Skjøtselsplan for Skarvøya, Mandal kommune, Vest- Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselsplan for Skarvøya, Mandal kommune, Vest- Agder fylke. FIRMA: Ecofact 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Roy Mangersnes OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Søyland, R Skjøtselsplan for Skarvøya, Mandal kommune, Vest-Agder fylke.

2 Innhold A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. 2

3 Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av 3

4 osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Innledning til spesiell del om skjøtsel av Skarvøya Skjøtselsplan for Skarvøya er utarbeidet høsten 2012, med hovedfokus på slåttemark som ble registrert her i På øya er det også registrert naturtypene Naturbeitemark og Rik sumpskog. Det er tatt initiativ fra Mandal kommune til å få igangsatt skjøtsel og beitebruk på øya, og det har siden 2008 blitt gjort en del rydding, brent gras og satt inn sau på beite. Beitebruker har en femårig avtale med kommunen om dette. Siden det er flere verdifulle naturtyper av ulik karakter på øya, er det i skjøtselsplanen tatt med aktuelle tiltak og forslag til skjøtsel som omfatter det meste av øya, og særlig de verdisatte naturtypelokalitetene. Deler av øya er også registrert viltområde som skal være viktig yngleområde for andefugler. På befaringen i juni 2012 ble det også registrert varslende kjerrsangere (rørsanger eller sivsanger), og området er trolig også et aktuelt yngleområde for arter tilknyttet fuktig sumpskog. Området kan også ha en viss betydning for trekkende arter, uten at det er gjort nærmere undersøkelser av dette. Øyas areal nord for E39 er nesten 50 daa. Oppdaterte naturtypelokaliteter for slåttemark, naturbeitemark, rik sumpskog og «evjer,bukter og viker» er tatt med i neste avsnitt. Etter dette er de mest aktuelle skjøtselstiltakene ført opp i et skjøtselskjema. Kart og bilder fra øya er tatt med til slutt i planen. 4

5 B. Spesiell del: Hovednaturtype: slåttemark *Navn på lokaliteten Buøya: Skarvøy vest ID i Naturbase BN *Kommune Mandal *Registrert i felt av: Roy Mangersnes, Rune Søyland, Ove Førland Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra Georg Gabrielsen og Roar Helleren *Hovednaturtype: Slåttemark D01 100% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: D0104 Frisk fattigeng 30 % D0112 Våt/fuktig, middels næringsrik eng 70 % *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt G12 Våt/fuktig, middels næringsrik eng G4 Frisk fattigeng m Svak x Beite x Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten ble første gang registrert som slåtteeng av Roy Mangersnes, basert på feltarbeid I forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for enga ble denne befart av Rune Søyland og Ove Førland Lokalitetsbekrivelsen og verdivurderingen er endret noe av Rune Søyland , i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan. Avgrensningen er uendret. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Skarvøy ligger i Mandalselva, like oppstrøms E39. I dag henger øya sammen med europaveien, men tidligere var den kun tilgjengelig med båt. Den avgrensede lokaliteten ligger nær bygningsmassen nord på Skarvøy og mot vest på øya. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten har ligget brakk de siste tiårene, med unntak av 2012 hvor det har vært sauebeite. Tidligere ble området slått, og det har også vært storfe og sauebeite. Slått er den optimale skjøtselsformen, og arealet er derfor satt av som slåttemarkslokalitet. Det meste av vegetasjonen er knyttet til våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12), men det er også tørrere partier som kommer inn under frisk fattigeng (G4). Prosentvis fordeling av de to vegetasjonstypene er et grovt anslag. ARTSMANGFOLD: Slåttemarka er relativt artsrik. Viktige fuktengarter er fredløs, engsyre, slåttestarr, stolpestarr, trådsiv, krypsoleie, hundegras, lyssiv, krattmjølke, myrhatt og sølvbunke. I tillegg er det varierende mengder av kattehale, engsyre, sløke og mjødurt. Nattfiol ble registrert, men det var for tidlig til å bestemme art. Det vokser ellers endel skjoldbærer i enga, og det står også noe klourt. Mjølkerot, vendelrot og strandrør forekommer spredt. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: På tross av tidligere vanskelig tilgjengelighet har Skarvøy opp gjennom tiden blitt benyttet til beite for sau og kyr, og til slått. I dag er det flere spor av drift på øye. Spesielt synlig er dette i nord, der det finnes rester etter Løvstø s låve. Skinsnes skole har hatt et prosjekt gående på Skarvøy med tanke på å restaurere kulturmiljøet her, og å skjøtte landskapet. Det har blitt ryddet noe kratt og fremmet beiting med sau gjennom tilskuddsmidler fra kommunen. Øya skal ha blitt gjødslet noe på slutten av 1960-tallet. I 2012 var det 8 søyer og 10 lam på øya. Enga har mye tuedannelse som tyder på at det er lenge siden det er slått, og det er mindre partier som er gjengrodd med bjørnebær og bringebær. Det står ellers spredt med trollhegg, og enkelte bjørketrær på enga. Våren 2012 ble store deler av øya brent, med tanke på å fremme sauebeite. En del av trollheggen som står spredt på enga er drept av brenningen. FREMMEDE ARTER: I nærområdet til enga ble det registrert platanlønn og rødhyll. KULTURMINNER: Rester av grunnmur etter låve, høyløe og ferjeleie ligger nord for lokaliteten. SKJØTSEL OG HENSYN Gjenopptatt slått vil være den optimale skjøtselen av engarealet. For å få til lett maskinell slått må det fjernes sølvbunketuer, ryddes noe bjørnebær og bringebær, og fjernes noe trollhegg og småbjørk som står spredt på enga. Årlig sein slått med fjerning av høy etter bakketørking eller hesjing. Etterbeite med sau eller storfe er aktuelt. Dersom det ikke er mulig å få til slått av enga, kan skjøtsel ved beite være et alternativ. Enga må ikke gjødsles eller kalkes. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Enga ligger som en del av et variert natur- og kulturlandskap på Skarvøya. Plassering sentrumsnært til Mandal og synlig fra E39 gjør øya interessant for undervisning og liknende. VERDIBEGRUNNELSE: Enga har en interessant artssammensetning, men får på grunn av noe dårlig hevd ikke høyere verdi enn viktig. Restaureringstiltak og gjenopptatt slått vil kunne øke verdien til svært viktig. 5

6 Hovednaturtype: Naturbeitemark *Navn på lokaliteten Buøya: Skarvøy øst ID i Naturbase BN *Kommune Mandal *Registrert i felt av: Roy Mangersnes, Rune Søyland, Ove Førland Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) *Hovednaturtype: Naturbeitemark D02 100% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: D0204 Frisk fattigeng 90 % D0212 Våt/fuktig, middels næringsrik eng 10 % *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): B Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder og Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt m Svak Beite x Brenning x m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Registreringen er skrevet av Roy Mangersnes i januar 2011, basert på feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland , i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for øya. Lokalitetetsbeskrivelsen er endret noe av Rune Søyland BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Skarvøy ligger i Mandalselva, like oppstrøms E39. I dag henger øya sammen med europaveien, men tidligere var den kun tilgjengelig med båt. På tross av det har Skarvøy opp gjennom tiden vært benyttet til beite for sau, storfe og til slått. I tillegg ble det dyrket korn, poteter og grønnsaker. I dag er det flere spor av drift på øye. Spesielt synlig er dette i nord, der det finnes rester etter Løvstøs låve. Skinsnes skole har hatt et prosjekt gående på Skarvøy med tanke på å restaurere kulturmiljøet her, og å skjøtte landskapet. Det har blitt ryddet noe kratt og fremmet beiting med sau gjennom tilskuddsmidler fra kommunen. Lokaliteten dekker størsteparten av den østlige delen av Skarvøy. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Skarvøya har vært benyttet til slått og beite, men vegetasjonen bærer i dag mest preg av å ha vært beitet, og den avgrensede lokaliteten settes til naturbeitemark. Lokaliteten bærer preg av å være en mosaikk med større, svært tørre partier på sandjord, mens øvrig område er noe fuktigere. Utformingen settes derfor med følgende fordeling; frisk fattigeng 90 % og våt/fuktig, middels næringsrik eng 10 %. ARTSMANGFOLD: Store deler av tørr fattigeng domineres av sølvbunke og lintorskemunn. I tillegg ble det registrert rødknapp, blåklokke, nyseryllik, grasstjerneblom, stemorsblomst, smyle, gulaks, krattlodnegras, og smørbukk. Enkelte arter indikerer noe gjødselpåvirkning, men kun svakt; geitrams, høymol, engsyre og småsyre. Som en kuriositet ble det registrert et eksemplar av fjærekoll (strandnellik) av den sjeldne underarten stor fjærekoll i enga her. I fuktigere områder ble det funnet sløke, lyssiv, mjødurt, myrhatt, skjermsveve, skjoldbærer, myrmjølke, trådsiv, blåtopp, melkerot og sverdlilje. Hagtorn, trollhegg og bjørnebær vokser spredt i beitemarka, mens svartor forekommer langs kantene i de mer fuktige delene. Spisslønn står helt nordøst på Skarvøy, og her vokser det også platanlønn. Det ble ikke gjort registreringer spesielt rettet mot insekter, men det ble sett svært mye gresshopper av ulik arter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Kulturlandskapet på Skarvøy er preget av manglende skjøtsel og noe gjengroing, men samtidig er ikke dette fremskredet like langt som mange andre tilsvarende områder. Restaureringspotensialet er stort. Store deler av området ble brent våren 2012, og det gikk sommeren sauer og lam på øya. Tidligere bruk på øya, fram til slutten av 1960-tallet, innebar storfebeite med inntil 6-7 dyr, sauebeite, slått, korndyrking og dyrking av grønnsaker og poteter. Kombinasjonen av tørre, skrinne forhold, og stedvis fuktigere forhold, bidrar nok til at gjengroingen med trevegetasjon ikke har kommet lenger. FREMMEDE ARTER: Det ble registrert rødhyll og platanlønn i lokaliteten. KULTURMINNER: Rester etter låve, høyløe og ferjeleie finnes nord på øya, og det er også bygningsrester i østre del. SKJØTSEL OG HENSYN En kombinasjon av sauebeite, og beite med storfe eller hest, vil trolig være den beste skjøtselsformen. Det bør spesielt gjøres en vurdering av hvor mye beitetrykk de tørre partiene av enga tåler, særlig med tanke på tråkkslitasje. Dersom det kun videreføres sauebeite må det trolig gjøres en del manuell rydding av lauvoppslag med jevne mellomrom. Tilpasning av beitetrykket vil være viktig. Fremmede arter bør fjernes fra lokaliteten. Lokaliteten må ikke gjødsles eller kalkes, og dyr på beite bør ikke tilleggsfores. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten inngår som en viktig del av et variert natur- og kulturlandskap på Skarvøya. VERDIBEGRUNNELSE: Svakt gjødslet naturbeitemark med flere typiske arter og stort restaureringspotensial. 6

7 Hovednaturtype: Rik sumpskog *Navn på lokaliteten Buøya; Svartorskog i sørvest ID i Naturbase NY *Kommune Mandal *Registrert i felt av: Roy Mangersnes, Rune Søyland, Ove Førland Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra Georg Gabrielsen *Hovednaturtype: Rik sumpskog F06 60 % Tilleggsnaturtyper: Naturbeitemark D04 40% Utforminger: Svartor-strandskog F % Rik sumpskog F % Naturbeitemark D % *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten er beskrevet av Rune Søyland 24. august Området ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland, i forbindelse med skjøtselsplan for Skarvøya. Lokaliteten overlapper delvis med Skarvøybukta, som ble registrert som Evjer, bukter og viker i 2010 (Mangersnes et al 2011). Avgrensningen av denne lokaliteten er endret noe. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på sørvestre del av Skarvøy i Mandalselva, like oppstrøms E39. Engvegetasjon og tilhørende sumpskog med svartor-utforming er inkludert i avgrensningen. Avgrensningen er gjort for å fange opp den fuktigste delen av svartorskogen som ligger på øya. Lokaliteten har innslag av ulike naturtyper. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er dominert av svartorskog med noe varierende feltvegetasjon, og noen åpnere partier med fuktenger. Artssammensetningen for deler av lokaliteten hører helt klart til vegetasjonstypen svartor-strandskog, som er en sterkt truet vegetasjonstype. Deler av fuktengene er dominert av blåtopp, og er mindre interessante. Artssammensetningen i feltsjiktet heller mest i retning av Rik sumpskog, selv om lokaliteten har vareriende vannstand og fuktighetsforhold tilsvarende flommarksskoger. ARTSMANGFOLD: Skjoldbærer, klourt, sverdlilje, fredløs, kattehale og mjølkerot er arter som tilsier svartor-strandskog. Soleiehov, slåttestarr, mjødurt, pors, tepperot, blåknapp, rome, myrfiol, grøftesoleie og vendelrot kan også nevnes. Av krevende arter kan nevnes blåstarr. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Som for øvrige deler av øya så kan deler av lokaliteten tidligere ha blitt slått og beitet. Det er lite beitepreg på vegetasjonen i dag, og det har kun vært sau på beite i 2012 de siste tiårene. Vegetasjonen er noe preget av nærhet til E39 i form av noe søppel i søndre del. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten, men platanlønn og rødhyll ble funnet i nærområdet. KULTURMINNER: SKJØTSEL OG HENSYN Ved videreføring av beiting på øya vurderes det som gunstig at det beites noe på fuktengarealene. Noe tråkk vil også være gunstig i forhold til å sikre spiringsmuligheter for klokkesøte, som er registrert i tilgrensende naturtypelokalitet (BN ). Lokaliteten bør i hovedsak bevares uten videre tiltak, og skogen bør få stå urørt og utvikle seg fritt. Dersom det kun beites videre med sau kan manuell fjerning av småtrær på engarealene være aktuelt på sikt. Det må ikke lagres greiner, masser eller høy i lokaliteten, og det bør heller ikke brennes. Inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Skogen inngår som en viktig del av et variert natur- og kulturlandskap på Skarvøya. VERDIBEGRUNNELSE: Alle forekomster av vegetasjonstypene svartor-strandskog (sterkt truet) og rik sumpskog (sterkt truet) skal gis verdi svært viktig. I lokaliteten er det andre vegetasjonstyper som er mindre interessante, men disse inngår i en mosaikk med den rike sumpskogen. 7

8 Hovednaturtype: Evjer, bukter og viker *Navn på lokaliteten Buøya: Skarvøybukta ID i Naturbase BN *Kommune Mandal *Registrert i felt av: Roy Mangersnes, Rune Søyland, Ove Førland Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra Georg Gabrielsen *Hovednaturtype: Evjer, bukter og viker E12 100% Utforminger: *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Registreringen er skrevet av Roy Mangersnes i januar 2011, basert på feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland , i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for øya. Lokalitetsavgrensningen og -beskrivelsen er endret noe av Rune Søyland , siden det er avgrenset en rik sumpskog med innslag av svartor-strandskog i tilgrensende areal. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Vika ligger på sørvestre side av Skarvøy i Mandalselva, like oppstrøms E39. Forekomsten er godt skjermet for erosjon. Strandsonen er tidligere blitt beitet, og før omlegging av E39 var det sandbunn og en attraktiv badeplass i området. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er vik og blir satt til evjer, bukter og viker (E12) ARTSMANGFOLD: Vannvegetasjonen er dominert av flaskestarr, storblærerot, hvit nøkkerose og sverdlilje. I tillegg ble flere fuktkrevende arter som kattehale, soleiehov, myrhatt, duskull, trådsiv og ryllsiv registrert. Blåtopp var dominerende på landarealet, sammen med kornstarr, blåstarr, slåttestarr, pors, tepperot, blåknapp, rome, myrfiol, grøftesoleie og vendelrot. Også den rødlistede klokkesøte (VU, tre blomsterskudd) ble registrert. Klokkesøte er sjeldent forekommende så langt øst i fylket. Svartor er dominerende i sumpskogen, men også trollhegg ble funnet her. Lokaliteten ble ikke undersøkt for insekter, men det ble registrert flere øyenstikkere og svært mye sikader i fuktsonen. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Vegetasjonen er noe preget av nærhet til E39 i form av noe søppel i søndre del. For øvrig er lokaliteten lite påvirket. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Rynkerose er registrert på sørsida av E39, og platanlønn og rødhyll er registrert andre steder på øya. KULTURMINNER: SKJØTSEL OG HENSYN Bør bevares uten videre tiltak, men lokaliteten bør overvåkes i forhold til forsøpling. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten inngår som en viktig del av et variert natur- og kulturlandskap på Skarvøya. VERDIBEGRUNNELSE: Vik med typiske arter, i tillegg til rødlistearten klokkesøte. Lokaliteten er vurdert å ikke inneha de kvalitetene som skal til for å oppnå en A-verdi. Lokaliteten gis verdi B (viktig). 8

9 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Rune Søyland FIRMA: Ecofact AS UTM Ø: N: MÅL: Gnr/bnr. 51/1, 51/3 og 51/399 AREAL (nåværende): 3,3 daa (slåttemark) AREAL etter evt.restaurering: 3,3 daa Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Kulturlandskapslokaliteter på øya skal ivaretas ved aktiv skjøtsel, og øvrige naturverdier skal få utvikle seg fritt Konkrete delmål: Skjøtsel på øya skal rettes inn mot å ivareta natur- og kulturlandskapsverdier på øya rasjonell landbruksdrift kommer i andre rekke Fremmede arter skal fjernes fra øya Større trær og skog av svartor, ask og spisslønn bør bevares som i dag Friluftsliv i området bør tilrettelegges ut fra det stinett og infrastruktur som finnes i dag, og med hovedsete for tilrettelagt bruk i nordre del av øya Sørvestre del av øya med fuktig svartorskog bør få utvikle seg fritt, uten inngrep Spesifikke mål for delområder, nummerering i forhold til skjøtselskart i neste kapittel: 1. Fuktenga i nordvestre del av øya skal restaureres og tradisjonell slått skal gjenopptas på denne 2. Områder med naturbeitemarkspreg skal beites og skjøttes slik at det åpne preget opprettholdes 3. Fuktig svartorskog skal få utvikle seg fritt i sørvestre del av øya 4. Skarvøybukta skal få utvikle seg fritt i sørvestre del av øya Tilstandsmål arter: Klokkesøteforekomsten bør ivaretas Gode forekomster av klourt og skjoldbærer skal ivaretas på øya. Reduserte forekomster av disse må påregnes i fukteng når slått gjenopptas Forekomst av sølvbunke skal reduseres i fuktenga (1) Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Platanlønn og rødhyll skal fjernes fra øya Felter med bringebær og bjørnebær skal fjernes fra slåttemarkslokaliteten, disse kan også fjernes fra naturbeitemarka Oppslag av trollhegg og yngre bjørk i slåttemarkslokaliteten skal fjernes Lyssiv og sølvbunke skal reduseres ved slått og manuelle tiltak mot tuing Arter som myrtistel, høymol og landøyda kan fjernes manuelt fra området om man ønsker å bedre beitekvaliteten AKTUELLE TILTAK: 1. Fukteng i nordvestre del av øya. Skjøtsel av enga med sein slått (etter 15. juli) annethvert år, kombinert med etterbeite av sau og/eller storfe/hest vil trolig være den optimale skjøtselen for enga. Om det skal slås årlig eller annethvert år, må vurderes nærmere i forhold til drift av øvrige arealer på øya, og om enga har tilstrekkelig tilvekst til at det kan slås årlig. Mange «flommarksslåtter» ble tidligere slått annethvert år eller sjeldnere, selv om det her skal ha vært årlig slått tidligere. Flerårige arter som klourt og skjoldbærer vil gå tilbake ved årlig slått, men disse har også gode forekomster utenfor slåtteenga. Slått annethvert år vil trolig være tilstrekkelig for å holde enga i god hevd, men årlig slått kan gjennomføres om dette vurderes som mest gunstig i forhold til driftsopplegget, og det er god nok vekst til dette. Et alternativ kan være å slå halve arealet hvert år. Gresset bør tørkes på bakken noen dager, før det fjernes fra enga. Dersom høyet ikke skal brukes som dyrefòr, bør det brennes på et fast sted i en viss avstand fra enga. Før det kan settes i gang systematisk slått, må det gjøres noen restaureringstiltak: Tuer. For å legge til rette for lett maskinell slått (tohjuls slåmaskin) bør det fjernes tuer manuelt. For å ivareta vegetasjon i enga, og unngå omfattende erosjon, bør tuer (sølvbunketuer og noen maurtuer) fjernes manuelt på våren. Da er rotsystemet trolig svakere, og vegetasjonen får etablert seg før høsten. Tuene løsner lettest om man sparker disse løs, men det er også mulig å bruke spade. Dersom det blir for omfattende å fjerne alle tuene på ett år, kan det gjøres i felter fordelt over flere år. Tuer som fjernes må tas bort og deponeres i god avstand fra naturtypelokaliteter (1,2,3 og 4). Felt med bringebær og bjørnebær (7). Feltet bør ryddes med ryddesag før det skal slås, og noe tuing bør også fjernes her. Rydding av feltet er nok mest effektivt når det er grønne blader på buskene, i mai eller juni. Materialet bør brennes på egnet sted, fremfor å deponeres. Må det deponeres bør dette være i avstand fra naturtypelokaliteter. I forhold til annen skjøtsel på øya, er det kanskje hensiktsmessig at det opprettes et avgrenset område der høy og ryddet materiale brennes. Dette bør være utenfor verdisatte naturtypelokaliteter. Prioritering (år) og areal: 3,3 daa. Slått årlig eller annethvert år fra ,3 daa og 2014? 400 m Lauvoppslag. Det er noe spredt lauvoppslag i enga. Dette er både trollhegg og noe bjørk, og en god del av trollheggen er drept etter brenning våren Småtrærne bør kappes så lavt som mulig, og brennes på egnet sted. Levende trær bør helst kappes i vekstsesongen. Trærne må kappes så lavt som mulig for å lette slått. Brenning på slåtteenga. For å motvirke strøoppbygging etter en periode med lite beite og slått, kan det være aktuelt å brenne gresset på enga om våren. Dette er blitt gjort våren 2012, og kan vurderes gjort ett år til, før systematisk slått kommer i gang. Det må brennes ved gode fuktighetsforhold i bakken, for å unngå erosjon og skader på frøbanken i bakken. På tørre deler av enga bør det helst ikke brennes. Brenning bør kun gjøre som det er egnede forhold. Beiting på enga. Når systematisk slått kommer i gang bør det åpnes for etterbeite et par uker etter slått og ut over høsten. I restaureringsperioden før det kommer i gang slått, er det lite problematisk om det går sau på beite hele sommeren. Om det slås annethvert år bør sauene ikke få slippe til på enga før på ettersommeren, også når det ikke er Gjerde 150 m rundt slåtteeng, 2013? 9

10 slått. Fordelen med årlig slått vil være at etterveksten vil være av god beitekvalitet en stund etter slått. Det må gjerdes noe i sørvestre og sørøstre del av lokaliteten for å kunne tidbegrense beiting i lokaliteten etter hvert. For å få gjerdet inne enga mangler det rundt 150 meter med gjerde, som vist i skjøtselskartet. Det må lages grind eller annen mulighet for å åpne opp for etterbeite. 2. Naturbeitemark. Tradisjonelt har det vært beite av både sau og storfe på øya. Det er per 2012 etablert sauebeite, med 8 søyer og 10 lam. Våren 2012 ble det også brent gras på store deler av øya. Brenningen ser ut til å ha blitt gjort under noe tørre forhold, og vegetasjon og jordsmonn kan være noe skadet. Andelen av nitrofile arter som geitrams og engsyre ser ut til å ha økt i 2012 i forhold til 2010, men dette er noe usikkert. Den optimale skjøtselen av de åpne beitemarkene er trolig en kombinasjon av et fåtall storfe og sauer. Vegetasjonssammensetningen er nok mest interessant som beite for storfe eller hest, men store partier med erosjonsutsatt grunn gjør at det ikke bør satses bare på storfe eller hest. I praksis er storfe- og hestebeite trolig vanskeligere å få til. Om det bare beites med sau må det påregnes en del etterrydding av lauvoppslag. Hardføre saueraser (utegangersau, svartsau eller spelsau) vil beite bedre enn hvit sau, men det er ikke grunnlag for helårsbeite på øya. Beitepresset bør tilpasses slik at vegetasjonen holdes åpen, uten at det overbeites. Det er trolig ikke grunnlag for flere sauer enn det er i dag, kanskje må antallet reduseres noe på sikt. Tilleggsforing av dyr på beite. Dette bør unngås, særlig med N-holdig kraftfor og lignende. Med utgangspunkt i svært grunnlendt og erosjonsutsatt jordsmonn, bør det ikke brennes i særlig grad. Ved god fuktighet i bakken og tørt gras kan forsiktig grassviing bli gjort i små felter. På grunn av godt drenert sand på store deler av øya vil det sjelden eller aldri bli egnede forhold for brenning på tørre partier, og brenning er derfor mindre aktuelt. Slått av vegetasjonen vil kunne bedre beitekvaliteten. Det er merket av to felter der det er blitt vurdert som aktuelt å slå (5 og 6). Feltene kvalifiserer vegetasjonsmessig ikke for naturtypen slåttemark, men slått vil gjøre vegetasjonen mer attraktiv for beiting, ved forynging og reduksjon av forvedete arter. På felt 5 er det lite tuing og godt tilrettelagt for slått med tohjuls slåmaskin. Felt 6 har noe tuing, men deler av dette vil trolig kunne slås uten omfattende fjerning av tuer. Slåtten bør for øvrig gjøres etter de samme prinsippene som annen slått, med bakketørking og fjerning av høyet. Ønsker man ikke å slå her bør feltene skjøttes som øvrig beitemark. Slått her må ikke prioriteres på bekostning av slått i felt 1. 2,4 og 1 daa. Vurderes Fjerning av rødhyll og platanlønn: Platanlønn ble registrert fåtallig på øya (oransje punkter i kart), men det kan finnes mindre trær som ikke er merket av på kartet. Det ble også registrert noen få spisslønn som bør få stå i fred. Platanlønn bør ringbarkes (gjort sommer 2012), og så kappes og fjernes når de er døde. På den måten unngår man stubbeskudd, og bruk av roundup (glyfosat). Rødhyll bør kappes, og stubben pensles med roundup. Bores det er hull i senter av stubben, kan det fylles i litt større dose av roundup, alternativt må det kanskje pensles gjentatte ganger. Det bør gjøres i vekstsesongen for å få best effekt, og beitedyr bør skjermes for roundup en periode etter behandling. Midlertidig inngjerding av stubbene kan vurderes, om det er dyr på beite når tiltaket gjøres. Buskene/trærne bør brennes på egnet sted etter tørking. 7 trær. 2012/ trær Oppdages det småtrær av platanlønn eller rødhyll senere kan disse lukes bort, eventuelt gis samme behandling som beskrevet over. Så lenge det finnes frøtrær i nærområdet må det påregnes jevnlig fjerning av nye trær. Tuing i naturbeitemark. Det er en del tuing i naturbeitemarka, både sølvbunketuer og maurtuer. Dersom det skal gjøres noe for å fjerne tuene, bør dette gjøres manuelt, ikke maskinelt. I utgangspunktet er det ikke behov for å fjerne tuene for å ivareta lokaliteten, men det vil kunne bedre beiteverdien. Andre tiltak som kan vurderes for å bedre beitene, er å fjerne myrtistel og høymol manuelt. Partier med bringebær og bjørnebær kan også ryddes med ryddesag, på samme måte som i fuktenga. Vurderes På grunn av tørre og grunnlendte forhold, bør det aldri brukes annet enn lette tohjulsmaskiner på øya. 3. Fuktig svartorsumpskog. I det avmerkede feltet bør vegetasjonen få utvikle seg fritt, uten noen form for inngrep. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å stenge av arealet mot beitemark, og noe beiting og tråkk vil også være positivt for klokkesøte. Blir det registrert svartelistede arter bør disse fjernes, men ingen hogst, fjerning av død ved eller markbearbeding er ønskelig. Det bør heller ikke deponeres høy, greinhauger eller lignende. Avfall i lokaliteten bør ryddes opp og fjernes. Kantskogen med svartor som går rundt det meste av øya for øvrig bør også få stå urørt. 4. Skarvøybukta. Denne lokaliteten bør få ligge urørt, som lokalitet 3. Det kan vurderes om klokkesøteforekomsten her skal følges opp med jevnlige tellinger. Plantene er lettest å registrere i august eller tidlig i september. Utstyrsbehov: Tohjuls slåmaskin, ryddesag, trillebår, spader etc OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: På sørsiden av E39 er det registrert rynkerose. Dersom arten sprer seg til nordsida av E39 bør det iverksettes tiltak så raskt som mulig, for å unngå spredning inn i de verdisatte naturtypelokalitetene. Kilder Mangersnes et al Kartlegging av verdifulle naturtyper i Vest-Agder Ecofact rapport

11 Muntlige opplysninger fra Georg Gabrielsen (Mandal kommune) og Roar Helleren (beitebruker). Ortofoto/kart Avgrensede naturtypelokaliteter på Skarvøy; 1. Slåttemark (B), 2. Naturbeitemark (B), 3. Rik sumpskog (A) og 4. Evjer, bukter og viker (B) Skjøtselssoner som omtalt i skjøtselsskjema. Registrerte rødhyll (rød) og platanlønn (oransje). Rød stiplet linje er gjerdebehov. 11

12 Ortofoto som viser det samme som i forrige kart. Rød stiplet linje er gjerdebehov. Bilder Slåtteng (1) verdisatt som viktig (B). Foto: Roy Mangersnes 12

13 Naturbeitemark (2) verdisatt som viktig (B). Foto: Roy Mangersnes Rik sumpskog (3) med delvis svartorstrandskogutforming, verdisatt som svært viktig (A). Foto: Rune Søyland 13

14 Rik sumpskog (3) og deler av det som er satt av som evjer, bukter og viker (4). Foto: Rune Søyland Deler av Skarvøybukta er verdisatt som Evjer, bukter og viker, med verdi viktig (B). Foto: Roy Mangersnes 14

15 Fra felt 5 som er nordre del av naturbeitemarka. Feltet er blitt slått som slåttemark i 2012, selv om vegetasjonen ikke kvalifiserer for naturtypen slåttemark. Videre drift av denne som slåttemark, med etterbeiting etter slått, kan fortsettes om det ikke går på bekostning av slått av fuktenga (1). Bildet er tatt fra , mot V. Foto: Rune Søyland Fra felt 6 som også kan vurderes slått. Noe mer gjerding vil da være påkrevd. Bildet er tatt fra , mot V. Foto: Rune Søyland 15

16 Felt med bringebær- og bjørnebæroppslag (7) innenfor slåttemarkslokalitet.(1). Feltet bør slås med ryddesag for å forberede for slått. Bildet er tatt fra , mot NNØ. Foto: Rune Søyland Artsliste Noterte arter av karplanter fra feltarbeid av Roy Mangersnes , og av Rune Søyland og Ove Førland Ask Bergsvineblom Bjørk Bjørnebær sp Blåklokke Blåstarr Blåtopp Bringebær Eik Elvesnelle Engrapp Engreverumpe Engsyre Fjærekoll Fredløs Geitrams Grasstjerneblom Grøftesoleie Gulskolm Hagtorn sp Hanekam Hundegras Hundekjeks Hvit nøkkerose Hvitsymre Kattehale 16

17 17 Kjøttnype Klokkesøte Klourt Kornstarr Krattlodnegras Krattmjølke Krypsoleie Landøyda Lintorskemunn Lyssiv Mjødurt Mjølkerot Morell Myrfiol Myrhatt Myrmaure Myrmjølke Myrtistel Nattfiol sp Nyseryllik Platanlønn Pors Rome Rød jonsokblom Rødhyll Rødknapp Rødsvingel Sennegras Sjøsivaks Skjermsvæve Skjoldbærer Skvallerkål Slåttestarr Sløke Småsyre Soleiehov Spisslønn Stemorsblomst Stolpestarr Strandrør Svartor Sverdlilje Sølvbunke Tepperot Trollhegg Trådsiv Vendelrot Villapal