Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Vestlandet Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Kirstin Maria Flynn OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE: Flynn, K Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune i Møre og Romsdal fylke. Miljøfaglig Utredning notat , 11 s.

2 Innhold

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene.

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER *Navn på lokaliteten Kvernes museum slåttemark ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Kirstin Maria Flynn *Kommune Averøy kommune Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Gaarder, G. & Oldervik, F Kartlegging av biologisk mangfold i Averøy kommune. Miljøfaglig utredning rapport 2003:19, 39 s. *Områdenr. *Dato: 22. juni 2011 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Bjørnar Bø (pers. med.) *Hovednaturtype: Slåttemark 100% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: Frisk fattigeng % andel *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m God Slått Torvtekt Frisk fattigeng av gulaks-engkveintype m x Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell x > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn på grunnlag av eget feltarbeid sammen med Bjørnar Bø (Nordmøre museum) og Dette ble gjort i forbindelse med kartlegging for skjøtselsplaner for slåtteenger i Møre og Romsdal, et ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for slåttemarker. Lokaliteten er tidligere kartlagt (Gaarder & Oldervik 2003) og lagt inn i Naturbase med Lokal_ID BN Avgrensingen er nå noe endret i forhold til tidligere og lokaliteten beskrives på nytt etter ny mal. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av deler av tunet på Gamle Kvernes museum, rett nord for Kvernes sørøst på Averøya i Averøy kommune. Den ligger i en slak sørøstvendt skråning med løvskog og granplantefelt på oversiden. Det er også flere gamle laftede trehus rundt lokaliteten. De mest verdifulle delene av tunet ligger i nord og vest, spesielt området langs den gamle veien. Historien til slåtteenga er noe usikker, men det har sannsynligvis tidligere ikke vært en innmarksslått, men en utmarksslått/beite. Det går et bånd med bergarter som glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt gjennom dette området, rett nord for Kvernes. Dette har gitt utslag i noe kalkkrevende vegetasjon og sopp. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen til lokaliteten er slåttemark med utforminga frisk fattigeng. Vegetasjonstypen er i hovedsak gulaks-engkveineng (G4).

7 ARTSMANGFOLD: Ved tidligere kartlegging er det funnet en god del naturengarter av karplanter, samt noen beitemarkssopp. Blårandrødskivesopp og bronserødskivesopp var rødlistet da enga først ble kartlagt og gav grunnlaget for verdivurderingen da. Disse er ikke lenger på rødlista, men i 2011 ble praktrødskivesopp (VU) og svartdugget vokssopp (NT) funnet. Praktrødskivesopp er en noe kalkkrevende art, som regnes for å være spesielt kravfull og med få funn tidligere i regionen. I tillegg ble beitemarksoppene kjeglevokssopp, silkerødskivesopp, liten vokssopp, mørktannet rødskivesopp og antatt tjærerødskivesopp registrert. Det at blårandrødskivesopp og bronserødskivesopp ikke ble funnet i 2011 betyr ikke at de ikke er der, da sopp ikke alltid fruktifiserer hvert år. Av karplanter ble arter som gulaks, bleikstarr, engfrytle, tepperot, tveskjeggveronika, markjordbær, smalkjempe, hårsveve, hvitmaure, blåfjær, jonsokkoll og blåkoll registrert. Ingen rødlistede karplanter ble funnet. Det er noe sølvbunke på enga som indikerer begynnende gjengroing i kantsoner, samt noe ugrasløvetann som er en næringskrevende, nitrofil art. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Museet ligger ved den gamle veien over øya til Kvernes kirke og ble ikke etablert der før i 1964 da de gamle bygningene som står der i dag ble flyttet dit. Området tilhørte prestegården på Kvernes og det er derfor sansynlig at det kan ha vært både beite og utmarksslått her. Tidligere har museet slått enga og hesja graset, men i de senere åra har enga blitt slått med gressklipper jevnlig som en plen. Det er tydelig at plenklippingen har gitt grunnlag for arter som er noe næringskrevende, som løvetann og kløver. Det ser likevel ikke ut til å ha redusert verdien av enga i noen stor grad siden de kalkkrevende artene har overlevd. Det er en god del mose på enga som kan komme av skyggeeffekten fra trærne og kanskje noe jordpakking som gir dårlig forhold for gras og urter. I kantsonene i nord og vest er det en del store trær som skygger en del for enga (spesielt i nord). I tillegg er det et par små trær ute på enga, men disse gir ikke betydelig skygge. FREMMEDE ARTER: Det er en del gran i kantsoner i vest som er en del av et plantefelt. KULTURMINNER: Det er mange kulturminner i området i form av gamle bygninger på museet. Disse blir ivaretatt av Nordmøre museum. SKJØTSEL OG HENSYN Enga bør slås en gang i året etter 10. juli. Graset bør bakketørkes i et par tre dager (evt. hesjes) før det samles sammen og fraktes vekk for å unngå en gjødslings effekt om graset blir liggende. På grunn av at det har vært plenklipp av enga den siste tiden kan det medføre av at ved overgang til slått vil enga forholde seg bra i 1-2 år før kvaliteten (artsmangfoldet) så begynner å avta. Dette fordi den mister gjødslingseffekten fra plenklippingen. For å redusere denne effekten kan det være ønskelig å ha dyr på beite på enga om høsten. Dette vil gi en svak gjødslingseffekt, samt at tråkk vil føre til såbed for ettårige/toårige planter. For å få bukt med mosen kan enga rakes om våren. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Enga er en del av et tun i et kulturlandskap som i hovedsak består av intensivt drevet jordbruksarealer og skog. Det er få andre verdifulle slåtteenger i området. VERDIBEGRUNNELSE: På grunnlag av at slåtteenga er i forholdsvis god hevd, og at det er vokseplass for to rødlistede beitemarksopparter og flere andre beitemarksopp som indikerer langvarig hevd kan en verdi A svært viktig forsvares. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM , UTFORMET AV: Kirstin Maria Flynn Gnr/bnr. 22/81 AREAL (nåværende): 1,7 daa FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Nei

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Å opprettholde en artsrik eng gjennom et tradisjonelt slåtte- og beiteregime. Konkrete delmål: Å opprettholde forekomster av praktrødskivesopp og svartdugget vokssopp. Å opprettholde en artsrik slåtteeng av god kvalitet på tross av skjøtselsendringen, samt opprettholde åpne kantsoner. Å redusere utbredelsen av mose, løvetann og andre nitrogenelskende arter med minst 10 % hvert år. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Enga skal slås med ljå eller tohjulsslåmaskin en gang hvert år etter 10. juli. Prioritering (år) Hvert år Ant daa og kostnad/ daa 1,7 daa Kontroll: (Dato) 01. august Graset skal tørkes (hesjes eller bakketørkes) i 2-3 dager og så fjernes fra området. Hvert år 1,7 daa 01. august Beite med sau/geit om høsten kan være ønskelig (etter 1. September). Hvert år 1,7 daa Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Rake enga for å fjerne mose de neste to årene om våren. Hvis det blir mye bar jord kan en bakketørke graset etter slått (ikke hesje) og vende det flere ganger for å sikre at frø blir liggende igjen. April/mai 2012 og ,7 daa 01. august Fjerne enkelte store trær i sør og vest som kaster mye skygge på enga, samt i nord hvor skogen brer seg ut på enga. Dette må gjøres på frossen mark, og kvist må brennes utenfor enga. Stubbene bør kuttes så lavt som mulig. Vinteren 2011/ august 2012 UTSTYRSBEHOV: Til slåtten trengs en slåmaskin eller ljå, og raker til å samle gresset. Rive til å rake mose om våren behøves også. Det er ikke gitt uttrykk for behov for nytt utstyr fra Nordmøre Museum. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: 2016 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Ny registrering av beitemarksopp i 2021 og utbredelsen til mose bør sjekkes i Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Nordmøre Museum v/bjørnar Bø/Gamle Kvernes museum (forening) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal ANSVAR: Bjørnar Bø (Nordmøre Museum) Geir Moen (Fylkesmannen i Møre og Romsdal)

9 Kilder Gaarder, G. & Oldervik, F Biologisk mangfold i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003: s. Jordal, J. B Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Jordal, J. B. & Gaarder, G Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr s. Jordal, J. B. & Gaarder, G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr. 1-99: 278 s. + kart. Ortofoto/kart Figur 1 Lokaliteten som skjøtselsplanen er gjeldende for er den nordre og vestre delen av enga, vist med rød strek i bildet. Partiet som er skravert med grønt viser området som bør rakes godt om våren 2012 og 2013 for å redusere mosen på enga. Hele enga er ikke tatt med i avgrensingen fordi verdiene er begrenset til nord og vest, samt at museet ønsker å beholde noe plenareal.

10 Bilder Figur 2 Lokaliteten sett fra nordenden. En kan her se noen av bygningene og spor etter den gamle veien med steiner i kanten. UTM: , ; mot S. Foto: Kirstin Maria Flynn.

11 Figur 3 Bildet viser de delene som ikke har blitt slått med gressklipper i veikanten og mellom bygningene. Her er det flere naturengarter enn der gresset klippes. I forgrunnen ses også det høye innslaget av moser på deler av enga. UTM: , ; mot SV. Foto: Kirstin Maria Flynn. Figur 4 Bildet er tatt sørfra og viser de delene av enga som er i best forfatning og dermed er de viktigste å ta vare på gjennom tradisjonell hevd. UTM: , ; mot NV. Foto: Kirstin Maria Flynn. Artsliste Kjeglevokssopp Silkerødskivesopp Praktrødskivesopp (VU) Svartdugget vokssopp (NT) Liten vokssopp Cf. Tjærerødskivesopp Mørktannet rødskivesopp Bronserødskivesopp Blårandrødskivesopp Harerug Gulaks Bleikstarr Stjernestarr Engfrytle Skogfrytle Tepperot Tveskjeggveronika Legeveronika Kjerteløyentrøst Tiriltunge Markjordbær Smalkjempe Hårsveve sp. Ryllik Vanlig arve Hvitmaure

12 Grasstjerneblom Blåfjær Jonsokkoll Blåkoll Sølvbunke Løvetann