MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/08 08/105 TEMA I TENESTEUTVALET: PLEIE OG OMSORG 1

Transkript

1 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: TENESTEUTVALET Møtestad: Luranetunet Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/08 08/105 TEMA I TENESTEUTVALET: PLEIE OG OMSORG 1 2/08 08/90 TENESTEUTVIKLING- KVALITET, OMFANG OG SERVICENIVÅ 3 3/08 08/92 NASJONALE PRØVAR - ORIENTERINGSSAK 5 4/08 08/104 LUNDEFOSSEN SKULE - STATUSRAPPORT 7 5/08 03/527 EVALUERINGSRAPPORT FRÅ FORELDRESTYRT SKULE - SØRE ØYANE SKULE 6/08 08/91 MATLEVERANSER TIL BRUKARAR AV PLEIE OG OMSORGS- TENESTA I OS KOMMUNE /08 07/2618 MØTEPLAN TENESTEUTVAL /08 08/7 POLITISK KVARTER 33 Medlemmer som ikkje kan møta må snarast melda frå til Os kommune, tlf Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Os, Terje Søviknes Ordførar Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

2 Sak 1/08 MØTEBOK TEMA I TENESTEUTVALET: PLEIE OG OMSORG Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/105 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 1/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Utvalet tek orienteringa til etterretning. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

3 Sak 1/08 Vedlegg: Saksopplysningar: På møtet er tema Pleie og omsorg. Desse skal leggja fram eit bilete av pleie og omsorgstenesta i Os kommune: Birgit Holsen, leiar for Bestillar- og forvaltarkontoret Anne Valle, leiar for pleie og omsorgstenesta Os, Beate Moberg Kommunaldirektør for tenesteutvikling Side 3 av 34

4 Sak 2/08 MØTEBOK TENESTEUTVIKLING- KVALITET, OMFANG OG SERVICENIVÅ Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: 053 Arkivsaksnr.: 08/90 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 2/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Oppstart diskusjonar kring tenesteutvikling kvalitet, omfang og servicenivå. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

5 Sak 2/08 Vedlegg: Saksopplysningar: I Os kommune er det sett i verk eit omfattande prosjekt som heiter Os i Tio. Dette prosjektet inneheld alle sider ved den kommunale drifta. Eit av delprosjekta heiter tenesteproduksjon servicenivå, omfang og kvalitet på tenestene i Os kommune. Før administrasjonen går i gang med vidareutvikling av system rundt dette området vert det viktig å forankra delprosjektet, mål og prosess i tenesteutvalet. I denne samanheng ønskjer administrasjonen å leggja fram tankar rundt korleis ein kan jobba i høve til kartlegging og oppfølging av dei tenestene vi tilbyr. Tenesteutvalet må diskutera dette vidare i møtet og ev. gje klarsignal for vidare utvikling. Orientering om og diskusjonar vedkomande: Kvalitetssystem Balansert målstyring Metodar for måling o Brukarundersøkingar o Medarbeidarundersøkingar o Sjukefråversrapportar o Nasjonale prøvar o KOSTRA o IPLOS Serviceerklæringar Nivå og omfang Årshjul Os, Beate Moberg Kommunaldirektør for tenesteutvikling Side 5 av 34

6 Sak 3/08 MØTEBOK NASJONALE PRØVAR - ORIENTERINGSSAK Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: 430 B62 Arkivsaksnr.: 08/92 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 3/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Utvalet tek orienteringa til etterretning. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

7 Sak 3/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Kåre Lutro orienterar munnleg om dei nasjonale prøvane og resultata av desse. Os, Beate Moberg Kommunaldirektør for tenesteutvikling Side 7 av 34

8 Sak 4/08 MØTEBOK LUNDEFOSSEN SKULE - STATUSRAPPORT Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 08/104 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 4/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Utvalet tek orienteringa til etterretning. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

9 Sak 4/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Kåre Lutro kjem og orienterar munnleg om korleis ein ser føre seg at Lundefossen skule trappar ned sin verksemd fram mot sommaren Vidare vert det orientert om korleis Os kommune skal ivareta elevane som får eit tilbod ved Lundefossen skule våren Os, Beate Moberg Kommunaldirektør for tenesteutvikling Side 9 av 34

10 Sak 5/08 MØTEBOK EVALUERINGSRAPPORT FRÅ FORELDRESTYRT SKULE - SØRE ØYANE SKULE Saksbehandlar: Åsta Kuven Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 03/527 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 35/03 Plan- og bygningsutvalet PS /03 Os Formannskap PS /03 Os kommunestyre PS /07 Os Formannskap PS /07 Os kommunestyre PS / Os kommunestyre PS 5/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til tilråding: Kommunestyret tek evalueringsrapport frå foreldrestyrt skule Søre Øyane skule som melding. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

11 Sak 5/08 Behandling i Os kommunestyre i møte Behandling i utvalet: Saka vart utsett. Vedtak: Saka vart utsett. Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalet: Samrøystes tilråding som innstillinga. Vedtak: Kommunestyret tek evalueringsrapport frå foreldrestyrt skule Søre Øyane skule som melding. Side 11 av 34

12 Sak 5/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Vedlagt følgjer evalueringsrapport frå forsøket med foreldrestyrt skule. Det er ikkje lagt inn midlar til vidareføring av foreldrestyre i Rådmannen sitt budsjettforslag for Åsta Kuven Side 12 av 34

13 Sak 5/08 Evaluering av prosjekt: Foreldrestyrt skole, Søre Øyane, Os kommune Side 13 av 34

14 Sak 5/08 Denne evalueringen er utført av universitetslektor Nils Sortland ved Det psykologiske fakultet, universitetet i Bergen. Oppdragsgiver er Os kommune v/rådmann. Oppdragsgiver ønsker svar på om forsøksprosjektet med foreldrestyrt skole har ført til øket foreldreengasjement, og om det eventuelt kan påpekes andre konsekvenser av styreformen. Dette søkes besvart i forhold til elever, foreldre og skolens ansatte. Implisitt ligger en vurdering av om de eventuelle positive effektene av prosjektet er regningssvarende i forhold til den ekstra økonomiske investeringen det har innebåret. Arbeidet er gjennomført i perioden 24/9 9/ I arbeidet er det gjennomført intervjuer med medlemmer i skolens styre, inkludert både tidligere og nåværende rektor, representanter for skolens ansatte og foreldre (både i og utenfor styret). Videre er det gjennomført dokumentanalyser av materiell relatert til kommunens beslutningsgrunnlag og styrets drift, samt dokumentasjon av erfaringer med foreldrestyre i andre skoler. Kommunen har også stilt til rådighet resultater fra spørreundersøkelse vedrørende forholdet skole-hjem, disse er analysert. I tillegg er det hentet ut data fra skoleporten.no (Utdanningsdirektoratet) der ulike mål på læringsmiljø er analysert. En foreldrestyrt skole er definert som en skole der foreldrene har rent flertall i skolens styre. Hovedkonklusjon Denne evalueringen konkluderer med at forsøksprosjektet med foreldrestyrt skole ved Søre Øyane har dannet et godt grunnlag for en videre utvikling av skolesamfunnet med vekt på foreldres muligheter for aktivt å bidra og påvirke i samspill med skolens personale, og med fokus på barnas beste. Spørsmålet om øket foreldreengasjement kan utvilsomt besvares med ja når det gjelder foreldrene som har sittet i styret, utenom styret er det ingen systematisk effekt. Foreldrestyring har i minimal grad påvirket skolehverdagen for elevene og skolens ansatte. Det argumenteres likevel for at den økonomiske investeringen kan forsvares fordi prosjektperioden representerer en god oppstart på et viktig utviklingsarbeid som har gitt en solid plattform for videre samspill og utvikling av skole-hjem samarbeid. Bakgrunn Os kommune oppnevnte i 2002 en arbeidsgruppe (3 foreldre, 2 rektorer og 1 tillitsvalgt for Undervisningsforbundet) som fikk mandat til å levere en utgreiing om foreldrestyrte skoler. Denne arbeidsgruppen ble ledet av daværende rektor ved Søre Øyane skole. Gruppen konkluderte sitt arbeid med, i likhet med andre som de siste årene har gjort tilsvarende vurderinger, at det er mye som kan gå galt ved en slik styreform og at det internasjonalt eksisterer bare noen få vellykkete eksempler. Gruppen var i tvil og endte opp med at halvparten (rektor v/søre Øyane og 2 foreldre) var positive til at det ble åpnet for en forsøksordning under visse vilkår, mens den andre halvparten ikke ønsket noen slik ordning. Kommunens videre administrative og politiske behandling konkluderte med et ønske om å gjennomføre et forsøksprosjekt over 3 år for inntil 3 skoler. Resultatet ble at kun Søre Øyane skole søkte. Det engasjementet som rektor opparbeidet seg gjennom arbeidet med utgreiinga var utslagsgivende for at skolen søkte, sammen med det faktum at det fantes et tilstrekkelig antall forelde som var interesserte, og at skolens personale ikke var negative. De andre skolene som eventuelt vurderte å søke ser ut til å ha havnet i de klassiske motforestillingene : skolens personale frykter at ivrige foreldre som er inkompetente på skoledrift og pedagogikk skal gripe inn og forstyrre/ødelegge skolehverdagen for ansatte og elever, mens foreldre antar at skolens personale vil overkjøre dem i konkrete sammenhenger slik at øket involvering er nytteløst og ender opp som en belastning. Side 14 av 34

15 Sak 5/08 Oppstart og mandat Skolen ble tilført ekstra administrasjonsressurser som ble benyttet til å øke kontorsekretærstillingen fra 29 % til 51 %. Videre ble styremedlemmene tildelt møtehonorar for styremøtene i tråd med satsene for møter i politiske utvalg. Våren 2004 ble det gjennomført flere møter der styremedlemmene bl.a. fikk en viss opplæring i budsjettarbeid og økonomistyring. Fra kommunens side ble det også lovet midler til en studietur til Sverige for styrets medlemmer. Denne turen ble gjennomført høsten Det ble videre bestemt at det skulle være 2 styremøter om høsten og 3 om våren. Det er viktig å understreke at det tidlig ble trukket noen klare grenser for styrets/foreldrenes involvering. Det viktigste var at styret ikke i noen sammenheng skulle legge seg opp i det daglige pedagogiske arbeidet til rektor og lærere. Dette var også en forutsetning fra det pedagogiske personalet for å gi støtte til prosjektet. Vurdering av styrets oppstart, mandat og videre arbeid Styrets medlemmer fra foreldregruppen mottok en viss opplæring i budsjettarbeid og økonomistyring, dette var en viktig forutsetning for å sette dem i stand til den jobben de skulle utføre. Det ville vært en fordel om dette arbeidet hadde blitt utvidet til å omfatte mer kunnskap om styrearbeid i sin alminnelighet (for hele styret) og hvilke spesifikke utfordringer et slikt, i nasjonal sammenheng, unikt styre står foran. En tidlig sammenristing av styrets medlemmer gjennom felles refleksjoner av hvilke dilemma de kunne forvente å møte i sitt virke ville vært gunstig. Studieturen til Stockholm høsten 2005 var en viktig teambygger og inspirasjonskilde, men arbeidet med å styrke teamet burde vært mer omfattende. Det mest alvorlige problemet i denne sammenhengen er styrets manglende konkretisering og diskusjon rundt forbudet mot å blande seg i det daglige pedagogiske arbeidet. Dette har helt klart skapt usikkerhet hos foreldrene vedrørende hva de kan ta opp til diskusjon og hva som er legitimt å ha meninger om. Dette i kombinasjon med at mesteparten av budsjettet er bundet opp har medført et meget begrenset handlingsrom for styret / foreldrerepresentantene. I praksis har man da fått et styre som i stor grad opplever manglende myndighet vedrørende kjernevirksomheten (pedagogikk) og støttesystemer i forhold til kjernevirksomheten (virksomhetsplanlegging, budsjettering, personelldisponering og utvikling) for den organisasjonen de satt til å styre. Dette legger veien åpen for business as usual, noe som kan hevdes å ha vært dominerende i dette prosjektet. Unntakene fra dette er få, men hederlige; arbeidet med maritim uke demonstrerer tydelig den enorme ressursen foreldregruppen kan representere, med klare positive konsekvenser for elevenes hverdag. Foreldrenes engasjement for å få kontaktlærere på alle klassetrinnene er et annet godt eksempel. Foreldrerepresentantene i styret sa også tidlig fra at saksmengden var for stor til å ha kun 2 møter om høsten, dette ble hørt og man la om til 3 møter hvert semester. Studieturen til Stockholm er som nevnt trukket fram som en viktig teambygger og inspirasjonskilde. Styret gjorde i etterkant en oppsummering og foreslo en del tiltak som bl.a. kunne styrke elevenes medvirkning i sin egen hverdag, for eksempel telefonvakt, felles lunsj og mer aktiv bruk av elevrådet. I praksis har lite av dette blitt gjennomført, med unntak av felles lunsj i en klasse. Nå kan det naturligvis være mange grunner for at gode ideer ikke alltid er så enkle å omsette i praksis, men det er liten tvil om at skolens manglende handlingsevne er blitt en frustrasjon som det må tas tak i. Når det likevel kan hevdes at prosjektet har gitt et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid, er det nettopp basert på at nevnte eksempler har løftet fram noen tydelige dilemma som i seg selv kan fungere som drivkrefter i det videre arbeidet. I tillegg fremhever både de ansatte og foreldrene viktigheten av å ha personer (foreldre) som kan stå for kontinuitet i ulike prosesser Side 15 av 34

16 Sak 5/08 som ellers lett kan nedprioriteres. Her nevnes eksempelet med arbeidet med å trygge skoleveien for elevene. Et mål på påvirkning av elevenes hverdag Gjennom nettstedet skoleporten.no kan man hente ut informasjon om skoler, kommuner og fylkers resultater på elevundersøkelsen elevinspektørene. Dette er en nettbasert undersøkelse med fokus på læringsmiljø som gjennomføres hver høst og som for grunnskolen er obligatorisk for elever i 7. og 10. klasse. Dersom minst 10 elever har svart publiseres resultatene for den enkelte skole. Hvor representativ svarene fra en klasse er for en skole kan diskuteres, men at dette representerer et mulig verktøy for de ansvarlige for elevenes læringsmiljø er det ingen tvil om. Det er derfor urovekkende at styret for Søre Øyane skole ikke ser ut til å ha drøftet resultatene overhodet. I denne evalueringen er det hentet ut data fra Søre Øyane skole, Os kommune og Hordaland fylke fra siste tilgengelige undersøkelse, gjennomført høsten 2005 altså i det andre driftsåret for foreldrestyret. Sammenlikningen mellom skolen, kommunen og fylket er gjort for å lete etter indikasjoner på om skolen har et læringsmiljø som utmerker seg på noen måter, for eventuelt å sette dette i sammenheng med foreldrestyring. Resultatene gir ingen slike indikasjoner. Nedenfor følger en oversikt over resultatene, med noen kommentarer. Trivsel Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Trives du samme med medelevene dine? 3,4 3,6 3,6 Trives du i pausene? 3,5 3,6 3,6 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Fysisk læringsmiljø (2004/5) Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Er du fornøyd med 2,3 2,8 2,6 lærebøker/materiell/utstyr? Er du fornøyd med undervisningsrommene? 2,3 3,1 2,7 Er du fornøyd med de andre rommene på 2,2 2,9 2,7 skolen? Er du fornøyd med skolegården? 2,1 2,2 2,8 Er du fornøyd med toalett/dusj på skolen? 1,8 2,0 1,9 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad For fysisk læringsmiljø finnes det ikke resultater fro Søre Øyane fra 2005/06, sammenlikningen fra 2004/5 viser at forbedringspotensialet er klart til stede og bør overvåkes i kommende undersøkelser. Elevråd Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Gjør elevrådet et godt arbeid på skolen? 3,1 2,9 2,8 Hører lærerne/rektor på elevrådet? 2,4 2,7 2,7 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Side 16 av 34

17 Sak 5/08 En forskjell på 0,3 er ikke å betrakte som sikker, men gir en indikasjon på forbedringspotensialet vedrørende elevenes medvirkning. Elevmedvirkning Søre Os Hordaland Øyane kommune Får du være med på å lage arbeidsplaner? 1,4 1,4 1,4 Får du være med på å velge mellom ulike 1,6 1,9 1,9 oppgavetyper i fagene? Får du være med på å bestemme hvordan du skal 1,7 2,2 2,2 arbeide med fagene? 1=ikke i noe fag 2=i noen fag 3=i mange fag 4=i de fleste fag Disse resultatene viser at opplevd elevmedvirkning i Hordalandsskolene er svært lavt. Resultatet på det siste spørsmålet er en kraftig indikator for skolen, her er forskjellen til kommune og fylke betydningsfull i feil retning. Arbeidsmiljø Er du høflig og vennlig mot de voksne på skolen? 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Forstyrrer du andre elever når de arbeider? 1=ofte og ja, alltid 2=av og til 3=sjelden 4=aldri Følger du med og hører etter når læreren snakker? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Kommer elevene i din klasse/basisgruppe for sent til timene? 1=ofte og ja, alltid 2=av og til 3=sjelden 4=aldri Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Kan lærerne starte undervisningen med en gang uten å bruke mye tid på å få ro i klassen? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,0 3,1 3,1 2,6 2,9 2,9 2,7 3,1 3,1 1,9 2,2 2,2 2,4 2,7 2,8 2,2 2,3 2,2 Dette tyder på at elevene på Søre Øyane har en del å gå på når det gjelder disiplin med hensyn til å høre etter når læreren snakker og å komme presis til undervisningen. Motiverende lærere Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Har du lærere som gir deg lyst til å lære? 2,5 2,8 2,8 Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til 2,5 2,7 2,7 ditt beste på skolen? Trives du sammen med lærerne dine? 2,2 2,8 2,9 Er de voksne på skolen høflige og vennlige mot deg? 2,6 3,0 3,0 Spørsmål 1 og 2: 1=ikke i noe fag 2=i noen fag 3=i mange fag 4=i de fleste fag Spørsmål 3 og 4: 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Side 17 av 34

18 Sak 5/08 Her skårer skolen lavere på alle leddene, spesielt de to siste innebærer viktige tilbakemeldinger til lærerne/de voksne. Elevenes motivasjon Synes du at du er flink til å jobbe på skolen? 1=ikke i noe fag 2=i noen fag 3=i mange fag 4=i de fleste fag Trives du med skolearbeidet? 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,1 3,1 3,2 2,3 2,6 2,7 Forskjellen mellom resultatene på Søre Øyane på disse to leddene er også en alvorlig pekepinn vedrørende elevenes opplevelse av sin skolehverdag. Mobbing Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Hvor ofte har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 1=flere ganger i uken 2=omtrent 1 gang i uken 3= 2 eller 3 ganger i måneden 4=ikke i det hele tatt / en sjelden gang Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,4 3,8 3,8 3,6 3,9 3,9 Disse resultatene viser et klart behov for fortsatt arbeid med Olweus-prosjektet, som har ligget brakk den senere tiden. Samlet sett viser disse resultatene et klart behov for systematisk arbeid med utviklingen av barnas læringsmiljø. Selv om det skal tas forbehold for representativiteten bør nye års resultater følges nøye og ikke minst tas opp til diskusjon både i personalet og i styret. Et mål på påvirkning av samarbeid hjem-skole November 2006 gjennomførte Os kommune en undersøkelse om samarbeid hjem-skole i alle skolene i kommunen. Undersøkelsen besto av en rekke påstander som hhv. foreldre og kontaktlærere skulle ta stilling til ut fra en skala fra 1=usant til 4=sant. Her presenteres resultatene fra Søre Øyane og to anonymiserte sammenlikningsskoler. Resultatene vises som prosentandel som har svart 3 eller 4 og dermed sagt seg mest enig i påstanden. Nr Foreldre: Påstand Søre Øyane %-andel svart sant (3-4) Skole X %-andel svart sant (3-4) 1 Eg er generelt nøgd med samarbeidet eg har med skulen om eleven 2 Eg får gjennom vekeplanen god informasjon om faglege og sosiale læringsmål for eleven 3 Eg har reell medverknad og er likeverdig part med Skole Y %-andel svart sant (3-4) Side 18 av 34

19 Sak 5/08 læraren i samarbeidet om eleven 4 Eg opplever at det er naturleg og trygt å ta kontakt med lærar for å drøfta tilhøve rundt eige barn 5 Eg vert oppmoda om å gje tilbakemelding på eleven sitt arbeid 6 Eg motiverer eleven til skulearbeid Eg viser interesse for eleven si sosiale og faglege utvikling 8 Eg vert kalla inn til utviklingssamtale/ foreldresamtale minst to gonger i året 9 Det er sett av tilstrekkeleg tid i samtalen Eg får på førehand koma med innspel på kva som skal takast opp i samtalen 11 Samtalen gjev både føresette, elev og lærar eit godt bilete av eleven si læring, både fagleg og sosialt 12 Eg kan gje skulen god informasjon om eleven Samtalen vert avslutta med ei skriftleg oppsummering der lærar, føresette og elev blir samde om kva som skal leggjast vekt på i arbeidet vidare 14 Eg kjenner godt til planar for opplæringa i klassen/gruppen 15 Samarbeidet om klassen/gruppa mellom føresette og skulen fungerer godt 16 Dei føresette i klassen/gruppa er trygge og godt kjende med kvarandre og får høve til å medverka i klassen/gruppa 17 Føresette/foreldrekontakt i klassen/gruppa har reell medverknad på planlegging og gjennomføring av foreldremøte 18 Eg opplever klasseforeldremøta som nyttige med både informasjon, dialog og aktivitet 19 Føresette får god informasjon frå skulen Resultatene fra påstand nr. 5, 10 og 17 indikerer tydelig at foreldremedvirkning ikke er blitt en naturlig tanke hos lærerne, slik foreldrene opplever det. Nr Kontaktlærere: Påstand 1 Eg er generelt nøgd med samarbeidet eg har med dei føresette om eleven 2 Samarbeidet med føresette om den einskilde klassen/gruppa fungerer godt 3 Dei føresette får gjennom vekeplanen god informasjon om faglege og sosiale læringsmål for eleven 4 Som lærar oppmodar eg føresette om å gje tilbakemelding på eleven sitt arbeid 5 Som kontaktlærar gjennomfører eg utviklingssamtale/foreldresamtale minst to gonger i året Søre Øyane %-andel svart sant (3-4) Skole X %-andel svart sant (3-4) Skole Y %-andel svart sant (3-4) Side 19 av 34

20 Sak 5/08 6 Det er sett av tilstrekkelig tid i samtalen Eg oppmodar føresette på førehand å koma med innspel på kva som skal takast opp i samtalen 8 I utviklings/foreldresamtalen vert det teke opp både fagleg og sosial utvikling (VUK) hos eleven 9 Samtalen vert avslutta med ei skriftleg oppsummering der lærar, føresette og elev blir samde om kva som skal leggjast vekt på i arbeidet vidare 10 Føresette har reell medverknad og er likeverdig part i samarbeidet om eleven 11 Føresette tek ofte kontakt med meg for å drøfta tilhøve rundt eigen elev 12 Eg syter for at føresette får god informasjon om planar for opplæringa i klassen/gruppa 13 Dei føresette i klassen/gruppa er trygge og godt kjende med kvarandre og får høve til å medverka i klassen/gruppa 14 Føresette/foreldrekontakt i klassen/gruppa har reell medverknad på planlegging og gjennomføring av foreldremøte 15 Klasseforeldremøta opplever eg som nyttige, med både informasjon, dialog og aktivitet 16 Frå føresette får eg god informasjon om den einskilde eleven 17 Føresette motiverer eleven til skulearbeid Føresette viser interesse for eleven si sosiale og faglege utvikling Resultatet på påstand nr. 11 kan være en indikasjon på at det bør legges bedre til rette og at foreldre bør oppfordres enda mer til å ta kontakt for å styrke samarbeidet rundt eleven. Resultatene på påstand nr. 13 og nr. 14 indikerer business as usual fra lærernes side. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at lærerne opplever at foreldestyret ikke har medført noen særlig forandring i deres hverdag. Dette er også foreldrenes oppfatning. Dette kan hevdes å være i tråd med intensjonen om at styret ikke skal legge seg opp i den pedagogiske hverdagen. Men dette vise nettopp dilemmaet knyttet til denne intensjonen; dersom foreldrestyring, gjennom øket foreldreengasjement, skal bidra til bedre kvalitet i skolehverdagen for elevene må dette påvirke personalets hverdag. Oppsummering / konklusjon 1. Forsøksprosjektet har demonstrert øket foreldreengasjement hos dem som sitter i styret og i forbindelse med noen prosjekter. Ellers er det ingen systematisk effekt. 2. Prosjektet har bygget opp under kompetanse og motivasjon hos foreldre for å påta seg slike styreverv. Skolen har dermed sikret seg gode medspillere som kan benyttes langt utover det som har vært tilfelle. 3. Skolen har i for stor grad bedrevet business as usual. Det pedagogiske personalet må i langt større grad involvere seg / bli trukket inn i samarbeidet med foreldrene. Ethvert lederskifte representerer en mulighet til forandring av kultur/vaner i organisasjonen, den nye rektor må ta vare på denne muligheten. 4. Med unntak av noen få prosjekter har foreldrestyring ikke satt spor etter seg i elevenes hverdag. Side 20 av 34

21 Sak 5/08 5. Styret bør i større grad settes i stand til å utføre sitt arbeid. Teamutvikling og dilemmadiskusjoner bør stå sentralt. Likeledes et mandat som setter styret i stand til faktisk å påvirke utviklingen av kjernevirksomheten og støtteprosessene. 6. Dersom betingelsene i pkt. 2, 3 og 5 kan innfris vil videre drift være absolutt regningssvarende. Styret bør dog diskutere den mest effektive bruken av de tildelte midlene. Side 21 av 34

22 Sak 6/08 MØTEBOK MATLEVERANSER TIL BRUKARAR AV PLEIE OG OMSORGSTENESTA I OS KOMMUNE Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: F26 Arkivsaksnr.: 08/91 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 6/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Brukarane har ei valfridom i høve til kva dei skal eta Brukarane har ei valfridom i høve til når dei skal eta Heimebuande brukarar har ei valfridom i høve til kor mange dagar i veka dei skal få middag. Tilbodet om leveransar av mat kan utvidast til fleire enn dei som får dette tilbodet i dag Kvaliteten på maten er best mogeleg Det vert lagt til rette for at stemninga rundt måltidet vert best mogeleg ved å flytta ressursar frå åpen omsorg til avdelingane for å styrkja bemanninga rundt matomsorga. At kommunen investerar i dampkokarar og ventilasjonsanlegg på alle avdelingar ved Luranetunet og sjukeheimen. At det vert igjen ein husøkonomstilling på kjøkkenet At leverandør fakturerar middagsleveransene til heimebuande til sjølvkost At leverandør fraktar middagsleveransene heim til heimebuande At kantina vert driven av Os kommune, pleie og omsorg. Eigen sak vil verta fremma. At levering av tørrmat, drikke og frukt skjer gjennom bestilling direkte frå avdelinga til leverandør som så leverer maten direkte til postkjøkken. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

23 Sak 6/08 Vedlegg: Kravspesifikasjon: Det vert sett krav til ein 6-vekers rullerande meny, der dagleg hovudrett med suppe og dessert inngår. Det skal vidare takast omsyn til lokale tradisjonar, høgtider, høgtidsdagar og årstidsvariasjonar ved samansetjing av menyar. Kokte poteter skal fortrinnsvis følgja middagsrett, ris/pasta unntaksvis (maks. 10 %). Fordeling av supper og dessertar skal som utgangspunkt vera hhv. ¾ per veke. Dessertsupper er å forstå som supper, ikkje dessertar. Maten skal byggja på vanlege normer for variasjon. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitetsretningslinjer og tilrådingar, samt retningslinjer for kosthald i helseinstitusjonar er gjeldande for målgruppa eldre. Vekemenyen skal dekka brukarane sine ernæringsmessige behov, og samsvara med retningslinjer og tilråding gitt i Retningslinjer for kosthald i helseinstitusjonar, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Måltida skal ha sensongvariasjonar av ferske grønsaker, sommarkål mm. Det er ein føresetnad med innslag av ferskproduserte (ikkje frysehandsama) grønsaker minst 2 gonger i veka gjennom heile året. Vidare skal leverandør ta omsyn til årstidsvariasjonar i råvaremarknaden på alle typar friske varer i menysamanheng. Friske jordbær m/fløyte minst 2 gongar per sesong. Tilstellingar og selskapsmenyar Ved åremålsdagar og ved andre spesielle høve som bebuar og/eller institusjonar ønskjer å markera, kan det melda seg behov for spesielle ønskje. Ein ber derfor om ein prisa oversikt over ev. menyvariasjonar/tilbod av selskapsmenyar frå leverandøren. Menyvariantar/tilbod kan vera fleksible i den forstand at dei må ha eit akseptabelt spekter frå enkle til meir høgtidelege høve. Spesialkost Normalkost/kvardagskost skal vera utgangspunktet når ein planlegg spesialkost. Universalkost, tilpassa fleire ulike kostartar må unngåas dersom dette får konsekvensar for smak, lukt eller utsjånad. Oppdragsgjevaren vil til eikvar tid vurdera kvaliteten på denne maten i samarbeid med leverandøren. Ønskjekost Leverandøren bør etablera eit kontrollsystem, gjerne ein eigen meny, for å unngå at denne gruppa får same mat gjentekne gongar i veka. Smaksprøvar Som ledd i vurderinga av den enkelte leverandøren sine produkt skal tilbydarane vederlagsfritt stilla til rådvelde eit representativt utval smaksprøvar, også av spesialkost. Storleik og mengde Heimebuande skal kunna velja mellom to porsjonstorleikar (storleik/mengde). Side 23 av 34