Skjøtselsplan for Slettane slåttemark, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselsplan for Slettane slåttemark, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke. Agder naturmuseum og botaniske hage, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Kristiansand kommune, Parkvesenet LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Slettane slåttemark, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke.

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og

3 Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan

4 være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

5 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Slettane (Bladdalen, Holskogen) Kristiansand kommune *Områdenr. ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Asbjørn Lie Tidligere undersøkelser: Registrert som: Andre viktige forekomster i Naturbase pr Følgende kortfattede beskrivelse er gitt: Kulturlandskap, gammel innmark med bekkedrag. Tørre voller med blant annet orkideen grov nattfiol. Store forekomster av orkideen vårmarhånd i skogkant med lauvoppslag. Viktig viltkorridor mot Buvannsområdet. Området har på ny blitt vurdert i en supplerende kartlegging av kulturlandskap i 2004, og verdisatt som lokalt viktig (Bjureke 2008), dette på grunn av gjengroing, og lite areal. Området som omfattes av denne skjøtselsplanen er større enn den opprinnelige registreringen. *Hovednaturtype: Slåttemark (D01), lauveng (D17) og høstingsskog (D18) *Dato: 11. mai og 7. august 2012 Skjøtselsavtale: Inngått år: 2012 Utløper år: 2022 Utforminger: Våt/fuktig, middelsrik næringsrik eng (D0112). Lauveng med edellauvtrær (D1701). Høstingsskog med edellauvtrær (D1801). *Verdi: Viktig (B) Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Det er laget ei planteliste og samlet inn litt materiale av karplanter til Agderherbariet, foto, se vedlegg. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: Våt /fuktig, middels næringsrik eng (G12), mjødurt-utforming (G12c). Fuktig fattigeng (H1). Vekselfuktig, baserik eng (G11). < 20 m x God Slått x Torvtekt Slåttemark (lauveng) og høstingsskog m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Lauving

6 *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Agder naturmuseum og botaniske hage IKS har fått i oppdrag av Parkvesenet i Kristiansand kommune å lage skjøtselsplaner for tre områder i kommunen, på Østre Randøya og Dvergsøya i Randesundskjærgården, samt Slettane ved Bladdalstjønn langs Langenesveien i Vågsbygd. Planene er en del av oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for slåttemark. Slettane er tidligere registrert som slåttemark og verdisatt som viktig. På grunn av økende gjengroing ble området nedgradert til lokalt viktig i en supplerende kartlegging i Den opprinnelige kartleggingen tok utgangspunkt i de åpne engarealene. Ved å vurdere et større område som omfatter gjengoingsenger med mye vårmarihånd og grov nattfiol, kantsoner med stubbelauvet lind og ask, er det grunnlag for å oppjustere verdien av hele området til viktig. Skjøtselsplanen foreslår at området restaureres til slåttemark/lauveng/høstingsskog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i Vågsbygd, kystnært område vest i Kristiansand kommune langs Langenesveien mot Søgne. Området er forholdsvis lite, og er omgitt i skog og hei med nærliggende boligområder på Bråvann og i Voiebyen. Det forgreiner seg en bekk gjennom området som munner ut i Bladdalstjønn, og som renner ut i havet i Kjosbukta naturreservat. Det er regulert inn et område for næringsutvikling i kanten skjøtselsområdet og som delvis vil berøre det registrerte området i vestkant. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: Slåttemark (D01), lauveng (D17), Høstingsskog (D18) Utforminger: Lauveng med edellauvtrær (D1701), høstingsskog med edellauvtrær (D1801). Vegetasjonstype: Våt /fuktig, middels næringsrik eng (G12), mjødurt-utforming (G12c). Fuktig fattigeng (H1). Vekselfuktig, baserik eng (G11). Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen, 2001): Lauveng er angitt som akutt truet i Norge, og høstingsskog er vurdert som sterkt truet. Selv om dette landskapet ikke opprinnelig har vært lauveng og rein høstingsskog er dette elementer som vi ønsker å skape i området med orkideene grov nattfiol og vårmarihånd. Lauveng og høstingsskog betegnes som komplekse kulturmarkstyper. Variasjon i naturtyper karakteriserer området på Slettane. Området varierer med svært fuktige enger til tørre åpne koller. Artsmangfold: Vårmarihånd, grov nattfiol og innslag av edellauvskogsarter som myske og lundhengeaks. Stor variasjon i vegetasjon med tørr eng, fuktig frisk eng og kantsoner med edellauvskog, gir et stort artsmangfold. Bruk, tilstand og påvirkning: Bladdalen har fra gammelt av ligget under gården Kjos. Det har vært slåttemark i Bladdalen fra gammelt av. I Oddernes bygdehistorie (Rudjord 1974) er det et artig bilde av Taddeiv (fra Setesdalen) med ei «høybyr» i Bladdalen tatt av A. B. Wilse i Bladdalen tilhørte Nedre Kjos i 1769, den gang var det skogsløer i Sandvikdalen, Holskogen og Bladdalen. Det var selvfølgelig også hester, kyr og sau, og dyrket korn (fra 1665) og poteter (fra 1835) på gården fra gammelt av. Området har ligget brakk i mange år, men området har beholdt mange kvaliteter som gir det høy verdi som kulturlandskap. Området har trolig i liten grad vært påvirket av kunstgjødsling. Fremmede arter: rødhyll (høy risikoart), skvallerkål (ikke vurdert). Kulturminner: Ingen kjente, men spor etter tidligere drift i form av lauvingstrær. SKJØTSEL OG HENSYN: Utgangspunktet for skjøtsel er å ta vare på store forekomster av orkideen vårmarihand (mer enn hundre individer) og grov nattfiol (10-20). En praktisk tilnærming til dette er en gradvis åpning av «skogen» som har etablert seg i slåtteenga. Osp fjernes fra enga, mens edelløvtrær, ask og alm beholdes. Disse trærne kan på sikt bli skjøttet som lauvingstrær (naturtypen vil gå over fra skognaturtypen «rik edelløvskog» til kulturlandskapsnaturtypen «lauveng»). Selv om det ikke er noe som tyder på at det har vært ei lauveng her, så vil en praktisk tilnærming være en gradvis åpning av området ved at skogen tynnes ut. Kantskogen inn mot enga har en del lauvingstrær som i hovedsak ser ut til å ha vært stubbelauvet. De viktigste artene er ask, alm og lind. Tørre og fuktige enger restaureres og skjøttes som åpne slåtteenger.

7 Del av helhetlig landskap: Skjøtselsområdet ligger i et tidligere åpnere landskap. I dag slås det bare et mindre område (fulldyrket) nede ved Bladdalstjønn. Området er i generell gjengroing og noe av det tidligere åpne området er plantet til med gran. Området ligger i utkanten av boligområder, og en tidligere fyllplass som nå er omregulert til næringsområde. Det er regulert ytterligere næringsområder helt inn til skjøtselsområdet. Verdibegrunnelse: Området er sterkt preget av gjengroing, og må gjennom en restaureringsfase for å verdisettes som lauveng og høstingsskog. Kulturspor som lauvingstrær, og rester etter engvegetasjon finnes sammen med typiske edelløvskogsarter som myske og lundhengeaks. Orkideene grov nattfiol og vårmarihand opptrer både i edelløvskog og i mer åpne kulturlandskap. Området har stor variasjon i vegetasjonstyper fra tørr eng til fuktig eng og kanter med gammel lauvskog. Av vårmarihånd vokser det rundt 100 individer i gjengroingsenga område B, kart 1. Vårmarihånd finnes også i tilgrensende skog, «høstingsskogen» mot Bråvannsheia. Område B og G var ved oppstart av skjøtselsprosjektet nærmest naturtypen, rik edelløvskog, men med klare kulturlandskapstrekk. Området vil gradvis bli skjøttet mot naturtypen: lauveng (område B). Kantsonen mot Bråvannsheia (område G) kan på sikt skjøttes som en høstingsskog. Dette er svært sjeldne naturtyper som vil få en høy verdisetting. Skjøtselsplanen legger opp til at området blir skjøttet som kulturlandskap, slik at området på slutten av perioden vil framtre med naturtypene slåtteeng, løveng og høstingsskog. Området vil da bli verdisatt som «svært viktig». Verdien av område vil øke dersom skjøtselen opprettholdes i årene framover. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 10. september 2012 UTM MK372,411 UTFORMET AV: Asbjørn Lie Gnr/bnr. 12/106 AREAL (nåværende): FIRMA: Agder naturmuseum og botaniske hage AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? Nei Mål: Hovedmål for lokaliteten: Restaurere og skjøtte et allsidig slåtte- og høstingslandskap med tørre og fuktige enger, og med lauvingstrær i kantsonen. Den fuktige enga skjøttes som lauveng (B). Evt. spesifikke mål for delområde(r): Kantsonene kan skjøttes som en høstingsskog, lauving, eventuelt stubbelauving. Tilstandsmål arter: Øke bestanden av og størrelsen på området hvor orkideene grov nattfiol og vårmarihånd vokser. Ta vare på og fristille lauvingstrær og villapal. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Redusere mengden skvallerkål, einstape og mjødurt ved årlig slått. Fjerne rødhyll og oppslag av bøk. Landskapet åpnes opp ved å hogge trær, men spesielle trær som villapal, gamle lauvingstrær av ask og lind (med spor av stubbelauving), alm og selje fristilles.

8 AKTUELLE TILTAK: De første årene vil være en restaureringsfase. Etter anslagsvis 5 år vil vi få en overgang mot en ordinær driftsfase. Denne prosessen vil ta noe kortere tid for den åpne enga (område A) og mjødurtenga (Område C). På dette tidspunktet kan vi vurdere om noen av de gjenstående trærne skal skjøttes som lauvingstrær (område B). Utgangspunktet for skjøtselen var å ta vare på orkideene vårmarihånd og grov nattfiol. Dette kan gjøres ved at område B restaureres til ei løveng. Dette gjennomføres i flere faser. I første omgang tynnes oppslaget av trær kraftig. I dag står det en forholdsvis tett bestand av osp og ask og enkelttrær av alm. Tynningen skal foregå over flere år. Etter 5 år skal det stå igjen spredte trær av alm og ask. Området slås hvert år med langorv eller ryddesag. Slåttemarksprosjektet har et høyt ambisjonsnivå. Dersom vi skal lykkes bør skjøtselen videreføres utover denne skjøtselsplansperioden. Område B henger naturlig sammen med område D, og er et forholdsvis åpent engområde. Men skogen står tett i kanten av enga, slik at lite sol når ned til bakken. Her ønsker vi å tynne (skogen) kraftig, spesielt mot Bråvannsheia. Denne kantsonen er litt uret, og det finnes litt eldre stubbelauvet lind her. Området vil passe godt til å restaureres til en høstingsskog. Høstingsskogen kan utvides inn i område G (her vokser vårmarihånd i en edelløvskogsvegetasjon). Etter at området er tynnet kraftig, og trærne har fått kraftigere krone, kan forsøk med å etablere lauvingstrær starte dvs om 5 år. Tilsvarende for høstingsskogen. Lauvenga prioriteres. For å skape et mer helhetlig kulturlandskap er det ønskelig å slå den fuktige enga i område C (delvis mjødurteng i dag). Området slås med ryddesag (alternativt med langorv). Kvist fra skogtynningen i område B legges i hauger i dette området (C). Det beholdes en spredt tresetting i området. Område A er et tørrere engområde som delvis kan slås med to-hjuls traktor. Det slås for å skape et større helhetlig kulturlandskap. Området mellom den tørre kollen og bekken er også et voksested for grov nattfiol. Slått av hele, eller deler av området, og en tynning av kantsonen gis andre prioritet. I område H står det to svært gamle bøketrær. Disse trærne kan fristilles ved at småtrær i området tynnes. Tiltaket prioriteres lavt. Nede ved bekken i område E er det et eldre granplantefelt. Vi anbefaler at dette blir avvirket. Arbeidet må settes bort til en profesjonell skogentrepenør. Prioritering av skjøtselstiltak: Prioritet 1: Årlig slått av områdene B og D (slåttetidspunktet etter at vårmarihånd og grov nattfiol er avblomstret og har satt frø). Prioritet 2: Tynning av skog i område B i flere etapper. Ask spares framfor osp. All alm spares. Årlig tynning i en periode på 5 år. Etablering av lauvingstrær etter 5 år. Prioritet 3: Tynning i kantsonene til område D i en periode på 5 år. Prioritet 4: Tynning av skog (småtrær) i område G en periode på 3-5 år. Lauving av trær etter 5 år. Prioritet 5: Årlig slått av hele, eller deler av fuktig eng i område C, og tørr eng i område A. Prioritet 6: Tynning av skog rundt gamle bøketrær. Prioritet 7: Avvirkning av granplantefelt i område E.

9 Skjøtselen gjennomføres hvert år etter denne prioriteringslista. Generelt settes det igjen gamle edelløvtrær. Men en streber også et mangfold av arter. Dette gjøres skjønnsmessig av dem som skjøtter området. Dette krever god artskunnskap. De enkelte områdene: Område A (kart 1) Naturtype: Slåttemark (D01) Åpen slåttemark med spredte grupper med trær. Ved start av skjøtselsprosjektet var området i en gjengroingsfase, stedvis med mye einstape. Skvallerkål spres i deler av kantsonene med skog. Det har gjennom lang tid vært registrert grov nattfiol i kantskogen og i den tørreste delen av enga. Ved slåtten i 2013 ble noen kuete eksemplarer registrert i slåtteenga. Areal: 4 daa Tiltak: Årlig slått. Rydding og tynning av skog(trær) i kantsonene. Uttransport er enkel fordi det er mulig å komme til med maskinelt utstyr. Slåttetidspunkt på ettersommeren, fortrinnsvis når grov nattfiol er avblomstret. Område B og D (kart 1) Naturtype: Lauveng (D17) ved skjøtsel, alternativt Rik edellauvskog (F01) uten skjøtsel Gammel eng eller beiteområde som er grodd til med lauvtrær, spesielt osp og ask, men også selje og alm. Her blomstrer årlig i overkant av 100 vårmarihånd. Det har også spredt seg inn urter som blant annet myske i kanten av enga. Det er en glidende overgang mot område C. I de fuktigste partiene som slås finnes litt storbregnevegetasjon. Areal: 3 daa Tiltak: Sterk tynning over en 5 års periode. Årlig slått som kan gjennomføres etter at vårmarihånd er avblomstret. Kvistavfall og høy fra slåtten deponeres i en haug i overgangssonen mot område C. Trærne kappes i passende lengder og fraktes ut til vei for å transporteres bort (ved). Område C (C1) (kart 1) Naturtype: Slåttemark (D01) område C1 som skjøttes, rik sumpskog (F06) område C som ikke skjøttes. Fuktig eng, C1 er en nesten rein mjødurteng (slått første gang i 2013), her vokser det også en stor busk med solbær som viser kulturpåvirkningen. Resten av området (C) er svært fuktig med mye oppslag av trær, blant annet svartor, bjørk og ørevier. Areal: 1 daa (C1) + 3 daa (C). Tiltak: Årlig slått av C1. Område C skal ligge utrørt og få utvikle seg fritt mot en sumpskog. Område E (kart 1) Et større granplantefelt som er hogstmodent vokser opp langs bekken. Areal: ca. 1 daa. Tiltak: Dersom det er mulig å avvirke dette granplantefeltet er det ønskelig, men ikke nødvendig i forhold til skjøtselen av området. En skogbruksfaglig person kontaktes for å vurdere om det er mulig å hogge dette uten for mye terrengskader. Område F (kart 1) Kantskog mot vei. Vi foreslår ingen tiltak her, men en tynning av skogen vil gjøre skjøtselområdet mer synlig for forbipasserende på Langenesveien.

10 Område G (kart 1) Naturtype: Høstingsskog (D18) ved skjøtsel, rik edelløvskog (F01) uten skjøtsel. Edelløvskog med innslag av tidligere stubbelauvede ask og lind. Det finnes også alm i skogen. Området er tørt og ligger opp under heia mot Bråvannsheia. Området er steinet og med berg i dagen og har lite sammenhengende vegetasjon. Rik bakkevegetasjon med myske, skoggrønnaks, lundhengeaks, myske og vårmarihånd. Areal: 3 daa Tiltak: Tynning av skogen, hvor de eldste trærne spares, spesielt tidligere stubbelauvet lind og ask. All alm settes igjen. Tynning av skogen i område B prioriteres i prosjektet. Områdene B og G grenser opp til hverandre, og skilles ved at B har sammenhengende vegetasjonsdekke, men G er steinet og med nakne berg. Område H (kart 1) En liten kolle med to tre svært gamle bøketrær. Det er vokst opp en krattskog blant annet med små bøk rundt disse. Areal: ca. 1 daa. Tiltak: Sterk tynning av skogen rundt de gamle bøketrærne. Områdene ut mot område B og D prioriteres. Utstyrsbehov: Ryddesag (eventuelt tohjuls slåmaskin og langorv). Utstyr til å rake sammen høyet og fjerne dette. Utstyr til å tynne skog, motorsag. Utstyr til å frakte bort tømmer (ved). Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 3 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfauna ser ut til å være rik og kunne vært interessant å undersøke nærmere. Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune (parkvesenet). Ansvar: Parkvesenet har inngått avtale med Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen og Agder botaniske forening om gjennomføringen av skjøtselen. Disse foreningene gjøres ansvarlig for gjennomføringen av skjøtselsplanen.

11 Kilder Artsdatabanken Norsk Rødliste for Naturtyper. Bjureke, K Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, innog utmark i Vest- og Aust-Agder med vurdering av kunnskapstatus. Nasjonalt program for Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning. Utredning Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper i Norge. Internettutgave. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge.- NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Lid, J & Lid, D-T Norsk flora. 7. utgåva Redaktør: Reidar Elven. 1230s. Rudjord, K Oddernes bygdebok. Kjos. S Utgitt av Kristiansand kommune. Rudjord, K Oddernes bygdebok, bygdehistorie. Utgitt av Kristiansand kommune. Kulturminner:

12 Ortofoto/kart Kart 1 Tiltakskart. A: Åpent engareal i et knauselandskap med trær. B: Gammel fuktig eng med mye vårmarihand og grov nattfiol, oppslag av osp og ask. C: Fuktig skog/eng med svartor C1: Fuktig eng dominert av mjødurt. D: Tørrere eng med grov nattfiol delvis tresatt. E: Granplantefelt langs bekk. F: Kantskog mot vei. G: Høstingsskog H: Store gamle bøketrær.

13 Vedlegg 1 Bilder Bilde 1 Skråfoto av området: Store deler av området framstår som skog. Den opprinnelige registreringen tok bare med det åpne området innenfor den røde markeringen. Bilde 2 Flybilde som viser skjøtselsområdet

14 Bilde 3 (45) Kantsonene i den åpne enga er tilgrodd med ung lauvskog. Område A, kart 1. Bilde 4 (47) Den gamle enga er i en sein suksesjonsfase og vil snart vokse til med skog dersom ikke området skjøttes. Område A, kart 1.

15 Bilde 5 (48) Fredløs i einstape Bilde 6 (49) Den gamle åpne enga er i ferd med å gro til med einstape. Område A, kart 1

16 Bilde 7 (50) Fuktig område med en liten dam. Dominert av skogsivaks. Område A, kart 1 Bilde 8 (51) Store deler av tidligere åpent kulturlandskap er grodd til med ungskog. Typisk engområde som er grodd til med små lauvtrær. Det er gode muligheter for å gjøre slåttemarka større ved å inkludere slike områder. Skogen tynnes gradvis ut og det dannes lauveng. I kanten av område A, kart 1.

17 Bilde 9 (52) Gjengrodd gammel eng, rikt område. Stornesle er en indikator for næringsrikhet. Område B, kart 1. Bilde 10 (53) Enga hvor det vokser mye vårmarihånd på våren. Stort opplag av osp og ask. Område B, kart 1.

18 Bilde 11 (54) Gammelt lauvingstre av ask. De fleste trærne ser ut til å ha vært stubbelauvet. Område G, kart 1.

19 Bilde 12 (56) Fuktig eng dominert av mjødurt. Restaureres og skjøttes som slåtteeng. Område C, kart 1. Bilde 13 (46) Strandvindel og andre frodige vekster har fått innpass i enga. Område A, kart 1.