Rapportering for 2009 på resultatmåla på satsingsområdet Kompetanse i Fylkesplan i Møre og Romsdal

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2010 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Yn-1/10 Yrkesopplæringsnemnda Ud-5/10 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Rapportering for 2009 på resultatmåla på satsingsområdet Kompetanse i Fylkesplan i Møre og Romsdal Bakgrunn Saka gjeld rapportering på resultatmåla for det første året i inneverande fylkesplanperiode../. Utfyllande opplysingar om innsatsområda for kvart resultatmål i 2009 finn ein i oversikta som er lagt ved saka. Det blir rapportert om aktivitet i samsvar med handlingsplanane for dei fleste resultatmål, men nokre aktivitetar har blitt utsett pga manglande kapasitet til å prioritere desse i Det gjeld først og fremst internasjonaliseringsmålet, der vi ikkje fekk avsett personellressurs til å drive fram dette arbeidet i høve til vidaregåande skolar og lærebedrifter dette året. Handlingsplanar for alle resultatmåla under satsingsområdet Kompetanse 2010 blir lagt fram som eigen sak samtidig. Saka vart lagt fram på møtet i yrkesopplæringsnemnda , og vart teke til vitande med eit tillegg om å ta med resultat for fag- og sveineprøvene under resultatmål 3: Møre og Romsdal fylke skal vere mellom dei fem beste fylka i landet når det gjeld dokumentert læringsresultat. Resultatmål 1 Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70 % i 2007 (2002-kullet) til 75 % ved utgangen av planperioden.* Tal frå SSB i 2009 for 2003-kullet, syner at fullføring etter fem år var 71% i 2008, altså ei lita betring jf året før (2007: 70%). (NB! Merk ei korrigering av måltala jf det som står i Fylkesplanen. Korrigeringa gir samsvar med SSB sine tal som publiserast året etter- poenget er at målsettinga er ei betring på 5 prosentpoeng i løpet av planperioden.) Samanlikna med gjennomsnittet for landet som var 69% i 2007 og 68% i 2008, har utviklinga vore noko betre her i fylket. I åra som kjem vil vi få data som viser verknader av auka innsats for betre gjennomføring og innføring av Kunnskapsløftet. Kvalitetsmeldinga 2009 har tal for skoleåret som syner ein nedgang i gjennomføringa av årskurset for elevar på studiespesialisering. Her dokumenterast til dømes at berre 66,7% greidde studiespesialisering påbygging, noko som er ca 10% under resultatet skoleåret før. Nedgangen kan skuldast auka faglege krav i dei nye læreplanane. Færre lærlingar som følge av konjunkturnedgang i 2010 vil truleg virke negativt på gjennomføringstala etterkvart. Det er såleis for tidleg å seie sikkert om effekt av den ekstrainnsatsen vi no gjer med sterkare fokus på innhaldet i yrkesfaga, og iverksetting av omfattande tiltak for betre

2 Side 2 karriererettleiing, presisering av rollar og oppgåver for OT og PPT og oppmoding til bruk av fleksible ordningar/lærekandidatordninga. Det vart sett ned ei tverrfaglege tiltaksgruppe i utdanningsavdelinga våren 09, og gruppa leverte framlegg til tiltak i desember 09. Utgangspunkt for arbeidet var gruppearbeid på samling for skolefaglege leiarar i kommunane 13.mai, samt eit oversyn over oppgåver på ulike felt i sektoren som har verknad på gjennomføring og fullføring for elevar og lærlingar. TILTAK I HANDLINGSPLANEN Det er valt ut nye innsatsområde og ansvar for oppfølging er fordelt på ulike seksjonar i utdanningsavdelinga. Desse innsatsområda, og tiltaka som er vedtekne av fylkestinget om sommarskole og leksehjelp, skal gjennomførast i samarbeid med eksterne partnarar, først og fremst kommunar/ ungdomstrinnet og lærebedrifter/opplæringskontor. Handlingsplanar for dei enkelte tiltak må utarbeidast våren Generelt er det behov for meir kunnskap om kva tiltak som gir resultat i gjennomføringsarbeidet. Slike evalueringar bør skje på nasjonalt plan, eventuelt i eit samarbeid i Opplæringsregion nord. 1. Betre kunnskapsgrunnlag for iverksetting av tiltak 1. Undersøking om kva som har skjedd med elevar vg2 året etter kva gjer dei som ikkje fekk læreplass, går vg3 i skole eller tar studiespesialisering påbygging. 2. Undersøking om studiespesialisering: Undersøking om redusert gjennomføring etter Kunnskapsløftet (Færre søkarar/lågare inntakspoeng? Større krav til fordjuping?) 3. Undersøking om korleis det går med dei som får avslag på søknad om spesialundervisning som kartlegging før tiltak. 2. Tiltak i overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole og mellom vidaregåande skole og opplæring i bedrift 1. Betre rutinar for overgang usk vgs: meldingsskjemasystem, nettverk og overgangsmøte for elev, føresette, usk, vgs, PPT. 2. Prosjekt tidleg formidling til individuelt tilrettelagt løp. Samarbeid med ungdomstrinnet, vgs/ot, aktuelle lærebedrifter/opplæringskontor og PPT for tilrettelegging av individuelt tilrettelagde løp i lærekandidat-ordninga, praksisbrevordninga eller med unntak frå opplæringsordninga 3. Betre tilpassa opplæring tettare oppfølging av elevar og lærlingar Nytt prosjekt (jf tildelt løyving frå Utdanningsdirektoratet kr 3,6 mill kr): Systematisk og koordinert opplæring for elevar i risikosona for fråfall: Kartleggingsprøver Vekt på grunnleggande ferdigheter Evaluerbare og konkrete læringsmål Vurderingspraksis - elevmedverknad Kartlegging av korleis eleven lærer best Jakta på 2-aren Yrkesretting av fellesfaga på yrkesfag Lesetrening tilpassa nivået til eleven og måla i læreplanane Fleksibel og tilpassa bruk av læringsressursar, læremiddel/ikt Fleksibel bruk av læringsmetodar (eks UE) og læringsarenaer Sommarskole og påfølgande lokalgitt eksamen for elevar som stryk i faga. Struktur på skoledagen: Fråversregistrering, måltid (Mat og helse), leksehjelp. 4. Betre samordning av støtta rundt eleven og lærlingen 1. Samarbeid og partnarskapsavtalar mellom opplæringskontor, NAV, kommunar/ppt og vidaregåande skolar/ot for elevar, lærlingar og vaksne. 2. Etablering av prosjekt karrieresenter i Ålesund og Sunndal.

3 Side 3 Resultatmål 2: Ein konjunkturnedgang skal ikkje føre til reduksjon i kvalitet og omfang i opplæringstilbodet for lærlingane i fylket. Arbeidet for å skaffe læreplassar til primærsøkarane gjekk betre enn frykta i Resultatet av formidlinga pr viste at 768 søkarar hadde teikna lærekontrakt. Det vil seie at 75% av søkarane fekk lærekontrakt det året, mot 76% på same tidspunkt året før. Plan for bruk av ekstraordinært lærlingtilskot til lærebedrifter i 2010 blir lagt fram på møte i yrkesopplæringsnemnda og i utdanningsutvalet Handlingsplan/tiltak for fleire læreplassar og bruk av lærekandidatordninga blir utarbeida i samarbeid med opplæringskontora. Dette skal mellom anna vere tema på møte med Forum for yrkesfag (arbeidsutval for opplæringskontora) i februar og på samling for opplæringskontora i april. Innhaldet i vg3 alternativt i skole for søkarar som ikkje får læreplass må vere praksisbasert i nært samarbeid med aktuelle lærebedrifter. Sidan søkarane primært ønsker læreplass vil eit skolebasert opplegg verke demotiverande og hindre fullføring om det ikkje er godt tilrettelagd for trening i praksis i det aktuelle lærefaget. Resultatmål 3 Møre og Romsdal skal vere mellom dei fem beste fylka i landet når det gjeld dokumentert læringsresultat for elevane i vidaregåande opplæring. Vi vel å nytte statistikk frå skoleporten.no og opplysingar i sak ud 22/09 Arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring (kvalitetsmeldinga som referansetal for dokumentasjon av endringar i løpet av fylkesplanperioden. Fullføring og greidd årskurs Kvalitetsmeldinga syner at det var 10% færre som fullførte og greidde studiespesialisering påbygging skoleåret 08/09 enn skoleåret før, medan resultatet for studiespesialisering var om lag som året før, dvs at 85,6% fullførte og greidde årskurset totalt sett. Det var likevel ein nedgang i fullføringsgraden på vg3-årskurset. Det var og liten endring mellom desse skolåra for yrkesfaga. Her varierar fullføringsprosenten frå 67,8 på SS (mange sluttarar) til 86,3 på elektro skoleåret Eksamensresultat i utvalde fellesfag Tal frå Skoleporten syner at fylkesresultatet for eksamen i fellesfaga varierte mellom yrkesfaglege utdanningsprogram og studiespesialisering skoleåret Når det gjeld matematikk vg1p på yrkesfag låg MR på topp med 3,6, medan landsgjennomsnittet var 2,9. I norsk (3,2) og engelsk (2,9) på yrkesfag låg MR om lag på landssnittet (3,2 og 2,8), dvs på hhv 8. og 9.plass. For studieførebuande utdanningsprogram viser resultatet for matematikk vg2p gjennomsnittskarakteren 2,6 i snitt i MR, medan landssnittet var 2,8. 15 fylke hadde betre resultat. For norsk hovudmål var snittet i MR 3,2 som landsnittet og tre fylke hadde betre gjennomsnittsresultat. I 2009 vart det gjennomført 1537 fag- eller sveineprøver, året før ble det avlagt 1472 prøver. Strykprosenten var i ,5, og året før 5,7. Fylkesutdanningssjefen følger opp data for resultatkvalitet i årlege kvalitetsmeldingar til fylkestinget og i styringsdialogen med rektorane, mellom anna ved skolebesøk.

4 Side 4 Resultatmål 4 For å dekke behovet i kommunane, skal det vere tilgang til tilrettelagt utdanning for vaksne og unge i helsearbeidarfaget i samsvar med Kompetanseløftet Det er bestemt at resultatmålet skal følgjast opp i dei samarbeidsfora som er nedsett i samband med Kompetanseløftet 2015 og Aksjon Helsefagarbeidar. Utdanningsavdelinga har ansvar for vaksenopplæring i vidaregåande opplæring og for å følge opp rapportering til fylkesplanen på dette resultatmålet. Samarbeidet mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Kompetanseløftet 2015 og Aksjon helsefagarbeidar omfattar: Støtte til kommunar som driv motiveringsarbeid og legg til rette for at tilsette kan delta i vidaregåande opplæring i helsearbeidarfaget. Årleg dialogmøte i januar med kommunane. Samlingar for vg2 elevar og kommunar i januar og desember Utvikling av kurstilbod for vaksne i helsearbeidarfaget i Kunnskapsløftet Prioritering av h/s fag ved bruk av vaksenopplæringsmidlar - 50% i 2009 Tal deltakarar på vaksenopplæringskurs i helse- og sosialfag i 2009: 175 deltakarar på kurs ved 10 vgs. Det er avlagt 40 fagprøver i helsearbeidarfaget i av desse fekk bestått. 72 elevar søkte læreplass i helsearbeidarfaget dvs 11 fleire enn året før. Resultatmål 5 Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslings-ordningar skal aukast med minst 10 % for elevar og 30 % for lærlingar frå 2008-nivået. Det vart ikkje avsett midlar til dette prosjektet i 2009, difor er ikkje handlingsplanen gjennomført for dette resultatmålet. Ei kartlegging basert på opplysingar frå åtte vidaregåande skolar viste at om lag 300 elevar og 30 lærlingar frå vårt fylke deltok i ulike utvekslingsordningar dette året. I dette talet har vi ikkje tatt med studieturar eller andre internasjonaliseringsaktivitetar. Resultatmål 6 Fleire jenter skal velje tekniske utdanningar, og fleire gutar skal velje helse- og omsorgsfag og lærarutdanning samanlikna med 2008-nivået. Karrieredagane vart arrangert for tredje gang 4 stader her i fylket dette året i samarbeid med transportbransjen, næringslivet, kommunar, næringsforum, fagskolar og høgskolar, med vekt på oppleving og utprøving av yrke og utdanning på tvers av tradisjonelle kjønnskille. Om lag elevar på 10.trinnet har delteke på karrieredagane i alt desse tre åra. Oversikta under viser kjønnsforskjellar i på nokre område i vidaregåande opplæring dette året: Jenter: Gutar: Søking vg1 studiespesialisering: 62% 38% Løpande lærekontraktar omsorgsfaget/ Helsearbeidarfaget: 74 5 Løpande lærekontraktar bilfaget: 1 79 Løpande lærekontraktar i elektro, ulike lærefag: Løpande lærekontraktar kjemi- og prosess: Løpande lærekontraktar industrimekanikar:

5 Side 5 Studiespesialisering hadde ei urovekkande overvekt av jentesøkarar dette skoleåret. Gutane er i fleirtal på yrkesfag generelt, og særleg på dei tradisjonelle industrifagområda som industrimekanikar, bilfaget og utdanningsprogram for elektrofag. Nesten ingen gutar vel helse- og sosialfag. Det er noko jamnare kjønnsfordeling på kjemi- og prosessfag. Resultatmål 7 Det skal utformast og settast i verk eit system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse. Dokumentasjonen av kompetansen skal kunne brukast når vaksne søkjer jobb, og som grunnlag når det skal leggjast til rette eit opplæringstilbod for vaksne. Det er etablert eit system for informasjon, rettleiing, realkompetansevurdering og tilrettelagd opplæring for vaksne i fylket. Informasjon er lagt ut på heimesidane, og kontaktpersonar ved dei vidaregåande skolane/ressurssentra får kompetanseheving i dette. Aktiviteten i 2009 var prega av ein periode med vakans på fylkesnivået, men likevel har aktiviteten tatt seg noko opp etter ein nedgang ved innføring av nye læreplanar og nytt lærefag (helsefagarbeidaren) i Kunnskapsløftet vaksne er realkompetansevurdert og det vart sett i gang 44 kurs tilrettelagt for vaksne dette året. Partnarskap for karriererettleiing i eit livslangt perspektiv er ei nasjonal satsing med utgangspunkt i ein avtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er inngått ein generell avtale våren 2009 på fylkesnivået mellom NAV Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylke ved fylkesutdanningssjefen. Avtalen omfattar yrkes- og utdanningsrettleiing/karrieresenter, oppfølgingstenesta for ungdom (OT), opplæringstilbod til vaksne med rett til vidaregåande opplæring, rettleiing og kompetansevurdering og fagopplæring. Det er underteikna eigen delavtale om OT, og det jobbast frå desember 2009 med eigen lokal avtale i Ålesund mellom Borgund vgs, NAV Ålesund og Ålesund kommune om samarbeid for livslang karriererettleiing/karrieresenter. Det er løyvd midlar frå sentralt hald, slik at vi i 2010 har midlar til arbeidet i Ålesund og for utprøving også på indre Nordmøre med utgangspunkt i Sunndal vgs. Det vil bli søkt både utdanningsdirektoratet og nærings- og regionalavdelinga om støtte i 2011 til etablering av karrieresenter fleire stader. Resultatmål 8 Minoritetsspråklege som har busett seg i Møre og Romsdal skal få tilbod om norskopplæring og anna kvalifisering som gjer at dei snarast råd kan ta del i arbeidslivet. Fleire ressurssenter har kurstilbod i helsearbeidarfaget tilrettelagd for minoritetsspråklege. Mellom anna arrangerte ressurssenteret i ved Kristiansund videregåande skole eit 14 dagars førebuingskurs før kurset i helsearbeidarfaget dette året. Det blir dessutan løyvd ekstra midlar til tolærarordning i grupper med mange framandspråklege, og til norskopplæring for minoritetsspråklege deltakarar på vaksenopplæringskurs. Innsatsen på dette feltet vil auke i samband med at læreplanane i Kunnskapsløftet no er innført på alle trinn og at tilrettelegging for vaksne igjen kan få eit større fokus. I utprøvinga av partnarskap for karriererettleiing/karrieresentra, vil minoritetsspråklege vere ei av målgruppene for rettleiing- og opplæringstiltak. Resultatmål 9 Det skal opprettast minst to godkjende fagskoletilbod innan helse- og sosialfag og godkjende fagkoletilbod innan boreteknikk og havbotninstallasjonar. Fagskolestyret vart etablert 6.mars 2009 med ansvar for fagskoletilbodet i fylket. Tilbodet i boring vart sett i gang etter planen ved fagskolen KVGS dette studieåret, og det blir starta opp fagskoletilbod i havbotninnstallasjonar neste studieår. Det er berre eit tilbod i h/s fag som er godkjend av NOKUT, og etter planen sett fagskolen KVGS i gang fagskoletilbod i psykisk helsearbeid hausten/vinteren NOKUT har fått fleire søknader

6 Side 6 frå fylket som er under godkjenning, mellom anna fleire frå fagskolen KVGS (kreftomsorg og eldreomsorg) og frå Borgund vgs (Eldreomsorg). Det er ein omfattande og krevjande søkeog godkjenningsprosess før eit tilbod blir godkjent og kan starte opp. Etter regionreforma har Møre og Romsdal fylkeskommune ansvar for fordeling av midlar til alle fagskoletilbod i fylket som har statleg finansiering. I tillegg til våre eigne tilbod skal midlane og dekke aktiviteten ved Ålesund Kunstfagskole. Manglande statleg finansiering og utsikter til ny fordelingsnøkkel mellom fylka som vil redusere løyvinga til Møre og Romsdal er det viktigaste temaet for styret i denne perioden. Det er ei utfordring å få til konstruktivt utviklingsarbeid med så knappe og usikre økonomiske rammer som vi no har til desse tilboda. Resultatmål 10 Det skal leggast vekt på entreprenørskapshaldningar og læringsmetodar i entreprenørskap i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning i fylket. Arbeidet i høve dette resultatmålet skjer i regi av Ungt Entreprenørskap (UE) UE har hatt eit aktivt år. Saman med satsinga til delprogrammet Entreprenørskap i utdanning i hoppid.no har det vore stor aktivitet i grunnskolen. Mange skolar nyttar entreprenørskap i faget Utdanningsval på ungdomstrinnet På ungdomstrinnet deltok 1600 elevar i programmet Gründercamp, 1200 i Økonomi og karrierevalg og 500 i Jobbskygging. Aktivitetane på barnetrinnet er i startgropa: Til saman 270 elevar gjennomførte ein aktivitet dei fleste Vårt Lokalsamfunn, der ordførarar og rådmenn er rettleiarar. I vidaregåande skolar er det gjennomført Kick Off for ungdomsbedrifter, kurset Jenter og leiing, fylkesmesse for ungdomsbedrifter med uttaking til NM, og lærarkurs. Det er og gjennomført gründercamp ved ein vidaregåande skole. Talet på ungdomsbedrifter i 2008/2009 var 92 fordelt på 20 skolar. 530 elevar. Høgskolen i Ålesund hadde 10 studentbedrifter 08/09 og 13 i 09/10. Fylkesmesse med uttaking til NM for studentbedrift er gjennomført. VibraTools SB HiÅ vann NM og gjekk vidare til EM, der dei vart nr 2. UE arrangerte Gründercamp for lærarstudentane ved høgskolen i Volda, samt kurs i UE sine program for Utdanningsval. Begge deler vert ført vidare i I 2009 deltok om lag 400 lærarar og rettleiarar frå arbeidslivet på kurs i UE sine program. Entreprenørskapsprisen Møre og Romsdal fylke vart kåra til Noregs beste entreprenørskapskommune Prisen vart delt ut av KS og UE Resultatmål 11 Det skal etablerast eit system for samarbeid mellom høgskolane, fylket og kommunane om kjøp av etter- og vidareutdanning for førskolelærarar, lærarar og helse- og sosialpersonell. Arbeidet for dette resultatmålet blir endra som følge av at forsøket med einskapsfylket er avslutta. Sidan det no er fylkesmannens h/s-avdeling som har ansvaret for Kompetanseløftet 2015 og fylkesmannens utdanningsavdeling som har pådrivaransvaret for GNIST lærarrekrutteringsprosjekt, vil arbeidet i høve til dette resultatmålet bygge på det arbeidet som blir gjort i desse to satsingane. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) deltek i begge. Samarbeid mellom høgskolane i fylket og kommunane for kjøp av etter- og vidareutdanning for helsepersonell vil bli følgd opp i samarbeid med i Kompetanseløftet 2015 og Aksjon Helsefagarbeidar. Samarbeid mellom høgskolane i fylket og kommunane for kjøp av etter- og vidareutdanning for førskolelærarar og lærarar vil bli følgd opp i samband med GNIST partnarskap for ei heilskapleg lærarsatsing. Rekruttering, ei relevant lærarutdanning, rettleiing til nyutdanna

7 Side 7 lærarar og system for e&v-utdanning er område det jobbast med i denne satsinga. Det er etablert ei arbeidsgruppe med deltaking frå høgskolesektoren, kommunane som har 6 møte i året, ei fylkesgruppe som møter 2 gg/årleg, og ei referansegruppe (rådet for kompetanseheving). Første møte var Det ligg føre eigen statusrapport om stoda i feltet for GNIST-tiltaka (sept 2009). Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet rår til at fylkesutvalet tek Rapportering for 2009 om resultatmåla for satsingsområdet Kompetanse i Fylkesplanen i Møre og Romsdal til vitande. Per Hoem fylkesutdanningssjef