Kompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU

Transkript

1 Kompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU Presentasjon ved seminaret «Utdanning mellom styring og danning» i anledning lansering av festskrift til Gustav Karlsen Thon Hotel Prinsen, Trondheim 12.oktober

2 Læreplaner i målstyringens tid Tre påstander: 1. Vår siste læreplan, LK06, har fått en type målstyring som representerer en ny type «logikk» og som er svært dårlig begrunnet. 2. Grunnleggende spørsmål om læringsmål har i liten grad vært debattert. 3. Norge har fått en læreplan som i praksis kan ha uheldige konsekvenser for primærvirksomheten i skolen 2

3 Mål kan være så mangt.. Eksempel fra Mønsterplan for grunnskolen (M74): Samfunnsfaget skal ta sikte på å utvikle kjennskap til hva et samfunn er og til andre menneskers tradisjoner, og at det skal stimulere til aktivt samfunnsengasjement. (Fulgt av lister av innhold i undervisningen.) Eksempel på kompetansemål fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006): Mål for opplæringa er at elevene skal kunne Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet og Forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering Osv. 3

4 Læreplanlogikk - hva er det? Grunnleggende tankegang bak læreplanen som styringsredskap. Jf. Webers skille mellom 1. Verdirasjonalitet: bruk av verdier og etiske normer. Statlige styringstiltak bygd på tillit til aktørene. Rom for individuell utforming ut fra velbegrunnede valg. 1 ) 2. Formålsrasjonalitet bygger på klare kriterier for hva som er målet og hva som er måloppnåelse. Aktøren velger handlinger som maksimerer muligheten for måloppnåelse (sml. «Rational choice»-teori). 1) I institusjonell teori snakkes det om substansiell («substantive») og formell («formal») reasjonalitet. (Jf. Rowan 2006.) 4

5 Overført til læreplaner: En læreplan basert på tillit til lærerne innenfor gitte rammer, versus en læreplan basert på eksakte mål og kontroll av resultater. NB: Læreplanlogikken er en del av et større styringssystem. L06: Dreining mot formålsrasjonalitet, resultatstyring og markedsorientering. 5

6 Læreplanlogikken i L06 endrer balansen mellom læreplanens funksjoner: Styringsfunksjonen Sterkere på noen måter, svakere på andre Inspirasjon og veiledning til lærerne Svakere Informasjon om skolen til omverdenen Sterkere 6

7 Hvor kom begrepet KOMPETANSE fra? 7 Kompetansebegrepet kommer for alvor i Kvalitetsutvalgets andre innstilling NOU 2003:16 I første rekke (kap. 8) To behov: 1) Være internasjonalt oppdatert og 2) dreie oppmerksomheten fra prosessen til resultatet Inspirasjon hentet fra internasjonale utredninger om kompetanse (OECD, EU, ASEM), som alle har et instrumentelt sikte på å anvende kunnskapen i voksenlivet, i arbeidslivet eller i livslang læring. Nyttig og livsnær kunnskap. Et begrep utviklet for det praktiske voksenlivet, ikke for teoretisk kunnskap. (Jf. også prosjektet «Kompetanseberetningen for Norge»)

8 ASEMs kompetansebegrep ble lagt til grunn: (Asian-European Meeting) Kompetansebegrepet kan defineres som evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter effektivt og kreativt i menneskelige situasjoner situasjoner som omfatter vanlige sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesmessige eller fagspesifikke sammenhenger. Kompetanse kommer like mye fra holdninger og verdier som fra ferdigheter og kunnskaper (NOU 2003:16, s. 76). 8

9 «Kompetanse» ble knyttet sammen med «de sju menneskene» i den generelle læreplanen, og overført til skolens allmennteoretiske fagkrets uten problematisering! TÅKELEGGING: «Helhetlig kompetanse» som består av basiskompetanse (grunnleggende ferdigheter) og fagkompetanse i lys av læreplanens generelle del (NOU 2003:16, s. 81). 9

10 Enighet uten diskusjon: Fra NOU 2003:16 (s. 68): Nasjonalt og internasjonalt er det en økende enighet om at kompetansebegrepet er en god tilnærming til den fremtidige opplæringsvirksomheten av barn og unge. Det er også stor enighet om at begrepet omfatter noen bestemte kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er helt nødvendige for barns og unges velferd i kunnskapssamfunnet. Det er enighet om at det ikke nødvendigvis er så viktig hvordan kompetansen tilegnes, men at det må sikres at den enkelte evner å vise sin kompetanse i ulike sammenhenger. Samtidig gjøres det stadige vurderinger av hvilke elementer kompetansen skal være satt sammen av (min utheving). 10

11 Kamuflasje overfor Stortinget? 11 Senere (St.meld s. 31): Kompetanse er evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven, eller kravene som individet, virksomheten eller samfunnet står overfor, som er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves. Stortinget sa ingenting om at læreplanene skulle ha kompetansemål i betydningen atferdsmål (Innst. S. nr ) Ble KOMPETANSE-begrepet brukt for å kamuflere at det egentlig var målbare atferdsmål og en ny læreplanlogikk som skulle innføres? Kompetansemålene har en meget svak begrunnelse og ingen politisk dekning.

12 Debatten som ble vekk Det fins en lang historie om mål i undervisningssammenheng USA tidlig på 1900-tallet: Social efficiency-tenkningen, nytteorientering. Frederic W. Taylor, Franklin Bobbitt, Ralph Tyler. Mål i atferdstermer, basert på et behavioristisk læringssyn Motstandere: Elliot Eisner. Herbert Kliebard, Lawrence Stenhouse Debatt i Norge på 1970-tallet. Men målstyringen var ikke død. Hvorfor fikk vi aldri noen debatt om målene i L06? 12

13 Konsekvenser av kompetansemålene Det er meget arbeidskrevende for lærerne å arbeide med målene. Lærerne er delt i synet på kompetansemålene. Særlig negative i videregående skole Bare mål som er enkle å teste får fokus i undervisningen Gir god retning og systematikk i arbeidet Savner mer konkretisering slik at det blir mulig å måle om målene er nådd Utvikling av to ulike lærerkulturer? Intensivering av vurderingsarbeidet i skolen (inspirert av TALIS) Målene inngår som kriterium i elevvurderingen UDIR-prosjekter: Modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag, omdøpt til: Bedre vurderingspraksis ( ) Vurdering for læring ( ) 13

14 14 Et eksempel fra virkeligheten: Kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse (engelsk)

15 Når måling og kontroll tar overhånd Vi ser ikke lenger elevene bak alle tallene og resultatene Flinkere i grunnleggende ferdigheter, men har de mistet noe på veien? Best mulig karakter for minst mulig innsats? 15 (Utdanning nr )

16 Konklusjon Kunnskapsløftet som reform er innrettet mot en målmiddelrasjonalitet hvor det strebes etter en teknisk, «objektiv» praksis med klare kriterier og målbare resultater. Kompetansemålene har svak faglig og politisk begrunnelse Det vises til en «enighet» i en debatt som ikke har funnet sted Kompetansemålene griper dypt inn i skolens primærvirksomhet Hva slags læringsprosesser blir det i en slik skole? 16