ARVEBOKA. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Otto Risanger. Risangers ebok nr 044

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARVEBOKA. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Otto Risanger. Risangers ebok nr 044"

Transkript

1

2 Otto Risanger ARVEBOKA Risangers ebok nr 044 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD INNLEDNING La det dryppe litt på de yngre Arveavgift fjernet: Tidligere satser Del 1 ARV ETTER LOVEN 1) Arverekkefølgen 2) Arv til slekt 3) Arv til ektefelle 4) Arv til samboer 5) Pliktdelsarv 6) Barns fortrinnsrett 7) Avkorting 8) Statens arverett fjernet 9) Forskjellige spørsmål Del 2 ARV ETTER TESTAMENT 10) Slik skrives et testament 11) Tilbakekalling, endringer mm av testament 12) Ugyldige disposisjoner 13) Tolking av testament 14) Oppbevaring og framlegging av testament 15) Regler om arv etter loven og etter testament Del 3 RETT TIL USKIFTE 16) Rett til uskifte på grunnlag av ekteskap 17) Rett til arv og uskifte på grunnlag av samboerskap Del 4 MER OM EKTEFELLER, TESTAMENT OG ARV 18) Arv og testament 19) Ligning mv Del 5 MER OM SAMBOERE, TESTAMENT OG ARV 20) Utvidet arverett for samboere 21) Mer om arv og testament for samboere 22) Forskjellig Del 6 MER OM SINGLE, TESTAMENT OG ARV 23) Arv og testament Del 7 MER OM BARN, TESTAMENT OG ARV 24) Arv og gaver til barna

4 Del 8 REGLENE FOR SKIFTE 25) Privat eller offentlig skifte? Del 9 LIGNING AV ARVELATER, ETTERLATTE OG DØDSBO 26) Hva er arv og hva er gave/arveforskudd? 27) Arv og skatt 28) Ligning etter dødsfall 29) Skatteplikt ved arveovergangen 30) Fradrag for arveavgift 31) Arvens verdi 32) Forskjellige spørsmål om ligning Del 10 AVGIFT PÅ ARV OG GAVER 33) Avgiftsplikten ) Avgiftsgrunnlaget 35) Beregning av arveavgift 36) Betaling, forfall, renter 37) Meldingsplikt, opplysningsplikt 38) Endringer, klage 39) Arveavgiften fjernet: Spørsmål og svar 40) Skjæringsdato for avgiftsfritak 41) Nye avskrivningsregler etter arv Del 11 OVERFØRE VERDIER 42) Overføre verdier til barna - hvordan? Del 12 OVERFØRE FAST EIENDOM 43) Takst, skatt m.m Del 13 OVERFØRE AKSJER OG ANDELER, GENERASJONSSKIFTE 44) Kontinuitet ved arv og gave Del 14 OPPHAVSRETT: ÅNDSVERK, PATENTER 45) Skatt, arv TILLEGG Sjekkliste gavemelding Sjekkliste arvemelding Ordliste om arveavgift

5 FORORD Det er sagt at "arv er det vi ikke snakker om, før vi krangler om det". Det er også sagt at "du kjenner ikke dine egne søsken før du har prøvd å dele arven". Lite trivelige utsagn å ta med på veien... En undersøkelse for en tid tilbake viste at én av åtte nordmenn har opplevd varige familiekonflikter som følge av arveoppgjør. Seks av ti kjenner noen som har opplevd varige familiekonflikter som følge av arv. Samtidig viste undersøkelsen at bare én av ti nordmenn over 25 år har skrevet testament. Sørgelig lite når vi tenker på hvor mye krangel som kunne ha vært unngått med et testament. Arveboka er ikke laget for å være en fredsmegler i arvekrangler. Hensikten med boka er å hjelpe familiemedlemmer som ønsker å ordne tingene på best mulig måte for familien som helhet. Da er kunnskap første betingelse - både at man vet om fallgrubene og mulighetene til å unngå dem. Dette er først og fremst en økonomi&jus-rådgivningsbok. Den forteller forhåpentligvis det meste av det du må vite om de økonomiske og juridiske sidene ved arv etter loven og etter testament. Vi ser på reglene for skifte av dødsbo. Trengs det offentlig skifte eller holder det med privat skifte? Det finnes også mellomløsninger... Mange er opptatt av arveavgiften. Den ble fjernet fra Men samtidig ble skattereglene i forbindelse med arv skjerpet. Dette ser vi på, sammen med hvordan arv og overføringer blir beskattet. Arveboka er skrevet i spørsmål-og-svar-form. Det fører bl a til at det er noen gjentakelser. Det er fordi dette er mer en oppslagsbok enn en bok som forventes lest fra perm til perm. Boka er også tenkt å være til nytte for de som på forskjellige måter arbeider med saker som kommer opp i juridisk og økonomisk sammenheng når det gjelder arv og overføringer. Men boka er først og fremst ment å være et arbeidsredskap for vanlige mennesker. Bruk den også som et hjelpemiddel til å stille de rette spørsmålene når dere kontakter fagfolk - tingretten. advokat, økonomirådgiver, skattekontor, forsikring, bank osv. Dusinvis av kilder er benyttet. Det omfatter fagbøker, tidsskrifter, lovkommentarer, nettet mv - pluss samtaler med fagpersoner som har gitt av de kunnskaper og den bakgrunnsviten de har. Takk til dere alle, unevnt er ikke glemt. Otto Risanger

6 INNLEDNING LA DET DRYPPE LITT PÅ DE YNGRE Til folk oppe i årene som har noen kroner til overs, sier jeg alltid: - Bruk pengene på deg selv. Du har ærlig fortjent de gledene som pengene dine kan gi deg. Men jeg vet godt at mange gjerne vil gi det de kan til sine barn og kanskje barnebarn. Da føler at de har den største gleden der - i det å sørge for avkommet så langt man makter. Det ene kan være like bra som det andre. Ofte sitter nok den eldste generasjonen på verdier og penger som kunne vært til god hjelp for de neste generasjonene. Så jeg stiller spørsmålet: - Hvorfor ikke la det dryppe litt på de yngre allerede nå? Jeg tenker særlig på de som skal ut i utdanning eller i jobb eller som etablerer familie og skaffer seg bolig eller som sitter med studiegjeld og boliggjeld åringene. ÉN MILLION UTEN AVGIFT Hver besteforelder kunne til og med 2013 la hvert barnebarn få opptil kroner som gave (forskudd på arv) uten at det ble snakk om arveavgift. Teoretisk kunne altså hvert barnebarn motta til sammen ( x 4) kroner - nærmere to millioner kroner - uten avgift fra sine fire besteforeldre. Men fra 2014 er det altså ingen arveavgift på arv og gaver. LÅN PÅ BOLIGEN Naturligvis er eldste generasjons verdier ofte bundet opp i bolig og andre formuesgjenstander. Da går det an - for de som ønsker det og som har råd til å betale rentene - å ta opp lån på boligen for å gi bort lånebeløpet. Eller like gjerne: Ta opp lån på boligen for å gi bort noe av lånebeløpet samt bruke noe av lånebeløpet på seg selv. Resultatet blir uansett at lånet reduserer det som går til arvingene til syvende og sist. Men arvingene har fått mer å rutte med - tidligere. FRASI SEG ARV Det tradisjonelle er at arven fra foreldrene ikke kommer før siste ektefelle dør. Barna er da kanskje blitt år, på vei til å bli seniorer selv. Økonomien deres er i mange tilfeller svært bra. Egentlig har de ikke bruk for arven. Men det er en mulighet som ikke alle er klar over: Arvingene kan gi avkall på arven, frasi seg alt eller noe, til fordel for sine egne barn, i dette tilfellet altså arvelaterens barnebarn. Ved å hoppe over ett ledd i arverekkefølgen kan arvelaterens barnebarn på en enkel og lønnsom måte få et atskillig gunstigere utgangspunkt enn tradisjonell arverekkefølge ville ha gitt dem.

7 NY ARVELOV I februar 2014 fikk Justis- og beredskapsdepartementet overlevert forslag til ny arvelov. Forslaget er i skrivende stund ikke behandlet i Stortinget, men utvalget foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. Forslaget innebærer også likestilling mellom ektefeller og samboere. Innholdet i denne eboka forholder seg til gjeldende arvelovgivning.

8 ARVEAVGIFT FJERNET: TIDLIGERE SATSER MERK! Arveavgiften ble fjernet fra og med Satsene og summene nedenfor gjelder for arv mottatt eller gitt før dette. Gjenlevende ektefelle betaler ingen arveavgift når han eller hun mottar arv etter den andre. Det gjør heller ikke gjenlevende samboer med felles barn med avdøde, eller gjenlevende samboer som tidligere har vært gift med avdøde. (To ektefeller som etter at de er skilt fra hverandre, velger å flytte sammen igjen, regnes som samboere hvis de ikke inngår ekteskap på nytt.) Det er ellers to satser for arveavgift: Barn, barnebarn, oldebarn (og arvelaterens foreldre) betaler lav sats, andre betaler høy sats. LAV SATS Alle som arver kan først motta kroner i arv fra hver enkeltperson uten at det blir noen arveavgift. Barn/foreldre mv betaler seks prosent i arveavgift av det som overstiger kroner fra en enkeltperson, opp til kroner. Av det som overstiger kroner, betaler de 10 prosent. Avgift av arv til barn/foreldre på mer enn kroner kan beregnes slik: Arveavgift av er lik kroner. Av det som overstiger , er 10 prosent arveavgift, dvs kroner i avgift plusses på for hvert hundretusen oppover. HØY SATS Andre (enn barn/foreldre) som arver mer enn kroner betaler åtte prosent i arveavgift av det som overstiger kroner fra en enkeltperson, opp til kroner. Av det som overstiger kroner, betaler de 15 prosent. Eksempler: Avgift av arv på mer enn kroner kan beregnes slik: Arveavgift av er lik kroner. Av det som overstiger , er 15 prosent arveavgift, dvs kroner i avgift plusses på for hvert hundretusen oppover. SATSER ARVEAVGIFT Fribeløp Trinn Trinn > Satser barn, foreldre Trinn 1 6 % Trinn 2 10 % Satser andre

9 Trinn 1 8 % Trinn 2 15 %

10 Del 1 - ARV ETTER LOVEN 1) ARVEREKKEFØLGEN Når en person dør, skal verdiene overføres til arvingene. Noen av disse overføringene er bestemt av loven. Andre kan være bestemt i testament. Kun i få tilfeller kan arvelateren (den som etterlater seg arv) bestemme i forkant hvordan hele arven skal fordeles. Med ektefelle i live er uansett deler av arven båndlagt. Det samme gjelder - ved dødsfall etter 1. juli samboer i live som avdøde har, har hatt eller venter barn med. Det samme er dessuten tilfelle med livsarvinger (avdødes avkom, dvs barn, barnebarn osv i rett nedstigende linje) eller slektsarvinger (avdødes foreldre eller deres livsarvinger) i live. DISPOSISJONER MENS DU LEVER Ønsker du en annen fordeling av din formue enn det arveloven og eventuelt ektefelleloven åpner for, kan du gi bort verdier mens du lever. Det kan ingen nekte deg, hvis du ellers er oppegående og ved dine fulle fem. Det er dine egne penger det er snakk om. La oss se litt nærmere på hvem som arver deg. EKTEFELLE Gjenlevende ektefelle beholder naturligvis sin egen del av ekteparets samlede formue. Det er avdødes del som blir arveformue. Dessuten har gjenlevende ektefelle som regel rett til å beholde avdødes formue i uskiftet bo. Da må i tilfelle andre arvinger vente. Blir det skiftet, er dette ektefellens arverett etter arveloven: Ektefelle (som ikke er separert) får arv først. Enten en fjerdedel av arven hvis avdøde har livsarvinger - eller halvparten av arven hvis avdøde ikke har livsarvinger. Ektefellen har krav på en minstearv, så langt det er penger i boet. Minstearven er enten på 4G hvis avdøde har livsarvinger (barn mv) eller på 6G uten livsarvinger, men med slektsarvinger (avdødes foreldre eller deres avkom). MERK! Ektefelles rett til minstearv er en rettighet etter loven som ikke kan fjernes helt eller delvis, heller ikke i testament. Er det rundt kroner i boet totalt, går altså hele arven til den gjenlevende ektefellen. SAMBOER MED FELLES BARN

11 Gjenlevende samboer beholder sin egen formue. Det er avdøde samboers del som eventuelt blir arveformue, ved dødsfall etter 1. juli enten etter arveloven hvis de har, har hatt eller venter felles barn, eller etter testament. Dessuten har gjenlevende samboer med felles barn fått rett etter loven til å beholde bolig eller hytte med innbo og løsøre i uskiftet bo. Da må i tilfelle andre arvinger vente. Ytterligere verdier etter avdøde (sparepenger, aksjer, båt osv) kan også gå inn i uskifteboet ved testament eller ved samtykke fra arvingene. Etter fem års samboerskap kan testament gi minstearv til gjenlevende samboer også når det ikke er felles barn. MERK! Vi går nærmere inn på samboeres utvidede arverettigheter både i kapittel 4 "Arv til samboer" litt lenger bak her i Del 1, i Del 3 "Rett til uskifte" og i Del 5 "Mer om samboere, testament og arv". NÆRMESTE SLEKT ARVER ALT Ifølge arveloven arver "nærmeste" slekt alt (etter at ektefelle/samboer har fått sin minstearv). Loven deler slekten til en arvelater i tre arvegangsklasser (arverekkefølge). Livsarvingene (barna osv) er de nærmeste arvingene, plassert i arvegangsklasse 1. FØRSTE ARVEREKKEFØLGE BARNA, LIVSARVINGENE (ARVEGANGSKLASSE 1) For livsarvinger er arverekkefølgen slik: Barn Barnebarn Barnebarns barn osv Etter eventuell ektefelle/samboer kommer etterkommerne dine - livsarvingene - på banen når det gjelder arv. To tredjedeler av boet etter deg - men bare opp til én million kroner per arving, hvis du velger å sette en slik begrensning - må etter loven gå til livsarvinger. Dette er såkalt pliktdelsarv som du ikke kan testamentere til andre. (Husk at eventuell ektefelle/samboer arver først, før andre får noe som helst.) Har du barn i live, arver ditt/dine barn alt (av pliktdelsarven). EKSEMPEL: Du hadde tre barn, hvorav to lever. Ett av dine barn er død, men han hadde egne barn (som altså er dine barnebarn). I dette tilfellet splittes arven til livsarvingene dine i tre like store deler. De to barna i live får hver sin del, og den tredje delen går til etterkommerne etter ditt tredje barn. Er alle dine barn døde, men det finnes barnebarn, går arven til dem. Det samme gjelder hvis det bare finnes oldebarn. Så sant det finnes én etterkommer (livsarving) etter deg i live, går arven (pliktdelsarven) til arvegangsklasse 1.

12 Arvegangsklasse 2 og 3 får i tilfelle ingenting. TIPS! Har du ektefelle og livsarvinger, går etter arveloven en fjerdedel av arven til ektefellen og to tredjedeler til livsarvingene. Det gjenstår en tolvtedel. Den kan du fritt testamentere til hvem du vil. Testamenterer du den til ektefellen, kommer han/hun opp i en tredjedel av samlet arv. ANDRE ARVEREKKEFØLGE FORELDRENE, DERES LIVSARVINGER (ARVEGANGSKLASSE 2) Far Søsken Søskens barn Søskens barnebarn Søskens barnebarns barn osv Mor Søsken Søskens barn Søskens barnebarn Søskens barnebarns barn osv Kun hvis det ikke er en eneste livsarving (barn, barnebarn osv) etter deg i arvegangsklasse 1, forflytter jakten etter slektsarvinger seg videre til klasse 2. MERK! Har du ektefelle og slektsarvinger i arvegangsklasse 2, går etter arveloven halvparten av arven til ektefellen og halvparten til slektsarvingene. (For samboer med felles barn gjelder loven fortsatt en minstearv opp til 4G.) Først i rekken i klasse 2 står dine foreldre. Er de i live, mottar de hele arven - eventuelt minus den minstearv som gjenlevende ektefelle/samboer måtte ha krav på. Er en av dine foreldre død og ikke har noen livsarvinger, går arven videre til den andre forelderen eller hans eller hennes livsarvinger. Er dine foreldre ikke i live, går retten til arv (etter at eventuell gjenlevende ektefelle/samboer har fått sitt) videre til deres etterkommere, med andre ord: Dine søsken. Lever heller ikke noen av dine søsken, går eventuell arv videre til neste generasjon, altså dine nevøer eller nieser - og eventuelt til deres barn igjen. Og hvis det heller ikke i klasse 2 finnes en eneste slektning med rett til å arve deg, må vi videre til arvegangsklasse 3, den siste i rekken. TREDJE ARVEREKKEFØLGE BESTEFORELDRENE DINE, DERES ETTERKOMMERE (ARVEGANGSKLASSE 3) Farfar Farmor Morfar Mormor Onkel, tante Onkel, tante Onkel, tante Onkel, tante Fetter, kusine Fetter, kusine Fetter, kusine Fetter, kusine

13 Med ingen arveberettigede slektninger verken i klasse 1 eller 2, er siste mulighet arvegangsklasse 3. Her er gjenlevende ektefelle etter loven enearving. (For samboer med felles barn gjelder loven fortsatt en minstearv opp til 4G.) Har du ikke ektefelle, og (noen av) dine besteforeldre er i live, mottar de hele arven. Er besteforeldrene ikke i live, går retten til arv videre til besteforeldrenes etterkommere, med andre ord: Dine onkler og tanter. Lever heller ikke noen av dem, går eventuell arv videre til neste generasjon, altså dine fettere og kusiner. Men her stopper arverettighetene: Barna til fettere og kusiner arver ikke. Oldeforeldre i live arver heller ikke. Og hvis det innenfor arvegangsklasse 3 ikke finnes noen slektning som kan arve pliktdelsarven, overtar staten arven etter deg. Vel å merke: Hvis du ikke har skrevet testament som tilgodeser noen andre...

14 2) ARV TIL SLEKT NÆRMESTE SLEKTSARVINGER (LIVSARVINGER) Står alltid barna først når det gjelder arv? SVAR: Ja, når det gjelder arv etter arveloven. Men som vi har sett: En gjenlevende ektefelle har alltid rett etter loven til å arve en viss del av arven, før barna. Det samme har nå en gjenlevende samboer med fellesbarn. Dessuten kommer at den som etterlater seg arv - arvelateren - kan bestemme over den frie delen av arven, mens loven altså styrer hvem som skal motta pliktdelen av arven. Alt dette ser vi mer på senere i boka. Arveloven 1 slår fast at nærmeste slektsarvinger er arvelaterens avkom (barn, barnebarn, oldebarn mv). Barna mv kalles for livsarvingene. Arvelaterens barn arver normalt likt. Er et barn død, går dette barnets arv videre til hans/hennes livsarvinger, med andre ord arvelaterens barnebarn. BARNEBARNA KAN MOTTA ULIKE ARVEBELØP Såvidt jeg skjønner kan mine barnebarn få ganske ulik arv etter meg. Er det riktig? SVAR: Det er det nok. Mens dine barn i utgangspunktet arver likt etter loven, kan det gjerne skje at dine barnebarn arver ulikt. Dine barnebarn arver deg etter loven bare i den grad du har hatt barn som nå er døde, eller du har barn som frasier seg arv fra deg til fordel for neste generasjon. EKSEMPEL: Du hadde tre barn - Rolf, Signe og Thor. Det innebærer at arven til livsarvingene deles i tre like store parter. Hver får en tredjedel. Dette gjelder også om en av dem er død. Er Rolf død, arver nemlig hans barn - altså dine barnebarn - i hans sted. Er også Signe død, skjer det samme for hennes barn. Hadde Rolf bare ett barn, arver dette barnet hele tredjedelen etter deg. Hadde Signe tre barn, må de dele et tilsvarende beløp mellom seg. Der hvor Rolfs ene barn arver feks kroner, arver hvert av Signes barn kroner. Fire av dine barnebarn - som du kanskje setter like høyt - har altså arvet ganske ulikt etter deg. De siste to barnebarna - Thors to sønner - får på dette tidspunktet ingenting etter deg, men må vente til farsarven en gang kommer.

15 Hvis da ikke Thor har så god økonomi at han velger å frasi seg arven etter deg til fordel for sine barn - dine to siste barnebarn. Da arver i tilfelle hver av dem kroner - igjen et beløp som er ulikt det dine andre barnebarn arver. IKKE LIVSARVING - UTEN TESTAMENT Hvem går arven til hvis man ikke har barn? SVAR: Arveloven 2 sier at har ikke arvelateren livsarving (barn, barnebarn, oldebarn osv), går arven til foreldrene hans eller hennes (hele tida bortsett fra det som går til eventuell ektefelle). Foreldre arver likt. MERK! Arv til foreldre og andre er ikke pliktdelsarv. Bare livsarvinger har krav på en slik obligatorisk arv. Det vi ser på i det følgende, er altså arvelovens anvisninger om slektningers arverett dersom arvelateren uten livsarving ikke har skrevet testament. FAR ELLER MOR DØD Er far (eller mor) død, går arven videre til fars (eller mors) livsarvinger, med andre ord: Til arvelaterens søsken. Er en av foreldrene død, og det ikke er livsarving etter ham eller henne, går hele arven videre til den andre av foreldrene eller til hans eller hennes livsarvinger. ARVELATEREN DØR UMYNDIG Dør arvelateren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldrene på den døde fars eller mors side eller til deres livsarvinger. Dette gjelder kun dersom foreldrene ikke var gifte med hverandre da den første av foreldrene døde, eller de var separerte ved dom eller bevilling. EKSEMPEL: La oss gå ut fra at barnets far var den første av foreldrene som døde. Barnet arvet dermed sin far. Når så barnet dør før det fyller 18 - og barnets verdier sannsynligvis nettopp er farsarven - ville det være urimelig om denne arven nå skulle gå videre til moren, ikke gift med faren, eventuelt skilt eller separert fra faren ved dom/bevilling. IKKE LIVSARVING, EKTEFELLE, FORELDRE ELLER LIVSARVING ETTER FORELDRE - UTEN TESTAMENT Hva skjer med arven når jeg ikke har barn, ikke ektefelle og heller ikke søsken, og mine foreldre er døde? SVAR: Har du ikke fordelt formuen din i et testament i et tilfelle som dette, kommer dine besteforeldre - eller deres avkom - inn i bildet som mottakere av arv. Arveloven 3 sier at har arvelateren ikke livsarving eller ektefelle, og far eller mor

16 ikke lever, og heller ikke livsarving etter far eller mor, går arven til arvelaterens besteforeldre. Besteforeldre arver likt. Er en av besteforeldrene død, og det ikke er livsarving etter ham eller henne, går hele arven videre til den andre av besteforeldrene på samme side eller til dennes livsarvinger. Fjernere slektninger enn barnebarn til besteforeldre har ikke arverett etter loven. Er en av besteforeldrene død uten barn eller barnebarn i live, går arveloddet hans eller hennes til den andre av besteforeldrene på samme side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikke arvinger på den ene sida, går hele arven til arvingene på den andre sida. Er det ikke arvinger på den andre sida heller, går hele arven til staten (hvis du ikke har skrevet testament til fordel for noen andre). Mer om arv til staten senere. ARV NÅR FARSKAP ER FASTSATT Hva avgjør om et barn har arverett? SVAR: Barn arver når farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven. Det samme gjelder når farskap fastsatt i utlandet blir lagt til grunn i Norge etter barneloven 85, som sier: "Fylgjer farskapen til eit barn beinveges av utanlandsk lov som skal nyttast etter rettsreglane i vedkomande land, skal dette leggjast til grunn i Noreg, så lenge anna ikkje er fastsett etter 6-7." ARV ETTER ULOVLIG SEKSUELL OMGANG Har faren noen eventuell arverett etter sitt barn hvis dette er født etter voldtekt eller tilsvarende som faren er straffet for? SVAR: Arveloven 4 sier at faren og farens slekt ikke arver barnet dersom det er "avla med ei handling som er brotsverk mot noka føresegn i straffelova og 199 og som faren er dømd til fengselsstraff for utan vilkår". Disse paragrafene dekker seksuell omgang ved vold, tvang eller misbruk av egen posisjon, samt seksuell omgang med barn under 16 år eller med fosterbarn, pleiebarn, stebarn mv under 18 år. Dette gjelder likevel ikke arv som i verdi svarer til arv eller gave som barnet har fått fra faren eller noen i farens slekt. Altså: Har barnet fått kroner fra faren eller hans slekt, har faren/slekten i behold en arverett opptil kroner.

17 - arveoppgjøret utsatt. Arveloven slår fast at ektefellen har rett til fjerdedelen av arven når det er livsarvinger (barn) etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare fire ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Utgjør den totale arven mindre enn dette - feks kroner - arver ektefellen de , mens det ikke er noe arv til livsarvingen(e). Ektefelles arverettigheter her gjelder ikke dersom ektefellene var separerte ved dom eller bevilling da arvelateren døde. SLEKTSARVINGER: HALVPART TIL EKTEFELLE FØRST Går ektefellen også foran arvelaterens foreldre eller søsken? SVAR: Ja, unntatt ved uskifte. Ektefellen har rett til halvparten av arven når de nærmeste slektsarvingene til arvelateren er arvelaterens foreldre - eller avkom etter disse - dvs arvelaterens søsken. Minstearven skal her tilsvare seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Utgjør den totale arven mindre enn dette - feks kroner - arver ektefellen de , mens det ikke er noe arv til slektsarvingen(e). Ektefelles arverettigheter her gjelder ikke dersom ektefellene var separerte ved dom eller bevilling da arvelateren døde. IKKE LIVS- ELLER SLEKTSARVINGER Hva skjer med arven etter en gift person hvis det ikke er barn, barnebarn, oldebarn osv, foreldre, søsken, besteforeldre eller besteforeldres livsarvinger i live? SVAR: Da arver lengstlevende ektefelle alt, hvis det ikke sies annet i testament (se nedenfor). Ønsker han det, kan testator (den som lager testament) gi halvparten av arven til alle andre enn ektefellen. EKTEFELLES ARVERETT ETTER USKIFTE Hva skjer med gjenlevende ektefelles arverett etter avdøde ektefelle hvis den gjenlevende ønsker å bli sittende i uskifte? SVAR: I forhold til livs- eller slektsarvinger har ektefellen rett til uskifte. Har lengstlevende ektefelle benyttet retten til uskifte - noe vi ser nærmere på i

18 kapittel 3 - gjelder følgende om ektefellens arverett etter den andre (fjerdedel eller halvpart): Blir boet skiftet med de andre arvingene til arvelateren mens lengstlevende ektefelle lever, har ektefellen sin arverett i behold. Blir boet først skiftet med de andre arvingene til arvelateren etter at lengstlevende ektefelle er død, skal det ikke lenger regnes med arv fra førstavdøde ektefelle til lengstlevende ektefelle. EKTEFELLES ARVERETT KAN AVGRENSES MED TESTAMENT Kan jeg redusere min ektefelles arverett med testament? SVAR: Ja. Men ektefellens arverettigheter kan bare avgrenses ved testament som han eller hun har fått kunnskap om før din død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet gjelder likevel ikke dersom det var umulig eller det etter forholdene ville være urimelig vanskelig å varsle ham eller henne. MERK! Ektefellens rett til minstearv på fire eller evt seks ganger grunnbeløpet i folketrygden kan ikke avgrenses i testament. Det er en lovfestet rettighet.

19 4) ARV TIL SAMBOER FELLES BARN GIR MINSTEARV ETTER LOVEN Får også samboere nå automatisk minstearv etter den andre, slik som ektefeller? SVAR: Når samboerne har felles barn: Ja. Samboere fikk styrket sin arverett ved dødsfall etter 1. juli Arveloven sier at den som var samboer med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, har rett til en minstearv på fire grunnbeløp i folketrygden (4G) ved dødsfallet, selv om det er livsarvinger etter arvelateren. Denne retten er direkte i kraft av arveloven ( 28 b). Der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler går altså denne arven til samboeren foran barnas pliktdelsarv. KAN INNSKRENKES VED TESTAMENT Kan den andre samboeren innskrenke denne rettigheten? SVAR: Ja. På den ene sida åpner arveloven for automatisk minstearv når det er felles barn. På den andre sida åpner samme lov for at retten til minstearv for en samboer kan innskrenkes. En slik innskrenkning må i tilfelle gjøres i testament. Minstearven kan bare reduseres hvis samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde så sant dette har vært mulig. KAN UTVIDES VED TESTAMENT Kan den andre samboeren øke minstearven? SVAR: Ja. Arveloven åpner for at retten til minstearv for samboere med felles barn kan utvides. Også det må gjøres i testament for å ha gyldighet. Utvides minstearven, stiller ikke loven noe krav om at samboeren skal ha fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde. FEM ÅRS SAMBOERSKAP KAN GI MINSTEARV VED TESTAMENT Kan det bli minstearv hvis vi ikke har felles barn, men har vært samboere i mange år? SVAR: Ja. Etter fem års samboerskap er det ved dødsfall etter 1. juli 2009 mulighet for

20 minstearv til gjenlevende samboer også om samboerskapet er uten felles barn. Uten felles barn har ikke samboere automatisk arverett etter hverandre direkte i kraft av loven. Men har de vært samboende i minst de siste fem årene før dødsfallet, kan en samboer - eller begge - opprette testament hvor den gjenlevende skal ha rett til en minstearv opp til 4G. Denne minstearven til gjenlevende samboer går altså foran pliktdelsarven til avdøde samboers særkullsbarn i tilfeller der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Men her er altså forutsetningen at samboerne har ønsket det slik og at avdøde har skrevet det inn i sitt testament. SAMBOER UTEN FELLESBARN OG UTEN TESTAMENT, MEN MED SÆRKULLSBARN Hva med arven når avdøde samboer har særkullsbarn, men ikke har skrevet testament og ikke har fellesbarn med gjenlevende? SVAR: Uten testament og uten fellesbarn arver avdødes særkullsbarn alt etter den avdøde. FELLES BARN GIR RETT TIL USKIFTE Kan felles barn medføre at den lengstlevende samboeren kan sitte i uskiftet bo etter den andres død? SVAR: En gjenlevende samboer hadde tidligere ikke noen slik rett etter den andre samboerens død. Dette er endret ved dødsfall etter 1. juli Gjenlevende samboer med felles barn med avdøde kan sitte i uskifte med felles bolig og innbo, men ikke uten videre med alle midlene etter avdøde. MERK! Det er altså en forutsetning at samboerne har, har hatt eller venter felles barn for at gjenlevende skal ha rett til uskifte. Se Del 3 "Rett til uskifte" for mer.

21 5) PLIKTDELSARV TO TREDJEDELER ER PLIKTDEL Hvor mye arv har barna, evt barnebarna osv krav på? SVAR: To tredjedeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv til livsarvingene, dvs arvelaterens barn, barnebarn, oldebarn osv. MERK! Men vi gjentar her, for ordens skyld, at har arvelateren en ektefelle ved dødsfallet, har denne gjenlevende ektefellen fortrinnsrett til en minstearv. Det samme gjelder ved dødsfall etter 1. juli 2009 for gjenlevende samboer med felles barn med avdøde. PLIKTDEL ALDRI STØRRE ENN ÉN MILLION Gjelder dette med to tredjedeler til barna også hvis det er snakk om en virkelig stor formue? SVAR: Pliktdelsarven er aldri større enn kroner - én million kroner - til hvert av arvelaterens barn eller til hvert barns linje, dvs barnets avkom. Sitter du med en betydelig formue og har tre barn, kan du nøye deg med å la de tre - eller deres linje - arve tre millioner kroner til sammen, og du har gjort din plikt. Resten kan du testamentere til hvem du vil. I tillegg er grensen for en "fjernere livsarving" - dvs dine barnebarn, oldebarn osv - på minst kroner til hver enkelt. Det betyr at hvis ditt barn/arvingen er død før arven, og han/hun har seks barn, øker minstebeløpet for denne linjen til 1,2 millioner kroner. MINDRE FORMUE Etter meg blir det nok ikke millioner, men kun noen få hundretusener, og de skal fordeles på tre barn. Hva da med grensebeløpet på én million kroner i pliktdelsarv til hvert barn? SVAR: Pliktdelsarven er på to tredjedeler av arven. Er verdien av arven etter en person på kroner, utgjør pliktdelsarven kroner, som fordeles likt på dine barn (eller deres linje hvis noen av dem er døde). Men se også neste kapittel om barns fortrinnsrett til arv etter arveloven 37. Denne fortrinnsretten berører i utgangspunktet ikke pliktdelsarven, siden 37 sier at midlene ellers i boet skal belastes.

22 BEREGNING AV PLIKTDELEN Hvordan beregnes pliktdelen? SVAR: Pliktdelen skal beregnes av arvelaterens/boets nettoformue - dvs eiendeler minus gjeld. Det er eiendelenes omsetningsverdi ved salg på det åpne marked som skal gjelde. Blir noen av eiendelene solgt under skiftet, gjelder den faktiske salgssummen, minus eventuell skatt. ARVEFORSKUDD, AVKORTING Hva innebærer det for pliktdelsarvens størrelse om en av livsarvingene (barna) har fått forskudd på arv? Skal beløpet "tilbakeføres" til boets nettoformue ved beregningen? SVAR: Bare hvis arvelater i testament eller i en egen erklæring har gitt uttrykk for at det skal foretas en slik avkorting. Hvis ikke, blir det som følger: Nettoverdien av arven er på kroner. Pliktdelsarven regnes av kroner og fordeles på livsarvingene. Det ses helt bort fra arveforskuddet. KAN ARVELATEREN BESTEMME OVER PLIKTDELEN Kan arvelateren bestemme over pliktdelsarven, feks på den måten at bestemte eiendeler skal gå til bestemte barn, mens andre arver kontanter? SVAR: Nei. Arveloven 29 annet ledd er ganske klar: "Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det." Som vi skal se nedenfor er det i likevel en del unntak fra denne hovedregelen. RETT TIL ARV AV SPESIELLE EIENDELER Har livsarvingen noen plikt til å overta de eiendelene som arvelateren ønsker at han/hun skal ha? SVAR: Arveloven 30 sier at arvelateren i testament kan gi en livsarving rett til å få arven sin i nærmeste fastsatte eiendeler. Det er ganske naturlig at en arvelater kan ha et ønske om å fordele eiendelene etter seg mellom livsarvingene, både ut fra de

23 enkeltes behov og deres forutsetninger. Her er det viktig å ha det klart for seg at livsarvingen på denne måten får en rett, men ikke har noen som helst plikt, til å overta de eiendelene arvelateren har testamentert til ham eller henne. Arvingen kan ønske kontanter eller konkurrere med de andre arvingene (sine søsken) om andre eiendeler. Skifteloven 61 kommer inn i bildet her. Den sier at enhver loddeier - dvs en som har part i boet - kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen. Behandlingen av eiendelene styres slik av skifteloven 61 andre ledd: "En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til ham dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det." Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under 18 år eller umyndiggjort, eller som er forhindret fra selv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir evt lagt ut etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien. En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på ham, avregnes i hans lodd med fullt beløp. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem. PLIKTDELSARV SOM SÆREIE Kan arvelateren bestemme at pliktdelsarv skal være særeie? SVAR: Ja. Arvelateren kan ifølge arveloven 31 fastsette i testament at pliktdelsarven etter han/henne skal være særeie for arvingen. INNSKRENKET RETT TIL Å RÅ OVER PLIKTDELSARV Kan arvelateren bestemme at arvingen skal ha innskrenket råderett over pliktdelsarven? SVAR: Ja, men bare på bestemte betingelser. Arveloven 32 åpner for at arvelateren i spesielle tilfeller, og når hensynet til arvingen taler for det, i testament kan pålegge innskrenket rett for arvingen til å rå over pliktdelsarv. Dette kan arvelateren gjøre hvis han feks ønsker å verne arven mot arvingens kreditorer. Han kan feks bestemme at hus, bil eller båt ikke kan tas. Etter slikt testament skal arven helt eller delvis styres som midler som tilhører umyndig eller på annen måte som gir god nok sikkerhet og avkastning.

24 Arven blir utbetalt til den tid arvelateren har fastsatt, men likevel aldri etter at arvingen er død. Avkastning skal arvingen få etter hvert. Arvingens råderett og kreditorenes dekningsrett skal være avgrenset ifølge dekningsloven 3-2, om ikke annet er fastsatt i testamentet. Er råderetten ikke avgrenset som nevnt i 3-2, er kreditorenes dekningsrett bare avgrenset av dekningsloven 3-1, som sier: "Den som ved testament eller på annen måte treffer bestemmelse om overdragelse av et formuesgode uten vederlag, kan senest ved overdragelsen ta forbehold om at det ikke ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld som erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført." Lovparagrafen sier videre at hvis mottakeren skal yte delvis vederlag ved overtakelse av pantegjeld eller på annen måte, men slik at vederlaget ikke utgjør mer enn en halvdel av formuesgodets verdi på overdragelsestiden, kan forbehold tas for den forholdsmessige andel av formuesgodet som det ikke skal ytes vederlag for. I tilfelle av kreditorforfølgning kan hele formuesgodet selges, men kreditorene kan ikke kreve dekning av den del av utbyttet som svarer til den beslagsfrie del. Avhenderen kan bestemme at avkastningen av formuesgodet skal være beslagfri i samme utstrekning som selve formuesgodet. Beslagsfrihet kan likevel ikke betinges for avkastning som helt eller delvis skyldes erververens personlige arbeidsinnsats. ARV: PÅLEGG OM Å KJØPE LIVRENTE Kan arvelateren bestemme at arven skal brukes til livrente for arvingen? SVAR: I stedet for - eller ved siden av - pålegg om innskrenket rett for arvingen til å rå over pliktdelsarv (som nevnt i svaret ovenfor), kan arvelateren ifølge arveloven 32 fastsette i testament at arven helt eller delvis skal benyttes til å kjøpe livrente til arvingen. Pålegg fra arvelateren kan endres eller oppheves etter reglene i stiftelsesloven. Er det oppnevnt tillitsmann, er han eller hun talsmann for arvelateren i sak om endring. Er bare en del av arven til en arving pliktdelsarv, gjelder reglene likevel for hele arven dersom det ikke er fastsatt noe annet i testament. ARV - NÆRINGSVIRKSOMHET Kan én arving øremerkes i testament til å overta arvelaterens virksomhet? SVAR: Ja, men naturlig nok kun på bestemte betingelser. Den som driver næringsvirksomhet, eller som er medeier av en vesentlig del av foretak som driver virksomhet, kan fastsette i testament at virksomheten - eller

25 hans/hennes del av foretaket med alt tilbehør - skal gå til en eller flere av hans eller hennes livsarvinger. Et slikt testament gjelder bare når alle livsarvinger er myndige og har samtykket i ordningen. Er ikke det tilfelle, gjelder et slikt testament bare når det er bekreftet av Kongen. Bekreftelse fra Kongen kan bare gis når virksomheten eller den delen av foretaket som tilhører arvelateren - ut fra samfunnshensyn eller hensyn til de felles interessene til arvingene - bør gå til en enkelt eller noen av arvingene. Et testament som dette hindrer ikke odelsrett eller åsetesrett. ARV AV NÆRING: UTLØSING AV ANDRE ARVINGER Hvilke regler gjelder dersom én arving arver en næringsvirksomhet? SVAR: Det skal fastsettes i skjønn hvilken pris som skal betales for overtakelse av virksomheten, og om utbetaling til de andre arvingene skal utsettes til en fastsatt tid. Det er et poeng ifølge arveloven at overtakelsessummen og betingelsene ellers gir rimelige arbeidsvilkår for den som tar over, etter at det er tatt hensyn til størrelsen av boet og interessene til de andre loddeierne. PLIKTDELSARV VED FORBRYTELSE MOT EGEN SLEKT Kan en arvelater bestemme at en som er straffet for en forbrytelse mot egen slekt, ikke skal ha sin del av pliktdelsarven? SVAR: Ja. Arvelateren kan ifølge arveloven 34 fastsette i testament at arving som har fylt 18 år ikke skal ha pliktdelsarv dersom arvingen har gjort seg skyldig til straff for forbrytelse mot arvelateren eller mot noen av slektningene sine i rett opp- eller nedstigende linje eller mot søsknene sine eller avkom etter dem. Det samme gjelder dersom arvingen har latt være å hjelpe arvelateren etter evne da arvelateren trengte det. Et slikt testament gjelder bare når det er bekreftet av Kongen. Blir noen gjort arveløs etter reglene ovenfor, skal arven gå som om han eller hun var død før arven falt. Det betyr at arven går videre til hans eller hennes eventuelle barn... GAVE ETTER GIVERENS DØD Kan man gi en gave som mottakeren først skal overta etter at giveren er død? SVAR: Ja. Men gaven er bare gyldig så langt den faller innenfor den delen av formuen som giveren kunne rå over med testament.

26 GAVE PÅ DØDSLEIET Kan en arvelater gi en gave til en person på sitt dødsleie? SVAR: Ja. Men en gave gitt på dødsleiet er bare gyldig så langt den faller innenfor den delen av formuen som giveren kunne rå over i testament.

27 6) BARNS FORTRINNSRETT BARN SKAL SIKRES LIVSOPPHOLD OG UTDANNING Tar arveloven hensyn til mindreårige og unge barn når en forelder dør fra dem tidlig? SVAR: Barn av arvelateren som ikke er ferdig forsørget når arvelateren dør, har ifølge arveloven 36 krav på å få ut en sum av boet før arven blir fordelt. Beløpet skal brukes til livsopphold og eventuell utdanning. Det skal bl a tas hensyn til den arven det uforsørgede barnet ellers får, om barnet har egen formue, om barnet er sikret forsørgelse på annen måte, og hvilke utgifter arvelateren har hatt til utdanning for sine andre barn. Er det flere barn uten forsørgelse, skal hvert barn ha så mye som er rimelig når det blir tatt hensyn til hva de trenger og til forholdene ellers, sier loven. HJEMMEVÆRENDE BARN KAN FÅ MER Kan hjemmeværende barn som har gjort mye for arvelateren få dette godtgjort? SVAR: Hjemmeværende barn som uten rimelig vederlag har gjort særlig mye for arvelateren, kan ved arveoppgjøret ifølge arveloven 36 kreve å få en sum av boet før arven fordeles - dersom dette er rimelig etter forholdene. Størrelsen av summen skal avpasses etter forholdene. Ved avgjørelsen skal det bl a tas hensyn til den innsats barnet har gjort, de utsikter det har i arbeidslivet, hvor stor arv barnet ellers vil få, og den økonomiske situasjonen som helhet for barnet og de andre arvingene. BARNAS FORTRINNSRETT OG TESTAMENT Kan et barns fortrinnsrett reduseres med testament? SVAR: Nei. Arveloven 37 gjør det klart at fortrinnsretten før arv fordeles til barn som ikke er ferdig forsørget eller hjemmeværende barn som har gjort spesielt mye for avdøde, ikke kan gjøres mindre med testament. Fortrinnsretten skal oppfylles i boet før annen arv, men er uten innvirkning på de rettighetene gjenlevende ektefelle har. I pliktdelsarv kan fortrinnsretten bare oppfylles så langt midlene ellers i boet ikke rekker til. Med andre ord: Gjenlevende ektefelles/samboers rettigheter til minstearv røres ikke, og pliktdelsarv røres bare hvis det ikke er nok annen arv til å oppfylle barns fortrinnsrett.

28 7) AVKORTING BETYDELIG GAVE TIL LIVSARVING Hvordan blir arveoppgjøret hvis én livsarving har fått en betydelig gave, mens de andre livsarvingene ikke har mottatt noe tilsvarende? SVAR: Har arvelateren gitt en livsarving en betydelig gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, skal gaven avkortes i arven til mottakeren og regnes som forskudd på arv. MERK! Dette gjelder ifølge arveloven 38 dersom arvelateren har fastsatt at det skal foretas slik avkorting, eller det blir godtgjort at avkorting vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Samme regler gjelder for forsikring og utlegg osv til fordel for en livsarving. Utlegg til underhold, sykehjelp og utdanning blir ikke regnet som forskudd når det bare gjelder oppfylling av den plikt foreldre har til å forsørge barna sine. FORSKUDD TIL FELLES LIVSARVING Påvirkes arveoppgjøret av forskudd til ekteparets fellesbarn? SVAR: Er det gitt forskudd til felles livsarving etter ektefellene av midler som blir regnet som felleseie når den ene ektefellen er død, skal avkorting ifølge arveloven 39 gjøres i arven etter førstavdøde når det blir skiftet mens lengstlevende er i live. Videre avkorting skal om det er nødvendig gjøres etter at lengstlevende er død. VERDIEN AV FORSKUDDET DA DET BLE GITT Skjer det noen indeksregulering av forskudd når arveoppgjøret fastsettes? SVAR: Når det blir gjort avkorting, skal verdien av forskuddet da det ble gitt legges til grunn, dersom dette ikke ville være åpenbart urimelig, ifølge arveloven 40. TIPS! Statistisk Sentralbyrås nettsted gir en enkel mulighet for å finne fram til nåverdien av et tidligere beløp målt etter konsumprisindeksen. Har arvelateren fastsatt avkortingssummen, skal likevel denne fastsettelsen legges til grunn dersom ikke summen må regnes for å være for høy. Er avkortingssummen større enn arveloddet til livsarvingen, blir han eller hun Ifølge

29 41 likevel ikke skyldig boet noe, med mindre det ble bestemt noe annet da forskuddet ble gitt. AVKORTING OVERFØRES TIL LIVSARVINGS ARVINGER Skal avkorting videreføres til neste generasjon? SVAR: Dør en livsarving som ville ha måttet tåle avkorting før arvefallet, sier arveloven 42 at en tilsvarende avkorting skal gjøres når hans eller hennes livsarvinger arver i stedet. AVKORTING OG GJENLEVENDES RETTIGHETER Påvirker en slik avkorting gjenlevende ektefelles eller samboeres økonomiske rettigheter? SVAR: Er ikke noe annet avtalt, har ikke avkorting noe å si for den rett gjenlevende ektefelle har til part av boet, ifølge arveloven 43. Det samme må gjelde for gjenlevende samboer. AVKORTING OG ARVELATERS RETT TIL Å SKRIVE TESTAMENT Påvirker en slik avkorting arvelaterens rett til å skrive testament? SVAR: Nei, unntatt hvis noe annet er avtalt. VENTET ARV KAN IKKE SELGES ELLER PANTSETTES Kan jeg bruke arv jeg har i vente som pant? SVAR: Nei. Arveloven 44 slår fast at ingen må avhende eller pantsette arv han eller hun venter. Det samme gjelder pantsetting av den rett en arving har i et uskiftet bo. AVKALL PÅ ARV Kan jeg frasi meg arven? SVAR: En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen venter, eller på en del av den, ifølge arveloven 45.

30 Når ikke annet er avtalt, binder avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag. Er arvingen umyndig, kan avkall bare gis når Fylkesmannen (tidligere Overformynderiet) samtykker i det. Avkall på arv kan også gis overfor gjenlevende ektefelle/samboer som sitter i uskiftet bo.

31 8) STATENS ARVERETT FJERNET IKKE ARVINGER, IKKE TESTAMENT: ARV TIL FRIVILLIG ARBEID Hva skjer med arven hvis en arvelater uten arvinger ikke skriver testament? SVAR: Arveloven 46 og 47 til 31. august 2015: "Har arvelateren ikke slektninger, ektefelle eller samboer som arver han, og har han eller hun ikke skrevet testament om arven, går arven til staten." Fra 1. september 2015 ble dette endret: Arven etter en avdød som ikke etterlater seg noen ektefelle, samboer eller slektninger med rett til arv etter loven, og som heller ikke har opprettet testement, ikke lenger skal gå til staten. Istedet skal arven fordeles til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om dødsboskifte ble endret tilsvarende.

32 9) FORSKJELLIGE SPØRSMÅL HVEM BØR VARSLES VED DØDSFALL Hvem bør varsles når en person dør? SVAR: Det kan være ganske mange, alt etter forholdene. Her er en huskeliste: Den som har retten til å stå for gravferden. Dette er i rekkefølge (hvis ikke avdøde i en erklæring har utnevnt en annen): 1. Ektefelle/partner/samboer 2. Barn 3. Foreldre 4. Barnebarn 5. Besteforeldre 6. Søsken Personer som kan eller vil bli berørt av arveoppgjøret Tingretten (foreligger det oppbevart testament, skal det foretas offentlig skifte?) NAV Folkeregister (skatteetaten) Politi Gravferdsmyndighet Forsikringsselskap (eventuelle ytelser etter død, retur av tilgodebeløp av betalt premie) Banker, finansinstitusjoner Statens Vegvesen (omregistrering av bil) Aviser, tidsskrifter (retur av evt tilgodebeløp) Strømleverandører Tele- og nettleverandører Posten Fagforening (evt ytelser ved medlems død?) Foreninger (evt forsikringer med ytelser ved medlems død?) DØDSATTEST Behandlende lege ved sykehus eller institusjon, eller den som bekrefter dødsfallet der det inntraff, skriver ut dødsattesten. Ofte vil den bli sendt til skifteretten/tingretten hvor avdøde bodde. På dødsattesten står avdødes navn, adresse, fødselsdato og dødsdato. HVEM BESTEMMER OVER GRAVFERDEN Er det gjenlevende eller avdødes slekt som bestemmer over gravferden? SVAR: Det kan faktisk avdøde selv avgjøre - før sin død. Gravferdsloven 9 sier: "Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert."

33 Foreligger det ikke en slik erklæring, slår samme lovparagraf fast at avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge har rett til å besørge gravferden: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Vi ser altså at ektefelle har fortrinnsrett. Men dette gjelder naturlig nok ikke "dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling". Ektefelles fortrinnsrett gjelder tilsvarende for "person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted". Er det uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes avgjørelsen av kommunen. Avgjørelsen kan ikke påklages. OVERSIKT OVER VERDIENE Hva er det første vi bør gjøre ved et arveoppgjør? SVAR: Skaff dere full oversikt over verdiene i boet. Bankinnskudd og kontanter er kurant. Det er også viktig å finne ut hvor mye dere kan få for eiendeler som skal selges. Eiendeler som arvingene skal beholde, må verdsettes. Er det snakk om store ting som hus eller hytte, bør kanskje en takstmann inn i bildet. BELØP TIL BEGUNSTIGET IKKE ARV Jeg mottar penger fra arvelateren fordi jeg er begunstiget i en forsikring. Regnes dette som en del av arven min? SVAR: Nei. Bare midler som går inn i arvelaters dødsbo kan regnes som arv etter han/henne. Om flere arvinger som gruppe skulle være begunstiget, blir heller ikke beløpet som de mottar regnet som arv. Er andre enn arvingene satt inn som begunstiget, medfører ikke dette status som arving i noen sammenheng. TRYGDEYTELSER TIL ETTERLATTE Regnes trygdeytelser fra offentlige instanser til de etterlatte som arv? SVAR: Nei. ERSTATNING FOR TAP AV FORSØRGER

34 Regnes erstatning for tap av forsørger som arv? SVAR: Nei. GAVER TIL STUDENTER Er det økonomiske fallgruber ved å gi gaver til studenter? SVAR: Det kan det være. Fører gaver eller overføringer til at grenser for inntekt eller formue overskrides, reduseres eller forsvinner stipendet fra Lånekassen. Gir du livrente, kan det holde ligningsformuen nede. Ulempen med livrente er lang bindingstid (12 år), og at det ofte er høye kostnader ved forvaltningen. Senere i eboka ser vi på muligheten for å gi periodiske ytelser til studenten på en slik måte at det ikke gir reduksjon i ytelsene fra Lånekassen. PENSJONSUTBETALINGER Regnes pensjonsutbetalinger til bestemte etterlatte som arv? SVAR: Nei. Et mulig unntak her kan imidlertid være pensjonsordning som arvelateren har etablert gjennom en testamentarisk bestemmelse, og som ikke kan regnes som et vederlag for tidligere arbeidsinnsats i arvelaters tjeneste. ODELSRETT, ÅSETESRETT Regnes odelsløsning eller åsetesrett som arv? SVAR: Nei. Ved odelsløsning skjer det i prinsippet ingen formuesoverføring, og dermed regnes ikke dette som gave eller arv. Heller ikke når en arving gjør bruk av sin åsetesrett, finner det sted en gaveoverføring i arveavgiftslovens forstand. Dette gjelder selv om den berettigede oppnår en økonomisk fordel gjennom å bruke sin rett. For medarvingene er åsetestaksten fullt vederlag. De kan ikke kreve noen høyere verdi lagt til grunn ved skifteoppgjøret. KONKURS OG ARV Kan en person som er konkurs si nei til arv han skal motta for å holde den unna kreditorene? SVAR: Ja, i henhold til dekningsloven 2-12 andre ledd, som sier: " Skyldneren kan

Otto Risanger ARVE- BOKA 2012. Familiejus og økonomi

Otto Risanger ARVE- BOKA 2012. Familiejus og økonomi Otto Risanger ARVE- BOKA 2012 Familiejus og økonomi Otto Risanger ARVEBOKA 2012 Utgitt av RISANGER AS Dronningensgt 22, 0154 OSLO Tlf: 22 33 39 27 E-post: post@risanger.no Internett: Otto Risanger 2012

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

Avgift på arv og gaver

Avgift på arv og gaver Avgift på arv gaver Innhold Når er arv gave avgiftspliktig? 3 Om privat skifte av dødsbo 4 Om gaver 5 Hvor stor blir arveavgiften? 5 Arveavgiftsgrunnlaget 6 Om beregning av arveavgiften 7 Frafall av arv

Detaljer

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS Arveguiden 2015 Deloitte Advokatfirma AS Hvem har arverett Arvetavle Oldeforeldre arver ikke Rett på arv kan en person ha i egenskap av å være avdødes slektning avdødes ektefelle eller samboer arving i

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Frafall. Skatteetaten

Frafall. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [aug 2011] Skatteetaten Frafall August 2011 Pkt 3 revidert og omstrukturert i forbindelse med lovendring i aal 7 Mars 2011 Pkt 10.4 og 11.5 vedrørende behandling

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

Arveguiden Deloitte Advokatfirma AS

Arveguiden Deloitte Advokatfirma AS Arveguiden 2016 Deloitte Advokatfirma AS Hvem har arverett Oldeforeldre arver ikke Rett på arv kan en person ha i egenskap av å være avdødes slektning avdødes ektefelle eller samboer arving i henhold til

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Veiledning for mine nærmeste

Veiledning for mine nærmeste Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren. 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE redningsselskapet.no 1 Denne brosjyren er ment som en veiledning til deg som går med tanker om å opprette et testament.

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Du kan ingenting ta med deg dit du går. Åslaug Ihle Thingnæs, innsamlingskonsulent NMS, ait@nms.no Det stemmer det,

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg tenker på alle de som tilgodeser LHL med en

Detaljer

Testamentsarv. Viktige bidrag i kampen mot kreft

Testamentsarv. Viktige bidrag i kampen mot kreft Testamentsarv Viktige bidrag i kampen mot kreft Innhold 3 Ditt testament en investering i fremtiden 4 Dette går pengene til 6 Hvem arver deg når du er gått bort? 12 Slik setter du opp et testament 14 Oppbevaring,

Detaljer

UTDELING FRA USKIFTEBO...

UTDELING FRA USKIFTEBO... Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Fordeling 1 INNLEDNING... 3 2 GAVE... 3 2.1 -- BEGREPET GAVE... 3 2.2 -- GIVER... 3 2.2.1 --- Utgangspunkt... 3 2.2.2 --- Gave ytt av

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

ARV OG GAVE DU BESTEMMER HVEM SOM FÅR HVA

ARV OG GAVE DU BESTEMMER HVEM SOM FÅR HVA PENGEDOKTOREN AS ARV OG GAVE DU BESTEMMER HVEM SOM FÅR HVA agnes.bergo@pengedoktoren.no 09.05.2012 P 1 www.pengedoktoren.no Uavhengig rådgivning Selger ingen produkter Mottar ingen provisjoner Rådgivningsområder

Detaljer

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2 Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] Fordeling August 2011 Endringer som følge av endringer i aal 7 September 2010: Punkt 1 er endret Punkt 3.1 er endret Punkt 3.3.2 er endret

Detaljer

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger 1. Innledning Høringsnotatet inneholder forslag til ny forskrift om behandling av dødsbo hvor avdøde ikke har

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

Testamentariske gaver. kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid

Testamentariske gaver. kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid Testamentariske gaver kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid Testamentarisk gave en gave til livet «Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede. Det at du gleder en annen,

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen ARVERETTSRAPPORT Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen Takk til tidligere deltakere av arverettsgruppa: Emma C. Hermanrud, Norsien Ahmad og Frøydis Paturson 1 EN NY ARVELOV

Detaljer

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Gave som redder liv Innledning s 3 Hvorfor opprette et testament? s 4 Hvem arver? s 5 Ektefeller med og uten barn s 6 Samboere med og uten barn

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Veiledning til melding om arv. Skatteetaten. 2 Formuen ved dødsfallet

Veiledning til melding om arv. Skatteetaten. 2 Formuen ved dødsfallet Veiledning til melding om arv Arvemelding (RF-1615) skal sendes skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet. Meldingen skal sendes til den region hvor avdøde var bosatt, se siste side i veiledningen.

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 Dagens tema Beslutningsprosessen hvem skal overta og når? Den praktiske gjennomføringen

Detaljer

Testamentariske gaver. Viktige bidrag i kampen mot kreft

Testamentariske gaver. Viktige bidrag i kampen mot kreft Testamentariske gaver Viktige bidrag i kampen mot kreft Innhold 3 Ditt testament en investering i fremtiden 4 Dette går pengene til 6 Forskning og omsorg er våre største innsatsområder 10 Hvem arver deg

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Skilsmisse og skjevdeling

Skilsmisse og skjevdeling Skilsmisse og skjevdeling Publisert 2011-02-27 16:43 (/file/322792.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde LIKEDELING OG SKJEVDELING VED SKILSMISSEOPPGJØRET Reglene om likedeling og skjevdeling er enkle, men blir

Detaljer

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen.

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen. Kjære venn! Frelsesarmeen har opp gjennom årene fått stor hjelp til sitt arbeid på grunn av testamentariske gaver. For de mange som har tilgodesett vår organisasjon, har vissheten om at de også etter sin

Detaljer

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale

Detaljer

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 - Dep 0030 Oslo Sendes også pr, e-post: lovavdelingen@id,dep.no Oslo, den 14. oktober

Detaljer

FAMILIEN FIRMAET SKATTEN 2012

FAMILIEN FIRMAET SKATTEN 2012 E-bok 006 FAMILIEN FIRMAET SKATTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold FAMILIEN FIRMAET SKATTEN R!SANGERS E-BOK 006 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt 22, 0154 OSLO Tlf:

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov NOU Norges offentlige utredninger 2014: 1 Ny arvelov Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning 1. Ny arvelov. Justis-

Detaljer

testamentariske gaver

testamentariske gaver testamentariske gaver Viktige bidrag i kampen mot kreft kreftforeningen.no > < En investering i fremtiden Innhold 3 Ditt testament - en investering i fremtiden 4 Din gave hjelper oss å gjøre flere friske

Detaljer

Prioritering mellom den gjenlevende ektefelle og særkullsbarn ved uskifte en rettspolitisk drøftelse

Prioritering mellom den gjenlevende ektefelle og særkullsbarn ved uskifte en rettspolitisk drøftelse Det juridiske fakultet Prioritering mellom den gjenlevende ektefelle og særkullsbarn ved uskifte en rettspolitisk drøftelse Kandidat Kaja Risto Stor masteroppgave i rettsvitenskap høst/vår 2015 Antall

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV m HANDE LSHØYSKOLE N Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon 06600 Telefaks 21 04 80 00 Studieinfo. tlf. 810 00 500 www.bi.no info@bi.no Org. nr. 971 22 8865 Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Informasjon om arv og testament

Informasjon om arv og testament Informasjon om arv og testament SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT 2 Oslo, 20. oktober 2015 Humanitære organisasjoner mottar jevnlig henvendelser fra personer som har spørsmål om arv og det å opprette

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL 1 Vergemålsreformen Organsiasjonsreform Regelverksreform Kvalitetsreform Holdningsreform

Detaljer

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia Kandidatnummer: 185618 Veileder: Thomas Eeg Antall ord: 13 488 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Juridiske forhold vedrørende generasjonsskifte i landbruket

Juridiske forhold vedrørende generasjonsskifte i landbruket NOTAT 1999 14 Juridiske forhold vedrørende generasjonsskifte i landbruket FINN G. ANDERSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

FORORD. Oslo, desember 2009. Elfrid Sundqvist

FORORD. Oslo, desember 2009. Elfrid Sundqvist FORORD Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) som er en uavhengig organisasjon drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis juridisk rådgivning

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7 INNHOLD SIDE Del I Innledning 4 Del II Rettsstillingen under samlivet 6 1. Eierforhold/Rådighet 6 1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter

Detaljer

Hvor stor er den spanske arveavgiften? 1. Bunnfradrag etter spansk lov 3. Den spanske arveavgiftstabellen 5

Hvor stor er den spanske arveavgiften? 1. Bunnfradrag etter spansk lov 3. Den spanske arveavgiftstabellen 5 1 Innledning Arven av eiendommen din i Spania avhenger både av spanske lover samt av lover i ditt eget land. Det er svært få arvinger som vet hvordan de skal gripe an en spansk arvesak. Formålet med denne

Detaljer

SKIFTE AV USKIFTET BO

SKIFTE AV USKIFTET BO SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

Peter L0drup. Arverett. 4. utg.

Peter L0drup. Arverett. 4. utg. Peter L0drup Arverett 4. utg. Oslo 1999 INNHOLD F0rste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilcier 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt

Detaljer

Forslag til ny arvelov

Forslag til ny arvelov Forslag til ny arvelov Seniorsaken Bærum 12. januar2016 kl. 18.00 Advokat Audhild Freberg Iversen orienterer Høringsinvitasjonen NOU på 231 sider Det var nødvendig å avgrense Seniorsaken fant å ville konsentrere

Detaljer

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp.

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp. ARVEPLANLEGGING SPANIA Den spanske arveavgiften er høyere enn den norske og følger en stigende skala. Arveavgiften begynner på 7,65 % og i verste fall kan den komme opp i 81,6 %. ADVOKAT FREDRICK HEIDI

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Vår ref. Foreningen 2 Foreldres syn på "Ny arvelov" kan sammenfattes på følgende måte:

Vår ref. Foreningen 2 Foreldres syn på Ny arvelov kan sammenfattes på følgende måte: f ore ningen 2 f oreldre Deres ref 14/928 EP KKF/KTU/bj Vår ref Dato 01.09.14 Justis og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo lovavdelingen@jd.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, A (advokat Johan Stiegler til prøve) mot B C D E (advokat Ulf-Einar Staalesen)

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård) NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01969-A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, A (advokat Brynjar Østgård) mot B C D E F G H I (advokat Marcus Amdahl til

Detaljer

SAMBOER MED EGET FIRMA

SAMBOER MED EGET FIRMA E-bok 031 SAMBOER MED EGET FIRMA HVA DU BØR VITE 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold SAMBOER MED EGET FIRMA Hva du bør vite R!SANGERS E-BOK 031 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt

Detaljer

Barnebidrag og ektefellebidrag

Barnebidrag og ektefellebidrag Underholdsbidrag Bokmål 2003 Barnebidrag og ektefellebidrag Denne brosjyren gjelder fra 01.10.2003 Innhold Barnebidrag og ektefellebidrag 3 Hvem fastsetter bidraget? 3 Bidragets størrelse 4 Endring 6 Hvor

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjeldende fra : 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Høring - NOU 2014: 1 Ny arvelov og høringsnotat om herreløs arv til frivillige organisasjoner

Høring - NOU 2014: 1 Ny arvelov og høringsnotat om herreløs arv til frivillige organisasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8oos Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Deres ref.: 14/982 EP KKF/K TU/bj Dok. nr.: 182484 Saksbehandler: Trude Molvik

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer