Nasjonal Turistveg Børra, Andøya: Hovedrasteplass. Tilpasning til fredete kulturminner

Transkript

1 Nasjonal Turistveg Børra, Andøya: Hovedrasteplass Tilpasning til fredete kulturminner

2 BAKGRUNN Prosjektering av hovedrasteplass på Børra,Andøya er tildelt på bakgrunn av avholdt begrenset plan- og designkonkurranse der MORFEUS Arkitekter AS vant med forslaget Interferens. Forprosjekt foreligger av Anbudsmateriale er p.t. under utarvbeidelse. Prosjektleder er Hedvig Pedersen, Statens Vegvesen, Turistvegprosjektet. Prosjekterende er MORFEUS Arkitekter AS ved Sivilarkitekter MNAL Margrethe Rosenlund, Caroline Støvring og Cecilie Wille. Medvirkende konsulenter er Rådgivende Ingeniør Dr.Techn. Kristoffer Apeland ved Agathe Al-Saadi og Snorre Larsen Landskapsarkitekt LANDSKAPSFABRIKKEN ved Aaste Sakya Gulden og Ellen Husaas PROGRAM FOR OPPGAVEN Strekningen er planlagt åpnet som Nasjonal Turistveg i 2011 med hovedrasteplass på Børra som første tiltak. Formålet er å lage en hovedrasteplass på det viktigste profi lpunktet langs turistvegstrekningen, og tilrettelegge for ferdsel i området som byr på fl otte naturopplevelser og spennende historier. Strekningsprofi len for Nasjonal Turistveg Andøya er Der havet går på land. Nasjonal Turistveg Andøya berører kun en kommune. Strekningsprofi len spores tydelig langs hele strekningens lengde på 58 km fra Andenes i nord, til Åknes-krysset (ved Bjørnskinn) i sør. Dimensjonering Parkeringsplassen er dimensjonert for 1 buss, 3 bobiler og 8 personbiler. Servicearealet skal ha to separate, unisex toaletter, hvorav det ene er tilpasset rullestolbrukere og stell av småbarn. Rasteplassmøbler tilpasset stedet. Økonomisk ramme 7,5 mill kroner (2007)

3 KULTURMINNER I forbindelse med reguleringsplan for Børra har Sametinget og Nordland Fylkeskommune/ Kulturminner i Nordland, vært på befaring og det er funnet både samiske og andre kulturminner i området: Bukkekjerka er samisk offerplass og det er funnet en gravrøys rett nord for Bukkekjerka. På bakgrunn av dette er det fra Sametinget fremmet innsigelse til planen. Det ble avholdt et møte der representanter var til stede fra Sametinget, Nordland Fylkeskommune/Kulturminner i Nordland og Statens Vegvesen/Nasjonale Turistveger. Hensikten med møtet var å prøve å fi nne en løsning slik at rasteplassen kan utvikles videre uten at de automatisk fredete kulturminnene forringes. Referat fra møtet: Samiske kulturminner/offerplass Det elementet som er mest problematisk er trappa opp til toppen av Bukkekjerka. Denne oppfattes som utilbørlig skjemming av samisk kulturminne. En frykter også at trappa vil medføre krav om sikring med gjerde rundt toppen, noe som vil være uforenelig med kulturminnet. Et evt avbøtende tiltak kan her være å se på materialbruk på rekkverk (slik at trappa blir mindre synlig i terrenget), se på trappas lengde samt se på avslutningen, slik at folk ikke føres helt opp mot toppen. Dette for å hindre krav om gjerde i ettertid. Sametinget ønsker å se nærmere på de øvrige elementene før det fattes en endelig konkusjon på om dette kan godtas (dette gjelder servicebygget og selve rasteplassen). Eksisterende fylling ved gravrøys Gravrøys Det må gjøres endring på sti fra servicebygget og ut i terreng, der denne på dagens plan ligger for nært opp mot gravrøysen. Forslag til sti tegnes på nytt, og kulturminner i Nordland får ny illustrasjon/visualisering til vurdering. Dersom tiltak kommer nærmere enn 5 meter fra røysas ytterkant, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Endringer på plankartet: Det vurderes å vise Bukkekjerka som hensynssone/kulturminne evt underformål vern av kulturmiljø (hovedkategorien er landbruks-, natur- og friluftsformål jf 12-5 pkt 5). Gravrøys reguleres til LNF-formål med underformål kulturminne. Avbøtende tiltak: Formidling. Det skal på plassen informeres om kulturminnene, dette vil bli hovedtema i informasjonssystemet her (sagn og historier knyttet til offerplassen og gravrøysen). Turistvegseksjonen vil komme med forslag til tavler, skilt, format, plassering etc. Sametinget og Nordland fylkeskommune må bidra med tekst/bilder/illustrasjoner. Konklusjon Det utarbeides en fotovisualisering av trappa, der en også ser på materialbruk og lengde/ avslutning. Sametinget får denne til vurdering. Så snart nye skisser/illustrasjoner av tiltakene i Børra jf ovenfor foreligger, vil Sametinget og Nordland fylkeskommune, kulturminner i Nordland, ta stilling til om innsigelsen kan trekkes og om kulturminnene vil bli ivaretatt på tilstrekkelig god måte. På bakgrunn av dette vil videre fremdrift i planleggingen og samarbeid om formidling diskuteres. Bukkekjerka med Børrafjellet i bakgrunnen

4 TILPASNING TIL KULTURMINNER PÅ STEDET Som prosjekterende ser vi det som en veldig styrke at rasteplassen nå får formidling av stedlige kulturminner som hovedtema. Selv om disse kulturminnene er avdekket først nylig, har tomten hele tiden refl ektert et hellig og sagnomsust sted. 7 Stedet har trolig vært besøkt i hundreder av år. Prosjektet Interferens søker å underbygge dette ved å tilrettelegge for oppdagelsesferd, opphold og kontemplasjon, samtidig som det formidles en generell informasjon om stedet, og basale behov imøtekommes. Introduksjon av spredte elementer søker i sin form og plassering å tydeliggjør landskapets iboende kvaliteter og karakteristika. Det vises vei inn i landskapet og legges til rette for væren og opplevelse av de særegne kvalitetene som kjennetegner stedet. Ut ifra nylige og mer konkrete funn er vi enige i at deler av anlegget i sterkere grad kan tilpasses og underlegges stedlige kulturminner. På bakgrunn av innspill fra Sametinget og Nordland Fylkeskommune/Kulturminner i Nordland er det foretatt en revurdering av særlig trappa som leder opp til toppen av Bukkekjerka. Dette presenteres i vedlagte dokumenter/visualiseringer, i tillegg til en nærmere redegjørelse av anleggets plassering i forhold til gravrøysa ANLEGGETS ELEMENTER Parkering og servicefunksjoner Parkeringsanlegget er lokalisert nord for Bukkekjerka, med utgangspunkt i eksisterende fylling. Parkeringsplassens fl ate følger veiens stigning, med en helning mot nord. I sydlige del av parkeringsanlegget er servicebygg med informasjonstavle og toaletter. Servicebyggets tette kjerne er selve toalettanlegget. Denne er lokalisert i forlengelse av naturlige forhøyninger i terrenget. Inne fra toalettene har man utsikt til gravrøysa, storhavet og tinderekken i nord. Fra utsiden refl ekterer speilene det storslåtte landskapet. 2. Trapp opp fjellet Trappen skal tilrettelegge for og oppfordre til å ta turen opp mot toppen av Bukkekjerka. Trappens lokalisering og utstrekning er justert som en tilpasning til kulturminner på stedet. Mer om dette senere. 3. Sittebenk Ovenfor trappen er det lokalisert en liten benk hvor man kan nyte den spektakulære utsikten fra toppen av Bukkekjerka: midnattssol, havet, slettene og tinderekken i nord Gangvei Gangveien forbinder nordlige og sydlige side av Bukkekjerka. Gangveien er utformet som et presist element som følger veiens stigning mot syd før den faller ned mot rasteplassområdet Rasteplassen Det etableres et rasteplassområde ved foten av Bukkekjerkas sydvegg med utgangspunkt i eksisterende terrengformasjoner. Steiner og møbelelementer benyttes i samspill som bord og sitteplasser. Rasteplassområdet kan benyttes som publikumsareal ved ulike samlinger eller for større grupper reisende til historiefortelling, minnestunder, vielser og konserter. Fra rasteplassens kan man stige ned på terreng og videre ned til stranden, bort til Riskjerringa, eller følge fjellsiden til hulen mot vannet. På veien passeres geologiske formasjoner med helt særegne mønstre i fjellet. 6. Stier i landskapet Eksisterende oppgåtte stier i området leder ut til fyret, rasteplassområdet og til dels til toppen av Bukkekjerka, og i retning Børvågen. Disse beholdes i hovedsak som i dag med forsterkning ved behov. 7. Klopp I tilknytning til eksisterende sti til fyret, over den laveste delen av viken hvor tang og tare kan slå opp på uværsdager, sikres tørrere gangvei ved at det legges ned en smal klopp. Denne svever noe over terreng og kan også benyttes som benk.

5 Gravrøysa Rampen ned fra servicebygget ut i terreng er omarbeidet slik at denne nå ligger lengre unna gravrøysa, og hele anlegget er nå lokalisert med mer enn 5 m avstand fra gravrøysas ytterkant. Sevicebyggets tette kjerne er lokalisert i mellom naturlige forhøyninger i terrenget og grayrøysa som tegner seg som en mindre voll i terrenget. Inne fra toalettene har man via enveisspeil utsikt til gravrøysa, storhavet og tinderekken i nord. Fra utsiden refl ekterer speilene det storslåtte landskapet.

6 5,03m gravrłys 5,26m plan servicebygg med avstand til gravrłys, 1:

7 Tilpasning til fredete kulturminner Illustrasjon av omarbeidet trapp/anleggets generelle lokalisering

8 TRAPP Det går per i dag opptråkkete stier opp til Bukkekjerka. Fra toppen av Bukkekjerka oppleves en spektakulært utsikt til nærliggende omgivelser, storhavet, tinderekken i nord og midnattssolen. Foreslått trapp skal tilrettelegge for og oppfordre til å ta denne turen opp Bukkekjerka. Vi mener at trappa kan bidra til å fremheve opplevelsen av fjellet, både på nært hold og som landemerke, og bidra til å gi de besøkende en forståelse av at dette har vært et viktig sted i hundrevis av år. I forhold til trappas utstrekning ved forprosjekt, foreslås trappa nå redusert i omfang slik at den i større grad underlegges fjellet. Rent konkret så innebærer dette følgende: - Trappa er noe omlokalisert slik at fjellets egg eller hovedformasjoner ikke berøres. - Trappas orientering går nå rett nord-syd og skal bidra til å underbygge det sakrale ved stedet. - Trappas lengste strekk er redusert i lengde fra ca 40m til ca 27m. Nederste del av trappa utgår. Trappa begynner nå med utgangspunkt i eksisterende stier i landskapet og omfatter kun stigningens bratteste parti. - Trappas vange er redusert i høyde - nå ca 0,9m på det høyeste over terreng (tidligere ca 1,4m) De laveste delene av vangen ligger kun ca cm over terreng. Vi anbefaler at trappa fortsatt får tegne seg som en presis form på Bukkekjerkafjellet. Kontrasten bidrar til å understreke fjellets formasjoner, og underbygge fjellet som landskapselement og landemerke. Trappas reduserte utstrekning gjør at den i sterkere grad er underlagt fjellet. Fjellets profi l, omriss naturlige formasjoner er fortsatt lesbare. Samtidig underbygges Bukkekjerka som et viktig sted historisk sett, for sin samtid, og for ettertid. Materialitet Det gjennomgående formspråket for anlegget er brettede betongfl ak. Det tenkes benyttet en lys, men ikke helt hvit betong. Dette for å oppnå en presis men dog ikke helt kontrasterende tegning av anlegget i forhold til terreng og fjell. Sikring av topp Vi er enige i at en eventuell sikring med gjerde rundt toppen er uforenelig med Bukkekjerka som kulturminne og landemerke. Dette ble diskutert som eget tema i møte med Statens Vegvesen/ Nasjonal Turistvegs Arkitekturråd oktober Vi konkluderte da med at det ikke er mulig å sikre fjellet for alle dens faremomenter på en god måte. Som avbøtende tiltak er det planlagt informasjon/varsling om fjellets bratte stup i forbindelse med informasjonstavle ved servicebygget og/eller ved faresymbol slisset inn i bunn av trappa. Selve trappa avsluttes i et trygt område, og den lille sittebenken som er trukket et godt stykke nedenfor toppen av Bukkekjerka, gir et godt mål for ferden opp fjellet. Ingen elementer leder ut til fjellets bratte partier. Det er ellers allerede en del ferdsel i området, og vi må anta at dette fortsetter uavhengig av trappas lokalisering. Som annen ferdsel ute i naturen skjer dette på eget ansvar. Illustrasjon av trappas strekk opp Bukkekjerka

9 trapp plan trapp, 1:

10 trapp lengdesnitt trapp, 1:

11 Tilpasning til fredete kulturminner Illustrasjon av trappas fjernvirkning