Av Johannes Kasa, Power & Energy AS

Transkript

1 Av Johannes Kasa, Power & Energy AS Sammendrag Dette innlegget er et forsøk på å dele noen tanker om tid som er gått, og om spørsmål inn i ny framtid--. Med ca.40 forskjellige år i elforsyningen, har etter mitt skjønn gitt hver tidsperiode sin spesielle verdi. Tanker på hva som har skjedd og fortsettelsen inn i en ny tid, er interessante tanker der det er fristende å stille noen spørsmål. Det er et forsøk på å bidra med noen konstruktive spørsmål. Etter 100 år med elforsyning, er samfunnet blitt ganske avhengig. Er vi oss virkelig bevisst hvor avhengige vi faktisk er av kontinuerlig elforsyning? Sikkerhet, sårbarhet og beredskap, er vi vel alle opptatt av. Men er vi så opptatt av dette at vi tar konsekvensen av det og gjør noe med det? Operativ og intakt kraftforsyning er forutsetningen for at alle andre livsnødvendige funksjoner opprettholdes. Bør da ikke kraftforsyningen behandles i en særstilling fordi alt annet avhenger av den? NVE, Statnett og Dsb. Er funksjonaliteten optimal for kraftforsyningens viktige offentlige etater? Min oppfatning er at bransjen bør ha meninger og mulighet for påvirkning til den best funksjonelle organiseringen mellom bransjen og disse etatene. «Ny Forskrift» for elektriske forsyningsanlegg FEF Har den nye forskriften begynt å virke i praksis? Tar bransjen vare på og utvikler eksisterende elektrofaglig kunnskap og får denne en ny giv i lys av den nye forskriften? 149

2 Organisering av elforsyningen har alltid vært tema de siste 40 år. Av oppgavene i «Reiten utvalget» er disse problemstillingene og ulik prising (tariffer) satt på dagsorden [1][2]. Problemstillingen prisutjevning blir som nye etter en viss tid. Hvorfor fikk vi ikke kjernekraftverk. I mine første år i NVE ble kjernekraftverk planlagt utført på Vestlandet. Det ble bare «papirkraftverk» av ymse grunner. Hvorfor det ble slik, er en annen historie med mye humor i og noe alvor. Slik jeg ser det, eller har opplevd, må Kraftforsyningen /Netteiere tjene flere «herrer» samtidig. Mye ressurser blir brukt for å ivareta inntektsramme og regulering av denne. Ved arbeid med elsikkerhet er andre tema aktuelle med krav til utkobling av anlegg på grunn av berøringsfare. Da opplever vi at økte «kile» kostnader ved utkobling medfører reduksjon av inntektsrammen. Det kan være krevende på flere måter. Noen illustrasjoner av er brukt over alvorlige tema. De vil kanskje bidra til en smule underholdningsverdi og kanskje litt understatement, uten forsøk på å gjøre narr av noe eller noen. Mine tanker er et forsøk på å bry seg litt konstruktivt i åpenhet. Etatene NVE, Statnett og Dsb utøver makt i sine posisjoner overfor kraftforsyningen med mulige konsekvenser for den enkelte ansatte. Så lenge en er ansatt i et foretak, kan det ha konsekvenser å mene noe om den kontrollerende myndighet. Kanskje det er en av grunnene til at disse etatene på mange måter har vært, eller er «fredet» for eventuelle ubehagelige spørsmål. Samhandling mellom etatene og overfor bransjen, kan vel være en mulig relevant problemstilling. Ledelsen av forsvaret uttrykker bekymring for terroranslag mot Norge inneværende år [3]. Kraftforsyningen er i «en særstilling» når gjelder beredskap. Hvis det er eller blir tatt på alvor, må det tas konsekvensen av det ved styrket beredskap på flere nivå. Langvarig utfall av kraftforsyningen medfører at all virksomhet som er avhengig av strømforsyning forsvinner samtidig. Det ville være fristende å gå i detalj på forannevnte setning. Det ville kunne føre til et lengere, kanskje uønsket opphold på statens bekostning. Problemstillingen er om disse hensyn i dag og fremover i tid er ivaretatt godt nok. 150

3 Investering i sentralnettet og regionalnettet år 2012 til 2021 [4]. NVE Rapport nr.6.og ny beredskapsforskrift m vedlegg gyldig fra Ved fornyelse av disse nettnivåene, er styrket beredskap tatt med? Jeg ville vært bekymret for de store komponenter, som det tar lang tid å bygge eller erstatte. Spesielt hvis disse skulle bli utsatt for «Domino» effekter i drift. Spørsmål om slike anlegg er sikret godt nok, vil ikke høre hjemme i en offentlig debatt. De må besvares av rette vedkommende. Tiltak: Sikringstiltak bør utføres nå, og være med i utbyggingsplaner for anlegg som er under bygging. Standardisering kontra «skreddersøm» og redundans kan synes fornuftig. Det antas at modellering av situasjoner for simulering av mulige tilfeller er utført og at tilhørende aksjonsplaner for implementering av beregningsresultater er med i beredskapsplanene. Detaljer på dette feltet er vel gradert materiale som må behandles deretter. Sikring av de store og viktige anlegg må ikke gjøres på samme måte som en person som har hjelm og visir; men ellers går i kortbukse og med bar overkropp. Har etatene nok kontakt med «grasrota» i bransjen? Er kommunikasjonen optimal, riktig eller for dårlig? I (stress) perioder, er alle fortvilet over NVE sin manglende empati for bransjen. Noen ganger kommer krav fra Dsb og NVE i motstrid. Sikkerhet koster med konsekvenser for bunnlinjen. Samhandler etatene godt nok? Er det riktig kompetanse i de ulike etatene for å ivareta de respektive oppgavene? Hva med ressursbruk av elektrofaglig kompetanse? Brukes den riktig slik det er i dag? Det er fristende å dele elektrofaglig personell i to hovedgrupper den ene med fagområde «inntektsramme» og den andre «elsikkerhet». Greier kraftselskapene å imøtekomme alle krav på alle områder rett tidig og med ressursbruk som er eller virker fornuftig? 151

4 Mange hensyn skal tas og de samme ressursene deles, kan hver og en gjøre seg sine refleksjoner. Jeg tror mange kan ha følt seg som reven. Krav til rapportering med tidsfrister er en realitet og må være det. Høringer er det og mye av som krever ressurser få har. Det skal det av og til faktisk utføres noe til praktisk nytte og som for eks. kan ha med sikkerhet. Et gammelt ordtak er omtrent slik: «Når vanviddet går for langt, kommer virkeligheten og rydder opp». Det vil nok kommunesammenslutninger bidra til. Det het prestegjeld før. Om antall er elverk er sagt disse kloke ord som for min del er selvopplevd: «Det går ei grense for kor lite foretaket kan vera.» sitat Kjell Sand. Er etatene oppdatert, må det hestehandles mellom etatene? Hvilke hensyn, eller avvik krav teller mest i de ulike etatene og er de enige? Det må være tillatt å peke på problemstillingen. Det kan være mange svar og ulike synspunkt. 152

5 Inntektsramme og elsikkerhet. Ressursbruk og resultat er stikkord for mulige sprikende målsettinger. Innføring av AMS og forskriftskrav kan være et eksempel. Vi må vel alle stille oss spørsmålet om vi er a jour med den tiden vi lever i. Er det noen som nærer et oppriktig og intenst hat mot oss? Er funksjonalitet av våre viktigste statlige etater overfor bransjen optimal, riktig eller bør det gjøres noe? Er kommunikasjonen reell og går den begge veier? Det bør vel sies at de ikke er nye så mye lengere. Krav til utkobling ved ved en polet jordfeil i høgspenningsnettet. Kravet er gitt med tilbakevirkende kraft for alle anlegg fra Jording og problemstillinger ved jording har fått en ny aktualitet ved FEF Kanskje dette fagområdet bør tillegges økt vekt, prestisje eller begge deler. Har nettselskap og kraftselskap greid å leve opp til den «nye» forskriften? Er alle a jour med utkoblingskravet? Det snakkes med dempet stemme, eller gjør det ikke det? Vårt isolerte nullpunkt og «pleie» av det etter de nye forskriftene, er komplisert og detaljert. Skulle det tenkes litt «svensk» (400 V) i denne sammenheng? 153

6 TN og 400 V bør kanskje tas frem fra glemselen og bli attraktivt også ved ombygginger av gamle anlegg. Det er en lang og langvarig historie! Avslutning på rim: Berøringsspenningen og sann jord, hvor du nå enn bor, må vel tas på alvor, hvis utkoblings tid og spenningsverdi blir ganske så utillatelig? [1] Reiten utvalget mandat og oppgaver datert [2] Tariff strategi Statnett, nettside. [3] FFI nettside terroranslag nettside, [4] NVE Sammenfatninger av planlagte investeringer i sentral og regionalnettet 154