STØYRAPPORT. Brennmoen grustak, Monaryggen vest. Trøgstad og Eidsberg kommuner.

Transkript

1 STØYRAPPORT Brennmoen grustak, Monaryggen vest Trøgstad og Eidsberg kommuner. Beregning av støy ved utarbeidelse av driftsplan for Brennmoen grustak. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kvalitetssikring: SLO Prosjekt nr Dokument 1 Revisjons nr. 1 Dato: I Oversiktskartet viser beliggenheten til Brennmoen grustak, Monaryggen vest

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Sammendrag Retningslinjer Beregningsforutsetninger Omgivelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverdier for støykilder Vegtrafikk på offentlig veg Drift av grustaket Om støydempende tiltak, generelt Foreslåtte støytiltak for området Beregninger Resultater beregningspunkt Beregning av støy fra transport Beregning av støy fra drift av grustaket Oppsummering av beregningsresultater Lydstyrke Støykart Kartvedlegg Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av støy i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for Brennmoen grustak, Monaryggen vest. Oppdragsgiver er Fossens eftf. as. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag Det er foretatt beregning av støy fra drift av grustaket og vegtrafikkstøy fra offentlige veger og for intern transport og transport til og fra grustaket. Grunnlaget for beregningene er utarbeidet driftsplan og opplysninger om drift av grustaket. For vegtrafikkstøy er framskrevet årsdøgntrafikk (ÅDT) og beregnet/stipulert trafikk til og fra grustaket lagt til grunn. Det er også vurdert støykonsekvensen av en eventuell økt virksomhet med steinknusing av tilkjørte masser. Støyberegningene viser at ingen støyfølsom bebyggelse får støy over grenseverdiene for GUL støysone på grunn av drift i grustaket eller på grunn av transport til og fra grustaket. Vegtrafikkstøy fra offentlige veger er den dominerende støybelastningen i området og driften i grustaket bidrar ikke signifikant til støybelastningen for støyfølsom bebyggelse i området. Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 2 av 8/ Dato

3 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå i Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden støynivå nattperioden kl kl Veg Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Industri Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2012 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn Lden 55 dba (lavere enn grenseverdien for gul sone). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Grustaket ligger på Monaryggens vestre del og ligger Eidsberg og Trøgstad kommuner og ligger på begge sider av europaveg 18, øst for Brennemoen krysset, ca. 2 km nordvest for Mysen sentrum. Innenfor en avstand på 500 meter fra uttaksgrensene er det 105 bygninger i kategorien støyfølsom bebyggelse. Av disse er det et sykehjem og en barnehage, de øvrige er boligbygg Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning. Vegtrafikkmetoden er benyttet for transport og industrimetoden for driften av grustaket. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse. Terrengmodellen er oppdatert med plan for drift av grustaket. Opplysninger om planlagt drift, driftstider og utstyr er gitt av driver. Foreslåtte etapper og terrengforming er lagt inn i modellen. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningene. Marktype/overflater er definert som myke. De er ikke foreslått støyskjerming i modellen Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 3 av 8/ Dato

4 Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Beregningshøyden for støysoner er 4 meter Inngangsverdier for støykilder Vegtrafikk på offentlig veg Tabellene nedenfor viser inngangsverdiene for vegtrafikk i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2014) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Østfold. Trafikkgrunnlaget for intern transport og transport til og fra grustak/betongfabrikk er basert på opplysninger om driften. Framskriving av årsdøgntrafikk fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Østfold Vegstrekninger som inngår i grunnlaget Veg nummer - Veg parsell meter fra til ÅDT Årlig vekst ÅDT Årlig vekst ÅDT Andel store kjøretøy % HP5 meter % % % -0.1 % 10.0 % 1.8 % 9.7 % - HP5 m % % % -0.1 % 10.0 % 1.8 % 9.7 % - HP87 m % % % -0.1 % 9.1 % 1.8 % 8.8 % - HP87 m % % % -0.1 % 9.1 % 1.8 % 8.8 % - HP87 m % % % -0.1 % 9.1 % 1.8 % 8.8 % - HP87 m % % % -0.1 % 9.1 % 1.8 % 8.8 % RV22- HP10 m % % % -0.1 % 6.4 % 1.8 % 6.2 % FV128- HP5 m % % % -0.1 % 8.2 % 1.8 % 7.9 % FV128- HP5 m % % % -0.1 % 7.3 % 1.8 % 7.1 % FV708- HP1 m % % % -0.1 % 4.5 % 1.8 % 4.4 % FV708- HP50 m % % % -0.1 % 9.1 % 1.8 % 8.8 % Årlig vekst % Årlig vekst % Støykilder, årsdøgntrafikk 2025 og beregnet ÅDT for interne veger Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart Andel store Lydeffektnivå pr. (dba) Døgnfordeling Veg, hoved parsell meter fra til ÅDT Km/t Kjøretøy Meter veg Kjøre tøy Dag Kveld Natt - HP5 meter % HP5 m % HP87 m % HP87 m % HP87 m % HP87 m % RV22- HP10 m % FV128- HP5 m % FV128- HP5 m % FV708- HP1 m % FV708- HP50 m % Transport relatert til grustaket Adkomstveg % Grustak, transport % Betongfabrikk, transport % Transport relatert til grustaket ved eventuell økt steinknusing av tilkjørte masser Adkomstveg % Grustak, transport % Betongfabrikk, transport % Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 4 av 8/ Dato

5 Drift av grustaket Grunnlaget for utstyr og driftstid på utstyr er oppgitt av driver. Produksjonen foregår hele året og som hovedregel mellom klokken 06:00 og 22:00. Det sorteres og leveres ca tonn sand og stein, knusing av stein ca tonn og knusing av asfalt ca tonn pr. år. Til knusing av stein og asfalt benyttes innleid knuseverk. Knusing av stein foregår ca. to måneder pr. år, knusing av asfalt ca. 3 uker pr. år. Det produseres ca m³ betong pr. år. Det vurderes å øke volumet av steinknusing med tilkjørte masser. Det er i støyutredningen forutsatt en volumøkning av steinknusing på med tilsvarende økning av transport inn og ut av grustaket. Grus og betongproduksjon kan sporadisk foregå hele døgnet, i 2014 skjedde det 5-6 ganger. Henting av sand og singel fra grustaket foregår hele døgnet, med topper når behovet for strøing er stort. Utstyr som benyttes i grustaket. 2 stk. hjullastere, Volvo stk. sorteringsverk. Maskin mekano, Metso og Extec Knuseverk, Metso LT1100 Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for støyberegning av drift i grustaket. Det er valgt å bruke høye verdier for driftstid, noe som gir et «worst case» scenario Støykilde Lydeffekt Driftstid % Driftsituasjon LWA Dag Kveld Natt Hjullaster (2 stk.) % 20 % 5 % Drift Sorteringsverk (3 stk.) % 8 % 1 % Knuseverk stein % 0 % 0 % Knuseverk asfalt % 0 % 0 % Støykilder ved eventuell økt steinknusing av tilkjørte masser. Forutsetninger som er lagt til grunn i støyberegningen er økt knusevolum på m³. Driftstiden øker med 20 % og all knusing foregår på dagtid. Støykilde Lydeffekt Driftstid % Driftsituasjon LWA Dag Kveld Natt Drift med utvidet knusing Hjullaster (2 stk.) % 20 % 5 % Sorteringsverk (3 stk.) % 8 % 1 % Knuseverk stein % 0 % 0 % Knuseverk asfalt % 0 % 0 % 4.4. Om støydempende tiltak, generelt. Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusert støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregningen skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 5 av 8/ Dato

6 Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn Foreslåtte støytiltak for området For området er det ikke behov for spesielle støydempende tiltak. Utformingen av de ulike fasene har god støydempende virkning. 5. Beregninger Det er utført beregning for planområdet for drift av de ulike fasene og transport av masser til og fra grustaket. Det er også beregnet sumvirkning med drift i flere områder samtidig og sumvirkning med vegtrafikkstøy. For den mest utsatte støyfølsomme bebyggelsen er det utført beregninger i målepunkt. Alle beregninger utført i 4 meters høyde. Beregning av støy ved økt knuse volum er vist i egen tabell. Metoden for beregning av vegtrafikkstøy er annerledes enn for industristøy(grustak), og bidragene fra vegtrafikk og støy fra grustaket bør derfor ikke summeres direkte. For likevel å kunne vurdere den samlede støybelastningen har vi benyttet logaritmisk summasjon på resultatene i beregningspunktene, etter en modell utgitt av KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet). Resultatene fra denne summeringen er vist i egen tabell Resultater beregningspunkt. I tabellene nedenfor er støy fra de ulike fasene summert med støy fra samla trafikk. Samla trafikk er trafikk på offentlig veg, intern transport og transport til og fra grustaket. Summeringen er utført med logaritmisk summasjon. Drift i alle faser samtidig er ikke aktuelt men er tatt med for å illustrere effekten på sumvirkningen med drift i flere faser. Overskridelse av grenseverdier er merket med farge. Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 6 av 8/ Dato

7 Beregningsresultat i målepunkt Drift i grustak, dba Vegtrafikk, dba Sum støy, dba Beregnings punkt Fase Samla Samla trafikkstøy og drift i grustak Offentlige Trafikk vegtrafikk fase 1 fase 2 fase 3 fase 4 Alle faser Fase veger grustak m m m m m m m m m m m m m Beregningsresultat i målepunkt ved økt knusing av tilkjørte masser Drift i grustak, dba Vegtrafikk, dba Sum støy, dba Beregnings Samla Samla trafikkstøy og drift i grustak punkt Fase Offentlige Trafikk vegtrafikk fase 1 fase 2 fase 3 fase 4 Alle faser Fase veger grustak m m m m m m m m m m m m m Beregning av støy fra transport. Støy fra intern transport og transport av masser til og fra grustaket er beregnet som vegtrafikkstøy etter vegtrafikk metoden. Resultatene viser at transportstøy fra grustak relatert trafikk bidrar lite til det totale støybildet. Vegtrafikkstøy fra offentlige veger er de klart dominerende støykilden i området. Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 7 av 8/ Dato

8 5.3. Beregning av støy fra drift av grustaket. De ulike fasene i drift av grustaket gir et forholdsvis likt støybildet. Resultatet av beregningen forutsetter den plassering av utstyr som er vist på vedlagte kart og støybildet vil kun endres noe ved annen plassering og endrede driftstider. Økt knusing av tilkjørte masser fører ikke til at støybelastningen i området endres betydelig Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser at støybelastningen fra offentlige veger er den klart dominerende støykilden i området. Transport relatert til og drift av grustaket bidrar ikke vesentlig til støybelastningen for området, selv med økt knusing av tilkjørte masser. Ingen støyutsatt bebyggelse ligger i gul eller rød sone på grunn av drift i grustaket eller som resultat av sumvirkning med støy fra vegtrafikk. 6. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbeidet 6 støysonekart for området. Støysonekartene viser støybelastningen uten økt knuse volum Kartvedlegg Støysonekart, vegtrafikk Støysonekart fase Støysonekart fase Støysonekart fase Støysonekart fase Støysonekart, vegtrafikk og grustak. Støyberegning Brennmoen grustak, Monaryggen vest, prosjektnr: Side 8 av 8/ Dato

9 m RV22 STØYSONEKART - VEGTRAFIKK Europa-, riks- og fylkesveger Monaryggen Eidsberg og Trøg stadkommu ner FV708 m m m m Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m m FV128 Bereg ning spu nkteneharstø rebereg ning snøyaktig het ennstøysonene. Støysoneneerbereg net iet ru tenett på 50x 50meter. m m m8 43 m m m Framskrev et v eg trafikkstøy Riks-og fylkesv eg er Bereg ning shøyde4meter T-1442/2012,soneinndeling v eg trafikk Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Bereg ning spu nkt Støykilder Veg trafikk Støyfølsom bebyggelse Andrebyg g Planlag t bebyg g else Støyfølsom bebyg g else Som støyfølsom bebyg g elsereg nes: Bolig er,fritidsbolig er,sykehu s, pleieinstitu sjoner,skolerog barnehag er. Meter Ekv idistanse:5m

10 m RV22 STØYSONEKART GRUSUTAK -FASE1 med transport Fossens Eftf. as. - Monaryggen Eid s bergogtrøgs tad kommuner FV708 m m m m Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: p 1 p 4 ^] p 5 p 8 ^]^] ^] m p 6 ^]^] ^] p 2 p 3 m13 39 FV128 m m m m m m "Ind us tris tøy"-grus utak-fas e1 Beregnings høyd e4meter T-1442/2012,s oneinnd elingind us tris tøy Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Beregnings p unkt Støykilder ^] Mas kiner/uts tyr Støyfølsom bebyggelse And rebygg Planlagt bebyggels e Støyføls om bebyggels e Som s tøyføls om bebyggels eregnes : Boliger,fritid s boliger,s ykehus, p leieins titus joner,s koler ogbarnehager. Beregnings p unktenehar s tørreberegnings nøyaktighet enns tøys onene. Støys oneneer beregnet iet rutenett p å 50x50meter. Meter Ekvid is tans e:5m

11 m RV22 STØYSONEKART GRUSUTAK -FASE 2 med transport Fossens Eftf. as. - Monaryggen Eid s bergogtrøgs tad kommuner FV708 m m m m Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m p 6 p 8 p 1 ^]^] ^] p 2 ^] ^] p 3 p 4 p 5 ^] ^] m FV128 m m m m m m "Ind us tris tøy"-grus utak-fas e2 Beregnings høyd e4meter T-1442/2012,s oneinnd elingind us tris tøy Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Beregnings p unkt Støykilder ^] Mas kiner/uts tyr Støyfølsom bebyggelse And rebygg Planlagt bebyggels e Støyføls om bebyggels e Som s tøyføls om bebyggels eregnes : Boliger,fritid s boliger,s ykehus, p leieins titus joner,s koler ogbarnehager. Beregnings p unktenehar s tørreberegnings nøyaktighet enns tøys onene. Støys oneneer beregnet iet rutenett p å 50x50meter. Meter Ekvid is tans e:5m

12 m RV22 STØYSONEKART GRUSUTAK -FASE 3 med transport Fossens Eftf. as. - Monaryggen Eid s bergogtrøgs tad kommuner FV708 m m m m Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m p 6 p 8 ^]^] ^] p 1 p 2 ^] ^] p 3 p 5 ^] p 4 ^] m FV128 m m m8 23 m m m "Ind us tris tøy"-grus utak-fas e3 Beregnings høyd e4meter T-1442/2012,s oneinnd elingind us tris tøy Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Beregnings p unkt Støykilder ^] Mas kiner/uts tyr Støyfølsom bebyggelse And rebygg Planlagt bebyggels e Støyføls om bebyggels e Som s tøyføls om bebyggels eregnes : Boliger,fritid s boliger,s ykehus, p leieins titus joner,s koler ogbarnehager. Beregnings p unktenehar s tørreberegnings nøyaktighet enns tøys onene. Støys oneneer beregnet iet rutenett p å 50x50meter. Meter Ekvid is tans e:5m

13 m5 28 RV22 STØYSONEKART GRUSUTAK -FASE 4 med transport Fossens Eftf. as. - Monaryggen Eid s bergogtrøgs tad kommuner FV708 m m m m Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m p 6 ^]^] ^] p 2 p 3 m13 p 5 p 8 FV ^] ^] p 4 p 1 ^] ^] m m m8 29 m m m "Ind us tris tøy"-grus utak-fas e4 Beregnings høyd e4meter T-1442/2012,s oneinnd elingind us tris tøy Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Beregnings p unkt Støykilder ^] Mas kiner/uts tyr Støyfølsom bebyggelse And rebygg Planlagt bebyggels e Støyføls om bebyggels e Som s tøyføls om bebyggels eregnes : Boliger,fritid s boliger,s ykehus, p leieins titus joner,s koler ogbarnehager. Beregnings p unktenehar s tørreberegnings nøyaktighet enns tøys onene. Støys oneneer beregnet iet rutenett p å 50x50meter. Meter Ekvid is tans e:5m

14 FV708 m m m m Samlet støybelasting for området Karte t vis e r s amle t s tøybe las tningfrave gtrafikkog planlagt virks omhe t igru s tak: Trafikks tøy fraofe ntlige ve ge r ogtrans port tilogfra gru s takogbe tongfabrikk. Indu s tris tøy fragru s tak. Støyve rdie r ibe re gnings pu nkte r e r s u mme rt me d logaritmis ks u mmas jon. Støys one ne e r s amme ns låtte s one r. RV22 m STØYSONEKART Vegtrafikk og grustak Monaryggen Eids be rgogtrøgs tadkommu ne r Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: SLO Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m Ve gtrafikk-ogindu s tris tøy Be re gnings høyde 4me te r Sone innde ling,t-1442/2012 m13 53 FV128 m m m m m m Tegnforklaring Støynivå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykote r Be re gnings pu nkt Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt be bygge ls e Støyføls om be bygge ls e Som s tøyføls om be bygge ls e re gne s : Bolige r,fritids bolige r,s yke hu s, ple ie ins titu s jone r,s kole r ogbarne hage r. Be re gnings pu nkte ne har s tørre be re gnings nøyaktighe t e nns tøys one ne. Støys one ne e r be re gne t ie t ru te ne tt på 50x50me te r. Me te r Ekvidistans e :5m