Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst 2009."

Transkript

1 Løsningsforslag for Basisøving 1A. TMT4100, høst : Kjemiske formler: Bare en angir en formel. O 2. Antall atomer i 2 H 2 + O 2 : 6, 4 hydrogen og 2 oksygen 2 H 2 + O 2 = 2 H 2 O. Antall atomer stemmer, vannmolekyler henger ikke sammen. Hvilken reaksjon er mulig: H 2 O + S H 2 S + O. I alle de andre ble grunnstoffene endret. Hvilke(n) av disse er ulogisk(e)? O 2 O 2 er OK, selv om det ikke skjer noe. ½ O 2 + ½ O 2 O 2, derimot, inneholder en ulogisk og misvisende oppdeling på venstre side. Ligningen er identisk med O 2 O 2, og skal omformes til denne. Hvilke av disse er matematiske størrelser: 3, ph, [H + ] (= konsentrasjon av H + ), K w (= Likevektskonstant for vannets egenspalting til H + og OH ), 2 M (= 2 mol/l), (K w ) 2 1: Støkiometri: Molvekt for H: 1 g/mol, N: 14 g/mol, O: 16 g/mol, C: 12 g/mol, Enheten er? g/mol. Molvekt for O: 16 g/mol O 2 : 32 g/mol O 3 : 48 g/mol. veier mest: O 3 Molvekt for H 2 O: 18 g/mol H 2 O 2 : 34 g/mol N 2 : 28 g/mol H 2 : 2 g/mol NH 3 : 17 g/mol H 2 O + O 3 H 2 O 2 + O 2. Molekylene på høyre side veier til sammen? 66. Venstre side? 66 Hva veier 1 mol O 2? 32g 2 mol O 2 : 64 g Hva veier mest av 1 mol og 2 mol O 2? 2 mol O g O 2? 1 mol. 16 g O 2 : ½ mol Flest mol O 2, i 32 g. 3,2 g O 2 :0,1 mol 1g O 2 : 1/32 mol Xg O 2 : x/32 mol Hvor mange mol er det i 1 g O 2 : 1/32 mol, i 1g O 3 : 1/48 mol. Flest mol i O 2. H 2 + ½ O 2 H 2 O. 1 mol H 2 reagerer. ½ mol O 2 forbrukes. 1 mol H 2 O dannes. 2 gram H 2 forbrukes. 16 gram O 2 forbrukes. 18 gram H 2 O dannes. 9 g H 2 O dannes per g H 2. 1/9 g H 2 trengs for å danne 1 g H 2 O. 2: Balansering av reaksjonslikninger: O 3 O 2. Balansert: O 3 3/2 O 2, 2/3 O 3 O 2. Ikke innfør nye stoffer eller ladning. Balansert: N 2 + O 2 2 NO, 2 N 2 + O 2 2 N 2 O, N 2 + 3/2 O 2 N 2 O 3 2 N 2 + 3/2 O 2 N 2 O + 2 NO, H 2 + ½ O 2 H 2 O, 3 H O 3 3 H 2 O 2, H 2 + 4/3O 3 H 2 O 2 + O 2, ½H 2 + ½N 2 + C HCN, H 2 + N 2 + 2C + ¼ S 8 2 HSCN, C O 2 60 CO 2, 1/60 C 60 + O 2 CO 2, 1/60 C /3 O 3 CO 2, 2 C 2 H O C 28 C H 2 O C 6 H 12 O 6 2 C 2 H 5 OH + 2 CO 2 Balansert: 2 OH + 2 HCl 2 H 2 O + 2 Cl 1/8 S 8 + O OH 2 SO 4 + H 2 N 2 O + 2 O OH 2 NO 3 + H 2 O H OH + Cl 2 2 H 2 O + 2 Cl Fullført: H 2 + Cl 2 2 H Cl, Na + H + ½ H 2 + Na +, 2 Fe 3+ + Fe 3 Fe 2+ H 2 + Cl 2 + O 2 2 ClO + 2 H +, 2 O 2 + S H + H 2 SO 4. S + 2 OH + 3/2 O 2 SO H 2 O 3: Omforming av reaksjonslikninger: Gange O 2 med x gir x O 2 : a) ½ ½ O 2 ; b ) 2 2 O 2, c) 3/2 3/2 O 2 Gange opp en ligningen 2 H 2 + O 2 2 H 2 O: 2x: 4 H O 2 4 H 2 O; ½ x: H 2 + ½ O 2 1 H 2 O; 3x: 6 H 2 O 6 H O 2 Omforme 3 H 2 + O 3 2 H 2 O: a) H 2 + 1/3 O 3 H 2 O: b) 4 H 2 O 4 H 2 + 4/3 O 3 Omforme 2 H 2 O + 2 O 3 2 H 2 O O 2 : a) 2 H 2 O O 2 2 H 2 O + 2 O 3 b) 3/2 H 2 O 2 + 3/2 O 2 3/2 H 2 O + 3/2O 3 4: Vann: Hva annet enn H 2 O finner du i helt rent vann? H +, OH Reaksjonene som skjer hele tiden i vann? H 2 O H + + OH, H + + OH H 2 O (Dette er en reaksjon som skjer raskt begge veier hele tiden, en likevekt) Det er ikke løsningsforslag til ekstraoppgavene. Formålet med dem er at du kan teste deg selv, og hvis du ikke er helt sikker på svaret, så har du funnet noe du må jobbe med.

2 Løsningsforslag for Basisøving 1B. TMT4100 høst Oppgave 1. a) CO 2 er riktig. Co 2 betyr to koboltatomer, de andre betyr ingen ting. b) O er et fritt O atom, ½ O 2 er halvparten av et oksygenmolekyl, dvs. et oksygen som er bundet til et annet. Det siste er absolutt mest stabilt av de to. c) H 2 + ½ O 2 H 2 O eller 2 H 2 + O 2 2 H 2 O? Begge er riktige. d) H 2 O(l) H 2 O(g) er fordampning, 100 ºC er kokepunkt for vann. H 2 O H + + OH er vannets egenspalting og skjer hele tiden. H 2 O H 2 + ½ O 2 betyr at molekylene brytes opp og krever noen tusen grader. e) H 2 O(g) H 2 O(l) betyr kondensering (tåke, dugg). H + + OH H 2 O betyr at ionene slår seg sammen igjen, eller det beskriver reaksjon mellom syre og base. H 2 + ½ O 2 H 2 O betyr at hydrogengass brenner (eksploderer) i kontakt med oksygen og lager vann. Oppgave 2. a) O 2, O 3, N 2, He finnes i naturen. b) H 2 O: Bøyd med O i midten; CO 2 : lineært, med C i midten; NH 3 : Nokså flat trekantet pyramide, med N på toppen. CH 4 : Tetraeder med C i midten. H 2 SO 4 : Tetraeder med S i midten, 4 O rundt, to med H. c) Saltsyre (hydrogenklorid), vann, karbondioksid, ammoniakk, metan, svovelsyre. d) En samling av atomer med samme antall protoner i kjernen. Antall protoner i kjernen. e) H (hydrogen, 1), Cl (klor, 17), O (oksygen, 8), N (nitrogen, 7), S (svovel, 16.) f) Grunnstoffer: Jern, gull, sølv, oksygen, ozon, hydrogen, natrium. Ozon er en allotrop av oksygen. g) Disse formlene inneholder kun en atomtype og beskriver grunnstoff: Co, O, O 2, O 3, C, C 60, Co 2 Oppgave 3. a) Syrer: HCl, H 2 SO 4, HNO 3. Baser: NaOH, NH 3. Salter: NaCl, CaSO 4. b) Løses i vann, evt. som ioner: NaCl, HCl, NaOH, H 2 SO 4, Na 2 SO 4, HNO 3. Reagerer: Na + H 2 O NaOH + ½ H 2, NH 3 + H 2 O NH OH. c) Faste stoffer i ren form: NaCl, NaOH, CaSO 4, Na. Væsker: H 2 SO 4, H 2 O. Gasser: NH 3. HNO 3 finnes ikke i ren form, bare som vannløsning, (max 37 %). d) Sammenlign kokepunkt og smeltepunkt med aktuell temperatur. e f) HSO 4 H 2 SO 4 eller HSO 4, Na 2 OH NaOH, 2O O 2, ClNa NaCl, NH 4 NH 4 +, CO 3 CO 2 eller CO 3 2. g h) O O 2 eller OH, Cl 2 Cl, NH 4 NH 4 +, NO 3 + NO 3 Oppgave 4. a) Disse tre gassene er der mest av i tørr luft: 1: N 2 2: O 2 3: Ar, b) En bilkatalysator skal fjerne CO og NO, samt andre nitrogenoksider, ozon og uforbrent bensin. c) De fire største bidragene til drivhuseffekten gir 1: H 2 O; 2: CO 2 ; 3: CH 4 ; 4: N 2 O. d) De ti vanligste i jordskorpen er: jern (4), aluminium (3), silisium (2), magnesium (8), kalium (7), hydrogen (9), oksygen (1), kalsium (5), titan (10), i tillegg til natrium (6). e) Na: Sodium, K: Potassium, W:Tungsten, Fe: Iron. Pb: Lead, Cl: Chlorine, S: Sulfur eller sulphur, P: Phosphorous, Si: Silicon, Hg: Mercury, C: Carbon. f) i) H 2 O; ii) KOH; iii) MgBr 2 ; iv) SO 2 ; v) SO 3 ; vi) Al 2 O 3 ; vii) Fe 2 O 3 ; ix) FeSO 4 ; x) NaHCO 3. Oppgave 5. a b) bronse, en legering av tinn og kobber, (tinn, brukstinn (engelsk pewter) er en legering av tinn med litt kobber og inntil 30 % bly.) stål, en legering av jern med litt karbon, gjerne med flere andre metaller som nikkel, krom, mangan, silisium etc., messing er en legering av sink og kobber, amalgam er en legering av sølv og kvikksølv og evt. flere metaller c) Ikke metaller: diamant, klor, svovel, brom, bor

3 Løsningsforslag for Hovedøving 1. TMT4100, høst Oppgave 0 a) Fra SI: 6, b) c) Jorden veier ca. 10 mol kg. d) Hydrogenatomet veier 1 g/mol = 1/ g = 1, g = 1,7 yg. Oppgave 1 a) 24 atomer/molekyl b) 12 molekyler x 24 atomer/molekyl = 288 atomer. c) 288 atomer mol 1 = 1, atomer/mol (dvs. atomer per mol glucose) d) Samme som c. Glukosemolekylet definerer glukose 1 mol glukose = 1 mol glukosemolekyler Oppgave 2 a) ½ = Merk: I ett mol eddiksyre må det være ett mol eddiksyremolekyler, da det er molekylene som definerer eddiksyren. Det er ulogisk å snakke om eddiksyreatomer. b) 2, Det er flere atomer enn molekyler, derfor må man gange svaret i a) med 8, ikke dele. c) 1 M (1 mol/l) eddiksyre. d) 1 M HCl. Syrestyrken betyr ingen ting for molariteten. Oppgave 3 a) 26,98 g/mol; 26,98 g/mol; 26,98 g/mol 1mol = 26,98 g b) 2 mol 26,98 g/mol; x mol 26,98 g/mol; 1g/(26,98g/mol) = 0,0371mol; x g/(26,98 g/mol) = x 0,0371mol ; c) 1g/(26,98 g/mol) 6, mol 1 = 0,0371 mol 6, mol 1 = 2, d) Molvekten for vann: 18 g/mol n(h 2 O) = 1000g/kg / (18 g/mol) = 55,6 mol/kg e) 18 g/mol / 6, mol 1 = g. f) 55,6 mol/kg 6, mol 1 = 3, kg 1 (dvs. molekyler per kg) Oppgave 4 Molbrøk er antall mol av ett stoff, dividert på totalt antall mol. Molbrøken av stoffet i kalles X i. a) X=1 i rent stoff; 0,5 b) X O2 = 1/3, X H2 = 2/3 c) X O2 = 1/4, X O3 = 3/4, d) n O2 = 1g / 32g/mol = 0,0312 mol. n H2O = 1g / 18 g/mol = 0,0556 mol. X O2 = n O2 / (n O2 + n H2O ) = 0,0556 mol / 0,0868 mol = 0,64. X H2O = 0,0312 mol / 0,0868 mol = 0,36. Oppgave 5 a) 2 N, 8 H, 1 C og 3 O. b) vektandel = vekt av nitrogen/vekt av stoffet = 2 x molvekt N/molvekt (NH 4 ) 2 CO 3 vekt% = 2x14g/mol/96 g/mol x 100% = 29% c) X N = n N /n tot = 2/14 d) 2/14 100% =14,3% e) mol% = 4/7 x 100% = 57,1 % vekt% = 4 x 16 g/mol/ 311,8 g/mol x 100% = 20,5 % f) X O = 4/7 = 0,571. Oppgave 6 a) H 2 O; HO; N; O b) 14 g. c) 1 mol CH 2 1 mol CO 2 44 g CO 2. d) 1 g CH 2 1g/(14 g/mol) = 0,071 mol CH 2 0,071 mol CH 2 0,071 mol CO 2 0,071mol 44 g/mol = 3,1 g CO 2. e) 1 L bensin 0,8 kg CH 2 0,8 kg CH 2 3,1 g CO 2 /1g CH 2 = ca. 2,5 kg. 40 L bensin: ca. 2,5 kg CO 2 /L bensin) 40 L bensin = ca. 100 kg CO 2.

4 Ekstraoppgaver: Oppgave X-1 3,0x10 23 atomer tilsvarer ½ mol. Del antall gram på molvekten og finn antall molekyler. Gang antall molekyler med antall atomer i hvert molekyl i) O 2 : 3,0g /32 g/mol 2 0,2 mol; ii) CH 4 : 3,0 g/15 g/mol 5 = 0,2 5 = 1 mol; iii) CO: 3,0 g / 28 g/mol 2 0,1 mol; iv) He: 3,0 g /4 g/mol = 0,75 mol; v) 3,0 g H 2 O: 3,0g /18 g/mol 3 = 1/6 mol 3 = ½ mol; Hvis ikke noen av tallene stemte, så er det høyst sannsynlig fordi du regnet ut antall molekyler og ikke atomer. Oppgave X-2 I hvilken av følgende forbindelser er vekt% oksygen høyest? Hvor er X O høyest? i) 16/28 57%, ii) 112/183 61%, iii) 32/71 43%, iv) 48/80 60%, v) 48/62 77% Xo er høyest for Cl 2 O 7 : 7/9 (7 av 9 atomer er oksygen) (KO 2, finnes det? Ut fra vanlige oksidasjonstall burde man få K 2 O. K 2 O er et hyperoksid (O 2 ), som dannes av K i kontakt med luft. Tilsvarende skjer med Rb og Cs, mens Na danner peroksid (O 2 2 ): Na 2 O 2 ) Oppgave X-3 Det finnes mange sorter alkohol, men når man sier bare alkohol mener man etanol: CH 3 CH 2 OH. a) Vann: 18,0 g/mol. Etanol: 46,0 g/mol. Molvekten er knyttet til molekylet, og molekylene endres ikke av at man blander sammen stoffene. b) 46,0 g / (46,0 g + 18,0g) 72 vektprosent alkohol. Begge molbrøkene blir 0,5 Volumprosent: 46 g / 0,785 g/ml = 59 ml etanol. 59 ml / 59 ml + 18 ml 77 volumprosent alkohol. c) Eks. 4 g vann + 96 g etanol: n vann = 4g/(18g/mol) = 0,222 mol. 96 g/(46 g/mol) = 2,08 mol. Antall mol totalt: 0,222mol + 2,08 mol = 2,30 mol X etanol = 2,08/2,30 = 0,904. X vann = 1 0,904 = 0,096 Det betyr at 96 vektprosent alkohol er 90,4 molprosent alkohol (og ca. 97 volumprosent) d) Her må man gjøre en del antakelser. 1M betyr 1 mol løst i 1 L løsning. Antar man at 1L løsning er laget av 1L etanol, er n etanol = (1L 0,785 kg/l 1000 g/ kg) / 46,0 g/mol = 17,1 mol. Hvis man derimot antar at 1L løsning er 18 ml vann + (1L 18 ml) alkohol: n etanol = (1L 0,785 kg/l 982 g/ kg) / 46,0 g/mol = 16,8 mol X H2O blir 1mol /17,1mol = 0,0584 eller 1 mol / 16,8 mol = 0,0595. X etanol = 0,9416 eller 0,9405 Riktig svar vil være noe mellom disse to. Blander man vann og alkohol vil blandingen krympe litt, blandingen vil altså ha litt mindre volum enn summen av volumene før blanding. Oppgave X-4 a) Ta utgangspunkt i 100 g stoff. n C = (92,3 g)/(12.01 g/mol) = 7,69; n H = 7,7 g / g/mol = 7,63 mol%c = 7,69/(7,69+7,63) 100% = 50,4%. mol% H = 100,0% 50,4% = 49,6%. Begge 50%. b) Empirisk formel, dvs. enkleste formel som gir sammensetningen: CH. c) 78.1 g = ( ,008) n n = 6,00. Molekylformel er C 6 H 6. Vanligste stoff med denne formelen er benzen.

5 Løsningsforslag, Basisøving 2A. TMT4100, høsten 2009 Oppgave 1. a) En atomkjerne omgitt av en elektronsky. Skyen er svært mye større enn atomkjernen. Elektronet har ikke en fast plass og følger ikke en sirkulær bane. I så fall ville et hydrogenatom vært flatt. b) En kjerne med protoner og nøytroner, samt elektroner i skyen rundt. c) Antall protoner i kjernen. Antall elektroner varierer med ladning på ionet. d) Antall nøytroner (og dermed atommassen). e) Et radioaktiv er isotop er ustabil om omdannes til en mer stabil isotop. Gir normalt stråling. Nei. f) Hydrogen: 1 proton (p) 0 nøytroner (n). Deuterium: 1 p, 1n. p er likt i to isotoper av et grunnstoff. g) 1. I et nøytralt atom er det like mange elektroner som protoner. Nøytronene har ingen ting å si. h) 3 He: 1 n 2p; 12 C: 6n, 6p; 56 Fe: 30n, 26p:; 238 U: 146 n, 92p. Antall p og e er likt i et nøytralt atom. i) Antall p = atomnummeret. Antall n har ingen ting å si. j) Atommassen er omtrent lik antall p + n. k) Magnesium har flere isotoper, og atomvekten gjelder en gjennomsnittlig isotop, ikke en enkelt. l) Masse 1 u = 1g/mol. 1 proton veier 1g/ = 1, g Oppgave 2. a) 1. H b) H:H, eller H-H c) 1, 2, 1, 4, 5, 6, 7, 1, 8, 7 d) I hovedgruppene øker det med en per gruppe, ikke alltid i sidegruppene. Nedover uendret. e) Na: gi fra seg 1, O: ta opp 2, Cl: 1 opp, Ne: ingen, trenger verken gi eller ta, H; ta opp eller gi 1, N: ta opp tre eller gi fem, F: ta opp 1, Mg: Gi 2, He: ingen. f) :N N: Hvert N har nå 8 elektroner, et par alene + tre par det deler med naboen. g) O=O, F-F, Cl-Cl, H-H. Ne 2 finns ikke. Hvert O har to fri elektronpar, hvert F tre og Ne fire. h) H-O-H. I tillegg er det to elektronpar på O-atomet. i) 4, to i O-H-bindingen, to fri elektronpar. Stemmer med oktett-regelen j) Fri elektronpar tar mer plass enn de i bindinger, derfor er vinkelen HOH mindre enn 109,5 º. k) O=C=O. Ingen fri elektronpar på C, derfor blir det ikke bøyd. Oppgave 3: a) En systematisk oversikt over grunnstoffene. Det kan forklares ut fra grunnleggende prinsipper, men er ingen naturlov. Huskeliste og hjelp til å systematisere. Informasjon man putter inn i systemet kan man senere ta ut. b) Br. I samme gruppe som Cl og like mange valenselektroner. c) Andre grunnstoffer i samme gruppe. F -, Br -, I - (At - ) d) Germanium. Samme gruppe som Si, og forskjellen er mindre nedover enn oppover. e) CaS. Ca er i samme gruppe som Se, S i samme gruppe som Se. f) Helt til høyre. De er ekstremt ureaktive. g) Ikkemetallene finnes oppe til høyre, grensen går omtrent ved diagonalen B-At. Halvmetallene finnes ved denne grensen. Det finnes ingen entydig definisjon på halvmetaller. Si, Ge, As, Sb og Te er utvilsomt halvmetaller. Tinn har to allotroper, hvorav den ene, grått tinn, (stabil under 13 C) er halvmetallisk. h) Mellom Be-Mg-Ca-gruppen og B-Al-gruppen. Nei. i) Halvmetaller og overgangsmetaller er to vidt forskjellioge begreper. Halvmetaller (metalloids) har noen egenskaper som ligner metaller og noen som ligner ikkemetaller, og en elektrisk ledningsevne som ligger mellom de to. Overgangsmetaller (transition elements) tilhører overgangsperiodene som måtte innføres for å få det periodiske system til å bli periodisk ut over to perioder. Alle overgangsmetallene er metaller. j) Oppe til høyre. Edelgasser, N, O, F og Cl. I tillegg H. Brom og kvikksølv. Oppgave 4: a) Evne til å trekke på felles elektroner i en binding. b) Den øker c) Den minker d) Stor forskjell (minst ca. 1.7): ionisk, liten forskjell: kovalent: e) Polar kovalent.

6 Løsningsforslag for Basisøving 2B. TMT4100, høsten 2009 Oppgave 1: a) Oksygen (surstoff) O 2, og ozon, O 3. b) Ozon har tre oksygenatomer i vinkel ikke sirkel/trekant! Molekylet kan tegnes på to måter med en enkel og en dobbelt binding. Virkeligheten er en mellomting av de to. c) Oksidasjonstall for rene grunnstoff er alltid null! Oksygenmolekylet har ingen ladning, og denne ladningen skal fordeles likt på alle atomer. Da blir det null på hver, uansett. d) Triplett oksygen er magnetisk, og er det stabile O 2 molekylet. Singlet O 2 omdannes på millisekunder ved å sende ut rødt lys. (Se sidesprang som viser bildet av dette.) e) Oksygen er vanligst, utgjør ca %. Alle vanlige bergarten er oksider, stort sett med Si. f) O 2, O mangler to e - på oktett. Viktige unntak kun O 2, O 3 og H 2 O 2 med O (egentlig O 2 2 ). g) H 2 O, H 2 O 2. h) 2 og 1. Det siste er det eneste viktige unntaket for oksygen. i) H 2 O 2 er etsende og oksiderende ved høy konsentrasjon. Ikke merket som giftig, brukes i skyllevann. H 2 O er den kjemiske forbindelsen som har drept flest, men ikke via forgiftning. j) 21%. Partialtrykket er derfor 0,21 atm. I luften vi puster ut er det normalt ca.17%. k) Ca 10 mg. Partialtrykket av O 2 er 0,21 atm 0,0434 g/l (0,21 atm/1 atm) 1L = 0,009 g. Oppgave 2: a) SO 2 og SO 3 b) SO 2 : gass. SO 3 : fast stoff, men sublimerer lett. c) SO 3 er korrosiv. SO 2 er en gass som er giftig ved inhalering (R23) og irriterer øyne og luftveier (R 36/37). Det står ingen ting om kreft, hvilken tilsier at ingen slik risiko er påvist. d) H 2 SO 3 og H 2 SO 4 (Enkel sammenlegging, H-atomene først i syrer) e) Svovelsyre, H 2 SO 4. f) Sulfater. (SO 4 2 er sulfationet). Ja (i alle fall tungt løselige): Eks. CaSO 4, BaSO 4, PbSO 4. g) Gips. Gips er egentlig CaSO 4 2 H 2 O, vannfri CaSO 4 er anhydritt el. dødbrent gips. h) Når vannmengden øker, vil volumet bli større. Effekten tilsvarer frostsprenging. i) Svovelsyrling. Sulfitter. Natriumsulfitt = Na 2 SO 3. l) H 2 S. k) Lettløselig i vann, ca. 3,4 g/l ved 25 C og 1 atm H 2 S. Meget giftig, lukter ille. l) Sulfider. Mange av de aller viktigste malmene er sulfider, f.eks. blyglans (Pb malm), sinkblende (Zn), kobberkis (Cu), svovelkis (S), nikkelin (Ni) og koboltitt (Co). m) Sulfid: 2-. Sulfitt: +4, Sulfat: +6. Svovels plassering tilsier at det gir fra seg 6 eller tar opp to elektroner. (Gruppe 6, mangler to elektroner på oktett.) Oppgave 3: a) Diamant og grafitt ( blyet i blyant). C 60, Buckminsterfullerener, eller fotballmolekyler. b) CO og CO 2, C O og O=C=O c) CO 2 d) CO er giftig, det binder seg bedre enn O 2 til hemoglobin i blodet. CO utgjør derfor et lokalt miljøproblem ved tett trafikk. R 12/23. S 7/16. Dvs. CO er ekstremt brennbar. Man kan fjerne CO fra bileksos med katalysator. CO 2 er viktigste drivhusgass. Eneste måte å redusere utslippet er å redusere forbruket av bensin. CO 2 fortrenger luft slik at man kan bli kvalt, og mye CO 2 er giftig (oppdrettfisk drepes med CO 2 før slakting), men giftigheten er ikke sentral når man vurderer CO 2 i miljøsammenheng. e) 1,45 g CO 2 løses i 1 kg vann ved 25 C og atm trykk. Økende CO 2 trykk og lavere temperatur gir høyere løselighet. f) CO 2 er en sur gass og reagerer med base, f. eks.: CO 2 + OH HCO 3. g) Kalk, kalkstein, kalsitt. h) Natron: Na 2 CO 3 2 Na + + CO 3 2. Bakepulver: NaHCO 3 Na + + HCO 3. (NaHCO 3 kalles bikarbonat fordi det kan lage dobbelt så mye CO 2 per Na sammenlignet med Na 2 CO 3.) i) 4. C er i gruppe 4 og har 4 elektroner i ytterste skall og kan ta opp 4 til 4 bindinger.

7 Løsningsforslag, hovedøving 2. TMT4100, høsten Du bør lære alle ionene i denne øvingen: Nøyaktig formel og navn! Oppgave 1: a) Kalsiumkarbonat, natriumhydrogenfosfat, sølvnitrat, ammoniumnitritt, natriumsulfitt, jernfosfat. b) Kalsium: Ca 2+, Karbonat: CO 2 3, Natrium: Na +, Hydrogenkarbonat: HCO 3, Sølv: Ag +, Nitrat: NO 3, Ammonium: NH + 4, Nitritt: NO 2, Natrium: Na +, Sulfitt: SO 2 3, Jern: Fe 2+, Fosfat: PO 3 4. c) CO, H 2 O, H 2 O 2. d) SiO 2, Al 2 O 3, TiO 2, Fe 2 O 3 og Fe 3 O 4 (FeO mindre viktig). He danner ingen oksider. e) CH 4 (metan), NH 3 (ammoniakk), H 2 O (vann) og HF (flussyre). f) H 3 C CH 3 (etan), H 2 N NH 2 (hydrazin), HO OH (hydrogenperoksid), F F (fluor). Hydrazin er en base, brukes som rakettdrivstoff. Hydrogenperoksid er et effektivt oksidasjonsmiddel, blekemiddel. Fluor er et meget kraftig oksidasjonsmiddel. Etan: Brennbar, men lite reaktiv. g) Blåsyre (hydrocyanic acid), pka = 9,21. ph i 1M syre er 9,21/2 = 4,6. Giftig, smakløst, luktfritt, perfekt for Agatha Christie. h) Cyanider (engelsk for HCN: Hydrocyanic acid). Cyan betyr blå (Se venninnen til Nemi!), og det skyldes at man blir blå i ansiktet hvis man blir cyanidforgiftet. i) Hydrogensulfid har en meget sterk og ubehagelig luft, så man vil unngå gassen før konsentrasjonen blir farlig høy. Blåsyregass er derimot helt luktfri. j) Sulfider. S 2 er sulfidionet. Eks: Na 2 S er natriumsulfid. k) SO 2 4 SO 2 3, NO 3 NO 2, PO 3 4 PO 3 3. Endelsen at betyr et ion med mye oksygen og grunnstoffet i sitt høyeste oksidasjonstall. Endelsen itt betyr et ion som ligner et tilsvarende at, bortsett fra at ett oksygenatom mindre. (Samme ladning for itt og at av samme grunnstoff.) Lær formlene for disse ionene, med ladning! l) Salpetersyre, salpetersyrling, svovelsyre, svovelsyrling, fosforsyre, fosforsyrling. m) Hydrid, klorid, fluorid, bromid, jodid, oksid, sulfid, selenid, nitrid (N 3 ). Oppgave 2: a) Atmosfæren absorberer varmestråling fra jordoverflaten, og gjør at temperaturen er høyere enn det som solinnstrålingen skulle tilsi. Uten drivhuseffekt ville jorden vært ca. 35K kaldere enn den er i dag. Økt drivhuseffekt fører til temperaturøking (Knapt 1K hittil, kanskje 5K om 100 år), havnivåstigning (maksimum 1m neste 100 år) og kanskje dramatiske endringer på sikt på grunn av nedsmelting av polis og tundra. Mange indirekte effekter som vil redusere biodiversitet og kan skape regionale konflikter, men det ødelegger ikke jorden eller menneskeheten. b) N 2, O 2 og Ar bidrar ikke, de er ikke forbindelser og har heller ikke mer enn to atomer. Viktigste drivhusgass er H 2 O, med CO 2 på like klar andreplass. Disse gassene øker Jordens temperatur med 33 ºC. c) CO 2, CH 4 og N 2 O. (Vanndamp er i rask likevekt med vann, men kan bety noe lokalt.) Andre: KFK gasser, ozon (spesielt bakkenær, fra forurensning), CF 4 (aluminiumverk), SF 6. Økingen er 0,5 1 K, selv om det er ikke entydig bevist at vi påvirker, og hvor mye. Noen mener at jordbruk i forhistorisk tid har bidratt til økt CO 2 og CH 4 nivå med omtrent like stor effekt. d) CaCO 3 + CO 2 + H 2 O Ca HCO 3. (Ionet HCO 3 kalles hydrogenkarbonat) e) O 3, tre O atomer i vinklet kjede. Absorberer UV stråling fra sola/universet. f) Økt UV stråling. Hvis ozonlaget forsvinner: Total ødeleggelse av alt liv ned til ca. 10 m havdyp. Strålingen ødelegger genmateriale. g) Klorfluorkarboner. Hydrokarboner hvor hydrogenene er byttet ut med klor og fluor. Eks. CCl 3 F, C 2 Cl 2 F 4. h) Gassene som skal skade ozonlaget må inneholde Cl og komme seg opp i stratosfæren. HCl vil bli vasket ut av regn, Cl 2 vil reagere før det kommer så langt. i) Atomprøvesprenginger, vulkanutbrudd og flytrafikk. j) Ozonnedbrytningen er meget sterk på overflaten av tørriskrystaller, som dannes høyt over polene i polarnatten, og i polarnatten er det ikke sollys som kan danne nytt ozon. k) At folk soler seg mye mer. Bare en meget liten del skyldes økt redusert ozonlag. Oppgave 3: a) Svovel og nitrogen. SO 2, SO 3, NO og NO 2. b) Utslipp av nitrogenoksider fra biler, jo mer jo høyere temperaturen i motoren er. c) Kalk. CaCO 3. Produkt: Hvis sur nedbør skyldes svovel: Kalsiumsulfat, gips, CaSO 4. Hvis den sure nedbøren skyldes nitrogen: Nitrater som er løselige og derfor bidrar til overgjødsling. d) Kullkraftverkene, særlig brunkullverkene i Øst Europa, frigjorde mye svovel. Smelteverkene, særlig for kobber og jernverk, bidro også mye.

8 e) Problemet med sur nedbør, særlig det som skyldes svovel, regnes i dag som i all hovedsak løst i vestlige land. Nitrogenoksidene er nå like viktige, og de utgjør et tilleggsproblem ved at de bidrar til overgjødsling. f)mest av: Nitrogen, vanndamp og CO 2. Viktigste problemgasser: CO, NO x og CO 2 g) Platina, med noe rhenium h) CO omdannes til CO 2. NO og NO 2 omdannes til O 2 og N 2. O 3 omdannes til O 2. i) Vedfyring, særlig med peis. j) Bly. Tetraetylbly (Pb(CH 2 CH 3 ) 4 ) ble tilsatt for å øke oktantallet, opptil 2%. k) P og N. Ikke som grunnstoff, men i forbindelser. l) P som fosfat: PO 4 3. N som nitrat (NO 3 ), nitritt (NO 2 ), ammonium (NH 4 + ) og ulike organiske forbindelser som f. eks. urea/urinstoff (CO(NH 2 ) 2 ). m) Landbruk, avrenning etter gjødsling. n) Fosfatholdig vaskemiddel. X 1 1) Na +, Mg 2+, Al 3+, Ca 2+, K +, Ag +. 2) Cs +, Sr 2+, Ga 3+, Rb + og Ba 2+. 3) NaNO 3, Mg(NO 3 ) 2, Al(NO 3 ) 3, Ca(NO 3 ) 2, KNO 3, AgNO 3. 4) Na 2 SO 4, MgSO 4,, Al 2 (SO 4 ) 3, CaSO 4, K 2 SO 4, Ag 2 SO 4, 5) Fe 2+, Fe 3+, Pb 2+, Pb 4+, Sn 2+, Sn 4+, Co 2+, Co 3+. 6) CrO 4 2, Cr 2 O 7 2, MnO 4, Krom er 6+ i begge tilfellene, mangan er 7+. 7) Kvikksølv. +1. (Det samme kan skje med kadmium, men i mindre grad) X 2 1) H 3 BO 3, Na 2 B 4 O 7 10 H 2 O. Borater. 2) AsO 4 3, helt parallelt med fosfat: PO 4 3 3) SeO 4 2, helt parallelt med sulfat: SO ) AsO 3 3, SeO 3 2 5) Selensyrling, tilsvarende svovelsyrling. X 3 1) Eks: CHF 2 CCl 3. 2) Det reagerer før det kommer opp i stratosfæren 3) Mindre. De er like effektive til å absorbere varmestråling, men levetiden er kortere. 4) Sulfataerosoler blokkerer solinnstråling. Tilsvarende skjer etter store vulkanutbrudd. 5) Se lærebøkene. Nei, så lenge det er oksygen og UV stråling vil det dannes ozon. 6) Aluminium. 8% av jordskorpen er aluminium, og det løses ut fra stein når det blir surt. 7) Kvikksølv. 8) Vannet blir surere, dvs. mindre basisk. 9) Korallene X 4 De to ytterste elektronene for kvikksølv er ekstra stabile, derfor er det vanskeligere å danne elektronsky. Gull har ett elektron det kan avgi, men dette blir ekstra stabilisert. Bly er i gruppe 4, og skulle forventes å avgi 4 eletroner. Fordi to av elektronene er stabilisert, dannes heller Pb 2+.

9 Løsningsforslag, basisøving 3A. TMT4100, høsten Oppgave 1: a) N 2 O, NO, N 2 O 3, NO 2, N 2 O 5. (Okstall: I V, dvs. 1 5) b) HNO 3, pk a = 1,3; HNO 2, pk a = 3,15 c) NO 3 kalles nitrat, f. eks. Ca(NO 3 ) 2 kalles et nitratsalt. NO 2 kalles nitritt, NaNO 2 er et nitrittsalt. d) V (5+) i salpetersyre og nitrat, III (3+) i salpetersyrling og nitritt. e) NO + ½ O 2 NO 2 NO 2 + ¼ O 2 + ½ H 2 O HNO 3. (Salpetersyrling fra NO: NO + ¼ O 2 + ½ H 2 O HNO 2.) f) Som N 2. g) Bindingen er en meget sterk trippelbinding, den sterkeste kjente kjemiske binding. h) Mye energi, dvs. høy temperatur eller en elektrisk gnist gjør dette: Kunstgjødselproduksjon, dannelse av NO x p.g.a. tennpluggene i bil eller lyn, nitrogenfikserende bakterier. i) Ammoniakk: NH 3. j) Ammonium: NH 4 +. k). Begge reaksjonene gir samme resultat: HNO 3 + NH 3 NO 3 + NH 4 + NH 4 NO 3. Ammoniumnitrat. Basen ammoniakk tar opp H + fra syren salpetersyre og det danens to ioner. Til sammen danner de saltet ammoniumnitrat. Oppgave 2: a) Det meste av stein er silikater, hvor Si er bundet til oksygen og gjerne andre metaller. b) Silikon er det norske orden for engelsk silicone, silicon er det engelske orden for silisium. c) I datamaskiner, databrikker er laget av høyrent silisium, men enn 99,999999% Si. d) Kvarts (bergkrystall), sand. Hard, gjennomsiktig når den er ren, kan danne vakre krystaller e) 0,012 g/100g (dvs. 0,12 g/l) fra SI. Dette gjelder ikke krystallisert SiO 2, kvarts, som er å regne som helt uløselig. Heldigvis, ellers ville sandstrender fort bli løst opp. f) 4. Du finner (nesten) alltid fire bindinger rundt Si: SIH 4, SiCl 4 etc. SiO 2 danner gitterstrukturer med fire bindinger til O atomer fra hver Si. g) Et lavt koke og smeltepunkt ser at forbindelsen er molekylær, høye verdier at forbindelsen er et gitter. Oppgave 3: a) Rød, hvit og sort. (også brun, men den finnes bare ved meget lave temperaturer) Begrepet allotrop brukes om ulike former for et grunnstoff. O 2 og O 3 er to allotroper av grunnstoffet oksygen. b) Rød. Den er ikke spesielt giftig. Brukes i fyrstikkhoder, og de må derfor kunne spises av barn. Oksidasjonstallet er alltid 0 for rene grunnstoffer. (Man kan finne ut hvilken som er mest stabil fra SI ved å se på verdien av Δ f Gº. Jo lavere verdi, jo mer stabil.) c) Hvit. P 4. Den er meget giftig, en klassisk gift i kriminalromaner. d) H 3 PO 4. V (5 + ) (Oksygen er II, H er I. Oksidasjonstallet stemmer overens med gruppenummeret.) e) Fosfater. Pass på ladningen av ionet: PO 4 3. Ca 3 (PO 4 ) 2. NaH 2 PO 4. Oppgave 4: a) F, Fluor, F, fluorider, Cl, klor, Cl, klorider, Br, brom, Br, bromider, I, jod, I, jodider (astat, As, astatider, As ) b) Brom er flytende, jod er fast, klor og fluor er gasser. Astat er sannsynligvis halvmetall eller metall, men det er ustabilt, ingen har samlet nok atomer av stoffet til å lage en stor nok klump til å finne det ut. c) Fluor: gulgrønn, Klor: grønngul, Brom: brun, Iod: lilla. d) HF, det er kun den som har en pk a i SI (3,17). HCl er en sterk syre, og som andre sterke syrer står den ikke oppgitt med pka-verdi i SI. HF er for øvrig en sterk syre i ren form, men svak i vannløsning. e) Alle. Forskjellen er at noen er mer aggressive og gasser er generelt farligere enn faste stoffer. g) Fluor.

10 Ekstraoppgavene: X 1: 1) Dannelse av den sterke bindingen i N 2 er årsaken til at nitrogenforbindelser ofte er gode sprengstoff. Det frigjør mye energi og det dannes raskt store mengder av en stabil gass som skaper et stort trykk. 2) 2, H 2 N NH 2. NB, molekyl formen er litt spesiell, N atomenes bindinger danner ikke plan. Dette kan forklares ved hjelp av ledige elektronpar på nitrogenatomene, sml. ammoniakk. 3) NaN 3. Na saltet av hydrogenazid, HN 3, pka = 4,65. X 2: 1) Slipemiddel. Nei. Veldig harde stoffer kan ikke være molekylære, hardhet angir styrken av svakeste binding. 2) Silikon. Plast, gummi, oljer. 3) Glass. 4) De løser seg og vil etter hvert hydrolysere og danne SiO 2. Hydrolysere betyr å reagere med vann. X 3: 1) Opplysningene i oppgaven forteller at apatitt er Ca 5 (PO 4 ) 3 F, Ca 5 (PO 4 ) 3 OH eller Ca 5 (PO 4 ) 3 Cl. Den første inneholder fluor og må nødvendigvis være fluorapatitt. Det er dannelse av fluorapatitt i emaljen som gjør at fluor skaper sterke tenner. 2) Sr 5 (AsO 4 ) 3 Cl. Beholder man Ca eller erstatter det med Pb får man mineraler som finnes i naturen. h) Fosforsyrling Fosfitt. X 4: 1) +I: Cl 2 O, OCl, hypokloritt, HOCl, underklorsyrling, +III: Cl 2 O 3, ClO 2, kloritt, HClO 2, klorsyrling, +V: Cl 2 O 5, ClO 3, klorat, HClO 3, klorsyre, +VII: Cl 2 O 7, ClO 4, perklorat, HClO 4, perklorsyre Dette utgjør et unntak fra regelen om at at (som i sulfat) betyr høyeste mulige oksidasjonstall for sentralionet. Ut fra denne regelen skulle ClO 4 være klorat og ikke perklorat. Årsaken til unntaket er at man trengte flere navn for å navngi alle ionene. Tilsvarende gjelder for brom og jod, men jeg vet ikke om andre unntak fra denne navneregelen. 2) Det med størst elektronegativitet blir negativt ( I), det andre positivt. ClF gir +I på Cl og 1 på F. BrCl 3 : +III på Br, I på Cl. IF 5 : +V på I, I på F. 3) Hadde Xe hatt en lav elektronegativitet, ville xenonfluoridene vært ioniske. Det er de ikke, derfor må Xe ha en høy elektronegativitet. Dette gjelder alle edelgasser. Det er ikke mulig å måle elektronegativitet hvis man ikke kan lage forbindelser, men beregnet elektronegativitet for He er 5,5, dvs. langt større en for fluor.

11 Løsningsforslag, Basisøving 3B TMT4100, høsten Oppgave 1: a) H-O-H, vinkelen er ca. 105º, bindingslengde 97 pm (0,97 Å, 1Å = m). b) O har størst elektronegativitet. c) Fordi forskjellen i elektronegativitet gjør at elektronene er ujevnt fordelt mellom atomene, bindingene blir polare. (Molekylet blir en dipol.) d) 2, O trekker mest, og blir derfor det negative atomet. e) Den siden O peker mot er negativ, mens den siden H-atomene peker mot er positiv. f) Hydrogenbindinger. g) Mellom 50 ºC og 120 ºC er OK forslag. (Man forlenger linjen gjennom punktene H 2 Te, H 2 Se, H 2 S fordi man antar at det ikke er hydrogenbindinger i disse molekylene. Man kan også sammenligne med rekken, SnH 4, GeH 4, SiH 4, CH 4 hvor ingen av molekylene har hydrogenbindinger. Hvis forskjellene er like store skulle vann hatt et kokepunkt på under 100 ºC.). h) Et H + hopper fra ett vannmolekyl til nabomolekylet. i) Mellom molekylene, mellom vannmolekyler og mellom noen andre molekyler (NH 3, HF, etanol etc.). Oppgave 2: a/b) Polare forbindelser løses i vann: Sukker, salt, eddiksyre (eddik), alkohol. Upolare stoffer løses ikke i vann, men i hverandre: Bensin, olje, fett, oksygen. Alkohol og sukker er delvis polar og vil løses både i bensin og vann. c) De legger seg i grenseflaten med den upolare kjeden i oljen og den polare enden i vann. Dette gjør at de stabiliserer oljedråpen, slik som såpe gjør når den stabiliserer fettdråper og dermed løser fettet. d) Kovalente nettverk er uløselige i alle løsemiddel: Diamant, gråstein, gips, tannemalje. Molekylære forbindelser er løselige og normalt lett å smelte/fordampe: Sukker, tørris, is, stearin. (stearin er løselig i olje.) Ioniske forbindelser kan ofte løses i vann: Salt. Uløselig nettverksstrukturer: Diamant, gråstein, grafitt, tannemalje. Gips er en mellomting mellom et ionisk og et kovalent gitter. Hardplast er spesiell da den er molekylær, men har meget store molekyler. Polyeten (polyetylen) er i praksis uløselig i alt. e) Ammoniakkgass løses i væske Fast sukker løses i væske. Flytende løser flytende. Fast løsning, fast løses i fast. Bensin løses i fast gummi. Helium gass løses i fast gummi. Oppgave 3: a) I fast fase er atomene eller molekylene fast plassert i forhold til hverandre, vanligvis i et systematisk mønster og det er sterke krefter mellom dem. I gass er det ingen binding mellom molekylene eller atomene. I væsker er det en mellomting: Bindingene normalt bare litt svakere enn i fast fase, det er ingen systematisk struktur og molekylene/atomene kan bevege seg i forhold til hverandre. b) I SiO 2 er det et kovalent gitter hvor alle atomene er bundet fast i hverandre. Et slikt gitter kan sammenlignes med et kjempestort molekyl. CO 2 består av små molekyler med svake bindinger i mellom. c) Na: Metall (lav, 0,9), C: kovalent (høy, 2,5). AlCl 3 : polar kovalent (forskjell ca. 1,5) NaF: ionisk (forskjell ca. 3), Na 2 O: ionisk (forskjell ca. 2,5), FeS 2 : metallisk/kovalent (1,8/2,6) Dette er svovelkis, metallisk og sprøtt, CuTe : metallisk (1,9/2,1), IF 3 og XeF 4 polar kovalent (2,6 mol 4,0, forskjell 1,3 1,4). d) Metallatomene avgir elektroner i en elektronsky, som holder metallionene sammen. Elektronskyen stopper og reflekterer alt lys, leder strøm og varme, frigir elektroner og danner urettede bindinger. e) Kvarts er ut fra dette ikke metallisk og har ikke elektronsky og metalliske ledning. Hadde både Si og O hatt lav elneg ville kvarts vært metallisk. Høy elneg gir kovalent, en høy og en lav gir ionisk binding. f) Metallegenskaper: Ugjennomsiktig, metallisk glans. Ikkemetallisk egenskaper: Hardt, ikke formbart. Halvmetallisk egenskap: Mellomliggende elektrisk ledningsevne som øker med temperaturen. Ekstraoppgave X-1: a) S: De to første gruppene (Under H og Be). P: De seks siste gruppene (Under B, C, N, O, F og He). D: Gruppe (de korte gruppene). F: De to seriene som starter med La og Ac. b) s: Kuleformet. p: 8-tallsformet. d: Ser ut som firebladet propell. (f må tegnes tredimensjonalt, se lærebøkene. c) s:1. p:3, d:5. Det er plass til to elektroner i hver orbital, så antallet stemmer med antall grunnstoffer i hver periode i hver gruppe. d) Overgangsmetaller. e) I d-blokken er det underliggende d-orbitaler som fylles opp, derfor blir forskjellen mellom naboer liten. I s- og p- blokken er det de ytterste orbitalene som fylles, og det har stor betydning for reaksjonsmønsteret hvor mange elektroner som finnes i ytterste elektonskall. f) D-orbitalene i samme atom ligger på omtrent samme nivå, og de blir normalt ikke helt oppfylt eller helt tomme når de danner forbindelser. Derfor har elektronene muligheter for å hoppe mellom d-orbitalene og absorbere lys. g) Jordskorpen inneholder 5% Fe. Nest vanligste fargede overgangsmetall: Mn, 0,1%. Ti (ca. 1%) er fargeløs.

12 Løsningsforslag, Hovedøving 3. høsten TMT4100, Oppgave 1 (tegn inn resten av bindingene og H atomene selv): a/b) Stabile: CH 4, C 2 H 6, C 4 H 10, C 12 H 26. C 4 H 7 og C 2 H 5 har et odde antall H atomer. Det er ikke mulig med bare H og C. Maksimalt antall H er 2n + 2. I CH 4 har C atomet 4 H. Molekylene kan utvides trinnvis ved å bytte ut et H atom med et metyl (CH 3 gruppe), det øker hver gang med CH 2. c) Tetraeder. Dvs. karbonet er plassert midt i en trekantet pyramide, og H-atomene i hjørnene. d) metan = CH 4 (g), etan = C 2 H 6 (g), pentan = C 5 H 12 (l), dodekan = C 12 H 26 (l), eicosan = C 20 H 42 (s) e) (g), (l) eller (s) ovenfor angir om stoffet er gass, væske (olje) eller fast (voks) ved romtemperatur. f) C-C-C-C C-C-C (lineært butan og metylpropan) C g) Et pentan har totalt 5 C. Lineært (normal pentan, n pentan), 2 metylbutan, 2,2 dimetylpropan. h) metyl og etyl betyr CH 3 og C 2 H 5 gruppe som en del av molekylet. Dimetyl betyr at molekylet har to CH 3 grupper, mens 2 metyl betyr ett metyl på 2. karbonatom. i) C-C-C-C-C C-C-C-C-C C-C-C-C-C C-C-C-C-C C C C C C C C C Oppgave 2: a) H 3 C-CH 3, H 2 C=CH 2, HC CH. C 2 H 4 er plant med C C H vinkel ca. 120º. C 2 H 2 er lineært. b) Etan, eten (etylen), etyn (acetylen). Alle er gasser ved romtemperatur. c) 1-buten, 2-buten, 2-methylpropen d) 1,3 butadien: H 2 C=CH-CH=CH 2 og 1,2 butadien: H 2 C=C=CH CH 3 Oppgave 3: a) i) Femring. ii) Femring, 1 dobbeltb. iii) Femring, 2 dobbeltb. iv) Seksring, 1 dobbeltb. v) 6-ring, annenhver enkel- og dobbeltbinding. b) Benzen. c) Metylbenzen, og dimetylbenzen. De to metylgruppene kan plasseres ved siden av hverandre, eller med ett eller to karbonatomer i mellom. (Se til høyre) d) De kalles aromatiske hydrokarboner eller aromater, på grunn av karakteristisk lukt. Tjærestoffer (PAH) er aromater med flere ringer. Forkortelsen PAH betyr polysykliske aromatiske hydrokarboner. Figuren til høyre viser først to likeverdige måter å tegne benzenmolekylet som viser at alle bindingene er likeverdige. Den riktige strukturen er gjennomsnittet av disse to. Nederst toluen (metylbenzen) og de tre ulike typene xylen (dimetylbenzen). Det er viktig at man tegner strukturene fullstendige, med alle atomene og bindingene angitt. Forenklede skrivemåter blir ikke godtatt på prøver i dette faget. Oppgave 4: i) CH 3 Br ii) CHCl 3 iii) CF 4 iv) CClF 3 v) Cl 2 H C-C H 2 Cl v) H 2 C=CHCl vi) F 2 C=CF 2 v) C 6 H 5 Cl. (Merk: tetrafluoroeten står ikke i SI. Tetra betyr 4, så tetrafluoroeten betyr et eten der 4 H (dvs. alle) er byttet ut med F.) h) C-C-C-C-C-C C C-C-C-C De to første har ingen tertiær H. C-C-C-C C C Den tredje har to tertiære H. C Ekstraoppgavene: X 1: 1) 2 metyl propan og metylsyklopetan. 2) To ulike C 6 H 14 molekyler som ikke inkluderer tertiære hydrogenatom: Lineærheksan og 2,2 dimetylbutan. Ett som inkludere to tertiære hydrogenatom: 2,3 dimetylbutan. 3) De fire viktigste: 1,2 butadien, 1,3 butanien, butyn og syklobuten.

13 X 2: 1) CH 4 : C: 1, H: 2x1 + 2 = 4. Propan: C 3 H 8 : C: 3. H: 2x3 + 2 = 8. 3 metylpentan: C 6 H 14. C: 6. H = 6x2 + 2 = 14. 2) Start med CH 4. Hvert nytt C har 4 bindinger. Samtidig må man fjerne 2 H atomer for å kunne knytte de to molekylene sammen. Dvs. for hver nytt C øker antall nye bindinger med 2, og følgelig antall H atomer. 3) Å lage en dobbeltbinding betyr at man fjerner to hydrogenatomer. 20 C atomer, skulle tilsi 2 x = 42 H atomer. Her er det 38, dvs. 4 mindre, hvilket tilsvarer 2 dobbeltbindinger. (Obs. det stod et feil tall i oppgaven. Med 18 H blir det 10 DBE færre, se oppgave 6) 4) 2n + 2 2m. 5) 2k + 2 2l 2m. 6) DBE = (2C + 2 H)/2, der C er antall C atomer og H er antall H-atomer og DBE betyr antall dobbeltbindingsekvivalenter. Start med det antall H atomer du skulle hatt ut fra at antallet er 2xantall C + 2. Har du færre H atomer enn dette, kan du ha dobbeltbindinger. Tar man forskjellen og deler på 2, får man det antall dobbeltbindinger man kan ha. Forskjellen kan skyldes trippelbindinger eller ringer, men hvis du ikke vet hva det er kaller du det dobbeltbindingsekvivalenter. Antall H er dermed 2 x antall C x antall DBE.

14 Løsningsforslag, basisøving 4A TMT4100, høsten Oppgave 0: Etan: H 3 C CH 3, eten: H 2 C=CH 2, etyn: H C C H, butan: H 3 C CH 2 CH 2 CH 3, 1-buten: H 2 C=CH CH 2 CH 3 3 buten er en feilaktig betegnelse på 1 buten. 1,3-butadien: H 2 C=CH CH=CH 2, syklobutan: en ring bestående av 4 CH 2 grupper bundet sammen med enkeltbindinger. Benzen: En ring av seks karbonatomer med annenhver enkelt og dobbeltbinding og ett H på hvert C atom. Oppgave 1: a) Metanol: CH 3 OH, Etanol: CH 3 CH 2 OH, To propanoler: CH 3 CH 2 CH 2 OH og CH 3 CH(OH)CH 3, 8 butenoler, sykloheksanol og en benzenalkohol som kalles fenol. For alle har alkoholen høyere kokepunkt enn hydrokarbonet, på grunn av at oksygenatomet gjør molekylet polart. b) Propan: CH 3 CH 2 CH 2 OH og CH 3 CH(OH)CH 3. Man kan lage 3 fra 1,2-butadien og 2 (egentlig 3) alkoholer fra 1,3-butadien. (Den ekstra muligheten er cis- og trans 1,3-butadien-1-ol.) c) «Alkohol» = etanol, «Tresprit» = metanol. d) HOH 2 C CH 2 OH, HOH 2 C CHOH CH 2 OH. Oppgave 2: a) CH 3 O CH 3 b) CH 3 CH 2 O CH 2 CH 3. Kokepunktet er 34,5 ºC. Eter brukes til å vaske ren og desinfisere hud før blodprøver etc. Eteren fordamper raskt på huden og det føles kaldt. Oppgave 3: Skrivemåten C(=O) betyr at oksygenet er bundet til C med en dobbeltbinding, men at det som følger etter er bundet dirrekte til karbonet og ikke til oksygenet. Se tegningene lenger nede. a) Formaldehyd: H 2 C=O. Acetaldehyd: CH 3 C(=O)H b) CH 3 C(=O) CH 3 Oppgave 4: a) Syregruppen: C(=O) OH. Eddiksyre: CH 3 C(=O)OH. Maursyre: HC(=O)OH b) HOC(=O) C(=O)OH c) C 6 H 5 C(=O) OH (syregruppens C er ikke en del av ringen) d) (Til høyre) Eddiksyre + metanol = ester (+ vann) e) H C(=O)O CH 3 Oppgave 5: a) H 3 C NH 2 b) H 3 C NH CH 3 c) Dannelse av amid er tegnet til høyre for forestringen ovenfor. Resultatet er veldig likt, eneste forskjellen er at O i esteren er erstattet med NH i amidet. Merk at N har en binding mer enn O, derfor erstattes O med NH og ikke bare N. d) H 3 C NH (O=)C C(=O) NH CH 3 CH 3 C(=O) NH CH 2 CH 2 NH C(=O) CH 3 e) Den enkleste aminosyren, glysin, er tegnet nede til venstre, den nest enkleste, alanin, til høyre.

15 Ekstraoppgaver: X 1: 1) C 6 H 5 OH. O atomet er bundet direkte til et C atom i ringen. 2) CH 3 CH 2 (OH H) O CH 2 CH 3 CH 3 CH 2 O CH 2 CH 3 + H 2 O 3) Se nedenfor. Til venstre er ortoftalsyre eller bare ftalsyre. Til høyre er paraftalsyre, eller tereftalsyre, som brukes mest i plaststoffer. Her står de to syregruppene på motsatt side av ringen. 4) H 3 C CH 2 O (O=) C 6 H 4 C(=O) O CH 2 CH 3. 5) C 6 H 5 O (O=)C C(=O) O C 6 H 5 X 2: 1) 4, det samme som i metan. Det påvirker ikke antall H at man tilfører et oksygen. 2) 5, en mer i metan. Nitrogen har tre bindinger, så det øker antall ledige bindinger eller antall H atomer hvis man tilfører et nitrogen 3) C 2 H 6 O, C 2 H 4 O, C 3 H 6 O. I etanol er H = 2C + 2, som i hydrokarboner. I de to andre er H = 2C, hvilket betyr at de har en dobbeltbindingsekvivalent. En dobbeltbinding fjerner 2 H atomer uavhengig om det er C=O eller C=C. 4) 6. Benzenringen har en ring og tre dobbeltbindinger, i tillegg er det to C=O bindinger. X 3: 1) CH 3 NH 2 + H + CH 3 NH 3 + 2) H 2 N C(CH 3 )H C(=O) OH H 3 N + C(CH 3 )H C(=O) O Se tegning til høyre. 3) H 2 N C(CH 3 )H C(=O) OH + H 2 N C(CH 3 )H C(=O) OH H 2 N C(CH 3 )H C(=O) HN C(CH 3 )H C(=O) OH Denne reaksjonen er med alanin, glysin gir produktet under. 4) Et peptid, eventuelt et protein.

16 Løsningsforslag Basisøving 4b TMT4100, høsten Oppgave 1 (tegn inn de siste strekene selv): Monomer: Polymer: a) eten (etylen): CH 2 =CH 2 polyeten (polyetylen): ( CH 2 CH 2 ) n b) propen (propylen): CH 2 =CH CH 3 polypropen (polypropylen): ( CH 2 CH ) n CH 3 CH 3 CH 3 c) eten propen kopolymer: CH 2 CH CH 2 CH 2 CH 2 CH CH 2 CH 2 CH 2 CH d) vinylklorid: CH 2 =CHCl PVC: ( CH 2 CHCl ) n e) tetrafluoreten: CF 2 =CF 2 teflon: ( CF 2 CF 2 ) n CH 3 Om navn: Vinyl betyr CH 2 =CH. Er den ledige bindingen bundet til klorid, får man vinylklorid, vinyl bundet til benzen gir vinylbenzen (styren). Propen er vinylmetan og 1 buten er vinyletan og eten er vinylhydrogen. Tetra betyr fire, tetrafluoreten er eten med fire F i stedet for H. Oppgave 2: a) Etylacetat: CH 3 C(=O) (O H H) O CH 2 CH 2 CH 3 C(=O) OCH 2 CH 3 + H 2 O b) CH 3 C(=O) O H + H O CH 2 CH 2 O H + H O C(=O) CH 3 CH 3 C(=O) (O H H) O CH 2 CH 2 O (H H O) C(=O) CH 3 CH 3 C(=O) OCH 2 CH 2 O C(=O) CH 3 + 2H 2 O (veldig vanskelig å gi navn på denne) c) CH 3 CH 2 O C(=O) C(=O) OCH 2 CH 3. Dietyloksalat d) H O C(=O)C(=O) O H H O CH 2 CH 2 O H H O C(=O)C(=O) O H H O CH 2 CH 2 O H HO C(=O)C(=O) (O H H) O CH 2 CH 2 O (H H O) C(=O)C(=O) (O H H) O CH 2 CH 2 O H ( 3 H 2 O) HO C(=O)C(=O) O CH 2 CH 2 O C(=O)C(=O) O CH 2 CH 2 OH + H O C(=O)C(=O) O H etc. en polymer: ( C(=O) C(=O) OCH 2 CH 2 O ) n e) Samme som ovenfor, men med en benzenring mellom C=O gruppene. f) n H O CH 2 C(=O) O H H O CH 2 C(=O) (O H H) O CH 2 C(=O) (O H H) O CH 2 C(=O) (O H H) O CH 2 C(=O) O H etc ( OCH 2 C(=O) ) n + n 1 H 2 O. g) d, e og f Oppgave 3: a) CH 3 C(=O) O H + NH 3 CH 3 C(=O) (O H H) NH 2 CH 3 C(=O) NH 2 + H 2 O b) CH 3 C(=O) O H + NH 2 CH 3 CH 3 C(=O) (O H H) NHCH 3 CH 3 C(=O) NHCH 3 + H 2 O c) CH 3 C(=O)NH (CH 2 ) 6 NHC(=O)CH 3. d) + n H 2 O På figuren er det angitt 4 amidbindinger (nye N-C-bindinger) som har gitt 4 H 2 O. Se evt. løsningsforslag for Basis 4a for dannelse av amider fra syrer og aminer.

17 Oppgave 4: a) Glyserol har tre OH grupper, og alle ville forestres med tereftalsyre. b) I stedet for lange kjeder, ville man fått et kryssbundet nettverk. c) Glykol ville gitt en polyester med lange kjeder som kunne forskyves i forhold til hverandre. Glyserol ville gitt en kryssbundet polyester som ikke kan omformes, fordi kjedene henger sammen. d) Smeltbar plast er termoplast, kryssbundet plast er herdeplast (Engelsk: thermoset). I en væske kan enkeltmolekylene kan bevege seg og forflytte seg i forhold til hverandre. Kryssbindinger gjør at kjedene ikke kan forflytte seg i forhold til hverandre, en herdeplast kan derfor ikke smelte. Merk: På tross av navnet, en herdeplast behøver ikke være hard! Ektraoppgavene: X 1: 1) Etyn : CH CH Polyetyn: ( CH=CH ) n = CH=CH CH=CH CH=CH CH=CH CH=CH etc. 2) Bruksområder: Polyeten: Plastposer. Polypropen: Søppelcontainere, kosedyr. Polystyren: isolasjon., eks Styrpopor, isopor. PVC: elektriske ledninger, utendørs plater etc. Polytetrafluoroeten: Stekepannebelegg (Teflon), allværsjakker (Goretex), skismurning 3) PE og PP er kjemisk sett vanlige hydrokarboner, slik man finner dem i olje. Eneste forskjellen er at her er molekylene så lange at stoffet blir fast. Brennverdien er derfor akkurat som i olje. 4) Vanndamp og karbondioksid. 5) Når PVC brenner (enten ved husbrann eller i ved søppelforbrenning) frigjøres klorholdige gasser som kan være giftige i seg selv eller som skaper små mengder av farlige dioksiner. 6) styren: polystyren: X 2: 1) En kondensasjonsreaksjon danner vann (eller andre små molekyler) som et biprodukt. Forestring er en kondensasjonsreaksjon, enten man lager en vanlig ester eller en polyester. 2) Oksygenatomene i polyester gjør at molekylene er polare, mens polyeten og polypropen er upolart. Derfor er det sterkere bindinger i polyester enn i polyeten. X 3: e) Nylon 12,12: NH C 12 H 24 NHC(=O)C 10 H 20 C(=O) n f) monomer: NH 2 C 5 H 10 C(=O)OH, polymer: ( NH C 5 H 10 C(=O) ) n Slik: NH 2 C 5 H 10 C(=O) (OH H) NH C 5 H 10 C(=O) (OH H) NH C 5 H 10 C(=O)OH etc. g) Viktigste bruk er i fiber (Nylon). X 4: 1) Glassfiber. 2) Poly Ethylenglycol Therephthalate.

18 Løsningsforslag, Hovedøving TMT4100, høsten Oppgave 0: a) Se læreboka. Propylacetat: CH 3 C(=O) O CH 2 CH 2 CH 3. Isopropanol: CH 3 CH( OH) CH 3. b) eks: vinylacetat: H 2 C=CH O C(=O)CH 3. Strukturen for vinylforbindelser er den samme som for eten, bortsett fra at ett av H atomene er erstattet av noe annet. Alle molekylene her kan skrives som H 2 C=CH X, hvor X er H, CH 3, Cl, C 6 H 5 (bensenring), F og O C(=O)CH 3 c) C 3 H 8, C 3 H 6, C 3 H 4, C 3 H 7, C 3 H 7 OH, C 2 H 5 C(=O)OH, C 2 H 5 C(=O)OC 3 H 7 Oppgave 1: a) Polymer er et stort molekyl som er laget av flere monomere satt sammen. Med plast mener vi polymeren med eventuelle tilsetninger. Polymere kan også omfatte cellulose, proteiner, silikon og mineraler. b) eten/polyeten: monomer: H 2 C=CH 2 polymer: [ H 2 C CH 2 ] c) propen/polypropen: monomer: H 2 C=CHCH 3 polymer: [ H 2 C CH( CH 3 ) ] Alltid for addisjonspolymere: Splitt opp en dobbeltbinding, og bruk de frigjorte bindingene til å hekte monomerene sammen. Ingen atomer flytter seg innen monomeren. Får du polyeten og polypropen til å bli det samme, har du helt klart misforstått. Polyvinyalkohol: [ H 2 C CH(OH) ] d) Kovalente bindinger mellom polymerkjeder som holder strukturen fast selv i smeltet tilstand. e) I herdeplast, hvor de hindrer at plasten kan omformes. Oppgave 2: a) En termoplast kan omformes ved smelting, mens herdeplaster får en endelig form når den stivner. b) Binding mellom molekylkjedene. Gjør plasten til en herdeplast. c) En polymer er et langt molekyl bygget opp av mange monomere. d) Ved addisjonspolymerisasjon bindes monomere sammen ved hjelp av en ny binding. Denne forutsetter at monomeren har en dobbeltbinding, hvor den ene kan brytes. e) Addisjonspolmer: Monomerene henger seg sammen uten at noe blir borte. Kondendsasjonspolymer: Ved dannelse av bindingen mellom monomerene spaltes av et lite molekyl, normalt vann. f) OH gruppene i alkoholen binder seg til hver sin syregruppe, og de to syregruppene binder seg til hver sin alkohol. Dette gir lange kjeder eller ringer. Biprodukt: Vann. g) Samme, men med NH 2 i stedet for OH. Vann blir biprodukt. Oppgave 3: a) Svake intermolekylære krefter mellom molekylene. Dipol dipolbindinger mellom polare molekyler, Londonkrefter (også kalt dispersjonskrefter eller indusert dipol-indusert dipol) mellom upolare molekyler. Hydrogenbindinger mellom kjedene gjør noen polymere ekstra sterke. (Begrepet van der Waals-krefter er litt problematisk, da det brukes forskjellig. Noen bruker begrepet om alle krefter mellom molekyler, enten de er polare eller upolare. Noen bruker begrepet synonymt med Londonkrefter. Egentlig henspiller det på interaksjoner mellom molekyler i gassfase.) b) En forgrenet kjede kan ikke foldes systematisk, og kan derfor ikke krystallisere. Krystallin plast er stiv og kan ikke brukes i bæreposer, så der bruker man forgrenet polyeten. c) I forgreningene har du et tertiært karbon (bundet til tre andre karbon), forgrenet polyeten er nedbrytbar. d) Polypropen har tertiær karbon, og er nedbrytbar og krystallin. Lineær polyeten er ikke nedbrytbar. e) Kryssbindingene holder kjedene fast, så de ikke kan legge seg i en regelmessig struktur. f) Gummi eller elastomer. Oppgave 5: a) Polyestere og polyamider inneholder oksygen som er mer elektronegativt enn karbon, dermed blir plasten polar. Du kan ikke lage en kondensasjonspolymer av monomere som bare inneholder hydrogen og karbon. b) Polyisopren og bensin er upolar, polyester og aceton har oksygenatomer og er polare. c) Polyestre er polare, og har derfor sterkere bindinger mellom kjedene. Polypropen som ikke er krystallin er bare en seig guffe, som ikke kan brukes til noe. d) Proteiner, polyestere og polyamider er polare kondensasjonspolymere, polypropylen er en upolar addisjonspolymer.

19 Ekstraoppgavene: 1) Isotaktisk og syndiotaktisk polypropen er regelmessige og kan derfor krystallisere. Ataktisk polypropen er uregelmessig og kan derfor ikke krystallisere. 2) Det er plasseringen av sidegruppene (metylgruppene) i polypropen som bestemmer om den er isotaktisk, syndiotaktisk eller ataktisk. Polyeten har ikke slike sidegrupper. 3) Likhet: Begge har hovedsakelig kovalente bindinger. Forskjell: Polymere består av enkeltmolekyler som holdes sammen av svake bindinger. En kovalent krystall kan sees på som et enkelt stort molekyl. 4) I prinsippet gjennomsiktig, men den kan være uklar og fyllstoffer kan gjøre den lystett; Fargeløs hvis ikke fargestoff er tilsatt; Isolator. (Det finnes noen unntak, til og med noen som leder strøm godt og ser ut som metaller.); Kan være sprø hvis den krystalliserer, eller hvis glassaktig ved lave temperaturer. 5) Tilsatsstoffer kan gjøre den myk, farget, metallisk ledende, ugjennomsiktig osv. 6) Hvilke grunnstoffer den inneholder bestemmer branngassenes farlighet. F. eks.: Dannelse av blåsyre krever at plasten inneholder nitrogen, dannelse av saltsyre at den inneholder klor. 7) Polyeten er ekstremt upolart, fast olje, derfor er det nesten ingen ting som fester seg. Derfor kan tokomponents plast (eks. epoksylim) blandes på polyetenplater, og man brukes polyetenkar til malerruller.

20 Løsningsforslag for Basisøving 5A. TMT4100, høsten Oppgave 0: a) b) c) d) 10 6,4 10 3,6 = 10 6,4 3,4 = e) 10 6,4 /10 3,6 = 10 6,4 3,6 = 10 2,70 f) ,01 = 0. g) 10 2 /0,01 = 1. h) i) j) 0, Oppgave 1: a) H 2 O. 18 g/mol. 18 g/mol. For et molekyl er molvekt og molekylvekt det samme. b) 1000g/(18,0 g/mol) 55,6 mol. 1 L vann veier 1 kg. c) OH og H + (H + kan også skrives H 3 O +. Dette er kjemisk sett riktigere, men likevel uvanlig blant kjemikere og gjøres ikke i SI); H 2 O.OH + H + d) K = [H + ] [OH ]. e) K w (25 ºC) = 1, K w (0 ºC) =1, Alle K-verdier er temperaturavhengige. f) for alle tre. K w er en konstant og endres ikke med ph. g) Nei, se eks. oppgave f). [H + ] og [OH ] er bare like hvis man starter med rent vann eller for blandinger med ph7. h) ph = log [H + ]; poh = log[oh ]; pk w = - log K w. ph + poh = pk w = 14. Oppgave 2: a) ph = 5, b) ph = 12,27. c) ph9, d) ph0, e) ph7. f) HCl spaltes fullstendig, 0,1 M HCl betyr 0,1 M H +. dvs. ph = 1. g) NaOH spaltes fullstendig, 1 M NaOH betyr 1 M OH, dvs. ph14. i) ph6. j) 0,1 mol / 10 L = 0,01 mol/l. ph=2. k) ph = 7. Merk forskjellen mellom disse to oppgavene. i b) angis at den målbare [H + ] faktisk er , og da er ph=11,27 etter definisjonen, uten noe om og men. I k), derimot, forteller oppgaven om en løsning som kan være laget ved å tilsette 10 9 mol HCl til 0,1 L vann. Men at man tilsetter 10 8 mol H + per liter betyr IKKE at [H + ] = 10 8 M. Det betyr at [H + ] er 10 8 M + det man måtte ha fra før. Her hadde man relativt mye fra før, nemlig de H + ionene som finnes i rent vann, dvs mol/l. (NB! Hva er ?). j) 0,1 mol HCl i 10 L betyr en konsentrasjon på 0,01 M HCl [H + ] = 10 2 M ph = 2. l) ph0 betyr at [H + ] = 10 0 M = 1 M. ph = 0 er IKKE ekstremt, det tilsvarer ikke mer enn 3,7 % HCl. m) K w endres ikke med ph, den er alltid ved 25 ºC. Hvis man tilsetter H + eller OH vil [H + ] og [OH ] endre seg ved å reagere eller ved at vann spaltes, slik at [H + ] [OH ] blir Oppgave 3: a) K = [B]/[A] NB! Høyresiden opp, venstresiden ned! b) K = [B]/[A] Motsatt reaksjon, uttrykket for K blir invertert (og verdien!) c) K = [C]/[A][B] d) K = [B][C]/[A] e) K = [B]/[A] 2 2A B kan skrives A + A B K = [B]/[A][A] = [B]/[A] 2 f) K = [C] 3 / [A] 2 [B]

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C Figur s. Li Na 9 K Rb Cs 8 Fr Be Mg 0 Ca 8 Sr Ba 88 Ra H 8 9 0 Sc 9 Y Ti 0 Zr V Nb Cr Mo Mn Tc Fe Ru Co Rh 8 Ni Pd 9 Cu Ag 0 Zn 8 Cd 8 9 80 Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg 0 0 0 0 08 09 0 890 Rf Db Sg Bh Hs

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 30 Cl Na + Modell av NaCl med Na + -ioner og Cl -ioner. Det er like mange av hver ionetype (1 : 1). Figur s. 31 2 3 4 6 7 1 2 1 3 Li 11 Na 19 K 37 Rb Cs 87 Fr 4 Be 12 Mg 20 Ca 38 Sr 6 Ba 88 Ra

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi - løsningsforslag 13. januar 2017 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av 18 oppgaver med vekting angitt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer