Pedagogikk, politikk og etikk samspill eller motspill i utdanningen?
|
|
- Sigrid Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bokanmeldelse BOKANMELDELSE Pedagogikk, politikk og etikk samspill eller motspill i utdanningen? Cecilie Rønning Haugen og Tine Arntzen Hestbek (red.): Pedagogikk, politikk og etikk. Demokratiske utfordringer og muligheter i norsk skole (2014). Universitetsforlaget (313 sider). Det var med en viss spenning jeg åpnet boka. Ti år tidligere utkom en annen tykk bok med liknende tematikk: Pedagogikk og politikk (2004), et festskrift til den legendariske nestor Alfred Oftedal Telhaug, min favorittlærer på lærerskolen. Den manglet etikk i tittelen, men etiske verdier som demokrati, medborgerskap og likeverd gikk igjen i flere artikler. Redaktørene representerte veteraner i nordisk utdanningsforskning, likesom forfatterne som bidro med faglige artikler og essays. Hva ville den nye boka, en vitenskapelig antologi, bringe av nytt? Det er åpenbart at det vil være minst to forskjeller: For det første vil leseren anta at en vitenskapelig antologi rapporterer fra empirisk utdanningsforskning, det være seg feltstudier eller dokumentstudier, satt inn i en teoretisk eller samtidshistorisk forståelsesramme. For det andre vil leseren forvente å bli kjent med senere års utviklingstrekk, ikke minst når det gjelder forholdet mellom politikk og utdanning. Begge deler viser seg å holde stikk. Redaktørene, Cecilie Rønning Haugen og Tine Arntzen Hestbek, skal ha honnør for at de har dratt i gang et samarbeid med kolleger ved Program for lærerutdanning, NTNU, om bokens viktige og aktuelle tema. Så er den da også blitt pensum ved studiet i pedagogikk ved PLU. Men den henvender seg, med rette, også til andre lesere: lærere og lærerutdannere, skoleledere, forskere og politikere, som det står i forordet. I innledningskapitlet gjør redaktørene rede for at forfatternes tekster kan plasseres innenfor kritisk pedagogikk, der spørsmål om makt, dominans og ideologi står sentralt. De utlegger kritisk pedagogikk med støtte i Michael Apple og kolleger, som hevder at følgende prinsipper må legges til grunn: En må fokusere både på strukturer og aktørperspektiver, ved for eksempel vise hvordan dagens politikk og praksiser undergraver likeverd og demokrati i dagens norske skole en tenker på kjønn, klasse, etnisitet, barn og unge med spesielle behov. I tillegg må kritisk pedagogikk også rette oppmerksomheten mot motsetninger og mulige handlingsrom, dvs. hvordan politikk og praksis kan fremme likeverd og demokrati. Det siste er ikke minst et nødvendig prosjekt i vår tid, vil jeg hevde. Boken er inndelt i tre deler: 1. Diskurser, ideer og visjoner, 2. Muligheter og utfordringer i lærerarbeid, og 3. Elevmangfold og demokrati, som de 20 kapitlene sorterer under. De 17 forfatterne leverer opptil flere kapitler hver, og leseren kan ut fra kapitteloverskriftene tro at de spriker i alle retninger. 87
2 FoU i praksis nr Men som redaktørene sier: Den samlende tråden i kapitlene er at de forholder seg til problemstillinger knyttet til demokrati. Og det løftet holdes. Ikke uventet forholder mange kapitler seg til en analyse av økonomisk språk og tenkning som er influert av nyliberalistisk New Public Management, som ble innført i skoleverket på slutten av 1990-tallet. Utdanning skal være til økonomisk nytte for samfunnet. I en artikkel om «Kommersialisering av utdanning» i ovennevnte festskrift sier Gustav Karlsen: «Når begreper som er forankret i økonomi og markedstenkning, ukritisk anvendes på områder som utdanning og forskning, kan det virke ensrettende på forståelsen av saksområdet og dermed påvirke ensidig de forslag til reformer som fremmes.» Dette er forsterket gjennom OECDs rapporter om utdanningssystemet i ulike land, og ikke minst gjennom PISA og TIMMS-testene som våre skolebarn utsettes for. Og det er ikke bare nasjonale reformer på makronivå som knesetter prinsipper om målstyring, resultatkontroll og rapportering; det slår også inn i klasserommene på mikronivå med krav om effektiv undervisning, økt læringstrykk og individets rettigheter. Det er nettopp analyser av slike forhold og de konsekvenser det får for elevers oppdragelse til medborgerskap, som tematiseres i flere artikler. Redaktørene Cecilie Rønning Haugen og Tine Arntzen Hestbek sentrerer sine seks kapitler rundt dagens utdanningspolitiske logikk. Cecilie Rønning Haugen sammenlikner i første kapittel OECDs og den rødgrønne regjeringens utdanningspolitikk og spør i tittelen: «Likeverd gjennom likhet eller likeverd gjennom mangfold?» Hun foretar en elegant dokumentanalyse av tre dokumenter fra OECD og to fra den rødgrønne regjering gjennom begrepene spesialisering/despesialisering (lærerkvalifikasjoner), standardisering/destandardisering (kunnskap og pedagogikk), sentralisering/desentralisering (kontroll). Hun viser at likeverd gjennom likhetsmodell vektlegges på bekostning av en mangfoldsmodell, både i OECD og den rødgrønne regjeringen. Når det gjelder lærerutdanning, fokuserer begge parter på sterkere fagorientering, klarere standarder for lærerarbeid og mer instrumentell kunnskap, til liks med evidensbasert kunnskap og sterkere overvåking av lærerarbeid. Men den rødgrønne regjeringen i Norge viser bl.a. en mer helhetlig tenkning rundt lærerutdanning ved at pedagogikkfaget fremheves som kultur- og dannelsesfag. Haugen påpeker at når både høyre- og venstresiden i Norge benytter resultatstyring i utdanningen, om enn i ulik grad, tyder mye på at vi går i retning av økende ulikhet og at fellesskolen kan stå på spill. Dette utdyper hun videre i kapitlet «Resultatstyring en motor for markedsretting og økende ulikhet?». Hennes siste to kapitler kretser for det første rundt grunnleggende ferdigheter, der kompetansebegrepet i EU og Norge belyses, for det andre hvordan høyt og lavt presterende elevers fortolkninger av et læringsstrategiprosjekt slår ulikt ut. I sistnevnte kapittel formulerer forfatteren kritiske spørsmål til at prosjektet hadde som intensjon å motvirke sosiale forskjeller, men faktisk så ut til å reprodusere dem. 88
3 Bokanmeldelse Tine Arntzen Hestbek spør i et kapittel om vi går «Fra demokratisk danning til markedstilpasning av utdanning?». Flere i forskningslitteraturen både innenfor pedagogisk filosofi og utdanningshistorie har tidligere svart et rungende ja på spørsmålet. Fortjenstfullt er det at Hestbek viser hvordan krefter nær maktens tinde, som Utdanningsdirektoratets forfattere, har gitt prosedyrer for klasseledelse gjennom regelstyring for å fremme læring. Foreskrivingen hevdes å være basert på forskning(!). Hestbek viser med rette til Gert Biestas påpekning av at markedsrettet utdanning gir et nytt språk om læring, og i liten grad ivaretar spørsmål om hva utdanningens formål og innhold skal være. I et annet kapittel, «Kunnskapsdiskurser i lærerutdanningen», analyserer Hestbek tre rammeplaner for PPU, som hun karakteriserer som å gå fra kritisk tenkning via instrumentell praksis til et både og. Videre viser hun hvordan pedagogikkfaget og fagdidaktikken har to ulike roller i sitt spenningsfylte samliv ved å være kunnskapsbase for fremtidige lærere. Til slutt fremholder hun med rette betydningen av at kritisk pedagogikk er mulighetenes pedagogikk. Med et rikt tilfang av teori og perspektiver, som ikke nødvendigvis kan overføres direkte i praksis, gir den ballast i utdanningspolitisk debatt og praktisk lærerarbeid med demokratiske siktemål. Og jeg deler forfatterens bekymring om at dette står i stor kontrast til nyliberalistisk diskurs. Finnes det ingen motvekt mot deprimerende tekster om resultatstyringens hegemoni i skolen? Jo, her vil jeg løfte frem artikler med bakgrunn i pedagogisk filosofi og etikk som peker på noen muligheter. Agneta Knutas kaller sitt kapittel «Demokrati och utbildning: in order to alternativt for the sake of». Inspirert av bl.a. Hannah Arendts filosofi utvikler hun betydningen av disse to kanskje fremmede, men fruktbare begrepene. Hun fremholder at in order to (for å) passer inn i det OECD-inspirerte byråkratiets kontroll av visse prosesser og mål. Tester rangerer skoleresultater uavhengig av kontekst og nasjonale læreplaner; likevel blir lærerne ansvarliggjort i termer av kvalitet. Knutas fremholder at læreres handlinger og samhandling med elever her blir sammenliknet med produksjon. Som alternativ viser hun at perspektivet for the sake of gir mening og handling til et liv med interesse for kunnskap, lærerarbeid, elever og eget liv. Innenfor en slik forståelse hevder Knutas at skolen som institusjon kan gjenvinne sin autoritet, befolket av lærere med legitim autoritet til å skape beredskap for at neste generasjon kan ta over. Hvis demokrati oppfattes som et offentlig gode, må det være en utdanningspolicy som lar skolen være hjørnesten for å initiere kunnskap, tenkning og moralsk incitament for the sake of kunnskap og demokrati. En dyptloddende og inspirerende tekst! Halvor Hoveid belyser «Lærerkvalitet for demokratisk utdanning» i sitt kapittel, som handler om lærerutdanningen som sosialiseringsagent for lærerstudenter. Begrepet «kvalitet» blir et omdreiningspunkt i analysen 89
4 FoU i praksis nr som belyser «urettferdighet» i skolen. Først viser han dysfunksjonene ved bruk av den økonomiske rasjonaliseringens språk, deretter hvordan produksjonslivets «kvalitetssikring» heller ikke kan fungere for utdanning. Hele tiden har han for øye lærerens medansvar for å motarbeide svikt eller endre urettferdig institusjonell praksis. Hoveids grep er å gå i rette med Erling Lars Dales forfatterskap i perioden , som i (for) stor grad gjør knefall for tiltak satt i verk av departement og direktorat for å få bedre tilsyn og kontroll med realisering av utdanningspolitiske intensjoner. Hoveid vil i stedet utvikle utdanning som utdanning, her gjennom bedre undervisning og læring i lærerutdanningen. Til tross for en til tider komplisert argumentasjon har kapitlet gode caser og troverdige refleksjoner. Einar Sunsdal og Maria Øksnes drøfter i et kapittel «Nymoralismen i norsk pedagogikk». Innledningsvis tar de utgangspunkt i en forståelse av demokrati som livsform (Dewey), der interaksjon, kommunikasjon og samvær er sentralt. De støtter seg til Løvlies (1984) beskrivelse av nymoralismen, som kjennetegnes av tradisjon og disiplin. Kapitlet handler om elevens etiske dannelse, som belyses gjennom to motpoler. Den ene er Sæverots ståsted uttrykt gjennom essayet Bildung og Gud fra 2010, den andre er Piagets bok om barnets etiske selvdannelse fra Sæverots posisjon fremstilles ved at han både med utgangspunktet i menneskets skyld overfor Gud og ved å bygge på Levinas syn på Den Andre ender opp med et passivt syn på barnet. Det er vanskelig for leseren å ettergå de polemiske utfall mot Sæverot. Men forfatterne oppnår å kontrastere to syn, idet fremstillingen av Piagets tekster belyser grunnleggende sider ved det aktive barnets utvikling av etisk bevissthet i samspill med andre, gjennom til dels nyskapende regler i lek og spill. Det er lett å følge forfatternes bruk av Piaget når det gjelder utvikling av samfunnskritiske elever i en skole for demokratisk dannelse. I sitt andre kapittel, «Disiplinert demokrati», forfølger forfatterne kritikken mot nymoralismen. De gir en troverdig kritikk av dagens premissleverandører for «klasseledelse» som tilsynelatende løser alle klassens problemer. Etter forfatternes mening bygger eksempelvis Ogden og Nordahl på til dels selvmotsigende og antidemokratiske teorier. I stedet utdyper de særlig Deweys, men også Rancières demokratiforståelse. For Dewey uttrykker oppfatningen av «demokrati som livsform» et moralsk ideal og en tro på menneskers muligheter. Samarbeid og argumentasjon overfor andre kan gi tilskudd til nye perspektiver og bringe frem konflikter, noe som vil være dannende. Forfatterne viser fortjenstfullt at Dewey fortsatt er aktuell, til tross for at vi i 2016 kan feire 100-årsjubileum for hans mest berømte bok, Democracy and Education! Kari Berg leverer et av bokens mest spennende kapitler: «Mellom politikk og etikk en analyse og diskusjon av lærernes profesjonsetiske plattform». Hun belyser gjennom kritisk diskursanalyse Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform fra 2013 og speiler den mot det svenske Lärarför- 90
5 Bokanmeldelse bundets reviderte «Yrkesetiska principer» fra 2010 med bl.a. begreper fra Gergen og Bakhtin. Berg nevner ikke det faktum at Utdanningsforbundet etter 30 år endelig er blitt enig med seg selv om en utdanningsetisk plattform, hvilket egentlig er en milepæl. I stedet slår hun fast at plattformen skulle konsolidere lærernes kollektive identitet og gi verden utenfor tillit til lærerstandens yrkeskvaliteter. Men hun finner at plattformen på flere punkter er mangelfull og uklar. Særlig peker hun på at lojaliteten overfor barn og elever er svakere formulert enn i den svenske, og at det er påfallende at dilemmaer knyttet til lærernes undervisning ikke er omtalt, hverken når det gjelder innhold eller tilpasset opplæring. Dette finnes tydelig i de svenske retningslinjer. Hun problematiserer også at lærernes kampsaker som «metodefrihet og autonomi» får plass i den delen som omfatter grunnleggende verdier. Sammenfattende vil jeg hevde si at Berg på en overbevisende måte drøfter forholdet mellom det hun kaller en profesjonsagenda, en demokratisk opplæringsagenda og en politisk styringsagenda. De kraftfulle og kompetente forskerne ved Program for lærerutdanning, NTNU, hadde alle fortjent omtale av sine bidrag, men av plasshensyn må de resterende bare nevnes summarisk. Som titlene viser, er de alle relevante for dagens utdanningsdiskurs: Rannveig Olaug Myhr: «Den egenrådige læreren» (For øvrig en perle av en artikkel!) Ragnhild Liland: «La meg få tid til å gjøre jobben min! Lærernes erfaringer med tid» Ragnhild Liland: «Å ta skikken dit du kommer. Om praksiser og subjektivering i en flerkulturell skole» Kristin Eide: «Om endringer i relasjon mellom lærere og foreldre» Ellen Saur: «Utenforskap, inkludering og demokrati» Leif Gunnar Wikene: «Klasseledelse ingeniørkunst eller pedagogikk?» Britt Karin Utvær og Anna-Lena Østern: «Sårbare unge i kunnskapssamfunnet» Ida Holth Mathisen, Trond Buland og Brita Bungum: «Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg en demokratisk utfordring?» Som helhet betraktet, er hvert av kapitlene et svar på myndighetenes etterspørring av forskningsbasert kunnskap for lærerutdanning og lærerarbeid. Men ingen av dem gir noe «quick fix-svar» på «what works». Tvert imot, forfatterne stiller seg kritiske til mye av dagens styringslogikk, og kommer ofte opp med alternativer, tuftet på brede analyser og et mangfold av perspektiver og teoriforståelser. En kritisk innvending mot boka er at den spenner for vidt. Den hadde tjent på færre kapitler. Spesielt vil jeg sette spørsmålstegn ved antallet artikler som redaktørene har skrevet det blir for mange deskriptive analyser av markedstilpasninger i utdanningssystemet. De er selvsagt viktige å kjenne til, men viktigere er det etter undertegnedes mening å gi temperatur og kunnskap til lærerne, slik at de kan være 91
6 FoU i praksis nr forandringsagenter i skoler med legitim autoritet og delta i den offentlige diskurs. Det ubesvarte spørsmål er selvsagt om kritisk pedagogikk, som boka er tuftet på, når gjennom hos politikere på ulike nivå, slik at det blir muligheter til å skape en skole hvor lærere og elever i et samspill utvikler en skole for demokrati. Innvendinger til tross, jeg gir hermed boka mine beste anbefalinger! Astrid Grude Eikseth NTNU 92
Innledning Behovet for en kritisk pedagogikk cecilie rønning haugen og tine arntzen hestbek. Del 1 Diskurser, ideer og visjoner
5 Innhold Forord... 13 Innledning Behovet for en kritisk pedagogikk... 17 cecilie rønning haugen og tine arntzen hestbek Del 1 Diskurser, ideer og visjoner... 18 Del 2 Muligheter og utfordringer i lærerarbeid...
DetaljerLast ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem. Last ned
Last ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem Last ned Forfatter: Trygve Bergem ISBN: 9788205464834 Antall sider: 223 Format: PDF Filstørrelse:20.63 Mb Utfordringen for læreren som profesjonell kunnskapsformidler,
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerLast ned Pedagogikk og politikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Pedagogikk og politikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Pedagogikk og politikk Last ned ISBN: 9788202239251 Antall sider: 461 Format: PDF Filstørrelse:24.92 Mb I denne boken har en rekke norske og nordiske pedagoger kommet sammen for å hylle en av
DetaljerLast ned Klasseledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klasseledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klasseledelse Last ned ISBN: 9788232100545 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:39.70 Mb I denne boka setter erfarne forskere og lærerutdannere søkelyset på klasseledelse. Hvis læreren skal
DetaljerInnledning Elementer fra skolens historie
Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerLast ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tilpasset opplæring Last ned ISBN: 9788202419011 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:13.70 Mb «Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på. Boka belyser prinsippet
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerDEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41
5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerForord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Innledning Dagens skole aktuelle utfordringer... 15
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Dagens skole aktuelle utfordringer... 15 Kapittel 2 Skolen i samfunnet styringsgrunnlaget... 19 Skolens rolle sett utenfra... 20 «i samarbeid og forståing
DetaljerInnhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20
DetaljerInnhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...
Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold
Detaljer1 Reformideer og deres tornefulle vei inn i skolefeltet 13 Kjell Arne Røvik. Reformideenes tilbudsside: aktører, institusjoner, logikker
Oversikt 1 Reformideer og deres tornefulle vei inn i skolefeltet 13 Del I Reformideenes tilbudsside: aktører, institusjoner, logikker 2 Masterideer 53 og Hilde M. Pettersen 3 «Hvor har de det fra, og hva
DetaljerForord Innledning om bokens motiv og tema... 15
5 Forord... 11 Innledning om bokens motiv og tema... 15 Kapittel 1 Hvorfor Kunnskapsløftet?... 21 Kunnskapssamfunnets kjennetegn... 21 Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn: utdanningspolitiske orienteringer...
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
Detaljerkapittel 8 fremtidens skole Å se bakover i historien Å se inn i fremtiden Å se med hjertet litteratur...
Innhold 5 forord... 9 kapittel 1 utdanningshistorie for lærere... 11 Å lære av historien... 11 Leseveiledning... 12 300 år på tre minutter... 12 Historiske epoker... 13 Den gode skole før og nå... 15 kapittel
DetaljerInnhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet
Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerProfesjonsetikk og utdanningspolitikk
Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerLast ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned
Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:37.67 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål
DetaljerLast ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned
Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:36.48 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål
DetaljerHanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...
Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvem er jeg som skal bli lærer?... 16 Skolens oppgave og lærerprofesjonen... 16 Læreryrket i dag mangfoldige oppgaver og store forventninger...19 Motivasjon
DetaljerLærerstudenter i FOU-arbeid
Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen
DetaljerKompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU
Kompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU Presentasjon ved seminaret «Utdanning mellom styring og danning» i anledning lansering av festskrift til Gustav Karlsen Thon Hotel
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerDette hadde jeg ikke tenkt på!
Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor
DetaljerLast ned Interkulturell pedagogikk som motkraft. Last ned
Last ned Interkulturell pedagogikk som motkraft Last ned ISBN: 9788245019315 Antall sider: 190 Format: PDF Filstørrelse:22.04 Mb I en fragmentert flerkulturell verden har pedagogikk en spesiell oppgave.
DetaljerLast ned Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Last ned
Last ned Lærerarbeid for elevenes læring 1-7 Last ned ISBN: 9788276348842 Antall sider: 282 Format: PDF Filstørrelse:26.50 Mb Lærerarbeid for elevenes læring 1-7 er skrevet for lærerstudenter som skal
DetaljerLast ned Lærerarbeid for elevenes læring Last ned
Last ned Lærerarbeid for elevenes læring 5-10 Last ned ISBN: 9788276348859 Antall sider: 287 Format: PDF Filstørrelse:24.79 Mb Lærerarbeid for elevenes læring 5-10 er skrevet for lærerstudenter som skal
DetaljerTilpasset opplæring forskning og praksis
Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerLast ned Tett på yrkesopplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tett på yrkesopplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tett på yrkesopplæring Last ned ISBN: 9788245018110 Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: 25.80 Mb I denne boka retter erfarne lærere og forskere innenfor det yrkespedagogiske kunnskapsfeltet
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerHøringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper
Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger
DetaljerOm kvalitetsbegrepet innen utdanning 1
1 Om kvalitetsbegrepet innen utdanning 1 «Jo oftere politikere sier «kvalitet», jo mer usikre er de på hva de snakker om. Ingen kan påstå at de er mot kvalitet. Dermed får ordet en rekke retoriske fordeler.
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerSamfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerTidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.
Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse
DetaljerUtdanningsforbundet Bergen spør:
Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer
DetaljerLast ned Tett på yrkesopplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tett på yrkesopplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tett på yrkesopplæring Last ned ISBN: 9788245018110 Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse:29.03 Mb I denne boka retter erfarne lærere og forskere innenfor det yrkespedagogiske kunnskapsfeltet
Detaljer6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA
En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1.
DetaljerLæreres profesjonsetikk i fokus
Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina
DetaljerPPU Utfordringer og mulige Tiltak
PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerLast ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ulikhet og fellesskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand Last ned Forfatter: Sigrun Sand ISBN: 9788275182416 Antall sider: 220 Format: PDF Filstørrelse:37.70 Mb Barnehagene vil i økende grad bli steder der barn og
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerInnhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerLast ned Skolen - Eirik J. Irgens. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Skolen - Eirik J. Irgens Last ned Forfatter: Eirik J. Irgens ISBN: 9788245016086 Antall sider: 375 Format: PDF Filstørrelse:25.50 Mb Denne boka er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget vi anvender
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerDESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe
DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen
DetaljerHøring forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.12.2016 14.12.2016 16/02059-3 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/2099 62 22188436 forskning
DetaljerSkolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO
Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerBarns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon
Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerLærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB
Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
Detaljer