5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

Transkript

1 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1

2 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Tilstandskontroll kan derfor være spesielt lønnsomt ved høy risiko 2

3 Kontrollstrategi Hvor er de største problemene? Hvor bør vi lete etter skader? Hvilke linjer er viktigst? Har de sårbare system? Hvor er det størst drifts- og miljøpåkjenninger? Hva kan ha skjedd med viktige komponenter? Last Q Strekkfasthet,R m Tid Tøyning LASTVIRKNING,σ d KAPASITET, R t,min 3

4 Kontrollstrategi Man bør lete etter skader på steder der : Viktige komponenter kan ha langt framskreden aldring som følge av store drifts- og miljøpåkjenninger. Høy og vekslende strømbelastning Spesielt forurensede og korrosivt miljø Kraftig vind på tvers av linjene Råteutsatte områder Skredfarlige områder Kraftledningens mekaniske og elektriske kapasitet er for lav. Områder hvor man har erfart at spesielle uforutsigbare hendelser pga. kortslutning, snø, ising, lynnedslag, fasesammenslag, høy strømbelastning og uheldig montasje, har ført til fullstendig eller delvis svikt. I områder hvor en vil: Forbedre påliteligheten Foreta strøm og spenningsoppgradering Klarlegge behovet for fornyelse Forlenge levetiden Konsekvensen av skader kan bli personskader, havari og langvarig driftsstans (vanskelig tilgjengelige mastepunkt vinterstid, avganger med liten redundans). 4

5 Tidspunkt for tilstandskontroll Tidspunktet for tilstandskontroll : Ferdigbefaring etter bygging /montasje REN anbefaler: Toppbefaring hvert 10år. Tilstandsbefaring fra bakken hvert 5. år Linjebefaring årlig med helikopter eller fra bakken. DSB Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg, 6-8 Linjebefaring: Luftlinjer skal befares i nødvendig utstrekning for å kontrollere at de er i forskriftsmessig stand. Publikasjon Elsikkerhet Luftledninger skal befares minst årlig, må gjennomføres når det kan forventes at linjen har vært utsatt for unormale påkjenninger (vinter, uvær) Toppbefaring skal gjennomføres minst hvert 10. år og eventuelt med kortere intervaller dersom øvrig befaringsrapporter eller ekstreme påkjenninger gjør det nødvendig på grunn av risikovurdering 5

6 Tidspunkt for tilstandskontroll Tidspunktet for tilstandskontroll vurderes ut ifra: Egne vurderinger, som baseres på erfaring og feilstatistikk Sviktintensitet Total sviktintensitet Innkjøring Vanlig drift Redusert kapasitet Gradvis nedbrytning Tilfeldige feil 6

7 Tidspunkt for tilstandskontroll Egne erfaringer og kunnskap: Kritiske komponenters forventede nedbrytningshastighet Etter spesielle hendelser (uvær, og lignende), som kan ha gitt skader Kontrollhyppigheten kan være lav i de første leveårene og hyppigere når nedbrytningen er i en akselererende fase med stor sannsynlighet for svikt 7

8 Kontrollstrategi Hvor mye arbeid og penger som skal nedlegges i tilstandskontroll, vil bestemmes av en kost - nytte vurdering. Ved innføring av opplegg for tilstandskontroll får en gjerne med store datamengder å gjøre, som både skal håndteres analytisk og også på lengre sikt gi muligheter for statistiske analyser, for å bedre driftssikkerheten. Datamaskiner blir en forutsetning for å kunne administrere all informasjon som blir generert. 8

9 Hvor er risikoen størst? Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) viser at forsyningsområdet har kraftledninger med forskjellig viktighetsgrad. Hvor er sannsynligheten for svikt størst? Bør vi kartlegge korrosjonsmiljøet? Bør vi skifte til mer korrosjonsresistente komponenter i de mest korrosjonsutsatte områdene? Stor sannsynlighet for korrosjon B C A Middels korrosivitet D Lav korrosivitet Kraftledninger i ulike korrosjonsmiljø 9

10 Stikkprøver Kan danne seg et bilde på tilstanden i en klimasone ved å foreta stikkprøver i et avgrenset område. Bør undersøkelsen utvides til flere områder eller er tendensen bra? 10

11 Stikkprøver Tilstanden langs en viktig linje i en utsatt klimasone kan i første omgang kartlegges vha. stikkprøver. Kan undersøkelsen avsluttes eller bør den omfatte flere og grundigere kontroller? 11

12 Stikkprøver Stikkprøver foretas på linjer med ulik alder i en utsatte klimasone Er stikkprøvene det grunnlaget vi trenger for å kartlegge kritiske komponenters forventede nedbrytningshastighet i bestemte klimasoner? Tilstand Alder 12

13 Kritiske punkt Kontroll av bestemte master Har vi viktige, værutsatte og vanskelig tilgjengelig mastepunkt vinterstid? 13

14 Kritiske punkt Kontroll av alle mastepunkt i et avgrenset område i en utsatt sone med stor sårbarhet Har vi viktige knutepunkt med brytere, trafoer og lignende som ikke bør svikte? 14

15 Viktige linjer Kontroll av alle mastene langs en kritisk linje i en utsatt sone Er det vanskelig å blinke ut spesielt sårbare mastepunkt? Er linja så viktig at alle mastepunkt må kontrolleres grundig? 15

16 Kontroll uten prioritet Kontroll av alle mastene og alle linjene i en klimasone Har vi for mye penger????? 16