Vurdering av sentrumsskolene i Alstahaug kommune

Transkript

1 Vurdering av sentrumsskolene i Alstahaug kommune Se også vedlegget, Faktaopplysninger. Revisjon 02,

2 Innholdsfortegnelse Oppsummering av våre vurderinger... 5 Lønnsomhet Usikre innsparingsmuligheter (side 15 og 16) Utbygging av Bjarnetjønna uten kroppsøvingssal Innledning Oppdraget Kommunestyret : Kommunestyret : Formannskapet januar 2016: Funksjons- og arealprogram Nasjonale føringer Ny skolestruktur og nødvendige prosesser Vi anbefaler derfor kommunen: Sambruk og samlokalisering av tjenester Grunnlag for økonomiske beregninger Kostnadsberegninger Priser «Lusparken arkitekter» fra 2010 til Prosjektkostnad kontra Entreprisekostnad Framskrevet folkemengde for elever i grunnskolen Skolebyggenes tilstand Driftsutgifter egne bygninger Tabell Alstahaug kommune, kostnader fordelt i kroner pr m 2 egne bygninger Mulige innsparingsmuligheter Innsparing ved å ha fulle klasser Innsparing ved å redusere areal Innsparingsmuligheter ved avvikling av bygninger Salg av bygningsmasse Utleie av ledige lokaler ved Sandnessjøen ungdomsskole Samordning lærerkrefter skole voksenopplæring Bjarnetjønna barneskole, alternativ A Skolen bygges for å kunne ta 500 elever og 20 klasser Brutto kostnader ved å etablere en 5-10-skole ved Bjarnetjønna Vurdering av tidligere beregnede tall for Bjarnetjønna Rehabilitering Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 2

3 Nybygg - a Nybygg - b. Økning av nødvendig areal Kroppsøvingsareal Økning av elevtall fram til Muligheter for å plassere en kroppsøvingshall på tomta til Bjarnetjønna Sandnessjøen ungdomsskole, alternativ B Brutto kostnader ved å etablere en 5-10-skole ved Sandnessjøen ungdomsskole, inklusive voksenopplæringa: Rehabilitering og nybygg Rehabilitering av ungdomsskolen Nødvendige nye arealer ved ungdomsskolen på grunn av 5-10-skole Arealer til voksenopplæringa Kroppsøvingsareal Garderobeareal Økning av elevtall fram til Sandnes barneskole Brutto kostnader ved å etablere en 1-4-skole ved Sandnes med plass for to paralleller Rehabilitering Økning av elevtall fram til Ura barneskole Brutto kostnader ved å etablere en 1-4-skole ved Ura barneskole med plass for to paralleller Økning av elevtall fram til Alternativ C Ny stor skole Stamnes (ved ungdomsskolen) Brutto kostnader ved å etablere en ny stor 1-10-skole ved Stamnes Brutto arealer for en ny stor 1-10-skole ved Stamnes Økning av elevtall fram til Alternativ D Brutto kostnader ved å etablere ny 1-10-skole, voksenopplæring og bruk av ungdomsskolebygget Rehabilitering og nybygg Rehabilitering av ungdomsskolebygget Nødvendige nye arealer ved ungdomsskolebygget på grunn av 1-10-skole Arealer til voksenopplæringa Kroppsøvingsareal Garderobeareal Økning av elevtall fram til Tomtearealer ved Stamnes Mulighetstudie tomta på Stamnes Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 3

4 Beregninger av arealbehovet ved en ny skole med 775 elever Hva trengs av kroppsøvingsareal ved de forskjellige alternativene Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 4

5 Oppsummering av våre vurderinger Vi har laget fire alternativer som omtales nedenfor. Tabellforklaringer følger etter oppsummeringen. Alternativ A: Bjarnetjønna gjøres om til en 5-10-skole med rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for to paralleller hver. Voksenopplæringa flytter inn i ungdomsskolens lokaler m2 blir stående ubrukt der (3 485 m2 bruttoareal minus 1360 m2 til voksenopplæringa og minus 227 m2 til de multifunksjonshemmede elevene), og en vil ikke kunne spare noen driftsutgifter. I dette alternativet er alle nåværende skolebygg i bruk, og det vil påløpe økte driftskostnader for disse hvert år (kr ,-, med beregning samme vedlikeholdsnivå som i dag). I tillegg til driftskostnader vil det påløpe vedlikeholdskostnader på alle bygg. Multifunksjonshemmede elever vil ikke få plass i det beregnede arealet ved Bjarnetjønna 5-10 skole, og de vil få liten eller ingen kontakt med jevnaldrende i sin base. En vil ganske sikkert kunne redusere antall klasser i byen fra dagens 12 til 9 ved å samle elevene. Trafikkutfordringene ved Bjarnetjønna reduseres noe fordi det blir «større barn» som skal gå på skolen, og en vil ikke ha SFO. Kommunen betrakter tilførselsveiene til skoleanlegget som tilfredsstillende. Vi har noen vurderinger i forhold til vei mellom skolen og idrettsanleggene. Dette vil særlig gjeldene hvis det ikke bygges kroppsøvingssal, se under. Etter å ha tegnet inn en kroppsøvingshall ved Bjarnetjønna ser vi at det er noen utfordringer vedrørende trafikkavvikling og parkeringsplasser. Bygges hallen der den fra kommunens side var planlagt, se skissen, vil den ta mange av parkeringsplassene som er inntegnet fra Landskapsarkitekt. Hvis en ikke bygger kroppsøvingssal, og vil at elevene skal benytte seg av idrettshallene ved Stamnes, vil vi anbefale kommunen å oppgradere/sikre veien/gata mellom Bjarnetjønna og idrettsanleggene ved Stamnes. Noe av veien er en gang-sykkelsti, og så kommer en ut i gate hvor det ikke er opparbeidet fortau. Slik som landskapsarkitekten har tegnet den nye adkomsten så vil det også bli økt trafikk på deler av denne veien. Vi ber også kommunen om å vurdere Trollskarveien som egnet tilførselsvei på vinterstid. Vi betrakter det som en større sikkerhetsrisiko når det skal gå mange elever (hele klasser) i flokker flere ganger daglig, enn om samme strekning brukes av enkeltelever som en vanlig skolevei (på generell basis anbefaler vi selvfølgelig at det opparbeides fortau i alle gater hvor elever ferdes). Kostnaden med å oppgradere denne veien er beregnet til ca. kr ,- De minste barna (fra 1. til 4. klasse, inklusive SFO) går på Sandnes og Ura, hvor det bør være muligheter for å opparbeide gode trafikkforhold. Vi ser ingen betenkeligheter for det pedagogiske arbeidet dersom en endrer skolestrukturen fra en 1-7- skole til en 5-10-skole. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 5

6 Å rehabilitere og bygge nytt samtidig med at det drives undervisning i tilstøtende bygg, vil være utfordrende. Denne rehabiliteringen er ekstra krevende da det også skal bygges nytt midt i skolen). Noen av elevene må flytte til leide lokaler mens arbeidet pågår, og andre må muligens påregne støy. Flytting av elever har en pris, og er ikke kostnadsberegnet. Støyende byggeaktiviteter som må legges utenom skoletid, vil også være prisdrivende Følgende driftsutgifter på bygg etter dagens standard vil påløpe (snitt kr 583,- pr m 2 ): Bjarnetjønna (5 791 m 2 ) 5-10-skole kr ,- Ungdomsskolen voksenopplæring (3 485 m 2 ) kr ,- Sandnes barneskole 1-4 skole (2 540 m 2 ) kr ,- Ura barneskole 1-4-skole (2 082 m 2 ) kr ,- SUM DRIFT AV BYGG kr ,-, avrundet til kr ,- Alternativ B: Ungdomsskolen gjøres om til en 5-10-skole som i alternativ A, med rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for to paralleller. Voksenopplæringa flytter inn i deler av den gamle ungdomsskolen. I dette alternativet avvikles Bjarnetjønna barneskole. Multifunksjonshemmede elever vil kunne nyttiggjøre seg arealet i «Basen», som nylig er restaurert, og de vil kunne ha omgang med jevnaldrende. En vil kunne redusere antall klasser i byen fra dagens 12 til 9 ved å samle elevene. Ved å rehabilitere og bygge nytt samtidig med at det drives undervisning i tilstøtende bygg vil være utfordrende, og en må påregne støy. Dette kan også være prisdrivende. Kommunen betrakter tilførselsveiene som greie, noe vi er enig i. I vår mulighetsanalyse ser vi at det er gode muligheter for opparbeidelse av gode parkeringsanlegg og trafikkavvikling. På generell basis bør det lages fartshindrende tiltak i nærheten av skolen. Kostnadene er beregnet til kr ,- Å rehabilitere og bygge nytt samtidig med at det drives undervisning i tilstøtende bygg, vil være utfordrende, og en må påregne støy. Følgende driftsutgifter bygg etter dagens standard (snitt kr 583,- pr m 2 ) vil påløpe: Ungdomsskolen (7 151 m 2 ) kr ,- Voksenopplæring (1 360 m 2 ) kr ,- Sandnes barneskole 1-4 skole (2 540 m 2 ) kr ,- Ura barneskole 1-4-skole (2 082 m 2 ) kr ,- SUM DRIFT AV BYGG kr ,-, avrundet til kr ,- Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 6

7 Alternativ C: I dette alternativet er det bygget en helt ny 1-10-skole på Stamnes, og kun voksenopplæringa flytter inn i den gamle ungdomsskolen. Selv om ikke voksenopplæringa trenger hele arealet, må en påregne driftskostnader på det hele. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. Multifunksjonshemmede elever vil kunne nyttiggjøre seg arealet «Basen», som nylig er restaurert, og de vil kunne ha omgang med jevnaldrende på grunn av nærheten. En kan redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29 ved å samle alle elevene. Når det gjelder støy betrakter vi dette som en liten utfordring for skoledriften. Området vil få mange elever, kommunen betrakter tilførselsveiene som greie, noe vi er enig i. I vår mulighetsanalyse ser vi at det er gode muligheter for opparbeidelse av gode parkeringsanlegg og trafikkavvikling. På generell basis bør det lages fortau og fartshindrende tiltak i nærheten av skolen. Kostnadene er beregnet til kr ,- Når det gjelder støy, betrakter vi den som en liten utfordring for skoledriften. Følgende driftsutgifter bygg etter dagens standard vil påløpe (snitt kr 583,- pr m 2 ): Ny stor skole 1-10 (8 103 m2) kr ,- Ungdomsskolen voksenopplæring (3 485 m 2 ) kr ,- Arealer vekst (418 m2) kr ,- SUM DRIFT AV BYGG kr ,-, avrundet til kr ,- Alternativ D: Hvis man bygger en ny og mindre 1-10-skole enn i alternativ C, kan man i tillegg bruke den nåværende ungdomsskolen. Da vil arealene på denne tomta utnyttes maksimalt. Vi får samtidig plass for voksenopplæringa, og alle lokalene er i bruk. Multifunksjonshemmede elever vil kunne nyttiggjøre seg arealet «Basen», som nylig er restaurert, og vil kunne ha omgang med jevnaldrende. En vil også her redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29. Når det gjelder støy betrakter vi dette som en liten utfordring for skoledriften da elevene kan forflyttes til andre lokaler mens nærliggende bygningsmasse bygges/renoveres. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. Området vil få mange elever, kommunen betrakter tilførselsveiene som greie, noe vi er enig i. I vår mulighetsanalyse ser vi at det er gode muligheter for opparbeidelse av gode parkeringsanlegg og trafikkavvikling. På generell basis bør det lages fortau og fartshindrende tiltak i nærheten av skolen. Kostnadene er beregnet til kr ,- Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 7

8 Følgende driftsutgifter bygg etter dagens standard vil påløpe (snitt kr 583,- pr m 2 ): Ny stor skole inkludert U-skolen (9 463 m2) kr ,- Arealer vekst (418 m2) kr ,- SUM DRIFT AV BYGG kr ,-, avrundet til kr ,-. Tabellforklaringer I tabellene som følger gjøres Sandnes og Ura om til 1-4-skoler i alternativ A og B. I alternativene C og D blir de avviklet. Bjarnetjønna avvikles i alternativene B, C og D. Vi har laget følgende tabell som vi tar utgangspunkt i: Prosjektkostnader (når vi bruker ordet prosjektkostnader er dette inklusive moms) Som beskrevet i vurderingsheftet Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna Ny stor 1-10 som 5-10-skole skole Ungdomsskolen som 5-10-skole og voksenopplæring Ny stor 1-10 skole inkl u-skolebygget og voksenopplæring Sandnes Ura Dagens byggrelaterte utgifter pr år (egne bygg 2015) Areal dagens skole BRUTTOAREAL "NY SKOLE" (gammelt og nytt) Derav bruttoareal nybygg Voksenopplæring Rehabilitering Nybygg Økning av nødvendig areal Uteområder Kroppsøvingssal eller garderobesett Økning grunnet elevtallsvekst Trafikk ved skolene Prosjektkostnad (inklusive moms) Rekkefølgen fra den rimeligste til den dyreste prosjektkostnaden er slik: A B D C. I den samme tabellen under har vi justert kostnaden på uteområdet, slik at den ligger på samme nivå som den rimeligste skolen. Da blir skolene mer sammenliknbare. (Vi tar utgangspunkt i prosjektkostnaden på Ura barneskole.) En av grunnene til at vi gjør dette er at landskapsarkitekten tok utgangspunkt i dagens skoler, og når vi forandrer skolestruktur og bygninger, vil det virke inn på uteområdet. Vi vil likevel anbefale at når en har bestemt seg for ett av alternativene, må det justerer opp til ønsket kostnadsnivå for uteområder. Nivået vi har satt, er godt over det som kun har med trafikk å gjøre (se faktahefte). Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 8

9 Prosjektkostnad like kostnader uteområdet Like kostnader uteområdet Dagens byggrelaterte utgifter pr år (egne bygg 2015) Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna Ny stor 1-10 som 5-10-skole skole Ungdomsskolen som 5-10-skole og voksenopplæring Ny stor 1-10 skole inkl u-skolebygget og voksenopplæring Sandnes Areal dagens skole BRUTTOAREAL "NY SKOLE" (gammelt og nytt) Derav bruttoareal nybygg Voksenopplæring Rehabilitering Nybygg Økning av nødvendig areal Uteområder Kroppsøvingssal Økning grunnet elevtallsvekst Trafikk ved skolene Prosjektkostnad like kostnader uteområdet Ura Ut fra brutto prosjektkostnad kommer vi fram til følgende rekkefølge: 1 Alternativ A kr ,- 2 Alternativ B kr ,- 3 Alternativ D kr ,- 4 Alternativ C kr ,- Tar vi ikke med voksenopplæringas behov for lokaler, blir rekkefølgen slik: 1 Alternativ B kr ,- 2 Alternativ A kr ,- 3 Alternativ D kr ,- 4 Alternativ C kr ,- Hvis kommunen ikke har «penger på bok», kan de ta opp lån. Renter og avdrag kan delvis dekkes av innsparte kostnader (f.eks leieutgifter, sparing på driftskostnader og sparing på lønnsutgifter). En forutsetning for dette er selvfølgelig at en kan og vil ta opp lån, for da er det mulig å lage såkalte «0- prosjekter». Når vi vurderer dette og kapitaliserer sparte penger, bruker vi en rentesats på 2,5 % og lånetid på 40 år. Kommunen må selv velge hvilke prosenter og avdragstid de vil bruke. Voksenopplæringa er fra høsten 2016 i nye leide lokaler. Tidligere var leieutgiftene ca. 1 million i året. Fra høsten 2016 betaler de ,- i leiekostnader. Kapitaliserer en dette beløpet, vil det være mulig å låne kr ,- Som vi ser av tabellen under, vil denne leiekostnaden omtrent dekke Voksenopplæringas behov for egne lokaler. Alle alternativene som er beskrevet vil gjøre at voksenopplæringa slipper å leie lokaler. Vi har tatt utgangspunkt i at alle alternativene vil gi voksenopplæringa plass ved dagen ungdomsskole. Vi bruker derfor frigitte driftsmidler i alle alternativene. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 9

10 «Lønnsomhetskostnad» kapitalisering av leieutgifter voksenopplæring. Like kostnader uteområdet og 0-prosjekt Voksenopplæringa Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna Ny stor 1-10 som 5-10-skole skole Ungdomsskolen som 5-10-skole og voksenopplæring Vi får da følgende rekkefølge i vår «lønnsomhetsbetraktning»: A - B - D - C Ny stor 1-10 skole inkl u-skolebygget og voksenopplæring Sandnes Dagens byggrelaterte utgifter pr år (egne bygg 2015) Areal dagens skole BRUTTOAREAL "NY SKOLE" (gammelt og nytt) Derav bruttoareal nybygg Voksenopplæring Rehabilitering Nybygg Økning av nødvendig areal Uteområder Kroppsøvingssal Økning grunnet elevtallsvekst Trafikk ved skolene "Lønnsomhetskostnad" Ura Vi har sett på driftsutgiftene for egne bygg i de fire alternativene De forskjellige alternativene er beregnet foran i heftet, og viser kostnad med samme vedlikehold som er i dag: Alternativ A kr ,- Alternativ B kr ,- Alternativ C kr ,- Alternativ D kr ,- Alstahaug kommune bruker i dag kr ,- pr år på å drifte byggene til byskolene inklusive voksenopplæringa. Vi har lengre bak i dette heftet vist at summen er for lav. Bruker vi det laveste tallet i FDV-nøkkelen, vil differansen på egne bygg i dag være (kr 913,- 583,-) kr 330,- pr m 2. Bruker vi middels nivå, noe vi anbefaler for skoler, så er differansen (kr 1348, ,-) kr 765,-. Hvis vi bruker all innsparingen, vil en likevel ikke komme opp i lavest anbefalt nivå, men en kommer nærmere. Vi ser videre at alternativ A blir dyrere (kr ,-) enn alternativ B, som er omtrent på dagens nivå. Alternativ C får en reduksjon på ( ) kr ,- i forhold til dagens nivå. Vi anbefaler at dette beløpet settes av for å øke vedlikeholdet på skolene. Skulle en likevel velge å kapitalisere dette beløpet, vil en kunne ta opp et lån på kr ,-, som kan trekkes fra når man ser på «lønnsomhetskostnaden». Alternativ D får en reduksjon på ( ) kr ,-. Her får vi en innsparing som er relativt stor. En kan velge både å øke vedlikeholdet og kapitalisere noe. Vil en kapitalisere hele beløpet, kan en trekke fra kr ,- når en ser på «lønnsomhetskostnaden». Velger vi å gjøre begge deler, kan vi f.eks. bruke kr ,- til kapitalisering og resten til å øke vedlikeholdet. Vi har da mulighet til å ta opp kr ,- i lån, noe som kan trekkes fra når man ser på «lønnsomhetskostnaden». Tabellen under blir da slik: Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 10

11 Kapitalisering av sparte driftsutgifter bygg Like kostnader uteområdet, 0-prosjekt voksenopplæringa og bruk av sparte driftsutgifter Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna Ungdomsskolen Ny stor 1-10 Ny stor 1-10 skole som 5-10-skole som 5-10-skole og skole inkl u-skolebygget voksenopplæring og voksenpplæring Vi ser da at rekkefølgen på «lønnsomhet» er: A - B - D C Sandnes Driftskostnader bygg Sparte driftskostnader bygg i forhold til dagens nivå (2015) på kr , Kostnader fra forige tabell Mulig amortisering av sparte/større driftsutgifter bygg "lønnsomhetskostnad" etter fratrekk/tillegg av amortisering Ura Innsparing ved å ha fulle klasser (se tabell under) I midtbyskolene (Ura, Ungdomsskolen, Bjarnetjønna og Sandnes) er det til sammen 36 klasser. Hvis alle elevene i byen går på samme skole, vil en kunne spare 7 klasser (alternativene C og D). Kostnaden pr klasse er kr i snitt på disse skolene. Dette vil utgjøre ( ,- x 7) kr ,-. Hvis en ser på alternativ A og B, vil en være sikker på å spare 3 klasser. Dette vil utgjøre ( ,- x 3) kr ,- For å få innsparingen ut over dette, må en dirigere elevene inn i de klassene som har ledig kapasitet. Elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. Hvis kommunen kun har en skole, vil en kunne ta ut denne «fortjenesten». Jo flere skoler som ligger nær hverandre, jo mer usikker blir en slik vurdering. Vi har vanskeligheter med å anbefale at kommunen regner kapitalisering av usikre beløp, og som er større enn det vi anbefaler. Lønnskostnader for en klasse er i snitt ,- på byskolene. Dette er uten spesialundervisning. Vi har tro på at en også kan spare ressurser på spesialundervisning når en reduserer antall klasser og spesialundervisnings-ressursen dermed kan deles på flere elever. Dette har vi ikke tatt med i regnestykket. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 11

12 Kapitalisering av lønnsutgifter ved færre klasser. Like kostnader uteområdet, 0-prosjekt voksenopplæringa og bruk av sparte driftsutgifter Ut fra denne tabellen kommer vi fram til følgende «lønnsom rekkefølge» 1 Alternativ D kr ,- 2 Alternativ A kr ,- 3 Alternativ B kr ,- 4 Alternativ C kr ,- Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna Ungdomsskolen Ny stor 1-10 Ny stor 1-10 skole som 5-10-skole som 5-10-skole og skole inkl u-skolebygget voksenopplæring og voksenpplæring I alternativene C og D er Sandnes og Ura barneskole avviklet og en slipper vedlikehold og investeringer på disse skolene på henholdsvis kr ,- og kr ,- Ved de forskjellige alternativene blir lengden på skoleveien for de minste elevene endret. Sandnes Driftskostnader bygg Sparte driftskostnader bygg i forhold til dagens nivå (2015) på kr , Kostnader fra forige tabell Mulig amortisering av sparte/større driftsutgifter bygg "lønnsomhetskostnad" etter fratrekk/tillegg av amortisering Oppfylte klasser fra klasse (5-7) Mulig amortisering av sparte driftsutgifter Oppfylte klasser fra klasse (1-7) Mulig amortisering av sparte driftsutgifter "Lønnsomhetskostnad" Ura De to første tabellene viser Prosjektkostnader. Prosjektkostnaden er inklusive moms (momsen er refunderbar), og viser den totale kostnaden for å gjennomføre prosjektet som beskrevet. I de neste tabellene har vi brukt lønnsomhetskostnad. Da har vi altså brukt det vi sparer til å ta opp lån, og kapitaliserer det sparte beløpet. Kostnaden som vi har brukt er det samme som kostnaden det første året om vi ikke skulle gjøre noe. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 12

13 Investeringskostnader Alstahaug kommune har også bedt oss om å sette opp tabeller som viser hvordan investeringskostnadene fordeler seg på de ulike alternativene og på forskjellige år. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen Ny stor 1-10 som 5-10 skole og skole voksneopplæring Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Sandnes Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år *) I denne tabellen er prosjektkostnader lik investeringskostnader. Vi gjør oppmerksom på at i våre beregninger av prosjekteringskostnader (side 18 og 19) er det ikke medtatt inventar og utstyr, eventuelle tomtekostnader (kjøp av tomt) og prisstigning i byggetiden. Vi gjør oppmerksom på at når det gjelder total investeringskostnad, så vil det i alternativene A og B også komme investeringer ved Sandnes og Ura (kr = kr ,-) i tillegg. Under har vi satt opp en tabell hvor også investeringskostnadene til Sandnes og Ura er tatt med i alternative A og B. Ura Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 13

14 I tabellen under ser vi at investeringskostnadene til Sandnes og Ura er lagt til Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Her slår vi sammen investeringskostnadene til Sandnes og Ura med de forskjellige alternativene Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen som 5-10 skole og voksneopplæring Ny stor 1-10 skole Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Ura og Sandnes Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Lønnsomhet. Ut fra denne beregningen, og eksklusiv moms, ser vi at i alternativ D vil en kunne spare kr ,- det første året. Over 40 år vil en spare i snitt kr ,- pr år. Rekkefølge lønnsomhet 1. året Alternativ D sparer kr ,- Alternativ C koster kr ,- Alternativ A koster kr ,- Alternativ B koster kr ,- Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 14

15 Usikre innsparingsmuligheter (side 15 og 16) Tidligere i dette heftet har vi pekt på muligheter til å spare driftsutgifter ved å slå sammen klasser. Dette greier vi ved å ha en skole. Disse sparte driftsutgiftene har vi brukt til å nedbetale lån (vi har kapitalisert disse, som tidligere forklart). Vi har kun benyttet penger som vi er sikre på at vi kan spare, i dette regnestykket. Rådmannen ønsker å få belyst økonomien dersom en likevel greier å slå sammen tilsvarende klasser ved å ha tre skoler (alternativ A og B). Dette er noe vi ikke kan anbefale, da vi er usikre på om det lar seg gjøre. Alstahaug kommune har også erfaring fra våren 2016, da fylkesmannen fastslo at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. Skulle en likevel greie å sette slike grenser, må disse vedtas politisk. Vi har beregnet også dette alternativet: I tabellen under ser vi at vi har satt samme innsparingsbeløp på alle alternativene. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Her slår vi sammen investeringskostnadene til Sandnes og Ura med de forskjellige alternativene Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen som 5-10 skole og voksneopplæring Ny stor 1-10 skole Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Ura og Sandnes Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ut fra denne beregningen, og eksklusiv moms, ser vi at det fremdeles er alternativ D som er mest lønnsomt. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 15

16 Utbygging av Bjarnetjønna uten kroppsøvingssal. I tabellen under har vi i tillegg til å slå sammen usikre klasser fra 1.-4.klasse også sett på hva som skjer hvis vi velger alternativ A (Bjarnetjønna som 5-10 skole pluss to skoler 1-4), men ikke bygger kroppsøvingssal ved Bjarnetjønna. Vi har tidligere frarådet å ha en skole uten kroppsøvingssal. Selv om avstanden ned til hallene ikke er større enn meter, vil det ta tid å gå fram og tilbake, og den tiden vil måtte tas fra verdifull undervisningstid. Alternativt må skolen ta igjen tiden ved å ha lengre skoledager. Å ha lengre skoledager vil sannsynligvis også ha en kostnad, da lærerne skal ha lønn også i denne tiden. Fratrekk fra kroppsøvingssal; total investering kr ,- = kr ,-. Her slår vi sammen investeringskostnadene til Sandnes og Ura med de forskjellige alternativene Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen som 5-10 skole og voksneopplæring Ny stor 1-10 skole Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Ura og Sandnes Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Også ut fra denne beregningen, og eksklusiv moms, ser vi at det fremdeles er alternativ D som er mest lønnsomt. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 16

17 Innledning Oppdraget Alstahaug kommune har lenge arbeidet med skolestrukturen. Prosjektutvikling Midt-Norge AS i samarbeid med K-senteret AS fikk den oppdraget med å gjennomføre forprosjektet «Omstillingsprogrammet skole 2016». Bakgrunnen var følgende politiske vedtak: Kommunestyret : «Forslag til skolebruksplan for Alstahaug kommune utarbeides av politikerne i samarbeid med en faggruppe. Utgangspunktet for dette arbeidet er å se på hva som er ønskelige investeringer og prioriteringer for en fremtidig struktur i Alstahaug. Vurdering om hvorvidt effekt av en eventuell investering for endring er så stor, at dette er ønskelig, eller om en videre investering i det bestående gir mer uttelling, - må vurderes i denne gruppen. Det understrekes at dette ikke er et arbeid for innsparing, men et strategiarbeid for videre utvikling av grunnskolen i Alstahaug med fokus på innhold og fysisk miljø.» Kommunestyret : «Kommunestyret ber administrasjonen om å kvalitetssikre tallene og gi en oversikt over utbyggingsbehov for «stor omstilling sentrum» innen utgangen av februar.» I begrepet «stor omstilling» lå et ønske om to 1-4-skoler og en 5-10-skole i sentrum. Formannskapet januar 2016: «Formannskapet vedtar at forprosjektet skal identifisere og definere aktuelle mål før eventuelle videre vedtak om gjennomføring av skole-/ barnehageprosjektet». I oppdraget med forprosjekt «Omstilling skole 2016» har vi ønsket å dele faktaopplysninger og vurderinger i to forskjellige hefter. Dette vil kunne gi oss alle en bedre oversikt. Dette heftet inneholder vurdering av noen av grunnskolene i Alstahaug kommune. Oppdraget vårt tilsier at vi skal legge vekt på "byskolene", og Tjøtta og Søvik er derfor ikke med i vurderingene, selv om de er kort omtalt i heftet «Faktaopplysninger om grunnskolene i Alstahaug kommune». Noen av tallene som er lagt til grunn, er Kostratall fra regnskapsåret Funksjons- og arealprogram Dagens skolebygg er viktige for barn og unge. Elevene går som regel 13 år på skolen, med lengre skoledager enn tidligere. Skolen forbereder dem for en senere yrkeskarriere, men skoleårene har også en egenverdi, med alle sine aktiviteter og mange sosiale relasjoner. På samme måte som skolens innhold har utviklet seg gjennom nye læreplaner og andre arbeidsmåter, har skolebygg blitt endret. Ulike pedagogiske idéer har ført til ulik utforming av undervisningsarealene. Uteområdet og skoleanlegget som nærmiljøanlegg har også fått større fokus. Et funksjons- og arealprogram er vanligvis rettet inn mot de første fasene av et byggeprosjekt: skisseprosjekt og forprosjekt. Disse fasene handler om adkomstforhold og interne forbindelser, rommenes plassering, størrelse og utforming, og til en viss grad om fast innredning og møblering. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 17

18 I vårt arbeid har vi sammenlignet arealene til skolene i Sandnessjøen med den normen som Trondheim kommune bruker for sine skoleanlegg. I våre tabeller kalles normen TK-STANDARD (fra 2015). Den kan selvfølgelig justeres opp eller ned, men hensikten med å bruke dette funksjons- og arealprogrammet, er å ha en målestokk for gode skoleanlegg - og skaffe oversikt over hvilke funksjoner anlegget bør romme. Normen synliggjør et godt tilbud til elever, ansatte og nærmiljø. Programmet skal også gi føringer som understreker at de fysiske rammene har stor betydning for det pedagogiske arbeidet. Et slikt program vil også være nyttig for Alstahaugs egne planleggere, både på bestiller- og utførersiden, for ansatte, elever, foreldre og andre brukere av skoleanlegget, og helt nødvendig for innleid kompetanse som skal planlegge og prosjektere skoleanlegg. Funksjons- og arealprogram er også et godt utgangspunkt når skoleanlegg skal tilpasses lokale forhold. Selv om skolens organisering kan oppfattes som statisk, vektlegger endrede læreplaner nye fokusområder i tråd med samfunnsutviklingen. Dette har konsekvenser for arbeidsformer, samhandlingsmønstre i voksenpersonalet og samspill med lokalsamfunnet. Skoleanlegg som planlegges og utvikles i dag, vil være i bruk i årevis og må også tilpasses framtidige behov. Vi anbefaler at Alstahaug kommune utarbeider sitt eget funksjons- og arealprogram som vedtas politisk før de starter med å renovere eller bygge nytt. Nasjonale føringer Det finnes ingen nasjonale føringer eller krav til utforming av skoleanlegg. Flere lover har likevel konsekvenser for utforming av skoleanlegg. Opplæringsloven er styrende for skolens oppgaver og innhold, noe som igjen stiller krav til funksjoner i skoleanlegget. Opplæringsloven gir ikke konkrete føringer for utformingen, men uttrykker generelt at skoleeier har ansvar for at skolene er funksjonelle og brukbare til formålet. Barn i skolepliktig alder har ifølge Opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er regulert i lovens 9a-2, Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes rettigheter. Reformen «Kunnskapsløftet» trådte i kraft i 2006 og førte til endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Nytt var det blant annet at digital kompetanse ble definert som en grunnleggende ferdighet, på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Prinsipper for opplæringen er tydeliggjort i «Læringsplakaten». Her står det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Skolebyggene må utformes slik at dette er mulig. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om de ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Dette sier blant annet noe om arbeidsplasser for lærere, kontorforhold for øvrige ansatte, samt andre personalfasiliteter i anlegget. I tillegg gjelder den for elever i kunst/håndverks- og naturfag. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjene som loven og tilhørende forskrifter gir. Arbeidstilsynet både godkjenner og fører tilsyn med at loven følges. Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. med veiledere, inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og omtaler blant annet ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Forskriften stiller funksjonskrav til barnas fysiske arbeidsmiljø og skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold for barn, samt at det forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 18

19 skoleanlegget skal godkjennes, også etter eventuelle større endringer. Ikke alle skoler og barnehager i Norge har godkjenning i forhold til kravene i forskriften. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og dermed utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, skape gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter iverksetter tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) stiller krav til utstyr, utforming og drift av lokaler der det produseres, tilberedes og oppbevares mat. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Lovverket brukes spesielt i sammenheng med planlegging og oppføring av nye barnehagebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir sterke føringer for universell utforming. Det er utarbeidet et eget prosjekteringsverktøy for universell utforming, se Generell info gis på Plan- og bygningsloven gir også føringer som gjelder barn og unges oppvekstvilkår og den estetiske utformingen av omgivelsene. Ved en hver rehabilitering/ombygning plikter en å følge de nye bygningsforskriftene. Alle alternativene vi har beskrevet vil derfor komme inn under den nye loven når det gjelder universell utforming. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) stiller krav om at samtlige arealer, både ute og inne, skal være tilgjengelig for alle mennesker uansett funksjonsevne - uten at man føler seg diskriminert. Ifølge loven skal offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter da også skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. «Veileder om alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner» fra Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet legger til grunn at trygge læringsmiljøer er basert på en fysisk og en teknisk trygghetsprofil relatert til utforming av nye barnehager og skoler. Den nevnte veilederen har hovedfokus på ulike planer og tiltak for beredskap og krisehåndtering. Den har betydning for både fysisk utforming og rutiner i driften. For å øke kommunenes bestillerkompetanse har Utdanningsdirektoratet etablert «Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg». Intensjonen er at kommunen, som eier, bruker, forvalter og byggherre, skal ha kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid, slik at kommunen ikke bruker unødvendige ressurser på vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine barnehager og skoler. Ny skolestruktur og nødvendige prosesser Da dette pilotprosjektet ble satt i gang, lå det i kortene at skolestrukturen i Alstahaug kommune ville bli forandret. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 19

20 Når endelig vedtak blir fattet, vil det derfor oppstå endringer som berører mennesker både i og utenfor det kommunale systemet. Ansatte i kommuneadministrasjonen og ved skolene vil merke forskjeller, og det vil berøre foreldre, barn og unge direkte. Også voksne med opplæringsbehov vil være interessenter. Det vil uansett løsning oppstå behov for gode prosesser på tre viktige områder: god informasjonsflyt både vertikalt og horisontalt tilstrekkelige tilbud om kompetanseutvikling relasjonsbygging på grunn av endrede strukturer Skoledrift, skolestruktur og skolekretser er tema som interesserer og berører mange innbyggere. De fleste er nok enige om at vi må skape gode forhold for opplæring av den neste generasjonen som etter hvert skal overta styring og stell i kommunen og gå inn i viktige jobber i og for Alstahaug. Det er mer langsiktige tanker. De mer kortsiktige kan det bli verre å enes om. Det vil oppstå debatt fordi kommunale vedtak vil gripe inn i hverdagen deres. Om skolegrenser flyttes, blir veien for noen lengre, og skoleskyss og trafikale forhold blir et tema. Ordninger som fører til at klasser må deles og venner sendes til ulike skoler, er heller ikke populære. Et annet spørsmål blir hvor elevene skal få sin opplæring når byggeprosesser pågår. Hvis én ny skole blir bygget, unngår man å endre hverdagen til elevene i en mellomperiode, men andre alternativer kan påvirke barn og foreldre negativt. For en del innbyggere er de beslutninger som politikerne tar, litt fjerne. De som har en kommunal arbeidsplass er mer involvert. Uansett ståsted vil folk ha krav på, og ønske om, å få nok informasjon, og tidlig informasjon. Straks vedtak om endret skolestruktur er fattet, må kommunen legge en strategi og deretter lage en handlingsplan som gjør det enkelt å møte, informere og få tilbakemeldinger fra relevante aktører både vertikalt og horisontalt. Berørte skoler med alle sine ansatte, foreldre og barn er naturligvis de viktigste gruppene å nå. Lokale medier, digitale medier, folkemøter, organisasjoner det er mange forskjellige målgrupper man skal treffe. Kritikere fins det alltid, men derfra kan man også få gode innspill til videre arbeid. Uansett om resultatet blir nedlegging av en skole, komprimering av skoletilbud eller bygging av en ny skole, vil ansatte påvirkes. Den skolehverdagen mange har i dag, vil endre seg. Klasser med yngre eller eldre elever kan rykke inn i lokalene, kolleger og ledere erstattes av andre, skolekulturer brytes opp. En lærers kompetanse passer kanskje ikke helt i den nye hverdagen, og etter-/videreutdanning vil være nødvendig. Regjeringen har gitt penger til slik oppgradering i mange år, og det gjør at kommunen nå kan prioritere å gi de lærerne som får en mis-match mellom kompetansen sin og faget eller klassetrinnet, en slik mulighet. Hvis kommunen ikke har kartlagt kompetansen den har i sine rekker, er det fornuftig å gjøre det nå. Da blir det enklere å oppdage, og i neste omgang tette, kompetansehull som oppstår når skolestruktur og arbeidsoppgaver forandres. I kommuneadministrasjonen kan også behov for ny kompetanse oppstå. Har man for eksempel nok kompetanse på omstillingsprosesser? Hvem skal lage strategi og plan for god informasjon fra vedtak til ferdigstillelse av ny skolestruktur? Hva med organisasjonsutvikling, teamutvikling, kultur- og relasjonsbygging? En vurdering kommunen må gjøre, er om de har egne krefter som - eventuelt med litt påfyll av kompetanse - kan ta ansvar, eller om tjenester må kjøpes. Lærerkollegier som samarbeider godt og har skapt en positiv kultur, kan bli revet opp når kommunens skoler får en ny struktur. Det sosiale fellesskapet og gode samarbeidsforhold endres kanskje når noen Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 20

21 forsvinner og mer ukjente kolleger kommer inn. Følelser settes i sving. Da er det verdifullt å ha en prosess for relasjonsbygging der kolleger kan bli bedre kjent, trygge og lystne på samarbeid i en god skolekultur. En vanlig menneskelig reaksjon ved større endringer er motstand mot forandring. Er informasjons-flyten ikke god nok, tilbys det ikke nok etter- og videreutdanning, og kjøres det ikke egnede prosesser for å skape nye og trygge relasjoner, kan effektene av det som skal være forbedringer for kommunens innbyggere, bli mindre heldige. Vi anbefaler derfor kommunen: Å sørge for å lage en god informasjonsplan når vedtak er fattet og følge den. Både interne og eksterne aktører er målgrupper via ulike kanaler. (Planen bør inneholde en beskrivelse av nåsituasjon, målsetting med planen, tiltak med tid/sted/ansvarlig og evaluering av prosessen) Å iverksette kompetansekartlegging blant sine ansatte dersom det ikke allerede er gjort. Når vedtak blir fattet, kan man jobbe videre med å oppdage kompetansehull ut fra ny skolestruktur og endrede arbeidsoppgaver. Deretter må kommunen sørge for å tette de «største» kompetansehullene først, både ute i skolene og administrativt i kommunen. Det nasjonale kompetanseløftet og lokale tiltak må gå hånd i hånd. Da vil personalet være faglig beredt når ny skolestruktur iverksettes. Å iverksette prosesser som kan lette overgangen fra ett arbeidsmiljø til et annet og skape gode relasjoner mellom ansatte. Nye kollegier må nødvendigvis på plass når strukturen endres, og en smidig overgang der mennesker blir bedre kjent og sammensveiset og trygge på hverandre, er en viktig forutsetning for å lykkes med et godt faglig/pedagogisk samarbeid og et positivt sosialt skolemiljø. Sambruk og samlokalisering av tjenester Når nye skoler planlegges, bør sambruk og samlokalisering med andre funksjoner alltid vurderes tidlig. Hensikten er å se kommunale tjenester i sammenheng for å kunne utnytte tomta godt og også åpne for å bruke arealer etter skolens ordinære åpningstid. Omfanget av tilleggsfunksjoner må avklares i hvert enkelt prosjekt. Det bør alltid vurderes om det innenfor bydelen er behov for mindre flerbrukshaller, idrettsbaner og/eller nærmiljøanlegg, slik at disse eventuelt kan integreres i bygningsmassen og/eller i uteanleggene. Vi anbefaler Alstahaug kommune: ta denne vurderingen med i betraktning når hovedprosjektet starter. Grunnlag for økonomiske beregninger Kostnadsberegninger Ingen av vedlikeholdskostnadene vi har beregnet er bindende da det ikke er gjennomført en tilstandskontroll med tilhørende kostnadsoverslag. Omfanget av reparasjon, vedlikehold eller oppussing må bestemmes og beskrives i detalj før endelig pris kan fastsettes. Omfanget av reparasjoner på eldre bygg er også usikkert, for det kan forekomme mye skjult svikt. Slike omstendigheter kan føre til fordyrende arbeidsoperasjoner og overskridelser av budsjett. Pris på nybygg vil også variere i forhold til tilbud og etterspørsel. Utarbeidet av K-senteret AS og Prosjektutvikling Midt-Norge AS, revisjon Side 21