Saksbehandler: Solveig Fossum-Raunehaug

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Til: Fakultet for Veterinærmedisin og Biovitenskap Fakultetet for Miljøvitenskap og Teknologi Fakultetet for Samfunnsvitenskap (Vetbio) Øystein Lie (Miljøtek) Øystein Johnsen (Samvit) Eva Falleth Vår ref. 14/03538 Saksbehandler: Solveig Fossum-Raunehaug Dato PH.D. PROGRAMMER BESTILLING Sammendrag NMBU er akkreditert gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Dette innebærer at ph.d.-programmene ved NMBU skal være i tråd med NOKUTs forskrifter «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning» og «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning» («Studietilsynsforskriften»). NOKUT forskriftene skal bidra til å sikre et høyt internasjonalt nivå ved institusjonene og bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning. Etablering av NMBU innebærer at man bør bli enig om hvilke ph.d.-programmer NMBU bør ha og hvordan disse bør være organisert og plassert i ansvarslinjen på NMBU. Forskningsutvalget (FU) ved NMBU drøftet i 2014 ph.d.-programmer ved NMBU og foreslår en modell med selvstendige ph.d.-programmer tilknyttet et eller flere institutter. Bakgrunn: NMBU må i likhet med andre norske universiteter ha rutiner og regelverk for å sikre kvaliteten i forskerutdanningen. Dette omfatter både etablering av nye utdanningstilbud og revidering av eksisterende tilbud. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir bl.a. hvilket læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og kompetanse stipendiatene skal ha etter fullført utdanning. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være førende for all forskerutdanning ved NMBU. Når det gjelder kvalitetssikring så er UH-sektoren bundet av «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning». Forskriften gir retningslinjer for hvordan et internt system for kvalitetssikring ved universitetene bør være bl.a. når Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

2 det gjelder innhold og utvikling av studieprogram. Forskriften sier også hva som må til for å få akkreditert doktorgradsstudium (også omtalt som 8/15-regelen) Kapittel 3, 3-1, tredje ledd, lyder: «Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter.» NOKUT har også etablert en egen tilsynsforskrift «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning», også kalt «Studietilsynsforskriften» som innbefatter forskerutdanningen. Forskriften (endret 28. februar 2013) stiller bl.a. krav om «tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet». Tilsynsforskriften krever faglig vurdering av innhold og oppbygging av et studieprogram, vurdering av programnavn, fagmiljø m.m. (vedlegg 2). NOKUT har ifølge revisjonsrapporter fra 2014 særlig lagt vekt på viktigheten av å ha robuste fagmiljøer med etablerte forskergrupper som ivaretar stor forskningsinnsats innenfor relevant tematikk for ph.d.-programmet som beskrives. Videre legges det vekt på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og det bør foreligge planer om hvordan man skal opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø i forhold til stabilitet i studiet. NOKUT vektlegger fremstilling av krav til studiene og gjennomføringsevne, noe som innebærer beskrivelse av mål for studiet, læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og veiledningsforhold. NOKUT vektlegger også at ph.d.-programtitler (-navn) må være dekkende for fagområdet samt internasjonalt forståelige. Historikk UMB og NVH har fram til nå hatt ett ph.d.-program hver. Dette samsvarer ikke med det som forventes av ph.d.-programmer ved universiteter. Forskningsavdelingen sendte ut brev til instituttene på UMB datert Instituttene ble i brevet bedt om å beskrive deres ph.d.-programmer med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket og NOKUT forskriftene. Det kom inn forslag om og beskrivelse av 20 ph.d.-programmer. Universitetsledelsen ønsket et lavere antall bl.a. basert på antall disputaser de senere årene innen de enkelte områdene. Instituttene responderte med beskrivelse av 13 ph.d.-programmer (vedlegg 3). Det ble fremmet et forslag til vedtak til Universitetsstyret (US-sak 52/ 2013). Modellen ble ikke godkjent, og universitetsstyret ba om å få seg forelagt et nytt forslag (møtebok US-møte 13.juni 2013). 2

3 Bestillingen: 1. Forskningsutvalget (FU) ved NMBU vedtok i 2014 (FU-sak 30/2014 a) saksframlegget og b) møtebok FU-møte 27. mai 2014) at: Forskningsdirektøren i samarbeid med fakultetene/ instituttene legger fram et forslag til ph.d-programmer som legger vekt på: a) NOKUTs tilsynsforskrift («Studieforskriften») og «Forskrift om kvalitet og kvalitetssikring i høyere utdanning» i opprettelse av ph.d.-programmer ved NMBU b) En modell med selvstendige ph.d.-programmer tilknyttet et eller flere institutter c) En gjennomgang av tittel og innhold i forslag til ph.d.-programmer med tanke på sammenhenger mellom fagområder og mulighet for forenklinger og reduksjon av antall programmer. 2. Forslagene skal beskrives i en mal (vedlegg 1) og sendes solveig.fossum-raunehaug@nmbu.no innen 1. september Eksisterende forslag til ph.d-programmer (US-sak 52/ 2013) (vedlegg 2) kan brukes som grunnlag til de nye forslagene som beskrives. 3. Forskningsutvalget fremmer samlet forslag om ph.d. programmer til Universitetsstyret. NMBUs ph.d.-programmer skal vedtas av universitetsstyret. Ta kontakt om dere har spørsmål. Vennlig hilsen Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Solveig Fossum Raunehaug Seniorrådgiver Vedlegg: 1. Mal ph.d.-programmer ved NMBU 2. US-sak 52/ 2013_ph.d.-programbeskrivelse 3

4 VetBio fakultetets medvirkning i samlokaliserings og brukerutstyrsprosjektene. Utredning av «forsøksdyruniversitetet» Bakgrunn Staten har gjennom KD som koordinerende myndighet på vegne av tre departement pålagt de ansvarlige fremtidige eierne av statsbyggeprosjektene, nemlig NMBU og Veterinærinstituttet, å sørge for at effektmålene av denne store investeringen (SLP, brukerutstyr, SHF) oppnås i samarbeid med byggherren, Statsbygg. VetBio fakultetet har etter oppdrag fra NMBUs toppledelse påtatt seg oppgaven med å organisere en brukermedvirkningsstruktur som et prosjekt med bemanning, operasjonelle planer og budsjett som omfatter både prosjektansatte og frikjøp av eksperter En viktig komponent i denne infrastrukturen, og følgelig i VetBios oppgaver som brukergrenseflate mot Statsbygg, er forsøksdyrenhetene og innretningen av format og optimal balanse mellom de ulike dyreartene i forhold til fremtidig behov. Basert på oppdraget fra myndighetene er det førende for nedenstående mandat at det skal ha et helhetlig NMBU perspektiv, samt være tverrinstitusjonelt, dvs. utredningen skal utføres i samarbeid med hovedpartner, VI. Følgende komité har arbeidet med saken: Hans Jørgen Larsen (leder)(nmbu), Olav Reksen (NMBU), Anne Storset (NMBU), Erik Ropstad (NMBU), Maria Stokstad (NMBU), Harald Carlsen (NMBU), Henning Sørum (NMBU), Peter Aleström (NMBU), Tore Tollersrud (VI), Margareth Øverland (NMBU) Mandat 1. Utrede og vurdere om alle relevante forsøksdyrarter og modeller er adekvat representert i forhold til forventning om strukturen på fremtidig bruk av forsøksdyr til utdanning, forskning og beredskapsaktiviteter (VI). 1 a. Det nye SHF vil sikre NMBUs behov for friske forsøksdyr til utdanning og forskning når det gjelder dyreartene gris, sau, geit og ku, og vil ha en egen stoffskifteavdeling for storfe. Det vil ikke være beredskapsaktiviteter ved SHF. Syke dyr for behandling vil som hovedregel bli overført til Produksjonsdyrmedisin da det ikke er noen sykeavdeling/isolat ved SHF. Andre vil bli fjernet ved avlivning, og man vil benytte et anlegg for nødslaktning i regionen av kostnadsmessige grunner fremfor å belaste NMBUs patologi avdeling. Ved SHF er det kun plass til et begrenset antall hester for stoffskifte forsøk kombinert

5 med tredemølle. En del av undervisningsbehovet er derfor overlatt til Hesteklinikken ved SLP, reproduksjonsavdelingen og ambulatorisk klinikk. Dette har sine klare begrensninger og dekker på ingen måte behovet for hest til forskning, og det vil derfor være nødvendig å finne en løsning utenfor Campus Ås. Det er heller ikke satt av plass til fjørfe som forsøksdyr til utdanning og forskning ved SHF. Det må finnes en løsning for dette på Campus Ås. Når det gjelder etologiske studier er SHF kun tilrettelagt for storfe hvor det legges opp storskalaforsøk for testing av fjøsinnredning, underlag, liggebåser, belysning osv. Tilsvarende er ikke beskrevet for geit, sau eller gris. b. Dyr til utdanning og forskning når det gjelder smitteforsøk og annen inneslutningskarakter er fordelt på to avdelinger, Inneslutning Forsøksdyr store produksjonsdyr som omfatter storfe, hest, sau, geit, gris, høns, samt Inneslutning Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr og gnagere som omfatter lam, kje, smågris, gnagere og høns. Disse ligger innenfor sonen for BSL2 karakter. I tillegg forestår Undervisningsklinikken/Produksjonsdyrmedisin en betydelig del av undervisningen under BSL2 kriterier, og ligger i samme bygningskomplekset. Det er også satt av arealer for å dekke beredskapsbehovet til VI i Produksjonsdyrklinikken. Inneslutningsavdelingen for produksjonsdyr bør benyttes i undervisningen. Det vil gi mulighet for læring og erfaringer for studentene. Dette vil være noe ressurskrevende. De som skal inn i lokalene må få nødvendig opplæring i biosikkerhetsprosedyrene og det er også noe begrenset hvor mange man kan ha med samtidig. Man kan lære både forsøksdyrfag og produksjonsdyrmedisin i denne avdelingen, men først og fremst er det potensialet for å fokusere på biosikkerhet og håndtering av smitte. Dette vil være en unik mulighet for å lære om smittsomme agens, hvordan man kan stoppe smitte, biosikkerhet i praksis. Driften av stasjonærklinikken på Adamstuen i dag krever kontinuerlig fokus på smitterisiko. Klinikkveterinærene gjør hver dag risikovurderinger rundt inntak og hjemsendelse av dyr. Studentene inkluderes i dette arbeidet, noe som leder til fokus på temaet. I de nye lokalene på Ås vil ikke dyr kunne sendes hjem. Dette vil naturlig gi mindre fokus på smitterisiko ifm klinikkdriften. Her kan involvering av studentene i forsøksdyravdelingen gi anledning til økt (og bedre) fokus på temaet. Behovet for produksjonsdyr til inneslutnings forsøk er noe usikkert. Fordi det ikke har vært egnede lokaler for smitteforsøk på produksjonsdyr ved NVH, har slik forskningsaktivitet vært utført utenfor NVH i samarbeid med andre institusjoner, og vært holdt utenfor tallgrunnlaget. Ved IHA utføres det flere 2

6 GMO forsøk ved SHF som også må få plass ved inneslutningsavdelingene når SLP er ferdigstilt. I tillegg vil IHA ha behov for inneslutningsforsøk med kimfrie dyr (gris og eventuelt kalv). Dette representerer et behov utover det som allerede er spilt inn av MatInf, BasAm og VI. Samlet sett vurderer vi derfor at det vil være behov for det arealet som er satt av til disse dyreartene. Når det gjelder gnagere er det tegnet en inneslutnings avdeling med 6 dyrerom inklusiv lokaler for undervisning av dyrepleiere og studenter. Dette er en avdeling som er økt i kapasitet med utvikling av prosjektet, likevel signaliserer brukerne på NMBU at denne slik den nå er tegnet er i minste laget. Vi mener at noe endret layout vil kunne løse dette innenfor arealet som foreligger, og håper å kunne gjennomføre dette i Detaljprosjektet. Alle rom trenger ikke sluser og spesielle mikrobiologiske krav kan oppnås ved bruk av isolatorer. Det må planlegges for fleksibilitet slik at rom beregnet til små forsøksdyr kan benyttes til gnagere ved behov og at dette er forenelig med rasjonell drift av gnageravdelingen. Gnageravdelingen slik den fremstår i dag er ikke tilfredsstillende med henblikk på garderober og fôrlager, og vi har derfor gitt PG beskjed om å utforme dette innenfor arealrammen. Alle forsøk med særskilt farlige mikrober vil bli utført ved BSL3 avdelingen ved VI, hvor også beredskapsfonksjonene for BSL3 er plassert. Her vil det ikke være undervisning. c. Forsøk med friske fiskearter er tilrettelagt i det ombygde grisehuset, og dette Fiskelaboratoriet er utformet for salmonider og tilapia, og burde være tilstrekkelig til å dekke behovet så langt. Fiskelaboratoriet har også sluse for inntak av vill fisk, slik at man med rimelig sikkerhet kan ta inn større fisk for forskning. Så langt er dette innenfor rammen av det som er Statsbyggs ansvar ved flytting av fiskelaboratoriet til «Grisehuset». Per i dag har man også utført begrenset miljøforsøk i form av eksponering med miljøgifter, og har i denne forbindelse hatt utslippstillatelse. Imidlertid ønsker man å utvide denne funksjonen, og vil uansett inkludere metoder for håndtering av slikt avfall. Dette vil nok bli sett på som et NMBU ansvar i prosjektet. Vi arbeider med løsninger for avfallshåndtering i samspill med inneslutning Exbio akvariet. NMBU har også markert behov for temperaturstyring av rom selv om man ikke har det i dag. Derfor har Statsbygg lagt dette inn som en opsjon. Det er også etablert en isotop avdeling (C type). Ved Fiskelaboratoriet brukes resirkulert vann basert på brønnvann og vann fra nettet. Fiskelaboratoriet er viktig både for undervisning og forskning, men er ikke tillagt beredskapsfunksjoner. 3

7 d. Forsøk med smitte vil foregå i Inneslutning Exbio akvariet som er tilrettelagt for salmonider og modellfisk (sebrafisk, medakafisk). Her vil også GMO forsøk finne sted, eventuelt i samarbeid med Fiskelaboratoriet. Begrensede smitteforsøk i resirkulert saltvann («bøttenivå») samt begrensede miljøtoksforsøk med felles avfallshåndtering av miljøgifter med Fiskelaboratoriet vil også finne sted i denne avdelingen. Inneslutning Exbio akvariet vil ha både forskningsfunksjoner og undervisning samt beredskapsfunksjoner. I et videre perspektiv ser det ut til at sebrafisk overtar noe av rollen som gnagere har. Det er også slik at modellfisk kan tjene som modell for laks og andre kommersielle fiskearter, blant annet i infeksjonsstudier og for vaksineforskning. Ved modellfisklabben på Adamstua satses det nå mye på dette og det er stor etterspørsel etter denne kompetansen. Det satses også mye på å bruke sebrafisk modellen i miljøforskning. Det tas også inn genmodifiserte modellfisklinjer for denne forskningen. Det stilles strenge krav til vannkvalitet, og man er innstilt på å bore etter vann for å unngå/redusere bruk av nettvann. Modellfiskavdelingen vil «produsere» sitt eget vann. En spesiell utfordring er å sterilisere alt vannet denne avdelingen genererer. Det etableres digre holdetanker for behandling av avløps vannet før det slippes på avløpsnettet. e. NMBU arbeider også med en felles saltvanns modell for småskala forsøk ved Solbergstrand sammen med NIVA, UiO og VI for både forsknings og undervisningsformål. Her kan man utnytte en unik vannkvalitet i et saltvannsakvarium av mellomstørrelse, hvor det også er mulig å teste infeksiøse patogener og GMO under kontrollerte betingelser. 2. Utrede det interne (NMBU VI) og eksterne (instituttsektoren og ytterligere eksterne) markedet/behovet samt forventede utviklingstrekk for dette for de ulike forsøksdyr/modeller. Forsøksdyravdelingen på NMBU bør tjene Universitetets kompetanseområde og særpreg. UMB og NVH har til sammen en lang historikk innen områdene mikrobiologi/mikrobiota, infeksjonsbiologi, ernæring og miljø. Vi har spesielle forutsetninger for å studere krysningspunktene mellom miljø og helse, mellom dyrehelse og human helse, «fra jord til bord», «One Health» perspektiver. Der andre medisinske miljøer ser på enkeltmekanismer og molekyler, søker vi ofte å studere hele dyret i dets naturlige miljø. For å kunne ivareta denne spesielle forutsetningen må dyremodellene kunne påvirkes av miljø, mikrobiota og infeksjoner. Dette vil ofte kreve at forsøk (spesielt mus) kan initieres på bakgrunn av bakteriefrie dyr (gnotobiotiske), slik at den totale mikrobielle 4

8 og/eller miljøpåvirkningen kan bli best mulig standardisert. For å få til dette må NMBU kunne ha gode forutsetninger for å holde og generere gnotobiotiske dyr. Det er helt nødvendig at planleggingen av enhetene for små forsøksdyr tar hensyn til dette perspektivet. Dersom vi kun tenker en «standard» museavdeling, kommer vi raskt opp i en situasjon der vi ikke tjener våre egne målsetninger, men bare en kopi av avdelinger som det allerede finnes mange av her i landet. Under gode inneslutningskriterier vil man også kunne produsere et mindre antall kimfrie gris og evt kalv til forsøk. Håndtere smitteforsøk, gnotobiotiske dyr, kimfrie og friske dyr som trenger inneslutning pga andre eksponeringer stiller store krav til utforming av lokalene. Det må være et mål å skape mulighet til egen forsøksdyr forskning, i tillegg til service funksjonen i forhold til de fagmiljøer som ønsker å bruke fasilitetene. Alternative dyremodeller til de som tradisjonelt brukes, bør være et svært relevant tema for NMBU å ha egen forskning på. Det vil kunne gi synergieffekter der de samme prosjektene kan brukes i "egen forskning" i forsøksdyr og av forskerne som jobber med den spesifikke problemstillingen. Ved å ha egnede lokaler for produksjonsdyr forventer vi både å forbedre forsøksmulighetene på friske dyr og å ha mulighet til smitteforsøk. Å bruke produksjonsdyr i forskning bør kunne fungere som en måte å kople klinisk kompetanse og forskning, noe som er viktig for å heve forskningskvaliteten og mengden på de kliniske avdelinger. Et overordnet mål må være å etablere gode komparative forskningsmodeller med forankring i veterinærmedisinske fagområder som forsøksdyrvirksomhet, medisinsk klinikk, patologi, infeksjonsbiologi, toksikologi, endokrinologi, medisinsk ernæring, medisinsk genetikk osv. Ulike GMO forsøk på produksjonsdyr er allerede etterspurt i dag, og ved utvikling av nye GMO modeller vil det være aktuelt med eksplorative forsøk med yngre dyr i et begrenset antall under inneslutningskriterier, før man kan gå ut med store volumer i felt. Når det gjelder fjørfe har man mulighet til å gjennomføre smitteforsøk fortrinnsvis i inneslutningsavdelingen for store produksjonsdyr, men NMBU må utrede behovet for å etablere forsøksmuligheter for andre forsøk på høns som ikke krever inneslutning. Fiskelaboratoriet og inneslutning Exbio akvariet slik det utformes synes å være dekkende for behovet internt i dag, men behovet er økende særlig når det 5

9 6 gjelder inneslutningskriterier. Imidlertid er det et udekket behov for saltvannstilgang som kan imøtekommes ved utbygging av Solbergstrand. 3. Undersøke eksisterende kapasitet i Oslo regionen (Rikshospitalet og Radiumhospitalet etc.) som potensielt kan benyttes gjennom samarbeidsavtaler, og hvilke konsekvenser dette kan ha for kapasitet og kvalitet på våre fasiliteter. Det er ikke ledig kapasitet ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet eller Folkehelsa per i dag, og i en periode med ombygging vil det faktisk være et underskudd. Om det senere vil være mulig å påregne noe reservekapasitet ved noen av institusjonene er det for tidlig å si noe om. 4. Foreslå en forsøksdyrstruktur med nedslagsfelt i alle planlagte fasiliteter (SLP, SHF, fiskeforsøk campus Ås, Solbergstrand) og vurder hvordan denne harmonerer med de eksisterende forslag til løsninger. a. SLP: Inneslutning Exbio akvariet synes å være rimelig godt planlagt for smitteforsøk og GMO på salmonider og modellfisk. Kapasiteten for sebrafisk og medakafisk er god både for smitteforsøk GMO, eksponeringsforsøk med miljøgifter og for avlsarbeid. Det vil også være rom for eksplorative GMO forsøk på salmonider før saltvannsforsøk i større skala. Inneslutning Forsøksdyr store produksjonsdyr for storfe, sau, geit, gris, høns og eventuelt hest må ses i samband med Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr som lam, kje og smågris. Kapasiteten synes å være tilstrekkelig om man kan få til en god køordning. Inneslutning Exbio Forsøksdyr mellomstore produksjonsdyr og gnagere har en avdeling rimelig tilrettelagt for gnagere selv om vi er noe usikre på løsningen med mange sluser. Vi er gjennom denne behandlingen blitt gjort oppmerksom på at man ved anskaffelse av isolatorer trolig kan redusere antall sluser. Dette vil være arealbesparende og avdelingen vil bli lettere å drifte. Det er derfor viktig at man tidlig i detaljfasen får inn de rette ekspertene som har vært med på utforming av tilsvarende dyrestaller i regionen. BSL3 er trolig i minste laget, men den måtte reduseres innenfor areal og kostnadsrammen. De beredskapsmessige aspekter må prioriteres. Øvrige forsøk vil være underlagt en nøye køordning. b. SHF synes å være rimelig godt utformet for forsøk på gris, sau, geit og ku. Stoffskifteavdelingen er imidlertid under utviklingen av byggeplanene nærmest blitt halvert for sau og gris, mens den er opprettholdt for storfe Det er derfor klare begrensninger på å få gjennomført stoffskifteforsøk på små produksjonsdyr og kylling. En nøye køordning og prioritering vil være påkrevet.

10 c. Fiskelaboratoriet med salmonider og tilapia synes å være godt egnet til forsøk og undervisning. Sluse for inntak av vill fisk muliggjør å sette større fisk i forsøk. Utforming av rom for begrenset miljøforsøk synes dekke behovet, og eget rom for arbeide med isotoper er også på plass. d. Utvikling av Solbergstrand som et saltvannsalternativ er kun på planleggingsstadiet, selv om flere brukere leier seg inn for sine saltvannsforsøk i dag. 5. Kvalitetssikre det dyretallet som ligger inne i byggeplanene for SHF (storfe, sau, geit, gris), inneslutnings forsøk SLP (Forsøksdyr små og mellomstore produksjonsdyr, høns og gnagere samt modellfisk og salmonider) og frisk fisk avdelingen i tidligere grisehus. Det forutsettes at inneslutningsavdelingene ikke belastes med forsøk som kan gjennomføres ved SHF/frisk fisk avdelingen, og at alle GMO forsøk utføres ved inneslutningsavdelingene. De viktigste begrensningene ved SHF er at det ikke er utformet for forsøk med høns og hest, og at stoffskifteavdelingen er noe begrenset. Det er imidlertid mangel på fjørfe fasiliteter som er mest påfallende utfra hvilken betydning denne dyrearten har for matvareproduksjonen. Ved SLP synes det som om man har truffet rimelig godt med de begrensninger som er nevnt ovenfor for produksjonsdyr og gnagere. Kapasiteten for forsøk på salmonider både med henblikk på smitte og forsøk med frisk fisk synes å være god. Det prosjekteres også med gode forsøksmuligheter for modellfisk og tilapia. Imidlertid prosjekteres det ikke for gode saltvannsløsninger. Dette lå inne i prosjektet opprinnelig (med 100 mill), men ble fjernet ved de tidlige kuttrunder. Anlegget til NIVA Solbergstrand synes å være en god løsning i regionen med viktig vannkvalitet fremfor å flytte denne forskningen til andre regioner fjernt fra laboratoriene ved NMBU og med lang reise for personellet for å gjennomføre forskningsarbeidet og undervisning. 6. Selv om utredningen skal inkludere alle arter forventes det vektlegging på små forsøksdyr/modeller slik som gnagere og fiskemodeller som sebrafisk etc., da dette har vært den største utfordringen med hensyn til å komme fram til konsensus. Det er enighet om å utvikle gode gnagermodeller som forskningsverktøy på linje med modellfisk verktøyet etablert og videreutviklet i forbindelse med FUGE plattformen. Begge modellene skal støtte forskningen ved NMBU, og vil kunne utfylle hverandre og utgjøre gode rasjonelle modeller for fisk, pattedyr og mennesker. Potensialet for begge modellene er formidabel, og vi ser NMBUs forpliktelse med henblikk på undervisning når det gjelder begge modellene. 7

11 7. Utredningen skal hensynta følgende elementer i sine anbefalinger om forsøksdyrstruktur: vitenskapelig behov, utdanningsbehov, beredskapsbehov, strategisk betydning samlet for NMBU og VI samt økonomiske implikasjoner: investerings og driftskostnader, inntektspotensiale, dvs. budsjettprognoser(anslag) for de ulike enhetene. I slike budsjettprognoser kan man i tillegg til eksterne inntekter (fakturering mot interne og eksterne prosjekter) også legge inn strategiske tilskudd fra NMBU sentralt til enheter av stor felles strategisk betydning. Det nye forsøksdyruniversitetet skal fungere etter vanlig universitetsstandard, dvs. i tillegg til undervisningsansvar ha et sterkt forskningsfokus med en kreativ og proaktiv kultur for vitenskapelig samarbeid med brukerne. Man må satse mest på de dyrearter og modeller som trengs i pågående prosjekter og doktorgradsutdanning, og hvor det er best muligheter for å oppnå ekstern prosjektfinansiering. I de nærmeste årene, sett i lys av NMBUs forskningsstrategi, synes dette å være prosjekter som omfatter bruk av oppdrettsfisk (salmonider), modellfisk (særlig sebrafisk), gnagermodeller (særlig mus, transgene og gnotobiotiske mus), fôrings og stoffskifte forsøk på produksjonsdyr samt infeksjonsmedisinske problemstillinger og patogenesestudier hos drøvtyggere og gris. Som strategisk grep for å styrke forskningsvirksomheten bør vi ha et faglig fokus på områder hvor NMBU har kompetanse eller ressursmessige fortrinn framfor konkurrerende miljøer. I denne sammenheng er det viktig å bygge opp forsøksdyrkompetansen og gjerne satse på komparative veterinærfaglige modeller som inkluderer tverrfaglige aktører. Dette kan utgjøre et viktig konkurransefortrinn når det gjelder forskningsmidler. Vi har også forventninger til å knytte forsøksdyrmodellene opp mot de synergiknutepunktene som vil bli utviklet, Core facility: veterinary public health, core facility: metagenomics, core facility: flowcytometri og billedvisualisering. Eksempler på faglig vitenskapelige nisjer som peker seg ut i dag: Videreutvikling og bruk av gnager modeller til forskning om sykdommer hos landdyr og oppdrettsfisk Bruk av akvariefiskmodeller i forskning om sykdommer hos oppdrettsfisk Infeksjonsmedisinske modeller hos norske husdyr og oppdrettsfisk Bruk av dyremodeller i forskning om zoonoser Bruk av dyremodeller i immunpatogenetiske og immunprofylaktiske studier Bruk av dyremodeller i eksponering med allergener, toksiner, kreftfremkallende stoffer, miljøgifter og ved bruk av GMO Bruk av dyremodeller ved ernæringsfysiologiske studier ved optimal dosering av vitaminer, mineraler, antioksydanter, fettsyrer osv. Bruk av inneslutningsforsøk på kimfrie gris og kalv for studier av normalflora og for visse fôringsforsøk. Kobling mellom preklinisk (in vivo eksperimentell) og klinisk forskning hos husdyr 8

12 Bruk av forsøksdyr innen validering av nye in vitro metoder (3R forskning) Anestesi/analgesi og velferd, etologiske studier hos forsøksdyr. Forsøksdyrvirksomheten (NMBU VI) er i byggefasen av SLP og SHF underlagt ulike institutter hvor: Produksjonsdyrmedisin/Forsøksdyravdelingene har ansvaret for all inneslutnings virksomhet BSL2 på forsøksdyr og fisk IMT har ansvaret for Fiskelaboratoriet IHA har ansvaret for SHF VI har ansvaret for BSL3 avdelingen ved SLP Dette har vært hensiktsmessig for utvikling av gode Romfunksjonsprogram (RFP) og vil også være viktig for kvalitetssikring av oppstartsprosessen av detaljprogrammet. I tillegg har både SHF og SLP sitt eget brukerutstyrsprogram. I dag har BasAM ansvaret for både sebrafiskenheten og fellesakvariet (sammen med VI), og MatInf har utstrakt forsøksvirksomhet både på pattedyr og fisk. Gjennomføring av dyreforsøk er en klinisk virksomhet, og framhever NMBUs nisje i forhold til andre institusjoner som gjør dyreforsøk. Av denne grunn kan det være naturlig å knytte denne virksomheten til et klinisk institutt som Produksjonsdyrmedisin med ansvar for undervisning, kompetansehevning og utvikling av fagområdet forsøksdyrvirksomhet. Det kan være en fordel at forsøksdyrvirksomheten har en uavhengig status dersom man ønsker å vektlegge lik tilgjengelighet for alle institutter og forskere. Dette representerer et organisatorisk forhold som VetBio må ta stilling til rimelig raskt fordi man står ovenfor klare prioriteringer i samband med Detalj og Brukerutstyrsprosjektet. Vi spurte Harald Carlsen (IKBM) med henblikk på økonomi ved gnageravdelinger. De største kostnadene til utstyr gjelder vaskemaskin for bur og flasker, autoklav, gassluse, og oppstallingsutstyr. Videre er driftskostnader først og fremst knyttet til lønnskostnader til dyrepleiere, helgevakt og beredskapsvakt og til fôr, strø og engangsutstyr (hansker, hetter osv.). Erfaringer fra andre gnageravdelinger tilsier at 1 person håndterer skift, tilsyn og utføring av enkle forsøk på 200 bur. Det vil si at en avdeling med 800 bur har behov for 4 dyrepleiere. Fordyrende element er strømutgift for å holde luftfuktigheten på et akseptabelt nivå (RH 50 55%). Fra forsøksdyravdelingen på Radiumhospitalet har opplyses det at det opereres med brukspris for driftskostnader på 50 kr/mus/bur, mens reel kostpris vurderes vesentlig høyere. Når det gjelder finansiering bør gnageravdelingen sette en pris for hvert bur (x kroner/uke) som brukere må betale. Denne bør subsidieres av NMBU slik at utgiftene er rimelig håndterbare for brukerne. Evt. eksterne brukere bør derimot betale full pris, dvs. de reelle kostnadene inkl. husleie. Dette må i prinsippet gjelde for alle forsøk med dyr 9

13 og fisk. NMBU må estimere kostnadene ved gjennomføring av forsøk, og fastsette en kostpris for interne brukere etter en eventuell subsidiering, mens eksterne brukere betaler «full» pris. I den videre detaljutforming av gnageravdeling bør man imidlertid søke bistand av en ekstern konsulent for å kvalitetssikre funksjonelle aspekter og anskaffe rett utstyr. Blant annet vil bruk av isolatorer redusere behovet for sluser og derved resultere i driftsmessige fordeler og arealmessige gevinster. Et annet område som ikke er på plass investerings og driftsmessig er gjennomføring av forsøksbetingelser for eksponering av forsøksdyr med miljøgifter og andre toksiske forbindelser. Dette gjelder både ExBio akvarier og Fiskelaboratoriet, og er i hovedsak knyttet til avløpshåndtering. Dette vil utløse et finansieringsbehov. Kadaver og gjødselhåndtering er heller ikke landet prosjektmessig og kan også utløse et finansieringsbehov. Detaljprosjektet som nå for fullt starter vil kvalitetssikre byggeprosjektet på romnivå og vil bli gjennomgått parallelt med brukerutstyrsprosjektet. Det vil med sikkerhet avdekke ting som ikke er tatt med. Dette vil reise krav om prioriteringer for å få funksjoner på plass og ønske om alternativ finansiering. NMBU, den 29.august 2014 Hans Jørgen Larsen Olav Reksen Anne Storset Erik Ropstad Maria Stokstad Harald Carlsen Henning Sørum Peter Aleström Tore Tollersrud Margareth Øverland 10

14 Notat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap Til Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap Vår ref. 14/ Deres ref. Dato Notat til S-34/2014 Dekanens orienteringer Orientering om SEARCH Sandnes Education and Research Centre Høyland SEARCH er et samarbeid mellom NMBU, Institutt for produksjonsdyrmedisin, seksjon for småfemedisin, Høyland, Stavanger universitetssykehus (SUS) og Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) og Universitetet i Stavanger om etablering av forsøks og undervisnings fasiliteter for eksperimentell kirurgisk virksomhet. SEARCH innebærer videreutvikling av komparativ medisin og er således sett sentralt i den faglige strategien til Institutt for produksjonsdyrmedisin. Formålet med denne saken er å orientere fakultetsstyret om prosjektet, status pr nå og hva som gjenstår for en mulig realisering av SEARCH. St.prp. og stortingsvedtak om samorganisering og samlokalisering av UMB og NVH forutsetter at virksomheten på Høyland videreutvikles. Etablering av SEARCH innebærer en spennende og innovativ videreutvikling av aktiviteten og er fremtidsrettet med hensyn til faglig utvikling av veterinærmedisin og komparativ medisin. Saken har tidligere vært behandlet og gitt tilslutning i NVHs styre, Sak S 18/12 og i Fellesstyret, Sak 173/2013. Fellesstyret fattet følgende vedtak: 1. Fellesstyret ser positivt på planene om etablering av Sandnes Educational and Research Center, Høyland SEARCH, og ønsker at senteret skal realiseres. Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

15 2. Fellesstyret godkjenner at konsortieavtalen kan undertegnes av rektor når forholdene som er beskrevet i saksframlegget, del 4, er løst på en tilfredsstillende måte. 3. Når fullfinansiering av byggeprosjektet er sikret, legges det fram sak for universitetsstyret om godkjenning til å starte opp prosjektet. Styret ved NVH bevilget på slutten av 2013 kr som tilsvarer NMBUs direkte økonomiske bidrag i prosjektets bygefase. Dekan vil på fakultetsstyrets møte i Sandnes gi en orientering om prosjektet, formålet, mulighetene og den strategiske forankring ved NMBU. Formål Formålet med SEARCH er å legge til rette for forskning og undervisning i kirurgi og akuttmedisin på dyremodeller og bygger på et allerede etablert og vellykket samarbeid mellom SUS, SNLA og seksjonen på Høyland i de eksisterende klinikkog husdyrfasilitetene. Etablering av SEARCH innebærer oppføring av et bygg som skal huse forsøksfasiliteter i tilknytning til de eksisterende 10 byggene som NMBU forvalter på Høyland. Bygget vil inneholde dyrerom for gris, to operasjonsrom, anestesirom, rom for billeddiagnostikk, garderober og øvrige personalrom, til sammen ca. 250 kvm. Faglig motivering Etablering av SEARCH vil styrke biomedisinsk og komparativ medisinsk forskning ved tett samarbeid mellom det humanmedisinske miljøet og veterinærmedisin i regionen og vil også ha nasjonal og internasjonal interesse. SEARCH vil tilby fasiliteter som er særdeles godt egnet til eksperimentell kirurgisk virksomhet ved bruk av dyremodeller. Tilsvarende samarbeid mellom humanmedisinsk og veterinærmedisinsk kompetanse er sjeldent og vil gi faglig utviklingsmuligheter for veterinærmiljøet i Norge. SEARCH drar betydelig nytte av samlokalisering med den eksisterende infrastrukturen og kompetansen på Høyland som blant annet består av: Klinisk/diagnostiske laboratorier (klinisk kjemi, mikrobiologi, histologi) Seksjonssal for større dyr tilrettelagt for undervisning Undervisningsrom med auditorium og grupperom Aktivt veterinærmedisinsk forskningsmiljø Kompetent stell og røkting av dyr Overnattingsmuligheter for forskere og kursdeltakere Kjøkken og kantine Fôrlager og øvrig husdyr og landbruksteknisk utstyr Dette gjør SEARCH til et attraktivt sted for forskning, utdanning/etterutdanning og kursvirksomhet. 2

16 Finansiering og organisering Prosjektet forutsetter at det skal oppføres et bygg på ca 250 kvm som skal driftes av NMBU. Driften av bygget skal være selvfinansierende, dvs at brukerne (også NMBU) skal dekke de fulle kostnadene ved leie av bygget. Det er lagt til grunn at det skal etableres et styre/styringsgruppe for SEARCH bestående av representanter fra prosjektdeltakerne. Styrets oppgave er å sikre forsvarlig drift og vedlikehold og sikre økonomien i SEARCH. Styret vedtar budsjett og fastsetter leiepriser for å bruke fasilitetene. Finansieringen av byggeprosjektet skjer ved offentlig privat samarbeid (OPS) med bevilgning fra prosjektdeltakerne og bidrag fra offentlige virksomhet (kommune, fylkeskommune), og privat virksomhet som bank og næringsvirksomhet. Byggeprosjektet er foreløpig kalkulert til 12 mill kroner. Driften av SEARCH skal som nevnt være selvfinansierende. Dersom finansering faller på plass, gjenstår mye arbeid med avtaleverk, bygningsmessige og økonomiske avklaringer skal prosjektet realiseres. Dekan vil derfor komme tilbake til fakultetsstyret med godkjenning av hele prosjektet, avtaleverket og de bygningsmessige og økonomiske konsekvenser dersom finansiering av byggekostnadene kommer på plass. Da vil også driftsøkonomiske vurderinger foreligge. Det er foretatt en «markedsundersøkelse» i det medisinske miljøet i regionen for å anslå fremtidig aktivitet. Det vises til at flere avdelinger ved SUS (kirurgisk avdeling, øyeavdelingen og akuttmedisinsk avdeling) og virksomheten til SNLA har behov for egnete lokaler til forskning og kurs/ferdighetstrening. Det drives allerede i dag slik virksomhet i eksisterende fasiliteter på Høyland. Ved etablering av bedre fasiliteter vil aktiviteten øke betraktelig, og anlegget antas også å ha nasjonal interesse for forsøksvirksomhet, kurs og etterutdanningsvirksomhet for helsepersonell og veterinærer. Dekanens vurdering: Dekan vurderer dette som et viktig og interessant prosjekt som bør utvikles videre. Prosjektet støtter VetBio strategien. SEARCH er også en strategisk posisjonering i forhold til Stortingets vedtak om aktivitet i Sandnes. Prosjektet er ikke fullfinansiert, men det arbeides med finansieringsløsninger. Dekan finner det riktig å orientere fakultetsstyret om saken nå, også fordi man har valgt å legge fakultetsstyremøtet til Sandnes, slik at styret kan påvirke og komme med innspill til den videre utvikling av prosjektet. 3

17 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Ifølge liste Deresref Vårref Dato 14/ OPPDRAG TIL STATLIGEHØYEREUTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TILARBEIDET MED FRAMTIDIGSTRUKTURI UNIVERSITETS-OG HØYSKOLESEKTOREN Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdanning og forskning, vurdering av robusthet i fagmiljøene og krav om rimelig grad av kostnadseffektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og høyskolene om å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. 1. HØYE AMBISJONERFOR NORSK HØYERE UTDANNINGOG FORSKNING Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger til og ambisjoner for høyere utdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden. Regjeringsplattformen påpeker at "Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best." Det innebærer at vi må skille oss ut gjennom en befolkning med høy kompetanse. Her spiller universiteter og høyskoler en nøkkelrolle. Et overordnet spørsmål er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene, samtidig som samfunnets kompetansebehov dekkes innenfor kostnadseffektive rammer. Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifølge universitets- og høyskoleloven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning og utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Institusjonene Postadresse:Postboks8119Dep,0032Oslo Kontoradresse:Kirkeg.18 Telefon: Telefaks: Org.nr.:

18 skal videre formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles innenfor en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene. Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonene jeg har skissert over? OVERORDNETTILSTANDSVURDERING Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norske universitets- og høyskolesektoren: Det har vært stor aktivitetsvekst de siste ti årene, og det er mange gode fagmiljøer. Jeg mener likevel at det er flere områder hvor vi må bli bedre. Norsk forskning når ikke like høyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og dansk forskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg på linje med nabolandene. Våre fremste miljøer må bli enda bedre, og flere miljøer må løftes fram, slik at vi kan få større uttelling på den internasjonale arenaen med flere verdensledende miljøer og mer gjennombruddsforskning. I tillegg til at vi ønsker å hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner har problemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter, har få studenter på campus og uteksaminerer få kandidater. Det forskes og publiseres lite, både totalt og av hver enkelt forsker. I tillegg er evnen til å hente ekstern finansiering svært begrenset. Selvsagt sier ikke disse faktaene alt, men de tvinger fram spørsmålet: Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre? ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDINGOM STRUKTURI UNIVERSITETS-OG HØYSKOLESEKTOREN Hvis vi skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, må vi blant annet se på hvordan vi organiserer universitets- og høyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, eller far vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidet med strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingene som ble lansert på Kontaktkonferansen 2014 har økt kvalitet som mål. Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdatminger og tilgang til kunnskap av høy kvalitet over hele landet, og det er kvaliteten på utdanningen og forskningen som skal legge føringer på strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med å bestemme hvilke institusjoner som skal slås sammen eller skissere arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene. I dette arbeidet ønsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill fra sektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen. På lanseringskonferansen for Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 og Forskningsbarometeret 7. mai annonserte jeg at vi på UHRs representantskapsmøte 13. mai ville konkretisere en bestilling til institusjonene. Statssekretær Bjørn Haugstad ga der Side 2

19

20 Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter høyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? 4. OPPDRAGET og høyskolene og instituttsektoren i forskning? Hvilke I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene over skal beskrive: Ønsket strategisk profil 2020, herunder Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: Færre institusjoner En krevende demografisk utvikling Tydeligere forventinger til akademisk standard i forrn av læringsutbytte, forskningskvalitet somfølges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og institusjonene kan ta utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor. og 5. DIALOGMØTEROG INNSPILL Regjeringen er opptatt av god dialog og forankring for å skape felles forståelse av problemer, utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike Side 4

21 interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmøter med institusjonene til høsten, se vedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geografisk nærhet til der møtet skal finne sted og grupperingen til møtet er ikke ment som grenser for arbeidet. Møtene er i første rekke ment å være en arena der institusjonene kommer med innspill til KD. Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen, både i og utenfor egen region. Departementet ber om å få oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker før dialogmøtet. Notatet bør ikke være på mer enn en side, og det bør gi en kort oppsummering over status i arbeidet og hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere på møtet. Basert på innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av møtene. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen av oktober. ØKONOMISKERAMMEBETINGELSER Institusjonene skal i sin gjennomgang av oppdraget ta høyde for gjeldene økonomiske rammer for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslåinger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkelte sammenslåing og strukturendring med tanke på å tildeie stimuleringsmidler i STRUKTURI NORD- NORGE Det har vært flere strukturendringer i Nord-Norge de siste årene, også fusjoner. Disse har i stor gad vært en respons på de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i første rekke motivert ut fra ønsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere år allerede vært en egen prosess i Nordland, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skal benyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene på forhånd. AVSLUTNING Departementet og institusjonene har et felles ansvar for å oppfylle det store samfunnsmandatet for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill om hvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollen vi har. Departementet må selvsagt vurdere disse samlet og se i hvilken grad de svarer på nasjonale behov. Vedlegg: Plan for regionmøtene i september Side 5

22 Kopi: Universitets- og høgskolerådet Privat høyere utdanningsinstitusjoner Nettverk for private høyskoler Side6

23 Dialogmøter med universiteter og høgskoler om framtidig struktur i universitets- og høyskoleselctoren Kunnskapsdepartementet inviterer til innspillsmøter om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsministeren vil lede møtene. Møtedeltakelse fra institusjonen: styreleder, rektor, direktør, studentrepresentant i styret og 1-2 eksterne styremedlemmer. Møtene er beregnet til fire timer. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med hvor møtene vil avholdes. Likeledes vil departmentet sende ut endelig dagsorden etter å ha mottatt innspillene fra institusjonene 3 uker i forkant av møtet. Det legges opp til at styreleder ved den enkelte institusjon får inntil 10 minutter som en innledning til dialogen. Datoog sted: Institusjon 5. september, Bodø Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 12. september, Porsgrunn Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder 17. september, Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda Høgskolen i Ålesund Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 23. september, Oslo Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Høgskolen i Gjøvik. Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

24

25

26 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Vår ref. 14/ Deres ref. Dato Innspill til dialogmøtet om aktuelle strukturendringer for NMBU Innspill til dialogmøtet om aktuelle strukturendringer for NMBU Det vises til brev datert fra Kunnskapsministeren angående Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets og høyskolesektoren. Styret for NMBU gir i det følgende en oversikt over universitetets arbeid med innspillet til kunnskapsministeren sammen med de temaene som styret ønsker å diskutere på dialogmøtet i Porsgrunn Status for styrets arbeid i 2014 Styret for NMBU slutter seg til kunnskapsministerens krav om at det er utviklingen av institusjonenes internasjonale konkurransemuligheter, faglig kvalitet og institusjonell særpreg som skal være grunnlag for fremtidige strukturendringer. NMBU imøteser gjennomgangen av nye strukturelle grep i U&H sektoren. NMBU er resultat av en lang og grundig fusjonsprosess. I årene fremover vil det nye universitetet utvikle ny faglig og administrativ synergi mellom fagmiljøene på campus Ås og campus Adamstuen. Stortinget forutsetter at samarbeidet mellom NMBU og forskningsinstituttene skal utvikles og styrkes. Styret har spesiell oppmerksomhet på nye samarbeidsrelasjoner som kan utvikle universitetets faglige egenart, internasjonale deltakelse og samfunnsrelevans. Samarbeidet med Universitetet i Oslo er viktig i denne sammenheng. Også andre universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som NMBU har et godt samarbeid med, vil inngå i strategiarbeidet. I løpet av høsten vil styret ta initiativ til samtaler med samarbeidspartnerne om hvilke strukturelle tiltak som kan styrke kvalitet, samfunnsrelevans, arbeidsdeling og ressursutnyttelse. Postboks ÅS Mari Sundli Tveit mari.tveit@nmbu.no post@nmbu.no