Skjøtselsplan for Opsal slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselsplan for Opsal slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke. FIRMA: Ecofact 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Roy Mangersnes OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Søyland, R Skjøtselsplan for Opsal slåttemark, Flekkefjord kommune, Vest-Agder

2 Innhold A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. 2

3 Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av 3

4 osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 4

5 B. Spesiell del: Lokalitetsbeskrivelse for ny naturtypelokalitet *Navn på lokaliteten Opsal; slåttemark ID i Naturbase NY *Registrert i felt av: Rune Søyland og Ove Førland *Kommune Flekkefjord Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra grunneier Jan Håland. Hornstry artsbestemt av Ove Førland. *Hovednaturtype: Slåttemark D01 100% Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforminger: D0104 Frisk fattigeng 90 %, D0107 Frisk/tørr middels baserik eng 10% Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt G4b Frisk fattigeng, jordnøttutforming G7 Frisk/tørr middels baserik eng m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd X Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland , i forbindelse med Ecofacts rammeavtale for skjøtselsplaner med Fylkesmannen i Vest-Agder. Lokaliteten er ikke tidligere registrert som naturtypelokalitet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Opsal ved Omland, på vestre del av Hidra i Flekkefjord. Enga ligger på delvis åpne felter rundt høyløe og rydningsrøyser på Opsal. Området er kraftig preget av gjengroing, men gode forekomster av gode indikatorarter gjør at enga fortsatt har et godt restaureringspotensial. De åpne arealene er delvis omkranset av edellauvskog. De åpneste og mest aktuelle restaureringsområdene er avgrenset ved hjelp av GPS, og avgrensningen vurderes som svært god. Området er vest- og delvis nordvendt, men skogen har redusert lystilgangen de siste årene. Berggrunnen i området er i følge NGU Pyroxen-kvartsmonzonitt, kvartsmangeritt-, foliert. Hidra ligger i nemoral vegetasjonssone, sterkt oseanisk seksjon (N-O3). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Enga har nok blitt skjøttet som åpen slåttemark, med hagemarkspreg i kantene der det har stått enkelte spredte trær. Gode forekomster av jordnøtt, og delvis dunhavre, indikerer at det her er snakk en mellomting mellom frisk fattigeng av jordnøttutforming (G4b) og G7. Engtjæreblom, dunhavre og gulmaure er arter som indikerer frisk/tørr, middels baserik eng (G7), men disse artene forekommer spredt i forhold til jordnøtt. Musekløver ble funnet svært fåtallig i nærområdet, og denne er også kjennetegnende art for G7. Både frisk fattigeng med jordnøttutforming og ulike utforminger innenfor G7, både engtjæreblomeng og dunhavreeng, er vurdert som sterkt truet (Fremstad og Moen 2001). Frisk fattigeng (G4) vurderes som dominerende, men med innslag av en del arter fra frisk/tørr middels baserik eng. Prosentvis fordeling er et anslag, siden vegetasjonstypene ikke er fysisk adskilt. Innslaget av skogarter er varierende, og størst i kantsonene. Ett mindre parti har fuktig fattigeng med englodnegras, slåttestarr og krypsoleie. ARTSMANGFOLD: Rødlistearten hornstry ble funnet på en steinblokk i lokaliteten. Jordnøtt er en viktig mengdeart, sammen med dunhavre. Markfrytle, engfrytle, gulaks, tepperot, rødsvingel, blåmunke, engtjæreblom, smalkjempe, engsnelle, gulmaure, nyresoleie, hundegras, engrapp, gulskolm, enghumleblom, ryllik og skogfiol bør nevnes. I ett parti er det gode forekomster av flekkmarihånd. I kantsoner er det edlere arter som kusymre, storfrytle, firblad og skogbingel, og spredt på enga er det skogarter som skyldes manglende hevd. Rødlisteartene alm og ask vokser i området. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten har trolig aldri blitt gjødslet, og har nok tradisjonelt blitt brukt som slåttemark. Gjengroingen med einer og delvis hassel varierer, og er i partier omfattende. Åpne partier med fin engvegetasjon finnes mellom mer gjengrodde deler, og området må vurderes som et restaureringsobjekt. Mengden og andelen av gode engarter, sammen med et område som ikke har blitt gjødselpåvirket, gjør at lokaliteten er svært interessant å få restaurert. Til tross for at det er rundt 40 år siden eiendommen var i drift, er engvegetasjonen delvis intakt. FREMMEDE ARTER: Platanlønn vokser i edellauvskogen som omkranser lokaliteten. Kjempespringfrø vokser ellers ved gårdstunet et stykke fra lokaliteten. KULTURMINNER: Enga ligger i et kulturminneområde med uavklart status med lokalitetsid og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden). Kulturminnet er av typen gårdsanlegg og er registrert i Det er steintuft etter høyløe i kanten av lokaliteten, og det er flere rydningsrøyser i området. SKJØTSEL OG HENSYN Lokaliteten bør ryddes for lauvoppslag og einer, og særlig i sør og vest bør det tynnes noe for å øke lysinnstrålingen på enga. Alt materiale som ryddes må fjernes fra enga og bør brennes fremfor å deponeres. Slåtten bør gjenopptas med årlig sein slått etter 10. juli. Deler kan nok slås med lett tohjuls slåmaskin, men kanter og tørrevegetasjon på knauser må slås med ljå eller ryddesag med skjæreblad. Graset bør bakketørkes noen dager før det fjernes. Platanlønn som vokser i kantene i lokaliteten bør ringbarkes og senere fjernes. Hasselbusker med vide «kroner» bør tynnes slik at lystilgangen økes. I kantsoner bør edle lauvtrær settes igjen, og fortrinnsvis bjørk og platanlønn tynnes. Mindre trær av edellauvtrær må også fjernes for å få god lystilgang, men større trær bør spares. 5

6 DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Enga ligger i et område med mange kulturspor, og det er høyløe og rydningsrøyser i tilknytning til lokaliteten. Området er i tillegg delvis omkranset av edellauvskog. VERDIBEGRUNNELSE: På grunn av gode forekomster av arter knyttet til truede vegetasjonstyper av engutforminger, er lokaliteten vurdert som viktig til tross for gjengroing og forfallspreg. Restaurering og gjenopptatt slått er en forutsetning for å opprettholde verdien, og dette kan også på sikt føre til høyere verdi for lokaliteten. Lokalitetsbeskrivelse for ny naturtypelokalitet *Navn på lokaliteten Opsal; styvningsask ID i Naturbase NY *Registrert i felt av: Rune Søyland og Ove Førland *Kommune Flekkefjord Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra grunneier Jan Håland. *Hovednaturtype: Store gamle trær D12 100% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: D1202 Skjøttet/styvet *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilde Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland , i forbindelse med Ecofacts rammeavtale for skjøtselsplaner med Fylkesmannen i Vest-Agder. Lokaliteten er ikke tidligere registrert som naturtypelokalitet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Opsal ved Omland, på vestre del av Hidra i Flekkefjord. Lokaliteten er et større tuntre av ask, som tidligere er blitt styvet. Enga ligger på delvis åpne felter rundt høyløe og rydningsrøyser på Opsal. Treet er registrert med GPS og avgrensningen vurderes som svært god. Berggrunnen i området er i følge NGU Pyroxen-kvartsmonzonitt, kvartsmangeritt-, foliert. Hidra ligger i nemoral vegetasjonssone, sterkt oseanisk seksjon (N-O3). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Eldre asketre med brysthøydediameter på 92,3 cm, som tidligere er blitt styvet. ARTSMANGFOLD: Treet ble registrert ut fra størrelse og plassering i landskapet, og ble bare overfladisk undersøkt med tanke på lav og mose. Ask er nå rødlistet. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Treet har en brysthøydediameter på 92,3 cm, og har tidligere blitt styvet. Det er så lenge siden treet sist er blitt styvet, at det trolig ikke vil tåle å bli styvet på nytt. FREMMEDE ARTER: Det er platanlønn og kjempespringfrø like ved treet. KULTURMINNER: Treet står i et kulturminneområde med uavklart status med lokalitetsid og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden). Kulturminnet er av typen gårdsanlegg og er registrert i SKJØTSEL OG HENSYN Treet bør bevares som det er, siden det trolig har kommet for langt for å styves på ny. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Treet står i et område der det er flere slåttemarker og variert edellauvskog. Dette er også innenfor et registrert kulturminneområde med uavklart status med lokalitetsid og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden). Kulturminneområdet er av typen gårdsanlegg og er registrert i VERDIBEGRUNNELSE: Treet er verdisatt som viktig siden det er et stort og gammelt tre i et variert kulturlandskapsområde. Nærmere undersøkelse av artsinventar kan tilsi høyere verdisetting. 6

7 Lokalitetsbeskrivelse for ny naturtypelokalitet *Navn på lokaliteten Opsal; styvningsalm ID i Naturbase NY *Registrert i felt av: Rune Søyland og Ove Førland *Kommune Flekkefjord Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Opplysninger fra grunneier Jan Håland. *Hovednaturtype: Store gamle trær D12 100% Tilleggsnaturtyper: Utforminger: D1202 Skjøttet/styvet *Områdenr. *Dato Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilde Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING Lokaliteten ble undersøkt av Rune Søyland og Ove Førland , i forbindelse med Ecofacts rammeavtale for skjøtselsplaner med Fylkesmannen i Vest-Agder. Lokaliteten er ikke tidligere registrert som naturtypelokalitet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Opsal ved Omland, på vestre del av Hidra i Flekkefjord. Lokaliteten er et styvningstre av alm, som tidligere er blitt styvet. Treet står i en skråning nær gårdstunet på Oppsal. Avgrensningen er basert på feltarbeid og vurderes som god. Berggrunnen i området er i følge NGU Pyroxen-kvartsmonzonitt, kvartsmangeritt-, foliert. Hidra ligger i nemoral vegetasjonssone, sterkt oseanisk seksjon (N-O3). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Treet er ikke blitt nærmere undersøkt, men har tydelig form etter lang tids styving, samtidig som greinene fortsatt ikke er blitt for omfangsrike til å styve treet på nytt. Det er noe usikkert om treet kvalifiserer for naturtypekategorien store gamle trær, men det står i et område som potensielt kan restaureres som slåttemark. ARTSMANGFOLD: Treet ble ikke undersøkt nærmere, men inngår som et fint element i et område med flere kulturlandskapsverdier. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Treet har tydelig styvningsform. Skråningen det står i har en feltvegetasjon som kan vurderes restaurert som slåtteeng. FREMMEDE ARTER: Det er platanlønn og kjempespringfrø like ved treet. KULTURMINNER: Treet står i et kulturminneområde med uavklart status med lokalitetsid og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden). Kulturminnet er av typen gårdsanlegg og er registrert i SKJØTSEL OG HENSYN Treet bør styves på nytt. Styvningsintervall på 7-10 år kan være aktuelt. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Treet står i et område der det er flere slåttemarker og variert edellauvskog. Dette er også innenfor et registrert kulturminneområde med uavklart status med lokalitetsid og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden). Kulturminneområdet er av typen gårdsanlegg og er registrert i VERDIBEGRUNNELSE: Treet er verdisatt som lokalt viktig. Nærmere undersøkelse av artsinventar kan tilsi høyere verdisetting. Verdisetting må også vurderes for hele skråningen dersom restaureringstiltak og slått igangsettes. 7

8 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Rune Søyland FIRMA: Ecofact AS UTM , MÅL: Gnr/bnr. 16/7 AREAL (nåværende): 2 daa AREAL etter evt.restaurering: 3,3 daa Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Å restaurere et delvis gjengrodd slåttemarksområde med truede vegetasjonstyper, og å gjenoppta årlig slått Konkrete delmål: Kantsoner rundt enga skal gjøres mer lysåpne Det skal ryddes rundt tuft for gammel høyløe og rydningsrøyser, og kantsonene rundt disse skal holdes åpne med årlig slått Edellauvskog som omkranser lokaliteten skal ivaretas Ev. spesifikke mål for delområde(r): Det er særlig viktig å øke lystilgangen fra sør og vestsiden av lokaliteten Det må tas særlig hensyn til kulturminner i lokaliteten Tilstandsmål arter: Det er en målsetning at musekløver skal etablere seg/ få økt utbredelse i enga (kun registrert ved sti opp til enga) Økt utbredelse av arter knyttet til vegetasjonstypen G7 er sterkt ønskelig, eksempelvis engtjæreblom og gulmaure Det er ønskelig å bevare en god forekomst av flekkmarihånd i vestre del av lokaliteten Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Gjengroingselementer som einer, hassel og bjørk skal fjernes fra det avgrensede området Enkelte større trær av hassel og bjørk kan settes igjen spredt i enga, men lystilgangen til bakkevegetasjonen bør ha prioritet Innslaget av skogarter skal reduseres i enga Platanlønn nær lokaliteten skal fjernes Prioritering (år) AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Før slåtten kan gjenopptas er det betydelige partier med særlig hasseloppslag og einer som må ryddes. Det er vurdert at rundt 1,3 daa av de totalt 3,3 daa som er avgrenset har mer eller mindre gjengroing. Det er også noe oppslag av yngre bjørk. Trærne bør kappes så lavt som mulig, med tanke på fremtidig slått. Alt materiale som ryddes må fjernes fra enga. Det bør ikke deponeres greinhauger i kantene på enga, og heller ikke legges hauger i skråningen i vest som er edellauvskog. Hele større trær kan legges ned i edellauvskogen, for å øke andelen død ved på sikt, men kvist og greinhauger vil føre til mye gjødslingseffekt som ikke er ønskelig. Kapping av lauvoppslaget når det er lauv på trærne og mindre biomasse i rotsystemet er å anbefale, for eksempel i juni. Svært mye av det mindre oppslaget av lauv og einer er blitt ryddet sommeren/høsten 2012, og ligger nå klar for brenning. Det er merket av to aktuelle steder som vurderes som egnet for brenning av rydningsavfall (blå punkter i kart). Punktene er valgt ut fra at vegetasjonen her er mindre interessant (fuktig fattigeng), og at brenning her i liten grad vil gi næringssig inn i de viktigste delen av engarealene. Dette er også i god avstand fra tuft (ca 10 meter). Brenning må ikke gjøres nær kulturminner (tuft og rydningsrøyser), dette gjelder også grassviing. 2 større trær av platanlønn er blitt hogd ned i I stubbene bør det bores et hull som fylles med glyfosat (roundup), for å unngå stubbeskudd. Dette har trolig største effekt tidlig i vekstsesongen. Noen få mindre trær av platanlønn er ellers blitt fjernet fra enga. Det er vist i kart de sonene der det bør tynnes spesielt i kantskogen, for å slippe til mer lys. Trær som hogges bør helst kappes videre til eksempelvis ved utenfor engarealet, siden mye sagflis vil ha en gjødslende effekt. Ved tynning bør det prioriteres å sette igjen edle trær (alm, ask, hassel, asal, eik), og eldre trær bør prioriteres på bekostning av yngre. I vest er det en god del bjørk som kan tynnes ut, men enkelttrær av disse kan gjerne også stå igjen. Hassel som har vide kroner og mange stammer bør tynnes slik at tynne dimensjoner og greiner som lager mye skygge fjernes. Det kan vurderes å svi graset på enga en eller to ganger tidlig vår (ikke samme år), med god fuktighet eller tele i bakken. Dette vil motvirke noe av strødannelsen som har etablert seg mens området har ligget brakk. Umiddelbart rundt kulturminner (rydningsrøys og tuft) bør det ikke brennes. Slått bør gjennomføres etter 10. juli hvert år, og graset bør bakketørkes før det fjernes. Vending med rive sikrer god frøsetting. Store deler av området ble slått i august 2012, med to hjuls slåmaskin og ryddesag med skjæreblad. Det er viktig å slå med skjærende redskap, og å holde kantsoner åpne. Det er aktuelt å bruke høyet som dyrefor. Om høyet ikke skal benyttes et år er det bedre å brenne dette på avgrensede steder, enn å deponere dette. Deponering gir næingssig som hverken er ønskelig i slåttemarka eller i tilgrensende edellauvskog Årlig slått, 3,3 daa Etterbeiting av slåtteenga med sau en stund etter slått er aktuelt. Det må ikke tilleggsfores eller beites før slått. Ett aktuelt utvidelsesareal med slåttemark er avmerket på eget kart. Avgrensningen av dette er ikke helt eksakt. Rydding og slått etter samme prinsipper som beskrevet over vil også gjøre at dette arealet vil tilfredsstille kravene til slåttemark. Rydding og drift av dette arealet har lavere prioritet enn området ved høyløa. Vegetasjonen her er ikke detaljert undersøkt, men overfladisk undersøkelse viste at det var mange gjødselintolerante arter, blant annet dunhavre. Her vil det ikke være mulig å slå med slåmaskin, kun med ljå eller ryddesag. 0,8 daa (kan vurderes på sikt) 8

9 Et eldre styvingstre av alm som står i denne skråningen bør om mulig styves på nytt. Styving foregikk normalt etter slåttetidspunktet, og skjæring på ettersommeren er aktuelt. Bruk av manuell håndsag er best i forhold til sikkerhet. 5 års styvingssyklus var trolig vanlig tidligere, men lenger syklus enn dette vil også kunne ivareta trærne. Almelauvet er spesielt næringsrikt, og kan med fordel brukes til dyrefor. Skal lauvet benyttes til for, har det størst næringsverdi om det kappes i juni. Greinene samles da i lauvkjerr som tørkes. 2013? Tuntreet ved gårdstunet er ei større ask med brysthøydediameter på 92,3 cm. Dette har tidligere vært styvet, men greinene er nå så store at treet kanskje ikke vil tåle styving. Treet bør trolig bevares som det er. UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: 2018 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Utviklingen i engvegetasjon (særlig G7 arter som musekløver mfl) er svært interessant å vurdere fremover, og etter noen års drift er det sannsynlig at høyere verdisetting kan være aktuelt. Kilder Muntlige opplysninger fra grunneier Jan Håland 9

10 Ortofoto/kart Slåtteenga er lokalisert ved Opsal, på vestre del av Hidra i Flekkefjord. Lokaliteten det er laget skjøtselsplan ligger lengst nord, mens et areal som potensielt kan restaureres på sikt viser nær gårdstunet. Ortofoto som viser lokalitetsavgresning (blå strek) og felt hvor det særlig bør tynnes for å øke lystilgang (skravur). Rødt punkt er stein hvor rødlistearten hornstry (lav) ble registrert. Blå punkter er forslag til steder der greinhauger kan brennes i mindre omfang. 10

11 Prioritert slåttemarkslokalitet som i forrige kart er vist øverst, mens ryddefelt som eventuelt på sikt kan restaureres nede ved gårdstunet er vist med skravur. Sirkler her er styvningsask som bevares som den er (sør) og styvningsalm som bør styves på ny (nord). Disse to trærne er registrert som egne naturtypelokaliteter. Rydding og slåttedrift bør prioriteres i nordre eng. Høyløe som det bør tas hensyn til viser i kartet. Engområdene ligger innenfor et kulturminneområde med uavklart status (id og lokalitetsnavn Oppsal (Askeladden)). 11

12 Bilder Figur 1. Hovedeng. Delvis gjengrodd engvegetasjon i midtre, nordre del. Figur 2. Hovedeng. Det mest gjengrodde partiet i midtre, søndre del. Det meste av dette er ryddet i

13 Figur 3. Hovedeng. Vestre del hvor det er litt hagemarkspreg. Her var det et parti med mye flekkmarihånd. Figur 4. Hovedeng. Mindre rydningsrøys i nordvestre del. 13

14 Figur 5. Rødlistearten hornstry ble registrert på en større steinblokk i lokaliteten. Figur 6. I venstre del av bildet står eldre styvningsask som ble registrert som et stort gammelt tre. Dette bør bevares som det er. I skråningen bak treet kan det på sikt vurderes om det skal ryddes og slås. 14

15 Figur 7. Ei styvningsalm i skråningen bak gårdstunet ble også registrert som et stort gammelt tre. Dette treet kan styves på ny. Dersom vegetasjonen her ryddes og det gjennomføres slått, vil feltet trolig kvalifisere for naturtypen slåttemark. Figur 8. Fra felt bak huset som potensielt kan restaureres som slåtteeng. 15

16 Artsliste karplanter (noterte arter) Alm Asal cf norsk asal Ask Bleikstarr Blåmunke Dunhavre Eik Engfrytle Enghumleblom Englodnegras Engrapp Engtjæreblom Firblad Flekkmarihånd Gjerdevikke Grasstjerneblom Gulaks Gulmaure Gulskolm Hassel Hundegras Hvitveis Jordnøtt Knollerteknapp Krattlodnegras Krypsoleie Kusymre Lundrapp Markfrytle Morell Musekløver Nyresoleie Platanlønn Revebjelle Rogn Ryllik Rødsvingel Skogbingel Skogfiol Slåttestarr Sløke Smalkjempe Smyle Småmarimjelle Småsyre Storfrytle Sølvbunke Tepperot Kryptogamer (noterte arter) Hornstry Berghinnemose 16