Skjøtselsplan for Omland Sør slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselsplan for Omland Sør slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke. FIRMA: Ecofact 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Roy Mangersnes OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Søyland, R Skjøtselsplan for Omland Sør slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest- Agder fylke.

2 Innhold A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. 2

3 Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av 3

4 osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 4

5 B. Spesiell del: Lokalitetsbeskrivelse *Navn på lokaliteten Omland S ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Jon T. Klepsland og Rune Søyland *Kommune Flekkefjord Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Origo Miljø. Feltundersøkelser. Opplysninger fra grunneier Georg Mathiassen *Hovednaturtype: Slåttemark D01 50% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: D0107 Frisk/tørr, middels baserik eng 50 % *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått x Torvtekt G7 Frisk/tørr middels baserik eng G10 Hestehavre-eng m Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Jon T. Klepsland sommeren 2011 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i utvalgte områder, og kontroll av områder med antatt kystlynghei, i Vest-Agder. Tidligere registrert naturtype (BN ) er revidert m.h.t. tekst, verdi og avgrensing. Eventuell kunnskap fra tidligere kartlegging er videreført. Lokaliteten er videre undersøkt av Rune Søyland , i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåtteenga. Avgrensningen og beskrivelsen er justert noe i denne forbindelsen. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger ved Omland, nordvest på Hidra. Engstykket har vestlig eksposisjon og konkav form slik at midtpartiet er forholdsvis slakt, mens kantområdene er mer brattlendte. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Avgrensingen gjelder gammel kulturmark med engbakker, småkoller og kantskog. Lavereliggende deler av engstykket er dominert av næringskrevende vekster som kystbjørnekjeks, mjødurt, bringebær, engkvein, sølvbunke, engreverumpe, englodnegras og hundegras. Mot periferien er det overgang til hestehavre-eng og urterike engbakker med bl.a. blåklokke, engknoppurt, rødknapp, engtjæreblom, knollerteknapp, gulmaure, tveskjeggveronika, tiriltunge, gjeldkarve, blåmunke, smalkjempe, kystgrisøre og gulaks. Også innslag av piggstarr og flekkgrisøre. Ellers står det enkelte ganske store løvtrær i kant av engarealet (rogn, selje, hassel, bjørk). ARTSMANGFOLD: Forholdsvis artsrike enger med flere regionalt uvanlige arter som hestehavre, flekkgrisøre og piggstarr. Trolig godt insekthabitat. På eldre løvtrær i kant er det påvist liten praktkrinslav. I tilgrensende restaureringssoner ble det i 2012 funnet storengkall, som er blitt sjelden i Agder. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Området har ligget brakk forholdsvis lenge. For noen tiår siden ble det sådd timotei i deler av enga, men timotei ble ikke gjenfunnet i I 2011 og 2012 er det ryddet mye krattoppslag, og store deler av enga er slått med sein slått i Enga har i nedre del mot vegen noe nitrofilt preg, og det er generelt en del gjengroing. Kantsonene har en del platanlønn som også har spredd seg i deler av aktuelle engarealer. Åpne engarealer har hestehavreeng som er relativt intakt, og området som helhet har stort restaureringspotensial FREMMEDE ARTER: Platanlønn er forholdsvis tallrik i området. Bulkemispel og parkhagtorn ble påvist. I tilgrensende områder er det noen mindre mispelarter. KULTURMINNER: Det er flere steingarder, slåtteterasser og andre kulturspor i lokaliteten. SKJØTSEL OG HENSYN Engarealene bør slås årlig med seint slåttetidspunkt. Høyet bør bakkestørkes og så fjernes etter noen dager, for å unngå næringsfrigjøring og kraftig oppslag av nitrofile arter. Rydding av lauvoppslag og fjerning av ryddeavfall vil kunne øke arealet av slåtteenga betydelig. Ved all rydding bør materialet fjernes fra enga og tilgrensende områder. Brenning av høy og greiner på egnede steder, uten næringssig til enga, er bedre enn deponering. Arealinngrep, gjødsling og kalking må unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et område med varierte natur- og kulturlandskapsverdier. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten vurderes som viktig (B verdi) på grunnlag av ganske stort areal med slåtteeng og forholdsvis rik tørrbakkeflora. Det er også verdier knyttet til eldre løvtrær i periferien av enga. 5

6 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Rune Søyland FIRMA: Ecofact AS UTM , MÅL: Gnr/bnr. 16/8 AREAL (nåværende): 8,5 daa AREAL etter evt.restaurering: 8,5 + 7,8 + 4,4 Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Det skal igangsettes systematisk sein slått for å holde et større område med slåtteeng i hevd, og arealet av slåttemark skal økes ved restaureringstiltak Konkrete delmål: Arealet av slåttemark skal økes ved restaurering av gjengrodde arealer sør og øst for avgrenset lokalitet Problematiske fremmede arter skal fjernes fra slåtteenga og tilgrensende arealer Eldre lauvtrær i enga og kantsoner skal ivaretas Eldre edellauvtrær og mindre partier med edellauvskog skal ivaretas i kantsonene til enga Bratte partier og mindre terrasser skal slås etter behov, for å holde engvegetasjonen i hevd Ev. spesifikke mål for delområde(r): Arealet av slåttemark som hevdes med slått kan på sikt dekke over 15 daa Restaurering og gjenopptatt slått i det søndre utvidelsesfeltet bør prioriteres før utvidelse i øst Tilstandsmål arter: Bestanden av storengkall skal ivaretas og styrkes i slåttemarka Forekomsten av nitrofile arter som eksempelvis bringebær og mjødurt skal reduseres Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Platanlønn skal fjernes fra slåttemarka og tilgrensende kantsoner Bulkemispel skal fjernes fra slåttemarkslokaliteten Parkhagtorn skal fjernes fra slåttemarkslokaliteten Gjengroing med lauvtrær i engarealene skal stanses ved rydding og gjenopptatt slått AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år)/ Areal/felt Generelle tiltak: I området er det relativt store arealer av artsrik slåtteng, der det forekommer flere arter som er mindre vanlige og sjeldne lokalt. Årlig sein slått etter 10. juli, med lett maskinelt utstyr, med bakketørking (2-3 dager) og påfølgende fjerning av høyet er ønskelig skjøtsel. Siden høyet foreløpig ikke kommer til å benyttes til dyrefor, kan slåttetidspunktet utsettes til ut i august om ønskelig. Da sikres det god frøsetting av de fleste aktuelle artene. Håndtering og vending av høyet med river sikrer god frøsetting, men dette er ikke påkrevd. Høyet bør ikke deponeres i kantene av enga, dette kan føre til uønsket næringssig med gjødslingseffekt. Brenning på egnede steder utenfor engarealene, nedstrøms engarealene, er et bedre alternativ. Innenfor avgrenset slåtteeng (1) er det kantsoner og partier som er kraftig preget av gjengroing med hassel, platanlønn og skogburkne. Disse feltene er merket av spesielt i skjøtselskartet (4 og 5). Partier med mye bregner bør ryddes et par ganger med ryddesag før slått, og materialet fjernes fra området. Brenning på egnet sted som for høyet er bedre enn deponering. Deponering av ryddet materiale i kantsonene må unngås. 8,5 daa (1) 2,3 daa (4 og 5) I kantsoner hvor det ikke er mulig å slå med tohjulsmaskin bør det slås med ljå eller ryddesag, minst annethvert år. Deler av avgrenset slåtteeng er bratt, og det er mindre slåtteterrasser som vanskelig kan slås med tohjuls-maskin. Slått med ryddesag og/eller ljå eksempelvis annethvert år vil trolig kunne holde skrinnere engvegetasjon i hellinger i hevd. Her bør også graset bakketørkes og fjernes som i øvrig engareal. Innenfor felt 1 er det vurdert at rundt 4 daa er mulig å slå med tohjuls slåmaskin. Ved all rydding bør trær kappes så lavt som mulig, for at arealet lettere skal kunne slås i etterkant. Alt ryddet materiale bør fjernes fra enga, også bregner og annet som ryddes i kantsoner. Ved hogst av platanlønn i områder som ikke skal slås, bør stubben pensles med roundup for å unngå stubbeskudd. Alternativt kan trærne ringbarkes, og kappes etter et par år. Ringbarking av større trær kan stanse frøspredning. Restaureringssoner 2 og 3: Felt 2 består av større og mindre partier med hestehavreeng og frisk/tørr middels baserik eng, omgitt av knauser og sider med hasselkratt og annen lauvskog. Området er noe preget av gjengroing, men store deler av området er i 2012 ryddet for kratt og klargjort for slått. I øvre deler ble det her funnet storengkall, som er blitt sjelden i Agder. Rydding og gjenopptatt slått her bør prioriteres før felt 3. Kantskog og partier med einer står igjen. Større einere her kan brennes på rot før de fjernes, da helst med frost eller god fuktighet i bakken. Lett maskinell slått vil være mulig på deler av feltet, mens ljå og ryddesag må benyttes på bratte deler og småfelter. Felt 3 har noe fuktigere utforming, og mer gjengroing med nitrofile arter. I fuktige partier har det her tidligere blitt skåret torv. Hestehavre og andre gode engarter står her i mindre felter mellom mjødurt, sløke, bringebær og noen skogarter som har fått litt fotfeste. Rydding og gjenopptatt slått her vil øke verdien på arealet, men innsats her må ikke gå på bekostning av rydding og slått i felt 1 og 2. 7,8 daa (2) 4,4 daa (3) 6

7 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Platanlønn fjernes mest effektivt ved å kappe disse i vekstsesongen. På arealer som skal slås årlig kan mindre trær lukes eller kappes lavt, mens trær i kantsoner bør behandles med pensling av stubber med roundup. Platanlønn vokser i det meste av området, og større trær finnes blant annet innenfor felt 4 og 5. Kapping og håndtering av frømodne trær bør helst gjøres tidlig i vekstsesongen, for å unngå spredning av frø. Alternativ er ringbarking, og senere hogst. Bulkemispel (1 busk) og parkhagtorn (3 mindre trær/busker) er vist i skjøtselskartet. Disse bør kappes tidlig i vekstsesongen og stubber pensles med roundup. Lysforhold bør sikres i engarealene. Kantsoner og eventuelle større og mindre trær på øyer i engarealene bør tynnes og ryddes slik at det kommer inn tilstrekkelig lys til engarealene. Større trær bør spares i kantsoner, blant annet av hensyn til sjeldne lavarter. Trær med registreringer av liten praktkrinslav må spares, se skjøtselskart (gule punkter). I deler av kantene er det større trær av lind, alm og ask, som det særlig bør tas hensyn til. Villapal står også spredt i området. Disse skilles lettest fra hageeple ved at undersiden av bladene er snaue eller kun svakt behåret, og hageeple mangler også de typiske vedtornene som er på villapal. Om hageeple blir funnet i området bør disse fjernes, siden de regnes som en trussel mot villapal. UTSTYRSBEHOV: To hjuls slåmaskin, ryddesag, ljå etc OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 1år: 2013 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Registrering av storengkall i sørøstre felt er interessant på sikt. I 2012 ble kun 5-6 planter registrert. Potensialet for at gjenopptatt slått skal få fram sjeldne og mindre vanlige arter på sikt vurderes som stort. Kilder Klepsland, J., et al Naturtypekartlegging i Vest-Agder BioFokus-rapport Origo Miljø. Feltregistreringer. Opplysninger fra grunneier Georg Mathiassen. 7

8 Ortofoto/kart Slåtteenga som ble registrert i 2011 ligger på Omland på Hidra, Flekkefjord. Avgrensningen på kartet er justert noe i forhold til registreringen i

9 Lokaliteten med slåtteeng omtrent som avgrenset i 2011 (1), aktuelle utvidelsessoner (2 og 3), felter med spesielt mye platanlønn og annen gjengroing innenfor 1 (4 og 5). Registreringer av rødlistearten liten praktkrinslav (gule punkter). De svartelistede artene parkhagtorn (rødt punkt) og bulkemispel (grønt punkt) ble registrert med hhv 3 og 1 busker/trær. 9

10 Lokaliteten med slåtteeng omtrent som avgrenset i 2011 (1), aktuelle utvidelsessoner (2 og 3), felter med spesielt mye platanlønn og annen gjengroing innenfor 1 (4 og 5). Registreringer av rødlistearten liten praktkrinslav (gule punkter). De svartelistede artene parkhagtorn (rødt punkt) og bulkemispel (grønt punkt) ble registrert med hhv 3 og 1 busker/trær. 10

11 Bilder Bilde som viser nedre del av slåtteenga (1), og kantsone med en del oppslag av bregner og større trær av platanlønn (5) i bakkant. Bildet er tatt fra 32 V mot SSV. Oversikt over nedre del fra bratte tørrbakker bak huset. Partier som må slås med ljå eller ryddesag viser nærmest i bildet. Bildet er tatt fra 32 V mot SV. 11

12 I kanten av felt 4, som er et parti innenfor 1 der det fortsatt er noe ryddebehov. Her er det en god del oppslag av platanlønn, og hassel som med fordel kan tynnes for å gjøre det mer lysåpent. Bildet er tatt fra 32 V mot øst. Bilde fra østlige del av lokalitet 1. Noe rydding i kantsonene her vil være gunstig. Bildet er tatt fra 32 V mot øst. 12

13 Bildet er tatt fra kanten av felt 1, og inn i det aktuelle utvidelsesområdet som bør prioriteres høyest (2). Bildet er tatt fra 32V , mot SØ (ikke helt eksakt GPS-posisjon). Store deler av felt 2 er blitt ryddet i 2012, slik at større arealer er klar for slått i Bildet er tatt fra 32 V mot nord. Storengkall ble funnet i forkant av rydningsrøys/mur som viser i bildet. 13

14 Fra felt 3, som er et aktuelt restaureringsområde. Området er generelt mer preget av gjengroing enn felt 2, med større innslag av nitrofile arter og skogarter. Mange gode engarter finnes likevel i området, og området har fortsatt restatureringspotensial. Bildet er tatt fra 32 V mot NV. I kantene står det større alm og lindetrær som bør bevares. Fra felt 3. Det er noen fuktigere partier her, og det skal tidligere ha vært torvskjæring. Rydding og gjenopptatt slått kan gi store arealer med slåtteeng i området, men rydding og slått i felt 1 og 2 bør ha hovedprioritet. Bildet er tatt fra 32 V mot øst. 14

15 To individer av seksflekket bloddråpesvermer sikrer fremtidige brukere av engarealene. Artsliste Noterte arter Alm Bergmjølke Bjørk Blokkebær Blåbær Blåklokke Blåmunke Bringebær Bulkemispel Dunhavre Einer Engknoppurt Englodnegras Engrapp Engsmelle Engsvingel Engsyre Engtjæreblom Filtkongslys Fjellmarikåpe Flekkgriseøre Fugletelg Geittelg Gjeldkarve Gjøkesyre Grasstjerneblom Gulaks Gullris Gulmaure 15

16 16 Hassel Hestehavre Hundegras Hvitkløver Hårsvæve Jordnøtt Kjøttnype sp Knollerteknapp Kratthumleblom Krattlodnegras Kristorn Kusymre Kystbergknapp Kystbjørnekjeks Kystgriseøre Liljekonvall Lind Lundrapp Mispel sp Mjødurt Myrsnelle Myrtistel Osp Parkhagtorn Piggstarr Platanlønn Prikkperikum Revebjelle Rogn Rognasal Ryllik Rød jonsokblom Rødkløver Rødknapp Sennegras Selje Sisselrot Skjermsvæve Skogbingel Skogburkne Skogsnelle Slåttestarr Sløke Smalkjempe Smyle Småsmelle Småsyre Smørbukk Smørtelg Sommereik Stankstorkenebb Sternestarr Storengkall Stormarimjelle Stornesle Sølvbunke Tepperot Tiriltunge Trådsiv Tveskjeggveronika Tyttebær Vendelrot

17 Vivendel Åkersnelle Ørevier 17