Karbohydrater og glykobiologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karbohydrater og glykobiologi"

Transkript

1 1, IA Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer, og forklare stoffenes fysikalsk-kjemiske egenskaper ut fra dette gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner Relevant studiemateriell: Lehninger; Principles of biochemistry, 5 th Ed., Kapittel 7 Lippincott s; Biochemistry, 5 th Ed., Kapittel 7 og 14 (Baynes; Medical biochemistry, 3 rd Ed., Kapittel 3 og 26) 1

2 3 Det store bildet 4 De tre hovedklassene av biomolekyler er: o Karbohydrater o Proteiner o Lipider Karbohydrater er: o Energilager o Energikilde o Produkter i metabolismen o Strukturelt rammeverk i RNA og DNA (ribose og deoxyribose) o Strukturelementer i celleveggen til bakterier og planter o Koblet til mange proteiner og lipider o Viskositet, adhesivitet og strekkstyrke til ekstracellulær matriks 2

3 5 De fleste karbohydrater har følgende empiriske formel: I ( 2 ) n eller - - I «ydrat av karbon» Monosakkarider - Et monosakkarid kan være en triose, tetrose, pentose eller hexose, avhengig av antall -atomer (3, 4, 5 eller 6). exoser er mest vanlig i naturen. ligosakkarider noen få monosakkarider kovalent bundet sammen. Mest vanlig: Disakkarider som består av 2 monosakkarider. Polysakkarider polymerer av karbohydrater som består av en kjede av mono-eller disakkarid enheter (n>20). 6 Monosakkarider Karbohydrater med fri karbonylgruppe har navn som ender på ose. To hovedgrupper: 1.Aldoser 2.Ketoser R1 R2 Aldehyder har en karbonyl (=) hvor en R gruppe er. Ketoner har en karbonyl hvor ingen av R gruppene er. 3

4 7 Monosakkarider Aldoser (f.eks glukose) har en aldehydgruppe på ene enden. Ketoser (f.eks fruktose) har en ketogruppe, vanligvis på = hexose 2 D-fructose 8 Terminologi 4

5 9 Epimerer Epimerer er karbohydrater som er stereokjemisk forskjellig i ett av flere mulige karbon (chiralt senter) 2 epimer 4 epimer 10 D og L betegnelse / Enantiomer (stereoisomer/speilbilde) D & L betegnelser er basert på konfigurasjonen rundt asymmetriske/chirale karbon. Eks: Det minste monosakkaridet (sammen med dihydroaceton): ett chiralt senter i glyceraldehyd. to ulike optiske isomerer/enantiomerer L: levo rotatory (roterer polarisert lys mot venstre) D: dextro rotatory (roterer polarisert lys mot høyre) 5

6 11 D & L karbohydrater er speilbilder av hverandre De kan ha samme navn, f.eks D-glukose & L-glukose. Andre stereoisomerer har unike navn, f.eks. glukose, mannose, galaktose, etc. Antallet stereoisomerer er 2 n, der n er antall asymmetriske sentre. 6- aldoser har 4 asymmetriske sentre. Derfor har de 16 stereoisomerer. 2 D-glucose 2 L-glucose 12 Karbohydratnomenklatur For karbohydrater med mer enn ett asymmetrisk atom (chiralsenter, merket med rødt), vil D eller L formene referere til den asymmetriske lengst borte fra aldehyd eller keto gruppene. De fleste naturlig forekommende karbohydrater er D isomerer. 2 2 D-glucose L-glucose 6

7 13 Enantiomere forbindelser ar vanligvis identiske fysikalsk/kjemiske egenskaper med unntak av evnen til å rotere polarisert lys. Eksempel på det motsatte: Thalidomidskandalen på tallet: (S)-thalidomid (R)-thalidomid To enantiomere forbindelser av thalidomid Til behandling av morgenkvalme for gravide: R-formen virker beroligende og kvalmestillende. S-formen kan medføre fosterskader. 14 Terminologi 7

8 15 Monosakkarider kan danne sykliske forbindelser I vandig løsning foreligger aldotetroser og alle monosakkarider med >5 karbonatomer hovedsakelig som sykliske forbindelser. Karbonylgruppen danner en kovalent binding med oksygenet i hydroksylgruppen i kjeden den reagerer med. Reaksjon mellom et aldehyd/keton og en alkohol. Fører til dannelse av hemiacetaler og hemiketaler. 16 Aldoser og ketoser danner hemiacetal og hemiketal En aldehyd gruppe kan reagere med en alkohol og danne en hemiacetal. En ketogruppe kan reagere med en alkohol og danne en hemiketal. 8

9 17 Monosakkarider kan danne sykliske forbindelser: enden reagerer med starten av molekylet vis -D-glukose løses i vann: - ca 1/3 -D-glukose - ca 2/3 b-d-glukose - spor av lineær form - spor av 5 medlems ring (mindre stabil) Glukose danner en hemiacetal, fordi 5 og 1 aldehyd reagerer med hverandre. Man får da dannet en hexagonal ring (pyran) som er en stabil struktur D-glucose b-d-glucose Syklisk glukose har et asymmetri senter i 1. Stereoisomerene kalles anomerer, & b. Anomerisk Karbon --- Karbonatomet som inngår i hemiacetal eller hemiketal dannelse. aworth projeksjoner viser sykliske karbohydrater som tilnærmet plane ringstrukturer der: har gruppen under ringen i 1 posisjon b har gruppen over ringen i 1 posisjon (Gjelder for D karbohydratene) 9

10 19 Ketogruppen kan også inngå i ringdannelse Fruktose danner enten: en 5-medlems furanose ring, ved at gruppen i 5 reagerer med ketogruppen i 2, eller en 6-medlems pyranose ring, ved at gruppen i 6 reagerer med ketogruppen i 2 20 alpha ( ) og beta (b) anomerer for furanoser trans cis 10

11 21 aworth projeksjoner uskeregler 1) Ringen er alltid orientert med oksygen i øvre høyre hjørne (pyranose). 2) - 2 gruppen er plassert 2 D PP for et D-karbohydrat og NED for er L-karbohydrat. 3) -karbohydrater har - 2 gruppa og den anomere hydroksyl gruppa i trans. 4) b-karbohydrater har - 2 gruppa og den anomere hydroksyl gruppa i cis. 2 2 L 2 b 22 aworth projeksjoner for L-Glukose - 2 ned=l - 2 ned=l 2 2 trans = cis = b BEGGE ER L-GLUKSE L-karbohydrater -L ANMERER b-l 11

12 23 Fisher projeksjon -D-glukose Forskjell på D- og L-glukose? L-glukose aworth projeksjon Derivater av karbohydrater 2 2 D-ribitol sukkeralkoholer mangler aldehyd- eller ketogruppe, f.eks. ribitol. sukkersyrer - aldehydgruppa i 1, eller gruppa i 6, er oksidert til karboksylsyre; f.eks.: glukonsyre eller glukuronsyre. 2 D-gluconic acid D-glucuronic acid 12

13 25 Derivater av karbohydrater 2 N 2 -D-glucosamine 2 N 3 -D-N-acetylglucosamine aminosukker- en aminogruppe erstatter en hydroksyl gruppe. Et eksempel er glukosamin. Aminogruppa kan være acylert, som f.eks. i N- acetylglukosamin (viktig karbohydrat i glykoproteiner). 26 Derivater av karbohydrater N - 3 R N-acetylneuraminate (sialic acid) R = 2 N-acetylneuraminat (N-acetylneuramin syre, også kalt sialinsyre) finnes ofte som terminale residuer på oligosakkarider i glykoproteiner. Sialinsyre gir negativ ladning til glykoproteiner, fordi karboksyl gruppa kan dissosiere et proton ved fysiologisk p (som vist her). 13

14 27 28 Monosakkarid + monosakkarid = disakkarid Maltose, er et disakkarid av to glukosemolekyler med en (1 4) glykosidbinding mellom 1 & 4. ydrolyse av stivelse gir maltose. Videre hydrolyse (via maltase) gir glukose. anomer: 1 peker nedover (for D karbohydrater) 14

15 29 Eksempel på andre disakkarider: Laktose, melkesukker, er bygd opp av galaktose & glukose, med b(1 4) binding fra gruppen på galaktose. Fullt navn for laktose er b-d-galaktopyranosyl-(1 4)-b-D-glukopyranose. Laktose hydrolyseres av laktase. Glukopyranose i laktose kan være enten eller b form. er er det b-formen som er vist. 30 Eksempel på andre disakkarider: Sukrose, vanlig bordsukker, har en glykosid binding mellom de anomere hydroksyl gruppene på glukose & fruktose. Siden konfigurasjonen rundt den anomere i glukose er ( peker nedover i forhold til ringen), er bindingen (1 2). Fullt navn for sukrose er: -D-glukopyranosyl-(1 2)-b-D-fruktofuranosid. (se for begrunnelse av strukturen). Sukrose hydrolyseres av sukrase. -oside-ending brukes når to anomere karbonatomer deltar i glykosidbindingen b-d-fruktofuranose (standard form) 15

16 31 Polysakkarider (glykaner) Mange viktige funksjoner: Energilager (stivelse og glykogen i planter, dyr og bakterier) Strukturell funksjon (eks. cellulose i planter) Gir viskositet og fasiliterer celleadhesjon Viktig for gjennkjennelse av bakterier/virus av reseptorer Styrker extracellulær matriks 32 Polysakkarider Polysakkarider kan bestå av en, to eller mange ulike monosakkarider. 16

17 33 Polysakkarider Planter lagrer glukose som amylose eller amylopektin, fellesbetegnelsen er stivelse. Amylose er en glukosepolymer med (1 4) glykosidbinding som danner en helix struktur. Enden på polysakkaridkjeden med en fri anomerisk 1 kalles den reduserende enden amylopectin Amylopektin er en glukosepolymer med mest (1 4) bindinger, men har også grener dannet av (1 6) bindinger. Grenene er vanligvis lengre enn det som vist i figuren over (forgreinings punkt for hver enhet). a. halvparten av karbohydratene som vi spiser er i form av stivelse. Amylopektin og amylose hydrolyseres av -amylase, et enzym som skilles ut av spyttkjertler og av pankreas. 17

18 35 Amylopektin tråder danner dobbelhelix strukturer med hverandre eller med amylose (blå tråd). Glukoseenheter fjernes fra den ikkereduserende enden av -amylase. 36 Glykogen er lik amylopektin i struktur, men er mer forgrenet = mer kompakt! Sciencephotolibrary.com Glykogenpartikler kan utgjøre opptil 10% av leverens vekt! I mennesker og dyr lagres glukose som glykogen. Strukturen er lik amylopektin, men glykogen har flere (1 6) grener (forgreiningspunkt for hver 8-12 enhet). En struktur med høy forgrening gir hurtig frigjøring av glukose fra glykogenlagrene, f.eks. i muskler under fysisk aktivitet. Evne til hurtig å mobilisere glukose er viktigere for mennesker og dyr enn for planter! 18

19 37 Stivelse og glykogen binder store mengder 2 Mange eksponerte hydroksylgrupper Danner hydrogenbindinger med vann Fitnessutøvere unngår karbohydrater før konkurranse Mer markerte muskler 38 ellulose i plantecellevegg gir struktur og styrke Lineær, uforgrenet polymer ( enheter) Kjeder av glukose med b(1 4) glykosidbinding (kroppen vår kan ikke bryte b(1 4) binding mellom glukosemolekyler). Enztmet cellulase bryter b(1 4) binding (finnes i noen bakterietyper, i tarmen hos termitter og i en av magene hos kyr) cellulose

20 39 ellulose i plantecellevegg gir struktur og styrke 40 elleveggen i bakterier består av peptidoglykan er bakteriens rustning Alternerende b(1 4) linket N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre enheter Karbohydratkjeder er koblet sammen med peptidkjeder: kjedekoblet rustning for bakterien Lysozym hydrolyserer b(1 4) binding (finnes i tårer) 20

21 41 Begrepsavklaring: Proteoglykaner og Glykokoproteiner Glykoproteiner er proteiner med noen oligosakkaridkjeder kovalent bundet til proteiner. Vanligvis ca 2-10 forgreinete karbohydratenheter. Karbohydratene utgjør ca 1-15% av totalvekten. Proteoglykaner har store mengder glykosaminoglykaner (GAG) (eks. heparan sulfat, kondroitin sulfat eller keratan sulfat) bundet til et protein (enten kovalent binding eller via elektrostatiske interaksjoner med negative ladninger). Proteoglykaner er en av hovedkomponentene i extracellulær matrix (EM). GAG utgjør vanligvis ca 50-60% av totalvekten i proteoglykaner. 42 Ekstracellulær matriks Rommet mellom celler i vev er fylt med ekstracellulær matriks (EM). older celler på plass og gir porøsitet slik at næringsstoffer og 2 kan diffundere til cellene. Bygd opp av et fibernettverk av negativt ladde polysakkarider og proteiner som f.eks.: collagen, fibronektin og laminin. 21

22 43 Glykosaminoglykaner i ekstracellulær matrix Polysakkaridene i EM kalles glykosaminoglykaner og er en familie av lineære polymerer som består av repeterende enheter av disakkarider. Den ene av disakkaridene er alltid enten: N- acetylglukosamin eller N-acetylgalaktosamin, den andre er oftest en uronsyre. Disse enhetene kan også være sulfaterte. Glykosaminoglykaner (GAG) kan være koblet til ekstracellulære proteiner, som da kalles proteoglykaner. yaluronsyre er smøremiddel i ledd, Essensiell byggestein i brusk og sener eparin er en naturlig forekommende antikoagulant som produseres av mastceller 44 Proteoglykanaggregater i EM Sulfatgrupper og hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning polysakkaridkjedene frastøter hverandre, og binder opp masse vann. Gir viskositet og virker smørende 22

23 45 Trykkmotstand i glykosaminoglykaner F.eks: yaluronsyre i brusk og leddvæske: Sulfatgrupper og hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning polysakkaridkjedene frastøter hverandre, og binder opp masse vann Gir viskositet, virker smørende og støtabsorberende 46 Eksempel på en viktig funksjon til proteoglykaner Interaksjon mellom celler og ekstracellulær matriks (EM) utføres av et membranprotein (integrin) og av et ekstracellulært protein (fibronektin) som har bindingsseter for både integrin og proteoglykan. 23

24 47 Glykoproteiner er bundet til oligosakkarider -koblet oligosakkarider har en glykosidbinding til gruppen på Ser eller Thr. N-koblet oligosakkarider har en N- glykosid binding til amin gruppen på Asn (Asparigin). Flere oligosakkaridkjeder kan være koblet til proteiner, og karbohydratinnholdet i proteiner kan være fra 1 til opptil 70% av glykoproteinets masse. 48 Etter den første koblingen, kan oligosakkaridene forgreine seg og vokse -koblet N-koblet Legg merke til hvor stor diversitet som glykosylering gir, både når det gjelder typer av karbohydrat enheter og i kobling som benyttes. Samme protein utrykt i forskjellige vev kan ha forskjellig glykosyleringsmønster. 24

25 49 va er fordelene med å addere oligosakkarider til proteiner? Øker polaritet og dermed løseligheten og stabilitet Kan påvirke proteinfoldingen Beskytter mot proteolytiske enzymer Viktig for biologisk aktivitet: Intracellulær lokalisering elle-celle interaksjoner Vevsutvikling Ekstracellulær signalisering 50 Lektiner er proteiner som binder karbohydrater de medierer ofte celle-celle interaksjoner Mange typer av magesår skyldes bakterien.pylori som binder et bestemt oligosakkarid på overflaten av epitelcellene i magen. Bakterien gjør dette vha et protein som kalles lektin. Lektinet binder oligosakkaridet Le b som er assosiert med blodtype. Personer med blodtype er mer utsatt for magesår enn andre..pylori bakterier bundet til celler i mageslimhinnen. Marshall og Warren isolerte bakterien fra magen fra magesårpasienter Nobelprisen i

26 51 Eksempler på viktige funksjoner til oligosakkarider Det finnes oligosakkarider på en rekke membranproteiner og lipider i cellemembranen som kan binde lektiner. Eksempler på lektinbindinger: - virusinfeksjon (influenza virus), - bakterietoksiner, - bakterieinfeksjon (.pylori), - selektiner (lektiner) i plasmamembranen på bestemte celletyper medierer celle-celle interaksjoner (f.eks.: vandring av lymfocytter fra blodbanen og ut i vevet ved en infeksjon), - Mannose-6-fosfat reseptor som står for transport av enzymer til lysosomer Sammendrag Karbohydrater er stoffer som inneholder en aldehyd- eller keto gruppe, og to eller flere grupper Monosakkarider finnes i flere stereokjemiske former Monosakkarider danner interne hemiacetal eller hemiketal. Den anomere (fra keto eller aldehyd gruppa) kan ha to former ( eller b) Monosakkarider kan danne glykosidbindinger ligosakkarider er korte polymerer av flere monosakkarider som er koblet sammen vha glykosidbindinger Polysakkarider (glykaner) kan være energilager eller strukturelle komponenter i cellevegger eller i ekstracellulær matriks Stivelse og glykogen er homopolysakkarider som lagrer energi i planter og dyr og i bakterier. De inneholder D-glukose med ( 1-4) binding og er forgrenet Glykosaminoglykaner er ekstracellulære heteropolysakkarider der en av de to monosakkarid enhetene er en uronsyre og den andre en N-acetylert aminosukker. Sulfatgrupper på hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning. Disse polymerene (hyaluronsyre, chondroitin sulfat, dermatan sulfat, keratan sulfat og heparin) gir viskositet, adhesivitet og strekkstyrke til ekstracellulær matriks Proteoglykaner er glykokonjugater der en proteinkjerne er koblet til en eller flere store glykaner. Proteoglykaner gir adhesjon mellom celler og ekstracellulær matriks Glykoproteiner inneholder oligosakkarider som er mindre, men mer strukturelt komplekse enn glykosaminoglykaner. De fleste proteiner er glykoproteiner. Mange lipider kan også har oligosakkarider. ligosakkaridene påvirker folding og stabilitet til proteiner, og kan gjenkjennes av andre proteiner (lektiner). Lektinbindinger har en rekke viktige funksjoner i helse og sykdom

27 53 Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer, og forklare stoffenes fysikalsk-kjemiske egenskaper ut fra dette gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 27

Karbohydrater og glykobiologi

Karbohydrater og glykobiologi Karbohydrater og glykobiologi Magnus Steigedal, IKM Innhold: Karbohydratstruktur og nomenklatur Derivater av karbohydrater Glykosidbinding og polysakkarider Glykosaminoglykaner Proteoglykaner Glykoproteiner

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først

De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først 1 2 3 De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først vurdere om en øl treffer den øltypen den utgir seg

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med

Detaljer

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

KJM3000 H-2018 løsningsforslag

KJM3000 H-2018 løsningsforslag KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

forelesninger i cellebiologi Arild Ernstsen Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

forelesninger i cellebiologi Arild Ernstsen Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bio-100 forelesninger i cellebiologi Arild Ernstsen Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arild Ernstsen 1994-2003 0.1 KRT ISTRISK INNFØRING 0: INNLEDNING Den tidligste historia

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Biokjemi for biofysikere

Biokjemi for biofysikere Biokjemi for biofysikere En kort innføring 1 Karbohydrater Funksjon Energilager: I de fleste ikkefotosyntetiske celler er oksidasjon av karbohydrater den viktigste energiressursen. Byggesteiner: Polymerer

Detaljer

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer

Detaljer

Kap 22. Figur 22.1. Cadheriner. Celle adhesions molekyler. Celle-celle adhesion og kommunikasjon. Celle-matrix adhesion

Kap 22. Figur 22.1. Cadheriner. Celle adhesions molekyler. Celle-celle adhesion og kommunikasjon. Celle-matrix adhesion Kapittel 22 Integrering av celler i vev Vivi Talstad Thomas Tveit Katarina Jørgensen Olav Fjeld Kraugerud Maria Befring Hovda Ann Cicilie Larsen Kap 22 Celle-celle adhesion og kommunikasjon CAM s, typer

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

KAPITEL 9. STEREOKJEMI.

KAPITEL 9. STEREOKJEMI. KAPITEL 9. STEREOKJEMI. 1. ENANTIOMERE OG DET TETRAEDERISKE KARBONATOMET. T65, T66, T67 Når fire ulike grupper er bundet til et karbonatom er to forskjellige plasseringer mulig. Disse to måtene å plassere

Detaljer

>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein

>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein Tema De energigivende næringsstoffene Karbohydrater Lipider Protein 1 Karbohydrater 2 Karbohydrater (kh) Finnes i planter, fungerer som støtte- og bindevev (cellulose, m.fl) og opplagsnæring (stivelse)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par : S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2012 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic

Detaljer

BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003

BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003 1 BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003 Oppgave 1 a) Transport over membraner Glukose transporteres inn i leverceller med sin konsentrasjonsgradient og ved hjelp av et bæreprotein, dvs at

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Glukoneogenese og glykogensyntese

Glukoneogenese og glykogensyntese 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,

Detaljer

Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet

Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose.

Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Oppgaver Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Reaksjonslikning: Uten katalysator går hydrolysen svært langsomt. En 5 % sukroseløsning ble

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2: TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: 07.05. gruppe 2: 09.05. Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.

Detaljer

Glukoneogenese og glykogensyntese

Glukoneogenese og glykogensyntese 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer