1. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 1: Innledning.

Transkript

1 VEDLEGG 2: HØRINGSMERKNADER MED KOMMENTARER. 1. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 1: Innledning. 1 Saksnr: Saksbehandler: JRBR Delarkiv: ESARK Terje Mjølkeråen (dok. 73). Stiller seg positiv til planene for opprettelse og forvaltning av byfjell i Åsane bydel Barn og unges representant i komite for miljø og byutvikling (dok. 75). Gledelig å finne at høringsutkastet blant annet består av formuleringer om barn og unges tilgang til byfjellene gjennom skole og barnehage Byantikvaren (dok. 76). Viser til at kulturminner har fått en sentral posisjon i fremstillingen, og er presentert på en god måte. Påpeker at kulturminnegrunnlaget som forvaltningsplanen er basert på, i hovedsak tar for seg nyere tids kulturminner, mens registrerte automatisk fredede kulturminner er kort listet opp under overskriften «Forhistoriske kulturminner» under hver av gårdene i kulturminnegrunnlaget Fylkesmannen i Hordaland (dok. 77). Fylkesmannen finner det positivt at det nå er utarbeidet et veldokumentert og godt forslag til forvaltningsplan for byfjellene nord i Åsane bydel. Byfjellene er spesielt verdifulle «markaområder», særlig i friluftsammenheng. Mener sentrale innfallsporter og historiske viktige veifar bør omfattes av byfjellsområdet. Vil i denne sammenheng derfor særlig peke på kulturlandskapet innenfor Mellingen og østre deler av Falkanger Knut Eide og Håkon Knudsen, Telleviksfjellet/Nordgardsfjellet (dok. 79). Har med interesse lest høringsutkastet og ser frem til at planen kan forbedre turmulighetene i området Bergen Bondelag (dok. 100). Ser behovet for en forvaltningsplan for byfjellene nord. Den nordre del av byen vår har de siste tiårene også blitt et bynært pressområde som stadig er under utvikling. Dette merker folk flest, men det er uten tvil, grunneiere til byfjellene som merker fordelene og ulempene i gårdstunet og på kroppen best. Det er positivt at Grønn etat nå tar tak i dette ved å utvikle en forvaltningsplan Bergen og Hordaland Turlag (dok. 102). Vurderer forvaltningsplanene for byfjellene som et svært viktig bidrag til den langsiktige forvaltningen av landbruks-, kulturmiljø-, friluftsliv- og naturområdene i Bergen kommune. Byfjellene og friluftslivet inngår som en viktig del av satsingen som er pekt ut i kommuneplanens samfunnsdel. Forvaltningsplanene for byfjellene er derfor ett av flere virkemiddel for å nå satsingene som kommer til uttrykk i dokumentet «Bergen 2030». Bergen og Hordaland Turlag registrerer at Grønn etat har utført et grundig og godt arbeid med forvaltningsplan for byfjellene nord. Kommentarer til : Tas til etterretning.

2 2. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 2: Fjellområdet Veten Høgstefjellet Nordgardsfjellet Tellevikafjellet og Geitanuken. Kommentarer: ingen merknader knyttet direkte til kapitel Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 3: Natur- og landskapskvaliteter Berge Sårheim (dok.91). 1. Mener de unike kulturlandskaps- og historiske verdiene i området blir generalisert til det ubetydelige. Nevnte verdier vil bli forflatet og forsøplet ved å gjøre området til et oppløpsområde for turgåere og mosjonister. 2. Ønsker at verneområdet på Angeltvedt strakk seg helt ned til Dalavegen/Trondhjemske postvei, slik at en kunne relatere verneområdet til betydelige verdier som den Trondhjemske postvei og kirkegården på Saurås. Kommentar til 3.01, punkt 1: Tas til etterretning. Grønn etat mener at planforslaget synligjør de nevnte verdier, bl.a. gjennom kulturminnegrunnlaget utarbeidet av Byantikvaren, samt omtalen i kapittel 4. Viser til merknad punkt Kommentar til 3.01, punkt 2: Byfjellsområdet som defineres av byfjellsgrensen har ingen vernestatus. Byfjellsgrensen definerer et forvaltningsområde der arealstatus er angitt i kommuneplanens arealdel. I dette området er arealformålet vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I tillegg er området omfattet av en hensynssone for kulturmiljø og en hensynsone for sammenhengende landbruksområde. Ved fastsetting av byfjellsgrensen blir bl.a. markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5) tatt i betraktning. Dette er utgangspunktet for hvordan byfjellsgrensen ved Angeltveit er trukket. Utmark legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. 4. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 4: Kulturminner Byantikvaren (dok. 76). 1. Byantikvaren ønsker å føye til at automatisk fredede kulturminner er fredet uansett om de er påviste eller om de er uoppdaget i jorden. 2. Ønsker å føye til følgende under punkt 4.1 Spor etter tidligere ferdsel; «ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til. Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen.» 3. Foreslår at følgende innarbeides under punkt 4.2 Bebyggelsesstruktur; «i kommuneplanen står det at jordbrukets bygninger, også de som ikke lenger er i opprinnelig drift, skal søkes bevart som historiefortellende strukturer med tilhørende kulturlandskap i den utstrekning det er mulig. Tilpasninger til ny bruk skal gjøres i samråd med byantikvaren.» 4. Jordbrukslandskapet i Dalabygda er i tillegg vernet med hensynssone for kulturmiljø i kommuneplanen. Dette innebærer at kulturlandskapet skal bevares som helhetlig kulturminnemiljø, der enkeltobjekter med høy verneverdi må bevares og i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres. Tilpasning til ny bruk må avklares med Byantikvaren. Ved utbygging må det tas hensyn til kulturlandskapet. 2

3 Kommentar til 4.01 punkt 1-4: Tas til etterretning. Forslag innarbeides i kap. 4. Punkt 2 og 3 innarbeides også i 11.5 retningslinjer Knut Eide og Håkon Knudsen, Telleviksfjellet/Nordgardsfjellet (dok. 79). 1. Viser til at det er to hoppbakker i området. En på Nordgardsfjellet og en på Telleviksfjellet. Begge var i bruk til ca Jørgenstemma (på kartet kalt Åreina) er nærmest tørrlagt. For å få stemma tilbake i tidligere form må utløpet i bunnen av demningen tettes. Mener dette er et av de tiltak Grønn etat bør gripe fatt i. Kommentar til 4.02, punkt 1: Tas til etterretning. Kommentar til 4.02, punkt 2: Dersom Jørgenstemma skal rehabiliteres må dette utføres i henhold til NVE sine krav til damsikkerhet. Erfaring med denne type dammer er at de ikke tilfredsstiller dagens krav og at en eventuell rehabilitering derfor blir svært kostbar. Dammen er privat og Bergen kommune har pr. i dag ingen planer om å overta ansvaret Svein Morvik (dok. 90). Peker på mangelfull registrering av steingarder og andre kulturminner. Kommentar til 4.03: Det vises til kap. 4 s. 24. «I forbindelse med dette planarbeidet har Byantikvaren i 2010 på oppdrag fra Grønn etat utarbeidet et kulturminnegrunnlag for BN. Kulturminnegrunnlaget formidler i hovedsak de grove kulturhistoriske trekkene i planområdet.» Dette innebærer at mange enkeltobjekter ikke er registrert og dermed heller ikke synliggjort på kartblad Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 5: Landbruket Terje Mjølkeråen (dok. 73.) Viser til sjenerende ferdsel gjennom gårdstun og ønsker dialog om opprettelse av turvei som vist i illustrasjon Ole Kristian Mellingen (dok. 78). Viser til at han i dag har alle turgåere gjennom tunet som skal gå postveien. Medfører mange farlige situasjoner. Spesielt lørdager Svein Oddmund Teigland (dok. 80). Viser til problem med høyt antall turgåere i forhold til drift. Mange tar ikke tilstrekkelig hensyn. - Gjerder tråkkes ned. - Ferdsel over slåttemark. - Høy fart på sykkel gjennom gårdstun. - Jogging/løping gjennom saueflokker under forflytting. - Tar manglende hensyn ved farlig arbeid som utføres med traktor/gravemaskin 3

4 Kommentar til : De nevnte problemstillinger er registrert og allerede nevnt i forvaltningsplanens kap og nærmere utdypet i kap. 11. Se også kommentarene Helen Toppe, Per Toppe, Nils Gunnar Toppe, Jørgen Toppe Aarlie (dok. 89). Har storfe som beiter i området. Grunneierne formoder at etablering av byfjellsgrense ikke medfører begrensninger eller skaper konflikter med beitende dyr (183/1). Kommentar til 5.04: Forvaltningsplanen skal innenfor byfjellsgrensen fremme friluftslivet og landbrukets interesser, samt bidra til etablering av en samlet forvaltningsstrategi for området (kap ). Beiting innenfor byfjellsgrensen er i samsvar med mål for planen. I den grad ferdsel skaper konflikter i forhold til beitende dyr, må det søkes løsninger for å unngå dette. Slike løsninger må søkes i samarbeid med grunneier/eier av dyr på beite. 6. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 6: Friluftsliv og fysisk aktivitet Ivar Martin Morvik (dok. 72). Tilrettelegger et område til bruk for friluftsliv/friluftsaktiviteter øverst i Morviklien. 1. Viser til at området er generelt mye i bruk av beboere i Morvik og er inngangsporten til Geitanuken. Området brukes også av barnehagene i Morvikbotn, speidergrupper og Bergen Klatreklubb. I området er det tilrettelagt med lavvo, 5 klatreruter, akebakke, fotballbane, rasteplass, bålplass og parkering (under etablering). 2. Mener barnehagene i Morvikbotn bør merkes av på kartblad 9 i planen Barn og unges representant i komite for miljø og byutvikling (dok. 75). Mener barn og unge bør vies oppmerksomhet også under planens redegjørelse for friluftsliv i disse områdene generelt, ettersom denne brukergruppen antakeligvis er hovedkilde for rekruttering til et aktivt liv. Kommentar til : Tas til etterretning. Informasjonen i 6.01, punkt 1 innarbeides i kap. 6 og omtales nærmere under punkt Punkt 2 innarbeides i kartblad Svein Morvik (dok. 90). Viser til utfordringer med løse hunder Bergen og Hordaland Turlag (dok. 102). Viser til regional friluftslivkartlegging i Hordaland (2008 Fylkesmannen i Hordaland/Hordaland Fylkeskommune). Området rundt Veten er verdisatt som «svært viktig», og områdene rundt Tellavikfjellet og Nordgardsfjellet er verdisatt som «viktig». Tilsvarende er områdene rundt Geitanuken verdisatt som «viktig». Kommentar til : Tas til etterretning. Informasjon i punkt 6.04 innarbeides i kapittel 1.1 sentrale føringer, kapittel Friluftsliv i byfjellene nord og i kartblad 8 Friluftsliv. 4

5 7. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 7: Tekniske inngrep. Kommentarer: ingen merknader knyttet direkte til kapitel Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 8: Eiendomforholdene Magne Nordgard (dok. 81). 1. Spørsmål om planens avgrensing mot bnr Spørsmål om hva forvaltningsplanen innebærer for området som omfattes av Nordgardsfjellet og området nevnt i punkt 1. Kommentar til 8.01, punkt 1: Forslag til byfjellsgrense er her trukket like ovenfor bebyggelsen på Kistebakkane. Forslaget følger grensen mellom landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF ) og byggeområde i gjeldende kommuneplan. Kommentar til 8.01, punkt 2: Arealformålet i kommuneplanen, som her er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), gir føringer for arealbruken. Dette vil ikke endres når området blir en del av forvaltningsplanen. Det kan bli aktuelt å utføre en del tiltak for friluftsliv i området. Forslag er bl.a. en enhetlig skilting av viktige stier, informasjonstavler ved viktige innfallsporter og vedlikehold (slitasjehindrende tiltak) på nevnte stier. Eventuelle tiltak vil bli utført i samråd med grunneiere Helen Toppe, Per Toppe, Nils Gunnar Toppe og Jørgen Toppe Aarlie (dok. 89). Eiendom 184/14 er utleid til operatør av radiomast og tjenester knyttet til slik virksomhet. Ønsker ikke at en byfjellsgrense skal utgjøre noe hindring eller vanskeliggjøre slik drift for fremtiden. Kommentar til 8.02: Forvaltningsplanen, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til grunn for arealforvaltningen ved etablering av nye tiltak. Forvaltningsplanen med byfjellsgrensen legger ikke hindringer for drift av etablerte tiltak. Her kan det bl.a. vises til vedtatt forvaltningsplan for sentrale byfjell som ikke hindrer etablert bruk av installasjoner på Rundemanen. 9. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 9: Adkomsten til området Trafikketaten (dok. 74). Trafikketaten anser det som svært positivt at parkeringsproblematikken rundt adkomstområdene til flere av turområdene blir drøftet i planen. Trafikketaten er positiv til etablering av flere parkeringsplasser for turgåere, da det er lite ønskelig med gateparkering som fører til dårlig fremkommelighet på veinettet. Ber om at dette tiltaket prioriteres, da det igjen vil føre til mer attraktive og tilgjengelige byfjell Knut Eide og Håkon Knudsen (dok. 79). Viser til problemer med kapasitet i forhold til parkering for turgåere ved Baugtveit Åsane Grunneierlag (dok. 88). Viser til at dagens infrastruktur kun er dimensjonert for grunneiere. 5

6 Mener parkering for turgåere ved Mellingen/Espelid bør stenges. Som erstatning kan det avtales parkering ved Åsane gamle kirke og Ikea. Kommentar til : Grønn etat er enig i at dagens infrastruktur i randsonen til planområdet ikke er dimensjonert for økt biltrafikk. Det bør prioriteres å finne løsninger som reduserer problemet. Grønn etat foreslår å utrede spørsmålet knyttet til turparkering for byfjellsområdet som helhet. Oppgaven innarbeides i planens handlingsprogram kapittel Svein Morvik (dok. 90). Viser til at «Kyrkjestien» ikke er sikret som innfallsport. Kommentar til 9.04: Kyrkjestien er vist som sti på kartblad 8 og 12. Det er også avmerket innfallsport. Kyrkjestien har imidlertid ikke tilsvarende status som postvegen og er derfor vist som vanlig sti Fjordhesten AS (dok. 103). Etablerte rutebuss lokalt i Åsane våren Ruten gikk søndag fra Flaktviet via Åsane terminal, Morvik til Sætregården. Tilbud både til Mellingen og Baugtveit. Ruten ble kjørt 3 turer hver vei. Tildelt ruteløyve for 10 år. 1. Viser til at drift er innstilt inn til videre av økonomiske årsaker. 2. På store utfartsdager er parkeringskapasiteten sprengt både på Falkanger og i Mellingen. Likevel vanskelig å få bilbrukere over på buss. 3. Mener det fremdeles er mulig å få til rute i området. 4. Har behov for hjelp til markedsføring. 5. Ønsker å bidra til en fornuftig utvikling av logistikkutfordringene som vil komme i området. Kommentarer til 9.05, punkt 1-3: Tas til etterretning. Omtale av Fjordhesten AS under justeres i samsvar med ny informasjon. Kommentarer til 9.05, punkt 4 5: Grønn etat er positiv til tiltaket og mener det er viktig å få på plass løsninger som reduserer bruken av privatbil for å komme til byfjellsområdet. Grønn etat vil vurdere muligheter for å bidra med å styrke kollektivtilbudet for brukere av byfjellsområdet. 10. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 10: Områder, anlegg og stier i BN Knut Eide og Håkon Knudsen, Telleviksfjellet/Nordgardsfjellet (dok. 79). Flere stier som er mye brukt er ikke merket på kartblad 8 og 12. Her nevnes bl.a. sti fra Baugtveit opp til Bautveitstemma og videre. Sti fra parkering ved Baugtveit trenger vedlikehold. Se merknad for flere stier ( ). Kommentar til 10.01: Tas til etterretning. Det er tegnet inn stier som er vurdert som hovedtraséer på bakgrunn av kartlegging i området. Disse stiene er aktuelle å skilte senere og vil bli prioritert i forhold til vedlikehold. Sti fra Baugtveit opp til Baugtveitstemma og videre tegnes inn i kartblad 12. Øvrige stier vurderes. 6

7 11. Utdrag av merknader, med kommentarer til kap. 11: Fremtidig forvaltning Forslag byfjellsgrense. Se også kap. 12 detaljkart A G s Ivar Martin Morvik (dok. 72). Ønsker at området for friluftsliv/friluftsaktiviteter i Morviklien tas med i forslaget til byfjellsgrense. Kommentar til 11.01: Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan (Arealplan-ID ) for området. Denne har vært utlagt til offentlig ettersyn, men er ikke endelig vedtatt. Planens «område GF1» er vist som friområde, ligger i randsonen til byfjellene og er naturlig å innlemme i byfjellsområdet. Forslag til planendring etter høring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at «Område GF1» - Friområde blir liggende innenfor grensen. Grensejusteringen forutsetter at område GF1 stadfestes ved endelig vedtak av plan Se kartvedlegg Terje Mjølkeråen (dok. 73). Viser til konflikt mellom foreslått byfjellsgrense og nylig opprettet eiendom gnr. 182 bnr Ønsker at byfjellsgrensen justeres slik det er illustrert i merknadens figur 3. Kommentar til 11.02: Grønn etat er gjort kjent med nylig endring av status for eiendommen. Det vises til sak En justering av byfjellsgrensen har etter Grønn etats vurdering mindre betydning for forvaltningen av byfjellsområdet. Den foreslåtte justeringen vil også samsvare med prinsippet om at innmark holdes utenfor byfjellsområdet. Forslag til endring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger grensen for markslag i AR5, overflatedyrket jord. Dette medfører at nevnte eiendom legges utenfor byfjellsgrensen. Se kartvedlegg nr Helen Toppe, Per Toppe, Nils Gunnar Toppe, Jørgen Toppe Aarlie (dok. 89). 1. Viser til at grensen i høringsutkastet krysser et større innmarksbeite og ber om at grensen flyttes til ytterkant av innmarksbeite (183/1). 2. Mener noen av markslagsgrensene er feil. Området vist med rød linje og skraverte striper benyttes som beiteområde i dag. Ber om at grensen flyttes til overkant av disse områdene (184/1, 3, 5, 2). Kommentar til 11.03, punkt 1: Grønn etat har registrert at enkelte arealer som er kategorisert som innmarksbeite er tatt med i byfjellsområdet. Ved fastsetting av byfjellsgrensen skal bl.a. markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5) tas i betraktning. Skogområder (skogplantefelt) legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. En justering av byfjellsgrensen som foreslått har etter Grønn etats vurdering mindre betydning for forvaltning av byfjellsområdet. Forslag til endring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger grense for markslag i AR5, innmarksbeite. Se kartvedlegg nr. 6 7

8 Kommentar til 11.03, punkt 2: Grønn etat viser til at foreslått byfjellsgrense her er trukket på grunnlag av markslagskart. Grunneier benytter det aktuelle området som innmarksbeite i dag. Grønn etat har vurdert merknaden og vil på bakgrunn av informasjon fra grunneier foreslå at forslaget til byfjellsgrense justeres. En justering av byfjellsgrensen her har etter Grønn etats vurdering mindre betydning for forvaltningen av byfjellsområdet. Forslag til endring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger skravert område vist på kart i punkt 2 i merknad Se kartvedlegg nr Svein Oddmund Teigland (dok. 80). Mener forslaget til byfjellsgrense er problematisk, da deler av hans innmarksbeiter ligger innenfor byfjellene. Ønsker at byfjellsgrensen ved Teigland plasseres nord for innmarksbeiter. Kommentar til 11.04: Grønn etat viser til at det aktuelle området er kategorisert som innmarksbeite i det digitale markslagskartet AR5. Ved fastsetting av byfjellsgrensen blir bl.a. markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5) tatt i betraktning. Utmark (inkludert skogplantefelt) legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. Forslag til endring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at det aktuelle innmarksbeitet blir liggende utenfor byfjellsgrensen. Se kartvedlegg nr Magne Nordgard (dok. 81). Spørsmål om planens avgrensing mot bnr. 12 Kommentar til 11.05: Administrasjonen viser til kommentar 8.01, punkt Eli Lyngvær, Johan K. Lyngvær, Eljo Consult AS (dok. 83). Viser til at eiendommen er en boligtomt. Er skilt ut ved kart- og delingsforretning datert og er tildelt adresse. Tidligere gitt byggetillatelse på eiendommen. Denne er bortfalt da det ikke ble bygget på tomten. Ber om at byfjellsgrensen trekkes på utsiden av tomten. Kommentar til 11.06: Grønn etat er gjort kjent med at den aktuelle tomten er skilt ut i kart- og delingsforretning og er tildelt adresse. Tidligere byggetillatelse er imidlertid bortfalt og tomten har fremdeles status som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanens arealdel (KPA). Tomten ligger i forlengelse av dagens bebyggelse like ved vei. Arealet som tomten omfatter er vurdert å ha mindre betydning for byfjellsområdet. Det er svært bratt og utilgjengelig og har ingen øvrige registrerte verdier. Forslag til endring: Merknaden tas til følge. Grønn etat foreslår å justere byfjellsgrense slik at den følger eiendomsgrense for gnr. 182, bnr Eiendommen blir liggende på utsiden av byfjellsområdet. Se kartvedlegg 5. 8

9 11.07 Ard arealplan as (dok. 84). Ard arealplan as foreslår, på vegne av Atle Helge Hordvik og Irene Thunes Hordvik (gnr. 173, bnr. 1) og Terje Hordvik (gnr. 173, bnr. 5), endring av foreslått byfjellsgrense i Hordvik. Arealet som det forslås å ta ut fra forslaget til byfjellsområde ligger i Hordvik. Arealet består av deler av gnr. 173, bnr. 1 og bnr. 5. Forslaget er også spilt inn til rulleringen av kommuneplanens arealdel (KPA), med forslag om å endre arealet til boligformål. Kommentar til 11.07: Arealet som ønskes tatt ut fra forslaget til byfjellsområde ligger i sin helhet innenfor formålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i gjeldende kommuneplans arealdel. Forslaget til byfjellsgrense har her tatt utgangspunkt i gjeldende grense mellom LNF og byggeformål. Forslag om å omdisponere LNFområder er et tema som vurderes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og ikke gjennom forvaltningsplan for byfjellene. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes Westplan AS (dok. 85). Viser til at eiendommen er den siste av tomtene i Kistebakkane som er fradelt til boligformål og som ikke er bebygget. Ber om at tomten blir liggende på «rett» side av grensen. Kommentar til 11.08: Gjelder eiendom som også er omtalt i merknad Det vises til kommentarene til merknad Se kartvedlegg Ard arealplan as (dok. 86). Ard arealplan as foreslår på vegne av Florvaag Bruk Holding AS endring av foreslått byfjellsgrense for et område ved Tellevikvegen. Området ligger i Tellevik, mellom Salhus og E39, og består bl.a. av eiendommene gnr. 176, bnr. 1,2 og 3. Det hevdes at det ikke er avdekket sterke argumenter som taler imot at området kan trekkes ut fra forslaget til BN. Ard as skriver videre at det bl.a. ingen sterk brukerinteresse med tanke på friluftsliv i området i dag. Grønn korridor med innfallsport i området, kan videreutvikles og legges bedre til rette for ved en eventuell reguleringsplan i området. En tilpasset byfjellsgrense i området åpner for at en i fremtiden kan få en mulighet endre bruken av området, til f.eks. boligområde. Forslaget er levert som innspill til kommuneplanens arealdel (KPA), med forslag om å endre arealet fra LNF-formål til boligformål. Kommentar til 11.09: Arealet som ønskes tatt ut fra forslaget til byfjellsområde ligger i sin helhet innenfor formålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i gjeldende kommuneplans arealdel. Forslaget til byfjellsgrense har her tatt utgangspunkt i gjeldende grense mellom LNF og byggeformål. Forslag om å omdisponere LNFområder er et tema som vurderes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og ikke gjennom forvaltningsplan for byfjellene. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes Ard arealplan as (dok. 87). Ard arealplan as foreslår på vegne av Arthur Greve endring av foreslått byfjellsgrense av et område i Tellevik. 9

10 Ard arealplan as omtaler det aktuelle området slik: «Arealet som det forslås å ta ut fra forslaget til byfjellsområdet ligger i Tellevik, i Åsane bydel. Arealet består av eiendommen gnr. 176, bnr. 6. Området ligger i et skrånende terreng mot nordvest, og har svært gode utsiktsforhold mot fjordene i nord og mot Nordhordland. Området grenser i nord til et eksisterende boligområde i Olderbotn, og ellers til ubygd areal. Det er nylig tatt ut skog fra den omtalte eiendommen. Området ligger i direkte tilknytning til eksisterende boligfelt i Olderbotn. Det er nå ønske om å fortsette boligfeltet i Olderbotn videre sørover på den nevnte eiendommen. Arealet er attraktivt, med utsikt til fjordene og nabokommunene i nord, nærhet til et etablert boligområde og nærhet til friområder, natur, barnehage og skole. Nærområdene som i gjeldende kommuneplan har vært avsatt til boligformål, er utbygd eller i prosess for utbygging, slik at det i neste kommuneplanperiode vil være et behov for nye boligområder i Tellevik. Innspillet har derfor til hensikt å tilrettelegge området for utvikling til boligbygging og nødvendig infrastruktur. Er levert som innspill til kommuneplanens arealdel (KPA), med forslag om å endre arealet fra LNF-formål til boligformål.» Kommentar til 11.10: Arealet som ønskes tatt ut fra forslaget til byfjellsområde ligger i sin helhet innenfor formålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i gjeldende kommuneplans arealdel. Forslaget til byfjellsgrense har her tatt utgangspunkt i gjeldende grense mellom LNF og byggeformål. Forslag om å omdisponere LNFområder er et tema som vurderes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og ikke gjennom forvaltningsplan for byfjellene. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes Svein Morvik (dok. 90). Ber om at innmark holdes utenfor byfjellsgrensen. Viser til kart fra 1909 (kart over indmarken til Gr.no. 85). Kommentar til 11.11: Ved vurdering av om et areal er innmark eller utmark tas det utgangspunkt i gjeldende markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5). Dette viser at det aktuelle arealet er skog med middels til høy bonitet i AR5. Denne kategori hører inn under utmark. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes Helene Eide Liebenberg (dok. 92). Viser til kart vedlagt merknad med forslag til nytt LNF-område (forslag til ny byfjellsgrense). Nytt forslag begrunnes med sjenerende ferdsel (se pkt. 9.02). Kommentar til 11.12: Forslag til byfjellgrense har her tatt utgangspunkt i gjeldende landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-grense) og eiendomsgrense. Grønn etat kan ikke se at en eventuell justering av forslag til byfjellsgrense vil endre eller påvirke den sjenerende ferdsel som er bakgrunn for merknaden. Problemet med sjenerende ferdsel kan f.eks. løses med bedre skilting i området. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes Knut Teigland (dok. 93). Viser til at gården (gnr. 195, bnr.4) ligger i et sammenhengende landbruksområde og er kulturlandskap kl. A, jf. Grønt atlas. Sammenhengende landbruk skal vernes i et langt perspektiv. Gården er i drift og mottar produksjonstilskudd. Produksjonen er gammalnorsk spelsau. Dyrene beiter ute hele året og får også lam ute. Produksjon på 10

11 gården er avhengig av alt areal på gården, også skog og lier. Gården har naturlige/synlige eiendomsgrenser som består av eldre steingarder og gjerder. Ber om at innmark holdes utenfor forvaltningsområdet. Viser til felles forslag til byfjellsgrense fra grunneiere i området Kommentar til 11.13: Grønn etat viser til kommentar til merknad Hans Hordvik m.fl. (dok. 94). 1. Mener byfjellsgrensen ligger for tett innpå innmarken. Grunneierne vil at det skal være en buffersone mellom dyrket mark, innmark, kulturbeite og byfjellsgrensen, og at byfjellsgrensen skal være over kote Ber om at byfjellsgrensen fra Tuft til Falkanger blir hevet til kote I området rundt Falkanger og Sætre må byfjellsgrensen heves til kote 275. På Rimmaskaret må byfjellsgrensen krysse utenfor beiteområdene ovenfor Magnusløa. Kommentar til punkt 1 og 2: Forslag til byfjellsgrensen følger ingen fast kote på kart. Grenseforslaget fastsettes på bakgrunn av gjeldende kommuneplans arealdel og iht. kriterier nevnt i forvaltningsplanens kap Prinsippene for trekking av grensen er de samme som har vært nyttet i arbeidet med forvaltningsplaner for øvrige byfjellsområder. Et av prinsippene for trekking av byfjellsgrense er skillet mellom innmark og utmark. Dette skillet er retningsgivende i de tilfeller der byfjellsgrensen skal fastlegges og trekkes gjennom LNF-områder. Utgangspunktet er at arealer som har interesse og verdi for forvaltningen av byfjellene må ligge innenfor byfjellsgrensen. Byfjellsgrensen markerer således grensen for det området og det ressurs- og næringsgrunnlag som det er naturlig å vurdere i sammenheng som byfjell, sett i forhold til de verne- og brukerinteresser som ellers gjør seg gjeldende i LNF. Byfjellsgrensen definerer det geografiske området som skal forvaltes som et fremtidig helhetlig byfjellsområde. Videre er de allmenne rettighetene til friluftsliv etter friluftsloven langt på vei styrt av grensen mellom innmark og utmark. Se også kommentar til soneinndeling punkt Foreslått byfjellsgrense fra Tuft til Falkanger opprettholdes. Kommentar til 11.14, punkt 3: I området rundt Falkanger og Sætre tas det utgangspunkt i grensen mellom innmark og utmark. I Rimmaskaret like sør for Magnusløa er foreslått grense trukket langs steingard og eiendomsgrense. Her er det også en grind. Foreslått byfjellsgrense vurderes å følge et naturlig skille og opprettholdes Karl Espelid m.fl. (dok. 96). Grunneiere fra gårdene Mellingen, Vestlia, Espelen, Teigland, Sæterstøl og Angeltveit har i felleskap foreslått å justere forslag til byfjellsgrense. Begrunnelsen for dette er gitt ut fra landbrukstekniske forhold. I merknaden blir det vist til at mange av beiteområdene er lagt innenfor foreslått byfjellsgrense. Dette blir fra grunneiernes side sett på som et problem i forhold til beite og ferdsel. Mange turgåere vil oppfatte byfjellsgrensen som et område de har rett å ferdes i gjennom hele året. Videre pekes det spesielt på et område ovenfor Espelen der fjellet avsluttes bratt ned mot innmarken. Det beskrives at området er farlig å ferdes i og skaper risiko for utløsning av steinsprang ned mot bebyggelsen. 11

12 Kommentarer til 11.15: Ved fastsetting av byfjellsgrensen blir bl.a. markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5) tatt i betraktning. Utmark, inkludert skogområder (skogplantefelt) legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. Grunneierne i området mener forslaget er problematisk da, de er redde for at dette vil føre til økende ferdsel gjennom innmarksbeiter og bl.a. medføre konflikter i forhold til dyr på beite. Grønn etat har forståelse for grunneiernes bekymring. En justering av den foreslåtte Byfjellsgrensen er her knyttet til en vurdering av hvilke arealer som er innmark og utmark. Grønn etat er enig i at de opplysninger grunneierne har spilt inn vedrørende beiteinteressene i området tilsier at grensen justeres ut fra prinsippet om å trekke byfjellsgrensen mellom innmark og utmark. Forslag til byfjellsgrense langs skogbeltet ovenfor Vestlia til Linosa (gnr. 193 bnr. 4) opprettholdes imidlertid. Det vises her til kommentar til merknad Forslag til endring: Foreslått byfjellsgrense justeres slik at aktuelle innmarksbeiter ved Sæterstøl, Kyrkjeleitet, Teigland, Rimmane og Angeltveit legges utenfor byfjellsområdet. Ovenfor Espelen justeres grensen til toppen av Husaberget og videre langs Stølagaren steingar i tråd med merknad. Se kartvedlegg nr. 7 og Opus Bergen AS (dok. 98). Opus Bergen AS har på oppdrag fra fem private grunneiere og Bergen Tomteselskap utarbeidet et innspill til rullering av kommuneplanens arealdel. Innspillet er også innsendt i høringsprosess med forvaltningsplan for byfjellene. Opus as foreslår en endring av arealformål til bolig for deler av gnr 187, bnr 2 og gnr 185, bnr 1. «Området beskrives som en bred grønn sone mellom flere store boligområder nedenfor Geitanuken. Øverste del av området er en mye brukt innfallsport til denne delen av byfjellene nord. Det går også en tursti gjennom området ned mot Hesthaugveien, som ytterligere dokumenterer områdets betydning. Det meste av den nederste delen er svært bratt og utilgjengelig, og er i sin tid gjort til LNF-område fordi det ikke egner seg for boligbygging. De slakere partiene av dette grønne området danner en mellom 200 og 400 meter bred sone mellom øvre del av Haukedal og Myrdalskogen på den ene siden og Morvikbotn på den andre. Innenfor dette området foreslås det utbygging av ca. 30 daa på tre mindre felt. Det hevdes at området er stort nok til at en slik utbygging også kan tilpasses behovene for god tilkomst til turområdene. I den grad en fremtidig boligutbygging vil influere på dagens stier, kan disse enkelt endres ved å regulere og legge til rette for nye stier. Den grønne sonen er mer enn bred nok for det.» Kommentarer til 11.16: Arealet som ønskes tatt ut fra forslaget til byfjellsområde ligger i sin helhet innenfor formålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i gjeldende kommuneplans arealdel. Forslaget til byfjellsgrense har her tatt utgangspunkt i gjeldende LNF grense. Området har viktige innfallsporter til turområdet og stier. Kyrkjevegen går på tvers av området helt i nord mellom Myrdalskogen og Morvikbotn. Den nordligste del av området har størst verdi som nærturområde, da den sørlige del er svært bratt (mot Hesthaugvegen). Forslag om å omdisponere LNF-områder er et tema som vurderes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og ikke gjennom forvaltningsplan for byfjellene. Foreslått byfjellsgrense opprettholdes. 12

13 11.17 Myhre (dok. 99). Er grunneier av gnr 178, bnr 2 på Falkanger. Han har en teig fra snuplassen og videre opp mot Olsrinden (Kyraberget). Peker på at teigen som delvis er skog og beite må ligge utenfor foreslått grense. Peker på at det ikke er satt noe kote på kart for høyde på foreslått grense. Merknaden er utover dette ikke begrunnet. Kommentar til 11.17: Forslag til byfjellsgrense følger ikke en fast bestemt kote på kart. Prinsippene for fastlegging av byfjellsgrensen er omtalt i forvaltningsplanens kap På Falkanger er prinsippet om utmark/innmark benyttet ved trekking av forslag til grense. Foreslått grense opprettholdes Landbruk og friluftsliv Terje Mjølkeråen (dok. 73). Viser til sjenerende ferdsel gjennom gårdstun og ønsker dialog om opprettelse av turvei/tilkomstvei som vist i illustrasjon fig.1. Mener en slik løsning vil være formålstjenlig både for turgåere, brukere, beboere og grunneier Ole Kristian Mellingen (dok. 78). På grunn av stor ferdsel gjennom tunet ønskes det at det utarbeides plan for infrastrukturen. Denne må omfatte all ferdsel fra Mellingen og oppover postveien. Kommentar til : Tas til etterretning. Problemstillingen er tatt opp i kapittel og et av flere forvaltningstiltak som foreslås er følgende: «Å vurdere muligheter for omlegging av sti/turvei ved konflikter knyttet til ferdsel» Svein Oddmund Teigland (dok. 80). Viser til konflikt mellom stor ferdsel og landbruksdrift. Forventer at kommunen tar ansvar for opplysning/skilting slik at turgåere tar nødvendige hensyn. Kommentar til 11.20: Tas til etterretning. Problemstillingen er tatt opp i kapitel Informasjon og skilting er også foreslått som tiltak i kap Åsane Grunneigarlag (dok. 88). Mener dagens infrastruktur i området kun er dimensjonert for grunneiere og har følgende merknader: 1. Parkering for turgåere i Mellingen/Espelid foreslås stengt. Nye parkeringsplasser kan avtales ved Åsane gamle kirke og Ikea. 2. Det må utarbeides plan for bruk 193/1 i forhold til gangtrafikk gjennom tunet. Kommentar til punkt 1.0 og 2: Tas til etterretning. Se også kommentar punkt

14 Forslag til tilrettelegging Ivar Martin Morvik (dok. 72). Ønsker gjennomgang av bruk av området i Morviklien. Behov for tilgang og skilting/merking av gjengrodde stier. Ønsker også vurdering av området til annen bruk (hinderbane, sykkelsti o.l.). Kommentar til 11.19: Tas til etterretning. Grønn etat mener tiltaket i Morviklien er svært positivt og vil bidra i den grad det lar seg gjøre. Behov for skilting og informasjon er tatt opp under Barn og unges representant i komite for miljø og byutvikling (dok. 75). Stiller seg bak Grønn etats vurdering av at det behøves gjennomført nye brukerundersøkelser for dette og andre friluftsområder. Ønsker å vektlegge viktigheten av at barn og unges interesser utredes tilstrekkelig. Kommentar til 11.23: Tas til etterretning Knut Eide og Håkon Knudsen, Telleviksfjellet/Nordgardsfjellet (dok. 79). Mener standardisert merking vil være et fremskritt. Ønsker å etablere gapahuk på Telleviksfjellet. Telleviksfjellet er i økende grad brukt som turmål. Mener det er behov for utvidelse av parkeringsplass ved Baugtveit. Kommentar til 11.24: Tas til etterretning. Det høyereliggende området av Tellevikafjellet er i planen foreslått som vernesone friluftsliv. Denne sonen består av de deler av byfjellene nord som ønskes bevart mest mulig «urørt», av hensyn til vern av natur, landskap, drikkevann og den del av friluftslivet som ikke forutsetter tilrettelegging av betydning. Etablering av gapahuk/rasteplass vurderes å være i strid med forvaltningsmålet for sonen. For utvidelse av parkeringsplass vises det til kommentar til merknad Åsane Grunneigarlag (dok. 88). Grunneierlaget har følgende innspill: 1. Nye parkeringsplasser kan avtales ved Åsane gamle kirke og Ikea. 2. Ny tilkomst for turområder til Byfjellene nord kan bli i Husdalen, i krysset med Heiavegen/Nyborgvegen, der kan den planlagte nye skogsveien til Veten rundt skogsveilag forlenges, og gi tilkomst til turvei. 3. Skiltplan som omhandler ferdsel på inn og utmark, båndtvang, parkeringsinformasjon, skilt som viser stier for å unngå ferdsel på innmark, beitemark og private tun. Kommentar til 11.25, punkt 1, 2 og 3: Tas til etterretning. Grønn etat mener dette er konstruktive forslag som det bør arbeides videre med. Det vises til kommentar til for punkt 1. Punkt 2 er vist som behov for forbindelse i kartblad 12. Punkt 2 er omtalt under Punkt 3 skilt er innarbeidet i handlingsprogram Berge Sårheim (dok.91). Viser til kartblad 12. Den gule pilen (se merknad) kan ikke aksepteres da den deler et meget viktig beiteområde for storfe. 14

15 Kommentar til 11.26: Grønn etat viser til kartblad 12. Gule piler i kartblad 12 er ment som illustrasjoner. Kartblad 12 er i målestokk 1: og de gule pilene er grovt plassert og skal vise hvor det er behov for forbindelser. Ved en eventuell planlegging vil det være behov for å angi trase på et mer detaljert kart, f.eks målestokk 1:1000. Dersom det skal planlegges en forbindelse må det uansett skje i samråd med aktuelle grunneiere Berge Sårheim (dok.91). Mener kommunens midler i større grad burde vært brukt til å restaurere historiske infrastrukturer så som den Trondhjemske postvei. Ville synliggjøre gode bilfrie forbindelser som befolkningen ikke er klar over. Kommentar til 11.27: Tas til etterretning Hans Hordvik (dok. 94). 1. Viser til at kommunen eier en velteplass på Falkanger som benyttes som parkering for turgåere. Denne kan utvides slik at den blir vesentlig større, og dette sammen med slusing av trafikk mot postveien vil gi en bedre løsning for dem som bor her. 2. Foreslår at det bygges ny parkeringsplass på Bergen kommune/tomteselskapet sin eiendom der ny skogsvei under bygging har utløp mot Falkanger. Kommentar til 11.28, punkt 1 og 2: Tas til etterretning. Se også kommentar til punkt Bergen Bondelag (dok. 100). Ser behovet for gode innfallsporter og god infrastruktur i byfjellene. Dette må tilrettelegges uten at grunneiere blir negativt belastet. I dag går det på sikkerheten løs i de mest belastede turområdene til byfjellene nord, og her må det gjøres utbedringer Bergen og Hordaland Turlag (dok. 102). Mener på generelt grunnlag at Bergen kommune bør sette i gang en ny undersøkelse i bruken av byfjellene. Kommentar til og 11.30: Tas til etterretning Skogbrukets behov Hans Hordvik m.fl. (dok. 94). Grunneiere som bygger skogsveg ønsker et samarbeid med kommunen om tilrettelegging av området. Tenker blant annet på utstyr til rasteplasser og utplassering av boss-siloer. Kommentar til 11.31: Grønn etat er positiv til et samarbeid vedrørende tilrettelegging og bruk av skogsveiene og stier i området. Et slikt samarbeid er en del av en helhetlig forvaltningsstrategi for området. 15

16 11.4 Soneinndeling og differensiert forvaltning Vann- og avløpsetaten (dok. 82). Vann- og avløpsetaten ser meget positivt på at drikkevann er tatt med i rapporten som vernesone og vernesonen (nedbørfeltet) til reservevannkilden Baugtveitstemma er tydelig merket i kartet (kartblad 13). Kommentar til 11.25: Tas til etterretning Åsane Grunneigarlag (dok. 88). Grunneierlaget mener at ikke noe areal må disponeres som vernede arealer. Kommentar til 11.26: Grønn etat viser til kap. 1.6 og Forvaltningsplan for byfjellene er utarbeidet som en temaplan. Det betyr at planen i seg selv ikke har juridisk virkning overfor grunneiere/rettighetshavere. Forvaltningsplanen endrer ikke status for arealene innenfor området. Gjeldende arealformål i området er angitt i kommuneplanens arealdel og det er denne som er bestemmende for hva arealer kan nyttes til. Hvordan grunneier utnytter sine landbruksarealer styres igjen av landbrukslovgivningen, f.eks. skogloven Hans Hordvik m.fl. (dok. 94). Viser til planens 2 hovedproblemstillinger planen sin yttergrense og balansert områdeforvaltning. Mener planen ikke har den rette balansen mellom gårdsdrift og friluftsliv. Grunneierne sine plikter er mer omtalt enn de rettene de har i området. Viser til at bøndene i området har startet bygging av en skogsveg på 12 km i området. Har behov for å benytte store deler av området som vegen går gjennom til aktiv skogsdrift, uten restriksjoner. Kommentar til 11.33: Grønn etat viser til kommentar til punkt 11.35, punkt 1 og Bergen Bondelag (dok. 100). 1. Reagerer på at vernesonen enkelte steder er trukket ned og forbi områder med produktivt skogareal. Skog og innmark representerer store verdier for grunneiere, men slik som grensen og reglene for vernesonen ligger i høringsutkastet kan det bli vanskelig både med skogsdrift og matproduksjon. 2. Krever at vernesonen blir flyttet til kote 200. I tillegg ber bondelaget om at i de tilfeller der denne koten ikke er nok, må landbruksinteressene ivaretas. Kommentar til 11.35, punkt 1 og 2: Grønn etat viser til forvaltningsplanens kap Soneinndeling og differensiert forvaltning og kartblad 13. Den såkalte «Vernesonen» omfatter høyereliggende områder, drikkevann samt mindre naturtypeområder i randsonen av byfjellene nord som er viktige for biologisk mangfold. Vernesone «Friluftsliv» strekker seg ned til ca. 300 moh. Sonen som er trukket ned og forbi områder med produktivt skogareal er definert som brukssone Skog og er i kart markert med en mørk grønn farge. Denne sonen består av de deler av byfjellene nord der bruksmessige hensyn i sterkere grad gjør seg gjeldende, i dette tilfellet skogbruk. Brukssone skog er en sone der verdier og bruksforhold i skogbruket skal ivaretas. Sonen omfatter i all hovedsak randsonen og er den dominerende brukerinteressen. Det vises også til kapitel Her står bl.a.: Skogloven er det overordnede verktøyet for 16

17 forvaltning av skogressursene. I skoglovens formålsparagraf står det følgende: «Skogloven har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på verdiskapning, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til lanskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen» Retningslinjer for brukssone skog er i samsvar med skogloven. I retningslinjer (hogst privat/kommunal) er det vist til standarden for «Levende skog». Dette er en standard som alle skogentreprenører er pliktig å forholde seg til dersom de skal levere tømmer. Grønn etat viser videre til planens kap. 1.2 Lokal forankring og Mål for planarbeidet. Her står det bl.a. at områdets verdi for landbruket skal ivaretas på lang sikt, fremme landbrukets interesser og bidra til etablering av en helhetlig forvaltningsstrategi. Grønn etat mener planforslaget med endringer ivaretar landbruksinteressene. ****** Ikke skriv eller endre det som står ******* ****** på de 4 linjene. ******* ****** Elektronisk godkjenning ******* ****** flettes inn her ******* 17