Handlingsprogram kompetanse Handlingsplan 2009

Transkript

1 Fylkesplan Handlingsprogram kompetanse Handlingsplan 2009 Vedteke i Fylkesutvalet 26. mars 2009 Vi vågar litt meir... 1

2 2

3 Innhald side Bakgrunn 4 handlingsplan for Resultatmål 1 5 Resultatmål 2 - førebels forventningar til staten 6 Resultatmål 3 7 Resultatmål 4 8 Resultatmål 5 9 Resultatmål 6 - forventningar til staten 10 Resultatmål 7 og 8 - forventningar til staten 11 Resultatmål 9 - forventningar til staten 12 Resultatmål 10 - forventningar til staten 13 Resultatmål 11 - forventningar til staten 14 3

4 Bakgrunn Fylkesplanen , som vart vedteke i Fylkestinget i desembermøtet 2009, inneheld tre satsingsområde; kultur, kompetanse og verdiskaping. Utdanningsavdelinga har ansvar for å drive fram arbeidet med handlingsprogrammet for Kompetanse. Kort om arbeidsprosessen Skissene til handlingsplanar for kvart resultatmål for 2009 er utarbeidd i ein samarbeidsprosess mellom helse- og sosialavdelinga, nærings- og regionalavdelinga og den statlege og fylkeskommunale delen av utdanningsavdelinga. Synspunkt frå viktige samarbeidspartar, som til dømes KS og høgskolesektoren er henta inn i prosessen. Utkast til fylkesplanmål har dessutan vore drøfta i yrkesopplæringsnemnda og utdanningsutvalet tidligare. Prosessen med meir systematisk involvering av eksterne samarbeidspartar og etablering av partnarskap startar i løpet av dette året. Dette er det første året oppfølging av fylkesplanen skal skje etter denne malen. Det har enno ikkje vore tid til å sette i gang omfattande prosesser for kvart resultatmål for satsingsområdet kompetanse, men mange av måla er i samsvar med utdanningssektoren sine mål. Mykje av utviklingsarbeidet og driftsoppgåvene i sektoren vil difor vere innretta mot å nå fleire av resultatmåla for satsingsområdet kompetanse. Det vil såleis vere naturleg også å rapportere for fleire av resultatmåla i samband med rapportering og framlegging av planar i kvalitetsarbeidet i vidaregåande opplæring til fylkestinget. Vi har ikkje kome så langt at vi kan presentere partnarskap med inngåtte avtalar for kvart resultatmål. Det er difor heller ikkje sett opp ferdige budsjett for kvart resultatmål. Der det alt er avsett midlar, anten driftsmidlar eller prosjektmidlar, er dette nemnt i handlingsplanen. Arbeidet med handlingsplanen er ein omfattande prosess, som både omfattar etablering av partnarskap, konkretisering av mål i årlege handlingsplanar og budsjett for gjennomføring. Kommande handlingsplanar vil vere meir konkrete og i større grad tilfredstille krav til handlingsplanar mht. til konkretisering og økonomi enn det vi får til dette første året. Ambisjonsnivået blir no å etablere ein partnarskap og å utarbeide og få vedtatt handlingsplanar for dei fleste resultatmåla for heile planperioden. Generelt vel vi å ta utgangspunkt i allereie eksisterande samarbeidsrelasjonar og -forum i arbeidet med å etablere partnarskap. Det vil seie at mellom anna følgjande fora er aktuelle å bygge vidare på: Yrkesopplæringsnemnda (LO, NHO, HSH, KS) Referansegruppa for karriererettleiingsprosjektet (høgskolane, KS, LO, NHO m fl) Forum for kompetanseheving (høgskolane, KS m fl) Høgskoleforum (høgskolane, Møreforsking) (jf SAK 10/09 - Utdanningsutvalet) 4

5 Handlingsplan 2009 Resultatmål 1 Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 73 % i 2008 til 78 % ved utgangen av planperioden. Manglande gjennomføring er eit stort problem i vidaregåande opplæring, spesielt på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Undersøkingar viser at manglande fullføring heng saman med fleire faktorar, mellom anna svake karakterar og mykje fråver på ungdomstrinnet. Kartlegging av problem og tidleg innsats, innhaldet i opplæringa, tilpassa opplæring og oppfølging av den einskilde eleven er og viktige faktorar for gjennomføring. Sårbare fasar er både overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole og mellom opplæring i skole (vg1 og vg2) og opplæring i bedrift (vg3) for yrkesfaga. For å nå resultatet må ulike tiltak vurderast i arbeidet med handlingsplanen, til dømes: Innhaldet i opplæringa (tilpassa opplæring, oppfølging av eleven) Skolemiljøet Overgang mellom ungdomstrinn, vidaregåande skole og opplæring i bedrift Støtte rundt eleven (kontaktlærar, rådgjevar, PPT, OT, NAV, helsesøster) Førebyggjande tiltak som til dømes rusførebygging, tiltak overfor hybelbuarar, kosthald, psykisk helse med meir. Det er sett ned ei tverrefagleg tiltaksgruppe for arbeidet i utdanningsavdelinga innan 1. april 2009 Møre og Romsdal fylke og kommunar, NAV, Y-nemnda, næringslivet/ opplæringskontor Den tverrfaglege tiltaksgruppa har utarbeidd utkast til handlingsplan for resten av planperioden innan 1. oktober Møre og Romsdal fylke og kommunar, NAV, Y-nemnda, næringslivet/ opplæringskontor Det blir kalt inn til møte med partnarar om utkastet til handlingsplanen innan 25. september Møre og Romsdal fylke og kommunar, NAV, Y-nemnda, næringslivet/ opplæringskontor Tiltaksplanen for resten av planperioden er vedtatt av fylkestinget i Møre og Romsdal i desember lagt fram som del av rapportering på kvalitetsplanen for sektoren. Møre og Romsdal fylke og kommunar, NAV, Y-nemnda, næringslivet/ opplæringskontor Budsjett for resultatmål 1 : Finansiering hovudsakleg over ordinært driftsbudsjett, i tillegg til ulike prosjekt, mellom anna karriererettleiingsprosjektet. Samla budsjett for resultatmålet må utarbeidast i løpet av dette året. 5

6 Resultatmål 2 Ein konjunkturnedgang skal ikkje føre til reduksjon i kvalitet og omfang i opplæringstilbodet for lærlingane i fylket. Konjunkturnedgangen vi no står overfor vil truleg og få konsekvensar for tilgangen på læreplassar. Dei to siste åra har vore toppår i formidling og meir enn 80 % av søkjarane har fått lærekontrakt innan 1. november. Det er grunn til å tru at det kan bli vanskeleg å oppretthalde dette nivået i fleire lærefag. For å hindre at lærlingane får vanskar med å fullføre opplæringa si på grunn av innskrenkingar, må vi både ha tiltak for å sikre tilgangen på læreplassar og tiltak for å gi eit kvalitativt godt opplæringstilbod i skole som alternativ når læreplass ikkje kjem på plass. Styresmaktene har innført ein førebels auke i tilskottet til lærebedriftene på 4800 kroner pr lærekontrakt for å stimulere bedriftene til å halde fram som aktive lærebedrifter. Andre tiltak som vil vere aktuelle er: Intensjonsavtalar med bransjar og kommunar om å ta inn lærlingar, kvalitetssikring og praksisretting av alternativ opplæring vg3 i bedrift. Fylkesutdanningsdirektøren legg fram ei sak om handlingsplan til vedtak i yrkesopplæringsnemnda 12. november. Involvering av eksterne partnere innan 15. september y-nemnda, kommunane, lærebedrifter, opplæringskontor Handlingsplanen er klar for iverksetting 1. august 2010 y-nemnda, kommunane, lærebedrifter, opplæringskontor Budsjett for resultatmål 2 forvaltar lærlingtilskott til lærebedrifter. Vi har fått ein førebels auke på 4800 kroner pr kontrakt i 2009 Førebels forventingar til staten: Auken i lærlingtilskottet bør bli permanent og følgjast opp med nye auke. Framhald i løyvingar (1,5 mill. kroner i år) til yrkes- og utdanningsrettleiing over ramma. 6

7 Resultatmål 3 Møre og Romsdal skal vere mellom dei fem beste fylka i landet når det gjeld dokumentert læringsresultat for elevane i vidaregåande opplæring. Resultat for gjennomføring av vidaregåande opplæring og dokumentasjon av læring syner store skilnader mellom kommunar, skolar og utdanningsprogram. Her manglar vi god komparativ statistikk for læringsresultat, og må førebels halde oss til rein karakterstatistikk for å dokumentere resultat. Gode tiltak for å redusere skilnadene føreset ei god oversikt over status, kunnskap om årsaker og kva tiltak som bør settast i verk. Utdanningsavdelinga kartlegg status/resultat og kjem med framlegg om tiltak i samband med det sektorinterne kvalitetsarbeidet. Rapporten til fylkestinget følgje årshjulet for kvalitetsarbeidet i sektoren. Læringsresultat er ein del av rapporteringa på kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren til fylkestinget i oktober. opplæringskontor, lærebedrifter Kvalitetsplan med tiltak for betre læringsresultat kommande periode blir vedtatt i fylkestinget i juni 2010., opplæringskontor, lærebedrifter 7

8 Resultatmål 4 For å dekke behovet i kommunane, skal det vere tilgang til tilrettelagt utdanning for vaksne innan helsearbeidarfaget i samsvar med Kompetanseløftet Kompetanseløftet 2015 skal sikre nok og rett kompetanse i pleie- og omsorgssektoren i åra som kjem. Tal frå Helsedirektoratet viser at det er behov for 175 nyutdanna helsefagarbeidarar i vårt fylke kvart år. Berre 61 elevar søkte læreplass hausten Eit godt samarbeid mellom vidaregåande opplæring og kommunane må til for å nå desse måla. Utfordringa blir å få unge til å søke helse- og sosialfag i den vidaregåande skolen, særleg gutar. Ei satsing på vaksenopplæring må til for å sikre oppkvalifisering av tilsette i sektoren og rekruttering av ledige vaksne/vaksne som ønskjer omskolering. Det er alt utvikla gode samarbeidsrelasjonar mellom KS v/aksjon Helsefagarbeidar, den statlege helse- og sosialavdelinga og utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylke i dette arbeidet. Om lag 50 % av det fylkeskommunale budsjettet til vaksenopplæring går til helse og sosialfaglege tilbod. Innsatsen må auke i planperioden. No er ramma til vaksenopplæring her i fylket langt mindre enn i fylke vi kan samanlikne oss med. Arbeidet for dette resultatmålet må sjåast i samanheng med resultatmålet om utvikling av fagskoletilbodet i helsefag resultatmål 9. Det blir sett ei arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan innan 1. juni med deltaking frå aktuelle partnarar for å jobbe i høve dette resultatmålet og resultatmål 9 om fagskoletilbodet i helse- og sosialfag Tiltaksplanen er vedtatt av fylkestinget i Møre og Romsdal i desember 2009 i samband med framlegging av budsjett- og struktursak for sektoren (helse- og sosialavd., utd.avd/vgs) opplæringskontor kommunar, helseføretak Aksjon HFA (helse- og sosialavd., utd.avd/vgs) opplæringskontor kommunar, helseføretak Aksjon HFA Budsjett for resultatmål 4 bidrar med finansiering av Aksjon Helsefagarbeidar Fylkesbudsjettet til vaksenopplæring bør aukast i planperioden for å møte utfordringane i kommunane. Kommunane får midlar til kompetanseheving gjennom det statlege Kompetanseløftet

9 Resultatmål 5 Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslingsordningar skal aukast med minst 10 % for elevar og 30 % for lærlingar frå 2008-nivået. Målet er todelt og det er behov for ulike tiltak. Mange vidaregåande skolar er svært aktive både når det gjeld å delta i ulike Leonardoprosjekt og andre samarbeidsprosjekt med skolar i andre land. Her er utfordringa å spreie søkarkompetanse til skolar som ikkje har stor aktivitet. Når det gjeld lærlingar, er det svært liten utvekslingsaktivitet gjennom Comenius og Leonardo. Det er grunn til å tru at det skuldast manglande kapasitet og søkarkompetanse i høve til å gjennomføre den komplekse søknadsprosedyren som krevst. Det er pr dato ikkje saksbehandlarkapasitet på utdanningsavdelinga til å dekke dette feltet. Det er gjennomført ei analyse av status for skolar og lærebedrifter i fylket innan 15. september Arbeidsgruppe etablert arbeid med handlingsplan starta innan 1. november Søknad om Leonardomidlar for lærlingar sendast i februar 2010 opplæringskontor, lærebedrifter opplæringskontor, lærebedrifter opplæringskontor, lærebedrifter Budsjett for resultatmål 5 : Det er behov for 50% personalressurs til å drive fram feltet i utdanningssektoren i 9

10 Resultatmål 6 Fleire jenter skal velje tekniske utdanningar, og fleire gutar skal velje helse- og omsorgsfag og lærarutdanning samanlikna med 2008-nivået. Ei betre kjønnsfordeling i val av utdanning og yrke vil gi ein meir fleksibel arbeidsmarknad. Næringslivet treng kompetanse som jenter tradisjonelt ikkje vel. Samstundes er det viktig for både helse- og sosialsektoren og skolen at ein klarar å rekruttere fleire menn. deltek som 1 av 6 fylke i eit prosjekt initiert av KD for å rekruttere og behalde menn i barnehagen. Utviklinga av system i grunnopplæringa som trekk kjønnsperspektivet inn i yrkes- og utdanningsrettleiingsprosessen, mellom anna i faget Utdanningsval, vil styrke dette prosjektet. Karrieredagane har hatt fokus på kjønn i 2008: Dobbelt så mange muligheter, og det er sendt inn søknad til KD om midlar til eit prosjekt for meir fokus på utradisjonelle yrkes- og utdanningsval for gutar og jenter. Dette blir ei vidareføring av karrieredagane og karriererettleiingsprosjektet. Avklaring innan 1. juni om prosjekt kjem i gang i år med løyving frå Kunnskapsdepartementet Etablering av prosjektgruppe innan 1. september hvis midlar er tilført i tråd med søknaden Tiltaksplanen er vedtatt av fylkestinget i Møre og Romsdal i desember 2009, også som ein del av den sektorinterne kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring opplæringskontor, næringslivet, høgskolane opplæringskontor, næringslivet, høgskolane opplæringskontor, næringslivet, høgskolane Budsjett for resultatmål 6 har sendt søknad til KD om prosjektmidlar for eit fireårig prosjekt for å redusere kjønnsskilnadene i val av utdanning og yrke, i høve til eit totalbudsjett på 5,2 mill. kroner Forventningar til staten: Vi forventar at KD løyver midlar til å realisere prosjektet om å motverke kjønnsdelt val av yrke og utdanning. 10

11 Resultatmål 7 og 8 (7) Det skal utformast og settast i verk eit system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse. Dokumentasjonen av kompetansen skal kunne brukast når vaksne søkjer jobb og som grunnlag når det skal leggjast til rette eit opplæringstilbod for vaksne. (8) Minoritetsspråklege som har busett seg i Møre og Romsdal skal få tilbod om norskopplæring og anna kvalifisering som gjer at dei snarast råd kan ta del i arbeidslivet. Både resultatmål 7 og 8 dreier seg om vaksne minoritetsspråklege, slik at desse to måla må sjåast under eitt. Tilbodet av vaksenopplæringstenester til vaksne generelt (7) må omfatte målgruppa vaksne minoritetsspråklege. Læringa på arbeidsplassen og i næringslivet gir eit viktig bidrag i den totale kompetanseutviklinga i samfunnet. Mykje av den bedriftsinterne opplæringa er uformell. har eit ansvar for å bygge ut systemet for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse som grunnlag for avkorta opplæring tilpassa den vaksne i vidaregåande opplæring. Minoritetsspråklege er ei viktig målgruppe i dette arbeidet. Dei treng både dokumentasjon av den kompetansen dei har, og kompetanseheving i høve til kompetansekrav i aktuelle jobbar. Det er behov for både yrkes- og utdanningsrettleiing og motiveringstiltak for vaksne. Samarbeid med NAV opnar for utprøving av karrieresenter for livslang læring. Utprøving av eit karrieresenter er under planlegging på Søre Sunnmøre. Dette må både sjåast i samanheng med handlingsplanen for desse to resultatmåla og mål 1 om betre gjennomføring. Det settes ned ei arbeidsgruppa innan 1. mai Det er utarbeidd tiltaksplan for iverksetting frå 2010 innan 1. desember 2009 kommunar, næringslivet kommunar, næringslivet Avklaring om utprøving av karrieresenter på Søre Sunnmøre eller annan stad innan 1. mai Budsjett for resultatmål 7 og 8 : Førebels budsjett for utprøving av karrieresenter på Søre Sunnmøre er 1,5 mill. kroner for to års utprøving. Udir har no løyvd til saman 2,15 mill. kroner til føremålet. For utvida utprøving vil det vere aktuelt å søke regional- og næringsavdelinga om midlar i tillegg. Forventningar til staten: Større ramme til vaksenopplæring generelt og framhald i løyvingar til prosjekt karrieresenter gjennom heile utprøvingsperioden fleire stader i fylket. 11

12 Resultatmål 9 Det skal opprettast minst to godkjende fagskoletilbod innan helse- og sosialfag og godkjende fagkoletilbod innan boreteknikk og havbotninstallasjonar. Målet er todelt, og omfattar store og ulike fagmiljø i fylket. Skal helseog sosialfaga få auka rekruttering, må det finnast høve til vidare- og etterutdanning. er sterke når det gjeld fagskoletilbod i tekniske og maritime fag, men fråverande når det gjeld helse- og sosialfag. Finansiering er ei utfordring både når det gjeld dei maritime tilboda og helse/sosial-tilboda. Utdanningstilbod i boreteknikk og havbotninstallasjonar er satsingsområde både ved vgs og fagskolen ved Kristiansund vgs. Skolen har eit omfattande næringslivet for å utvikle gode tilbod retta mot petroleumsverksemda utanfor kysten på Nordmøre. Det vert etablert eitt fagskolestyre for all fagskoleverksemd i mrfylke sin regi. Aktiviteten blir fordelt på to lokalitetar. Fagskolestyret skal sørgje for at det blir utvikla gode fagskoletilbod både for å møte behov i oljeverksemda og kommunane/helseføretak. Ein medarbeidar skal tilsettast i utdanningsavdelinga for å dekke styrets sekretariatsfunksjon. Det nye fagskolestyret konstituerar seg i mars 2009, handlingsplan blir vedteke på 2. møte i styret. Saksbehandlar tilsettast på UA 1. september 2009 skal jobbe både i høve til helse/sosial-tilbod og tekniske fagtilbod i Fagskolen Møre og Romsdal fylke, kommunane, helseføretaket, næringslivet Møre og Romsdal fylke, kommunane, helseføretaket, næringslivet Arbeidsgruppa som er nedsett for å sikre vaksenopplæringstilbod i helsearbeidarfaget (resultatmål 4) skal også ta for seg fagskoletilbod innan helseog sosialfag og første møte er halde innan 1. juni 2009 Møre og Romsdal fylke, kommunane, helseføretaket, næringslivet Forventningar til staten: Både fagskoletilbod i tekniske tilbod og helse- og sosialfaglege tilbod er underfinansierte frå staten si side. Dette må rettast opp tidleg i planperioden. 12

13 Resultatmål 10 Det skal leggast vekt på entreprenørskapshaldningar og læringsmetodar i entreprenørskap i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning i fylket. Ungt Entreprenørskap (UE) held fram i arbeidet med å få meir bruk av entreprenørskapsmetodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning. Faget utdanningsval på ungdomstrinnet er eit satsingsområde dette året og krev samarbeid mellom ungdomstrinnet og dei vidaregåande skolane. Metodane for elevbedrift/ungdomsbedrift/studentbedrift og gründercamp med meir nyttast både på grunn- og vidaregåande og høgskoletrinn. Det er eit potensiale for større aktivitet på alle trinn, kanskje spesielt på høgskolenivået. Utfordringa er å få entreprenørskapsmetodar til å bli ein sjølvsagt del av pedagogisk verksemd på alle nivå og i alle fag på alle trinn. Kompetanseheving av lærarar og å få dette inn i lærarutdanninga er viktig i dette arbeidet. Sjå strategiplanar og årsplanar til hoppid.no og Ungt Entreprenørskap i fylke Satsinga på hoppid.no og UE skal halde fram etter noverande prosjektperiode som utgår 2010 Plan for kompetanseheving for sjølvstendiggjering av skolane i grunnopplæringa og høgskolane i bruk av entreprenørskapsmetodar innan 2010 (Hoppid.no og Ungt Entreprenørskap), grunnskolar, vgs, høgskolar, næringslivet UE ALUMNI, NHO (Hoppid.no og Ungt Entreprenørskap), grunnskolar, vgs, høgskolar, næringslivet UE ALUMNI, NHO (Hoppid.no og Ungt Entreprenørskap), grunnskolar, vgs, høgskolar, næringslivet UE ALUMNI, NHO Forventningar til staten: Vidareføring av løyvingar til entreprenørskapsarbeid i grunnopplæringa og høgskolar/universitet. 13

14 Resultatmål 11 Det skal etablerast eit system for samarbeid mellom høgskolane, fylket og kommunane om kjøp av vidare- og etterutdanning for førskolelærarar, lærarar og helse- og sosialpersonell. Det er behov for betre samordning mellom kommunane og med fylket om bestilling av etter- og vidareutdanning og forsking frå høgskolane i fylket. For at høgskolane skal kunne gi eit kvalitativt god tilbod, er det avgjerande at ein kjem fram til eit system som sikrar langsiktig etterspurnad. Målet må vere å få betre samsvar mellom behov for etter- og vidareutdanning og tilbodet som høgskolane i fylket har. Aktørar i arbeidslivet i Møre og Romsdal etterlyser eit betre samarbeid mellom dei tre høgskolane i fylket om å dekke kompetansebehov her i fylket. Utdanningstilboda må kunne tilpassast etterspørselen frå arbeidslivet, det er difor naudsynt med kartleggingar av kompetansebehova i fylket. Det bør settast ned ei prosjektgruppe med utgangspunkt i Rådet for kompetanseheving i skolesektoren supplert med kompetanse om behov for kompetanseheving for helse- og sosialpersonell i kommunene. Det er etablert ei prosjektgruppe med deltaking frå helse- og sosialavdelinga, statleg og fylkeskommunal utdanning i innan 1. juni Det er etablert ei referansegruppe med utgangspunkt i Rådet for kompetanseheving, som dekker både skole og helse- og sosialsektoren i kommunane innan 1. september Det er utarbeid prosjektdirektiv og tilsett ein prosjektleiar innan 1. januar 2010 v/utd.avd. (fm og fk) og fm helse/sos.avd, kommunar, grunnskolar, helseforetak, vgs, høgskolane, Utdanningsforbundet v/utd.avd. (fm og fk) og fm helse/sos.avd, kommunar, grunnskolar, helseforetak, vgs, høgskolane, Utdanningsforbundet v/utd.avd. (fm og fk) og fm helse/sos.avd, kommunar, grunnskolar, helseforetak, vgs, høgskolane, Utdanningsforbundet Budsjett for resultatmål 11 : Ei 50% stilling som prosjektleiar må finansierast med nye midlar. Forventningar til staten: Staten må løyve midlar til fylkeskommunane/regionane til gjennomføring av forvaltningsreforma, slik at det kan byggast kompetanse om høgskoleog universitetssektoren på dette forvaltingsnivået. Staten må ta bestillaransvaret og føre ein god dialog med utførarane på feltet. 14

15 , regional- og næringsavdelinga Lay-out og grafisk arbeid v/info.avdelinga Illustrasjonar: Jostein Fuglset Planen er produsert i Fellestenesta

16 Fylkeshuset, Julsundvegen Molde Telefon Fax: