Karbohydrater og glykobiologi
|
|
- Rikke Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1, IA Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer, og forklare stoffenes fysikalsk-kjemiske egenskaper ut fra dette gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner Relevant studiemateriell: Lehninger; Principles of biochemistry, 5 th Ed., Kapittel 7 Lippincott s; Biochemistry, 5 th Ed., Kapittel 7 og 14 (Baynes; Medical biochemistry, 3 rd Ed., Kapittel 3 og 26) 1
2 3 Det store bildet 4 De tre hovedklassene av biomolekyler er: o Karbohydrater o Proteiner o Lipider Karbohydrater er: o Energilager o Energikilde o Produkter i metabolismen o Strukturelt rammeverk i RNA og DNA (ribose og deoxyribose) o Strukturelementer i celleveggen til bakterier og planter o Koblet til mange proteiner og lipider o Viskositet, adhesivitet og strekkstyrke til ekstracellulær matriks 2
3 5 De fleste karbohydrater har følgende empiriske formel: I ( 2 ) n eller - - I «ydrat av karbon» Monosakkarider - Et monosakkarid kan være en triose, tetrose, pentose eller hexose, avhengig av antall -atomer (3, 4, 5 eller 6). exoser er mest vanlig i naturen. ligosakkarider noen få monosakkarider kovalent bundet sammen. Mest vanlig: Disakkarider som består av 2 monosakkarider. Polysakkarider polymerer av karbohydrater som består av en kjede av mono-eller disakkarid enheter (n>20). 6 Monosakkarider Karbohydrater med fri karbonylgruppe har navn som ender på ose. To hovedgrupper: 1.Aldoser 2.Ketoser R1 R2 Aldehyder har en karbonyl (=) hvor en R gruppe er. Ketoner har en karbonyl hvor ingen av R gruppene er. 3
4 7 Monosakkarider Aldoser (f.eks glukose) har en aldehydgruppe på ene enden. Ketoser (f.eks fruktose) har en ketogruppe, vanligvis på = hexose 2 D-fructose 8 Terminologi 4
5 9 Epimerer Epimerer er karbohydrater som er stereokjemisk forskjellig i ett av flere mulige karbon (chiralt senter) 2 epimer 4 epimer 10 D og L betegnelse / Enantiomer (stereoisomer/speilbilde) D & L betegnelser er basert på konfigurasjonen rundt asymmetriske/chirale karbon. Eks: Det minste monosakkaridet (sammen med dihydroaceton): ett chiralt senter i glyceraldehyd. to ulike optiske isomerer/enantiomerer L: levo rotatory (roterer polarisert lys mot venstre) D: dextro rotatory (roterer polarisert lys mot høyre) 5
6 11 D & L karbohydrater er speilbilder av hverandre De kan ha samme navn, f.eks D-glukose & L-glukose. Andre stereoisomerer har unike navn, f.eks. glukose, mannose, galaktose, etc. Antallet stereoisomerer er 2 n, der n er antall asymmetriske sentre. 6- aldoser har 4 asymmetriske sentre. Derfor har de 16 stereoisomerer. 2 D-glucose 2 L-glucose 12 Karbohydratnomenklatur For karbohydrater med mer enn ett asymmetrisk atom (chiralsenter, merket med rødt), vil D eller L formene referere til den asymmetriske lengst borte fra aldehyd eller keto gruppene. De fleste naturlig forekommende karbohydrater er D isomerer. 2 2 D-glucose L-glucose 6
7 13 Enantiomere forbindelser ar vanligvis identiske fysikalsk/kjemiske egenskaper med unntak av evnen til å rotere polarisert lys. Eksempel på det motsatte: Thalidomidskandalen på tallet: (S)-thalidomid (R)-thalidomid To enantiomere forbindelser av thalidomid Til behandling av morgenkvalme for gravide: R-formen virker beroligende og kvalmestillende. S-formen kan medføre fosterskader. 14 Terminologi 7
8 15 Monosakkarider kan danne sykliske forbindelser I vandig løsning foreligger aldotetroser og alle monosakkarider med >5 karbonatomer hovedsakelig som sykliske forbindelser. Karbonylgruppen danner en kovalent binding med oksygenet i hydroksylgruppen i kjeden den reagerer med. Reaksjon mellom et aldehyd/keton og en alkohol. Fører til dannelse av hemiacetaler og hemiketaler. 16 Aldoser og ketoser danner hemiacetal og hemiketal En aldehyd gruppe kan reagere med en alkohol og danne en hemiacetal. En ketogruppe kan reagere med en alkohol og danne en hemiketal. 8
9 17 Monosakkarider kan danne sykliske forbindelser: enden reagerer med starten av molekylet vis -D-glukose løses i vann: - ca 1/3 -D-glukose - ca 2/3 b-d-glukose - spor av lineær form - spor av 5 medlems ring (mindre stabil) Glukose danner en hemiacetal, fordi 5 og 1 aldehyd reagerer med hverandre. Man får da dannet en hexagonal ring (pyran) som er en stabil struktur D-glucose b-d-glucose Syklisk glukose har et asymmetri senter i 1. Stereoisomerene kalles anomerer, & b. Anomerisk Karbon --- Karbonatomet som inngår i hemiacetal eller hemiketal dannelse. aworth projeksjoner viser sykliske karbohydrater som tilnærmet plane ringstrukturer der: har gruppen under ringen i 1 posisjon b har gruppen over ringen i 1 posisjon (Gjelder for D karbohydratene) 9
10 19 Ketogruppen kan også inngå i ringdannelse Fruktose danner enten: en 5-medlems furanose ring, ved at gruppen i 5 reagerer med ketogruppen i 2, eller en 6-medlems pyranose ring, ved at gruppen i 6 reagerer med ketogruppen i 2 20 alpha ( ) og beta (b) anomerer for furanoser trans cis 10
11 21 aworth projeksjoner uskeregler 1) Ringen er alltid orientert med oksygen i øvre høyre hjørne (pyranose). 2) - 2 gruppen er plassert 2 D PP for et D-karbohydrat og NED for er L-karbohydrat. 3) -karbohydrater har - 2 gruppa og den anomere hydroksyl gruppa i trans. 4) b-karbohydrater har - 2 gruppa og den anomere hydroksyl gruppa i cis. 2 2 L 2 b 22 aworth projeksjoner for L-Glukose - 2 ned=l - 2 ned=l 2 2 trans = cis = b BEGGE ER L-GLUKSE L-karbohydrater -L ANMERER b-l 11
12 23 Fisher projeksjon -D-glukose Forskjell på D- og L-glukose? L-glukose aworth projeksjon Derivater av karbohydrater 2 2 D-ribitol sukkeralkoholer mangler aldehyd- eller ketogruppe, f.eks. ribitol. sukkersyrer - aldehydgruppa i 1, eller gruppa i 6, er oksidert til karboksylsyre; f.eks.: glukonsyre eller glukuronsyre. 2 D-gluconic acid D-glucuronic acid 12
13 25 Derivater av karbohydrater 2 N 2 -D-glucosamine 2 N 3 -D-N-acetylglucosamine aminosukker- en aminogruppe erstatter en hydroksyl gruppe. Et eksempel er glukosamin. Aminogruppa kan være acylert, som f.eks. i N- acetylglukosamin (viktig karbohydrat i glykoproteiner). 26 Derivater av karbohydrater N - 3 R N-acetylneuraminate (sialic acid) R = 2 N-acetylneuraminat (N-acetylneuramin syre, også kalt sialinsyre) finnes ofte som terminale residuer på oligosakkarider i glykoproteiner. Sialinsyre gir negativ ladning til glykoproteiner, fordi karboksyl gruppa kan dissosiere et proton ved fysiologisk p (som vist her). 13
14 27 28 Monosakkarid + monosakkarid = disakkarid Maltose, er et disakkarid av to glukosemolekyler med en (1 4) glykosidbinding mellom 1 & 4. ydrolyse av stivelse gir maltose. Videre hydrolyse (via maltase) gir glukose. anomer: 1 peker nedover (for D karbohydrater) 14
15 29 Eksempel på andre disakkarider: Laktose, melkesukker, er bygd opp av galaktose & glukose, med b(1 4) binding fra gruppen på galaktose. Fullt navn for laktose er b-d-galaktopyranosyl-(1 4)-b-D-glukopyranose. Laktose hydrolyseres av laktase. Glukopyranose i laktose kan være enten eller b form. er er det b-formen som er vist. 30 Eksempel på andre disakkarider: Sukrose, vanlig bordsukker, har en glykosid binding mellom de anomere hydroksyl gruppene på glukose & fruktose. Siden konfigurasjonen rundt den anomere i glukose er ( peker nedover i forhold til ringen), er bindingen (1 2). Fullt navn for sukrose er: -D-glukopyranosyl-(1 2)-b-D-fruktofuranosid. (se for begrunnelse av strukturen). Sukrose hydrolyseres av sukrase. -oside-ending brukes når to anomere karbonatomer deltar i glykosidbindingen b-d-fruktofuranose (standard form) 15
16 31 Polysakkarider (glykaner) Mange viktige funksjoner: Energilager (stivelse og glykogen i planter, dyr og bakterier) Strukturell funksjon (eks. cellulose i planter) Gir viskositet og fasiliterer celleadhesjon Viktig for gjennkjennelse av bakterier/virus av reseptorer Styrker extracellulær matriks 32 Polysakkarider Polysakkarider kan bestå av en, to eller mange ulike monosakkarider. 16
17 33 Polysakkarider Planter lagrer glukose som amylose eller amylopektin, fellesbetegnelsen er stivelse. Amylose er en glukosepolymer med (1 4) glykosidbinding som danner en helix struktur. Enden på polysakkaridkjeden med en fri anomerisk 1 kalles den reduserende enden amylopectin Amylopektin er en glukosepolymer med mest (1 4) bindinger, men har også grener dannet av (1 6) bindinger. Grenene er vanligvis lengre enn det som vist i figuren over (forgreinings punkt for hver enhet). a. halvparten av karbohydratene som vi spiser er i form av stivelse. Amylopektin og amylose hydrolyseres av -amylase, et enzym som skilles ut av spyttkjertler og av pankreas. 17
18 35 Amylopektin tråder danner dobbelhelix strukturer med hverandre eller med amylose (blå tråd). Glukoseenheter fjernes fra den ikkereduserende enden av -amylase. 36 Glykogen er lik amylopektin i struktur, men er mer forgrenet = mer kompakt! Sciencephotolibrary.com Glykogenpartikler kan utgjøre opptil 10% av leverens vekt! I mennesker og dyr lagres glukose som glykogen. Strukturen er lik amylopektin, men glykogen har flere (1 6) grener (forgreiningspunkt for hver 8-12 enhet). En struktur med høy forgrening gir hurtig frigjøring av glukose fra glykogenlagrene, f.eks. i muskler under fysisk aktivitet. Evne til hurtig å mobilisere glukose er viktigere for mennesker og dyr enn for planter! 18
19 37 Stivelse og glykogen binder store mengder 2 Mange eksponerte hydroksylgrupper Danner hydrogenbindinger med vann Fitnessutøvere unngår karbohydrater før konkurranse Mer markerte muskler 38 ellulose i plantecellevegg gir struktur og styrke Lineær, uforgrenet polymer ( enheter) Kjeder av glukose med b(1 4) glykosidbinding (kroppen vår kan ikke bryte b(1 4) binding mellom glukosemolekyler). Enztmet cellulase bryter b(1 4) binding (finnes i noen bakterietyper, i tarmen hos termitter og i en av magene hos kyr) cellulose
20 39 ellulose i plantecellevegg gir struktur og styrke 40 elleveggen i bakterier består av peptidoglykan er bakteriens rustning Alternerende b(1 4) linket N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre enheter Karbohydratkjeder er koblet sammen med peptidkjeder: kjedekoblet rustning for bakterien Lysozym hydrolyserer b(1 4) binding (finnes i tårer) 20
21 41 Begrepsavklaring: Proteoglykaner og Glykokoproteiner Glykoproteiner er proteiner med noen oligosakkaridkjeder kovalent bundet til proteiner. Vanligvis ca 2-10 forgreinete karbohydratenheter. Karbohydratene utgjør ca 1-15% av totalvekten. Proteoglykaner har store mengder glykosaminoglykaner (GAG) (eks. heparan sulfat, kondroitin sulfat eller keratan sulfat) bundet til et protein (enten kovalent binding eller via elektrostatiske interaksjoner med negative ladninger). Proteoglykaner er en av hovedkomponentene i extracellulær matrix (EM). GAG utgjør vanligvis ca 50-60% av totalvekten i proteoglykaner. 42 Ekstracellulær matriks Rommet mellom celler i vev er fylt med ekstracellulær matriks (EM). older celler på plass og gir porøsitet slik at næringsstoffer og 2 kan diffundere til cellene. Bygd opp av et fibernettverk av negativt ladde polysakkarider og proteiner som f.eks.: collagen, fibronektin og laminin. 21
22 43 Glykosaminoglykaner i ekstracellulær matrix Polysakkaridene i EM kalles glykosaminoglykaner og er en familie av lineære polymerer som består av repeterende enheter av disakkarider. Den ene av disakkaridene er alltid enten: N- acetylglukosamin eller N-acetylgalaktosamin, den andre er oftest en uronsyre. Disse enhetene kan også være sulfaterte. Glykosaminoglykaner (GAG) kan være koblet til ekstracellulære proteiner, som da kalles proteoglykaner. yaluronsyre er smøremiddel i ledd, Essensiell byggestein i brusk og sener eparin er en naturlig forekommende antikoagulant som produseres av mastceller 44 Proteoglykanaggregater i EM Sulfatgrupper og hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning polysakkaridkjedene frastøter hverandre, og binder opp masse vann. Gir viskositet og virker smørende 22
23 45 Trykkmotstand i glykosaminoglykaner F.eks: yaluronsyre i brusk og leddvæske: Sulfatgrupper og hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning polysakkaridkjedene frastøter hverandre, og binder opp masse vann Gir viskositet, virker smørende og støtabsorberende 46 Eksempel på en viktig funksjon til proteoglykaner Interaksjon mellom celler og ekstracellulær matriks (EM) utføres av et membranprotein (integrin) og av et ekstracellulært protein (fibronektin) som har bindingsseter for både integrin og proteoglykan. 23
24 47 Glykoproteiner er bundet til oligosakkarider -koblet oligosakkarider har en glykosidbinding til gruppen på Ser eller Thr. N-koblet oligosakkarider har en N- glykosid binding til amin gruppen på Asn (Asparigin). Flere oligosakkaridkjeder kan være koblet til proteiner, og karbohydratinnholdet i proteiner kan være fra 1 til opptil 70% av glykoproteinets masse. 48 Etter den første koblingen, kan oligosakkaridene forgreine seg og vokse -koblet N-koblet Legg merke til hvor stor diversitet som glykosylering gir, både når det gjelder typer av karbohydrat enheter og i kobling som benyttes. Samme protein utrykt i forskjellige vev kan ha forskjellig glykosyleringsmønster. 24
25 49 va er fordelene med å addere oligosakkarider til proteiner? Øker polaritet og dermed løseligheten og stabilitet Kan påvirke proteinfoldingen Beskytter mot proteolytiske enzymer Viktig for biologisk aktivitet: Intracellulær lokalisering elle-celle interaksjoner Vevsutvikling Ekstracellulær signalisering 50 Lektiner er proteiner som binder karbohydrater de medierer ofte celle-celle interaksjoner Mange typer av magesår skyldes bakterien.pylori som binder et bestemt oligosakkarid på overflaten av epitelcellene i magen. Bakterien gjør dette vha et protein som kalles lektin. Lektinet binder oligosakkaridet Le b som er assosiert med blodtype. Personer med blodtype er mer utsatt for magesår enn andre..pylori bakterier bundet til celler i mageslimhinnen. Marshall og Warren isolerte bakterien fra magen fra magesårpasienter Nobelprisen i
26 51 Eksempler på viktige funksjoner til oligosakkarider Det finnes oligosakkarider på en rekke membranproteiner og lipider i cellemembranen som kan binde lektiner. Eksempler på lektinbindinger: - virusinfeksjon (influenza virus), - bakterietoksiner, - bakterieinfeksjon (.pylori), - selektiner (lektiner) i plasmamembranen på bestemte celletyper medierer celle-celle interaksjoner (f.eks.: vandring av lymfocytter fra blodbanen og ut i vevet ved en infeksjon), - Mannose-6-fosfat reseptor som står for transport av enzymer til lysosomer Sammendrag Karbohydrater er stoffer som inneholder en aldehyd- eller keto gruppe, og to eller flere grupper Monosakkarider finnes i flere stereokjemiske former Monosakkarider danner interne hemiacetal eller hemiketal. Den anomere (fra keto eller aldehyd gruppa) kan ha to former ( eller b) Monosakkarider kan danne glykosidbindinger ligosakkarider er korte polymerer av flere monosakkarider som er koblet sammen vha glykosidbindinger Polysakkarider (glykaner) kan være energilager eller strukturelle komponenter i cellevegger eller i ekstracellulær matriks Stivelse og glykogen er homopolysakkarider som lagrer energi i planter og dyr og i bakterier. De inneholder D-glukose med ( 1-4) binding og er forgrenet Glykosaminoglykaner er ekstracellulære heteropolysakkarider der en av de to monosakkarid enhetene er en uronsyre og den andre en N-acetylert aminosukker. Sulfatgrupper på hydroksylgrupper gir polymeren høy negativ ladning. Disse polymerene (hyaluronsyre, chondroitin sulfat, dermatan sulfat, keratan sulfat og heparin) gir viskositet, adhesivitet og strekkstyrke til ekstracellulær matriks Proteoglykaner er glykokonjugater der en proteinkjerne er koblet til en eller flere store glykaner. Proteoglykaner gir adhesjon mellom celler og ekstracellulær matriks Glykoproteiner inneholder oligosakkarider som er mindre, men mer strukturelt komplekse enn glykosaminoglykaner. De fleste proteiner er glykoproteiner. Mange lipider kan også har oligosakkarider. ligosakkaridene påvirker folding og stabilitet til proteiner, og kan gjenkjennes av andre proteiner (lektiner). Lektinbindinger har en rekke viktige funksjoner i helse og sykdom
27 53 Relevante læringsmål, Biokjemi: beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer, og forklare stoffenes fysikalsk-kjemiske egenskaper ut fra dette gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 27
Karbohydrater og glykobiologi
Karbohydrater og glykobiologi Magnus Steigedal, IKM Innhold: Karbohydratstruktur og nomenklatur Derivater av karbohydrater Glykosidbinding og polysakkarider Glykosaminoglykaner Proteoglykaner Glykoproteiner
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerDe aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først
1 2 3 De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først vurdere om en øl treffer den øltypen den utgir seg
DetaljerKarbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerMakromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med
DetaljerOppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær
TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag
DetaljerAngir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
DetaljerKJM3000 H-2018 løsningsforslag
KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler
DetaljerForelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon
Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm
Detaljerforelesninger i cellebiologi Arild Ernstsen Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Bio-100 forelesninger i cellebiologi Arild Ernstsen Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arild Ernstsen 1994-2003 0.1 KRT ISTRISK INNFØRING 0: INNLEDNING Den tidligste historia
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerKompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på
for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerOrganisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene
Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerBiokjemi for biofysikere
Biokjemi for biofysikere En kort innføring 1 Karbohydrater Funksjon Energilager: I de fleste ikkefotosyntetiske celler er oksidasjon av karbohydrater den viktigste energiressursen. Byggesteiner: Polymerer
DetaljerKOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi
KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer
DetaljerKap 22. Figur 22.1. Cadheriner. Celle adhesions molekyler. Celle-celle adhesion og kommunikasjon. Celle-matrix adhesion
Kapittel 22 Integrering av celler i vev Vivi Talstad Thomas Tveit Katarina Jørgensen Olav Fjeld Kraugerud Maria Befring Hovda Ann Cicilie Larsen Kap 22 Celle-celle adhesion og kommunikasjon CAM s, typer
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerKAPITEL 9. STEREOKJEMI.
KAPITEL 9. STEREOKJEMI. 1. ENANTIOMERE OG DET TETRAEDERISKE KARBONATOMET. T65, T66, T67 Når fire ulike grupper er bundet til et karbonatom er to forskjellige plasseringer mulig. Disse to måtene å plassere
Detaljer>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein
Tema De energigivende næringsstoffene Karbohydrater Lipider Protein 1 Karbohydrater 2 Karbohydrater (kh) Finnes i planter, fungerer som støtte- og bindevev (cellulose, m.fl) og opplagsnæring (stivelse)
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett
DetaljerT celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen
DetaljerProteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerTypiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :
S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerSHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler
SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2012 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerBESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003
1 BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003 Oppgave 1 a) Transport over membraner Glukose transporteres inn i leverceller med sin konsentrasjonsgradient og ved hjelp av et bæreprotein, dvs at
DetaljerEt aktivt liv for hund og katt
Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerGlukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
DetaljerGlukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
DetaljerAktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser
Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,
DetaljerKapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet
Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.
DetaljerGlukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av
DetaljerMat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525
Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerGlukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
DetaljerOppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose.
Oppgaver Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Reaksjonslikning: Uten katalysator går hydrolysen svært langsomt. En 5 % sukroseløsning ble
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerEksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
DetaljerBasepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:
TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: 07.05. gruppe 2: 09.05. Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
DetaljerFASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
DetaljerGlukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
Detaljer