Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (3)

Transkript

1 Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (3) Kurs for ledere i Aust-Agder 23.januar 2013 Jarl Inge Wærness

2 Program Hvordan kan vi som ledere støtte lærerne i deres utprøvning av ny praksis? Hvordan går det med elevene våre? Økt læringsutbytte det eneste målet på kvalitet?

3

4

5 Økt læringsutbytte i Aust-Agder Hovedmål: Øke læringsutbyttet i grunnskolen i Aust-Agder Effektmål: På nasjonale prøver i Aust-Agder skal resultatet ligge på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år Grunnskolepoeng for Aust-Agder skal være på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år

6 Defineringsfasen Hvor er vi hva er vår situasjon nå? Hvor skal vi hvor ønsker vi å være etter endringene? Hvordan kommer vi oss dit hvilke tiltak iverksetter vi?

7 Utprøvningsfasen -Plan det må utarbeides en konkret plan for utprøvningen av tiltaket slik at det forankres i organisasjonen og ikke forblir individuell -Kompetanse grunnlaget for nye handlinger er at du vet hva du skal gjøre - Trening all endring består av handlinger som en må øve på

8 Profesjonell kompetanse (Erling Lars Dale) K1: Gjennomføring av undervisningen - handlingstvang K2: Planlegging og vurdering av undervisningen - begrenset handlingstvang K3: Refleksjon og fornyelse av undervisningen - Frigjort fra handlingstvang

9 Trening Basis for all trening er at medarbeiderne får øve individuelt på nye handlinger. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at medarbeiderne gjennomfører handlinger på K1-nivå. Treningen må også legge til rette for ulike former for planlegging, vurdering, refleksjon og erfaringsdeling.

10 Trening Erfaringsdeling Nettverk Logg Case Kollegaveiledning

11 Erfaringsdeling

12 Nettverk Det er ofte personer med samme utfordringer som møter til et gjensidig forpliktende samarbeid over tid. Nettverk er ofte knyttet til personlig utvikling, men kan brukes som et verktøy for å få til skoleutvikling. 1. nye ideer inspirasjon 2. praktisk hjelp 3. støtte

13 Nettverk

14 Logg Logg er en måte å beskrive konkrete handlinger på, slik at man senere kan dele erfaringer, reflektere sammen og på den måten utvikle og trene på ny praksis.

15 Ikke styrt logg En fullstendig dagbok over aktiviteter. Loggen bør skrives daglig. Hvis ikke synker kvaliteten på refleksjonen. Når man skriver denne formen for loggbok, kan det være viktig å tenke på følgende spørsmål: Hva hadde jeg planlagt å gjøre? Hva gjorde jeg faktisk? Hvordan opplevde jeg det?

16 Styrt logg Lages ut fra bestemte kriterier og er avgrenset i tid. Innholdet kan bestemmes enten av personen som fører loggboken, eller av at en gruppe bestemmer innholdet for felles refleksjon. Da kan gruppen for eksempel velge ut ett eller to områder som man vil se nærmere på. Da lager man kriterier for disse områdene og skriver siden loggboken ut fra dette.

17 Refleksjonslogg

18 Vurderingslogg

19 Kommunikasjonslogg Kollegaen gis mulighet via loggboken til å kommentere og stille spørsmål som gjør at man reflekterer. Man skriver logg på halve arket og gir dette til sin kollega på et avtalt tidspunkt. Kollegaen gir skriftlig tilbakemelding og leverer dette. Det som skrives mellom kollegaer, kan siden følges opp med en samtale.

20 Case som erfaringsdeling Start med å fortelle en historie knyttet til når dere begynte endringsarbeidet. Fortell til et gitt tidspunkt da det var naturlig at dere måtte gjøre noen valg. La gruppen arbeide med hva den ville gjort i denne situasjonen. La gruppene legge fram hva de ville gjort. Legg til slutt fram hva dere gjorde i den aktuelle situasjonen. Diskuter deretter deres handlinger opp mot forslagene og erfaringer fra deres skole/team. Fortell så historien fram til i dag. Hvilke utfordringer har dere i dag? La gruppene igjen arbeide med sine forslag. Legg disse fram og diskuter hva de vil føre til for dere.

21 Kollegaveiledning Ofte er det en aktør som legger fram sine utfordringer for kollegaer som uten inngående forberedelser skal gi en tilbakemelding til mulige løsninger uten at aktøren skal være aktiv i fortolknings- og rådgivningsfasen. Et annet fellestrekk med disse metodene er at de gjennomføres regulært i samme gruppe, og at hver seanse er tidsavgrenset og har klare avgrensede «etapper».

22 Kollegaveiledning - observasjon 1. Hvor lang tid tar det før økten kommer i gang? 2. Er det klare læringsmål for økten? 3. Bruker lærerne de viktigste begrepene for temaet på en måte som elevene forstår? 4. Hvordan håndterer læreren avbrudd? 5. Hvordan blir økten avrundet og oppsummert? 6. Blir det inngått forpliktende avtaler fram mot neste økt?

23 Tips i forbindelse med kompetansedeling Be lærerne om å fortelle hva de konkret har tenkt å endre med sin undervisning på bakgrunn av det de har lært I stedet for Be lærerne om å gi en fullstendig redegjørelse av alle punkter som kursholderne har berørt

24

25 Kunnskapsutviklende møter

26 Systemisk kvalitetsvurderingsarbeid (Knut Roald 2010)

27 Induktive og deduktive utviklingsstrategier Arbeidet med læreplanene et eksempel Deduktivt: Fra plan til praksis Implementering (Tyler rasjonalen) Ideologisk læreplan Formelt vedtatt læreplan Oppfattet læreplan Gjennomført læreplan Erfart læreplan elevenes læring Induktivt: Fra praksis til plan Læringsorientering Analyse av praksis Prosess-modeller Kunnskaps-løftet

28 To perspektiver på organisasjon og endring (E. Irgens, 2011) Instrumentell tilnærming Syn på endring: Programmering Rasjonelt, mekanisk byråkratisk, instrumentelt Kjennetegn: programmering, sentralstyring, kontroll, strukturert Fokus på strukturer, planer, måldokumenter, kvantifiserbare mål, delmål og hierarkisk struktur Endring som teknisk utfordring HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER? Fortolkende tilnærming Syn på endring: Læringsprosess Fortolkende, konstruktivistisk, lærende, adaptivt, eksplorativt Kjennetegn: Tilpassing, delegering, meningsskaping, lokale muligheter og begrensninger Fokus på prosess, mening, verdier, normer, grunnsyn, retningsgivende mål hvor prosessene får oppmerksomhet Endring som kreativ prosess HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER?

29 Spenningsforhold i arbeidet med kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Informasjon vs kunnskap Forvaltningslogikk vs kvalitetslogikk Medbestemmelse vs medskaping Kvalifikasjon vs profesjon Delegasjon vs distribusjon Kvalitetssystem vs kvalitetsarbeid

30 Hva kjennetegner kunnskapsutviklende møter? (Roald 2012) Medskaping framfor medbestemming Spørsmål framfor forslag Bevisst utelate motforestillinger i søkefasen På jakt etter sammenhenger mer enn årsaker Positive erfaringer før negative erfaringer Møteledelse på omgang

31 Hva kjennetegner kunnskapsutviklende møter? (Roald 2012) Heterogene arbeidsgrupper Prioritering framfor avstemming Milepæler og ansvarsfordeling Handlingsorienterte tilbakemeldinger om kompetanseutvikling Pauserommet er ikke et godt arbeidssted Skille mellom utviklingssaker og forvaltningssaker

32

33 Oppgave Hvordan har dere som ledere tenkt å støtte lærerne i treningsfasen der lærerne trener på nye handlinger? Hvordan skal dere legge til rette for at erfaringene danner grunnlag for refleksjon og at denne refleksjonen blir delt?

34 Hvordan går det med elevene våre?

35 Hva er et bra resultat?

36 Tommelfingerregel: Variasjonsbredde og signifikante forskjeller på utvalg over 25 med tilnærmet normalfordeling På skalaer fra 1-4, 1-5, 1-6, 1-7 (0,3) På skala fra 1-3 (0,2) 100% (6 %) 40% (3%) 15% (2%) NB! Det beste er selvfølgelig å beregne dette ved bruk av t-test, variasjonsanalyse eller effect-size når en har kompetanse, tid og rådatabasen.

37 Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød Hva er grunnen til at vi har svart slik? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i de forutsetninger vi har? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i måten vi jobber på? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i det vi ikke gjør?

38

39 Nasjonale prøver 5.trinn Over 2.2 Grønn Gul Gul - Under 1.8 Rød

40 Nasjonale prøver 8.trinn lesing og regning Over 3.4 Grønn Gul Gul - Under 2.8 Rød Nasjonale prøver 8.trinn engelsk Over 3.3 Grønn Gul Gul - Under 2.7 Rød

41 Standpunkt 10.trinn engelsk skriftlig og norsk hovedmål Over 4.2 Grønn Gul Gul - Under 3.4 Rød Standpunkt 10.trinn matematikk Over 3.9 Grønn Gul Gul - Under 3.1 Rød

42 Grunnskole som Høgskole/univ som høyeste utdanning høyeste utdanning Nasjonalt Gul + Gul + Aust-Agder Gul + Gul + Arendal kommune Gul + Gul + Birkenes kommune Gul + Gul - Bygland kommune Grønn Gul + Bykle kommune Grønn Grønn Evje og Hornnes kommune Gul + Gul - Froland kommune Gul - Rød Gjerstad kommune Rød Rød Grimstad kommune Grønn Grønn Iveland kommune Gul - Rød Lillesand kommune Grønn Grønn Risør kommune Gul + Gul - Tvedestrand kommune Gul + Gul - Valle kommune Gul + Gul - Vegårshei kommune Gul + Gul - Åmli kommune Gul - Gul - Grunnskole som Høgskole/univ som høyeste utdanning høyeste utdanning Nasjonalt Gul + Gul + Aust-Agder Gul + Gul + Arendal kommune Gul + Gul + Birkenes kommune Gul + Gul - Bygland kommune Grønn Gul + Bykle kommune Grønn Grønn Evje og Hornnes kommune Gul + Gul - Froland kommune Gul - Rød Gjerstad kommune Rød Rød Grimstad kommune Grønn Grønn Iveland kommune Gul - Rød Lillesand kommune Grønn Grønn Risør kommune Gul + Gul - Tvedestrand kommune Gul + Gul - Valle kommune Gul + Gul - Vegårshei kommune Gul + Gul - Åmli kommune Gul - Gul - NP 5.trinn (12-13) NP 5.trinn (12-13) NP 5.trinn (12-13) NP 8.trinn (12-13) NP 8.trinn (12-13) NP 8.trinn (12-13) Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning 2,0 2,0 2,0 3,0 3,1 3,1 1,9 1,9 2,0 2,8 2,9 3,0 2,0 2,0 2,1 2,9 2,9 2,9 2,1 2,0 2,0 2,8 2,9 2,8 1,9 1,9 1,9 2,9 2,9 3,1 1,5 1,5 1,6 1,9 1,9 2,0 2,8 2,9 3,0 2,2 2,0 2,3 1,8 1,9 1,8 St.punkt (11- St.punkt (11-12) 12) St.punkt (11-12) Engelsk skr Norsk hovedmål Matematikk 3,9 3,9 3,5 3,7 3,7 3,4 3,8 3,7 3,4 3,7 3,6 3,2 4,1 4,1 3,8 4,2 4,2 3,8 3,2 3,6 3,3 3,3 3,4 3,3 3,7 3,6 3,5 3,5 3,9 2,8 3,7 3,7 3,4 3,7 3,7 3,4 3,6 3,8 3,0 4,0 4,3 3,7 3,7 4,2 3,9 3,6 3,5 3,0

43 Tips Slå sammen resultater over 3-4 år og sammenlign med tidligere perioder. F eks slå sammen snittet på nasjonale prøver og sammenlign med snittet På denne måten blir vi mindre sårbare for tilfeldige variasjoner mellom to separate målinger.

44

45

46 Gjennomføring og overganger i videregående opplæring

47 NB: Tallene omfatter alle avgangselever også de som aldri begynner i vgo

48 Grunnskole som Høgskole/univ som høyeste utdanning høyeste utdanning Nasjonalt Gul + Gul + Aust-Agder Gul + Gul + Arendal kommune Gul + Gul + Birkenes kommune Gul + Gul - Bygland kommune Grønn Gul + Bykle kommune Grønn Grønn Evje og Hornnes kommune Gul + Gul - Froland kommune Gul - Rød Gjerstad kommune Rød Rød Grimstad kommune Grønn Grønn Iveland kommune Gul - Rød Lillesand kommune Grønn Grønn Risør kommune Gul + Gul - Tvedestrand kommune Gul + Gul - Valle kommune Gul + Gul - Vegårshei kommune Gul + Gul - Åmli kommune Gul - Gul - Fullført og bestått Vg1 (07) (82,75%) 1168 (72,73%) 310 (55,66%) 59 (78,67%) 18 (85,71%) 9 (100,0%) 46 (88,46%) 49 (59,76%) 40 (80,0%) 242 (81,76%) 27 (90,0%) 102 (76,69%) 104 (89,66%) 95 (85,59%) 15 (100,0%) 30 (93,75%) 22 (81,48%) Fullført og bestått Vg2 (07) (75,78%) 1167 (72,67%) 402 (72,17%) 53 (70,67%) 18 (85,71%) 9 (100,0%) 34 (65,38%) 57 (69,51%) 38 (76,0%) 210 (70,95%) 22 (73,33%) 95 (71,43%) 87 (75,0%) 79 (71,17%) 15 (100,0%) 28 (87,5%) 20 (74,07%) Fullført og bestått Vg3/fag-sv.prøve (07) (64,91%) 991 (61,71%) 321 (57,63%) 46 (61,33%) 16 (76,19%) 8 (88,89%) 30 (57,69%) 44 (53,66%) 29 (58,0%) 198 (66,89%) 16 (53,33%) 91 (68,42%) 71 (61,21%) 67 (60,36%) 11 (73,33%) 26 (81,25%) 17 (62,96%)

49 Grunnskole Høgskole/u som niv som høyeste utdanning høyeste utdanning Nasjonalt Gul + Gul + Aust-Agder Gul + Gul + Arendal kommune Gul + Gul + Birkenes kommune Gul + Gul - Bygland kommune Grønn Gul + Bykle kommune Grønn Grønn Evje og Hornnes kommune Gul + Gul - Froland kommune Gul - Rød Gjerstad kommune Rød Rød Grimstad kommune Grønn Grønn Iveland kommune Gul - Rød Lillesand kommune Grønn Grønn Risør kommune Gul + Gul - Tvedestrand kommune Gul + Gul - Valle kommune Gul + Gul - Vegårshei kommune Gul + Gul - Åmli kommune Gul - Gul - Fullført og bestått Vg1 (2007) (82,75%) 1168 (72,73%) 310 (55,66%) 59 (78,67%) 18 (85,71%) 9 (100,0%) 46 (88,46%) 49 (59,76%) 40 (80,0%) 242 (81,76%) 27 (90,0%) 102 (76,69%) 104 (89,66%) 95 (85,59%) 15 (100,0%) 30 (93,75%) 22 (81,48%) Fullført og bestått Vg1 (2008) (83,53%) 1163 (80,21%) 446 (82,14%) 39 (65,0%) 13 (72,22%) 14 (93,33%) 38 (84,44%) 63 (78,75%) 23 (79,31%) 242 (81,48%) 10 (55,56%) 88 (76,52%) 72 (85,71%) 66 (76,74%) 14 (73,68%) 20 (86,96%) 15 (83,33%) Fullført og bestått Vg1 (2009) (81,97%) 1241 (82,29%) 460 (83,33%) 69 (81,18%) 9 (90,0%) 11 (84,62%) 33 (78,57%) 65 (73,86%) 27 (75,0%) 245 (83,9%) 21 (91,3%) 103 (81,1%) 80 (87,91%) 60 (74,07%) 15 (88,24%) 22 (84,62%) 21 (84,0%) Fullført og bestått Vg1 (2010) (82,18%) 1201 (80,44%) 421 (76,97%) 64 (86,49%) 14 (87,5%) 7 (70,0%) 43 (81,13%) 44 (77,19%) 24 (82,76%) 253 (81,61%) 13 (81,25%) 108 (80,0%) 76 (86,36%) 64 (82,05%) 20 (86,96%) 28 (96,55%) 22 (78,57%) Fullført og bestått Vg1 (2011) (79,23%) 1156 (77,43%) 421 (77,68%) 56 (86,15%) 14 (82,35%) 11 (78,57%) 32 (72,73%) 59 (77,63%) 38 (84,44%) 244 (77,71%) 20 (71,43%) 96 (78,69%) 72 (77,42%) 49 (70,0%) 10 (71,43%) 19 (76,0%) 15 (62,5%)

50 Underveisvurdering ( 3-2) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

51 Sluttvurdering ( 3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøva og kompetanseprøve.

52 Måling av grunnleggende ferdigheter: - Kartleggingsprøver - Nasjonale prøver - Internasjonale studier

53 Internasjonale studier PISA - Programme for International Student Assessment undersøker 15- åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5. og 8. trinn. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4. trinn og 5. trinn. ICILS (International Computer and Information Literacy Study) undersøker IKT-kompetanse til elever på 9. trinn. ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) kartlegger kunnskaper og holdninger til demokrati og medborgerskap hos elever på 8. og 9. trinn.

54 Internasjonale studier De internasjonale studiene er komparative, og sammenligner elevenes læringsresultater mellom landene. De måler også trender, det vil si endringer i elevenes kompetanseoppnåelse over tid for bestemte elevgrupper.

55 Regning TIMSS viser at undervisningen i både naturfag og matematikk i Norge er preget av at elevene bruker mye tid på individuell oppgaveløsning, men med liten oppfølging fra lærerne. Både PISA og TIMSS viser dessuten at de norske lærerne ikke følger opp lekser i like stor grad som lærere i andre land (Kjærnsli mfl. 2007, Grønmo og Onstad 2009, 2010).

56 Lesing De områdene hvor Norge skiller seg ut i forhold til land med gode leseresultater i PISA og PIRLS, er at de norske elevene ikke har så gode lesevaner, de er generelt svake på læringsstrategier, og det er en vente og se - holdning i forhold til elever som ikke henger med i leseutviklingen de første skoleårene (Kjærnsli og Roe 2010, Lie mfl. 2001, Mullis mfl. 2007, Daal mfl. 2007).

57 St. meld. nr.16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats ikke vente og se

58 Nå: betydelig framgang Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn er bedre i 2011 enn de var i I tillegg er forskjellene mellom svake og sterke lesere redusert. Og guttene tar innpå jentene. Den negative trenden i norske elevers prestasjoner har snudd. I TIMSS (4. trinn og 8. trinn) etter 2003 og i PISA (10. trinn) etter 2006 har det vært bedring i prestasjonene i både matematikk og naturfag.

59 Lekser som stimulerer læring ikke til karaktersetting I 2011 følger lærerne på 8. trinn opp leksene i større grad enn de gjorde i 2003 og 2007, både ved å sjekke om leksene er gjort, og ved å bruke dem aktivt i elevdiskusjoner. Samtidig rapporterer lærerne at de i mindre grad enn før bruker leksene for å sette karakterer på elevene. Vi vurderer det som positivt at leksene i større grad blir brukt som et utgangspunkt til videre læring, og i mindre grad til formell vurdering av elevene.

60 Kjenner lærerne på din skole seg igjen i disse funnene?

61

62 Svikter skolen de flinke elevene? En stor utfordring for den norske skolen er å ta vare på de talentfulle elevene. På tross av framgangen fra 2003 har Norge fortsatt færre elever på 8. trinn som når opp til de høyeste kompetansenivåene i matematikk og naturfag enn det vi hadde i Den bedringen vi har målt etter 2003, gjelder i stor grad de faglig svake elevene. Det er positivt at vi har greid å løfte de svakeste elevene opp. Men skolen må også gi faglige utfordringer til de talentfulle elevene. I Kunnskapsløftet har alle elever krav på en tilpasset opplæring, ikke bare de som sliter faglig. For flinke elever kan mer algebra og fysikk i skolen bidra til å øke deres interesse for realfagene, og dermed sannsynligheten for at de velger slike fag senere i utdanningsløpet. Norge har stort behov for mennesker med høy realfaglig kompetanse.

63 Hvordan følger vi opp høytpresterende elever?

64 Økt læringsutbytte det eneste målet på kvalitet?

65 Læringsutbytte (learning outcome) Et relativt nytt begrep i norsk sammenheng I NOU 2003:16 defineres det helhetlige læringsutbytte som det samme som resultatkvalitet. Utvalget definerte resultatkvalitet som det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene og lærlingene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd, i løpet av opplæringstiden. Læringsutbytte kan forstås innenfor en bred kontekst, fra å være en del av det læringsfremmende arbeidet i klasserom til å være en helt sentral del av kvalitetssikringen på systemnivå.

66 Mål for kvalitet (?) Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Skolen skal ha et gjennomsnitt på 3.0 på nasjonale prøver

67 Formålsparagrafen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

68 Formålsparagrafen Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

69 Generell del av læreplanen Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet

70 Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

71 Er det nok med kompetanse? Jarl Inge Wærness

72 Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

73 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar Gjelder dette kun for flinke elever? Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

74 Kompetansemål kunst og håndverk Elevene skal kunne skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

75 Kompetansemål mat og helse Elevene skal kunne vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

76 Kompetansemål norsk Elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

77 Kompetansemål kroppsøving Elevene skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

78 Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

79 Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få karakter på sine holdninger som ansvarsfølelse, men en kan vurdere elevens anbefalinger og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

80 På hvilken måte stiller vi spørsmål i undervisningen? Jarl Inge Wærness

81 Grisen vokser ikke fordi man veier den! Kilde: Trude Slemmen

82

83

84 Kontaktdata Conexus/Læringslaben Grønland 32B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Tlf