Fra Studiekvalitetsutvalget til Kvalifikasjonsrammeverket

Transkript

1 Fra Studiekvalitetsutvalget til Kvalifikasjonsrammeverket Gunnar Handal Professor emeritus Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO

2 Tre spatak i historikken Studiekvalitetsutvalget Kvalitetsystem-arbeidet Kvalifikasjonsrammeverket

3 Fire aspekter ved studiekvalitet Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Resultatkvalitet

4 Kulturbegrepet Studieopplegg og undervisning er fremtredelsesformer av en kultur (i høyere utdanning. Kultur-elementer: Struktur-elementer: kunnskaper - lover oppfatninger - reglementer verdier - styringsstruktur myter - økonomimodeller

5 Strukturelle forhold (Regler, ordninger, modeller, systemer) Kulturelle forhold Kunnskaper, forståelse, oppfatninger, verdier Praksis (studieopplegg, undervisning, eksamen)

6 Nødvendige forutsetninger Oppbygging av en infrastruktur * for kompetanseutvikling og kulturendring innen høyere utdanning. det nett av faste anlegg som er grunnlaget for en virksomhet. (Bokmålsordboka, 1986)

7 Infrastrukturen Institusjonalisert virksomhet som handler om å utvikle og spre kunnskap og kompetanse om sentrale former for virksomhet innen høyere utdanning gjennom et nasjonalt senter lokale enheter for universitets- og høgskoleutvikling.

8 En oppfølgingsundersøkelse (1999) + Studiekvalitet (som term/begrep) hadde slått rot i retorikken + Handlingsplaner for utvikling av studiekvalitet var på beddingen + Studentevaluering av undervisning ble drevet mange steder - Begrepet manglet et felles, entydig innhold - Vanskelig å se en helhetlig tankegang - Pedagogisk kvalifisering av lærerne nesten bare ved universiteter og vitensk.h.sk. - Få universitets- og høgskolepedagogiske enheter var etablert (Handal og Hofgaard Lycke, 2000)

9 Kvalitetssystemer i høyere utdanning Del av NOKUTs tilsynsaktivitet En modell der man fører tilsyn med at systemet finnes og tilfredsstiller systemkravene

10 Virkninger av kvalitetssystemene + klarere forståelse av sammenhengene mellom ulike sider ved studier og undervisning (i ledelsen og administrasjonen ved institusjonene). + får frem data som viser i hvilken grad man lykkes. - mindre klar forståelse av sammenhengene på grunnplanet. - lite fokus på hvorfor noe fungerer godt eller dårlig.

11 Kvalifikasjonsrammeverket En europeisk mal for hvordan læringsutbytte skal beskrives på de tre nivåene i høyere utdanning: bachelor, master, PhD. (EQF) Del av Bolognaprosessen Norsk variant (NKR) utviklet av KD og oppdrag om implementering sendt institusjonene i mars 2009.

12 Erfaringer fra universitetspedagogisk arbeid Målformuleringer må få preg av de fag/studier de formuleres for. Målformuleringer må følges av bevisste valg av relevante undervisnings- og evalueringsformer (constructive alignment) for å få effekt. Akademiske lærere er skarpe analytikere og tar ikke hva som helst for god fisk hvis det ikke intellektuelt holder mål.

13 Svakheter ved kvalifikasjonsrammeverket Det skilles ikke mellom mål og læringsutbytte. Målområdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er uklart beskrevet og inkonsistent eksemplifisert. Holdninger er utelatt og erstattet med generiske ferdigheter og anvendelse av kunnskaper. Konsekvens: Et sløvt verktøy å by lærere med begrenset motivasjon for oppgaven.

14 Oppsummering (1) Det bildet jeg tegner er for dystert og kritisk. Det har foregått mye bra også Flere (ikke alle!) sider ved Kvalitetsreformen. Forslaget om Sentre for fremragende utdanning. Mange eksempler på godt arbeid på grunnplanet.

15 Oppsummering (2) Sentrale myndigheter (KD, UHR, NOKUT) har satset for ensidig på strukturelle makro-tiltak (kvalitetssystemer, kvalifikasjonsrammeverket) uten samtidig å legge til rette for og bidra til kulturutviklingen (kunnskaper, forståelse, verdier). Mye ressurser (tid, arbeid, motivasjon) er blitt kanalisert/bundet til disse tiltakene. Det er blitt for lite igjen til kulturutviklingen på grunnplanet der kvaliteten egentlig utvikles og manifesteres.