Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Grønn etat. Dato: 17. november Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås, - Hamrefjellet og Stendafjellet

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: BBY-1136 Saksbeh: JRBR Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 17. november 2008 Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås, - Hamrefjellet og Stendafjellet Hva saken gjelder: Høringsutkast for forvaltningsplan for byfjellene sør ble behandlet av byrådet i møte (sak ), som fattet følgende vedtak: Forslag til Forvaltningsplan for Smørås Hamrefjellet og Stendafjellet legges ut til offentlig ettersyn, og sendes på høring til aktuelle interessenter og rettighetshavere. Høringsutkast med følgeskriv datert ble sendt grunneiere, lag og organisasjoner og offentlige etater/instanser. Høring ble også kunngjort i presse, på kommunens nettsider og på Kommunetorget Høringsfrist ble satt til Interessen for planarbeidet har vært stor og det er mottatt i alt 43 uttalelser. Av de 43 er 23 uttalelser fra rettighetshavere/grunneiere og private personer. Uttalelsene knytter seg i all hovedsak til beliggenheten for byfjellsgrensen, som også er det mest konfliktfylte spørsmålet som planen reiser. De øvrige uttalelsene støtter høringsutkastet i all hovedsak. Det er spesielt gledelig at flere skoler med FAU, samt velforeninger i området har vist sin interesse planarbeidet. Anbefalt forslag fra Grønn etat 1. Forslag til Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås - Hamrefjellet og Stendafjellet vedtas med følgende tilføyelser til plandokumentet nummerert a-h. a. Grønne korridorer fra temakart overordnet grønnstruktur innarbeides i høringsutkastets fig. 1 og nevnes under kap b. Under kap legges følgende til: Hustuft på Nedste Verkane ovenfor Hamre er spor etter en tidligere ødegard fra Svartedauen. På vei ned mot Botten står det igjen en gammel løe. Løen var delvis forsynt med brakekledning, og ble trolig revet en gang på tallet. Videre eksisterer det to kvernhus ved Smøråsbekken. 1

2 c. Behovet for å avklare rettighetsforholdene til ferdsel på vei fra Smørås til Hurlumhei (bebyggelse vest for Torneberget) og på Kirkeveien mellom Nøttveit og Tveitane innarbeides i handlingsprogrammet kap d. Informasjon om strømledning fra Kirkebirkeland sørvestover til Smørås og Nøttveit innarbeides i kap. 7. e. Følgende setning på s. 14: Arealene på SHS er hovedsakelig i privat eie, men deler av området i nord (Torneberget) er offentlig eiendom. Endres til: Arealene på SHS er hovedsakelig i privat eie, men deler av området nord for Torneberget er offentlig eiendom. f. Behovet for å etablere flere parkeringsplasser i randsonen til planområdet innarbeides i handlingsprogrammet, kap g. Behovet for å bedre forbindelse mellom det nye byggefeltet på Apeltun og Stendafjellet innarbeides i handlingsprogrammet, kap h. Følgende setning på s. 49 under Detaljkart C: I området Titlestad følger foreslått byfjellsgrense grense mellom dyrket mark og skog. Endres til: I området Titlestad følger foreslått byfjellsgrense i all hovedsak grense mellom dyrket mark og skog, med unntak av Tveitane. 2. Høringsutkastets foreslåtte byfjellsgrense justeres, slik at byfjellsgrensen følger eiendomsgrensen til gnr. 89 bnr. 39, der denne eiendommen i sin helhet legges utenfor byfjellsgrensen, jfr. merknad Se vedlegg nr Vedtatt byfjellsgrense for byfjellene sør innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering, jfr. punkt 27 i kommuneplanens bestemmelser. 4. Planens økonomiske konsekvenser vurderes nærmere i forbindelse med økonomiplanarbeidet for perioden Investeringsbehov tilknyttet tur- og skogsveier må vurderes i sammenheng med de behovsanalyser som foretas i forbindelse med friluftsmeldingen Grønn etat Sissel Lerum parksjef Tom Sandahl seksjonsleder 2

3 Vedlegg nr (trykte bilag): 1 Forvaltningsplan for Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet. Byfjellene sør, Delområde 1. 2 Fagnotat fra Grønn etat: Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås-Hamrefjellet og Stendafjellet Planforslag klar for høring og offentlig ettersyn (sak ) 3 Høringsmerknader med kommentarer. 4 Oversiktskart, konflikt byfjellsgrense. 5 Oversiktskart planområde nord, eiendom med gårds- og bruksnummer. 6 Oversiktskart planområde sør, eiendom med gårds- og bruksnummer. 7 Forslag til justert grense, jfr. merknad (kartvedlegg). Utrykte bilag (høringsuttalelser) Saksnr Uttale fra Dato Doknr. 92 Statens vegvesen Doknr. 95 Arild J. Sæterdal (gnr. 48 bnr. 5, 18 og 299) Jostein Smørås (gnr. 48 bnr. 1, 31 og 294) Doknr. 96 Etat for byggesak og private planer Doknr. 97 Rune Johannes Kongsvik (gnr. 83 bnr. 4, og 20) Doknr. 98 Rå skole Doknr. 99 Apeltun skole Doknr. 100 Advokatfirmaet Skjelbred, Schelver, Husaas, Klausen og Vale Kvavik. (gnr. 50 bnr. 11) Doknr. 101 Marianne Titlestad (gnr. 89 bnr. 39) Doknr. 102 Smøråsfjellets Venner Doknr. 104 Naturvernforbundet Hordaland Doknr. 105 Apeltun 2 Velforening Doknr. 109 Øyvind Sætre (gnr. 84 bnr. 1) Doknr. 110 Beboere i Smøråslia/Nedre Smøråsveien Doknr. 111 Smørås skole Doknr. 112 Bergen Tomteselskap AS Doknr. 113 Øystein Lilletvedt m.fl. (gnr. 47 bnr.3, 4 og ) Doknr. 114 Norvald Titlestad/Kirsten Marie Titlestad (gnr. 89 bnr. 7) Doknr. 115 Lars Kristen Nøkling/Helge Nøkling (gnr bnr. 2) Doknr. 116 Slåtthaug skole Doknr. 118 Byrådsavdeling for barnehage og skole Doknr. 119 Terje Dalland Doknr. 120 Apeltun skole FAU Doknr. 122 Bergen Turlag Doknr. 123 Fylkesmannen i Hordaland Doknr. 124 Egil Helland Smørås m.fl. (gnr. 48 bnr. 204) Doknr. 125 Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS (gnr. 82 bnr. 2 og 7, gnr. 83 bnr. 1, 2, 3, 4 og 5, gnr. 84 bnr. 5 Doknr. 126 Advokatfirmaet Harris

4 (gnr. 88 bnr. 48) Doknr. 127 Terje Midtun (gnr. 88 bnr. 2) Doknr. 128 Øyvind Nordbø (gnr. 88 bnr. 1 og 141) Doknr. 129 Skjold skole Doknr. 130 Advokatfirmaet Erland, Verling, Mjell & co Gjelder fristutsettelse. Doknr. 131 Bente Ubostad Doknr. 132 Apeltun Ve og Vel Doknr. 133 Smørås skole FAU Doknr. 134 Ørjan Hamre (gnr. 84 bnr. 3) Doknr. 135 Idrettsrådet i Bergen Doknr. 137 Advokatfirmaet Ingvar Pilskog (gnr. 89 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 1) Doknr. 138 Marit Hatlestad Kolltveit (gnr. 82 bnr. 2 og ) Doknr. 140 Harald Fjelltveit (gnr. 50 bnr. 11) Doknr. 142 Njål Gravelsæter Doknr. 143 Advokatfirmaet Schjødt (gnr. 47 bnr. 1, 3, 4, 5, 6 og 23, gnr. 48 bnr. 2, 3, 4, 204, 293 og 296, gnr. 50 bnr. 4, 10 og 11) Doknr. 145 Etat for plan og geodata Doknr. 146 Byantikvaren

5 Saksutredning: 1 Bakgrunn for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene. s. 5 2 Planprosess og medvirkning. s. 5 3 Hovedpunkter fra høringen. s. 6 4 Forslag til endringer av forvaltningsplanen etter høring. s. 9 5 Oppsummering og konklusjon. s Bakgrunn for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene. Forvaltningsplaner for byfjellene har sitt grunnlag i politiske initiativ tidlig på 1990-tallet. 1991: Bystyrets vedtak av miljøplanen for Bergen har mål om at Byfjellene og strandlinjen langs sjø, vann og vassdrag skal sikres for rekreasjonsformål for hele byens befolkning 1995: Den første forvaltningsplanen Klarlegging av premisser og innhold foretok bl.a. en gjennomgang av aktuelle områder i kommunen og hvilke som inngår i byfjellene. Smørås- Hamrefjellet og Stendafjellet inngikk der som en naturlig del av Bergen kommunes byfjellsområder. 2000: Forvaltningsplanen for Løvstakken- Gullsteinen og fjellstrekningen fra Sædal over Vidden-Vardegga-Rundemanen-Fløyen til Åsane. Har vedtas blant annet en mer aktiv forvaltningsstrategi. 2001: Det politiske ønsket om å utarbeide forvaltningsplaner for øvrige byfjell, uttrykt ved behandling av kommuneplanens arealdel ( ) 2005: Forvaltningsplan for byfjellene vest "Lyderhorn - Damsgårdsfjellet - Kanadaskogen" For mer utfyllende informasjon om planforslag for byfjellene sør vises det til Fagnotatet: Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås-Hamrefjellet og Stendafjellet Planforslag klar for høring og offentlig ettersyn. Følger som vedlegg nr Planprosess og medvirkning. Planarbeidet ble formelt startet i mai I oppstartsfasen ble det foretatt kartlegging og registreringer i planområdet, bl.a. er det utarbeidet kulturminnegrunnlag og rapporter om vilt og naturtyper. Arbeidet med planen har vært styrt av en faglig-administrativ styringsgruppe med representanter fra byrådsavdelingene byutvikling (klima, miljø og byutvikling og byggesak og bydeler), oppvekst, samt helse og omsorg. Grønn etat har vært sekretariat for styringsgruppen, og har stått for utarbeidelsen av planforslaget. Styringsgruppen har hatt 6 møter og gjennomført befaring i planområdet. Oppstart ble kunngjort i presse og på kommunens nettsider I forbindelse med oppstart ble det invitert til offentlig møte i kommunehuset på Nesttun Invitasjon ble sendt ut skriftlig til grunneiere i planområdet. Vel 70 interesserte var til stede på møte. 5

6 Underveis er det avholdt møter med rettighetshavere til området. Det ble invitert til møte , og Møtet i april ble kombinert med befaring i Hordnesmarken. Byfjellsrådet er blitt orientert om planarbeidets fremdrift på rådets møter, og var på befaring i planområdet Byfjellsrådet har representanter fra Grønn etat, Helsevernetaten, Idrettsetaten, VA-etaten, Plan- og miljøetaten, samt fylkesmannen, Bergens skog- og træplantningsselskap, Bergen Turlag og Arna, Åsane og Fana Bondelag. Høringsutkast ble sendt ut til grunneiere, lag og organisasjoner og offentlige etater/instanser i mai Høring ble kunngjort i presse og på kommunens nettsider 4. mai. Høringsfrist var satt til 11. juni. 3. Hovedpunkter fra høringen. Det er mottatt 43 uttalelser i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Av disse 43 er 23 fra grunneiere/rettighetshavere og privatpersoner, mens de resterende 20 uttalelsene fordeles mellom øvrige interessegrupper. For oversikt over høringsuttalelser vises det til s. 3. Se også vedlegg nr. 3, der høringsmerknadene er kommentert i detalj. 3.1 Bifall til planen: Av 43 uttalelser er det 21 som slutter seg til høringsutkastet. Uttalelsene fordeler seg mellom følgende grupper: - Skoler og FAU: 7 stk. - Lag, organisasjoner og velforeninger: 7 stk. - Offentlige etater/instanser: 6 stk - Grunneiere: 1 stk Skoler, velforeninger, lag og organisasjoner og offentlige etater/instanser er svært positive til planforslaget. Det gis uttrykk for at kommunen har utarbeidet en god plan og nevnte interessenter gir sin fulle tilslutning. Skolene i området (5 stk) har vist sin interesse og gitt uttrykk for hvilken betydning området har for dem og peker på at de bruker store deler av området ukentlig gjennom hele året. De legger særlig vekt på nærhet til naturområdene, åpen og god adkomst til fjellet og at gjenværende naturområder ikke bygges ut ytterligere. Skolene støttes av foreldreutvalg og velforeninger i nærområdet. Bergen Turlag, Naturvernforbundet, Smøråsfjellets Venner og idrettsrådet peker bl.a. på at området har fått en økende betydning som nærturområde i takt med utbyggingen i området de siste årene. Tilgjengelighet til fjellet, ivaretakelse av grønne korridorer og videreutvikling av ferdselsmulighetene er punkter som fremheves. Behovet for etablering av flerbruksvei (skogsvei/turveg) støttes. En slik vei vil være tjenelig for både skogbruket og friluftslivet. Flere av uttalelsene peker på behovet for parkeringsplasser i randsonen. Videre støttes forslaget om detaljplan for sone F (Bjørnevatnet). Sett under ett er det få forslag til endringer eller tilføyelser. Det er imidlertid mange som understreker viktigheten av at det arbeides med de problemstillinger planen tar opp. Også enkelte grunneiere slutter seg til planen som helhet. 6

7 3.2 Motstand til hele eller deler av planen: Det er grunneiere/rettighetshavere i området som gir uttrykk for motstand til hele eller deler av planen. Det er imidlertid kun 2 uttalelser som gir uttrykk for at det ikke er behov for en forvaltningsplan. Av 23 uttalelser fra grunneiere, dreier 14 seg spesifikt om forslaget til byfjellsgrense. De fleste av disse uttrykker likevel forståelse for arbeidet med en forvaltningsplan. Resterende 6 uttalelser retter seg mot hjemmelsgrunnlag for planarbeidet, forslag til tilføyelser, fristutsettelse eller øvrige kommentarer. Uenighet om foreslått byfjellsgrense er tilknyttet 5 områder. De aktuelle områdene er: A: nordre del av planområdet (Storlia Kuhammaren Kråkåsen) B: langs Hamrefjellet (Almane Hamretjørna) C: området Håkletten Tveitane Titlestadkampen D: Nøttveit E (Nedre Nøttveit). Se oversiktskart konflikt byfjellsgrense, vedlegg nr. 4. Område A. Omfatter den nordre del av planområdet. Administrasjonen viser til merknadene 12.05, 12.12, 12.13, 12.16, og med detaljerte kommentarer i vedlegg nr. 3. Vedlegg nr. 5 viser oversikt over eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer for planområdet i nord. Uenighet om forslaget til byfjellsgrense er først og fremst knyttet til planer om utbygging av boliger i dette området. I 2004 ble det startet et privat forslag om regulering i området mellom Tranevatnet og Vardane øst for Smørås. Utbyggingsønskene i området ble vurdert i forbindelse med kommuneplanrulleringen , men vant ikke tilslutning. Det aktuelle området er derfor fortsatt vist som landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldende kommuneplan. Fra et grøntfaglig ståsted er det naturlig å trekke byfjellsgrensen langs LNF-grensen i foten av fjellområdet langs Osvegen, Tranevatn og Nedre Smøråsvegen, primært med tanke på landskapsverdiene, friluftsinteressene, samt skoler og barnehagers bruk av området. Grønn etat viser her bl.a. til skolenes egne merknader, jfr og i vedlegg 3. Forslaget til byfjellsgrense i dette området opprettholdes. Område B. Omfatter den delen av planområdet som vender mot Kalandsvatnet og inngår i et stort sammenhengende landbruks- natur og friluftsområde med utbredelse til kommunegrensen mot Os. Administrasjonen viser til merknadene 12.03, 12.09, og med detaljerte kommentarer i vedlegg nr. 3. Vedlegg nr. 6 viser oversikt over eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer for planområdet i sør. Uenighet om forslaget til byfjellsgrense synes først og fremst å knytte seg til spørsmål om planforslagets konsekvenser for eiernes rådighet over egen grunn og bekymring over gårdseiendommenes fremtidige utnyttingsmuligheter. Det hevdes bl.a. at byfjellsgrensen vil kunne føre til begrensninger på gårdsdriften dersom den trekkes over arealer som er egnet for bl.a. beiteområde, eller annen drift som i fremtiden kan komme i konflikt med forvaltningsplanens formål. Det legges også til grunn at skogressursene i randsonen har liten verdi og av den grunn ikke kan ha betydning for byfjellsgrensens beliggenhet. 7

8 I kommentar til merknadene (vedlegg 3) viser administrasjonen til at landbruksdrift ikke er i strid med forvaltningsplanens formål og normalt er positivt for friluftslivet. Etter nøye overveielser har administrasjonen kommet til at byfjellsgrensen i dette området bør trekkes i grensen mellom innmark og utmark. De allmenne rettighetene til friluftsliv er i vesentlig grad styrt av denne grensegangen. Samtidig opptrer denne grensen tydelig og forståelig i landskapet, ikke minst som en følge av de kulturskogområder som finnes på utmarkssiden av denne grensen. Dette innebærer i sin tur at grensegangen synliggjør det ressurs- og næringsgrunnlag som det er naturlig å vurdere i sammenheng innenfor byfjellsområdet, sett i forhold til de verne- og brukerinteresser som ellers gjør seg gjeldende i området. Den foreslåtte beliggenhet for byfjellsgrensen på Hamresiden innebærer at grensen trekkes tilbake fra Hamrevegen, sett i forhold til den grove planavgrensning som ble signalisert ved melding om oppstart av dette planarbeidet. En slik tilbaketrekking er for øvrig også delvis i tråd med mottatte signaler fra grunneierhold. Forslaget til byfjellsgrense i området opprettholdes. Område C. Den delen av planområdet som ligger like nord for Øvre Titlestad inngår i det samme sammenhengende landbruks- natur og friluftsområde som område B. Administrasjonen viser til merknadene 12.06, og med kommentarer i vedlegg nr. 3. Vedlegg nr. 6 viser oversikt over eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer for planområdet i sør. Ved Tveitane/Tveithaugen foreslås byfjellsgrensen justert slik at alle boliger blir liggende på utsiden av byfjellsgrensen. Forslag til byfjellsgrense foreslås justert, jfr. merknad i vedlegg nr. 3. Forslag til ny grense vises på vedlegg nr. 7. Område D. På Nøttveit har det vært avsatt areal til boligformål i foten av Smøråsfjellet i flere senere kommuneplaner. Administrasjonen viser til merknadene 12.11, 12.18, og med kommentarer i vedlegg nr. 3. Bergen Tomteselskap varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Nøttveit boligområde I oppstartmeldingen vises en planavgrensning som langt overskrider det areal som kommuneplanens arealdel ( ) anviste til boligformål i dette området. Det foreligger pr. dato ingen vedtatt reguleringsplan for området. Ved siste rullering av kommuneplanens arealdel, er utbredelsen av planlagt boligområde på Nøttveit (område B28) vist på en måte som i det vesentlige samsvarer med den planavgrensning som ble vist i tomteselskapets reguleringsplanavgrensning ved oppstart. Interessekonflikten på Nøttveit knytter seg her mer presist til vurderingen av hvorvidt Lyshaugen-området mellom P-plassen på Nøttveit, Nøttveitvegen, Ekerstølsvegen og Steintrelia skal ligge innenfor eller utenfor byfjellsgrensen. Til forskjell fra tidligere, inngår området nå i sin helhet i kommuneplanens boligområde B28 og i tomteselskapets forslag til reguleringsplan. Samtidig er her utvilsomt betydelige grøntfaglige og kulturminnefaglige verdier, jf. vedlegg b, detaljkart E. Området er også landskapsmessig svært eksponert, det omrammer den viktigste innfallsporten til dette byfjellsområdet, det vurderes å være et viktig 8

9 område for barns lek. Fra et grøntfaglig ståsted er det naturlig å hevde at hele dette området bør ligge innenfor byfjellsgrensen. Sett i lys av områdets planhistorikk og de utbyggingsforventninger som i alle fall delvis kan leses ut av flere senere kommuneplaner, viser forvaltningsplanen Lyshaugen-området som et vurderingsområde, der de endelige avklaringer omkring byfjellsgrensens beliggenhet foretas i tilknytning til behandlingen av reguleringsplanen for området. Endelige avklaring omkring byfjellsgrensens beliggenhet foretas i tilknytning til behandlingen av reguleringsplanen for området. Område E. Omfatter et viktig område for biologisk mangfold (se figur 2 og s. 16 i forvaltningsplanen). Området er i dag en del av boligområde B 28 i kommuneplanens arealdel. Etat for plan og geodata er av den oppfatning at de faglige argumentene for å legge dalføret på Nedre Nøttveit innenfor byfjellsgrensen må tillegges betydelig vekt og vil derfor anbefale at området legges innenfor byfjellsgrensen som foreslått i forvaltningsplanen. 4. Forslag til endring av forvaltningsplanen etter høring. 1. Forslag til Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås Hamrefjellet og Stendafjellet vedtas med følgende tilføyelser til plandokumentet, nummerert a h. a. Grønne korridorer fra temakart overordnet grønnstruktur innarbeides i fig. 1 og nevnes under kap b. Under kap legges følgende til: hustuft på Nedste Verkane ovenfor Hamre er spor etter en tidligere ødegard fra Svartedauen. På vei ned mot Botten står det igjen en gammel løe. Løen var delvis forsynt med brakekledning, og ble trolig revet en gang på tallet. Videre eksisterer det to kvernhus ved Smøråsbekken. c. Behovet for å avklare rettighetesforholdene til ferdsel på vei fra Smørås til Hurlumhei (bebyggelse vest for Torneberget) og på Kirkeveien mellom Nøttveit og Tveitane innarbeides i handlingsprogrammet, kap d. Informasjon om strømledning fra Kirkebirkeland sørvestover til Smørås og Nøttveit innarbeides i kap. 7. e. Følgende setning på s. 14: Arealene på SHS er hovedsakelig i privat eie, men deler av området i nord (Torneberget) er offentlig eiendom. Endres til: Arealene på SHS er hovedsakelig i privat eie, men deler av området nord for Torneberget er offentlig eiendom. f. Behovet for å etablere flere parkeringsplasser i randsonen til planområdet innarbeides i handlingsprogrammet, kap g. Behovet for å bedre forbindelsen mellom det nye byggefeltet på Apeltun og Stendafjellet tilføyes i handlingsprogrammet, kap h. Følgende setning på s. 49 under Detaljkart C: I området Titlestad følger foreslått byfjellsgrense grense mellom dyrket mark og skog. Endres til: I området Titlestad følger foreslått byfjellsgrense i all hovedsak grense mellom dyrket mark og skog, med unntak av Tveitane. 2. Høringsutkastets foreslåtte byfjellsgrense justeres, slik at byfjellsgrensen følger eiendomsgrensen til gnr. 89 bnr. 39, der denne eiendommen i sin helhet legges utenfor 9

10 byfjellsgrensen, jfr. merknad Forslag til endring av høringsutkastets forslag til byfjellsgrense: 5. Oppsummering. Forvaltningsplan for byfjellene sør er den tredje i rekken av forvaltningsplaner for byfjellene. Arbeidet med forvaltningsplaner er tidkrevende og omfattende. Det har vært gjennomført en grundig planprosess der interessen for planarbeidet har vært stor. Det er mottatt en rekke innspill underveis i arbeidet med planen. Det er i tillegg mottatt 43 merknader i forbindelse med offentlig ettersyn og høring. Gjennomgang av høringsmerknader viser at behovet for en forvaltningsplan for Smørås - Hamrefjellet og Stendafjellet absolutt er til stede. Det kan i all hovedsak synes som om skillet i synet på planen følger meningsforskjeller når det gjelder spørsmål om utbygging i randsonen til fjellområdet. I tillegg gjør det seg gjeldende en usikkerhet når det gjelder planforslagets konsekvenser for driften av gårdseiendommer som kommer innenfor foreslått byfjellsgrense. Uttalelser til støtte for planforslaget uttrykker sterk motstand mot videre utbygging i området og støtter planens forslag til byfjellsgrense. De fleste uttalelsene gir i tillegg uttrykk for at vurderingsområdet ved Nøttveit bør inkluderes i planområdet. Uttalelsene støtter ellers planens forslag. De parter som uttrykker motstand mot planforslaget, er i all hovedsak uenige i byfjellsgrensens beliggenhet. Høringsutkastet tar imidlertid utgangspunkt i gjeldende kommuneplan. Utbyggingsønskene i området ble vurdert i forbindelse med kommuneplanrulleringen , men vant ikke tilslutning. De aktuelle områder er fortsatt vist som landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldende kommuneplan. Problemstillingene omkring faren for påståtte begrensninger på drift av gårdseiendommer som blir liggende innenfor foreslått byfjellsgrense, kan etter administrasjonens oppfatning tilbakevises ved å vise til punkt 27 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel: Innenfor byfjellsgrensene skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De respektive forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til grunn for arealforvaltningen. Administrasjonen vil legge til at skogressursene i planområdet er en viktig premiss for den fremtidige forvaltning av området. Skogregistreringer fra høsten 2000 for deler av området viser en total kubikkmasse på ca m³. Av den stående kubikkmassen finner vi 85% gran, 10% furu og 5% lauv. Med dagens priser kan tømmerverdien av dagens kubikkmasse anslås til å være ca millioner kroner (250 kr pr. m³). Forventet kubikkmasse ved hogstmodenhetsalder er m³, som gir en tømmerverdi på anslagsvis millioner kroner. Det er store verdier som skal forvaltes. Lov om skogbruk, av , pålegger også grunneiere et ansvar for skogforvaltningen. Merknadene synes å vise at interessen for skogressursene er begrenset. Verdiene sett under helhet er store og forvaltning av denne ressursen er viktig både for skogen og friluftslivet. 10