SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2470 Klassering: F17/&30 Saksbehandler: Evy Bruheim BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Forslag til Boligsosial handlingsplan Høringsuttalelser Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til Boligsosial handlingsplan godkjennes. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Steinkjer kommune var i 2009 en av satsningskommunene til Husbanken Midt-Norge og fikk tilbud om plass i Husbankens kompetanse utviklingsprogram. Det har vært en klar forutsetning fra Husbanken at arbeidet skulle resultere i en ny og oppdatert Boligsosial handlingsplan for kommunene som var med i kompetanseutviklingsprogrammet. Videre har Steinkjer kommune inngått særskilt samarbeidsavtale med Husbanken region Midt-Norge for perioden I tråd med denne avtalen skal det utviklet egne årsplaner for temavise samarbeidsområder som; Boligmasse energiøkonomiske tiltak i kommunal og privat boligmasse, Miljø og energivennlige boliger og bygg, Boliger for unge og vanskeligstilte, virkemiddelbruk, deltagelse i utviklings og pilotprosjekt, Informasjon til innbyggerne om Husbankens virkemidler. Husbanken har de siste årene fokusert på det boligsosiale arbeidet i kommunene, og sett nærmere på hva som gjør at noen kommuner lykkes bedre enn andre i det boligsosiale arbeidet. I Boligsosialt utviklingsprogram , sier Husbanken region Midt-Norge følgende om kjennetegnene til kommuner som lykkes i sitt boligsosiale arbeid: Kommuner som lykkes i det boligsosiale arbeidet er kommuner som klarer å identifisere sine boligsosiale utfordringer, synliggjøre sine boligsosiale ambisjoner og som klarer å sette de boligsosiale utfordringene på dagsorden. Kommunene som gjør dette er de som erkjenner boligens betydning for velferd, et verdig liv og boligens betydning for at mennesker skal mestre sine liv. I kommunene som lykkes er det godt samarbeid mellom strategisk og operativt nivå i kommunen. Slikt samarbeid er ofte basert på en felles forståelse av de boligsosiale utfordringene og hvordan disse bør møtes, både i den administrative og politiske ledelsen, og på det operative saksbehandlernivået i kommunen. I tillegg er det boligsosiale arbeidet og arbeidet med de boligsosiale virkemidlene ofte samordnet på et sted. Kommuner som lykkes har også konkrete boligsosiale handlingsplaner som brukes aktivt, og som er forankret i øvrig planverk som kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan. Om kjennetegn på kommuner som ikke oppnår gode boligsosiale resultater sier Husbanken følgende i samme publikasjon: Kommuner som ikke oppnår boligsosiale resultater greier i mindre grad å møte de boligsosiale utfordringene på en helhetlig måte. Bolig, boligsosialt arbeid og de boligsosiale virkemidlene er ofte ikke prioriterte tema eller oppgaver, og arbeidet er ofte splittet opp og lagt til forskjellige sektorer i kommunen. Kommuner med fragmentert organisering og lite koordinering av det boligsosiale arbeidet lykkes i mindre grad i å skape gode boligsosiale resultater. Liten grad av samarbeid mellom det administrative og operative nivået i kommunene resulterer i at de boligsosiale planene ofte mangler tilstrekkelig forankring. Det kan ofte føre til at disse kommunene ikke greier å løfte den boligsosiale innsatsen, sette mål og at en dermed ikke greier å skape konkrete boligsosiale resultater. Mange kommuner som ikke lykkes mangler boligsosiale handlingsplaner, eller så har de et planverk som ikke er forankret i øvrig planverk, som ikke kan brukes eller som ikke egner seg til praktisk bruk Det er med bakgrunn i disse erkjennelsene at Husbanken region Midt-Norge har basert sitt Boligsosiale kompetanseprogram som også arbeidet med Steinkjer kommunes boligsosiale handlingsplan er tuftet på. Husbanken region Midt-Norge har hatt sterke føringer i dette arbeidet, og har brukt Møreforskning Volda til å gjennomføre prosjektarbeidet. Det er gitt klare retningslinjer for arbeidet og prosessen, og i tråd med dette har en arbeidsgruppe bestående av 2 representanter for politisk nivå og 3 representanter fra administrasjonen fulgt kompetanse - programmet og stått for planarbeidet. Formannskapet var styringsgruppe for arbeidet. Arbeidet med Boligsosial handlingsplan har pågått siden høsten Arbeidsgruppene i kommunene har vært samlet til fem felles samlinger, der målet har vært kompetanseheving på ulike

3 tema innen plan- og prosessarbeid, og boligsosiale virkemidler. Ett annet av formålene med samlingene, var å gi deltakerkommunene anledning til gjensidig erfaringsutveksling og læring, samt styrke kompetansen i det boligsosiale arbeidet. Mellom samlingene har arbeidsgruppene jobbet med kartlegging, medvirkning og utarbeiding av planutkast. Utkast til Boligsosial handlingsplan ble behandlet i Husnemnda`s møte den og og vedtatt lagt ut til høring med 4 ukers høringsfrist. Høringsfristen ble satt til Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i Servicetorget i Rådhuset og ved Steinkjer bibliotek, Dampsaga kulturhus og på kommunens nettsider. I tillegg ble planutkastet sent direkte til 10 aktuelle interessenter. Det er innkommet i alt 5 høringsuttalelser. Disse er gjennomgått av administrasjonen, og planutkastet er i noen grad endret som følge av høringsuttalelsene. Endringene/kommentarene står i kursiv under hvert punkt. Saksvurderinger: Rådmannen mener at arbeidet med utkast til ny boligsosial handlingsplan har vært en grundig og omfattende prosess. Arbeidet har vært gjennomført som en del av Husbankens boligsosiale kompetanseprogram, der formålet er å sette fokus på det boligsosiale arbeidet i kommunene, styrke kompetansen i arbeidet, og kunne nytte Husbankens tilskudd- og lånemidler best mulig. I Steinkjer kommune har en arbeidsgruppe bestående av 2 politisk valgte representanter; Leif Røkke (H) og Erik Bartnes (SP), samt 3 deltakere fra administrasjonen; Anders Haraldsen (Nav Steinkjer), Erling Bergh (stab rådmann) og Evy Bruheim (boligkontoret), fulgt hele/ deler av prosessen og utført arbeidet med utkast til plan. Husnemnda har deltatt aktivt med drøftinger før planen ble sendt ut til høring. Boligsosial handlingsplan skal ikke være uttømmende med hensyn til mål, strategier og tiltak, men danne grunnlag for enhetenes egne tiltaksplaner for det boligsosiale området. Husbanken Midt Norge viderefører kompetanseutviklingsprogrammet i samarbeid med Møreforskning. Steinkjer kommune har fått tilbud om oppfølging i det arbeidet som skal gjøres i 2011 med tanke på gjennomføring av tiltaksplan. Høringsuttalelsene - Boligsosial handlingsplan er som følger: 1. Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede er glad for at det kommer en ny plan og synes det er et godt arbeid som ligger til grunn for høringsutkastet. Rådet for funksjonshemmede har følgende kommentarer: Vi synes det er gode grep for samhandling som skisseres, og er fornøyd med at det gis veiledning for også å kunne kjøpe seg bolig da noen vil eie sin bolig. Vi viser her til at når kommunen selv legger ut tomtearealer, vil det gjøres kjent når tomtene er godt egnet for universell utforming. Det er viktig for oss å understreke at nye boliger skal ha universell utforming og at også boligområdene må ha det hensynet. Dette vil også bidra til at valgmulighetene for bolig blir større. Med den gode satsingen kommunen har i forhold til startlån er Rådet opptatt av at flere får mulighet til å kjøpe seg bolig, og synes det er bra planen skisserer hvordan dette kan gjøres. Rådet for funksjonshemmede mener det å ha en boligmasse som er i omløp i kommunen kan gi muligheter for at leietakere kan få kjøpt bolig etter noen år. Dette kan for mange være gode mål å strekke seg etter. Rådet for funksjonshemmede er oppmerksom på at det er en noen utfordringer knyttet til de ulike brukergruppene, og er spesielt opptatt av at en finner løsninger som bidrar til et godt bomiljø for alle parter. I brev til Rådet for funksjonshemmede fra Norges Handikapforbund i Trøndelag om boligpolitikken i kommunene er det også presisert at Det må sikres at mennesker med mange ulike behov ikke samles på bestemte områder fordi dette er enklest for kommunen.

4 Administrasjonen tolker uttalelsen fra rådet for funksjonshemmede slik at de slutter seg til planens innhold og tiltak. 2. Steinkjer eldreråd dato Rådet gav lederen myndighet til å gi uttalelse: Mange eldre ønsker å flytte til en enklere bolig i stedet for å kjøpe tjenester til tyngre oppgaver (som vedlikehold av hus, hage og snømåking) etter hvert som arbeidsevnen går ned. Kommunen må holde igjen nok ordinære utleieleiligheter til eldre som da kan klare seg selv noen år før de eventuelt trenger omsorgsbolig. Forslaget om å holde igjen ordinære utleieboliger til eldre er ikke tatt inn i planen. 3. Steinkjer innvandrerråd dato Innvandrerrådet i Steinkjer behandlet ovennevnte sak i møtet Vedtak: Innvandrerrådet i Steinkjer synes planen gir en god innsikt i hvilke utfordringer Steinkjer står overfor og er fornøyd med at det også i planen fokuseres på flyktninger i forhold til utfordringer knyttet til bolig. Innvandrerrådet vil likevel understreke at Steinkjer kommune må være bevisst i forhold til bosetting av flyktninger. Vi tenker spesielt på at familier med barn som kommer til Steinkjer ikke bosettes i belastede nabolag med rus og kriminalitetsproblematikk. I tillegg til bevissthet om boligers beliggenhet for flyktninger vil en også fokusere på verdien av spredning av boligene slik at vi unngår følelsen av segregering. Innvandrerrådet ønsker også at det fokuseres på at innvandrere i Steinkjer motiveres til å anskaffe seg egen bolig, og at man i dette arbeidet legger til rette for at hele kommunen blir attraktiv for bosetting. Administrasjonen tolker uttalelsen fra innvandrerrådet slik at de slutter seg til planens innhold og tiltak. 4. Steinkjerbygg AS dato Vi viser til høringsutkast for boligsosial handlingsplan for Steinkjer kommune oversendt i brev datert Først vil vi gi honnør for en oversiktlig og fyldesgjørende plan som går forholdsvis detaljert inn i problemstillingen vedr. bosetting av vanskeligstilte boligsøkere i kommunen. Som et av Steinkjer kommunes verktøy i dette arbeidet har Steinkjerbygg AS gått gjennom planen og vi har følgende anmerkninger. I pkt. 3.2, boligbehov for perioden, stiller Steinkjerbygg AS seg noe tvilende til at antall boliger skal reduseres fra dagens 779 til 590. Ut fra dagens ventelistetall kan dette synes noe drøyt. I pkt. 7.0, behov og tiltaksplan, under bosetting av flyktninger er det satt opp innleie av hybler med hhv. 25 stk, 20 stk, og 20 stk. for Vår erfaring med innleie av private hybler er at det er få tilgjengelige i Steinkjer, spesielt når formålet er flyktninger. I så måte kan tallet synes noe høyt. I planen legges det opp til at flere skal benytte seg av mulighetene til å gå fra leie til eie. For Steinkjerbygg AS kan dette være en mulighet til å avhende eldre leiligheter for så å bruke salgskapitalen til å reinvestere i nye leiligheter. Her må en imidlertid være klar over investeringene i nye leiligheter fordrer en langt høyere husleie enn i dagens nedbetalte leiligheter. Tilgjengelige tilskuddsordninger fra Husbanken kan kompensere for deler av denne økningen og det er særdeles viktig at disse ordningene benyttes i størst mulig grad.

5 Administrasjon tolker uttalelsen fra Steinkjerbygg AS slik at de slutter seg til planens innhold og tiltak, men har anmerkninger når det gjelder behovsanalysen og tiltaksplan. Behovsanalysen og tiltaksplan er ikke endret. 5. Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere (FO)/ Fo-klubben i Nav Steinkjer. Uttalelse: Tildeling av midlertidig husvære. Se side 7. I lov om sosiale tjenester i NAV 27 står det: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Loven bør siteres korrekt, det står kommunen, ikke sosialtjenesten. Midlertidig husvære kan være så mangt. Boligen på Fergeland som er nevnt, er ikke egnet i alle tilfeller, og er ikke den som er mest brukt. Midlertidig husvære kan også være støtte for å oppholde seg hos bekjent/familie, reiseutgifter til bekjent/familie, overnatting camping/hotell osv. Et nært samarbeid mellom NAV/ tildelingsnemnda/ boligkontoret også når det gjelder akutte boligbehov, er helt nødvendig. For eksempel vil det til enhver tid være boliger ledige, som også kan benyttes i disse tilfellene. Se også side 14 punkt Et delmål bør være at boligkontoret i samarbeid med NAV finner gode, raske tilbud til mennesker som har behov for midlertidig husvære slik at de med tett oppfølging raskt kan overføres til et varig godt botilbud. Punktet tildeling av midlertidig husvære er endret etter forslag i uttalelsen. Nytt pkt ikke tatt inn da vi har punkt om samhandling i tiltaksplan. Tildeling av boliger til vanskeligstilte/ordinære utleieboliger Se side 10 og videre. I dag er det en tildelingsnemnd som består av representanter fra NAV og flyktningetjenesten, i tillegg til boligkonsulent. Dette er ikke nevnt. Vi anser det som svært viktig at NAV er med når det gjelder tildeling, da tildeling i hovedsak gjelder NAVs brukere, og det er viktig at det skjer etter en sosialfaglig vurdering av behov. Tildelingsnemnda er et viktig organ for å oppnå dette. Punktet tildeling av boliger til vanskeligstilte/ordinære utleieboliger er endret etter forslag i uttalelsen. Behovsanalyse Se side 18 Vi stiller et stort spørsmål ved hvordan en er kommet fram til at det er behov for 200 færre boliger.. I dag har Steinkjer kommune vel 100 utleieboliger. Steinkjerbygg AS har mellom 300 og 350 ordinære boliger. Steinkjerbygg AS forvalter alle disse boligene. I Steinkjerbyggs boliger bor det i dag en del eldre som har bodd der i mange år, som ikke nødvendigvis fyller kriteriene for tildeling i dag, men som det ikke er bare å si opp. Disse boligene fungerer derfor ikke som gjennomgangsboliger. Det er også svært mange som har langvarige boligbehov, og der kun en utleiebolig er det riktige tiltaket. Det er ikke aktuelt med kjøp av egen bolig. Det blir derfor ikke så stor gjennomstrømming i boligene. Det er mer krevende å eie sin egen bolig, og det må være visse forutsetninger tilstede mht økonomi og evne til å ta hånd om egen bolig. Vi har i dag venteliste for tildeling av boliger. I tillegg har kommunen sagt ja til å ta i mot flyktninger de nærmeste årene. Disse har krav på en førstegangsetablering gjennom kommunen. Hvordan man da har kommet fram til at det ikke er behov for så mange boliger som vi har i dag, virker lite sannsynlig, og bør i alle fall begrunnes mye bedre. Boligprosjektet som startet i 2008, skulle kartlegge boligmassen og leieboerne med tanke på hvilke boliger som er egnet for salg til hvilke beboere som har økonomi og evne til kjøp.

6 Resultatene av denne utredningen skulle vært omtalt nærmere i planen.. Administrasjon ser de spørsmål som stilles i forhold til behovsanalysen, men har ikke valgt å endre behovsanalysen. Vurderingen som er gjort bygger på følgende: Boligkontoret har hatt flere møter med og innhentet opplysninger fra kommunens avdelinger og tjenesteenheter angående fremtidig boligbehov. Det ble arrangert et møte angående boligbehov og her deltok hovedutvalgslederne, medlemmer av Husnemnda, Nav, avdelingsledere og tjenesteenhetsledere. Det var i mai 2010 et oppfølgingsmøte angående boligbehov og her leverte alle oppdaterte tall for boligbehov i sin avdeling. Behovsanalysen på side 18 viser at det er meldt inn behov for flere boliger både fra Bistand og omsorg og Flyktningetjenesten, mens Nav melder inn et mindre behov for bolig. Det må presiseres at det fra Nav sin side er meldt inn boligbehov bare for de som har særskilt behov for bolig, eventuelt med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak (behovet for boliger til personer med rusproblematikk) Prosjekt boligsosialt arbeid har startet et kartleggingsarbeid ifht leietakere i kommunal bolig med tanke på kjøp. Boligmassen er ikke ferdig kartlagt. Det skal arbeides videre med kartlegging av leietakere og boligmasse i Bistand til å beholde boligen Se side 22 Økonomisk hjelp i form av råd/veiledning? Det kanskje heller stå: Økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 19, råd og veiledning etter samme lovs 17. Praktisk hjelp gis også fra NAV gjennom veiledere og bl.a. TIO(tettere individuell oppfølging), disponeringsveileder, gjeldsrådgivere osv. For øvrig er det i hele planen en del unøyaktigheter i lovhenvisninger og begrepsbruk, som bør rettes opp. Punktet bistand til å beholde boligen er endret etter forslag i uttalelsen. Unøyaktigheter i lovhenvisninger og begrepsbruk er rettet opp. Rusmiddelmisbrukere Side 24, andre avsnitt. Sitat:..Kommunen har i dag 4 småhus med skjermet beliggenhet, 2 bygg med hybler og leiligheter, samt 2 mannsbolig som benyttes til personer Så vidt vi er kjent med er det bare de førstnevnte 4 småhus som er øremerket rusmisbrukere. Det har ikke vært praktisert å ha tildeling kun til rusmisbrukere i andre boliger. Erfaringsmessig er det ikke heldig å ha kun rusmisbrukere i egne boligkompleks. Punktet rusmiddelmisbrukere er omskrevet. Behov og tiltaksplan Se side 27 og videre Her foreslås det bygging av nye boliger. Dette står i skarp kontrast til at en tidligere har sagt at det er behov for 200 færre boliger. Vi vet at nybygging blir et dyrere alternativ enn å benytte den nåværende boligmassen. I dag er husleiene i Steinkjerbyggs boliger svært høye i forhold til standarden. Særlig med tanke på at boligene tildeles sosialt og økonomisk vanskeligstilte, er dette for mange en tyngende utgift som går utover livskvaliteten. Det er derfor behov for flere rimelige boliger, ikke dyre nybygde boliger. Når det gjelder at flere skal eie, må dette utredes nøye mht hvem som har ressurser til dette, jfr det som tidligere er sagt. En må unngå å gjøre brukere til gjeldsoffer. Generelt må sies at tiltaksplanen er lite konkret. Det savnes mer konkrete forslag knyttet til en bedre kartlegging av behov. Punktet behov og tiltaksplan er ikke endret etter forslag i uttalelsen..

7 Politiske vedtak med betydning for det boligsosiale arbeidet Boligsosial handlingsplan skal gjennomgås en gang i året av Husnemnda og endringer legges frem for vanlig kommunal behandling. Eventuelle økonomiske konsekvenser må derfor knyttes til det årlige arbeidet med budsjett og økonomiplan. Behovskartleggingen som ble gjort i 2010 er basert på at innmeldte behov og bygger på de økonomiske rammene fagmiljøene har til disposisjon. Høringsuttalelsene følger vedlagt.