Om mulige sammenslåinger i UH-sektoren innspill fra Det humanistiske fakultet

Transkript

1 1 av 8 Det humanistiske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Det humanistiske fakultet Signatur: Om mulige sammenslåinger i UH-sektoren innspill fra Det humanistiske fakultet Dekanen viser til Rektors notat av Saken har vært til høring på instituttene og er behandlet i ledermøter på fakultetet og i siste omgang av fakultetsstyret som var aktivt inne i vurderingene av de ulike alternativene. Fakultetet har vurdert alternativene ut fra de utfordringer fakultetet har, dagens samfunnsutfordringer og egen strategi. Oppsummering/sammendrag: Fakultetet har ikke fattet endelig vedtak i saken. Det humanistiske fakultet vurderer alternativ B som det mest interessante, men påpeker også at erfaringer fra andre sammenslåingsprosesser viser at slike prosesser er krevende og tar tid. Slike utfordringer må tas med i beregningen når alternativene vurderes. Fakultetet vil også greie seg godt dersom NTNU blir stående alene, men vil kunne gå glipp av muligheten for økt rekruttering knyttet til forventet vekst i lærerutdanningen (alternativ C). Fakultetet understreker også at en ser betydelige muligheter for samarbeid både med fagmiljøer ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fakultetet finner ikke noen enkle, raske løsninger på egne utfordringer og/eller utfordringer knyttet til samfunnsoppdraget i noen av alternativene. Om prosessen Det humanistiske fakultet kan ikke unnlate å nevne at SAKS-prosessen har skapt frustrasjon og avmaktsfølelse blant våre ansatte. Dette kan for en stor del føres tilbake til farten denne prosessen har vært kjørt med. Fakultetet er klar over at det er departementet som har ansvaret for prosessen. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 Vi vil likevel påpeke at hurtigtogsfarten og usikkerheten om hvordan en eventuell fusjon i praksis skal gjennomføres, og hvordan organisasjonen vil bli i framtiden, har skapt usikkerhet og skepsis hos ledere og medarbeidere ved HF. 1. Vurderingen er gjort på følgende grunnlag: Fakultetets utfordringer: HF har i dag flere utfordringer, og fakultetet er inne i mange prosesser som krever fokus og handling: Vi har betydelige utfordringer med å komme i ressursmessig balanse. En ny finansieringsmodell for sektoren kommer nå på høring, men det er for tidlig å si hvordan den vil slå ut for NTNU og for vårt fakultet. Fakultetet har fortsatt utfordringer når det gjelder rekruttering av studenter til noen av fagene og når det gjelder frafall og gjennomstrømming. Disse utfordringene påvirker ressurssituasjonen. Samtidig skal kravet om avbyråkratisering og effektivisering håndteres. Fakultetets visjon: Fakultetet skal være en humanistisk kraft i et teknisk-naturvitenskapelig universitet og drive forskning innenfor feltets kjerneområder. Fakultetet skal også spille en aktiv rolle i å utvikle tverrfaglighet. Den praktisk-estetiske og kunstneriske virksomheten skal være en sentral del av fakultetets profil. Den faglige virksomheten skal ha kvalitet som anerkjennes i det nasjonale fagfellesskapet Fakultetets verdier: Fakultetet skal videreføre verdiene fra den europeiske universitetstradisjonen og arbeide for kunnskap, kritisk refleksjon, fordomsfrihet og saklighet. Fakultetet skal utdanne mennesker med innsikt og forståelse og evne til etisk refleksjon, mennesker som tar lokalt og globalt samfunnsansvar. Fakultetets samfunnsoppdrag: Den faglige virksomheten ved fakultetet er basert på sterke fagdisipliner. På dette grunnlaget svarer fakultetet på samfunnsoppdraget ved å bidra i utviklingen av demokratiforståelse og demokratisk holdning. Å bygge opp en femårig integrert lektorutdanning inngår blant andre satsinger i fakultetets samfunnsoppdrag, og skal dermed prioriteres. Den nasjonale humaniorastrategien slår fast at humaniora aktivt skal prege innholdet i skolen og sikre et humanistisk perspektiv i lærerutdanningen.

3 3 av 8 Bakteppe: Med bakgrunn i de siste ukenes hendelser i Europa vil fakultetet peke på universitetets og høyskolenes rolle og betydning som stabile, demokratiske samfunnsinstitusjoner både regionalt og nasjonalt. Internasjonal terrorisme, radikalisering, antisemittisme og fremmedhat skaper frykt og mistro til demokratiet blant befolkningen i flere europeiske land. Kunnskapsinstitusjonene har høy legitimitet og stor tillit som formidlere av sosiale og kulturelle verdier. Dette understreker behovet for solid humanistisk kompetanse. Fakultetsstyret viser til NTNU s strategiske profil der bærekraftig samfunnsutvikling er ett av fire satsingsområder. NTNU har en faglig bredde og tverrfaglig kompetanse som kan bidra til å løse komplekse samfunnsutfordringer. Med bakgrunn i ambisjonen om tverrfaglig tilnærming til forskning og utdanning, må en framtidig endret struktur også sikre og styrke de humanistiske fagenes posisjon og rolle i organisasjonen. 2. Vurdering av de ulike alternativene: Alternativ A NTNU inngår i et fler-campusuniversitet (den store sammenslåingen) Gjennom denne modellen blir vårt fakultet del av en langt større organisasjon enn dagens NTNU og en del av et universitet der helse og teknologi får en større plass og profesjonsprofilen blir tydeligere. Fakultetet ser at dette kan åpne nye, interessante muligheter for samarbeid mellom disipliner og fagtradisjonen innen helse og teknologi. Ingen av de høyskolene som inngår i denne modellen har rene humanioramiljøer, men ved Høgskolen i Gjøvik har de et fagmiljø i medieproduksjon som vil kunne bidra til å utvide vår medievitenskapelige utdanning og gi impulser i arbeidet med innovative læringsformer. HF hører dermed ikke til blant dem som vil høste store faglige gevinster av satellittene i Narvik, Ålesund og Gjøvik. Lærerutdanning vil imidlertid også styrkes i denne modellen. På dette feltet har HF allerede et godt samarbeid med HIST innen for eksempel norskmiljøet. Dette vil omtales nærmere under alternativ 2. Muligheter: - HF vil inngå i Norges største universitet, og det vil muligens kunne virke positivt på omdømmet/den eksterne synligheten og derigjennom også rekruttering av studenter - Fakultet vil muligens gjennom å tilhøre et større universitet med et større geografisk «hjemmeområde» kunne styrke sin nasjonale posisjon innen humaniora, og dermed sin rolle i utvikling av humaniora på lengre sikt - HF vil i en ny og enda mer mangfoldig organisasjon kunne få bedre muligheter og et større «marked» for undervisning innen områder som for eksempel ex.phil, anvendt etikk, fagskriving

4 4 av 8 og kommunikasjon. Fakultetet vil også enklere kunne utvide virksomhetsfeltet sitt gjennom å gå inn i en større institusjon preget av større faglig mangfold - Et sterkt NTNU vil kunne øke sin driftsbevilgning gjennom den nasjonale konkurransemodellen og få en mer robust økonomi. Det vil kunne gi institusjonen, og dermed HF, økte ressurser til faglig virksomhet og dermed gi faglig gevinst Risikoer/ulemper: - Det er fare for at de frie universitetsfagene, disiplinfagene, vil marginaliseres innen et nytt og større universitet med en tydeligere profesjonsprofil. HF ser små muligheter for faglige synergier, og dermed økt kvalitet/faglig gevinst, innen utdanning og forskning i tilfelle sammenslåing med høgskolene i Gjøvik, Narvik og Ålesund - All erfaring tilsier at samlokalisering er nødvendig for å sikre faglig gevinst - Fakultetets andel av institusjonen (stillinger, studenter, ressurser) vil reduseres, og dermed vil fakultetets innflytelse og synlighet kunne svekkes. Dette kan også lede til at humaniora marginaliseres - Sammenslåingen vil kunne gi en ny fakultetsstruktur der humaniora inngår som en del av et større fakultet. Det finner vi ikke hensiktsmessig - Erfaringer fra sammenslåingen til NTNU viser at slike prosesser er krevende og at de tar tid. Dette vil kreve høy lederoppmerksomhet og gi organisatoriske utfordringer for de ansatte på kort og mellomlang sikt, og det vil kunne ta oppmerksomhet bort fra andre viktige områder som f.eks. forskning og formidling. Vi registrerer også at HF ennå ikke har lyktes med å ta ut alle mulige synergier i forhold til samarbeid mot helse, teknologi og arkitektur/kunst internt ved NTNU. Det understreker at slike synergier ofte er krevende å få til på tvers av fagkulturer i egen organisasjon. HFs erfaring fra en pågående SAK-prosess med søsterfakultetet ved UiB om samarbeid innen fransk og tysk viser at det også finnes betydelige kulturforskjeller og utfordringer når to humanistiske fakulteter skal samarbeide. Vi ser ikke for oss at disse blir enklere å hanskes med på tvers av tidligere universitets- og høgskolekulturer - Instituttenes innspill viser at de ansatte er lite interessert i en sammenslåing slik det foreslås i dette alternativet. De ansatte ønsker ikke større omorganiseringer på nåværende tidspunkt, og føler delvis avmakt overfor både prosess og alternativ. Dette fører til tap av energi i organisasjonen - Sammenslåingen vil på kort sikt ikke bli kostnadseffektiv, den vil derimot kunne øke behovet for administrasjon, og dermed for administrative ressurser på alle nivå (stordriftsulemper). Administrasjonen vil bli ekstra utfordrende ved en flercampusløsning. På tross av bruk av moderne kommunikasjonsmidler, vil det bli nødvendig med økt reisevirksomhet, og fare for dobbeltarbeid. - Det vil bli en utfordring å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i en krevende og storstilt omstillingsprosess Oppsummering Fakultetet ser ingen klare, store fordeler for HF ved flercampusalternativet. Fakultetets utfordringer vil neppe kunne løses og kvaliteten i den faglige virksomheten vil neppe kunne styrkes gjennom dette alternativet.

5 5 av 8 B. Sammenslåing med HIST NTNU og HIST samarbeider allerede på flere områder, og HIST representerer et utviklingsrom for HF/ humaniora gjennom lærerutdanningen som foruten fagene norsk, engelsk, fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, historie/samfunnsfag og religion også kan gi åpninger for musikk, drama/teater og kunstfag; fag som i dag står i fare for å bli marginalisert i skolen. NTNU/HF og HIST /Avdeling for lærer- og tolkeutdanning kan sammen ta ansvar for å styrke disiplindelen av disse fagene i skolen, og HF kan dermed bidra til å realisere samfunnsoppdraget ved å gi bredde og dybde til skolen som samfunnsinstitusjon. HF og HIST/Avdeling for lærer- og tolkeutdanning komplementerer hverandre når det gjelder grunnskolelærerutdanning fram til og med 7. trinn (HIST) og utdanning av lektorer i videregående skole (HF) mens vi på den andre siden konkurrerer om lærerutdanning for årskull og etterog videreutdanning. Eksempler på samarbeid: - Vi samarbeider i dag om et EVU-tilbud innen nordisk og noen av våre forskere samarbeider med skriveforskningsmiljøet ved HIST - Innen Institutt for kunst- og medievitenskap har drama/teater-seksjonen samarbeid med biologimiljøet ved HIST. Dette har resultert i et EVU-kurs for lærere der teatermetoder anvendes for å skape bedre forståelse for klimaendringer og danning i retning bærekraftige praksiser Det finnes også samarbeid på andre av våre fagområder. Muligheter: - En sammenslutning mellom NTNU og HIST vil kunne gi en lærerutdanning med bedre kvalitet enn det vi har i dag. Særlig gjelder dette utdanning av lærere for trinn 8 10 (ungdomsskolen) hvor det er et behov for lærere som har større faglig fordypning enn grunnskoleutdanningen gir. Samarbeid og arbeidsdeling mellom HF og lærerutdanningsmiljøet på HIST vil gi økt kvalitet i utdanningen, og samlet sett mer effektiv bruk av ressurser. De to enhetene kan lære av hverandre. NTNU og HIST har felles utfordring når det gjelder lærerutdanning: vi skal utdanne de beste på alle nivå - En sammenslutning mellom NTNU og HIST vil gjøre den nye organisasjonen til en markant aktør innen lærerutdanning nasjonalt. Dette kan virke positivt på organisasjonens omdømme og derigjennom også rekrutteringen av studenter og dermed størrelse på miljøene. Det vil også gi et godt grunnlag til å utdanne kandidater til et område der det vil være stort behov for arbeidskraft framover - HIST har et tettere samarbeid med skoleverket, noe HF kan profitere på i vårt arbeid med å styrke kontakten med arbeidslivet - En sammenslutning mellom NTNU og HIST bør gi gode muligheter for i fellesskap å utdanne kandidater til den foreslåtte femårige lærerutdanningen (master). Dette gir betydelige muligheter for vekst i lærerutdanningen ved HF, og dermed økte inntekter - Det er i dag særlige utfordringer knyttet til rekruttering av fremmedspråkstudenter til universitetene. Gjennom samarbeid mellom HF og HIST kan dagens lærere på ungdomstrinnet

6 6 av 8 få styrket sin disiplinkompetanse. Det vil kunne gi opplæringen på dette feltet i ungdomsskolen et løft som igjen vil gi større interesse for fremmedspråk, og styrke rekrutteringen til disse fagene på universitetsnivå - Et samarbeid mellom HF og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning om å styrke disiplindelen i lærerutdanningen vil kunne bidra til et felles løft for utvikling av humaniora, og være et utgangspunkt for synergier mellom humaniora og teknologi - En sammenslåing med HIST vil styrke den regionale/lokale tilknytningen fakultet har, og dermed gi fakultetet større anledning til å «ta lokalt samfunnsansvar» - Sammenslåing gir kortere ledelseslinjer, og dermed bedre styring enn samarbeidsavtaler - En sammenslåing vil gi større muligheter for en konsentrert campus for den nye institusjonen Samlokalisering er nødvendig for å sikre faglig gevinst - En økning i lærerutdanningen vil kunne føre til en dreining i fakultetets profil i retning av profesjonsutdanning og dermed bidra til å møte samfunnsoppdraget gjennom å utdanne til yrker med direkte samfunnsrelevans Risikoer/ulemper: - Forskningsvirksomheten ved NTNU vil på kort sikt neppe få et kvalitativt løft gjennom sammenslåingen med HIST, selv om HIST har ambisjoner om å styrke forskningen. Rett og plikt til forskning står sterkt i universitetstradisjonen, og en fusjon med HIST kan oppleves som demotiverende på tradisjonelle forskningsmiljø - Prinsippet om forskningsbasert undervisning innen disiplinstudier vil på kort sikt kunne svekkes gjennom integrasjon med HIST-miljøet - Spørsmålet om ulike muligheter til forskning innen høgskole- og universitetskulturene vil på sikt kunne skape spenninger i miljøene og legge hindringer i veien for samarbeid - Den integrerte lektorutdanningen har en annen innretning enn disiplinstudier og krever dermed ekstra ressurser. En økning i antall lektorstudenter vil gi mindre ressurser til disiplinstudiet dersom finansieringsmodellen ikke endres - spenninger vil kunne oppstå i fagmiljøene mellom disiplinfag og lektorutdanning - Dersom dagens ressursrammer videreføres vil en sammenslutning av NTNU og HIST kunne føre til at den interne kampen om ressurser forsterkes, jfr. punktet over. Det er av avgjørende betydning at finansieringen styrkes ved sammenslåing, ikke bare videreføres på dagens nivå - Sammenslåingen vil kunne føre til organisatoriske endringer som ikke vil tjene humaniora på sikt, f.eks. endringer i dagens fakultetsstruktur - Lektorutdanningen ved NTNU er tverrfakultær, HF samarbeider med SVT/Program for lærerutdanning om dette studietilbudet. I tillegg er FUL- forvaltningsutvalget for lektorutdanningen - premissgiver for denne utdanningen. Dette byr i dag på muligheter, men også på utfordringer. Denne konstellasjonen vil trolig forsterkes gjennom sammenslåing mellom NTNU og HIST, dvs. at HF og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning vil måtte samarbeide på tvers av fakultetsgrenser, med de føringer og begrensninger dette vil kunne medføre. Det er en forutsetning for HF at fakultetet ved en eventuell sammenslåing mellom NTNU og HIST ikke bare blir en leverandør av tjenester til lærer/lektorutdanning, men får mulighet til å gå inn som likeverdig partner - Ulike kulturer innen de to enhetene kan også føre til utfordringer med å samarbeide effektivt

7 7 av 8 - En dreining i fakultetets profil mot profesjonsutdanning/lærerutdanning vil kunne gå på bekostning av satsing på de praktisk-estetiske og kunstnerisk fag, jfr. fakultetets strategi hvor disse fagene skal utgjøre en sentral del av fakultetets profil. - Dreiningen i fakultetets profil vil kunne bli så betydelig at den vil legge hindringer i veien for tradisjonelt samarbeid med søsterfakultetene innen humaniora (UiO, UiB) det vil kunne føre til at fakultetets strategi må endres i en retning som ikke er ønskelig - Sammenslåingen vil på kort sikt ikke bli kostnadseffektiv, den vil derimot kunne øke behovet for administrasjon, og dermed for administrative ressurser på alle nivå. Økning i samlet administrasjonen ved sammenslåing vil kunne «bite seg fast». Større enheter er mer krevende å administrere; det er slett ikke alltid enkelt å ta ut stordriftsfordeler. Også innen administrasjon finnes det ulike kulturer og arbeidsmåter som skal «arbeides sammen» i en ny organisasjon. - Det vil bli en utfordring å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i en krevende og storstilt omstillingsprosess - Lite engasjement for denne saken blant fakultetets ansatte vil kunne gjøre en sammenslåingsprosess langdryg og, iallfall på kort sikt, hindre optimale resultater. Tillit til hverandre og vilje til å lære av hverandre er en forutsetning for å lykkes når det gjelder samarbeid. Dette kan ikke løses organisatorisk - En vellykket sammenslåing forutsetter endringsvilje, endringskompetanse og tålmodighet - og bevissthet om at alt ikke kan oppnås på en gang Oppsummering: Fakultetet ser interessante muligheter i en sammenslåing med HIST, både faglig, ressursmessig og profesjonelt når det gjelder lærerutdanning og mulighet for å løse samfunnsoppdraget, men ser også betydelige risikoer: - det er vanskelig å vurdere potensialet for økte inntekter, men også økte kostnader - belastningene på de ansatte ved en større omorgansisering kan føre til større energitap og dårligere arbeidsmiljø - sammenslåingen kan over tid føre til en dreining i fakultetets strategi som ikke var forutsett C. NTNU står alene NTNU vil fortsette som før, men må forholde seg til en annen struktur i sektoren. NTNU vil realisere sin strategi, som fakultetets strategi bygger på, videreføre sine tverrfaglige satsingsområder, og følge opp den nye forskningsmeldingen. Fakultetsstrukturen vil ikke bli endret. Det kan arbeides videre med å realisere potensielle interne synergier. Muligheter:

8 8 av 8 - HF vil slippe en periode med omstillinger hvor det meste av lederfokuset og det administrative støtteapparatet vil vært rettet inn mot krevende organisatoriske utfordringer. SAKS kommer i dag på toppen av de utfordringer fakultetet allerede har - HF kan konsentrere seg om kjernevirksomheten forskning, utdanning og formidling - HF kan fokusere i større grad på SAK, nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling - HF vil kunne opprettholde sin posisjon innen NTNU og videreføre arbeidet med utvikling både på disiplinnivå og når det gjelder tverrfaglighet - HF kan inngå samarbeidsavtaler med interessante partnere i og utenfor HIST ut fra egne interesser uten å måtte forholde seg til interne samarbeidspartnere med konkurrerende interesser. Fakultetet har betydelig samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og et nærmere samarbeid med fagmiljøer ved disse høyskolene vil kunne gi økt faglig gevinst på flere av fakultetets fagområder Risikoer: - Den endelige utformingen av UH-sektoren gir NTNU sterkere nasjonal konkurranse innen teknologi. NTNUs økonomi og status kan komme til å svekkes og HFs posisjon innad i et breddeuniversitet med naturvitenskap og teknologi som hovedprofil vil kunne svekkes (nedprioriteres) - HF kan få problemer med å utvide virksomhetsfeltet - Lektorutdanningen er viktig for fakultetet. Konkurransesituasjonen på dette området kan bli tøffere for HF dersom HIST fortsetter å styrke seg på utdanningsområdet, og HF kan miste muligheten til å bidra til utviklingen av lærerutdanningen nasjonalt og regionalt - Ytterligere svekkelse når det gjelder rekruttering, noe som kan bety neddimensjonering av virksomheten - Sjansene for konsentrert campus svekkes Oppsummering: Fakultetet mener at HF, til tross for utfordringene, vil greie seg godt dersom NTNU blir stående alene, men sammenslåing med HIST vil kunne gi muligheter for økt rekruttering og dermed et mer solid fundament for virksomheten