Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet"

Transkript

1 Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1

2 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull Lær Silke Syntetiske polymerer Nye materialer fra midten av 1900-talet Plast Gummi Fibrer, folie, skum. hapter 14-2

3 Polymerer va er en polymer? Poly - mer mange repeterende enheter, monomerer repeat unit Polyethylene (PE) l repeat unit l l Polyvinyl chloride (PV) 3 Polypropylene (PP) Adapted from Fig. 14.2, allister 7e. 3 repeat unit 3 hapter 14-3

4 Polymers sammensetning De fleste polymerer er hydrokarboner og Mettet hydrokarboner vær karbon bundet til fire atomer etan n 2n+2 hapter 14-4

5 hapter 14-5

6 Umettet ydrokarboner Dobbelt- & trippelbindinger: reaktive kan danne nye form bindinger Dobbeltbinding etylen, eten - n 2n 4-bindinger, men kun 3 atomer bindet til Trippelbinding acetylen, etyn - n 2n-2 hapter 14-6

7 Isomeri Isomeri To forbindelser med den samme kjemiske sammensetning kan ha ulik struktur Ex: 8 18 n-oktan = metyl-4-etyl pentan (isooktan) 3 ( 2 ) hapter 14-7

8 hapter 14-8

9 Polymerisering Fri radikal polymerisering R + free radical monomer (ethylene) R initiation R + R dimer Initiator: exempel - benzoyl peroxid propagation O O 2 O = 2 R hapter 14-9

10 Polymerisering Adapted from Fig. 14.1, allister 7e. Lange kjeder av repeterende enheter hapter 14-10

11 Poymerisering, andre eksempel Polyvinylklorid PV Polytetrafluoroetylen Teflon hapter 14-11

12 Polymerisering omopolymer: samme type av monomer Kopolymer: to eller flere monomerer Funksjonalitet Bifunksjonell: to bindinger todimensjonale kjeder Trifunksjonell: tre bindinger sidekjeder hapter 14-12

13 Bulk or ommodity Polymers hapter 14-13

14 hapter 14-14

15 hapter 14-15

16 MOLEKYLVEKT Molekylvekt, M i : Masse av en mol av kjeder. Lav M høy M M n = total wt av polymer total # av molekyler M M n w = Sx M = Sw M i i i i M w mer følsom for høyere molekylvekt Adapted from Fig. 14.4, allister 7e. hapter 14-16

17 Beregning av molekylvekt Molekylvekt bestemmer smeltepunkt Typisk mange millioner g/mol hapter 14-17

18 Grad av polymerisering, DP DP = antal repeterende enheter i kjede DP n = å x i n i = M n m DP w = å w i n i = M w m m = midlere molekylvekt av repeterende enhet m = Sf i m i fraktion av kjede Molekylvekt av repeternede enhet i hapter 14-18

19 Molekylform Moleculens orientering kan endres gjennom rotasjon rundt bindingene Adapted from Fig. 14.5, allister 7e. hapter 14-19

20 Molekylstruktur End to End Avstand, r Adapted from Fig. 14.6, allister 7e. hapter 14-20

21 Molekylstruktur Kovalent kjede: konfigurering og styrke: secondary bonding Lineær Forgrenet Kryssbunden Nettverk Økende styrke Adapted from Fig. 14.7, allister 7e. hapter 14-21

22 Konfigurasjon Molekylform, isomeri head-to-tail head-to-head hapter 14-22

23 hapter Stereoisomeri - Taktisitet R R R R R R R R R R R R isotaktisk alle R grupper på samme side syndiotaktisk R grupper alternerende sider ataktisk R groups tilfeldig orientert

24 Geometrisk isomeri - cis/trans cis cis-isopren (naturgummi) Grupper på samme side trans trans-isopren (guttaperka) Grupper på motsatt side hapter 14-24

25 Struktur hos polymerer hapter 14-25

26 Termoplaster/herdplaster Termoplaster (thermoplastics) Mykner smelter ved oppvarming, reversibel Lineære polymerer fleksible sidekjeder Myke materialer erdplaster (thermosets) Permanente hard ved polymerisering Mykner smelter ikke ved oppvarming Kryssbundet eller netverkspolymerer arde sterke materialer hapter 14-26

27 Ko-polymerer Adapted from Fig. 14.9, allister 7e. To eller flere monomerer polymerisert sammen tilfeldig A og B varierer tilfeldig alternerende A og B alternerer blokk store blokk av A alternerer med store blokk av B podet, graft kjeder av B podet på A-kjede A B random alternating block graft hapter 14-27

28 Polymer Krystallinitet Ex: polyetylen enhetcell Adapted from Fig , allister 7e. hain folded struktur Adapted from Fig , allister 7e. 10 nm hapter 14-28

29 Polymer krystallinitet Polymerer er sjelden 100% krystalline Altfor vanskelig å ordne alle kjeder % Krystallinitet: -- TS og E øker ofte med % krystallinitet. -- Varmebehndling øker % krystallinitet krystallint område amorf onråde Adapted from Fig , allister 6e. (Fig is from.w. ayden, W.G. Moffatt, and J. Wulff, The Structure and Properties of Materials, Vol. III, Mechanical Behavior, John Wiley and Sons, Inc., 1965.) hapter 14-29

30 Polymere krystallfomer Enkrystaller kun ved langsom vekst Adapted from Fig , allister 7e. hapter 14-30

31 Polymere krystallformer Sfærulitter hurtig vekst lamelære strukturer Spherulite surface Nucleation site Adapted from Fig , allister 7e. hapter 14-31

32 Defekter i polymerer hapter 14-32

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

Plast Øivind Husø 1 24.04.2014

Plast Øivind Husø 1 24.04.2014 Plast Øivind Husø 1 Dagsorden Anvendelser og framstilling Plastenes oppbygging Termoplaster Herdeplaster Elastomer Mekaniske egenskaper Miljøaspekter og gjenbruk 2 Plast et organisk materiale Plast er

Detaljer

Mekaniske egenskaper. spenning-tøyning av polymerer. brittle polymer. plastic elastomer. elastic modulus less than metal

Mekaniske egenskaper. spenning-tøyning av polymerer. brittle polymer. plastic elastomer. elastic modulus less than metal Mekaniske egenskaper spenning-tøyning av polymerer brittle polymer FS of polymer ca. 10% that of metals elastic modulus less than metal plastic elastomer Tøyning deformation > 1000% (for metaller, maksimum

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Tilsatsstoff som gjør plasten myk (Mykner) Forkortelse for polypropen (PP)

BINGO - Kapittel 5. Tilsatsstoff som gjør plasten myk (Mykner) Forkortelse for polypropen (PP) BINGO - Kapittel 5 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 5 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 10: Materialer. Cl C H. Cl C H. Cl C. En polymer med amorfe og krystallinsk område. monomeren vinylklorid (kloreten)

Figur s Figurer kapittel 10: Materialer. Cl C H. Cl C H. Cl C. En polymer med amorfe og krystallinsk område. monomeren vinylklorid (kloreten) Figur s. 240 En polymer med amorfe og krystallinske områder. amorft område krystallinsk område monomeren vinylklorid (kloreten) l l l del av polymer repeterende enhet l strukturformel for polymeren PV

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBIMAS og 1HBIMAS-F TID: timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBTEKD, 14HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

H. Aschehoug & Co. side 1 av 6

H. Aschehoug & Co.  side 1 av 6 5.1 Polymerer 5.5 5.1 a a (s) + 2 (l) a 2+ (aq) + 2 (aq) + 2 2 2 2 (g) a 6 5 b = = = c Polyetyn d Addisjon e Det kan bli dannet både trans og cis former av b 2 2 2 polymeren. 5.6 a PE D har høyere massetetthet

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Banebrytende utvikling av grønne resiner. Nina Hove Myhre, November 2010

Banebrytende utvikling av grønne resiner. Nina Hove Myhre, November 2010 Banebrytende utvikling av grønne resiner Nina Hove Myhre, November 2010 PRODUKTER FOR FREMTIDEN Grønne polyestere hvorfor og hva er det? Fornybare og resirkulerbare råstoff hvordan virker de Produkt portefølge

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Behandling av Avløpsvann og bore væsker Behandling av Avløpsvann og bore væsker Norwegian Technology utvilker neste generasjon behandlingsteknologi for å tilfredstille den sirkulære økonomi gjennom gjenbruk og ennergigjennvinning Unik komapakt

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun

Detaljer

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det epoksyfunksjonelle alkoksysilan som anvendes er en forbindelse med formel (I)

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det epoksyfunksjonelle alkoksysilan som anvendes er en forbindelse med formel (I) 1 EP93244 Patentkrav 1 1. Fremgangsmåte for fremstilling av polyeter-alkoholer med alkoksysilyl-grupper ved hjelp av DMC-katalyse, karakterisert ved at ett eller flere epoksy-funksjonelle alkoksysilaner

Detaljer

Eksamen i KJM-MENA3300 våren 2016

Eksamen i KJM-MENA3300 våren 2016 Eksamen i KJM-MENA3300 våren 016 Løsningsforslag Oppgave 1 I en løsning av upolare molekyler i polart løsningsmiddel (vann) blir hvert enkelt upolart molekyl omgitt av en «bur» av løsningsmiddelsmolekyler.

Detaljer

KJM3000 H-2018 løsningsforslag

KJM3000 H-2018 løsningsforslag KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

Henning Johansen. Plastmaterialer

Henning Johansen. Plastmaterialer Henning Johansen Plastmaterialer 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 PLASTENS OPPBYGNING 2.1 Hva er plast? 2.2 Varme forandrer tilstanden 2.3 Faktorer som bestemmer glass- og smeltetemperaturen 2.3.1 Kjedebevegelighet

Detaljer

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 10. Plastmaterialer. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 10. Plastmaterialer. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 10 Plastmaterialer Henning Johansen Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen Plastmaterialer INNHOLD FORORD 1 INNLEDNING 2 PLASTENS OPPBYGNING 2.1 Hva er plast?

Detaljer

I 1830 oppdaget Thomas Hancock at kraftig maskinell valsing gjorde koagulerte gummilateks plastisk og formbar ved oppvarming.

I 1830 oppdaget Thomas Hancock at kraftig maskinell valsing gjorde koagulerte gummilateks plastisk og formbar ved oppvarming. Innledning Inntil ca. år1800 regner vi med at mennesket nyttiggjorde seg av 8 materialgrupper: Metaller, stein, tre, keramiske materialer, glass, skinn, horn og fibrer. De tre siste har egenskaper og en

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Velkommen til en dag med realfag i praksis!

Velkommen til en dag med realfag i praksis! Velkommen til en dag med realfag i praksis! Tom Lohiniva Noen regler Vi går/er alltid samlet. Toalett besøk Min mobil 907 69 653 Ingen mobil eller noen form for tennkilder (fyrstikker, lighter etc.) inne

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann /SST Fagtreff «Anskaffelser ledningsnett med vekt på gravefrie løsninger» Oslo 26. oktober 2016 Norsk Vanns utredning om rør av plast: Dimensjonering av rørtype / rørmateriale Valg av rørtype

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) No 685/2014 of 20 June 2014 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the

COMMISSION REGULATION (EU) No 685/2014 of 20 June 2014 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the COMMISSION REGULATION (EU) No 685/2014 of 20 June 2014 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council and the Annex to Commission Regulation (EU) No 231/2012

Detaljer

Lets talk plastic 30/05/15

Lets talk plastic 30/05/15 Lets talk plastic 30/05/15 Hva er plast? Polymer; poly=mange, meros=deler lang kjede av molekyler som er laget av de samme monomere Kan være naturlig eller syntetisk Plast All plast er bygget opp av polymere,

Detaljer

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par : S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes

Detaljer

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Bjørn E. Christensen, 73593327 eller

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer Side 1 av 13 Tema i materiallære : Krystallstrukturer og atompakning i materialer Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

PATENTKRAV. 2. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de. følgende modifiseringene:

PATENTKRAV. 2. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de. følgende modifiseringene: 1 PATENTKRAV 1 2 1. Analog av glukagon (SEQ ID nr. 1) som har GIP-agonistaktivitet, med de følgende modifiseringene: (a) en aminosyremodifisering på posisjon 1 som overfører GIPagonistaktivitet, eventuelt

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt TKJ4111: Kap. 10 del 4: eaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt C&SB kap. 10 del 4: Versjon: 11.09.2014 Forelesning: Bård elge off C&SB,Kap 10, del 4 1 O O O adikal kjemi: Kjemisk nytte: Polymerisering

Detaljer

Carl Henrik Gørbitz. Kjemisk institutt, UiO

Carl Henrik Gørbitz. Kjemisk institutt, UiO Carl enrik Gørbitz Kjemisk institutt, Ui Molekyler 2 etan sukrose Molekyler Molekyler krystall Krystall node linker Crystal engineering, vi lager et supermolekyl Fra organisk syntese til CE mål strukturelement

Detaljer

Computerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll

Computerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll Eksperiment 2 Ina Molaug og Anders Leirpoll 1 1 Innhold 2 Formål... 1 3 Beregningsoppgave... 1 3.1 Oppgave 1: Beregninger på etenmolekylet... 1 3.1.1... 1 3.1.2... 2 3.1.3... 2 3.1.4... 3 3.2 Isomerisme

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10

Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10 Organiske stffer Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10 Organiske stffer er, med få unntak(co2 g CO+ alle karbnater er ikke rganiske stff), alle stffer sm innehlder karbnatmer(c ) Et kjennetegn

Detaljer

A-B-Q-V Formel l. eller

A-B-Q-V Formel l. eller 1 Patentkrav 1. Forbindelse med strukturen i formel l A-B-Q-V Formel l hvor A er: eller B er -CH=CH-, -CH 2 -N(R 22 )- eller -CH 2 -CH 2 -, Q er -C(O)- eller -CH 2 -; V er eller hvor b er 1 eller 2 og

Detaljer

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

KJM2600-Laboratorieoppgave 2 KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige

Detaljer

Nr. 21/64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/39/EF. av 6. mars 2008

Nr. 21/64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/39/EF. av 6. mars 2008 Nr. 21/64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.4.2014 KOMMISJONSDIREKTIV 2008/39/EF 2014/EØS/21/18 av 6. mars 2008 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander

Detaljer

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag 1a 1b De tre sp 3 -hybridiserte C-H bindingene i metylester-gruppen har strekk frekvenser i det ordinære området (under 3000 cm -1 ) for alifatisk C-H strekk. De to siste

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Polymermaterialer... 5 Komposittmaterialer... 13 Metoder for sammenføyning av polymerer og kompositter... 20

INNHOLDSFORTEGNELSE Polymermaterialer... 5 Komposittmaterialer... 13 Metoder for sammenføyning av polymerer og kompositter... 20 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Polymermaterialer...5 1.1 Strukturparametere og egenskaper...6 1.1.1 Fyllstoffer...7 1.2 Innflytelse av struktur på egenskapene til polymermaterialer...7 1.2.1 Termiske egenskaper...7

Detaljer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1.1 Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller Keramer og glasser 1 Polymermaterialer

Detaljer

Termoplast ved lave temperaturer, en undersøkelse og metodeutvikling for testing av ringstivhet og E-modul

Termoplast ved lave temperaturer, en undersøkelse og metodeutvikling for testing av ringstivhet og E-modul Masteroppgave 2016 30 stp. Institutt for matematiske realfag og teknologi Termoplast ved lave temperaturer, en undersøkelse og metodeutvikling for testing av ringstivhet og E-modul Thermoplastics at low

Detaljer

Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag

Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. 5 Bakgrunn Fleksible rør er

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst 2009.

Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst 2009. Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst 2009. 0: Kjemiske formler: Bare en angir en formel. O 2. Antall atomer i 2 H 2 + O 2 : 6, 4 hydrogen og 2 oksygen 2 H 2 + O 2 = 2 H 2 O. Antall atomer stemmer,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av

Detaljer

P28416NO05. Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag.

P28416NO05. Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. P28416NO05 1 5 30 35 Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. Bakgrunn Fleksible rør er vanlig og blir vanligvis fremstilt av

Detaljer

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner

Detaljer

13. Den vandige suspensjonen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12,

13. Den vandige suspensjonen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, 1 Patentkrav 1. Reologisk stabil, vandig mineralmaterialsuspensjon omfattende a) minst ett mineralmateriale, og b) minst én polymer av akryl- og/eller metakrylsyre, hvori den minst ene polymeren av akryl-

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Struktur hos keramiske materialer: Defekter Forurensninger Mekaniske egenskaper 1 Kjemisk binding i keramer Binding -- ionebinding eller kovalent. -- % ionebinding

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 975/2009. av 19. oktober 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 975/2009. av 19. oktober 2009 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/181 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 975/2009 2015/EØS/25/21 av 19. oktober 2009 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander

Detaljer

A V S N I T T PLAST OG VARER DERAV; GUMMI OG VARER DERAV

A V S N I T T PLAST OG VARER DERAV; GUMMI OG VARER DERAV A V S N I T T V I I 39 PLAST OG VARER DERAV; GUMMI OG VARER DERAV Avsnittsnote 1. Alminnelige bestemmelser Denne noten omhandler klassifisering av varer pakket i sett som består av to eller flere komponenter,

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

Patentsøknad nr O.nr /AFI/UNN

Patentsøknad nr O.nr /AFI/UNN 0 Patentsøknad nr. 04 1831 O.nr. 641 /AFI/UNN 21.04.16 Søker : AB TETRA PAK Tittel : Emballasjelaminat for emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, emballasjebeholder og fremgangsmåte for å forlenge

Detaljer

I 1830 oppdaget Thomas Hancock at kraftig maskinell valsing gjorde koagulerte gummilateks plastisk og formbar ved oppvarming.

I 1830 oppdaget Thomas Hancock at kraftig maskinell valsing gjorde koagulerte gummilateks plastisk og formbar ved oppvarming. Innledning Inntil ca. år1800 regner vi med at mennesket nyttiggjorde seg av 8 materialgrupper: Metaller, stein, tre, keramiske materialer, glass, skinn, horn og fibrer. De tre siste har egenskaper og en

Detaljer

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et 1 1 2 3 Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et rør. Fleksible rør er vanlig og blir vanligvis

Detaljer

Basepar i DNA. TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 13 Molekylfysikk

Basepar i DNA. TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 13 Molekylfysikk TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 13 Molekylfysikk Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder biologiske cellers genetiske informasjon. DNA er en såkalt biopolymer

Detaljer

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2: TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: 07.05. gruppe 2: 09.05. Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

Plast - polymer. Overflatebelegg Lim Fyllmateriale bygningsindustri Beholdere Poser Tannfyllingsmaterialer Klær Duppeditter etc.

Plast - polymer. Overflatebelegg Lim Fyllmateriale bygningsindustri Beholdere Poser Tannfyllingsmaterialer Klær Duppeditter etc. Plast - polymer Overflatebelegg Lim Fyllmateriale bygningsindustri Beholdere Poser Tannfyllingsmaterialer Klær Duppeditter etc. Hva er plast? Kunstige framstilte polymerer Termoplast Smelter og stivner

Detaljer

Hva inneholder tannkremen vår?

Hva inneholder tannkremen vår? Plast og bærekraft Hva inneholder tannkremen vår? Bland produktene med vann og la de stå litt.. Studer resultatet Filtrer løsningen Beskriv det du observerer Hva tror du de små kulene er? Kan det være

Detaljer

Bruk som monomer eller annet utgangsstoff eller makromolekyl framstilt ved mikrobiell fermentering (ja/nei)

Bruk som monomer eller annet utgangsstoff eller makromolekyl framstilt ved mikrobiell fermentering (ja/nei) 1) I tabell 1 innsettes følgende rader i riktig nummerorden for FCM-stoffnumrene: Bruk s polymerisasjonshjelp estoff Bruk s moner utgangsst makrolekyl 855 40560 kopolymer av butadien, styren, metylmetakrylat,

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

KJM3000 vår 2014 Løsningsforslag

KJM3000 vår 2014 Løsningsforslag KJM3000 vår 2014 Løsningsforslag 1a O-H signalet forsvinner ved risting med D 2 O. Koblingskonstanten mellom de to vinylidene protonene er veldig liten og signalene fremstår som singletter. 1b 3523 cm

Detaljer

GAS AND LIQUID ANALYSIS

GAS AND LIQUID ANALYSIS Fakkelgass-analyse Fakkelgass-analyse Hvorfor måle på gassen til fakkel? Utfordringer med måling på gassen til fakkel. GC for måling av fakkelgass Hva er en GC og hvordan virker den Hvorfor er Fakkelgass

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING

UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130 - E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING EMNEKODE

Detaljer

Ordninger for produkt- og personellsertifisering

Ordninger for produkt- og personellsertifisering CS P-102 16. utgave av januar 2012 (rstatter CS P-102, 15. utg. Mai 2011) Ordninger for produkt- og personellsertifisering emko AS Gaustadalléen 30 P.O.Box 73 Blindern -0314 Oslo orway T +47 22 96 03 30

Detaljer

P a t e n t k r a v. 1. En forbindelse med formel (Id): hvor ring. er valgt fra formel (v) til (vii):

P a t e n t k r a v. 1. En forbindelse med formel (Id): hvor ring. er valgt fra formel (v) til (vii): 1 P a t e n t k r a v 1. En forbindelse med formel (Id): hvor ring er valgt fra formel (v) til (vii): og 1 R er valgt fra alkyl, haloalkyl sykloalkyl, sykloalkenyl, aryl, heteroaryl, heterosyklyl, - C(O)NR

Detaljer

Eten. Innledning. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 1 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:

Eten. Innledning. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 1 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2: TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 1 Innleveringsfrist, gruppe 1: 25.04. gruppe 2: 29.04. Innledning Eten. Etylen, C 2 H 4, eller eten, som det i følge IUPAC (International

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 11.desember 2012 Tid : 09:00-15:00 Sted : Teorifagbygget, hus 1, plan 2 og 3 Tillatte hjelpemidler : Kalkulator

Detaljer