Referat fra møte i EUs arbeidsgruppemøte animalske biprodukter. 15. og 16. desember 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs arbeidsgruppemøte animalske biprodukter 15. og 16. desember 2014 Forum: EUs arbeidsgruppe for animalske biprodukter Sted og tid: Brussels, 15. og 16. desember 2014 Utsteder: Turi Hordern-Larsen Møtets formål: Diskutere diverse utkast til endring av forordning om animalske biprodukter Møteleder: Matjaz Klemencic Deltakere fra Norge Turi Hordern-Larsen og Awatif Aballi, Mattilsynet Neste møte Mulig telefonmøte i midten av januar 2015 for å diskutere SANCO/7101/2013 (sak 6) og SANCO/7123/2014 (sak 7). Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak er viktige, da det er mulig at Kommisjonen ønsker å utvide virkeområdet til biproduktforordning (EF) nr. 1069/2009 for å omfatte fiskeekskrementer når de foreslår ny gjødselforordning. Det er viktig å følge med på om slik endring foreslås og om endringen innebærer at biproduktforordningen utvides for å omfatte alle fiskeekskrementer eller bare de som skal brukes til gjødsel. Det må foretas en vurdering av helserisikoen. Sak 1. FERTILISER REGULATION DG ENTR Intet dokument mottatt før møtet. PP-presentasjon ble ettersendt av Kommisjonen etter møtet. DG Enterprise and Industry (ENTR) og DG Health and Consumers (SANTE) orienterte. Bakgrunnen er at forordning (EF) nr. 2003/2003 dekker ikke-organisk gjødsel og friflyt av disse varene i EU. Medlemsstater kan per d.d. regulere andre typer av gjødsel nasjonalt, inkludert organiskgjødsel og jordforbedringsmidler. Forordning (EF) nr. 764/2008 dekker gjensidig annerkjennelse av (disse) ikke-harmoniserte produkter. Formålet med de nye reglene som utarbeides er å lage et fellesmarked for all gjødsel og at nasjonale regler fases ut. Målet er samtidig å forbedre produkttrygghet og forenkle regelverket. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Turi Hordern-Larsen Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Virkeområdet til den nye gjødselforordningen skal inkludere både ikke-organisk og organisk gjødsel og jordforbedringsmidler. Det vil være et register og merkesystem. For produkter med lav risiko vil det være selvsertifiseringssystem, mens høyrisikoprodukter (f.eks. de fra avfall) vil måtte sertifiseres av en tredjepart. Det vil være mulighet å definere sluttpunkt for kompost og råtnerest (og bearbeidet husdyrgjødsel) i biproduktregelverket og få utstedt helsesertifikat som viser at sluttpunktvilkårene er oppfylt. Etter sluttpunktet vil det bare være den nye gjødselvareforordningen som gjelder. Det vil være et krav at gjødselvarer som inneholder animalske biprodukter kun omsettes dersom de har nådd sluttpunktet i biproduktregelverket. Ubearbeidet husdyrgjødsel skal likevel forbli i biproduktregelverket uten noe sluttpunkt og vilkår for handel i biproduktregelverket vil måtte oppfylles. Det ventes at Kommisjonen vedtar forslag til utkast rundt mars 2015 og leverer til Rådet og EUparlamentet våren Dette tilsier at det nye regelverket vil kunne vedtas av Rådet og parlamentet, samt publiseres i Official Journal, i 2016 med ikrafttredelse i Nasjonale regler burde forsvinne i løpet av Mattilsynet stilte spørsmål om animalske biprodukter som faller utenfor virkeområdet til biproduktforordningene, f.eks. fiskeekskrementer. Kommisjonen svarte ift. fiskeekskrementer at forordning (EF) nr. 1069/2009 art. 2 vil måtte endres om de skal omfattes. Senere under diskusjonen sa også Kommisjonen at det vil være anledning til å ha gjødsel som bare kan omsettes nasjonalt. Mattilsynet stilte oppfølgende spørsmål (dag 2), da oppfattet at Kommisjonen mente at kunne endre biproduktforordningen slik at fiskeekskrementer bare omfattes av biproduktforordningen dersom de skal brukes som gjødsel. Mattilsynet stilte også oppfølgende spørsmål om det med gjødsel som fortsatt vil kunne omsettes nasjonalt. Kommisjonen svarte at det vil være mulig å benytte den nye gjødselforordningen for å endre biproduktforordning (EF) nr. 1069/2009 art. 2 for å omfatte fiskeekskrementer. Et land kommenterte at det vil være vanskelig å lage et sluttpunkt [for kompost og råtnerest]. Det er også et problem om det skal være handelsdokument etter sluttpunktet (selvmotsigelse). Landet spurte hvordan det vil være med forbud mot beiting før 21 dager var gått etter gjødsling i biproduktregelverket og om forbudet vil gjelde etter sluttpunktet. Kommisjonen kommenterte at den nye gjødselforordningen vil inneholde den samme 21-dagers forbudet. DG ENTR påpekte at det er ingen grenser for tungmetaller i biproduktregelverket. Den nye gjødselforordningen vil dekke ca. seks metaller. Sak 2. PHOSPHOR RECYCLING FROM CATEGORY 1 ASH Ingen dokumenter ble mottatt før eller under møtet. Kommisjonen forklarte at aske er avfall og ikke et animalsk biprodukt. Kan løse problemer under gjødselregelverket. Det er et spørsmål om risiko. Kommisjonen poengterte at fosfor er nødvendig i landbruk og at det er mulig å utvinne fosfor fra kategori 1 aske. Prioner er helt ødelagt fordi biproduktet først trykksteriliseres og deretter forbrennes. Land A kommenterte at de har ment at det ikke er mulig å bruke dette produktet som gjødsel. Land B viste til forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg III og sa at oppsamling av aske er dekket av andre regler fordi er avfall og dermed miljøregelverket som dekker. Land C og D var enige med land B. Flere land utvinner fosfor og krom og bruker til gjødsel iht. miljøregelverket. Land C sa at de har et eget organ som godkjenner bruk av aske som gjødsel uten å ta hensyn til opprinnelsen. Land E sa at de ikke bruker aske som gjødsel pga. nasjonale regler. Kommisjonen konkluderte med at flere medlemsstater har løst spørsmålet om aske ved å bruke miljøregelverket, og det er derfor ikke er nødvendig å bruke biproduktreglene. Mulig tar med punkt om dette i FAQ-dokumentet. 2

3 Sak 3. TRADE WITH UNPROCESSED MANURE NATIONAL AUTHORISATION OF OTHER PARAMETERS FOR THE PROCESSING OF MANURE INCLUDING THA VALIDATION AND THE PLACING ON THE NATIONAL MARKET Ingen dokumenter mottatt før eller under møtet. Mulig misforståelse mellom Kommisjonen og landet som de trodde skulle presentere emnet. Kommisjonen kommenterte at husdyrgjødsel som ikke oppfyller prosesseringsstandardene i biproduktregelverket bør anses som ubearbeidet. Kommisjonen kommenterte at forslag om endring av merking av husdyrgjødsel med «for the national market only», se sak 14 med SANCO/7132/2014, bør demme opp for problemer dersom gjødselen forlater det nasjonale markedet. Sak 4. COMBUSTION OF POULTRY MANURE, STATE OF PLAY Ingen dokumenter ble mottatt før møtet. PP-presentasjon ble ettersendt. De nye reglene om forbrenning av fjørfegjødsel kom i endringsforordning (EU) nr. 592/2014 og ble publisert i OJ 3. juni BHSL (fra Irland) ga en presentasjon om bruk av fjørfegjødsel som brensel. De viste til at EUs fjørfeindustri vokser og at målet er å forbedre matproduksjonen. Det å bruke fjørfegjødsel som brensel reduserer kostnader og forbedrer fjørfevelferd. Det produseres 8.4 millioner tonn med fjørfegjødsel hvert år. En kylling produserer nok gjødsel til å varme to kyllinger. Forbrenningen er separat fra der fjørfeene oppholder seg. Systemet er konstruert for å være bio-sikkert og det er automatisk overføring av brenselet. Fjørfegjødselen behandles på 850ºCi minst 2 sekunder. Det er også positivt at fjørfegjødselen ikke spres på land, ikke transporteres og at grunnvannet beskyttes. BHSL sa at de tenker å installere demonstasjonsbygg i andre medlemsstater. Sak 5. Frequently Asked Questions DOCUMENT SANCO/7132/2012 rev. 10 Rev. 10 ble delt ut på møtet. Kommisjonen gikk gjennom dokumentet for å sjekke hvilke punkter som landene var enige i. Punkt 1.6: venter med. Punktene 1.18, 1.19, 3.12 og 3.19: fjernes. Punkt 3.18: revideres. Punktene 3.1 og 3.22: slås sammen. Små endringer gjort til andre punkter. Mye diskusjoner rundt punkt 3.19 om kjøkken- og matavfall som kommer fra transportmidler i internasjonal trafikk. Det var uenighet om hva som er internasjonal trafikk. Sak 6. DISCUSSIONS ON DRAFT SANCO/7101/2013 (AMENDMENT OF CERTIFICATES)- INFORMATION AND EXCHANGE OF VIEW ON REGULATION AMENDING AND CORRECTING REGULATION (EU) NO 142/2011 AS REGARDS ALIGNMENT OF CERTAIN CERTIFICATES WITH THE BSE AND TSE ATTESTATION, CLARIFICATION OF DIFFERENCE BETWEEN ABP AND MATERIAL FIT FOR HUMAN CONSUMPTION AND REVISION OF AUTHORISED LIST FOR THE IMPORT OF GELATINE FOR TECHNICAL PURPOSES - DOCUMENT SANCO/7101/2013 Utkast ble mottatt før møtet. Endring av biproduktsertifikatene pga. TSE-forordning (EU) nr. 630/2013. Henvisningen til forordning (EF) nr. 546/2006 tatt ut av sertifikatene [og dermed også behov for å vise til Norges tilleggsgarantier på skrapesjuke]. Kommisjonen forklarte at art 25 endres slik at ikke vil være dyrehelsekrav (og grensekontroll) for laboratoriereagens og produkter for in vitro diagnostikk som ikke lenger utgjør en helserisiko. Dokumentet skal diskuteres videre annen uke i januar Det ble påpekt noen feil i sertifikat 8. Kommisjonen svarte at tabell 2 (forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg XIV kap II) er også juridisk bindende slik at kan importere vareprøver kan tas inn selv om det er feil i sertifikat nr. 8. Kommisjonen vil rette sertifikat nr. 8. Et land mente at det ikke var behov for endring av art 25 og tilføyelsen (f.eks s. 8) «which were deemed fit for human consumption in accordance with Community legislation until irreversibly 3

4 declared as animal by-products for commercial reasons, which therefore no longer suitable for human consumption. Kommisjonen forklarte at endringen er nødvendig pga. En rettsak DG TAX har vært involvert i. Kommisjonen ba om skriftlige innspill før telefonmøtet i januar. Sak 7. EFSA STATE OF PLAY PROCEDURE FOR THE REQUEST OF AN EFSA ASSESSMENT REGARDING THE AUTHORISATION OF ALTERNATIVE METHODS BY THE MS (AMENDMENT OF ANNEX VII OF REGULATION (EU) NO 142/2011) Ingen dokumenter mottatt før møtet, men utkast til endringsforordning SANCO/7123/2014 ble delt ut på møtet. Endringen innebærer et nytt punkt 8 i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg VII kap. II. Vedlegg VII gjelder standardformat for søknader om alternative metoder. Forslaget innebærer at kompetent myndighet i den enkelte medlemsstaten kan godkjenne alternative metoder som er en kombinasjon av godkjente metoder for avhending (disposal methods), dvs. ikke bruk. Det er bare andre metoder som skal vurderes av EFSA. Noen land stilte spørsmål om hvordan det vil være i de øvrige medlemsstatene etter at en metode blir godkjent i ett land. Et land påpekte at vi allerede har metode 7, som gir en automatisk aksept i de andre medlemsstatene. Et land nevnte at det burde være greit for «containment methods» (lagringsmåter), men håpet at medlemsstatene skal ikke vurdere om nye metoder er trygge. Kommisjonen kommenterte at det virket som om landene var litt delt ift. om de syns forslaget var bra. Spørsmålet blir om gjensidig annerkjennelse og det er mulig at samme type tekst som metode 7 (punkt 5) kan brukes. Kommisjonen påpekte at metode 7 ikke er automatisk godkjent i andre medlemsstater enn der den er blitt godkjent. Det er hovedsakelig snakk om lagringsmåter som skal tillates i den enkelte staten. Men det blir vanskelig å utelukke at f.eks. en bonde ønsker å transportere biprodukter for lagring/avhending i et annet medlemsland. Mulig at det er en idé å begrense endringen om behandling etter metode 7 til kategori 2 og 3? Spørsmålet kan diskuteres på telefonmøtet i januar. Sak 8. DISPOSAL OF BY BURIAL IN AN AUTHORISED LANDFILL OF CATERING WASTE FROM INTERNATIONAL MEANS OF TRANSPORT Kommisjonen hadde skrevet et kort notat om dette emnet og distribuert til deltakerne i forkant av møtet. Et land hadde bedt om at det blir obligatorisk å behandle slikt kategori 1 materiale før det deponeres i landdeponi. Dette er i strid med ordlyden i forordning (EF) nr. 1069/2009 art 12(d). Kommisjonen sa at de kan diskutere problemstillingen med Legal Services. Flere land var imot forslaget om å kreve behandling, med forskjellige begrunnelser. Mattilsynet valgte ikke å kommentere saken. Et land sa at problemet kan heller håndteres med tilsyn. Det ble nevnt at det er spørsmål om gjenbruk av plastflasker og aluminium fra internasjonale fly. Et land kommenterte at de har et firma som skiller ut søppel/matrester og vasker det som kan gjenbrukes [etter matservering på fly]. På et tidspunkt nevnte et land at de opprinnelige ikke hadde krevd oppfyllelse av standardene til råtnerest og kompost i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg V kap III seksjon 3 der nasjonale prosessparametere var benyttet. FVO hadde under besøk til landet påpekt at seksjon 3 skal brukes. Kommisjonen bekreftet at seksjon 3 alltid gjelder. Sak 9. DOG CHEWS MANUFACTURED FROM FOUND ANTLERS FROM WILD GAME Kommisjonen hadde skrevet et kort notat om dette emnet og distribuert til deltakerne i forkant av møtet. Et medlemsland har bedt om importkrav knyttet til tyggeben for hund som er laget av gevir fra ville vilt der gevirene er funnet og samlet inn i naturen. De innleder med å argumentere for at disse gevirene er omfattet av biproduktforordningen. De mener at kravene i forordningens vedlegg XIII kapittel II(2), (4) og (5) skal gjelde. Kommisjonen kommenterte på møtet at gevirene burde være kategori 3 og at kravene i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg XIII burde gjelde. 4

5 Mattilsynet kommenterte at det er et vanskelig spørsmål ift. regelverkets virkeområde, jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 2 (2)(a) og (b) og at vi ikke har lyst til å måtte samle inn vilt som dør i skogen. Det er også et problem mht. forordningens art 10(n), 10(h) og (b)(iii). Mattilsynet ba om å få lov til å sende inn skriftlig kommentar. Kommisjonen samtykket til dette. Et land kommenterte at gevirene kunne stamme fra selvdøde dyr og være kategori 2. De kommenterte at fremgangsmåten foreslått (i notatet) kunne være farlig som presedens. Et land kommenterte at de hadde gjort et internettsøk og funnet fire virksomheter som lager slike tyggeben. Noen av virksomhetene hadde opprinnelse i andre EU-land. De sa at det hadde vært fordelaktig å si at materialet er kategori 3 og at virksomhetene må oppfylle kravene til tyggeben i biproduktregelverket. De ba Kommisjonen be Legal Services finne en løsning. Kommisjonen kommenterte at de vil sjekke det juridiske med Legal Services. Sak 10. SAFE USE OF FARMED FISH EXCREMENTS Kommisjonen hadde skrevet et kort notat om krav til bruk av ekskrementer fra fisk i organisk gjødsel og jordforbedringsmidler og distribuert til deltakerne i forkant av møtet. Kommisjonen påpekte at fiskeekskrementer faller utenfor biproduktregelverket, noe som er korrekt. De skrev at det kan tenkes at disse ekskrementene kunne samles inn og brukes for å lage biogass og kompost og (deretter) bli brukt som gjødsel. Kommisjonen skrev at fiskepatogener kan overleve i ubearbeidet materiale brukt som gjødsel og at det er en risiko for spredning av fiskepatogener til akvakulturfisk eller villfisk gjennom gjødselen. Arbeidsgruppen ble bedt om innspill. Et land sa at de ikke har håndtert fiskeekskrementer som animalske biprodukter, et annet land sa at de ikke visste om ekskrementene ble brukt som gjødsel, mens et tredje land sa at de tillot bruk av fiskeekskrementer (ubearbeidet?) dersom de ikke ble brukt i nærheten av vannløp. Kommisjonen kommenterte at fiskeekskrementer faller (per d.d.) utenfor biproduktforordningene. Men at de kan smitte dersom det er lekaskjer fra land. De bør be EFSA om en risikovurdering. Mattilsynets sa ca. at slike ekskrementer innebærer ingen fare for mennesker når brukt ubehandlet som gjødsel. Bruk av ubehandlet fiskeekskrementer som gjødsel representerer en mulighet for spredning av fiskepatogent smittestoff, men vi vet for lite om den reelle risikoen. Norge har hatt en risikovurdering av spørsmålet, men fiskehelsefolk i tilsynet mener at det mangler en vurdering av andre faktorer som kan spille inn ift. smitteoverføring. Problemet med fiskeekskrementer oppstår muligens bare ved bruk som gjødsel. Mulig at det ble også sagt at fiskeekskrementer fortsatt skal holdes utenfor biproduktforordningen (evt. under sak 1). Mattilsynet stilte oppklarende spørsmål til flere at Kommisjonens uttalelser under sak 1, se referatets sak 1. Kommisjonen svarte at fiskeekskrementer kunne tas inn i biproduktforordning (EF) nr. 1069/2009 ved å bruke den nye gjødselvareforordningen for å endre biproduktforordningen. Det er derfor usikker hvilket standpunkt Kommisjonen vil ta om fiskeekskrementer. Sak 11. SMALL QUANTITIES Kommisjonen informerte om SANCO/7115/2012, rettsakten som inneholder metoden med varmebehandling av fiskeensilasje, som ble vedtatt i juli 2014 vil først publiseres januar/februar Overgangsordningen om avhending av små mengder av biprodukter i forordning (EU) nr. 142/2011 art 36(3) utløper den 31. desember 2014 [og blir permanent i SANCO/7115/2012]. Det vil derfor bli et opphold mellom tidspunktet overgangsordningen går ut og den permanente regelen blir publisert i OJ. Kommisjonen håpet at myndighetene ikke lager problemer for slakterbutikker i denne perioden. Sak 12. REFERNCE LABORATORIES FOR THE TESTING OF THE GTH MARKING Flere land er enige at det er viktig at GTH-laboratorier er akkreditert. Flere andre land kommenterte og det viste seg at noen land har akkrediterte laboratorier, mens andre ikke har det. Noen sender 5

6 prøver for testing av GTH til andre land og noen brukte ikke-akkrediterte laboratorier. Kommisjonen kommenterte at den eneste måten å vite om noe er GTH-merket er å foreta testing. Sak 14. INFORMATION AND EXCHANGE OF VIEW ON REGULATION AMENDING REGULATION (EU) NO 142/2011 AS REGARDS HARMONISATION OF THE LISTS OF APPROVED OR REGISTERED PLANTS AND OF TRACEABILITY OF CERTAIN ANIMAL BY- PRODUCTS AND DERIVED PRODUCTS (DOCUMENT SANCO/7132/2014) Flere land ga presentasjoner. En PP-presentasjon ble ettersendt. Et land forklarte at det er mulig å vite hvor mye som går inn på et lager og hvor mye som går ut, men at det ikke er mulig å vite hvor mye som er på lager (og alderen på det som er på lageret) til enhver tid. Det tar for lang tid å spore og det er behov for en enklere prosess. Det er også problematisk med varemeklere. Dette landet hadde i sommer kjørt tilsyn på kat 1 og 2 kjøttbeinmel og prosessert animalsk protein (PAP), samt kanaliserte varer. De identifiserte hvilke virksomheter dette gjaldt og volumet de handlet med og valgte å føre mer regelmessig tilsyn. På denne måten fant de at det var bare et begrenset antall virksomheter (og at disse handlet med store kvanta). Kommisjonen kommenterte at det bør fokuseres på risikomaterialer som kat 1 og 2 kjøttbeinmel og PAP som skal til annet enn kjæledyrfôr. De kommenterte også at det var minst ett medlemsland som de viste hadde samme problem og at det var sannsynligvis også et problem i flere andre medlemsstater. Et annet land ga en presentasjon om en sak som var behandlet i rettssystemet der en virksomhet eksporterte PAP fra drøvtyggere til tredjeland og hadde fått avslag på godkjenning som produsent av kjæledyrfôr. Virksomheten oppfylte ikke krav til kjæledyrprodusent i regelverket. Det virket som om virksomheten hevdet at de produserte kjæledyrfôr for å unngå forbud mot eksport av PAP til tredjeland i TSE-regelverket. Virksomhetene som mottok varene i tredjeland handlet med fôr til produksjonsdyr, ikke kjæledyr, og eksportkoden som ble brukt var for PAP, ikke kjæledyrfôr. Domstolen fant at produktet ikke var kjæledyrfôr iht. biproduktforordningen og TSE-forordningen og opprettholdte derfor avslaget på godkjenning som kjæledyrfôrvirksomhet. Det overnevnte landet påpekte at myndighetene burde være oppmerksomme der PAP handles med under CN kode 2309 (kjæledyrfôr) og de rådet å involvere tollmyndighetene. De rådet at myndighetene er oppmerksomme på hvem mottaker er, jf. sertifikatets boks FVO ga en presentasjon om sporbarhet av animalske biprodukter og avledede produkter. De har hatt flere revisjoner med fokus på sporbarhet. De viste til at det er store kvanta PAP (og kat 2 kjøttbeinmel) som eksporteres til tredjeland selv om dette er forbudt av TSE-forordningen. FVO fant at det var de samme aktørene som var involvert i denne eksporten. FVO hadde identifisert flere «loop-holes» og kom med forslag til løsninger: (i) Begrens TRACES til virksomheter som er godkjent eller registrert av kompetent myndighet. (ii) «Paper traders» og «logistics companies» bør også registreres og underlegges tilsyn. (iii) Det burde være en tidsfrist for notifisering i TRACES iht. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 48. (iv) Tilsyn med sporbarhet bør intensiveres. Tilsyn burde inkludere kryssjekk i TRACES. (v) Det burde introduseres et system slik at kompetent myndigheter kan flagge saker der manglende sporbarhet er identifisert. (vi) Kompetent myndighets bekreftelse på mottak av varer som må notifiseres iht. art 48 bør være risikobasert. (vii) Det bør være tilsyn med lagrede varer. Lagring av PAP og kjøttbeinmel tillater ikke for nok sporbarhet og informasjon om lengden varen er lagret. Dette kan også være et problem for GTH-merkingen. «First in first out»-prinsippet bør implementeres for varer som er lagret. (viii) Det bør være mulig for kompetent myndighet å søke etter transportør i TRACES. SANCO/7132/2014 ble gjennomgått og flere land foreslo rettelser. Et land påpekte at ordet «operators» bør brukes istedenfor «companies», da regelverket bruker det førstnevnte begrepet. Det er vanskelig å finne ut om varemeklere (brokers) omfattes av «operators» pga. kravet om 6

7 «under their actual control»i art 3 nr. 11. Kommisjonen kommenterte at det vil være vanskelig om alle meklere (traders and broker) tas i TRACES og at det bør være risikobasert. Et land foreslo at det bør være definisjon av «traders», «brokers» og «virtual traders». Noen land var uenige i dette. Et land påpekte at varemeklere noen ganger er i tredjeland. Et land kommenterte at problemet er at materialet noen ganger aldri kommer frem til stedet som er oppgitt som mottaker. Kommisjonen forklarte forslag til endring av forordning (EU) nr. 142/2011 art 30 med at de ønsker å stenge listen over virksomheter og anlegg. Kan f.eks. gjøre det slik at listen nedlastes fra nasjonale databaser rett inn i TRACES. Kan begrense adgang til TRACES. Forslaget med to handelsdokumenter ble diskutert. Kommisjonen forklarte at hensynet med to forskjellige handelsdokumenter er at det gjør det teknisk mulig å flagge biprodukter som notifiseres iht. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 48. Etter diskusjon om maksimum lagringstid på to år for det som er GTH merket, forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg VIII kap V nytt punkt 4, ble punktet droppet. Likeledes ble forslag til endring av vedlegg X kap II innledende setning til seksjon 10 (om matlagre/«food banks») droppet. Flere kommenterte at art 18 i forordning (EF) nr. 1069/2009 (fôring av spesielle dyr) kunne brukes istedenfor forslag til endring av vedlegg XIII kap II punkt 3(b)(v). Sak 17 BOUNDARIES BETWEEN THE ABP AND WASTE LEGISLATION Kommisjonen forklarte at kravene til frakt av avfall ble laget mange år før biproduktregelverket. Det er et spørsmål der forsendelser av biprodukter skal forbrennes som avfall. De er derfor under kontroll av både avfalls- og biproduktsregelverket. Det er behov for en klar fortolkning for å finne ut om det er behov for et dobbelt sett med dokumenter. Et land kommenterte at de ønsker et skriftlig svar på dette spørsmålet. Kommisjonen (og et land) kommenterte at det vil være noen biprodukter som også er avfall, selv om det vil være begrenset hvor mange typer biprodukter som omfattes av begge sett med reglene. Kommisjonen venter svar fra Legal Services rundt mars. Et land kommenterte at avfallsreglene burde endres, da det er konflikt mellom reglene når det gjelder biogass og kompost. Kommisjonen svarte at begge sett med reglene gjelder, men at biproduktreglene dekker helsehensynet og avfallsreglene dekker miljøhensynet. På spørsmål om brukt kokeolje som sendes som avfall fra tredjeland, svarte Kommisjonen at den må fraktes som biprodukt, ellers så kan den ikke senere behandles som biprodukt, jf. wastedirektiv 2008/98/EF art 15. Sak 19. IMPORT OF PERITONEAL FLUID AND THE USE OF CERTIFICATE 4(C) Risiko for smitte fra bukvæske er den samme som risiko for smitte fra ferskt blod. Kommisjonen foreslo å bruke sertifikatet for ferskt blod ved import av bukvæske fra tredjeland. Kommisjonen skal eventuelt endre tittel til sertifikatet for å gjøre det mulig og riktig å bruke sertifikatet for import av bukvæske. ANY OTHER BUSINESS (EVENTUELT) A. MILK, EGG AND HONEY BY-PRODUCTS THAT ARE RAW Et land ga en presentasjon om bruk av disse produktene som fôr. PP-presentasjonen ble ettersendt. De ønsket at det tilføyes en ny seksjon til forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg X kap II med krav om behandling av disse biproduktene med metode 7 eller åpne for nasjonal krav til en annen behandling og krav om å oppfylle vilkårene i samme vedleggets kap I m.m. Kommisjonen kommenterte at metode 7 burde være tilstrekkelig og at biproduktene burde prosessere fordi det er spørsmål om dyrehelse. Kommisjonen foreslo at to av landene lager utkast til forslag. 7

8 B. FEED MATERIALS OF ANIMAL ORIGIN TERMS USED Et land hadde sendt inn sak om manglende sammenheng mellom begrepene brukt i listen over fôrvarer i forordning (EU) nr. 68/2013 (vedlegg, del C, særlig nr. 8, 9, 10 og 11 som er fôrvarer med animalsk opprinnelse) og begrepene brukt i biproduktforordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg X og TSE-forordning 999/2011 vedlegg IV. Det er mange fôrvarer som bare er nevnt i listen over fôrvarer. De sendte arbeidsgruppen en oversikt over fôrvarer med animalsk opprinnelse, med kolonner med krav fra biproduktforordningene (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011 og TSEforordning (EF) nr. 999/2001. Både Kommisjonen og flere medlemsstater roste oversikten landet hadde utarbeidet og sa at den kunne danne grunnlag for videre arbeid. Kommisjonen v/fôrperson sa følgende: Fôrkatalogen i forordning (EU) nr. 68/2013 er oppdatert. Med forordning (EF) nr. 767/2009 er industrien blitt oppfordret til å utvide listen over fôrvare, noe industrien har gjort. Listen er ikke komplett. Katalogen er en forordning, utvidet av industrien og bekreftet i komitologi. Katalogen er et instrument for å sikre gjennomsiktighet (transparency) og ikke sikkerhet. Det er hverken forbud eller begrensninger i katalogen, men bare en liste over hvilke produkter som er på markedet. Forordning (EF) nr. 767/2009 sier at beskrivelsene gjelder uten å gripe inn i biprodukt- og TSEregelverket, dvs. biprodukt- og TSE-reglene har forrang foran fôrkatalogen. Katalogen er et redskap som kan brukes frivillig, dvs. industrien kan bruke andre begreper under markedsføring. Hvordan en fôrvare er listet i fôrkatalogen har ingen innvirkning på biprodukt- og TSE-reglene. Et land påpekte at forskjellene i definisjonene mellom fôrkatalogen og biproduktregelverket gjør svindel mulig. Katalogen lager flere problemer enn den avhjelper. Særlig problem med handel og der forbud mot eksport i TSE-reglene. Til dette svarte Kommisjonen at de vil prøve å finne løsninger. Et land påpekte at det er et problem der virksomheter viser til at noe star I fôrkatalogen, mens det ikke er mulig å finne i biproduktregelverket. Hvordan kan kompetent myndighet forklare at det er forbudt å produsere? Kommisjonen svarte at først må se i fôrkatalogen for å se om er en fôrvare og deretter søke i biproduktregelverket for de spesielle reglene. Følgende punkter var ennå ikke behandlet da Mattilsynet reiste hjem dag 2 kl : Sak 13. IMPORTATION OF RENDERED FATS OF CATEGORY 3: USE OF THE RELEVANT CERTIFICATE Sak 15. GLYCERINE AS CO-PRODUCT FROM CATEGORY 1-BIODIESEL PRODUCTION RESTRICTION MEMBER STATES Her er informasjon fra Mattilsynets forberedelser til møtet: Det kan hende at dette også har med endringsforordning (EU) nr. 294/2013. Forordning (EU) nr. 142/2011 (etter endringen) vedlegg IV kapittel IV seksjon 3 2(b)(iii) annet strekpunkt sier at slik glyserin kan brukes for å lage biogass og at råtneresten kan brukes på jorder i medlemsstaten dersom kompetent myndighet tillater det. Sak 16 BTSF ABP TRAININGS PLANNED FOR 2015 AND 2016 Informasjon mottatt etter møtet med oversikt over kurs gitt I , samt kurs som skal gis i

9 Sak 18. THE REFORMED COMMON FISHERIES POLICY AND THE «LANDING OBLIGATION» - DISCUSSIONS ON DRAFT SANCO 7134/2014 (DG SANCO + DG MARE) - INFORMATION AND EXCHANGE OF VIEW ON REGULATION AMENDING AND CORRECTING REGUALTION (EU) NO 142/2011 AS REGARDS ALIGNMENT WITH THE REFORMED COMMON FISHERIES POLICY (DOCUMENT SANCO/7134/2014) Utkast til endringsrettsakt mottatt før møtet. Her er informasjon fra gjennomgang av dokumentet i forkant av møtet: En forordning som gjelder fiskeriressurser (forordning (EU) nr. 1380/2013) forbyr bruk av fisk under minimumsstørrelse for bruk til annet enn humant konsum. Denne fisken faller innenfor virkeområdet til biproduktregelverket (forordning (EF) nr. 1069/2009 art 2(1)(b) og bør anses som kategori 3 materiale. Fordi fisk til humant konsum og biprodukter skal lagres adskilt er det i utkastet laget kriterier for lagring av underdimensjonert fisk i samme lagerområdet som fisk til humant konsum. Endringen går ut på å tilføye et nytt avsnitt 5 til forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg VIII kapittel I. Det er opp til kompetent myndighet å velge om åpningen skal benyttes. Det er nærliggende at norske myndigheter vil ønske å benytte denne åpningen da det er landingsplikt i Norge. [F]orordning (EU) nr. 1380/2013 trolig ikke er en del av EØS-avtalen. Sak 20 IMPORT OF SAMPLES Sannsynligvis orienteringssak. Kan ha sammenheng med feil i sertifikat 8 påpekt under sak 6. 9