MØTEBOK POLITISK KVARTER. Saksbehandlar: Gunvor S. Heggland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/7

Transkript

1

2

3 Sak 47/08 MØTEBOK POLITISK KVARTER Saksbehandlar: Gunvor S. Heggland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/7 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 8/08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS Uformell drøfting av ymse saker. ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

4

5 Sak 48/08 MØTEBOK ELEVUNDERSØKINGA 2008 Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: A20 &32 Arkivsaksnr.: 08/2725 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 48/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Tenesteutvalet tek orienteringa om elevundersøkinga til orientering og ber administrasjonen utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iverksetja tiltak for å nå måla. Reslutat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

6 Sak 48/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Prosesskvalitet læringsmiljø Kvart år vert det gjennomført elevundersøking på skulane i Norge. Elevundersøkinga vert gjennomført på 7. og 10. årstrinn. Elevundersøkinga karlegg eleven si oppleving av korleis dei trivst på skulen, deira motivasjaon for å læra, korleis dei opplever læraren si faglege rettleiing, kor tilfredse dei er med elevdemokratiet på skulen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarar elevane på spørsmål om omfanget kring mobbing på skulen. Resultat frå elevundersøkinga i 2008 for 7. trinn er som følgjer: Skalaforklaring Skala: 1-5. Høg verdi tyder positivt resultat for alle indeksane unntatt mobbing. Når det gjeld mobbing, tyder låg verdi liten forekomst av mobbing. Side 4 av 28

7 Sak 48/08 Resultat frå elevundersøkinga 2008 for 10. trinn er som følgjer: Skalaforklaring Skala: 1-5. Høg verdi tyder positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjeld mobbing, tyder låg verdi liten forekomst av mobbing. Resultata frå undersøkinga vert nærare presentert på møtet. Vidare arbeid Gjennom elevundersøkinga skal vi læra å bruka tilbakemeldingane frå elevane for å skapa endring. Vi skal støtta og reflektera over resultat og feedback frå elevane og setja leiarane i stand til å skapa eit rom for refleksjon saman med sine medarbeidarar. Vi skal bruka resultata av undersøkinga i eige styringssystem ved å setja konkrete mål og formulera tiltak som skal rapporterast til rådmannen/politiske utval og innlemmast i tenesta. Eit anna viktig mål er å gje politikarane fakta å fatta beslutningar på grunnlag av. God prosess Elevundersøkinga har begrensa verdi dersom resultata ikkje vert nytta på den einskilde arbeidsplass til refleksjon, styring og forbetring. Elevundersøkingane er eit godt reiskap for læring og utvikling og eit pedagogisk verktøy for å visa eit bilete av situasjonen. Undersøkinga skal brukast til å gje skulane eit grunnlag for vidare prosess kring konkrete forbetringstiltak. Vidare skal den gje kommunen eit samla bilete av elevane sitt syn på skulen som grunnlag for å vidareutvikla tenesta. Undersøkinga er eit godt grunnlag for å søkja etter samanhengar mellom elevtrivnad og kvalitet på kommunale tenester. Side 5 av 28

8 Sak 48/08 Dataene skal nyttast på makronivå til styring og leiing og på mikronivå til brukardialog og i utviklinga av tenesta. Tenesteområda skal på grunnlag av brukarundersøkinga definera fokusområde, utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iversetja tiltak for å nå måla. Rapportering Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Beate Moberg Kommunaldirektør Side 6 av 28

9 Sak 49/08 MØTEBOK NASJONALE PRØVAR 2008 Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: 430 B62 Arkivsaksnr.: 08/92 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 3/08 Tenesteutvalet PS /08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Tenesteutvalet tek orienteringa om dei nasjonale prøvene til orientering og ber administrasjonen utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iversetja tiltak for å nå måla. Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

10 Sak 49/08 Behandling i Tenesteutvalet i møte Behandling i utvalet: Skulefagleg ansvarleg Kåre Lutro orienterte. Skulefagleg ansvarleg skal senda resultata av nasjonale prøvar til medlemane i utvalet. Han skal og greia ut eit forslag til mal for korleis ein for framtida skal førebu, gjennomføra, evaluera og offentleggjera nasjonale prøvar. Samrøystes vedtak som innstillinga. Vedtak: Utvalet tek orienteringa til etterretning. Side 8 av 28

11 Sak 49/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Resultatkvalitet eleven sitt læringsutbytte Auka læringsutbytte er eit sentralt mål i kunnskapsløftet, og det er ein samanheng mellom kvaliteten på opplæringa og kva læringsutbytte elevane oppnår. Elevane skal utvikla dugleik i å uttrykja seg munnleg og skriftleg, kunna lesa, rekna og bruke digitale verktøy. Med det er berre ein del av elevane sin kompetanse som kan dokumenterast slik at det er mogeleg å rapportera statistisk og forskningsmessig på denne. Indikatorane for læringsutbytte som vert målt her er i stor grad basert på måling av elevane sin kognitive dugleik som for eksempel kunnskap i matematikk og språk. Skulen må også leggja til rette for å gje elevane andre typar dugleik som det å utvikla sosial kompetanse og gode læringsstrategiar. Denne type kompetanse er vanskeleg å måla. På møtet i tenesteutvalet skal vi presentera resultata frå dei nasjonale prøvane for Dei nasjonale prøvene skal kartleggja i kva grad elevane sin dugleik er i samsvar med læreplanen sine mål for dei grunnleggjande dugleikane i rekning og lesing på norsk og engelsk. Nasjonale prøvar: Nasjonale prøver må sjåast som ein del av eit samanhengande prøve- og vurderingssystem, der føremålet med prøvane må sjåast i høve til eit mangfald av vurderings- og prøveformer som til saman gir eit breidt og samansett bilete. Dei nasjonale prøvane skal først og fremst brukast til kartlegging av elevresultat på gruppe-, skule, og kommunenivå. Prøvane kartlegg om elvane sine grunneleggjande dugleikar er i tråd med læreplanen og gir eit bilete av korleis elevane har utvikla dei grunnleggjande dugleikane og er ikkje ein vurdering av fagspesifikke kompetansemål. Det som vert målt er elevane sin grunnleggjande dugleik på tvers av fag med utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. Hensikta med prøvane er å få informasjon om elevane sin dugleik for å kunna utvikla opplæringa. I høve til formålet for dei nasjonale prøvene er det grunnleggjande dugleik i rekning og lesing på norsk og engelsk som vert kartlagt. Prøvene vart halde på 5. og 8. trinn. På bakgrunn av resultata nasjonalt er det utvikla ein skala med meistringsnivå som elevane vert fordelt på. Skalaen for 5. trinn har tre meistringsnivå, mens skalaen for 8. trinn har fem nivå. Nivå 1 er lågaste nivå. Vidare arbeid Gjennom mellom anna nasjonale prøvar skal vi læra å bruka resultata frå prøvane for å skapa endring. Vi skal støtta og reflektera over resultat og feedback frå elevane og setja leiarane og lærarane i stand til å skapa eit rom for refleksjon. Vi skal bruka resultata av dei nasjonale prøvane i eige styringssystem ved å setja konkrete mål og formulera tiltak som skal rapporterast til rådmannen/politiske utval og innlemmast i tenesta. Eit anna viktig mål er å gje politikarane fakta å fatta beslutningar på grunnlag av. God prosess Dei nasjonale prøvane har begrensa verdi dersom resultata ikkje vert nytta på den einskilde skule og klasse til refleksjon, styring og forbetring. Dei nasjonale prøvane er eit godt reiskap for læring og utvikling og eit pedagogisk verktøy for å visa eit bilete av situasjonen. Side 9 av 28

12 Sak 49/08 Dei nasjonale prøvene skal brukast til å gje skulesektoren og den einskilde skule eit grunnlag for vidare prosess kring konkrete forbetringstiltak. Vidare skal den gje kommunen eit samla bilete av brukarane sitt syn på tenesta som grunnlag for å vidareutvikla tenesta. Dataene skal nyttast på makronivå til styring og leiing og på mikronivå til brukardialog og i utviklinga av tenesta. Tenesteområda skal på grunnlag av dei nasjonale prøvene definera fokusområde, utarbeida styringsmål som følgje av resultata og iversetje tiltak for å nå måla. Rapportering Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Brukarane/pårørande skal få tilbakemelding om resultata totalt for kommunen og om konkrete tiltak/fokusområde som følgje av undersøkinga. Tiltaka skal følgjast opp over tid og effektane vil koma på eit seinare tidspunkt. Nasjonale prøvar vert gjennomført årleg for 5. og 7. trinn. Resultata frå dei nasjonale prøvene vert presentert på møtet. Os, Beate Moberg Kommunaldirektør Side 10 av 28

13 Sak 50/08 MØTEBOK BRUKARUNDERSØKING BARNEHAGER Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: A10 &32 Arkivsaksnr.: 08/2271 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 50/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Tenesteutvalet tek orienteringa om brukarundersøkinga innan barnehageområdet til orientering og ber administrasjonen utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iversetja tiltak for å nå måla. Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

14 Sak 50/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Det er bestemt at vi i Os kommune skal gjennomføra brukarundersøkingar på alle område dette ligg til rette for i bedrekommune.no. Gjennom mellom anna brukarundersøkingar skal kommunen samanlikna seg med seg sjølv over tid og samanlikna seg med andre kommunar eller samanlikna seg internt med andre avdelingar/einingar i Os kommune. Ved å samanlikna seg med andre, lærer ein av dei gode eksempla og set i gong forbetringstiltak i eigen kommune og eigne verksemder. Gjennom bruk av styringsverktøy skal vi samanstilla ressursbruk, tenestetilgjenge, produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av desse dataene skal Os kommune analysera ulike måtar å innrettea og yta tenester på. Kvalitetsarbeid - brukarundersøking I kvalitetsarbeidet blir det brukt ein kvalitetsmodell som har desse tre kvalitetsområda: Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Det er ein samanheng mellom disse kvalitetsområda. Både rammekrava for tenesta og samhandlinga med brukarane kan påverke resultatet. Det er også viktig å skilja mellom målt kvalitet og brukaropplevd kvalitet. Det er mogleg å spørja brukarane og dei pårørande om både struktur, prosess og resultat. Det er fordelaktig at brukarundersøkingane dekkjer alle kvalitetsområda, men det er viktig å vera merksam på at brukaropplevd kvalitet er subjektiv. Han er påverka av brukarane sine forventningar og av det omdømmet tenesta har. Målt kvalitet er nyttig for å utfylla brukarundersøkingane. Etterkvart skal vi saman med brukarundersøkingane også leggja fram den objektive kvaliteten. Ved å bruka objektive data vil ein få eit bilete på kvaliteten på kommunen sine tenester. Det er mogleg å dekkje alle kvalitetsområda, men det er viktig å vera merksam på moglege måleproblem. Å laga presise oppskrifter på korleis registreringa skal skje, kan vera vanskeleg. Side av 28 12

15 Sak 50/08 RESULTATET PROSESSEN STRUKTUREN Resultat for brukarane Brukarmedverknad Tilgjenge Trivsel Respektfull behandling Informasjon Pålitande Fysisk miljø Samordning Personalet sin kompetanse Resultat Her blir fokus sett på det resultatet som blir skapt av tenesta. I kor stor grad er resultata prega av høg kvalitet? 1. Resultat for brukarane. Dette skal gjenspegla i kor stor grad tenesta er i stand til å oppnå dei overordna måla sine. 2. Trivsel. Her måler ein brukarane si oppleving av å ta imot tenestene. Prosess På dette området blir merksemda retta mot dei prosessane som skjer i tenesteproduksjonen. Det gjeld spesielt tilhøvet mellom brukaren og dei personane som har ansvaret for å gi tenestene. 3. Brukarmedverknad. Her måler ein i kor stor grad brukarane blir tatt med på råd i utforminga av tenesta. 4. Respektfull behandling. Dette skal måla brukarane si oppleving av å bli behandla som eit medmenneske i møtet med tilsette frå tenesta. 5. Pålitande. Dette skal måla i kor stor grad brukarane sine interesser blir tatt vare på. Det blir fokusert på rettstryggleik, likebehandling og om inngåtte avtaler blir overhaldne. Side av 28 13

16 Sak 50/08 Struktur Her er det samla indikatorar og spørsmål som meir fokuserer på rammekrava som er viktige for å kunna skape kvalitet. 6. Tilgjenge. På dette området måler ein i kor stor grad tenesta er tilgjengeleg for brukarane ved ulike behov. 7. Informasjon. Her fangar ein opp i kor stor grad brukarane opplever å vera informerte om vesentlege tilhøve knytte til tenestene. 8. Fysisk miljø. Dette gjeld kvalitet på lokala og utstyr som er viktig for tenesta. 9. Samordning. Dette skal måla om tenesta er samordna med andre offentlege tenester som brukaren nyttar. 10. Personalet sin kompetanse. Dette skal måla utdanningsnivået hos tilsette i tenesta. Desse dimensjonane gir eit breitt bilete av kvaliteten i de ulike tenestene. Kartlegginga gjer eit godt grunnlag for å skapa betre kvalitet på tenestane i Os kommune. Målgrupper Innanfor barnehage har vi desse målgruppene for kvalitetsmålingane: 1. Foreldre/føresette til barna i barnehagane. Målingane har skjedd i alle dei kommunale barnehagane og i private barnehagar. Foreldre/føresette blir bedne om å uttala seg både på eigne vegner og på vegner av borna deira. Kva spør vi om? Resultat for brukar Trivnad Brukarmedverknad Respektfull behandling Tilgjenge Informasjon Fysisk miljø Generelt Vidare arbeid Gjennom brukarundersøkinga skal vi læra å bruka tilbakemeldingane frå brukarane for å skapa endring. Vi skal støtta og reflektera over resultat og feedback frå brukarane og setja leiarane i stand til å skapa eit rom for refleksjon saman med sine medarbeidarar. Vi skal bruka resultata av brukarundersøkinga i eige styringssystem ved å setja konkrete mål og formulera tiltak som skal rapporterast til rådmannen/politiske utval og innlemmast i tenesta. Eit anna viktig mål er å gje politikarane fakta å fatta beslutningar på grunnlag av. God prosess Brukarundersøkinga har begrensa verdi dersom resultata ikkje vert nytta i den einskilde barnehage til refleksjon, styring og forbetring. Brukarundersøkingane er eit godt reiskap for læring og utvikling og eit pedagogisk verktøy for å visa eit bilete av situasjonen. KS har utarbeidd ein rettleiar for god prosess kring brukarundersøkingar. Denne skal nyttast som ein rettleiar i oppfølgjingsarbeidet og gjev gode tips og råd for planleggjing, gjennomføring og oppfølgjing av kvalitetsundersøkingane. Undersøkinga skal brukast til å gje barnehagesektoren og den einskilde barnehage eit grunnlag for vidare prosess i avdelingane kring konkrete forbetringstiltak. Vidare skal den gje kommunen eit samla bilete av brukarane sitt syn på tenesta som grunnlag for å vidareutvikla Side av 28 14

17 Sak 50/08 tenesta. Undersøkinga er eit godt grunnlag for å søkja etter samanhengar mellom kor tilfreds brukaren er og kvalitet på kommunale tenester. Dataene skal nyttast på makronivå til styring og leiing og på mikronivå til brukardialog og i utviklinga av tenesta. Tenesteområdet skal på grunnlag av brukarundersøkinga definera fokusområde, utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iversetja tiltak for å nå måla. Rapportering Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Foreldre/føresette skal få tilbakemelding om resultata totalt for kommunen og om konkrete tiltak/fokusområde som følgje av undersøkinga. Tiltaka skal følgjast opp over tid og effektane vil koma på eit seinare tidspunkt. Ny undersøking skal gjennomførast etter 2 år. Resultata frå undersøkinga vert presentert i møtet. Os, Beate Moberg Kommunaldirektør Side av 28 15

18

19 Sak 51/08 MØTEBOK BRUKARUNDERSØKING UTVIKLINGSHEMMA Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: F20 &32 Arkivsaksnr.: 08/2272 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 51/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Tenesteutvalet tek orienteringa om brukarundersøkinga for utviklingshemma til orientering og ber administrasjonen utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iverksetja tiltak for å nå måla. Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

20 Sak 51/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Det er bestemt at vi i Os kommune skal gjennomføra brukarundersøkingar på alle område dette ligg til rette for i bedrekommune.no. Gjennom mellom anna brukarundersøkingar skal kommunen samanlikne seg med seg sjølv over tid og samanlikne seg med andre kommunar eller samanlikne seg internt med andre avdelingar/einingar i Os kommune. Ved å samanlikne seg med andre, lærer ein av dei gode eksempla og setter i gong forbetringstiltak i eigen kommune og eigne verksemder. Gjennom bruk av styringsverktøy skal vi samanstille ressursbruk, tenestetilgjengelegheit, produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av desse dataa skal Os kommune analysera ulike måtar å innrette og yte tenester på. Kvalitetsarbeid - brukarundersøking I kvalitetsarbeidet blir det brukt ein kvalitetsmodell som har desse tre kvalitetsområda: Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Det er ein samanheng mellom disse kvalitetsområda. Både rammekrava for tenesta og samhandlinga med brukarane kan påverke resultatet. Det er også viktig å skilje mellom målt kvalitet og brukaropplevd kvalitet. Det er mogleg å spørja brukarane og dei pårørande om både struktur, prosess og resultat. Det er fordelaktig at brukarundersøkingane dekkjer alle kvalitetsområda, men det er viktig å vere merksam på at brukaropplevd kvalitet er subjektiv. Han er påverka av brukarane sine forventningar og av det omdømmet tenesta har. Målt kvalitet er nyttig for å utfylle brukarundersøkingane. Etterkvart skal vi saman med brukarundersøkingane også leggje fram den objektive kvaliteten. Ved å bruke objektive data vil ein få eit bilete på kvaliteten på kommunen sine tenester. Det er mogleg å dekkje alle kvalitetsområda, men det er viktig å vere merksam på moglege måleproblem. Å laga presise oppskrifter på korleis registreringa skal skje, kan vere vanskeleg. Side 17 av 28

21 Sak 51/08 RESULTATET PROSESSEN STRUKTUREN Resultat for brukarane Brukarmedverknad Tilgjenge Trivsel Respektfull behandling Informasjon Pålitelegheit Fysisk miljø Samordning Personalet sin kompetanse Resultat Her blir fokus sett på det resultatet som blir skapt av tenesta. I kor stor grad er resultata prega av høg kvalitet? 1. Resultat for brukarane. Dette skal gjenspegle i kor stor grad tenesta er i stand til å oppnå dei overordna måla sine. 2. Trivsel. Her måler ein brukarane si oppleving av å ta imot tenestene. Prosess På dette området blir merksemda retta mot dei prosessane som skjer i tenesteproduksjonen. Det gjeld spesielt tilhøvet mellom brukaren og dei personane som har ansvaret for å gi tenestene. 3. Brukarmedverknad. Her måler ein i kor stor grad brukarane blir tatt med på råd i utforminga av tenesta. 4. Respektfull behandling. Dette skal måle brukarane si oppleving av å bli behandla som eit medmenneske i møtet med tilsette frå tenesta. 5. Pålitelegheit. Dette skal måle i kor stor grad brukarane sine interesser blir tatt vare på. Det blir fokusert på rettstryggleik, likebehandling og om inngått avtaler blir overhaldne. Struktur Side 18 av 28

22 Sak 51/08 Her er det samla indikatorar og spørsmål som meir fokuserer på rammekrava som er viktige for å kunne skape kvalitet. 6. Tilgjenge. På dette området måler ein i kor stor grad tenesta er tilgjengeleg for brukarane ved ulike behov. 7. Informasjon. Her fangar ein opp i kor stor grad brukarane opplever å vere informert om vesentlege tilhøve knytte til tenestene. 8. Fysisk miljø. Dette gjeld kvalitet på lokala og utstyr som er viktig for tenesta. 9. Samordning. Dette skal måle om tenesta er samordna med andre offentlege tenester som brukaren nyttar. 10. Personalet sin kompetanse. Dette skal måle utdanningsnivået hos tilsette i tenesta. Desse dimensjonane gir eit breitt bilete av kvaliteten i de ulike tenestene. Kartlegginga gjer eit godt grunnlag for å skape betre kvalitet på tenestene i Os kommune. Målgrupper Innanfor utviklingshemma har vi desse målgruppene for kvalitetsmålingane: 2. Brukar målgruppa for brukarundersøkinga er personar (16+) som er brukarar av kommunale tenester, og som enten; a. Nyttar seg av kommunalt tenester som er spesielt tilrettelagt for personar med utviklingshemming og/eller b. Er diagnostisert som utviklingshemma 3. Brukarrepresentant målgruppa for brukarrepresentantundersøkinga er foreldre/pårørande/hjelpeverge til brukar (uavhengig av brukars alder, 0 år+) som er brukarar av kommunale tenester, og som enten; a. Nyttar seg av kommunale tenester som er spesielt tilrettelagd for personar med utviklingshemming, og/eller b. Er diagnostisert som utviklingshemma Kva spør vi om? Resultat for brukar Trivnad Brukarmedverknad Individuell plan Respektfull behandling Tilgjenge Informasjon Fysisk miljø Personalet sin kompetanse Samordning mot andre tenester Generelt Vidare arbeid Gjennom brukarundersøkinga skal vi lære å bruke tilbakemeldingane frå brukarane for å skape endring. Vi skal støtte og reflektere over resultat og feedback frå brukarane og sette leiarane i stand til å skape eit rom for refleksjon saman med sine medarbeidarar. Vi skal bruka resultata av brukarundersøkinga i eige styringssystem ved å setje konkrete mål og formulera tiltak som skal rapporterast til rådmannen/politiske utval og innlemmast i tenesta. Eit anna viktig mål er å gje politikarane fakta å fatte beslutningar på grunnlag av. Side 19 av 28

23 Sak 51/08 God prosess Brukarundersøkinga har avgrensa verdi dersom resultata ikkje nyttast på den einskilde arbeidsplass til refleksjon, styring og forbetring. Brukarundersøkingane er eit godt reiskap for læring og utvikling og eit pedagogisk verktøy for å vise eit bilete av situasjonen. KS har utarbeida ein rettleiar for god prosess kring brukarundersøkingar. Denne nyttast som ein rettleiar i oppfølgjingsarbeidet og gjer gode tips og råd for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kvalitetsundersøkingane. Undersøkinga skal brukast til å gje tenestene som jobbar med utviklingshemma eit grunnlag for vidare prosess i avdelingane og einingane kring konkrete forbetringstiltak. Vidare skal den gje kommunen eit samla bilete av brukarane og brukarrepresentantar sitt syn på tenesta som grunnlag for å vidareutvikla tenesta. Undersøkinga er eit godt grunnlag for å søkje etter samanhengar mellom brukartilfredsheit og kvalitet på kommunale tenester. Dataa skal nyttast på makronivå til styring og leiing og på mikronivå til brukardialog og i utviklinga av tenesta. Tenesteområda skal på grunnlag av brukarundersøkinga definera fokusområde, utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iverksetje tiltak for å nå måla. Rapportering Resultata frå brukarundersøkinga skal nyttast i kommunen sitt styringssystem. Resultat, mål og tiltak skal rapporterast politisk gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Brukarane/pårørande skal få tilbakemelding om resultata totalt for kommunen og om konkrete tiltak/fokusområde som følgje av undersøkinga. Tiltaka skal følgjast opp over tid og effektane vil koma på eit seinare tidspunkt. Ny undersøking skal gjennomførast etter 2 år. Resultata frå undersøkinga vert presentert i møtet. Os, Beate Moberg Kommunaldirektør Side 20 av 28

24

25 Sak 52/08 MØTEBOK BRUKARUNDERSØKING PLEIE OG OMSORG Saksbehandlar: Beate Moberg Arkiv: F20 &32 Arkivsaksnr.: 08/2352 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 52/08 Tenesteutvalet PS Framlegg til vedtak: Tenesteutvalet tek orienteringa om brukarundersøkinga innan pleie og omsorg til orientering og ber administrasjonen utarbeida styringsmål som følgje av undersøkinga og iversetja tiltak for å nå måla. Resultat, mål og tiltak skal rapporterast gjennom tertialrapporteringa under fokusområde brukar. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

26 Sak 52/08 Vedlegg: Saksopplysningar: Det er bestemt at vi i Os kommune skal gjennomføra brukarundersøkingar på alle område dette ligg til rette for i bedrekommune.no. Gjennom mellom anna brukarundersøkingar skal kommunen samanlikne seg med seg sjølv over tid og samanlikne seg med andre kommunar eller samanlikne seg internt med andre avdelingar/einingar i Os kommune. Ved å samanlikne seg med andre, lærer ein av dei gode eksempla og setter i gong forbetringstiltak i eigen kommune og eigne verksemder. Gjennom bruk av styringsverktøy skal vi samanstille ressursbruk, tenestetilgjengelegheit, produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av desse dataene skal Os kommune analysere ulike måter å innrette og yte tenester på. Kvalitetsarbeid - brukarundersøking I kvalitetsarbeidet blir det brukt ein kvalitetsmodell som har desse tre kvalitetsområda: Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Det er ein samanheng mellom disse kvalitetsområda. Både rammekrava for tenesta og samhandlinga med brukarane kan påverke resultatet. Det er også viktig å skilje mellom målt kvalitet og brukaropplevd kvalitet. Det er mogleg å spørje brukarane og dei pårørande om både struktur, prosess og resultat. Det er fordelaktig at brukarundersøkingane dekkjer alle kvalitetsområda, men det er viktig å vere merksam på at brukaropplevd kvalitet er subjektiv. Han er påverka av brukarane sine forventningar og av det omdømmet tenesta har. Målt kvalitet er nyttig for å utfylle brukarundersøkingane. Etterkvart skal vi saman med brukarundersøkingane også leggje fram den objektive kvaliteten. Ved å bruke objektive data vil ein få eit bilete på kvaliteten på kommunen sine tenester. Det er mogleg å dekkje alle kvalitetsområda, men det er viktig å vere merksam på moglege måleproblem. Å lage presise oppskrifter på korleis registreringa skal skje, kan vere vanskeleg. Side 22 av 28

27 Sak 52/08 RESULTATET PROSESSEN STRUKTUREN Resultat for brukarane Brukarmedverknad Tilgjenge Trivsel Respektfull behandling Informasjon Pålitelegheit Fysisk miljø Samordning Personalet sin kompetanse Resultat Her blir fokus sett på det resultatet som blir skapt av tenesta. I kor stor grad er resultata prega av høg kvalitet? 1. Resultat for brukarane. Dette skal gjenspegle i kor stor grad tenesta er i stand til å oppnå dei overordna måla sine. 2. Trivsel. Her måler ein brukarane si oppleving av å ta imot tenestene. Prosess På dette området blir merksemda retta mot dei prosessane som skjer i tenesteproduksjonen. Det gjeld spesielt tilhøvet mellom brukaren og dei personane som har ansvaret for å gi tenestene. 3. Brukarmedverknad. Her måler ein i kor stor grad brukarane blir tatt med på råd i utforminga av tenesta. 4. Respektfull behandling. Dette skal måle brukarane si oppleving av å bli behandla som eit medmenneske i møtet med tilsette frå tenesta. 5. Pålitelegheit. Dette skal måle i kor stor grad brukarane sine interesser blir tatt vare på. Det blir fokusert på rettstryggleik, likebehandling og om inngåtte avtaler blir overhaldne. Struktur Side 23 av 28

28 Sak 52/08 Her er det samla indikatorar og spørsmål som meir fokuserer på rammekrava som er viktige for å kunne skape kvalitet. 6. Tilgjenge. På dette området måler ein i kor stor grad tenesta er tilgjengeleg for brukarane ved ulike behov. 7. Informasjon. Her fangar ein opp i kor stor grad brukarane opplever å vere informert om vesentlege tilhøve knytte til tenestene. 8. Fysisk miljø. Dette gjeld kvalitet på lokala og utstyr som er viktig for tenesta. 9. Samordning. Dette skal måle om tenesta er samordna med andre offentlege tenester som brukaren nyttar. 10. Personalet sin kompetanse. Dette skal måle utdanningsnivået hos tilsette i tenesta. Desse dimensjonane gir eit breitt bilete av kvaliteten i de ulike tenestene. Kartlegginga gjer eit godt grunnlag for å skape betre kvalitet på tenestane i Os kommune. Målgrupper Innanfor pleie og omsorg har vi desse målgruppene for kvalitetsmålingane: 4. Alle som nyttar heimetenester - heimetenester omfattar både heimesjukepleie og heimehjelp. 5. Bebuarar på pleie- og omsorgsinstitusjon som er i stand til å gjennomføre brukarundersøking I Os kommune er undersøkinga gjennomført både i kommunal og privat institusjon. 6. Pårørande til bebuarar på pleie- og omsorgsinstitusjon Pårørandeundersøkinga nyttast for å få eit utfyllande bilete av kvalitet ved tenesta. Pårørandeundersøkinga rettast til alle pårørande uavhengig av brukaren sin sjukdomsgang. Kva spør vi om? Resultat for brukar Trivnad Brukarmedverknad Individuell plan Respektfull behandling Tilgjenge Informasjon Generelt Vidare arbeid Gjennom brukarundersøkinga skal vi lære å bruke tilbakemeldingane frå brukarane for å skape endring. Vi skal støtte og reflektere over resultat og feedback frå brukarane og sette leiarane i stand til å skape eit rom for refleksjon saman med sine medarbeidarar. Vi skal bruka resultata av brukarundersøkinga i eige styringssystem ved å setje konkrete mål og formulera tiltak som skal rapporterast til rådmannen/politiske utval og innlemmast i tenesta. Eit anna viktig mål er å gje politikarane fakta å fatte beslutningar på grunnlag av. God prosess Brukarundersøkinga har begrensa verdi dersom resultata ikkje nyttast på den einskilde arbeidsplass til refleksjon, styring og forbetring. Brukarundersøkingane er eit godt reiskap for læring og utvikling og eit pedagogisk verktøy for å vise eit bilete av situasjonen. KS har Side 24 av 28