Oppdatering på VetBio-fakultetets medvirkning i samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjektene.

Transkript

1 Notat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap Til Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap Vår ref. 14/04269 Deres ref. Dato Notat til S-34/2014 Dekanens orienteringer Oppdatering på VetBio-fakultetets medvirkning i samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjektene. VetBio-fakultetet har etter oppdrag fra NMBUs toppledelse ultimo mars 2014 påtatt seg oppgaven med å organisere en brukermedvirkningsstruktur som et prosjekt med bemanning, operasjonelle planer og budsjett som omfatter både prosjektansatte og frikjøp av eksperter Fakultetsstyret sluttet seg til prosjektet med tilhørende framdriftsplan i styremøte 27. mai, 2014 med anmodning om å gå i dialog med Statsbygg om samfinansiering samt med forutsetning at rektor besørger budsjettdekning for berørte institutters medvirkning. Oppfølging og oppdatering. US 12. juni. (forankring). I følge veikartet skulle prosjektet (bemanning, budsjett og organisering) fremlegges for universitetssyret 12. juni. Av grunner undertegnede ikke har innsikt i, ble prosjektet ikke fremmet som US-sak, men dekan hadde møte med styreleder og rektor som begge uttrykte tiltredelse av fakultetsstyrets vedtak samt fremlagte planer. (vedlagt: bemanning, budsjett/prognose og forslag til organisering). Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

2 Ad organisering, evaluering av Agenda Kaupang og dekans respons på denne. NMBU har ikke fått på plass en styrevedtatt organisering som skal erstatte den midlertidige modellen som ble etablert 13. aug Det betyr at heller ikke VetBios brukerorganisering er formelt vedtatt, da denne er en del av den helhetlige organiseringen, herunder også med strategisk campusplan koblet opp mot statsbyggeprosjektene. Som et av flere underlag for å beslutte organisasjonsstruktur har Agenda Kaupang levert en midlertidig evalueringsrapport som dekan har gitt sin respons på. (begge vedlagt). I påvente av endelig organisering, stopper ikke VetBios brukermedvirkning opp. Det ville kunne gi uakseptable forsinkelser på byggeprosjektene. Under de fullmakter og midler vi har fått, har derfor VetBio-fakultetet utviklet prosjektet videre i detaljplanleggingsfasen og i det nedenstående listes noen viktige milepæler: 1) Finansiering. Selv om det er et stykke fram til å få på plass budsjettramme i størrelse mill nok., og som først vil slå fullt inn fra 2015, så har NMBU-ledelsen imøtekommet prosjektet med et tilskudd for 2014 under revidert budsjett på 2,6 mill nok. 2) Frikjøp av professor Hans Jørgen Larsen (ut 2018) som fagkoordinator for alle byggeprosjektene og for brukerutstyr. 3) Tilsatt veterinær PhD Åse Risberg, SportFaMed som delprosjektleder brukerutstyr 4) Tilsatt, i samarbeid med NMBUs administrative ledelse, Nina Mellin-Olsen som ledelsessekretær ved NMBU der oppgavene hennes også innebærer å bistå dekan, herunder statsbyggeprosjektene. 5) Mer om organiseringen. Komplettert brukerkontaktene for å dekke alle interessene, foreslått en brukerorganisering med Knut Moksnes som prosjektleder og tillagt dekans ledergruppe (instituttlederne) samt fakultetsstyret konkrete beslutningsroller eller underlag for US beslutninger. 6) «Forsøksdyruniverset». Utredet/kvalitetssikret all forsøksdyrvirksomhet (NMBU-VI) som et viktig strategisk grunnlag både for samarbeid, for helhetlig vurdering av faglig, strategisk verdi samt økonomi og ikke minst for kvalitetshevning av prosessene og for beslutningsunderlag for detaljplanleggingsfasen med byggherren Statsbygg. (vedlagt) 7) Daglig drift. Forestått alle nødvendige brukermøter, herunder med byggherren, for å opprettholde kvalitet og tempo i byggeprosjektene. Øystein Lie

3 VetBio-fakultetets medvirkning i samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjektene. Utredning av «forsøksdyruniversitetet» Bakgrunn Staten har gjennom KD som koordinerende myndighet på vegne av tre departement pålagt de ansvarlige fremtidige eierne av statsbyggeprosjektene, nemlig NMBU og Veterinærinstituttet, å sørge for at effektmålene av denne store investeringen (SLP, brukerutstyr, SHF) oppnås i samarbeid med byggherren, Statsbygg. VetBio-fakultetet har etter oppdrag fra NMBUs toppledelse påtatt seg oppgaven med å organisere en brukermedvirkningsstruktur som et prosjekt med bemanning, operasjonelle planer og budsjett som omfatter både prosjektansatte og frikjøp av eksperter En viktig komponent i denne infrastrukturen, og følgelig i VetBios oppgaver som brukergrenseflate mot Statsbygg, er forsøksdyrenhetene og innretningen av format og optimal balanse mellom de ulike dyreartene i forhold til fremtidig behov. Basert på oppdraget fra myndighetene er det førende for nedenstående mandat at det skal ha et helhetlig NMBU-perspektiv, samt være tverrinstitusjonelt, dvs. utredningen skal utføres i samarbeid med hovedpartner, VI. Følgende komité har arbeidet med saken: Hans Jørgen Larsen (leder)(nmbu), Olav Reksen (NMBU), Anne Storset (NMBU), Erik Ropstad (NMBU), Maria Stokstad (NMBU), Harald Carlsen (NMBU), Henning Sørum (NMBU), Peter Aleström (NMBU), Tore Tollersrud (VI), Margareth Øverland (NMBU) Mandat 1. Utrede og vurdere om alle relevante forsøksdyrarter og modeller er adekvat representert i forhold til forventning om strukturen på fremtidig bruk av forsøksdyr til utdanning, forskning og beredskapsaktiviteter (VI). a. Det nye SHF vil sikre NMBUs behov for friske forsøksdyr til utdanning og forskning når det gjelder dyreartene gris, sau, geit og ku, og vil ha en egen stoffskifteavdeling for storfe. 3

4 Det vil ikke være beredskapsaktiviteter ved SHF. Syke dyr for behandling vil som hovedregel bli overført til Produksjonsdyrmedisin da det ikke er noen sykeavdeling/isolat ved SHF. Andre vil bli fjernet ved avlivning, og man vil benytte et anlegg for nødslaktning i regionen av kostnadsmessige grunner fremfor å belaste NMBUs patologi avdeling. Ved SHF er det kun plass til et begrenset antall hester for stoffskifte forsøk kombinert med tredemølle. En del av undervisningsbehovet er derfor overlatt til Hesteklinikken ved SLP, reproduksjonsavdelingen og ambulatorisk klinikk. Dette har sine klare begrensninger og dekker på ingen måte behovet for hest til forskning, og det vil derfor være nødvendig å finne en løsning utenfor Campus Ås. Det er heller ikke satt av plass til fjørfe som forsøksdyr til utdanning og forskning ved SHF. Det må finnes en løsning for dette på Campus Ås. Når det gjelder etologiske studier er SHF kun tilrettelagt for storfe hvor det legges opp storskalaforsøk for testing av fjøsinnredning, underlag, liggebåser, belysning osv. Tilsvarende er ikke beskrevet for geit, sau eller gris. b. Dyr til utdanning og forskning når det gjelder smitteforsøk og annen inneslutningskarakter er fordelt på to avdelinger, Inneslutning Forsøksdyr store produksjonsdyr som omfatter storfe, hest, sau, geit, gris, høns, samt Inneslutning Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr og gnagere som omfatter lam, kje, smågris, gnagere og høns. Disse ligger innenfor sonen for BSL2 karakter. I tillegg forestår Undervisningsklinikken/Produksjonsdyrmedisin en betydelig del av undervisningen under BSL2 kriterier, og ligger i samme bygningskomplekset. Det er også satt av arealer for å dekke beredskapsbehovet til VI i Produksjonsdyrklinikken. Inneslutningsavdelingen for produksjonsdyr bør benyttes i undervisningen. Det vil gi mulighet for læring og erfaringer for studentene. Dette vil være noe ressurskrevende. De som skal inn i lokalene må få nødvendig opplæring i biosikkerhetsprosedyrene og det er også noe begrenset hvor mange man kan ha med samtidig. Man kan lære både forsøksdyrfag og produksjonsdyrmedisin i denne avdelingen, men først og fremst er det potensialet for å fokusere på biosikkerhet og håndtering av smitte. Dette vil 4

5 være en unik mulighet for å lære om smittsomme agens, hvordan man kan stoppe smitte, biosikkerhet i praksis. Driften av stasjonærklinikken på Adamstuen i dag krever kontinuerlig fokus på smitterisiko. Klinikkveterinærene gjør hver dag risikovurderinger rundt inntak og hjemsendelse av dyr. Studentene inkluderes i dette arbeidet, noe som leder til fokus på temaet. I de nye lokalene på Ås vil ikke dyr kunne sendes hjem. Dette vil naturlig gi mindre fokus på smitterisiko ifm klinikkdriften. Her kan involvering av studentene i forsøksdyravdelingen gi anledning til økt (og bedre) fokus på temaet. Behovet for produksjonsdyr til inneslutnings forsøk er noe usikkert. Fordi det ikke har vært egnede lokaler for smitteforsøk på produksjonsdyr ved NVH, har slik forskningsaktivitet vært utført utenfor NVH i samarbeid med andre institusjoner, og vært holdt utenfor tallgrunnlaget. Ved IHA utføres det flere GMO forsøk ved SHF som også må få plass ved inneslutningsavdelingene når SLP er ferdigstilt. I tillegg vil IHA ha behov for inneslutningsforsøk med kimfrie dyr (gris og eventuelt kalv). Dette representerer et behov utover det som allerede er spilt inn av MatInf, BasAm og VI. Samlet sett vurderer vi derfor at det vil være behov for det arealet som er satt av til disse dyreartene. Når det gjelder gnagere er det tegnet en inneslutnings avdeling med 6 dyrerom inklusiv lokaler for undervisning av dyrepleiere og studenter. Dette er en avdeling som er økt i kapasitet med utvikling av prosjektet, likevel signaliserer brukerne på NMBU at denne slik den nå er tegnet er i minste laget. Vi mener at noe endret layout vil kunne løse dette innenfor arealet som foreligger, og håper å kunne gjennomføre dette i Detaljprosjektet. Alle rom trenger ikke sluser og spesielle mikrobiologiske krav kan oppnås ved bruk av isolatorer. Det må planlegges for fleksibilitet slik at rom beregnet til små forsøksdyr kan benyttes til gnagere ved behov og at dette er forenelig med rasjonell drift av gnageravdelingen. Gnageravdelingen slik den fremstår i dag er ikke tilfredsstillende med henblikk på garderober og fôrlager, og vi har derfor gitt PG beskjed om å utforme dette innenfor arealrammen. 5

6 Alle forsøk med særskilt farlige mikrober vil bli utført ved BSL3 avdelingen ved VI, hvor også beredskapsfonksjonene for BSL3 er plassert. Her vil det ikke være undervisning. c. Forsøk med friske fiskearter er tilrettelagt i det ombygde grisehuset, og dette Fiskelaboratoriet er utformet for salmonider og tilapia, og burde være tilstrekkelig til å dekke behovet så langt. Fiskelaboratoriet har også sluse for inntak av vill fisk, slik at man med rimelig sikkerhet kan ta inn større fisk for forskning. Så langt er dette innenfor rammen av det som er Statsbyggs ansvar ved flytting av fiskelaboratoriet til «Grisehuset». Per i dag har man også utført begrenset miljøforsøk i form av eksponering med miljøgifter, og har i denne forbindelse hatt utslippstillatelse. Imidlertid ønsker man å utvide denne funksjonen, og vil uansett inkludere metoder for håndtering av slikt avfall. Dette vil nok bli sett på som et NMBU ansvar i prosjektet. Vi arbeider med løsninger for avfallshåndtering i samspill med inneslutning Exbio-akvariet. NMBU har også markert behov for temperaturstyring av rom selv om man ikke har det i dag. Derfor har Statsbygg lagt dette inn som en opsjon. Det er også etablert en isotop avdeling (C-type). Ved Fiskelaboratoriet brukes resirkulert vann basert på brønnvann og vann fra nettet. Fiskelaboratoriet er viktig både for undervisning og forskning, men er ikke tillagt beredskapsfunksjoner. d. Forsøk med smitte vil foregå i Inneslutning Exbio-akvariet som er tilrettelagt for salmonider og modellfisk (sebrafisk, medakafisk). Her vil også GMO forsøk finne sted, eventuelt i samarbeid med Fiskelaboratoriet. Begrensede smitteforsøk i resirkulert saltvann («bøttenivå») samt begrensede miljøtoksforsøk med felles avfallshåndtering av miljøgifter med Fiskelaboratoriet vil også finne sted i denne avdelingen. Inneslutning Exbio-akvariet vil ha både forskningsfunksjoner og undervisning samt beredskapsfunksjoner. I et videre perspektiv ser det ut til at sebrafisk overtar noe av rollen som gnagere har. Det er også slik at modellfisk kan tjene som modell for laks og andre kommersielle fiskearter, blant annet i infeksjonsstudier og for vaksineforskning. Ved modellfisklabben på Adamstua satses det nå mye på dette og det er stor etterspørsel etter denne kompetansen. Det satses også mye på å bruke 6

7 sebrafisk modellen i miljøforskning. Det tas også inn genmodifiserte modellfisklinjer for denne forskningen. Det stilles strenge krav til vannkvalitet, og man er innstilt på å bore etter vann for å unngå/redusere bruk av nettvann. Modellfiskavdelingen vil «produsere» sitt eget vann. En spesiell utfordring er å sterilisere alt vannet denne avdelingen genererer. Det etableres digre holdetanker for behandling av avløps vannet før det slippes på avløpsnettet. e. NMBU arbeider også med en felles saltvanns modell for småskala forsøk ved Solbergstrand sammen med NIVA, UiO og VI for både forsknings og undervisningsformål. Her kan man utnytte en unik vannkvalitet i et saltvannsakvarium av mellomstørrelse, hvor det også er mulig å teste infeksiøse patogener og GMO under kontrollerte betingelser. 2. Utrede det interne (NMBU-VI) og eksterne (instituttsektoren og ytterligere eksterne) markedet/behovet samt forventede utviklingstrekk for dette for de ulike forsøksdyr/modeller. Forsøksdyravdelingen på NMBU bør tjene Universitetets kompetanseområde og særpreg. UMB og NVH har til sammen en lang historikk innen områdene mikrobiologi/mikrobiota, infeksjonsbiologi, ernæring og miljø. Vi har spesielle forutsetninger for å studere krysningspunktene mellom miljø og helse, mellom dyrehelse og human helse, «fra-jord-til-bord», «One Health» perspektiver. Der andre medisinske miljøer ser på enkeltmekanismer og molekyler, søker vi ofte å studere hele dyret i dets naturlige miljø. For å kunne ivareta denne spesielle forutsetningen må dyremodellene kunne påvirkes av miljø, mikrobiota og infeksjoner. Dette vil ofte kreve at forsøk (spesielt mus) kan initieres på bakgrunn av bakteriefrie dyr (gnotobiotiske), slik at den totale mikrobielle og/eller miljøpåvirkningen kan bli best mulig standardisert. For å få til dette må NMBU kunne ha gode forutsetninger for å holde og generere gnotobiotiske dyr. Det er helt nødvendig at planleggingen av enhetene for små forsøksdyr tar hensyn til dette perspektivet. Dersom vi kun tenker en «standard» museavdeling, kommer vi raskt opp i en situasjon der vi ikke tjener våre egne målsetninger, men bare en kopi av avdelinger som det allerede finnes mange av her i landet. Under gode inneslutningskriterier vil man også kunne produsere et mindre antall kimfrie gris og evt kalv til forsøk. 7

8 Håndtere smitteforsøk, gnotobiotiske dyr, kimfrie og friske dyr som trenger inneslutning pga andre eksponeringer stiller store krav til utforming av lokalene. Det må være et mål å skape mulighet til egen forsøksdyrforskning, i tillegg til service-funksjonen i forhold til de fagmiljøer som ønsker å bruke fasilitetene. Alternative dyremodeller til de som tradisjonelt brukes, bør være et svært relevant tema for NMBU å ha egen forskning på. Det vil kunne gi synergieffekter der de samme prosjektene kan brukes i "egen forskning" i forsøksdyr og av forskerne som jobber med den spesifikke problemstillingen. Ved å ha egnede lokaler for produksjonsdyr forventer vi både å forbedre forsøksmulighetene på friske dyr og å ha mulighet til smitteforsøk. Å bruke produksjonsdyr i forskning bør kunne fungere som en måte å kople klinisk kompetanse og forskning, noe som er viktig for å heve forskningskvaliteten og mengden på de kliniske avdelinger. Et overordnet mål må være å etablere gode komparative forskningsmodeller med forankring i veterinærmedisinske fagområder som forsøksdyrvirksomhet, medisinsk klinikk, patologi, infeksjonsbiologi, toksikologi, endokrinologi, medisinsk ernæring, medisinsk genetikk osv. Ulike GMO forsøk på produksjonsdyr er allerede etterspurt i dag, og ved utvikling av nye GMO modeller vil det være aktuelt med eksplorative forsøk med yngre dyr i et begrenset antall under inneslutningskriterier, før man kan gå ut med store volumer i felt. Når det gjelder fjørfe har man mulighet til å gjennomføre smitteforsøk fortrinnsvis i inneslutningsavdelingen for store produksjonsdyr, men NMBU må utrede behovet for å etablere forsøksmuligheter for andre forsøk på høns som ikke krever inneslutning. Fiskelaboratoriet og inneslutning Exbio-akvariet slik det utformes synes å være dekkende for behovet internt i dag, men behovet er økende særlig når det gjelder inneslutningskriterier. Imidlertid er det et udekket behov for saltvannstilgang som kan imøtekommes ved utbygging av Solbergstrand. 3. Undersøke eksisterende kapasitet i Oslo-regionen (Rikshospitalet og Radiumhospitalet etc.) som potensielt kan benyttes gjennom 8

9 samarbeidsavtaler, og hvilke konsekvenser dette kan ha for kapasitet og kvalitet på våre fasiliteter. Det er ikke ledig kapasitet ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet eller Folkehelsa per i dag, og i en periode med ombygging vil det faktisk være et underskudd. Om det senere vil være mulig å påregne noe reservekapasitet ved noen av institusjonene er det for tidlig å si noe om. 4. Foreslå en forsøksdyrstruktur med nedslagsfelt i alle planlagte fasiliteter (SLP, SHF, fiskeforsøk campus Ås, Solbergstrand) og vurder hvordan denne harmonerer med de eksisterende forslag til løsninger. a. SLP: Inneslutning Exbio-akvariet synes å være rimelig godt planlagt for smitteforsøk og GMO på salmonider og modellfisk. Kapasiteten for sebrafisk og medakafisk er god både for smitteforsøk GMO, eksponeringsforsøk med miljøgifter og for avlsarbeid. Det vil også være rom for eksplorative GMO forsøk på salmonider før saltvannsforsøk i større skala. Inneslutning Forsøksdyr store produksjonsdyr for storfe, sau, geit, gris, høns og eventuelt hest må ses i samband med Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr som lam, kje og smågris. Kapasiteten synes å være tilstrekkelig om man kan få til en god køordning. Inneslutning Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr og gnagere har en avdeling rimelig tilrettelagt for gnagere selv om vi er noe usikre på løsningen med mange sluser. Vi er gjennom denne behandlingen blitt gjort oppmerksom på at man ved anskaffelse av isolatorer trolig kan redusere antall sluser. Dette vil være arealbesparende og avdelingen vil bli lettere å drifte. Det er derfor viktig at man tidlig i detaljfasen får inn de rette ekspertene som har vært med på utforming av tilsvarende dyrestaller i regionen. BSL3 er trolig i minste laget, men den måtte reduseres innenfor areal og kostnadsrammen. De beredskapsmessige aspekter må prioriteres. Øvrige forsøk vil være underlagt en nøye køordning. b. SHF synes å være rimelig godt utformet for forsøk på gris, sau, geit og ku. Stoffskifteavdelingen er imidlertid under utviklingen av byggeplanene nærmest blitt halvert for sau og gris, mens den er opprettholdt for storfe Det er derfor klare begrensninger på å 9

10 få gjennomført stoffskifteforsøk på små produksjonsdyr og kylling. En nøye køordning og prioritering vil være påkrevet. c. Fiskelaboratoriet med salmonider og tilapia synes å være godt egnet til forsøk og undervisning. Sluse for inntak av vill fisk muliggjør å sette større fisk i forsøk. Utforming av rom for begrenset miljøforsøk synes dekke behovet, og eget rom for arbeide med isotoper er også på plass. d. Utvikling av Solbergstrand som et saltvannsalternativ er kun på planleggingsstadiet, selv om flere brukere leier seg inn for sine saltvannsforsøk i dag. 5. Kvalitetssikre det dyretallet som ligger inne i byggeplanene for SHF (storfe, sau, geit, gris), inneslutnings forsøk SLP (Forsøksdyr små og mellomstore produksjonsdyr, høns og gnagere samt modellfisk og salmonider) og frisk fisk avdelingen i tidligere grisehus. Det forutsettes at inneslutningsavdelingene ikke belastes med forsøk som kan gjennomføres ved SHF/frisk fisk avdelingen, og at alle GMO forsøk utføres ved inneslutningsavdelingene. De viktigste begrensningene ved SHF er at det ikke er utformet for forsøk med høns og hest, og at stoffskifteavdelingen er noe begrenset. Det er imidlertid mangel på fjørfe fasiliteter som er mest påfallende utfra hvilken betydning denne dyrearten har for matvareproduksjonen. Ved SLP synes det som om man har truffet rimelig godt med de begrensninger som er nevnt ovenfor for produksjonsdyr og gnagere. Kapasiteten for forsøk på salmonider både med henblikk på smitte og forsøk med frisk fisk synes å være god. Det prosjekteres også med gode forsøksmuligheter for modellfisk og tilapia. Imidlertid prosjekteres det ikke for gode saltvannsløsninger. Dette lå inne i prosjektet opprinnelig (med 100 mill), men ble fjernet ved de tidlige kuttrunder. Anlegget til NIVA Solbergstrand synes å være en god løsning i regionen med viktig vannkvalitet fremfor å flytte denne forskningen til andre regioner fjernt fra laboratoriene ved NMBU og med lang reise for personellet for å gjennomføre forskningsarbeidet og undervisning. 6. Selv om utredningen skal inkludere alle arter forventes det vektlegging på små forsøksdyr/modeller slik som gnagere og fiskemodeller som sebrafisk etc., da dette har vært den største utfordringen med hensyn til å komme fram til konsensus. 10

11 Det er enighet om å utvikle gode gnagermodeller som forskningsverktøy på linje med modellfisk verktøyet etablert og videreutviklet i forbindelse med FUGE-plattformen. Begge modellene skal støtte forskningen ved NMBU, og vil kunne utfylle hverandre og utgjøre gode rasjonelle modeller for fisk, pattedyr og mennesker. Potensialet for begge modellene er formidabel, og vi ser NMBUs forpliktelse med henblikk på undervisning når det gjelder begge modellene. 7. Utredningen skal hensynta følgende elementer i sine anbefalinger om forsøksdyrstruktur: vitenskapelig behov, utdanningsbehov, beredskapsbehov, strategisk betydning samlet for NMBU og VI samt økonomiske implikasjoner: investerings- og driftskostnader, inntektspotensiale, dvs. budsjettprognoser(anslag) for de ulike enhetene. I slike budsjettprognoser kan man i tillegg til eksterne inntekter (fakturering mot interne og eksterne prosjekter) også legge inn strategiske tilskudd fra NMBU sentralt til enheter av stor felles strategisk betydning. Det nye forsøksdyruniversitetet skal fungere etter vanlig universitetsstandard, dvs. i tillegg til undervisningsansvar ha et sterkt forskningsfokus med en kreativ og proaktiv kultur for vitenskapelig samarbeid med brukerne. Man må satse mest på de dyrearter og modeller som trengs i pågående prosjekter og doktorgradsutdanning, og hvor det er best muligheter for å oppnå ekstern prosjektfinansiering. I de nærmeste årene, sett i lys av NMBUs forskningsstrategi, synes dette å være prosjekter som omfatter bruk av oppdrettsfisk (salmonider), modellfisk (særlig sebrafisk), gnagermodeller (særlig mus, transgene- og gnotobiotiske mus), fôrings- og stoffskifte forsøk på produksjonsdyr samt infeksjonsmedisinske problemstillinger og patogenesestudier hos drøvtyggere og gris. Som strategisk grep for å styrke forskningsvirksomheten bør vi ha et faglig fokus på områder hvor NMBU har kompetanse- eller ressursmessige fortrinn framfor konkurrerende miljøer. I denne sammenheng er det viktig å bygge opp forsøksdyrkompetansen og gjerne satse på komparative veterinærfaglige modeller som inkluderer tverrfaglige aktører. Dette kan utgjøre et viktig konkurransefortrinn når det gjelder forskningsmidler. Vi har også forventninger til å knytte forsøksdyrmodellene opp mot de synergiknutepunktene som vil bli utviklet, Core facility: veterinary public health, core facility: metagenomics, core facility: flowcytometri og billedvisualisering. 11

12 Eksempler på faglig-vitenskapelige nisjer som peker seg ut i dag: Videreutvikling og bruk av gnager-modeller til forskning om sykdommer hos landdyr og oppdrettsfisk Bruk av akvariefiskmodeller i forskning om sykdommer hos oppdrettsfisk Infeksjonsmedisinske modeller hos norske husdyr og oppdrettsfisk Bruk av dyremodeller i forskning om zoonoser Bruk av dyremodeller i immunpatogenetiske- og immunprofylaktiske studier Bruk av dyremodeller i eksponering med allergener, toksiner, kreftfremkallende stoffer, miljøgifter og ved bruk av GMO Bruk av dyremodeller ved ernæringsfysiologiske studier ved optimal dosering av vitaminer, mineraler, antioksydanter, fettsyrer osv. Bruk av inneslutningsforsøk på kimfrie gris og kalv for studier av normalflora og for visse fôringsforsøk. Kobling mellom preklinisk (in vivo eksperimentell) og klinisk forskning hos husdyr Bruk av forsøksdyr innen validering av nye in vitro-metoder (3R-forskning) Anestesi/analgesi og velferd, etologiske studier hos forsøksdyr. Forsøksdyrvirksomheten (NMBU-VI) er i byggefasen av SLP og SHF underlagt ulike institutter hvor: Produksjonsdyrmedisin/Forsøksdyravdelingene har ansvaret for all inneslutnings virksomhet BSL2 på forsøksdyr og fisk IMT har ansvaret for Fiskelaboratoriet IHA har ansvaret for SHF VI har ansvaret for BSL3 avdelingen ved SLP Dette har vært hensiktsmessig for utvikling av gode Romfunksjonsprogram (RFP) og vil også være viktig for kvalitetssikring av oppstartsprosessen av detaljprogrammet. I tillegg har både SHF og SLP sitt eget brukerutstyrsprogram. I dag har BasAM ansvaret for både sebrafiskenheten og fellesakvariet (sammen med VI), og MatInf har utstrakt forsøksvirksomhet både på pattedyr og fisk. Gjennomføring av dyreforsøk er en klinisk virksomhet, og framhever NMBUs nisje i 12

13 forhold til andre institusjoner som gjør dyreforsøk. Av denne grunn kan det være naturlig å knytte denne virksomheten til et klinisk institutt som Produksjonsdyrmedisin med ansvar for undervisning, kompetansehevning og utvikling av fagområdet forsøksdyrvirksomhet. Det kan være en fordel at forsøksdyrvirksomheten har en uavhengig status dersom man ønsker å vektlegge lik tilgjengelighet for alle institutter og forskere. Dette representerer et organisatorisk forhold som VetBio må ta stilling til rimelig raskt fordi man står ovenfor klare prioriteringer i samband med Detalj- og Brukerutstyrsprosjektet. Vi spurte Harald Carlsen (IKBM) med henblikk på økonomi ved gnageravdelinger. De største kostnadene til utstyr gjelder vaskemaskin for bur og flasker, autoklav, gassluse, og oppstallingsutstyr. Videre er driftskostnader først og fremst knyttet til lønnskostnader til dyrepleiere, helgevakt og beredskapsvakt og til fôr, strø og engangsutstyr (hansker, hetter osv.). Erfaringer fra andre gnageravdelinger tilsier at 1 person håndterer skift, tilsyn og utføring av enkle forsøk på 200 bur. Det vil si at en avdeling med 800 bur har behov for 4 dyrepleiere. Fordyrende element er strømutgift for å holde luftfuktigheten på et akseptabelt nivå (RH 50-55%). Fra forsøksdyravdelingen på Radiumhospitalet har opplyses det at det opereres med brukspris for driftskostnader på 50 kr/mus/bur, mens reel kostpris vurderes vesentlig høyere. Når det gjelder finansiering bør gnageravdelingen sette en pris for hvert bur (x kroner/uke) som brukere må betale. Denne bør subsidieres av NMBU slik at utgiftene er rimelig håndterbare for brukerne. Evt. eksterne brukere bør derimot betale full pris, dvs. de reelle kostnadene inkl. husleie. Dette må i prinsippet gjelde for alle forsøk med dyr og fisk. NMBU må estimere kostnadene ved gjennomføring av forsøk, og fastsette en kostpris for interne brukere etter en eventuell subsidiering, mens eksterne brukere betaler «full» pris. I den videre detaljutforming av gnageravdeling bør man imidlertid søke bistand av en ekstern konsulent for å kvalitetssikre funksjonelle aspekter og anskaffe rett utstyr. Blant annet vil bruk av isolatorer redusere behovet for sluser og derved resultere i driftsmessige fordeler og arealmessige gevinster. Et annet område som ikke er på plass investerings- og driftsmessig er gjennomføring av forsøksbetingelser for eksponering av forsøksdyr med miljøgifter og andre toksiske forbindelser. Dette gjelder både ExBio-akvarier og Fiskelaboratoriet, og er i hovedsak knyttet til avløpshåndtering. Dette vil utløse et finansieringsbehov. 13

14 Kadaver- og gjødselhåndtering er heller ikke landet prosjektmessig og kan også utløse et finansieringsbehov. Detaljprosjektet som nå for fullt starter vil kvalitetssikre byggeprosjektet på romnivå og vil bli gjennomgått parallelt med brukerutstyrsprosjektet. Det vil med sikkerhet avdekke ting som ikke er tatt med. Dette vil reise krav om prioriteringer for å få funksjoner på plass og ønske om alternativ finansiering. NMBU, den 29.august 2014 Hans Jørgen Larsen Olav Reksen Anne Storset Erik Ropstad Maria Stokstad Harald Carlsen Henning Sørum Peter Aleström Tore Tollersrud Margareth Øverland 14