Byrådet behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-1136 Saksbeh: TJSA Til: Fra: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat Dato: 01. juli 2016 Fagnotat - Endring - Forvaltningsplan for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken - Planforslag etter høring og offentlig ettersyn. Hva saken gjelder: Kommunaldirektør for sosial, bolig og områdesatsing fattet 10. april 2012 følgende vedtak: «Arbeid med forvaltningsplan for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken startes opp i tråd med saksutredningen» - dok I løpet av har det vært arbeidet med forslag til forvaltningsplan for det aktuelle området. I juni 2015 ble et høringsutkast til forvaltningsplan (dok) ) oversendt til Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Byrådet behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: «Forslag til forvaltningsplan for byfjellene nord Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til aktuelle interessenter og rettighetshavere.» Brev vedrørende høring datert ble sendt grunneiere som deltok på oppstartmøte Høringsbrev ble også sendt til lag og organisasjoner og offentlige instanser. Øvrige grunneiere ble orientert via presse (Åsane Tidende ), på kommunens nettsider og Kommunetorget den Høringsfristen ble satt til I høringsperioden ble det også invitert til et åpent møte om planforslaget på U. Phil videregående skole Møtet ble bl.a. kunngjort i presse og på kommunens nettsider. Det var godt oppmøte og et stort engasjement. Grunneiersiden var godt representert. I alt er det mottatt 29 uttalelser til høringsutkastet. 22 av uttalelsene er fra rettighetshavere og privatpersoner. Uttalelsene fra grunneiere knytter seg i all hovedsak til beliggenheten for byfjellsgrensen og problemstillinger knyttet til ferdsel, som også er de mest konfliktfylte problemstillingene som planen reiser. De øvrige uttalelsene kommer fra offentlige instanser (5) og noen få organisasjoner (2). Noen av uttalelsene representerer flere rettighetshavere. Hovedinnvendingene fra grunneierne er: - forvaltningsplanen vil føre til restriksjoner i forhold til drift av skog- og landbruk. - det vil bli økt ferdsel på spesielt innmarksbeiter når disse ligger innenfor byfjellsgrensen. 1

2 Grønn etats oppfatning er likevel at grunneierne er positive til at det utarbeides en forvaltningsplan for området. Engasjementet fra lokale lag, velforeninger, organisasjoner og skoler/barnehager i forbindelse med høringen har vært mer beskjeden. Dette kan trolig forklares med at området i dag ikke oppfattes å være spesielt «truet» som tur- og friluftsområde i forhold til utbygging. Arbeidet med planen har tatt uvanlig lang tid. Noe som skyldes stort arbeidspress på byfjellsforvalteren, men som også har andre årsaker, som bl.a. sykdom. Plandokumentet er utarbeidet av Grønn etat, med bistand fra Etat for plan og geodata når det gjelder kartfremstilling. Anbefalt forslag fra Grønn etat 1. Bystyret vedtar «Forvaltningsplan for byfjellene nord Veten, Høgstefjellet, Tellevikafjellet, Nordgardsfjellet og Geitanuken» datert med de endringer/tilføyelser som fremgår av saksutredningen. 2. Høringsutkastets foreslåtte byfjellsgrense justeres følgende steder: Hordvik (kfr. vedlegg 9) Falkanger (kfr. vedlegg 9) Toppe (kfr. vedlegg 2, pkt , 1 og 2 og vedlegg 6) Kistebakkane (kfr. vedlegg 2, pkt , 11.06, og vedlegg 5) Morviklien (kfr. vedlegg 2, pkt og vedlegg 6) Sæterstøl Angeltveit (kfr. vedlegg 2 pkt , 11.13, og vedlegg 7, 8). Tom J. Sandahl - leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg nr (trykte bilag): 1 Forvaltningsplan for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken. 2 Høringsmerknader med kommentarer. 3 Kart med oversikt over merknader. M=1: Tegnforlaring AR5(markslag) og kommuneplanens arealdel (KPA). 5 Detaljkart. Forslag til justert byfjellsgrense etter høring. 6 Detaljkart. Forslag til justert byfjellsgrense etter høring. 7 Detaljkart. Forslag til justert byfjellsgrense etter høring. 8 Detaljkart. Forslag til justert byfjellsgrense etter høring. 9 Detaljkart. Forslag til justert byfjellsgrense etter høring. 2

3 Utrykte bilag (høringsuttalelser) Saksnr Uttale fra Dato Doknr. 72 Ivar Martin Morvik Doknr. 73 Terje Mjølkeråen Doknr. 74 Trafikketaten Doknr. 75 Barne og unges representant i komite for miljø og byutvikling Doknr. 76 Byantikvaren Doknr. 77 Fylkesmannen i Hordaland Doknr. 78 Ole Kristian Mellingen Doknr. 79 Knut Eide og Håkon Knudsen Doknr. 80 Svein Oddmund Teigland Doknr. 81 Magne M. Nordgard Doknr. 82 Vann- og avløpsetaten Doknr. 83 Eli og Johan Lyngvær Doknr. 84 Ard arealplan as Doknr. 85 Westplan AS Doknr. 86 Ard arealplan as Doknr. 87 Ard arealplan as Doknr. 88 Åsane Grunneigarlag Doknr. 89 Helen og Per Toppe, Nils Gunnar Toppe Jørgen Toppe Aarlie Doknr. 90 Svein Morvik Doknr. 91 Berge Sårheim Doknr. 92 Lutz Liebenberg Doknr. 93 Knut Magnar Teigland Doknr. 94 Hans Hordvik m.fl Doknr. 96 Karl Espelid m.fl Doknr. 97 Svein Oddmund Teigland (registrert også som dok). 80) Doknr. 98 Opus Bergen AS Doknr. 99 Inge Oddvar Myhre Doknr. 100 Bergen Bondelag Doknr. 102 Bergen og Hordaland Turlag Doknr. 103 Fjordhesten AS

4 Saksutredning: Innhold: 1. Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene s Kort om planprosessen s Hovedpunkter fra høringen s Forslag til endringer av forvaltningsplanen etter høring s Oppsummering s Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene har sitt grunnlag i politiske initiativ tidlig på 1990-tallet. Bl.a. ble det ved bystyrets vedtak av miljøplanen for Bergen målsatt at Byfjellene og strandlinjen langs sjø, vann og vassdrag skal sikres for rekreasjonsformål for hele byens befolkning. Den første forvaltningsplanen Klarlegging av premisser og innhold (1995) foretok bl.a. en gjennomgang av utmarksområdene i kommunen og ga en avklaring på hvilke av kommunens utmarksområder som inngår i byfjellene. I henhold til denne planen inngår området Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken som en naturlig del av Bergen kommunes byfjellsområder. Med dette dokumentet som grunnlag, ble det på slutten av 1990-tallet arbeidet med den andre forvaltningsplanen, som geografisk omfattet Løvstakken-Gullsteinen og fjellstrekningen fra Sædal over Vidden-Vardegga-Rundemanen-Fløyen til Åsane. Ved vedtaket av denne planen sluttet bystyret seg til en mer aktiv forvaltningsstrategi for byfjellene. Det ble bl.a. avsatt midler til å ansette en byfjellsforvalter og til å gjennomføre ulike oppfølgingstiltak i byfjellene. Behovet for og det politiske ønsket om å utarbeide forvaltningsplaner for øvrige byfjell, kommer bl.a. til uttrykk ved bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel ( ), der bl.a. følgende ble vedtatt: Bystyret ber byrådet legge frem sak om å innlemme følgende områder i forvaltningsplanen for byfjellene med konsekvenser for revisjon av kommuneplanens arealdel: Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Kanadaskogen og områdene rundt Veten i Åsane, likeledes Fanafjellet, Skeisåsen, Gullfjellet og Hausvarden. Det er viktig å etablere en grense mellom bebyggelse og natur/friluftsområder i Bergen. Som oppfølging av bl.a. dette vedtaket, behandlet bystyret i 2005 forvaltningsplan for byfjellene vest som omfatter Lyderhorn-Damsgårdsfjellet-Kanadaskogen og forvaltningsplan for byfjellene sør i 2011 som omfatter Smørås-Hamrefjellet og Stendafjellet. Den plan som nå fremlegges er en ytterligere oppfølging av de politiske intensjonene omkring arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene. 2. Kort om planprosessen Planarbeidet ble formelt startet i mars Arbeidet har vært styrt av en faglig-administrativ styringsgruppe med representanter fra daværende byrådsavdelinger byutvikling (klima, miljø og byutvikling), barnehage og skole, helse og omsorg, samt kultur, næring, idrett og kirke. Grønn etat har vært sekretariat for styringsgruppen, og har stått for utarbeidelsen av planforslaget. Planforslaget bygger delvis på informasjon om området som forelå før arbeidet startet opp og delvis på ny informasjon som er innsamlet som del av denne planoppgaven. Ny informasjon er innhentet om biologisk mangfold, kulturminner, omfang og standard på stier og andre tiltak for friluftslivet, samt skoler og barnehagers bruk av området. 4

5 Det ble avholdt offentlig møte på U. Phil videregående skole i Åsane, og det er avholdt enkelte møter med rettighetshavere til området ved behov og ønske om dette. Byfjellsrådet har representanter fra Grønn etat, Etat for helsetjenester, Idrettservice, VA-etaten, Plan- og geodata, samt fylkeskommunen, Bergens skog- og Træplantningsselskap, Bergen Turlag og Bergen bondelag. Byfjellsrådet er blitt orientert om planarbeidets fremdrift på rådets møter, og har vært på befaring i planområdet. Høringsutkast til forvaltningsplan ble sendt til grunneierne som deltok på oppstartsmøte og til lag og organisasjoner og offentlige instanser i oktober Øvrige grunneiere ble orientert ved kunngjøring i presse, på kommunens nettsider og på Kommunetorget. Høringsfrist var satt til 9. november. Under høringsprosessen ble det arrangert åpent møte om planforslaget på U. Phil videregående skole den Arbeidet med planen har tatt uvanlig lang tid. Noe som skyldes stort arbeidspress på byfjellsforvalteren, men som også har andre årsaker, som bl.a. sykdom. Plandokumentet er utarbeidet av Grønn etat, med bistand fra Etat for plan og geodata når det gjelder kartfremstilling. 3. Hovedpunkter fra høringen Det er mottatt 29 uttalelser i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Av disse er 22 fra rettighetshavere og privatpersoner, 5 fra offentlige etater/instanser og 2 fra organisasjoner. Kartvedlegg 3 viser en oversikt over hvilke områder uttalelsene fra rettighetshavere/privatpersoner knytter seg til. På bakgrunn av innspill i høringsmøtet i oktober 2015 og mottatte høringsuttalelser kan det konkluderes med at høringspartene i hovedsak er opptatt av følgende forhold: Beliggenhet for byfjellsgrensen og planområdets utbredelse. Utfordringer i forholdet mellom friluftsliv og landbruket. Her spesielt problemstillinger knyttet til økende ferdsel og daglig drift. Herunder forståelse av soneinndelingen. Hva er «vernesonen» og hva omfattes av denne sonen? Rettighetshaverne er sterkt representert i høringen i forhold til øvrige interessegrupper. En del av merknadene fra rettighetshavere er sendt inn i fellesskap og representerer således flere grunneiere. Det er bl.a. mottatt felles merknader fra grunneiere i området Melingen, Hordvik/Falkanger og Toppe. For høringsprosessen og arbeid med endelig forslag til forvaltningsplan har det vært positivt at grunneierne har samlet seg og levert inn fellesmerknader. Den relativt beskjedne aktiviteten fra øvrige interessegrupper kan forklares med at dette byfjellsområdet ikke oppfattes å være spesielt «truet» som tur- og friluftsområde for allmenheten i forhold til f.eks. utbyggingsinteresser. Byfjellsgrensen. Den største meningskonflikten relaterer seg til beliggenheten for byfjellsgrensen og planområdets utbredelse. Konflikten er først og fremst knyttet til forslag til grense der innmarksbeiter ligger på innsiden av byfjellsgrensen. Dette vises på detaljkartene A og F i høringsutkastet. Ved fastsetting av byfjellsgrensen er det i arbeidet med tilsvarende forvaltningsplaner for andre byfjellsområder fastslått at bl.a. følgende forhold tas i betraktning: Eiendomsgrenser nær gjeldende LNF-grense. Bebygde eiendommer i randsonen ligger vanligvis utenfor byfjellsgrensen. 5

6 Markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5) Skogområder. Skogplantefelt legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. Det er her snakk om arealer som i juridisk forstand har samme beskyttelse mot nedbygging uavhengig av om arealet befinner seg på den ene eller andre siden av byfjellsgrensen. Arealene er uansett LNF-områder i henhold til gjeldende kommuneplan. Forvaltningsplanens mer presise interessesfære blir derfor avgjørende for områdeavgrensningen og således byfjellsgrensens beliggenhet i nevnte områder. Det vil si at arealer som har interesse og verdi for forvaltningen av byfjellene nord som et fremtidig, helhetlig forvaltet, geografisk område må ligge innenfor byfjellsgrensen. Det foreslås at fastlegging av byfjellsgrensen følger prinsippet som er fulgt i tidligere forvaltningsplaner og trekkes i grensen mellom innmark og utmark. Innmarksbeiter, som i høringsutkastet ble foreslått lagt på innsiden av byfjellsgrensen, er registrert som en lokalt viktig naturtype (naturbeitemark), (se kartblad 3 i høringsutkastet). Naturtypen er også vist som hensynssone bevaring naturmiljø i kommuneplanens arealdel (temakart grøntfaglige verdier). Alle områder med denne naturtypen er lokalisert i randsonen til byfjellsområdet. I arbeidet med høringsutkastet ble det derfor vurdert som naturlig å innlemme forekomsten av naturbeitemark i byfjellsområdet. Å legge naturbeitemark på innsiden av foreslått byfjellsgrense blir imidlertid oppfattet som problematisk fra grunneiernes side. Dette er begrunnet i forhold til beite og ferdsel. Dersom deler av beitemarken blir en del av byfjellsområdet mener grunneierne at turgåerne vil oppfatte arealene innenfor byfjellsgrensen som et område folk flest har rett å ferdes i gjennom hele året. Ferdsel gjennom innmarksbeite hevdes å være et stort problem allerede i dag. Fra et grøntfaglig ståsted er det ikke unaturlig å foreslå at denne naturtypeverdien innlemmes i byfjellsområdet. Naturtypen er imidlertid registrert og ivaretatt i andre plandokumenter. Retten til å ferdes i slike områder er også begrenset, jf.friluftsloven. Skal en imidlertid følge prinsippet om å trekke byfjellsgrensen mellom innmark og utmark mener Grønn etat det er riktig å justere høringsutkastets foreslåtte byfjellsgrense, slik at områder med innmarksbeite vist i AR5 (markslagskart) og områder som i dag beites, men ikke er registrert i AR5, legges på utsiden av foreslått byfjellsgrense. Forslag til planendring etter høring: Forslag til byfjellsgrense justeres i tråd med prinsippet om å trekke grensen mellom innmark og utmark. Dette betyr at innmarksbeiter legges på utsiden slik det er vist i forslag til justert grense. Se vedlegg 5 (overflatedyrket jord sørøst for Kistebakkane), vedlegg 6 merknad 11.03, vedlegg 7 merknad 11.15, vedlegg 8 merknad 11.15, vedlegg 9 (svart sirkel på kart). Utfordringer i forholdet mellom friluftsliv og landbruk. Ferdsel Økt bruk av byfjellsområdet som tur- og friluftsområde de senere år har ført til at ferdsel er blitt et problem i forhold til den daglige landbruksdrift. Dette er en problemstilling som er trukket frem av de fleste grunneierne i flere deler av planområdets ytterkant. Utfordringene knytter seg til økt biltrafikk på lokale veier som fører frem til startpunkt for turen. Disse veiene har i utgangspunkt ikke kapasitet for den økte trafikkmengden på store utfartsdager. På slike dager er parkeringsproblemer ved eksisterende P-plasser og på steder der det i utgangspunkt ikke er mulig å parkere et velkjent fenomen. Et annet problem er stor ferdsel til fots, på sykkel m.m. gjennom gårdstun. Utfordringene knytter seg bl.a. til å ivareta sikkerhet i forbindelse med bruk av landbruksmaskiner o.l. Dessuten er ferdsel over innmarksbeiter forstyrrende for dyr som er på beite hele året. Problemer oppstår først og fremst når enkeltpersoner ikke viser tilstrekkelig hensyn ved ferdsel i slike områder. Grønn etat foreslår at problemstillingene utredes nærmere for området som helhet. Utredningsoppgaven foreslås innarbeidet i forvaltningsplanens handlingsprogram. 6

7 Skogsdrift I Hordvik-området uttrykker skogeiere i sin uttalelse en bekymring for at byfjellsområdet, med det som i uttalelsen uriktig omtales som «vernesonen», vil gjøre det vanskelig å benytte store deler av området til bl.a. skogsdrift. Det vises til at grunneierne i området har startet bygging av en 12 km lang skogsbilveg. Grunneierne mener det er nødvendig å kunne drive med aktiv skogsdrift i dette området, uten restriksjoner. Her viser Grønn etat til merknadene og i vedlegg 2 og etatens kommentar for nærmere utdypning. Påstander om at det vil legges begrensninger på drift av skogeiendommer på innsiden av foreslått byfjellsgrense er etter Grønn etats syn uriktig. De arealer det er snakk om vil ligge innenfor «brukssone skog» i planforslaget, der landbruket vil ha sin rettmessige plass. Grønn etat vil i tillegg vise til punkt 27 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel: Innenfor byfjellsgrensene skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De respektive forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til grunn for arealforvaltningen. Det vises videre til at det er betydelig skogsdrift i sentrale byfjellsområder med allerede vedtatt forvaltningsplan, som f eks i Våkendalen og Isdalen. Fremtidig samarbeid I flere av uttalelsene fra grunneierne gis det uttrykk for et ønske om samarbeid med Grønn etat om tilrettelegging for friluftsliv og regulering av ferdsel. Dette er positivt og viktig for forvaltningen av byfjellene nord. For å nå målet om en helhetlig forvaltning og på best mulig måte å gjennomføre oppfølgingsoppgaver, vil Grønn etat foreslå at det opprettes en samarbeidsråd. Grunneiere vil her kunne ha en sentral rolle. Opprettelsen av et samarbeidsråd foreslås innarbeidet i planens handlingsprogram. Grønn etat viser for øvrig til at høringsutkastet i utgangspunktet vurderer problemstillingene som foran er nevnt. Det vises her først og fremst til kap og kap i høringsutkastet. I tillegg foreslår planforslaget et handlingsprogram for arbeidet med den videre oppfølging av forvaltningsplanen. Viktige oppfølgingspunkter er: å tilrettelegge for god informasjon; bl.a. med informasjonstavler og skilting (ny standard). å etablere hensiktsmessig infrastruktur for aktiviteter for friluftsliv og skogbruk å gjennomføre ferdselsreguleringer å løse konflikter knyttet til ferdsel gjennom gårdstun, innmark/beiteområder. 4. Forslag til endring av forvaltningsplan etter høring I høringsrunden er det mottatt konkrete innspill til planforslaget, noe som er vurdert og kommentert i sakens vedlegg 2. Det vises til vedlegg 2 for en detaljert gjennomgang. Grønn etat foreslår at tekstdokumentet og planforslagets byfjellsgrense endres i tråd med opplistingen under: 1. Planforslagets tekstdel justeres i h t det følgende: a. Under kap. 4 Kulturminner legges følgende til: «Automatisk fredede kulturminner er fredet uansett om de er påviste eller om de er uoppdaget i jorden». b. Under kap. 4.1 Spor etter tidligere ferdsel legges følgende til: «Ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til. Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen.» 7

8 c. Under kap. 4.2 Bebyggelsesstruktur legges følgende til: «I kommuneplanen står det at jordbrukets bygninger, også de som ikke lenger er i opprinnelig drift, skal søkes bevart som historiefortellende strukturer med tilhørende kulturlandskap i den utstrekning det er mulig. Tilpasninger til ny bruk skal gjøres i samråd med byantikvaren.» «Jordbrukslandskapet i Dalabygda er i tillegg vernet med hensynssone for kulturmiljø i kommuneplanen. Dette innebærer at kulturlandskapet skal bevares som helhetlig kulturminnemiljø, der enkeltobjekter med høy verneverdi må bevares og i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres. Tilpasning til ny bruk må avklares med Byantikvaren. Ved utbygging må det tas hensyn til kulturlandskapet.» d. Punkt b og c innarbeides i kap Retningslinjer. e. Merknad 6.01, punkt 1 legges inn under kap Områder for undervisning, aktivitet og lek (se vedlegg 2). f. Merknad 6.01, punkt 2 innarbeides i kartblad 9. «mener barnehagene i Morvikbotn bør merkes av på kartblad 9 i planen» (se vedlegg 2). g. Merknad 6.04 innarbeides i kap. 1.1 Sentrale føringer og kap Friluftsliv i byfjellene nord og i kartblad 8 Friluftsliv (se vedlegg 2). Som følger: «Det vises til regional friluftslivkartlegging i Hordaland (2008 Fylkesmannen i Hordaland/Hordaland Fylkeskommune). Området rundt Veten er verdisatt som «svært viktig», og områdene rundt Tellavikfjellet og Nordgardsfjellet er verdisatt som «viktig». Tilsvarende er områdene rundt Geitanuken verdisatt som «viktig».» h. Merknad (se vedlegg 2). Utredning av mulighetene for turparkering for byfjellsområdet som helhet innarbeides i planens handlingsprogram kap i. Merknad 9.05 (se vedlegg 2). Omtale av Fjordhesten AS under kap justeres i samsvar med merknad. j. Merknad Sti fra Baugtveit opp til Baugtveitstemma og videre tegnes inn i kartblad 12 (se vedlegg 2). k. Merknad (se vedlegg 2). Det etableres et samarbeid med veilag/grunneier vedrørende tilrettelegging av området langs skogsvei. l. Det opprettes et samarbeidsråd for byfjellene nord. 2. Planforslaget foreslåtte byfjellsgrense justeres i h t det følgende: a. Merknad Morviklien (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at «Område GF1» - Friområde blir liggende innenfor grensen. Grensejusteringen forutsetter at område GF1 stadfestes ved endelig vedtak av plan Se vedlegg 6 (11.01) b. Merknad 11.03, punkt 1 Toppe (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger grense for markslag i AR5, innmarksbeite. Se vedlegg nr. 6 (11.03, pkt.1) c. Merknad 11.03, punkt 2 Toppe (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger skravert område vist på kart i merknadens punkt 2. Se vedlegg nr. 6 (11.03, pkt.2) d. Merknad 11.06, Kistebakkane (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger eiendomsgrense for gnr. 182, bnr Eiendommen blir liggende på utsiden av byfjellsgrensen. Se vedlegg 5 (11.06/08). e. Merknad (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres. Se kartvedlegg 7 (11.15) og 8 (11.15). Justert grense foreslås endret fra Likrennet nord for Sæterstøl. Her følger grensen eiendomsgrense mot Litlafjellet. Ved Litlafjellet trekkes grensen langs AR5 markslag skog i retning Raunleitet. Ved Raunleitet følger grensen eiendomsgrense i retning sør mot Skagen og deretter i retning vest mot Husaberget. Fra Husaberget trekkes grensen langs Stølagarden steingard i retning Rimmane. Ved navnet «Dalselva» i kartvedlegg møter forslag til justert grense det opprinnelige forslaget i høringsutkast. Fra dette punktet til Linosa i sør opprettholdes forslag til byfjellsgrense. Det vises til punkt 3 i dette notat - 8

9 byfjellsgrense og prinsippet innmark/utmark. Ovenfor Linosa justeres grensen slik at et større innmarksbeite legges utenfor. Grensen trekkes her langs eiendomsgrensen. Det opprettholdes en korridor ned mot Dalavegen like øst for Angeltveit. 5. Oppsummering Forvaltningsplan for byfjellene nord er den fjerde i rekken av forvaltningsplaner for byfjellene. Arbeidet med forvaltningsplaner er tidkrevende og omfattende. Det har vært gjennomført en grundig planprosess og interessen for planarbeidet har vært stor. Det er mottatt innspill underveis i planprosessen og det er i tillegg mottatt 29 merknader i forbindelse med offentlig ettersyn og høring. Gjennomgang av høringsmerknader viser at behovet for en forvaltningsplan for Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken absolutt er til stede. Det kan i all hovedsak synes som om skillet i synet på planen følger meningsforskjeller som gjelder planområdets utbredelse og beliggenheten av byfjellsgrensen. Dette kommer bl.a. til uttrykk i sterk motstand mot å legge deler av innmarksbeiter (registrert som naturbeitemark) på innsiden av foreslått byfjellsgrense. Grunneierne mener at turgåerne vil oppfatte byfjellsgrensen å avgrense det området der allmennheten har rett å ferdes i gjennom hele året. Ferdsel gjennom innmarksbeite hevdes å være et stort problem allerede i dag. Grønn etat forstår grunneiernes bekymring. Byfjellsgrensen trekkes derfor i grensen mellom innmark og utmark, og utenom innmarksbeite. Økende bruk av byfjellene nord som tur- og friluftsområde de senere år har ført til en del frustrasjon og irritasjon blant flere grunneier ved sentrale innfallsporter. Det er særlig økende biltrafikk, parkeringsproblemer, løse hunder, ferdsel over innmark og manglende hensyn ved ferdsel gjennom eller nær tun som skaper konflikter. Mottatte innspill i forbindelse med utarbeidelsen av planen synliggjør tydelig behovet for en forvaltningsplan for området. Det er særlig grunneierne som peker på den økte bruken av området som tur- og friluftsområde. I flere av uttalelsene gis det uttrykk for et ønske om nærmere samarbeid med kommunen om å løse konflikter som knytter seg til ferdsel både i og frem til byfjellsområdet. Oppfølging av viktige problemstillinger i samarbeid med grunneiere blir viktig for å lykkes med en god fremtidig og helhetlig forvaltning av byfjellene nord. Opprettelse av et samarbeidsråd vil være et viktig virkemiddel i så måte. 9