Dagmar. Evalueringsrapport. Versjon: Jan-Erik Brattbakk

Transkript

1 Dagmar Evalueringsrapport Versjon: Jan-Erik Brattbakk 1

2 Innhold 1 Sammendrag Hva skjedde under Dagmar? Strømbrudd Høyspentfeil Lavspentfeil Mannskapsressurser Informasjon Skader på nettet Skader på høyspent linjenett Skader på høyspent kabelnett Skader på lavspentnett Andre forhold Kontakt med myndigheter HMS Vurderinger og tiltak forut for Dagmar Værmelding Skogrydding for høyspent luftledninger Skogrydding for lavspent luftledninger Byggingsstrategi for høyspentnett Beredskap Feilstatistikk Hva bør kunder kunne forvente av strømforsyning ved ekstremvær i framtiden? Kommunikasjon og samband Økonomiske konsekvenser Modellberegning av konsekvenser Modellberegning av konsekvenser Forutsetninger for beregning av økonomisk effekter av Dagmar Effektivitetsberegninger Effekt på inntektsramme av Dagmar Resultateffekt av Dagmar Dagmars effekt på egenkapitalsituasjonen i Nett Dagmars effekt på kontantstrøm i Nett Kapitaltilførsel fra Ringeriks-Kraft AS til Ringeriks-Kraft Nett AS

3 9 Samfunnsøkonomi Kundebehov Forbedringspunkter Hendelser hos andre nettselskap i nærområdet Sammendrag Stormen Dagmar rammet Østlandet og Ringerike på kvelden den Totalt ble ca berørt av strømbrudd. Ca av Ringeriks-Krafts kunder mistet strømmen de to første timene. Årsaken var omfattende trefall over luftlinjer i hele forsyningsområdet. Arbeidet med å rette opp forsyningen startet umiddelbart. I løpet av fikk ca kunder tilbake strøm-forsyningen. Feilrettingen for de ca som fortsatt var uten strøm pågikk fram til da den siste kunden fikk strømmen tilbake. Sentrale deler av forsyningsområdet beholdt imidlertid forsyningen. Hønefoss sentrum, Vik i Hole, Tyristrand, Sokna var ikke strømløse. Nes i Ådal var lite berørt. Ringerike Sykehus var ikke berørt. Nordre del av Hønefoss sentrum ble imidlertid berørt av tre kortvarige fra utfall som følge av kabelfeil som oppsto under feilrettingsarbeidet. Pågang på telefon fra kundene ble meget stor med ca oppkall de første 40 timene. I startfasen var det betydelige vansker med håndtering av en slik mengde og mange kunder kom dessverre ikke gjennom til oss. Det er ikke påvist sammenheng mellom alder eller vedlikeholdsnivå på luftledninger og antall feil. Det er videre ikke påvist sammenheng mellom feilhyppighet og når traseene har vært ryddet. Trefall over blanke luftledninger ført fram gjennom skogsområder er hovedårsaken til feilene. Det oppsto enkelte kabelfeil som direkte følge av linjefeilene. Det er klar trend med mindre feilhyppighet på kabelnett og isolert luftlinjenett. Linjenettet er noen steder skadet mekanisk og deler av kabelnettet er blitt belastet med overspenninger og kortslutningsstrømmer. Dette kan medføre følgefeil en periode framover. Det er ikke mottatt informasjon om skader hos kunder i forhold til liv, helse eller eiendom. Det har ikke vært skader på mannskaper som foresto feilrettingen. Kostnadene er så langt beregnet til ca 19,2 mnok for KILE, til 2,9 mnok for direktekompensasjon til kunder og til ca 5 mnok for reparasjon og feilretting. Ringeriks-Kraft har søkt NVE om unntak for KILE kostnadene. Det er forutsatt at deler av reparasjonskostnadene kan dekkes over forsikringer. 3

4 2 Hva skjedde under Dagmar? Ekstremværet Dagmar rammet Norge 1. juledag og natt til 2. juledag. Deler av Vestlandet ble verst rammet. Østlandet ble også rammet uvanlig hardt. Ca kunder mistet strømmen i kortere eller lengre tid. Den primære feilårsaken var i hovedsak trefall over linjene. Vindstyrken ble målt til mer enn orkan på Vestlandet og storm på Østlandet. 27,3 m/s ble målt i Hønefoss (Høyby målestasjon) og 30,9 m/s på Gardermoen. Ringeriks-Kraft hadde mannskaper ute fra ca kl 1800 den da de første feilene ble meldt i øvre områdene Nes i Ådal. I Ringerike og omegn er det i følge anslag fra Viken Skogeierforening kubikk stormfelt skog. 2.2 Strømbrudd I Ringeriks-Krafts forsyningsområde ble ca strømkunder berørt av strømbrudd i kortere eller lengre perioder i løpet av romjulen. Sentrale deler av forsyningsområdet inkludert begge kommunesentrene Hønefoss og Vik samt Ringerike Sykehus ble ikke berørt av strømbrudd. De første to timene fra kl 22 var ca 7700 kunder strømløse. Antallet strømløse falt ut over natten etter hvert som flere mannskaper ble utkalt og feilsøking kom i gang. Den kl 10:00 var det ca 5900 strømløse, kl 16 var tallet ca 3900 og kl 22 var antallet ca En viktig utfordring i første fase var å skaffe tilstrekkelig oversikt over reparasjonsbehovet på de mange feilstedene for å kunne planlegge arbeidet og for å kunne gi gode prognoser for varighet av strømbruddene til kundene. Informasjonen om trefall og skader nettet var basert på feilstatus i driftsentral, meldinger fra kunder og innrapportering fra egne mannskaper ute. Det meste av oversikten ble skaffet den Vedlagt kart (Vedlegg 1) viser hvor feilestedene var Vedlagt tabell (Vedlegg 2) viser hvilket høyspentanlegg som er på stedet 4

5 Oversikt over kunder som var strømløse etter "Dagmar" Hønefoss nord, 3177, kunder, 79 min Hønefoss nord 2744 kunder, 20 min Hønefoss nord, 2744 kunder, 31 min Høyspentfeil I alt 56 høyspent linjetraseer i alle deler av nettområdet ble rammet av vindfall i varierende omfang. Dette varierte fra et enkelt tre som lå innpå ledningene til et meget stort antall trær, opptil 50 vindfall pr 100 meter ledning. Elektrisk kontakt mellom vegetasjon og uisolert høyspentledning (jordfeil) medfører automatisk utkobling av ledningen i løpet av mindre enn 1 sekund. Tilsvarende skjer hvis kontaktledningene føres sammen og får kontakt med hverandre (kortslutning). Høyspentnettet er konstruert slik at en enkelt feil i høyspentnettet et sted ofte medfører omfattende strømbrudd. Ved feil mange steder i samme forsyningssone vil strømbruddets varighet øke. Det oppsto videre feil på fem høyspent jordkabeltraseer, 4 i Heradsbygda og 1 på Begnamoen. Jf merking på kart. Slike feil kan typisk inntreffe ved overspenninger som oppstår i forbindelse med feil andre steder i nettet. Enkelte nye feil oppsto i løpet av Dette var trær som var blitt skadet av uværet og som i ettertid veltet over og traff ledninger som var blitt innkoblet. Den kl 1831 oppsto det feil i kabelnettet i området Begnamoen direkte som følge av linjefeil. Dette medførte strømbrudd i deler av Hønefoss sentrum med varighet på 1 time og 19 minutter kunder ble berørt. Jf vedlagt kart. Den kl oppsto et utfall i Hønefoss sentrum som berørte ca kunder. Varighet var 20 minutter. Det var en kabelfeil i Heradsbygda. Jfr. vedlagt kart 5

6 Den kl oppsto et utfall i deler av Hønefoss sentrum ca kunder var berørt og varighet var 31 minutter. Jf vedlagt kart. Informasjonsinnhenting om omfanget, rydding, klargjøring og innkobling av høyspentraseer pågikk fra starten av og gjennom natten til den med tilgjengelige mannskaper. Høyspentforsyningen til områdene Røyse, Ask - Sørum, deler av Haugsbygd, Soknedal, Sokna Langvannsbråten ble klart og innkoblet i løpet av natten. Den ble feilbefengte høyspentseksjoner med flest antall kunder prioritert med trerydding og etter hvert innkobling. Dette gjaldt i første omgang Ådal syd inkludert Hallingby, Helgelandsmoen, områdene i Haugsbygd og strekningen Sundvollen Sollihøgda, Nakkerud. Disse ble innkoblet i løpet av dagen. Høyspentforsyningen til områdene Kihlemoen, Hen, Vågaard, Eggemoen, Åsa Sundvollen, Viulhøgda i Haugsbygd, Ringkollen og Brekkebygda manglet fortsatt ved midnatt Den ble høyspentlinjene til Kihlemoen, Eggemoen, Hen, Åsa Sundvollen, Ringkollen, Vågård innkoblet. Fortsatt var forsyningen Brekkebygda med 106 kunder ute til Kabelfeil som oppstod på Begnamoen den medførte avbrudd for 134 kunder før aggregat ble tilkoblet den Kabelfeilene Heradsbygda den medførte at to trafokretser med 217 kunder ble strømløse før to dieselaggregat ble innkoblet. Totalt ble ca 3200 av kunder strømløse på grunn av høyspent kabelfeil. 2.4 Lavspentfeil Lavspent linjenett ble også rammet av vindfall. Fra 128 transformatorkretser ble det rapportert om feil. I 60 av disse kretsene var det behov for omfattende reparasjonsarbeider. Jf merking på kart. Dette omfattet trær over ledninger, avslitte ledninger og noen stolpebrudd. Kontakt mellom uisolert luftledning og vegestasjon fører ikke til utfall i lavspentnett, men ved kontakt mellom ledningene oppstår det kortslutning og sikringsbrudd. Etter hvert som høyspentfeilene ble reparert og linjene ble spenningssatt ble mannskapene satt over på reparasjon av lavspentnettet i de 128 kretsene hvor det var meldt feil. Dette arbeidet pågikk fram til da de siste kundene fikk strømforsyningen tilbake. 2.5 Mannskapsressurser Praktisk talt hele mannskapsstyrken blant montører ble mobilisert og kunne settes inn i feilrettingsarbeidet. Kvelden den var basis beredskapsstyrken på 5 personer i aktivitet. Ytterligere 9 personer ble mobilisert ut over natten. Fra og med og til samtlige hadde fått igjen strømmen den var det mellom medarbeidere i kontinuerlig arbeid mellom kl medregnet innleid 6

7 personell. Herunder var adm direktør og nettsjef vekselvis til stede i beredskapssentret i Asbjørnsensgate fra morgen og fram til kvelden Det ble vurdert som sikkerhetsmessig ikke forsvarlig å gjennomføre omfattende reparasjonsarbeider nattestid på linjenettet slik forholdene var med mørke og vindfall hvor trær lå tungt over ledninger i spenn. Det var også viktig å få hvilt ut mannskapene etter hvert fordi man tidlig så at reparasjonsarbeidene ville strekke seg over flere dager. Det ble tidlig klart at det var behov for eksternt montasjepersonell og linjeryddere. Tilgjengelig innleie ble deretter rekvirert fra naboselskap og kunder av Ringeriks-Kraft Service. Disse mannskapene ble gjort tilgjengelig for Ringeriks-Kraft etter hvert som feilsituasjonen var klarert i de respektive mannskapers nettområder. Det ble videre mobilisert frivillige, men på grunn av HMS aspektet knyttet til arbeidet ble disse ikke benyttet. I første fase til og med var de fleste av mannskapsressurser konsentrert om å få klarert så mange av høyspentlinjene som mulig for innkobling av seksjoner med mange kunder. Dette gjaldt spesielt Helgelandsmoen, Røyse, Hallingby og Haugsbygd. Tabell 1: Oversikt over mannskapsbruk Dato Natt til Natt til Natt til Natt til Natt til Egne montører og driftsfolk Administrativt personale Annet peronslinnleie Linjeryddere Gran Almenning EB montasje Krødsherad Elverk Lier Entreprenør Øvre Eiker Enregi Midetnett Sum Det ble leid inn en skogsmaskin. Det ble lånt inn tre dieselaggregater fra henholdsvis Hallingdal Kraftnett, EB montasje og Hadeland Energinett. Feilrettingsarbeidene ble organisert på denne måten 1. Overordnet ledelse Kontakt med media, myndigheter og styret Koordinering og beslutninger HMS 2. Driftshåndtering i driftsentral feilsøking og kobling i høyspentnettet styring av mannskaper 7

8 3. Mannskaperorganisering innkalling av egne mannskaper innleieorganisering forpleining, utkjøring av mat til arbeidslagene 4. Informasjonstjeneste telefonmottak kundemottak Informasjonsformidling internt 5. Koordinering av lavspent feilretting utarbeidelse arbeidsordrer koordinering av arbeidslag dokumentasjon 2.6 Informasjon Pågangen fra kundene var meget stor. Det var ca 9400 telefonoppkall fra kl 22 den fram til kl den Telefonsvarer med kapasitet på 60 samtidige svar var i drift hele denne perioden. Feil på telenett og internettilgangen fram til kl den medførte at man i denne perioden ikke lykkes med å legge ut oppdatert informasjon på telefonsvarer og på hjemmesiden. På grunn av begrenset oversikt over reparasjonsomfang og reparasjonstider i startfasen den ble informasjon til kundene om forventet varighet på strømbruddene upresise. Ringerikes Blad som la ut informasjon for oss på sin hjemmeside fram til vår hjemmeside var operativ. Den på formiddagen ble det via NRK Buskerud sendt ut statusinformasjon på radioens P1 riksnett. Hjemmesiden ble brukt til statusoppdateringer gjennom hele perioden. Det ble gitt fire radiointervjuer til NRK Buskerud. Ringerikes Blad og NRK Buskerud ble løpende informert om status så lenge det var strømløse kunder. Det ble sendt SMS meldinger med info til kunder hvor vi planla nødvendige utkoblinger Det ble sendt informasjon på mail til styrets medlemmer 27.12, og I forhold til den meget store pågangen var det ikke tilstrekkelig bemanning på telefonmottak den Dette bedret seg de påfølgende dagene. Det er vanskelig å se for seg at man kunne ha håndtert den store pågangen fullt ut, men vi ville ha klart det bedre med flere folk i startfasen. 8

9 2.7 Skader på nettet Luftledningsnettet, både på høyspent og lavspent i alle deler av forsyningsområdet ble skadet av trær som veltet over nettet. I de fleste tilfellene lot det seg gjøre å strekke opp trådene igjen etter at trærne var fjernet. Flere steder måtte det gjennomføres omfattende skogrydding av traseen. Det ble bruk skogryddere fra Gran Allmenning og skogsmaskin på de mest utsatte områder. Det er grunn til å forutsette at nettet flere steder er påført både mekaniske og elektriske påkjenninger som har medført svekkelser. Dette kan gi seg utslag som feil på senere tidspunkt. 2.8 Skader på høyspent linjenett I området Åsbygda, Nymoen, Vågård, Nakkerud, Eggemoen og Brekkebygda var det et mindre antall stolpebrudd på høyspentnettet. Der nye stolper måtte settes opp før høyspentlinjer kunne strekkes opp igjen tok reparasjonene lang tid. I Brekkebygda kom man for sent i gang med mastereising og den strømløse perioden ble derfor for lang. En reserve linjetrase mellom Eggemoen og Vågård er så langt ikke gjenoppbygget. Foto fra Eggemoen: 9

10 Foto fra Vågård 10

11 2.9 Skader på høyspent kabelnett Som følge av elektriske belastninger i nettet (overspenninger og kortslutningsstrømmer) når feilene på luftledningsnettet oppsto ble jordkabler skadet. Dette medførte tre strømbrudd i Hønefoss sentrum den 26. og Feilene oppsto i Heradsbygda og på Begnamoen på i alt fem jordkabeltraseer. Ca 134 kunder her måtte i første omgang forsynes med tre dieselaggregater. Her er fortsatt to kabeltraseer ute av drift pr dato. Forsyningen er utført med provisoriske kabelforbindelser oppå bakken i samsvar med hva som er tillatt. Graving av permanent kabel vil bli foretatt så snart telen går Skader på lavspentnett I 128 av transformatorkretsene spredt rundt i hele området var kunder i ulik grad berørt av strømbrudd. Årsakene her var også veltede trær over ledninger og i noen tilfeller stolpebrudd. Flere av kundene her ble belastet med de lengste strømbruddene. I 45 av kretsene ble det gjennomført midlertidige reparasjoner som må tas igjen og repareres permanent. Foto fra Nymoen 2.11 Andre forhold Brytere i nettet I forbindelse med koblingen i høyspent linjenettet ble det noen steder konstatert funksjonssvikt i fjernstyrte brytere. Dette medførte at enkelte brytere måtte betjenes for hånd. Årsakene var mekanisk kiling, svikt i teleforbindelse og batterisvikt. 11

12 Dieselaggregater Det ble behov for dieselaggregat ut over våre to flyttbare aggregat. Det ble da leid inn aggregat fra EB Nett, Hadeland Energi og fra Hallingdal Kraftnett. Transportmulighetene viste seg som flaskehals ved at vår lastebil og aggregattilhenger ikke passet sammen. Et av de innleide aggregatene sviktet i startfasen, men kom i drift etter reparasjon. Som følge av aggregatdriften oppsto det behov for påfyllingslogistikk for å forsyne 1200 liter diesel i døgnet. Intern reservestrøm I beredskapssentret i Asbjørnsensgate sviktet UPS / batteribackup ved strømbruddene i byen. Dette medførte at koblingssentralen i en kort periode den ble flyttet til hovedanlegget i 3. etg i Fossveien hvorfra koblingene i nettet ble foretatt. Oversikt over hvor kjøretøy og mannskaper til en hver tid befant seg Oversikt over hvor de forskjellige kjøretøyene til en hver tid befant seg var ikke tilfredsstillende. Dette har en viktig HMS-side og det er viktig for effektiv mannskapskoordinering. System for flåtestyring kunne i denne situasjonen ha gitt bedre oversikt, bedre mannskapssikkerhet og en mer effektiv ressursutnyttelse. Godtgjøring til mannskaper som jobbet De mannskaper som deltok i feilrettingsarbeidene i romjulen ble gitt økonomisk bonus med størrelse avhengig av hvor mange dager man hadde arbeidet. Samlet godtgjørelse for hele perioden var kr 3 900, Kontakt med myndigheter Ringeriks-Kraft Nett er en del av Kraftforsyningens Beredskaps Organisasjon(KBO) som rapporterer til NVE og andre beredskapsmyndigheter. Hit ble det innrapportert status 2 ganger daglig fra og med Det var kontakt med Ringerike kommunes beredskapsledelse fra og med kl I første rekke for håndtering av problemer som kundene meldte om i forhold til private vannverk som var strømløse HMS Vi har ikke mottatt informasjon om at kunder har vært utsatt for uhell, helseskader eller skade på eiendom. Det er heller ikke meldt om skader på egne mannskap i forbindelse med reparasjonsarbeidene. Det er gitt unntak for arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ved naturhendelser og arbeidene pågikk så lenge man fant det forsvarlig i forhold til de oppgaver som skulle løses. Spesielt ble linjearbeid i mørket vurdert som risikofylt og ble derfor begrenset. 12

13 Det ble tidlig klart at omfanget var så stort mannskapene måtte hvile. Det ble satt opp daglig liste for ressursplanlegging og derved kunne det opprettholdes en rimelig fordeling av belastninger på den enkelte medarbeider. Oversikt over hvor mannskapene til en hver tid befant seg er viktig var ikke tilfredsstillende sett ut fra et HMS perspektiv. Medarbeiderne som deltok i reparasjonsarbeidene er blitt intervjuet i ettertid. Det er her meldt om enkelttilfeller med farlige situasjoner i forhold til arbeid på høyspentanlegg og i forhold til trefelling. Det er også noen som har meldt om en for kraftig belastning over tid. Kravet om at medarbeiderne fyller ut sikker jobbanalyse (SJA) er spesielt viktig ved uvante og ekstraordinære reparasjonsarbeider. Med få unntak ble dette i følge intervjuene droppet i denne situasjonen. Det kom videre fram at mannskapene var fornøyd med matforpleiningen og at denne ble brakt ut på arbeidsstedene. 3 Vurderinger og tiltak forut for Dagmar 3.1 Værmelding Det ble ikke sendt ut ekstremvarsel for Østlandet i forkant av Dagmar. Det ble meldt vind på inntil 10 m/s på yr.no for Ringerike. På denne bakgrunn ble det ikke iverksatt spesielle tiltak ut over ordinær vaktberedskap med en driftsledervakt og fire montørvakter. 3.2 Skogrydding for høyspent luftledninger I og med at årsaken til avbruddsskader på nettet i hovedsak var trefall over linjene er det naturlig å se på hvilke krav som stilles for rydding langs luftledningsanlegg. Bestemmelsene som danner grunnlaget for hvordan kraftgater skal ryddes er regulert i Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg (FEF) med veiledning. Disse vedtas av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Her er kravet til avstand mellom blank 22 kv ledning og til vegetasjon 3 meter. Våre kraftgater er på denne bakgrunn etablert med 10 m bredde. Jf figur 1. 13

14 Figur 1. Ryddebelte for 22 kv blank luftledning Det er historisk inngått mer enn tinglyste grunneieravtaler i Hole og Ringerike basert på de til en hver tid gjeldende forskriftskravene. I grunneieravtalene er det godtgjort for båndlegging av ryddebeltet til grunneier basert på anslått tap ved framtidig skogsdrift. De siste erstatningsbeløpene for båndlegging som er inngått er på kr 6,- per m 2. Ringeriks-Kraft har ca 360 km med blanke høyspentlinjer. 72 % (260 km) av denne ledningstraseen går gjennom områder som krever skogrydding. Rutinen for rydding av traseene har en syklus på 5 år. Dette er basert på vekstfarten til vegetasjon som vokser opp i traseen under ledningen. Det utføres i tillegg adhocrydding alle steder i nettet på basis av informasjon om avvik som kommer inn. Ved rydding fjernes vegetasjon innenfor ryddebeltet. I tillegg fjernes også enkelttrær utenfor ryddebeltet som har potensiale for å falle inn over ledningene. Dette kan være syke/døde trær eller trær som heller mye inn mot ledningstraseen. Tillatelse til dette er nedfelt i grunneieravtalene. Når kvistene på trærne som står inntil traseen vokser for langt inn mot ledningene foretas bredding av traseen. Dette ble sist utført i Da benyttes det helikopter med en sag hengende under som flys langs ledningene. Ledningene befares med helikopter minimum en gang per år. Kontroll av vegetasjon er noe av det som kontrolleres da. 14

15 DSB gjennomfører hvert år et 2 3 dagers tilsyn av nettvirksomheten. Hos Ringeriks-Kraft ble det senest holdt slikt tilsyn den 18. og 19. november Vår rutine for skogrydding er drøftet med DSB som ikke har hatt merknader til dette. DSB har ikke meldt avvik på vår skogrydding. 3.3 Skogrydding for lavspent luftledninger Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) foreskriver at vegetasjon ikke skal berøre lavspentledningene. I praksis vil det si at det etableres 1 m trase rundt ledningene. I lavspentanlegg oppstår det i motsetning til høyspentanlegg ikke driftsforstyrrelse hvis vegetasjon skulle berøre blanke ledninger. Driftsforstyrrelser inntreffer hvis trær velter over ledningene slik at ledningene blir ført sammen og kortslutter eller om ledninger ryker av. Lavspentledingene ryddes også hvert femte år. 3.4 Byggingsstrategi for høyspentnett Etter 1992 er det praktisk talt ikke bygget blanke 22 kv høyspentlinjer i Ringeriks-Krafts område. Bygging av høyspentnett skjer ved jordkabel eller sjøkabel der dette er mulig. Det bygges isolerte høyspent luftledninger (BLX eller hengekabel) hvis det ikke er hensiktsmessig å legge jordkabel, f.eks hvis arbeidene betinger kostnadskrevende fjellsprenging. Siden 1992 er det bygget om 160 km 22 kv luftlendingsnett til jordkabel, sjøkabel og isolerte luftledninger. Det er brukt ca 170 mnok på ombygging av nettet siden Kostnadene med slik fornyelse utgjør 0,7 1,2 mnok pr km. Kriteriene for prioritering av ombygging er følgende i prioritert rekkefølge: 1. HMS: Dette betyr at anlegg i dårlig mekanisk forfatning må fornyes hvis de utgjør fare for liv og eiendom. 2. Forsyningskapasitet: Forsyningskapasiteten i ledningene skal være slik at spenningen hos kundene holdes innenfor forskriftskravet som er 230V %. 3. Leveringskvalitet: Feilstatistikk og KILErisiko Fornyelsestakten må tilpasses lovpålagte oppgaver som f.eks ombygging av transformatorplattformer og AMS. Fornyelser prioriteres innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene for nettselskapene som årlig fastsettes av NVE. I vår 10 årsplan for nettinvesteringer er det framover avsatt ca 20 mnok per år til fornyelse av både høyspent og lavspentnett. Vedlegg 3: Langtidsinvesteringsplan for Ringeriks-Kraft Nett På bakgrunn av de ombygginger som er foretatt de siste 15 årene har Ringeriks-Kraft et relativt nytt nett sammenlignet med andre selskap i vår region. I figur 2 vises til oversikt utarbeidet av NVE presentert på et lederforum som viser at Ringeriks-Kraft har det nyeste nettet blant de selskap i regionen det er sammenlignet med. Figuren angir forholdet mellom akkumulerte avskrivning i forhold til historiske investeringer. Lavt % tall tilsvarer relativt nytt nett. 15

16 Prosent Figur 2. NVEs 70 % Akkumulerte avskrivninger / historisk investeringskostnad - Buskerud 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % EB Nett AS E-CO Vannkraft AS Flesberg Elektrisitetsverk AS Hallingdal Kraftnett AS Hemsedal Energi KF Hurum Energiverk AS Krødsherad Everk KF Landsgjennomsnitt Lier Everk AS LL Rollag Elektrisitetsverk Midt Nett Buskerud AS Nore Energi AS Ringeriks-Kraft Nett AS Ustekveikja Kraftverk DA Øvre Eiker Nett AS 10 % Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap Ringeriks-Kraft har i samsvar med beredskapsforskriftene utarbeidet en beredskapsplan. Denne er revidert ved flere anledninger, senest etter en intern prosess den Det er i henhold til kravene i beredskapsforskriften utarbeidet ROS analyser for virksomheten. NVE gjennomførte beredskapstilsyn av virksomheten den 13. nov Beredskapsarbeidet ble i tidsrommet kl 0730 til kl 21 ledet av beredskapsleder/nestleder fra sentret i Asbjørnsensgate. Organisasjonen var motivert for oppgaven og arbeidet ble avviklet effektivt forholdende tatt i betraktning. En viktig erfaring var at kriteriene for setting av beredskapsorganisasjonen bør vurderes med hensyn på at terskel for iverksetting bredskapsplanen bør senkes. Beredskapsutstyr: Behovet for nødaggregater ble synliggjort under feilrettingen. Det var god tilgang på å låne aggregater fra andre selskap. Kabelfeil i boligområder krever relativt store aggregat. Det vurderes derfor å anskaffe et større aggregat i tillegg til de to vi har. 16

17 Antall vbrudd pr kunde Beredskapsmateriell var tilgjengelig på eget lager med gode muligheter for påfyll hos grossist i Oslo. Koordinering av beredskapsmateriellet bør imidlertid utføres av en egen funksjon som fastsettes i beredskapsplanen. NVE har innhentet informasjon etter Dagmar og utarbeidet en rapport datert Her opplyser NVE at de vil gjennomføre følgende tiltak/analyser som forutsettes også å omfatte Ringeriks-Kraft: NVE vil vurdere ulikheter mellom selskaper i områder berørt av Dagmar. NVE vil vurdere hvorvidt det er forskjeller i skadeomfang som skyldes ulik kablingsgrad eller metode for skogrydding. NVE vil i samarbeid med andre myndigheter og kompetansemiljøer innhente erfaringer fra bl.a. ekstremværet Dagmar og vurdere framtidig skogrydding rundt kraftgater, vekstfart, endring av skogtype, heving av skoggrensen, bredden på ryddegater og avveie eventuelle målkonflikter mellom hensyn til forsyningssikkerhet og hensyn til skogrydding og miljø (jf NVEs Klimatilpassingsstrategi). NVE vil også vurdere å initiere en studie av feil, årsaker og kosteffektive tiltak knyttet til tekniske anlegg. 4 Feilstatistikk Hvert år gir NVE ut en feilstatistikk for alle nettselskap i Norge. Siste oppdaterte statstikk er fra året Et utdrag av statistikken er formidlet til styret i septembermøtet. Antallet avbrudd per kunde per år gir et bilde av hvilken driftsstabilitet som i gjennomsnitt oppleves i hele nettet. Her er da veid inn nedgravd kabelnett i sentrale områder og luftledninger utenfor tettsteder. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 NVEs avbruddstatistikk for 2010 Langvarige avbrudd (3 - > sek) 17

18 Ikke levert energi( ILE) i promille Antall avbrudd per kunde NVEs Statistikk for avbrudd i nettet i 2010 Kortvarige avbrudd (0-3 sek) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 NVEs avbruddstatistikk for 2010 Ikke levert energi / levert energi 18

19 5 Hva bør kunder kunne forvente av strømforsyning ved ekstremvær i framtiden? NVE vurderer i sin rapport etter Dagmar : Samfunnet må regne med at ekstremvær som Dagmar vil forekomme. Det er ikke mulig å garantere en avbruddssikker strømforsyning. Her vil det være forskjeller i konsekvenser for kundene mellom ulike områder gitt samme påvirkning av ekstremvær. Ettersyn og nettvedlikehold følges tett opp av DSB og vil neppe utgjøre avgjørende forskjeller mellom nettselskapene. Dette avhenger i hovedsak av hvordan nettet i ulike områder til en hver tid er bygget. Et distribusjonsnett som er fullstendig kablet i jord og sjø vil ikke bli påvirket av ekstremvær så lenge det ikke er elektrisk sammenkoblet med luftledningsnett. Isolerte luftledningsnett (BLX og hengekabel) vil bli påvirket av ekstremvær, men vesentlig mindre enn blanke ledninger. Forholdet mellom omfanget av jordkabel/isolerte luftledninger og blanke luftledninger i 22 kv høyspentnett vil i stor grad bestemme sårbarheten. Kabling i Ringeriks-Krafts nettområde vil kunne økes med 5-10 km hvert år gitt gjeldende økonomiske rammer som for tiden gjelder. Som erstatning for kabling kan det etableres enkelte tiltak for å bedre leveringskvaliteten i en viss grad på kort og mellomlang sikt i utsatte nettområder. Ved å øke antallet av fjernstyrte effektbryterpunkter i nettet vil det i noen grad kunne begrense omfanget av strømbruddene til de mest utsatte områdene slik at feil her ikke påvirker det øvrige nettet. Kostnadene varierer mellom kr kr pr bryterpunkt. Det er viktig at det ikke ovenfor kundene ikke kommuniseres at avbruddsfri strømforsyning kan forventes. Kundene vil i framtiden kunne oppleve nye, omfattende strømbrudd ved ekstremvær og bør være forberedt på dette. Dagmar var et mildvær og det var ikke var kulde gjennom feilrettingsperioden. Et scenario med 10 kuldegarder, vind og snø kunne blitt meget utfordrende. Heri ligger blant annet en betydelig utfordring for kommunal beredskap som vil bli fulgt opp i møte med kommunenes beredskapsledelse. I den forbindelse aktualiseres problemstillinger knyttet til kunder som ikke kan klare seg uten strøm. Det må forutsettes at mange kunder kan komme i vanskelige situasjoner ved langvarige strømbrudd. Det bør vurderes hvilken informasjon som bør utarbeides og gis til kundene. Konsekvensene av Dagmar bør også føre til en diskusjon med NVE og OED som fastsetter rammevilkårene for hvordan strømnettet i Norge skal utvikles framover. 19