Energiskolen Oppgavehefte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiskolen Oppgavehefte"

Transkript

1 Energiskolen

2 Innhold t skal bidra til en bredere og dypere forståelse av teorien rundt kraftsystemet og Statnett sin rolle. Heftet er delt inn i to hoveddeler. er teorioppgaver som kan løses ved bruk av læreheftet og tipsene gitt i oppgavene. er mer krevende og bør løses i grupper, gjerne ved bruk av flere kilder. Caseoppgavene ble utformet i 211, og vil derfor ikke nødvendigvis stemme overens med dagens kraftsituasjon. Tall og annen informasjon i oppgavene bør generelt oppfattes som veiledende eksempler. Del I: 4 Del II: 14 Region Øst, NO1 15 Region Sør, NO2 21 Region Midt, NO3 25 Region Nord, NO4 3 Region Vest, NO5 34 Redaksjon: Stine Andersen, Martha Marie Øberg, Siri Veila og Helene Sundheim Kontakt: Design: Kord August 3

3 4) Det finnes fortsatt snitt/områder i det norske kraftnettet der N-1-kriteriet ikke opprettholdes. BKK-snittet i Bergensområdet er et eksempel på dette. Ved utgangen av 213 stod den omstridte Sima-Samnanger-ledningen ferdig og bidrar nå til å sikre forsyningen inn til området. Argumenter for og imot byggingen av Sima-Samninger-ledningen. Bruk gjerne Internett til å finne relevant stoff. 5) Norge er delt inn i fem prisområder. Hva er hovedargumentet for å dele et kraftsystem inn i prisområder? 6) Hva menes med at Statnett er systemoperatør i det norske kraftnettet? 7) Frekvensen er et viktig begrep i kraftsystemet. Hva brukes frekvensen som en indikator på? Hvilken frekvens forsøker man å holde i det norske kraftnettet? 1) Forklar forskjellen på energi og effekt. Kan du finne et bilde som illustrerer dette på en god måte? 2) Det sies ofte at elektrisitet er en «ferskvare». Hva menes med dette? Hvilke konsekvenser får dette for kraftsystemet? 3) Statnett har som mål å drifte kraftnettet etter N-1-prinsippet. a) Hva innebærer N-1-prinsippet? b) Figuren under viser overføringssnittet (linje 1,2 og 3) inn til Oslo by. I utgangspunktet er overføringskapasiteten i snittet 26 MW. Hvor mye kraft kan maksimalt overføres i snittet i figur 1 i henhold til N-1-kriteriet? c) Ser du noen negative sider ved å opprettholde N-1-kriteriet? 8) En bonde på Vestlandet ønsker å utnytte energien i en liten elv som renner på gården hans. Han leier inn et konsulentselskap til å gjøre en utredning av området, og selskapet konkluderer med at vannstrømmen kan brukes til å produsere en elektrisk effekt på 7 MW. Bonden bestemmer seg for å bygge et kraftverk dersom han får tillatelse til dette. Hvem bør bonden kontakte, og på hvilken måte blir aktører i kraftsystemet berørt dersom kraftverket realiseres? 9) Figur 2-4 illustrer kraftproduksjonen basert på tre ulike energikilder. Beskriv egenskapene til de tre energikildene, og forklar hvilken graf som tilhører hvilken energikilde. Figur 1 Illustrasjon på overføringssnittet inn til Oslo by. Oslo Figur 2 MW Overføringsnittet Linje 1 Maks 1 MW Linje 2 Maks 8 MW Linje 3 Maks 8 MW 1/1/213 1/2/213 1/3/213 1/4/213 1/5/213 1/6/213 1/7/

4 MW 12 Figur 3 Figur 5 1 Produksjonskostnader vindkraftverk Øre/kWh : 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: 9: 1: 11: 12: 13: 14: 15: 16: 17: 18: 19: 2: 21: 22: 23: : Brukstimer [timer] Figur 4 MW i Husk: 1 kr = 1 øre 1 MWh = 1 kwh Figur 5 viser produksjonskostnadene for vindkraft i øre/kwh - altså hvor mye det koster å produsere en kwh med vindkraft. X-aksen er antall produksjonstimer, mens y-aksen er kostnaden i øre/kwh. Kostanden per kwh synker jo flere timer vindmøllene produserer energi fordi investeringskostnaden da kan fordeles over en større energimengde. For vindparker i Norge ligger brukstiden på mellom 2-35 timer a) Bruk figur 5 til å finne produksjonskostnaden i øre/kwh for en vindpark med brukstid på 25 timer? 2 1: 3: 5: 7: 9: 11: 13: 15: 17: 19: 21: 23: 1: 3: 5: 7: 9: 11: 13: 15: 17: 19: 21: 23: Figur 6 Produksjonskostnader kullkraftverk, med og uten CO 2 -kvoter. Øre/kWh ) Prinsipper for utbygging av sentralnettet a) Hva betyr det at Statnett skal bygge ut sentralnettet på en samfunnsmessig rasjonell måte? b) Forklar målsettingene som ligger til grunn for Statnetts nettutbygging knyttet til følgende tema: i. Forsyningssikkerhet ii. Klima og miljø iii. Verdiskaping Kullpris [kr/kg] Ordinær pris Kvotepris 1kr/tonn Kvotepris 2kr/tonn 1 Dette gjelder særlig for ny-fornybar energi. Tradisjonell vannkraft med magasin har så lang levetid at prisen per kwh kan bli svært lav. 11) Produksjon av fornybar energi kjennetegnes ved lave driftskostnader og høye investeringskostnader. Selv om vind- og solenergi i seg selv er gratis, er anleggene som brukes til å omforme denne energien til elektrisitet kostbare. Når investeringskostnaden fordeles ut på den totale mengden produsert energi blir prisen per produsert kwh veldig høy 1. Figur 6 viser produksjonskostnader for kullkraftverk. Produksjonskostnaden for kullkraft er avhengig av innkjøpsprisen på kull. På figur 6 er x-aksen kullprisen i kr/kg, mens y-aksen er prisen i øre/kwh. De tre kurvene i figuren viser produksjonskostnaden for kull med og uten CO 2 -kvoter. 6 7

5 i Hva er CO 2 -kvoter? En CO 2 -kvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO 2. Virksomheter som slipper ut CO 2 må kjøpe kvoter for all CO 2 de slipper ut. CO 2 -kvoter lar de som forurenser naturen betale for det. CO2_kvoter/ b) Bruk graf 6 til å svare på følgende spørsmål: Gå ut fra en kullpris på,4 kr/kg. Hvor mye blir produksjonskostnaden i øre/kwh? Finn produksjonskostnaden med og uten CO 2 -kvoter. c) Vi tenker oss at en vinterdag var det totale energiforbruket i Oslo rundt 9 GWh. Hvor mye billigere ville det vært å produsere denne energimengden med kullkraft uten CO 2 -kvoter, i forhold til å bruke en vindpark til å produsere energien? Ta utgangspunkt i 25 brukstimer for vindparken. d) Dersom vi går ut fra et årlig energiforbruk i Oslo på 12 TWh hvor stor blir kostnadsforskjellen mellom å forsyne Oslo med kullkraft uten CO 2 -kvoter i forhold til vindkraft? Ta også her utgangspunkt i en vindpark med brukstid på 25 timer. Figur 7 Ulike plasseringer av vannkraftverk. Finnmark Kapasitet: 28 MW Avstand Oslo: 15 km Oslo Overføringstap:,15 MW/km 12) Oslos befolkning øker, og energibehovet øker i takt med befolkningsveksten. For å dekke det økende behovet, må det også produseres og overføres mer kraft inn til Oslo. I reell situasjon ville Statnett vurdert en rekke alternativer både for kraftproduksjon og plassering av overføringslinjer, og valgt det mest samfunnsøkonomisk rasjonelle alternativet. I denne oppgaven vurderes kun ett alternativ for kraftproduksjon (vannkraft) i sammenheng med to mulige plasseringer av produksjonen, og overføringen derfra til Oslo: Larvik Kapasitet: 26 MW Avstand Oslo: 14 km Alternativ 1: Bygge et vannkraftverk i Finnmark og nye kraftledninger som kan transportere kraften fra Finnmark til Oslo. Alternativ 2: Bygge et vannkraftverk i Larvik og nye kraftledninger som kan transportere kraften fra Larvik til Oslo. Tilsiget for kraftverket som bygges ut i Finnmark er bedre enn i Larvik, men Larvik ligger nærmer Oslo. Selv om Finnmark har størst installert effektkapasitet, er det viktig å ta hensyn til tap som oppstår i nettet når kraft transporteres over lange avstander (overføringstap). Bruk opplysningene i figur 7 til å svare på følgende spørsmål: Figur 8 Sørlandssnittet og kabelforbindelser til utlandet. Overføringskapasitet i Sørlandssnittet 1 MW 1 MW 1 MW 1 MW a) Det er bare mulig å realisere ett av vannkraftprosjektene. Med tanke på å overføre mest mulig kraft til Oslo, hvilket av prosjektene vil du anbefale? Før en eventuell utbygging er det viktig å både vurdere økonomien i et utbyggingsprosjekt og mulige miljøkonsekvenser. Stavangerområdet forbruk: 12 MW Tonstad Maksimal produksjon: 7 MW Sørlandssnittet b) Gitt at det var en vindpark som skulle bygges istedenfor vannkraft, hva hadde vært viktig å tenke på i en slik situasjon? 13) Figur 8 viser et forenklet bilde av deler av kraftnettet i Sør-Norge. Overføringskapasiteter, forbruk (topplast) og produksjon i området er tatt med i figuren. Verdiene er noe forenklet for å gjøre utregningene lettere. Kraftnettet i denne regionen henger sammen med kraftnettet i Danmark og Nederland. Det er planlagt å bygge flere nye forbindelser til utlandet, blant annet en kabel til Storbritannia og en til Tyskland. I vil en ny kabel til Danmark, Skagerrak 4, settes i drift. Kabelforbindelsen til Storbritannia vil ikke berøre Sørlandssnittet. Stasjon uten produksjon, kun forbruk Stasjon med både produksjon og forbruk Kommende linjer/kabler Summert produksjon = 1 MW Summert forbruk = 13 MW Dagens totale kabelkapasitet = 17 MW Tyskland (14 MW rundt 218) Overføringskapasitet til Nederland: 7 MW Kristiansand forbruk: 1 MW Skagerrak 4 (7 MW i ) Dagens overføringskapasitet til Danmark: 1 MW 8 9

6 i På statnett.no/nettutvikling/finner du informasjon om Statnetts nettutbyggingsprosjekter, inkludert utenlandskabler. Bruk figuren til å svare på følgende spørsmål: a) Hvor stor kan kraftflyten i Sørlandsnittet maksimalt være i henhold til N-1-kriteriet? b) Vil dagens nett (Sørlandssnittet) opprettholde N-1-kriteriet dersom det er full eksport på dagens kabler til Danmark og Nederland? (Skagerrak 4-kabelen regnes ikke med.) Eksporten til utlandet kan ses på som forbruk. c) Anta at planene om de nye kablene blir realisert. Vi tenker oss et scenario der det er full eksport på alle kablene. Vil N-1-kriteriet være oppfylt i Sørlandssnittet nå? d) Det vurderes en oppgradering på den ene linjen i Sørlandssnittet, fra 1 MW til 2 MW. Hvorfor vil ikke oppgraderingen av denne linjen alene hjelpe noe særlig på overføringskapasiteten over Sørlandssnittet? Dette forteller oss at forbrukeren har et maks-forbruk på 5 kwh som synker i samme tempo som prisen på kraft (stigningstallet er negativt og tallet er 1). a) Tegn funksjonene inn i et diagram og regn ut kraftprisen, p, i øre/kwh både ved hjelp av en grafisk fremstilling og ved beregning. Verdiene på aksene bør være kwh langs x-aksen (mengden av produksjon/ forbruk) og pris i øre/kwh langs y-aksen. b) Det bygges en ny vindpark, og vi får dermed to kraftprodusenter i området. Vindkraft varierer i virkeligheten med vindstyrken, men for å forenkle oppgaven tenker vi oss at tilbudet fra vindparken er konstant og får følgende tilbudsfunksjon: Tilbudsfunksjon: x = 1 x v = 1 14) Kabelforbindelsene til utlandet er et omdiskutert tema. I debatten om kablene hevdes det ofte at Norge skal være et «grønt batteri» for resten av Europa. Hva menes med dette? Blir det riktig å kalle Norge for et «grønt batteri»? Mener du det er riktig av Norge å påta seg denne rollen? Finn fordeler og ulemper. I tillegg til å bruke heftet, kan du søke på internett for å finne mer informasjon om dette. 15) Som nevnt i læreheftet, fastsetter Nord Pool Spot-prisen på elektrisitet ut fra tilbud og etterspørsel av kraft. Tilbud og etterspørsel av kraft er avhengig av hva prisen på kraften er. En forbruker som kjøper kraft vil kjøpe mindre strøm jo dyrere den er. Derfor kan man uttrykke etterspørselen etter kraft som en lineær funksjon (likning for en rett linje), med kraftpris som x-variabel. Denne er synkende ved økende kraftpriser, og krever dermed et negativt stigningstall. Det er motsatt for en produsent som vil ønske å selge mer kraft jo mer han tjener på den. Funksjonen for tilbud av kraft kan også modelleres som en rett linje, men denne vil ha positivt stigningstall (fordi produsenter ønsker å produsere mer når kraftprisene øker de kan tjene mer penger). Tegner man begge funksjonene i samme diagram, vil man finne kraftprisen der disse to funksjonene krysser hverandre. Et slikt diagram viser produksjon/forbruk langs x-aksen (kwh) og kraftprisen langs y-aksen (øre/kwh). Vi tenker oss at vi skal finne kraftprisen i et område. For at beregningen skal bli lettere, gjør vi noen forenklinger og tenker at vi har én vannkraftprodusent og én forbruker i dette området. Produsenten tilbyr kraft etter følgende funksjon: Tilbudsfunksjon: t(x) = 1 + 2x y t = 1 + 2x Denne funksjonen sier at oppstartskostnaden av kraftverket er 1kr/kW, og at produksjonsønsket øker med det dobbelte av prisøkningen (stigningstallet er positivt og 2). Forbrukeren har behov for kraft etter følgende funksjon: Etterspørselsfunksjon: e(x) = 5 x y e = 5 x Figur 9 Figuren illustrerer tilbud- og etterspørselskurven til et forenklet kraftsystem bestående av bestående av forbruk og produksjon fra vindog vannkraft. Øre/kWh For å forenkle oppgaven ytterligere, tenker vi oss at vannkraftverket starter sin produksjon i x = 1. Den nye tilbudsfunksjonen i området vil nå være en sum av tilbudt vind- og vannkraft og bli: t(x) = 2x 1 y t = 2x 1, for x > 1 Siden vindkraftprodusenten produserer med en konstant verdi, vil dette bare bli en vertikal linje i diagrammet (x=1). Etterspørselen er uforandret. Figuren under viser hvordan dette ser ut grafisk: Tilbud Etterspørsel Vindkraft Energimengde, kwh Vannkraft Finn den nye kraftprisen ved hjelp av beregning (krysningspunktet mellom etterspørsel- og tilbudskurven). Hva skjer med kraftprisen når tilbudet av kraft øker? 1 11

7 16) Hammeren kraftstasjon Hammeren kraftstasjon i Maridalen er Oslos eneste kraftverk. Kraftverket utnytter fallet mellom Skjærsjøen og Maridalsvannet som er på 15 meter, og har en maksimal effekt på 5 MW (et lite kraftverk). Figuren under viser en forenklet tegning av kraftverket. Fra Skjærsjøen går vannet inn i en tunnel i fjellet som leder vannet ned til Hammeren kraftstasjon, før vannet går ut i Maridalsvannet. Målene på Skjærsjøen er forenklet fra virkeligheten for å gjøre beregningene lettere. Figur 11 Kart som viser plasseringen av Hammeren kraftverk. Skjærsjøen Figur 1 Hammeren kraftverk Areal vannoverflaten: 61 m 2 Dybde: 15 m Skjærsjøen Sognsvann Maridalsvannet Fall (h): 16 m i Hva er g? g = tyngdeakselerasjonen. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme får i fritt fall ved jordoverflaten. Akselerasjonen vil variere noe etter hvilken breddegrad man befinner seg på. Tyngdeakselerasjonen på jorden avrundes til 9,81 m/s 2. i Fall = høydeforskjellen mellom Skjærsjøen og turbinen. Hammeren kraftstasjon Opplysninger som trengs for å løse oppgaven: g = 9,81 m/s 2 1 liter vann = 1 kg vann 1 m 3 = 1 l = 1 kg 1 kwh = 36 kj Maridalsvannet Formel for potensiell energi: E = m g h [ Joule, J] m = masse [kg] (her: vannets masse) g = 9,81 m/s 2 h = høyde (her: fallhøyden) a) Potensiell energi i. Hvor stor er den potensielle energien som ligger lagret i Skjærsjøen? Bruk målene på figuren til å regne ut massen (m) til vannet i Skjærsjøen. Oppgi svaret i kj og GWh. ii. Hvor mye er denne energien verdt? Gå ut fra en kraftpris på 4 øre/kwh. b) Energiproduksjon per døgn i. Hvor mye energi produserer Hammeren kraftstasjon i løpet av et døgn dersom den kjører på maksimal effekt hele døgnet? ii. Gå ut ifra en kraftpris på 4 øre/ kwh. Hvor mye tjener kraftverket per døgn? c) Hammeren kraftverket har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 16 GWh. i. Hvor mange husstander kan denne energimengden dekke dersom man tar utgangspunkt i at en husstand bruker 2 kwh per år? ii. Dersom den gjennomsnittlige kraftprisen per år er 4 øre/kwh, hvor mye tjener kraftverket da i løpet av et år? d) Dersom fallet mellom Skjærsjøen og Maridalsvannet hadde vært 2 meter: i. Hva ville da den potensielle energien til vannet i Skjærsjøen vært? ii. Hvor mye er denne energien verdt? Gå ut fra en kraftpris på 4 øre/kwh

8 Del II Del II av oppgavesettet inneholder fem caseoppgaver basert på de ulike regionene i Norge: Øst, Sør, Vest, Midt og Nord. Region Øst, NO1 Dere er nyansatte i det rådgivende ingeniørfirmaet Power Consulting. Power Consulting har lenge bistått de ulike aktørene i energisektoren i forskjellige prosjekter vedrørende energi og miljø. Statnett er bekymret for forsyningssikkerheten i region Øst, og har bedt dere om å bistå i utredningsarbeidet. Hovedfokuset skal være på Oslofjordområdet som grovt sett består av Oslo, Akershus, Østfold og Sør-Buskerud. Sammen med et ekspertutvalg, er det deres oppgave å belyse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og miljø ved gjennomføring av regionens utviklingsplaner. Det er holdt en kort informasjonssamling over området, og det blir deres oppgave å gjøre videre etterspurte utredninger. Utredningen skal ikke fokusere på strømnettet internt i Oslofjordområdet. Området kan derfor betraktes om ett enkelt punkt i det gitte nettkartet, der fokuset i stedet vil ligge på inngående strømnett kv VARANGER Nord 3 kv DC HAMMERFEST EST UTSJOKI KIRKENES 22 kv ALTA 132 kv TROMSØ UNDER BYGGING ER STIPLET BALSFJORD NARVIK OFOTEN SALTEN SVARTIS SEN RANA RØSSÄGA TUNNSJØDAL TRONDHEIM NEA ÅLESUND SUNNDALSØRA Midt AURLAND BERGEN EIDFJORD RJUKAN SYLLI ING OSLO HASLE STAVANGER SKIEN HALDEN Vest Øst FEDA KRISTIANSAND Sør 14 15

9 Foreløpig utredning, Region Øst Oslofjordområdet kan beskrives grovt sett som Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Buskerud syd (Hurum, Drammen, Kongsberg). Kraft kan overføres inn og ut av området gjennom fem snitt med overføringskapasiteter gitt i tabell 1. Hvert snitt består av en eller flere overføringslinjer som eksporterer eller importerer elektrisk kraft. Som i de fleste tilfeller, stemmer ikke de teoretiske begrensningene med de reelle. Dette skyldes flere ting: Nærliggende områder må ha et kraftoverskudd tilgjengelig som de kan eksportere til Oslofjordområdet. Sverige og Østnettet kan per i dag ikke garantere for ledige energiressurser utover eget behov i tunglastperioder. Med et kraftig underskuddsområde i Midt-Norge, vanskeliggjøres kraftoverføringen fra Nord-Norge til region Øst. Statnett er usikker på om det er tilgjengelig kapasitet på svensk side i framtiden. Dersom det skulle oppstå en feilsituasjon, er det tvil om Norge vil være garantert svensk kraftforsyning. Statnetts vurdering av den reelle importkapasiteten inn til Oslofjordområdet under tunglastperioder er gitt i tabell 2. Oslofjordområdet er det tettest befolkede området i Norge, og forbruket går mest til alminnelig forsyning og tjenesteytende virksomhet (tertiærnæring). Energibruk i bygg utgjorde i 29 om lag 9 % av det samlede energiforbruket i Oslo og Akershus. På grunn av den sterke befolkningsveksten, vil nye krav om energibruk i bygninger være blant de avgjørende faktorer for framtidens energibruk. På vinterstid kan topplasten i Oslofjordområdet komme oppunder 6 MW, men er sjeldent over 5 MW. Selv har området lav kraftproduksjon, og er kontinuerlig avhengig av import. Mye av kraftproduksjonen finnes langs elveløp, og på vinteren vil produksjonskapasiteten på 12 MW halveres. Det er ikke forventet noen ny kraftutbygging i Oslofjordområdet. Netto effektforbruk i Oslofjordområdet første halvår 211 er gitt i figur 3. Det vurderes gasskraftutbygging i Grenland og i Vestfold. Det er søkt om konsesjon for to gasskraftverk på ca. 1 MW hver: ett på Herøy ved Porsgrunn i tilknytning Essos oljeraffineri og ett på Slagentangen i Tønsberg kommune basert på avfallsforbrenning og gass. Flesakersnittet omfatter forbindelsen mellom Rjukan og Drammen. Videre fra Rjukan går sentralnettet mot Kvilldal, der vi finner Norges største kraftverk ut fra installert effekt. Kvilldal kraftverk kan levere en effekt på 124 MW ved maksimal produksjon. Forsyningssikkerheten til området vil i framtiden være avhengig av hvordan forbruket endres. Fokus på klimaspørsmål og til tider høye energipriser er faktorer man forventer vil fremme økt satsning på energieffektivisering. Mye av energien går til oppvarming av bebyggelse, og mye energi kan spares gjennom energiøkonomisering (enøktiltak). Befolkningsveksten kan imidlertid føre til et netto økt energiforbruk, men scenarioene peker ikke mot stor vekst i kraftetterspørselen. Ved utfall av en av hovedlinjene inn til Oslo, kan man anta en redusert overføringskapasitet på 1 MW. Til sammenlikning tilsvarer dette topplasten til Vestfold fylke. Som en sikring, har nettselskapene i Oslofjordområdet inngått avtaler med forbrukere om å kunne koble ut strømforsyningen i kortere perioder mot betaling. Slike avtaler kalles systemvern, og dette systemvernet er på til sammen 5 MW. Øst-Norge Vest-Norge Kvilldal Tokke Sør-Norge Uvdal 1MW 8MW Tabell 1 Teoretisk overføringskapasitet. Dagali Norefjell Rjukan Kongsberg Ål Porsgrunn 45MW 12MW Hemsedal 8MW Hønefoss 8MW 14MW 3MW 12MW Drammen Hadeland Oslofjordområdet 8MW Horten 2x45MW Midt-Norge Gudbrandsdalen Gardermoen 2x45MW Sogn Moss 9MW Hasle Tilleggsinformasjon, Region Øst Snitt inn til Oslofjordområdet 11MW Sverige 15MW Stor kraftprodusent Oslofjordområdet Hallingdalsnittet Flesakersnittet Haslesnittet Østnettet Sogn-Hallingdal 3kV 42kV 1MW Overføringskapasitet Overføringskapasitet [MW] Flesakersnittet 29 Hallingdalsnittet 28 Haslesnittet 215 Østnettet 15 Sogn-Hallingdalen 9 Tabell 2 Realistisk overføringskapasitet under topplast. Snitt inn til Oslofjordområdet Overføringskapasitet [MW] Flesaker+Hallingdalsnittet 48 Sogn-Hallingdal 9 Haslesnittet Østnettet 16 17

10 Figur 12 Effektflyt for et utvalg av snitt inn til Oslofjordområdet første halvår 211. MW Haslesnittet Hallingdalsnittet Flesakersnittet Gruppeoppgaver, Region Øst Oppgave 1 a) Beregn Oslofjordens importbehov under topplast. Er det realistisk at kraftbehovet lar seg dekke under normal drift? b) Vil kraftsystemet overholde N-1-kriteriet? c) For å forbedre forsyningssikkerheten i framtiden vurderes det å spenningsoppgradere noen av linjene inn til Oslofjordområdet, bygge ut en ny forbindelse til Sverige og bygge ut gasskraftverk på Sør-Østlandet. Vurder de tre alternativene med tanke på forbedring av forsyningssikkerhet og miljøkonsekvenser /1/211 1/2/211 1/3/211 1/4/211 1/5/211 1/6/211 1/7/211 Oppgave 2 Figur 13 viser effektflyten inn og ut av Oslofjordområdet første halvår 211. Effektflyten er definert positiv inn til området. a) Gjør rede for grafen ut fra Oslofjordområdets kraftsituasjon og Norges sesongvariasjoner i forbruk og produksjon. b) Ut fra grafen, vurder om kraftflyten hemmes av flaskehalser. Figur 13 Netto effektuttak innenfor Oslofjordområdet første halvår av 211. MW /1/211 1/2/211 1/3/211 1/4/211 1/5/211 1/6/211 I andre halvdel av februar 211 oppsto flere hendelser som fikk konsekvenser for effektflyten på Østlandet. I en tid der prisene på Østlandet og Sverige var like, falt atomkraftverket i Ringhals ut. Uken etter oppsto det problem på en transformatorstasjon i Hasle, og stasjonen var ute av drift en halv dag. c) Bruk grafene til å forklare hvordan disse hendelsene påvirket flytmønsteret inn og ut av Oslofjordområdet. Oppgave 3 For å nå Norges klimamål om reduserte CO 2 -utslipp, er det nødvendig å redusere bruken av fossile energikilder. Sammen med petroleumsnæringen er transportsektoren en stor forbruker. Figur 14 viser effektforbruket ved lading av elbiler gitt at 9 % av bilene i Oslo og Akershus i 25 er elbiler, og at de har en ladetid på henholdsvis 1, 2 og 4 timer. a) Hvordan vil elektrifisering av bilene i Oslo og Akershus påvirke forsyningssituasjonen til Oslofjordområdet? Gjør egne antagelser om andelen biler som lades i topplastperioden, samt ladetid. Figur 14 Effektuttak når 9 % av personbilene i Oslo er elbiler og lades i topplastperioden med ulike ladetider. MW Netto forbruk Oslofjordområdet 4 t 2 t 1 t Oppgave 4 Norge har i perioder kraftoverskudd som det er ønskelig å eksportere, f.eks. til Sverige. Anta et stort kraftoverskudd i Vest- og Sør-Norge, og en kraftetterspørsel på 2 MW i Sverige. a) Vurder eksportkapasiteten i løpet av året. Oppgave 5 Som en avslutning på utredningen, har Statnett bedt Power Consulting om å oppsummere sin tolkning av situasjonen og foreslå nødvendige tiltak. Vurder nødvendigheten av utbygging av strømnettet og ny kraftproduksjon i Øst-Norge. Redegjør for plassering, kapasitet og mulighet for lagring av kraft. 5 5% 1% 2% 4% Andel elbiler tilkoblet i topplastperioden 18 19

11 Region Sør, NO2 Dere er nyansatte i det rådgivende ingeniørfirmaet Power Consulting. Power Consulting har lenge bistått de ulike aktørene i energisektoren i forskjellige prosjekter vedrørende energi og miljø. Flere utenlandskabler fra regionen er under vurdering, og Statnett har bedt dere om å bistå i utredningsarbeidet. Hovedfokuset skal ligge på Sør-Rogaland og Agder som utgjør Sør-Norge. Sammen med et ekspertutvalg, er det deres oppgave å belyse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og miljø ved gjennomføring av regionens utviklingsplaner. Det er holdt en kort informasjonssamling over området, og det blir deres oppgave å gjøre videre etterspurte utredninger kv 3 kv DC 22 kv 132 kv UNDER BYGGING ER STIPLET BERGEN STAVANGER ÅLESUND AURLAND EIDFJORD FEDA TRONDHEIM SUNNDALSØRA RJUKAN KRISTIANSAND SYLLI ING SKIEN TUNNSJØDAL NEA OSLO HASLE HALDEN RØSSÄGA SVARTIS SEN RANA NARVIK OFOTEN SALTEN TROMSØ BALSFJORD HAMMERFEST EST ALTA UTSJOKI VARANGER KIRKENES Foreløpig utredning, Region Sør Region Sør karakteriseres ved utenlandskabler, stor vannkraftproduksjon og lokale forsyningsproblemer. Lysefjorden er kjent for naturopplevelser som Prekestolen, men er også et av de viktigste områdene for kraftproduksjon på Sørlandet. Det største kraftverket, Lysebotn kraftverk, har en installert produksjonskapasitet på 21 MW. Som en forenkling i nettkartet er de ulike kraftverkene rundt fjorden representert som ett kraftverk, noe som gir Lysefjorden en netto kraftbalanse på 5 MW i topplasttimene. Norges største vannkraftverk basert på elektrisitetsproduksjon, er Tonstad med en samlet effekt på 96 MW, og midlere årsproduksjon er på omtrent 3,6 TWh. Trekkes energiforbruket og tap i lokalområdet fra, gjenstår det 93 MW som virker positivt på energibalansen. Kvinesdal er et annet område rikt på vannressurser. Kraftverk, som bl.a. Solhom, bidrar med å levere 29 MW kraft i topplastperioder. Per bodde det personer i Sør-Rogaland. De tettest befolkede områdene er Stavanger, Sandnes, Egersund, Bryne og Jørpeland. Det er forventet en befolkningsvekst på 15 % de neste ti årene. Det har tidligere ikke vært noen kraftintensiv industri i Sør-Rogaland. Vannkraftverkene er stort sett tilknyttet nettet i områder med lite forbruk, og er derfor avhengig av et fungerende strømnett som kan overføre kraften til forbruksområder eller utlandet. For Stavanger er forsyningssituasjonen kritisk på grunn av lite potensial for elektrisk kraftutbygging, samt et høyt og voksende energiforbruk. Forbindelsen til Stavanger fra Sandnes har felles masteføring på deler av strekningen. Dette utgjør en risiko ved at begge linjene vil falle ut ved et mastehavari. Dersom linjen mellom Tonstad og Sandnes skulle falle ut, vil 26MW forbruk i Stavangerområdet automatisk bli koblet ut, et såkalt systemvern, for å forhindre spredning av feil i nettet. Selskapet Lyse Neo har bygget ut et gassnettverk i Stavangerområdet. Gassen kan brukes som erstatning for elektrisk oppvarming og oljefyring, samt til matlaging. Gassen er en blanding av naturgass fra Nordsjøen og biogass laget av gjødsel, matavfall og kloakk. Selskapets visjon er å kun bruke biogass i framtiden. I en periode med høy elektrisitetspris, samtidig med markedsføring av gass som energibærer, har salget av gass vært høyere enn antatt. Det ble i 21 levert 841 GWh gass. Under fotballkamper på Viking Stadion holdes 15 tilskuere varme via stråleovner på tribuneanlegget med gass som energikilde. Norges regulerbare vannkraftressurser gjør det interessant å knytte seg mot termisk dominerte kraftsystemer i Europa. Ved å utnytte de ulike systemenes fordeler, kan aktørene på begge sider av en likestrømsforbindelse tjene på å utveksle kraft. Sørlandet er et geografisk naturlig sted for tilknytning av eventuelle nye forbindelser til kontinentet. I dag går det tre likestrømskabler mellom Kristiansand og Jylland. Til sammen har disse en overføringskapasitet på 1 MW. Det er nå innledet et samarbeid mellom Statnett og danske Energinet.dk om utbygging av en fjerde sjøkabel (den stiplete lilla likestrømkabelen i figuren på forrige side). Den planlagte kabelen, som vil øke overføringsnittet til Danmark til omtrent 16 MW, vil tidligst kunne settes i drift i 215. Statnett har, i samarbeid med den nederlandske systemoperatøren TenneT, også lagt likestrømskabel mellom Norge og Nederland. Denne kabelen ble satt i drift i mai 28, og har en kapasitet på 7 MW. Kraftutvekslingen med utlandet det første halvåret av 211 er gitt i figur

12 Sør-Norge Vest-Norge Stavanger 95MW Lysefjorden Sauda Holen 12MW Øst-Norge Figur 15 Oversikt over kommuner i Rogaland. Kilde: Stavanger Kommune. 85MW 2x75MW 1MW Sandnes Porsgrunn 6MW Kvinesdal 75MW Tonstad 1MW Eigersund 2x1MW Kragerø Sør-Rogaland-snittet 1MW 6MW 21MW Flekkefjord/Feda Arendal 95MW 1MW Nederland Kristiansand Danmark Stor forbruker Stor kraftprodusent Sørlandssnittet 3kV strømnett 42kV strømnett Likestrømskabel 75MW Overføringskapasistet By/område Netto forbruk [MW] Tabell 3 Stavanger 35 Sandnes 4 Egersund -1 Flekkefjord 2 Kristiansand 1 Arendal 2 Figur 16 Effektflyt over Sørlandssnittet definert positivt fra nord til sør (positive tall betyr dermed import til Sørlandet). MW Tabell 4 Kommune Småkraftpotensial (MW) Status Kommentar -15 1/1/211 1/2/211 1/3/211 1/4/211 1/5/211 1/6/211 1/7/211 Eigersund 24,1 Regionalnettet eller sentralnettet er fullastet med tanke på produksjon, og kan ikke knytte til mer småkraft Sørlandssnittet Sandnes,4 Det er kapasitet i regionalnett og sentralnett for tilknytning av småkraftpotensialet Stavanger Sokndal 4,1 Lund 22,1 Regionalnettet eller sentralnettet er fullastet med tanke på produksjon, og kan ikke knytte til mer småkraft Regionalnettet eller sentralnettet er fullastet med tanke på produksjon, og kan ikke knytte til mer småkraft Bjerkreim 14,2 Litt småkraft kan tilknyttes, men ikke hele småkraftpotensialet Hå,9 Det er kapasitet i regionalnett og sentralnett for tilknytning av småkraftpotensialet Gjesdal 28 Forsand 61,5 Regionalnettet eller sentralnettet er fullastet med tanke på produksjon, og kan ikke knytte til mer småkraft Regionalnettet eller sentralnettet er fullastet med tanke på produksjon, og kan ikke knytte til mer småkraft Strand 6,6 Det er kapasitet i regionalnett og sentralnett for tilknytning av småkraftpotensialet Figur 17 Kraftutveksling med utlandet fra Sørlandet. Kraftflyten er definert positivt fra nord til sør (eksport fra Sørlandet). MW /1/211 1/2/211 1/3/211 1/4/211 1/5/211 1/6/211 1/7/211 Hjelmeland 5,8 Litt småkraft kan tilknyttes, men ikke hele småkraftpotensialet Sørlandssnittet Nor-Dan Nor-Ned Sum utveksling utland 22 23

13 Gruppeoppgaver, Region Sør Oppgave 1 a) Beregn den nødvendige importen over Sør-Rogaland-snittet for å dekke kraftforbruket under topplast. b) Vil dagens drift av strømnettet tilfredsstille Statnetts definisjon av N-1-kriteriet? c) Hvordan vil dere vurdere forsyningssikkerheten i dagens situasjon og i framtidig utvikling av området? Norsk Vind Energi AS har sendt inn en konsesjonssøknad for et vindkraftanlegg på 1 MW i Sandnes. På bakgrunn av økonomiske forhold ser energiog nettselskapet Lyse på mulighetene for videre utbygging av sitt gassnett i Stavanger. Videre har Lyse og Statnett foreslått en ny overføringsforbindelse mellom Stavanger og Lysefjorden. d) Vurder hvordan de tre prosjektene enkeltvis kan påvirke forsyningssituasjonen i Stavangerregionen. e) Nevn hvilke miljøkonsekvenser de tre alternativene kan ha. Region Midt, NO3 Dere er nyansatte i det rådgivende ingeniørfirmaet Power Consulting. Firmaet har lenge bistått de ulike aktørene i energisektoren i forskjellige prosjekter vedrørende energi og miljø. På grunn av den kritiske kraftforsyningen i Midt- Norge, har Statnett bedt dere om å gjøre en utredning av regionen. Sammen med et ekspertutvalg er det deres oppgave å belyse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og miljø ved gjennomføring av regionens utviklingsplaner. Det er gjort en kort utredning av området, og det blir deres oppgave å gjøre videre etterspurte utredninger. 213 Oppgave 2 Nettselskapet Lyse Elnett gikk i juni 211 ut med en kraftsystemutredning som gjorde rede for potensiell småkraftutbygging og nettkapasitet for Sør-Rogaland. Utdrag er gjengitt i tabell 4. Kart over Sør-Rogaland og de enkelte kommunene er gitt i figur 15. a) Gjør rede for hvordan nettkapasitet er avgjørende for utvikling av industri og næringsvirksomhet. b) Vurder nytten av småkraftutbygging i Sør-Rogaland. 42 kv 3 kv DC 22 kv 132 kv UNDER BYGGING ER STIPLET RØSSÄGA SVARTIS SEN RANA NARVIK OFOTEN SALTEN TROMSØ BALSFJORD HAMMERFEST EST ALTA UTSJOKI VARANGER KIRKENES Oppgave 3 Maksgrensen for effektflyt over Sørlandssnittet er satt til 27 MW for å sikre forsvarlig drifting av strømnettet. TUNNSJØDAL TRONDHEIM Figur 16 viser effektflyten over Sørlandssnittet de første sju måneder i 211. a) Gjør rede for grafen ut fra Sørlandets kraftsituasjon og Norges sesongvariasjoner i forbruk og produksjon. b) Ut fra grafen, vurder om kraftflyten hemmes av flaskehalser. c) Vurder konsekvensene av tilkobling av nye utenlandskabler med tanke på kapasiteten til Sørlandssnittet og nettet i Sør-Norge for øvrig. BERGEN STAVANGER ÅLESUND AURLAND EIDFJORD SUNNDALSØRA RJUKAN SYLLI ING SKIEN NEA OSLO HASLE HALDEN Oppgave 4 Som en avslutning på utredningen, har Statnett bedt Power Consulting om å oppsummere sin tolkning av situasjonen og foreslå nødvendige tiltak. Vurder nødvendigheten av utbygging av strømnettet og ny kraftproduksjon i Sør-Norge. Redegjør for plassering, kapasitet og mulighet for lagring av kraft. FEDA KRISTIANSAND 24 25

14 Foreløpig utredning, Region Midt Region Midt omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag sør for Tunnsjødal. Alle de tre fylkene opplever kraftunderskudd, men ubalansen er størst i Møre og Romsdal. Selv om den største andelen av kraftproduksjonen finnes i dette fylket, har forbruket økt betraktelig det siste tiåret med utbygging av kraftkrevende industri. Et eksempel er aluminiumssmelteverket på Sunndalsøra som har et energiforbruk tilsvarende energibehovet til Oslos befolkning. Mye av denne elektriske kraften er egenprodusert, samt at store mengder flytende gass tas i bruk for å varme opp smelteovnene. Den elektriske topplasten til anlegget ligger på 7 MW. Gassfeltet Ormen Lange i Norskehavet ble først oppdaget i 1997, og er det nest største gassfeltet på norsk sokkel. Gassen blir transportert rundt 12 km inn til Nyhamna i Aukra kommune. For å transportere den behandlede gassen videre til Storbritannia, kreves det store mengder elektrisk kraft. Topplasten er på 22 MW. For å bedre energibalansen i Møre og Romsdal, har Statnett inngått en avtale med gasskraftverket på Tjeldbergodden. Kraftverket skal ikke levere elektrisitet kontinuerlig, men fungere som et reservekraftverk i alvorlige forsyningssituasjoner som vil kunne medføre rasjonering av energi. Reservekraftanlegget består av sju gassturbiner som til sammen kan levere 15 MW effekt. I normal driftstilstand vil industrianleggene på Tjeldbergodden ha et effektuttak på rundt 3 MW. Kraftverk i Møre og Romsdal er angitt i tabell 5. Flere av disse henter kraft fra elver, eller er småkraftverk som sliter med produksjonen i vinterhalvåret. Forbruk knyttet til byer og befolkede områder er angitt i tabell 6. På grunn av store utbygginger av kraftkrevende industri, er det økt ustabilitet i nettforholdene. I topplasttimer og/eller i tørrår vil det være fare for strømbrudd på grunn av overbelastning i overføringsnettet. Sør-Trøndelag har lite utbygget industri. Kraftkrevende industri utgjør kun 5 % av fylkets energiforbruk, mens Trondheim kommune står for 55 %. Fylkets energibehov er derfor svært avhengig av byutviklingen. I Trondheim har det vært stor satsing på fjernvarme, noe som har forhindret en større økning i elektrisitetsbehovet. Fjernvarme dekker rundt 3 % av Trondheims oppvarmingsbehov, og forsyner i dag rundt 6 boliger og 6 bedrifter. Fjernvarmeanlegget tar i bruk avfall og bioenergi som energikilder. Trondheim er Norges tredje største by med rundt 17 innbyggere, og energiforbruket per person er 13 % lavere enn landsgjennomsnittet. Likevel har Trondheim mye å hente på energieffektivisering. Ved å ta i bruk moderne energieffektiv teknologi kan byen redusere energiforbruket med 2 % uten at det går utover innbyggernes levestandard eller komfort. Ca. 9 % prosent av dette reduksjonspotensialet finnes i boliger og næringsbygg. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE, har fått konsesjon til å utvide vindmølleparken i Ytre Vikna. Kapasiteten skal økes fra 7 MW til 25 MW, og skal etter planen være i drift 1. februar. I ordinær drift vil det utvidede anlegget kunne levere rundt 62 GWh elektrisitet. Dagens kapasitet er på 12 GWh. Andre prosjekter som har fått konsesjon fra NVE, er vindkraftanlegget på Sørmarkfjellet. Anlegget består av 65 vindmøller som til sammen skal ha en installert effekt på 15 MW. Dette tilsvarer en årlig elektrisitetsproduksjon på 42 GWh. I Midt-Norge har vannkraftprodusenter vært pådrivere for utbygging av vindkraft, mens store kraftforbrukere fra industrien har betydelig deleierskap i gasskraftprosjektene. For kraftkrevende industri er langsiktig tilgang på kraft til en overkommelig og forutsigbar pris avgjørende. Overføringsnettet til Midt-Norge ble i stor grad bygget på 5- og 6-tallet, og har vist seg å være lite robust ved normale driftsforstyrrelser. Midt-Norge Vest-Norge Tabell 5 Kraftproduksjon i Møre og Romsdal. Nyhamna 2x6MW 1MW 19MW Ørskog Havsul Namsos Sørmarkfjellet Steinkjær Tjeldbergodden Smøla 4MW Orkanger Trondheim Verdal 2x1MW Sunndalsøra/ Aura 1MW Øst-Norge 2x1MW 7MW Ytre Vikna Tilleggsinformasjon, Region Midt 2x1MW 14MW Nea Skogn Nordland Tunnsjødal Sverige Industrianlegg /stort forbruk Kraftverk Fylkesgrense Under planlegging/bygging 42kV 3kV 132kV 7MW Overføringskapasitet Kraftverk Kapasitet [MW] Kraftverktype Smøla 15 Vindkraft Havsul 25 Vindkraft Trollheim 13 Vannkraft Driva 15 Vannkraft Aura 29 Vannkraft Grytten 14 Vannkraft Tafjord 25 Vannkraft Tussa 6 Vannkraft Øvrig vannkraftproduksjon 26 Vannkraft 26 27

15 Tabell 6 Alminnelig forbruk i Møre og Romsdal. Tettsted/By Topplast [MW] Molde 85 Kristiansund 7 Ålesund 2 Ulstein 4 Volda 45 Herøy 3 Øvrig forbruk 28 Gruppeoppgaver, Region Midt Oppgave 1 a) Vurder forsyningssikkerheten til Møre og Romsdal. NVE har gitt konsesjon til å bygge og drive et 15 MW vindkraftverk på Sørmarkfjellet med tilhørende kraftledning. Det kan antas at produksjonskapasiteten for vannkraft i vinterhalvåret ligger på 6 %. b) Hva vil effektbalansen bli i fylket etter installasjonen? c) Prosjektet har fått konsesjon til utbygging av NVE, men utbyggingen har ikke startet. Hva tror dere det skyldes? Oppgave 2 Fordelingen av regionens samlede kraftunderskudd er angitt i figur 18. I dag opplever Sør-Trøndelag et energiunderskudd, men har store energiressurser tilgjengelig. Sju vindmølleprosjekter i fylket, med en forventet årlig produksjon på 2,2 TWh har fått innvilget konsesjon av NVE. Tabell 7 Kraftbalansen i Midt-Norge. Alminnelig forbruk [MW] Kraftkrevende industri [MW] Typisk vinterproduksjon [MW] Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Balanse [MW] Midt-Norge a) Diskuter om utbygging av vindkraft alene kan være en løsning på Sør- Trøndelags forsyningsutfordring. Hint: Hva er konsekvensene, fordelene og utfordringene med denne typen kraftproduksjon. I Nord-Trøndelag vurderes idriftsetting av et gasskraftverk på Skogn som et alternativ for å forbedre energibalansen. Gasskraftverket har en forventet årlig produksjon på 6,4 TWh. b) Vurder utbygging av vindkraft og gasskraftverket opp mot hverandre c) Vurder Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag som satsningsområde innen kraftutbygging Oppgave 3 I realiteten vil energiflyten bli tvunget til å gå fra Nord-Norge til Sør-Norge på grunn av tyngdepunktene til forbruk og produksjon, samt svake nettforbindelser mellom Møre og Vestlandet. Dere blir nødt til å vurdere regionens kraftsituasjon uten mulighet til import fra Østlandet og Vestlandet. Figur 18 Fordeling av effektunderskudd. 15% Importen fra Nordland var i vinterhalvåret 211 i snitt 6 MW, mens eksporten fra Aura til Østlandet lå på 15 MW. Eksporten fra Orkanger til Østlandet lå på 5 MW. Et overslag av effektbalansen i regionen er angitt i tabell 7. 15% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag a) Beregn den gjennomsnittlige effektimporten fra Sverige til Sør-Trøndelag i vintermånedene b) Forklar hvordan den sterke kraftflyten gjennom Nord-Trøndelag hindrer ny utbygging av kraft. 7% Nord-Trøndelag Oppgave 4 Som en avslutning på utredningen har Statnett bedt Power Consulting om å oppsummere sin tolkning av situasjonen og foreslå nødvendige tiltak. Vurder nødvendigheten av utbygging av strømnettet og ny kraftproduksjon i Midt-Norge. Redegjør for plassering, kapasitet og mulighet for lagring av kraft

16 Region Nord, NO4 Dere er nyansatte i det rådgivende ingeniørfirmaet Power Consulting, et firma som lenge har bistått de ulike aktørene i energisektoren i forskjellige prosjekter vedrørende energi og miljø. Statnett har bedt dere om å gjøre en utredning av Nord-Norge, med utgangspunktet i Nordnettet som forsyner Finnmark, Troms og deler av Nordland fylke. Sammen med et ekspertutvalg er det deres oppgave å belyse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og miljø ved gjennomføring av regionens utviklingsplaner. Det er holdt en kort informasjonssamling over området, og det blir deres oppgave å gjøre videre etterspurte utredninger kv 3 kv DC 22 kv 132 kv UNDER BYGGING ER STIPLET BERGEN ÅLESUND AURLAND EIDFJORD TRONDHEIM SUNNDALSØRA RJUKAN SYLLI ING TUNNSJØDAL NEA OSLO RØSSÄGA SVARTIS SEN RANA NARVIK OFOTEN SALTEN TROMSØ BALSFJORD HAMMERFEST EST ALTA UTSJOKI VARANGER KIRKENES Foreløpig utredning, Region Nord For å nå klimamålene satt av norske politikere, er det nødvendig å kutte i forbruket av fossile brensler og øke andelen fornybar energi. Petroleumsindustrien er i dag ofte selvforsynt med energi fra selvutvunnet gass eller olje. Elektrifiseringen av denne industrien vil si at plattformenes energiforbruk helt eller delvis vil være dekket av elektrisitet fra fastlandet. Statoil har et ønske om å gjennomføre dette på gassanlegget Snøhvit på Melkøya utenfor Hammerfest. Det er også planlagt elektrifisering av det framtidige gass- og oljefeltet Goliat. Snøhvit har i dag et forbruk på 2 MW, og er til dels selvforsynt. Videre utbygging av feltet vil føre til et økt behov på 35 MW. Kraftbehovet ved Goliat er anslått å være 4 MW. Om en kritisk situasjon skulle oppstå på fastlandet, vil feltene kunne levere energi dit. Avtalen mellom Statnett og Statoil går i dag ut på en utveksling av 3 MW som vil være tilgjengelig etter tre timer. I Troms fylke finner vi Finnfjord smelteverk som en av de store kraftkrevende industriene. De er avhengig av en kraftforsyning på 11 MW. På grunn av den kritiske forsyningssikkerheten, har Statnett inngått en avtale med smelteverket som tillater dem å koble ut 15 MW i en periode på 15 minutter hvis 42 kv-forbindelsen mellom Ofoten og Kvandal skulle falle ut. Befolkningsveksten i regionen har vært negativ i kommunene utenfor byene. Lokalpolitikerne håper imidlertid at næringsutvikling og ny gass- og oljeindustri i Barentshavet vil snu trenden. Det er forventet en moderat befolkningsvekst i byene. Det er foreløpig fire hovedkraftanlegg for regionen. Skjomen er et kraftverk med ett vannmagasin. Kraftverket henter vann fra et omfattende tunnelsystem i grensetraktene mot Sverige. De tre turbinene som er installert, kan tilsammen produsere 31 MW ved maksimal kjøring. Innset, Straumsmo og Bardufoss er tre andre store vannmagasiner i Troms. Samlet har disse kraftanleggene en maksimal produksjonskapasitet på 27 MW. Alta kraftverk utnytter energien fra Altaelva. På vinterstid blir nedbøren lagret som snø, og gir et lavere vannivå i elven. Maksimal produksjonskapasitet blir derfor begrenset til 5 MW i vinterhalvåret. Når våren kommer og snøen smelter, vil det økte vannivået gi en produksjon på 16 MW i sommerhalvåret. Nord-Norge har et stort potensial for utbygging av småkraft og vindkraft. Per juli 211 har NVE gitt konsesjon til utbygging av vindkraft i Finnmark på til sammen 28 MW. I Troms fylke er det gitt konsesjon til utbygging av totalt 7 MW vannkraft. Dette er summen av mange små kraftverk på mellom,1-1 MW. Småkraft kan sees på som små elvekraftverk, der kapasiteten vil reduseres til 2 MW på vinterstid. Statnett har uttrykt stor bekymring over forsyningssikkerheten til Nordnettet. Ofotensnittet sees på som et særdeles svakt punkt, og man planlegger store investeringer i området. For å dempe den kritiske situasjonen, har Statnett og finske Finngrid avtalt en utvekslingsavtale på 7 MW i kraftunderskuddsperioder i Norge. Det er ikke inngått noen formell avtale mellom Norge og Russland. Sverige har tyngden av sin kraftproduksjon i nord, og det er kun nettkapasiteten som setter begrensninger for overføring over grensen. HASLE STAVANGER SKIEN HALDEN FEDA KRISTIANSAND 3 31

17 Nord-Norge Lofoten/Vesterålen 18MW Goliat Snehvit Hammerfest 16MW 16MW Finnmarksnitte Vindpark Tromsø t 16MW 16MW 13MW Nordreisa 14MW Alta Finnfjord Lakselv 26MW 34MW 2x13MW 2x34MW 16MW 16MW B.fj. Alta kraftverk 2x13MW 2x34MW 25MW 12MW 18MW Innset/Strau/B B.fo. Balsfjord 25MW 2x13MW 18MW 18MW Kvandal Skjomen 25MW Bardufoss 9MW Ofotensnittet 25MW Kvandal 25MW Sverige Ofoten 15MW 15MW 15MW Nordland / Midt-Norge Sverige 42kV strømnett 132kV strømnett Forbruker Produsent Samleskinne 13MW Overføringskapasitet Kirkenes 16MW 16MW Finland Finland Russland Gruppeoppgaver, Region Nord Oppgave 1 Finnmark For å forbedre forsyningssikkerheten gjennom året, er det besluttet å bygge ut en ny vindpark i Finnmark. Utredningen skal forutsette full elektrifisering av Snehvit- og Goliatfeltet. a) Det er et ønske om at Finnmark fylke skal være selvforsynt med elektrisk energi ved full vindkraftproduksjon. Dere kan derfor gå ut fra null overføring av kraft til og fra fylket i beregningene. Hvor stor kapasitet er det nødvendig å installere gitt maksimal vindkraftproduksjon? b) Vurder nødvendig overføringskapasitet inn og ut av Finnmark etter installasjon av vindparken. c) Dersom vindparken blir utbygget med den kapasiteten dere har valgt, vil det være riktig å si at Finnmark fylke er selvforsynt med energi? d) Gjør kort rede for hvilke forsterkninger av nettet som blir nødvendig ved elektrifisering av petroleumssektoren og utbygging av ny vindpark. Hvilke miljøkonsekvenser kan elektrifisering og utbygging ha? Oppgave 2 Ofotensnittet I underskuddsperioder er Nordnettet sterkt avhengig av import for å dekke etterspørselen. Anta at 1 MW kraft er tilgjengelig fra Nordland. a) Forklar hvordan Ofotensnittet setter begrensninger for import. Hva vil konsekvensene kunne bli om kapasiteten overstiges? b) Figur 19 viser effektflyten over Ofotensnittet, definert positivt nordover, første halvår i 211. Vil du si denne driften samsvarer med Statnetts prinsipper om forsyningssikkerhet? c) Nevn eksempler på ting som påvirker overføringskapasiteten til strømnettet. Tabell 8 Alminnelig forbruk i Nord-Norge. Tilleggsinformasjon, Region Nord By/tettsted Lofoten/Vesterålen Tromsø Topplast 2MW 3MW Oppgave 3 For å nå de vedtatte klimamålene, har myndighetene besluttet å innføre full elektrifisering av petroleumsindustrien, samt bevilge støtte til utbygging av kraftproduksjon fra fornybar energi. Lokalpolitikerne i Nord-Norge ser på dette som en gyllen mulighet til å sikre forsyningssikkerheten og utvikle næringsvirksomheten i regionen. Statnett og Power Consulting har blitt bedt om å gjøre en utredning om hvilke investeringer som skal gjøres og hvor. Kirkenes 2MW Vurder tiltak som utbygging av fornybar energi og strømnett. Redegjør for plassering, kapasitet og mulighet for lagring av kraft. Gjør egne vurderinger av hvilken rolle Nordnettet skal ha som eksportør og importør av kraft. Figur 19 Kraftflyt Ofotensnittet første halvår 211. MW Kraftflyt over Ofotensnittet 32 33

18 Region Vest, NO5 Dere er nyansatte i det rådgivende ingeniørfirmaet Power Consulting. Power Consulting har lenge bistått de ulike aktørene i energisektoren i forskjellige prosjekter vedrørende energi og miljø. På grunn av den kritiske kraftsituasjonen på Vestlandet, har Statnett bedt dere om å gjøre en utredning av regionen. Hovedfokuset skal ligge på Bergensområde, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sammen med et ekspertutvalg er det deres oppgave å belyse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og miljøhensyn ved gjennomføring av regionens utviklingsplaner. Det er holdt en kort informasjonssamling over området, og det blir deres oppgave å gjøre videre etterspurte utredninger kv 3 kv DC 22 kv 132 kv UNDER BYGGING ER STIPLET BERGEN STAVANGER ÅLESUND AURLAND EIDFJORD FEDA TRONDHEIM SUNNDALSØRA RJUKAN KRISTIANSAND SYLLI ING SKIEN TUNNSJØDAL NEA OSLO HASLE HALDEN RØSSÄGA SVARTIS SEN RANA NARVIK OFOTEN SALTEN TROMSØ BALSFJORD HAMMERFEST EST ALTA UTSJOKI VARANGER KIRKENES Foreløpig utredning, Region Vest Vestlandet har en stor andel av Norges vannkraft. Den årlige kraftproduksjonen i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har en verdi på om lag 2 milliarder kroner 2. Vestlandet har også det beste ressursgrunnlaget for videre vekst innen fornybar energi. 21 ble et svært kritisk år for Vestlandet ettersom magasinene hadde lav fyllingsgrad etter en tørr vinter og temperaturen var lav. Bergenshalvøens kommunale kraftselskap, BKK, har ansvaret for store deler av regionalnettet i Hordaland og Sogn og Fjordane. De meldte om en svært vanskelig driftssituasjon dette året. I januar ble topplasten målt til 181 MW innenfor det såkalte BKK-snittet 3, og overføringskapasiteten ble hardt presset. I 173 av årets 876 timer ville en feil på en av hovedledningene over BKKsnittet ført til et omfattende strømbrudd med mørklegging av Bergen. Fordelingen av effektuttaket er angitt i figur 21. Den kritiske situasjonen ser ikke ut til å bedre seg av seg selv. Topplasten innenfor BKK-snittet har økt med 8 % de siste 2 årene. Veksten skyldes befolkningsøkning og industriutbygging. Det er forventet at ny industri i området og videre elektrifisering av gass- og oljefeltet Troll vil kreve en effektforsyning på 25 MW. Som Norges nest største by har også Bergen mye å hente på energieffektivisering. Ved å ta i bruk moderne energieffektiv teknologi kan Bergen redusere energiforbruket med 2 % 4 uten at det går utover innbyggernes levestandard eller komfort. 9 % av dette reduksjonspotensialet finnes i boliger og næringsbygg. Evanger kraftverk er BKKs største kraftverk og det tiende største i Norge. Årlig produserer kraftverket om lag 1,3 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til ca. 65 husholdninger. Vannkraftanlegget har en maks kapasitet på 33 MW. I utredningsområdet er det et stort potensial for vindkraft og små vannkraftverk. I Hordaland har NVE gitt konsesjon til å bygge ut totalt 16 MW vindkraft og 27 MW vannkraft. Blant de godkjente prosjektene er den flytende offshorevindmøllen til det norske selskapet Sway. Vindturbinen skal ha en installert effekt på 1 MW og en rotordiameter på 145 meter. SWAY ønsker å teste ut prototypen i naturgassparken i Øygarden i Hordaland før den prøves ut til havs. Vindmøllen skal være klar for testing i 212. Utbygging av småkraftverk er allerede lønnsomt for utbyggerne, men mangel på ledig nettkapasitet begrenser realisering av denne fornybare produksjonen. Bare i Samnanger kommune, med sine 2 4 innbyggere, er det et potensial for småkraftutbygging tilsvarende 5 MW. Per 21 eksisterer det ca. 275 konkrete planer for småkraftverk i utredningsområdet. Konserndirektør i BKK Energi, Wenche Teigland, uttrykker potensialet for vindkraft slik: «1 offshore vindmøller per år fra Norge vil gi om lag 1 nye industriarbeidsplasser. Dette er industrielt unikt og kan bli et nytt industrieventyr, også i Norge». Hordaland har flere prosesseringsverk for gass hentet opp i Nordsjøen. På Kollsnes på Øygården blir våtgassen (NGL natural gas liquids) skilt ut av gassen. Tørrgassen komprimeres i store kompressorer som skyver den ut i rørsystemene som fører gassen til kundene i Europa. De seks gasskompressorene er elektrisk drevet fra strømnettet, og bruker til sammen omtrent 24 MW. På Mongstad-raffineriet jobbes det med å ferdigstille et gasskraftverk som skal forsyne raffineriet og Troll-A plattformen med elektrisitet. Generatorene som kobles til gassturbinene skal kunne produsere 28 MW, men det er høyst usikkert hvor mye av dette som vil gå til industriområdet og til strømnettet i framtiden. I dag blir ikke gasskraftverket kjørt for fullt (ca.13 MW,) og kraften brukes internt på industriområdet. På nettkartet er det trukket frem noen kraftprodusenter og forbrukere. Dere trenger ikke å ta hensyn til hvordan topplasten innenfor BKK-snittet er fordelt. Produksjonskapasiteten til kraftverkene er angitt i tabell 9. Annet forbruk som ikke er spesifisert, kan dere anta blir dekket av lokale kraftverk. 2 BKKs årsrapport 21 3 Kraftledninger inn til det geografiske BKK-området, som i dag består av forbindelsen Modalen-Evanger og Mauranger Samnanger 4 Bellona og Siemens; «Bergen SmartCity Energieffektivisering» 34 35

19 Mongstad Steinsland Nygård Midt-Norge Midt-Norge Tabell 1 Produksjonskapasitet i Region Vest. Kraftverk [MW] Sima 112 Dale 14 Øygården (Kollsnes) Sotra 65MW Fana 65MW Arna 65MW 93MW 78MW Dale 12MW Evanger 65MW Refsdal Hove Modalen 95MW BKK-snittet Fardal 14MW 95MW Aurdal Evanger 33 Nygård 6 Fana 1 Steinsland 15 65MW Bergenssnittet Samnanger 19MW Mauranger Sima 15MW 15MW 15MW Øst-Norge Sør-Vestlandet 95MW Petroleumsindustri Produsent Overføringskapasitet 132 kv strømnett Tabell 11 Ledig nettkapasitet til ny produksjon. Kommune Status Kommentar Askøy God nettkapasitet Austrheim Bergen God nettkapasitet Tilleggsinformasjon, Region Vest Eidfjord Fedje Fjell God nettkapasitet Tabell 9 Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Ny effekt Produksjon SWAY(testkonsesjon Kollsnes) Sway AS Hordaland Øygarden 1, MW 27, GWh Midtfjellet Midtfjellet vindkraft AS Hordaland Fitjar 15, MW 45, GWh Ytre Matre kraftverk Hordaland Kvinnherad 3,3 MW 9,9 GWh Kvernhuselvi kraftverk Ekse, Leif Tore Hordaland Modalen 3,3 MW 9,9 GWh Vika kraftverk Vikaelva Hordaland Kvinnherad 3,2 MW 13,9 GWh Kinso kraftverk Hardanger Energi AS Hordaland Ullensvang 3,1 MW 22,9 GWh Tveitaskarelva kraftverk Småkraft AS Hordaland Fusa 2,9 MW 13,1 GWh Dyrkolbotn kraftverk Nipo Kraft AS Hordaland Lindås 2,7 MW 1,8 GWh Syrifossen kraftverk Syrikraft AS Hordaland Voss 2,6 MW 8,17 GWh Smådalselva kraftverk Smådalselva kraft AS Hordaland Samnanger 2,5 MW 7,5 GWh Bulko kraftverk Bulko Kraft AS Hordaland Granvin 2,21 MW 7,6 GWh Gjetingsdalen kraftverk Gjetingsdalen Kraft AS Hordaland Kvinnherad 2,2 MW 9,7 GWh Blådalselva kraftverk Småkraft AS Hordaland Masfjorden 2, MW 9,7 GWh Liarelva Kraftverk Sunnhordland Kraftlag AS Hordaland Kvinnherad 1,8 MW 7,3 GWh Gjerde kraftverk Småkraft AS Hordaland Kvinnherad 1,5 MW 5,7 GWh Granvin Jondal Kvam Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Sund Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden Noe ledig nettkapasitet God nettkapasitet Noe ledig nettkapasitet God nettkapasitet God nettkapasitet 36 37

20 Figur 21 Fordeling av effektuttaket i BKKområdet i % 11% 67% Alminnelig forsyning Kraftkrevende industri Petroleumsindustri Gruppeoppgaver, Region Vest Oppgave 1 Vedlagt i tabell 9 finner dere en liste over vind- og vannkraftverk i Hordaland som har fått innvilget konsesjonssøknaden av NVE. BKK gikk i 21 ut med en oversikt over ledig nettkapasitet i sitt område. Dette er angitt i tabell 11. Gjør rede for hvordan nettkapasitet er avgjørende for utvikling av industri og næringsvirksomhet. Hva vil dere si om situasjonen for kraftutbygging i BKK-området? Oppgave 2 I januar 211 ble topplasten innenfor BKK-snittet målt til 181 MW. Anta at kraftproduksjonen i området kjøres for fullt for å dekke etterspørselen. a) Hva er overføringsbehovet over BKK-snittet under topplasten? b) Forklar hvorfor kriteriene for forsyningssikkerhet ikke blir opprettholdt under denne perioden med høy etterspørsel. c) Hva kan bli konsekvensen av at overføringskapasiteten over BKK-snittet overstiges? Oppgave 3 Anta at vindkraftprosjektet SWAY er vellykket og står foreløpig på Øygården som kraftleverandør til gassprosesseringen på Kollsnes. Hvordan vil dere vurdere behovet for overføringskapasitet til Kollsnes? Oppgave 4 a) BKK har sendt konsesjonssøknad for bygging av to nye ledninger: Modalen- Mongstad og Mongstad-Kollsnes. Presenter noen argumenter for og imot nettutbyggingen. b) Ut fra informasjonen som er gitt og egne antagelser, vurderer, hvilke overføringer de nye strømledningene bør være dimensjonert for. Oppgave 5 Som en avslutning på utredningen har Statnett bedt Power Consulting om å oppsummere sin tolkning av situasjonen og foreslå nødvendige tiltak. Vurder nødvendigheten av utbygging av strømnettet og ny kraftproduksjon i Vest-Norge. Redegjør for plassering, kapasitet og mulighet for lagring av kraft

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Vedlegg Oppdatering av investeringsplanen i hver region Utviklingen av nye sentralnettanlegg tar lang tid. Underveis i prosjektutviklingen legger Statnett stor vekt på å gi oppdatert informasjon om prosjektenes

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge Skagerrak 4 Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge 1 Hvem er Statnett? Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 10 000 km med høyspentlinjer og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Høringssvar fra Hammerfest Energi AS i forbindelse med rapporten: Nettkonsekvenser av ny produksjon i Finnmark desember 2005

Høringssvar fra Hammerfest Energi AS i forbindelse med rapporten: Nettkonsekvenser av ny produksjon i Finnmark desember 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Middelthunsgate 29, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo DATO: SAKSBEHANDLER: TLF: E-POST: 300106 Bjørn Blix 95088858 bjorn.blix@hfel.no DERES REF.: NVE 200504725-2

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE PTK - 5. mars 2012 Olav Rommetveit Foto: R. Myre Innhold Status for vindkraft i Norge i dag. Hva kan bygges nå? Barriere 1: Barriere 2: Konsesjonsbehandlingen

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer