Hemne kommune. Prøvepumping av nye brønner

Transkript

1 Prøvepumping av nye brønner Utgave:

2 Prøvepumping av nye brønner 1

3 Prøvepumping av nye brønner 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å etablere og prøvepumpe to nye løsmassebrønner ved Eide vannverk. Olav Aa har vært s kontaktperson for oppdraget. For Asplan Viak har også Mari Vestland deltatt i arbeidet. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Prøvepumping av nye brønner 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Brønnbeskrivelse Prøvepumping Korttids pumpetest Prøvepumping av brønn 3 og Anbefalinger Utbygging Rehabilitering av brønn 1 og Drift og vedlikehold av brønner...17 Vedlegg...18

5 Prøvepumping av nye brønner 4 1 SAMMENDRAG For å øke sikkerheten i vannforsyningen til Eide kommunale vannverk er det etablert to nye skråstilte produksjonsbrønner. Brønnene ble plassert og dimensjonert på grunnlag av hydrogeologiske forundersøkelser med testpumping og prøvetaking av 4 undersøkelsesbrønner. Brønnene som ble boret av Hallingdal Bergboring i mai 2012 har maksimale kapasiteter på hhv. 22 og 30 l/s. Dette er vesentlig mer enn aktuelt uttak under drift. Begge brønnene er boret ut mot Rovatnet. Brønnene ble prøvepumpet i ca. 3 måneder fra juni til september. Eksisterende brønner B1 og B2 var i drift i hele prøvepumpingsperioden. Uttaket i prøvepumpingsperioden var mellom 8 og 10 l/s fra hver av brønnene, mens det samlede uttaket fra både prøvebrønner (B3 og B4) og produksjonsbrønner (B1 og B2) var omkring 35 l/s. Uttaket fra brønn 3 og 4 medførte en tilleggssenkning av grunnvannsnivået i nærliggende peilebrønner på 0,6-0,8 m, slik at nivået havner knapt 2 m under vannstanden i Rovatnet. Dette medfører en grunnvannsstrøm fra Rovatnet og mot de nye brønnene. Hovedmengden av grunnvannet i brønnene, og særlig i brønn 4 stammer derfor fra infiltrasjon fra Rovatnet. Grunnvannskvaliteten er god i begge de nye brønnene. Det er kun ph (målt til ca. 6), som ikke tilfredsstiller kravene til drikkevann. Det må bemerkes at jerninnholdet ligger opp mot grenseverdien på 0,2 mg/l i brønn 3. Det er ikke påvist levende bakterier og kimtallet er også lavt i begge brønnene. En vannanalyse fra Rovatnet viser at dette vannet har høyt innhold av bakterier, høyt kimtall og relativt høyt fargetall. Selv om oppholdstiden er meget kort oppnås det god hygienisk rensing av grunnvannet. Lavt innhold av næringssalter tyder på at grunnvannet ikke er påvirket av gjødsling av dyrket mark. Ellers har grunnvannet lavt innhold av løste mineraler, lav turbiditet og et fargetall på omkring 10. Parallelle vannanalyser av B1 og B2 viser at uttaket fra B3 og B4 ikke påvirker vannkvaliteten i brønn 1 og 2 i nevneverdig grad. Ut fra resultatene av prøvepumpingen anbefales det å sette begge brønnene i drift. Brønnene bygges ut på samme måte som brønn 1 og 2. Når det er gjort bør det utføres en omfattende brønnrehabilitering av brønn 1 og 2. Rapporten gir forslag til metodikk for dette. Under framtidig drift bør alle 4 brønnene belastes. For å redusere faren for begroing og utfellinger av jern og mangan bør brønnpumpene kjøres mest mulig kontinuerlig med et uttak varierende i området 5-10 l/s pr. brønn. Best råvannskvalitet oppnås ved å belaste brønn 4 mest og brønn 2 minst, men det er viktig at ingen brønn står lenge i ro. Det må fortsatt regnes med behov for brønnrehabilitering. For å vurdere behovet for dette er det viktig å måle brønnenes spesifikke kapasitet hvert år. Når denne verdien er redusert til mindre enn ca. 80 % av opprinnelig verdi, bør brønnen rehabiliteres.

6 Prøvepumping av nye brønner 5 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Asplan Viak er engasjert av i forbindelse med etablering og prøvepumping av to nye løsmassebrønner ved Eide vannverk. Brønnene skal supplere to eksisterende skråstilte løsmassebrønner på Eidsneset. Brønnenes kapasitet har gått ned som følge av gjentetting av finstoff og utfelte jernhydroksider (rust) i brønnfiltrene. Brønnene må derfor renspyles minst en gang pr. år for å opprettholde kapasiteten på et akseptabelt nivå. Den viktigste årsaken til for høye konsentrasjoner av jern og mangan er at det ved lav grunnvannsstand og stort uttak trekkes inn dypere grunnvann med lavt oksygeninnhold og høyere jern- og manganinnhold. 2.2 Formål Formålet med å etablere to nye brønner er å øke anleggets samlede kapasitet og forbedre råvannskvaliteten gjennom å ta ut grunnvann med lavere innhold av jern og mangan. Dette vil bli forsøkt oppnådd med å etablere brønner nærmere Rovatnet, samt få fordelt uttaket på flere brønner noe som vil gi mindre senkning av grunnvannsnivået under uttak. Hvis man oppnår lavere innhold av jern og mangan i råvatnet vil også vedlikeholdet av hele grunnvannsanlegget bli enklere.

7 Prøvepumping av nye brønner 6 3 BRØNNBESKRIVELSE Brønnene er plassert og dimensjonert på bakgrunn av hydrogeologiske forundersøkelser utført av Asplan Viak i 2011 (se rapport datert ). Rapporten konkluderte med at den beste løsningen var å etablere to nye skråstilte løsmassebrønner i et område nærmere Rovatnet (se figur 1). Her ble det påvist ca. 9 m vannmettet grusig sand med meget god vanngiverevne. Grunnvannsnivået ligger på ca. 2 meters dyp under terreng. Brønnene ble boret av Hallingdal Bergboring i mai Brønn 3 måtte rettes litt mer mot nord da boringen traff fjell/stor blokk i første forsøk. For å bedre grunnforholdene for etablering av brønnhus ble jordmassene rundt brønntoppene skiftet ut med sprengstein ned til ca. 1 m dyp. Tabell 1 viser brønndata for brønnene og kartet i figur 1 viser brønnenes plassering. Tabell 1 Data for produksjonsbrønn 3 og 4. Brønn 3 Brønn 4 Dimensjon brønnrør og filter Ø mm Ø mm Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) Ca. 2,0 m Ca. 2,0 m Brønnvinkel (fra horisontal) 22 grader 22 grader Brønnlengde Ca. 26 m hvorav 5 m over bakkenivå, skal kuttes Brønndyp (under bakkenivå) 7,9 m 7,7 m Filterdyp (under bakkenivå) 6,0-7,9 m 5,8-7,7 m Filterlengde 5 m 5 m Filteråpning 1,0 mm 1,0 mm Pumpeplassering Inntakssil i pumpa skal ligge 0,5 m over øvre filterkant Brønn 3 Brønn 4 Ca. 27 m hvorav 6,5 m over bakkenivå, skal kuttes Inntakssil i pumpa skal ligge 0,5 m over øvre filterkant.

8 Prøvepumping av nye brønner 7 Figur 1 Kart som viser plasseringen av nye skråstilte produksjonsbrønner (B3 og B4).

9 Vannstand i moh Vannmengde i l/s Prøvepumping av nye brønner 8 4 PRØVEPUMPING 4.1 Korttids pumpetest Det ble først gjennomført en korttids pumpetest av begge brønnene. Hensikten med dette er å finne brønnenes maksimale kapasitet og spesifikke kapasitet ut fra logging av grunnvannsnivå ved forskjellige uttaksmengder. 13, ,50 12,00 11,50 B3 Q (l/s) , , ,00 8 9,50 6 9,00 4 8,50 2 8, Pumpetid i minutter 0 Figur 2 Testpumping av brønn 3. Ut fra pumpetestene er brønnenes spesifikk kapasitet beregnet i tabell 2. Begge brønnene har høy spesifikk kapasitet. Vi ser at brønn 4 har noe høyere spesifikk kapasitet enn brønn 3, men at spesifikk kapasitet for brønn 4 avtar med økende uttak. Dette skyldes at økende uttak gir økt innstrømningsmotstand gjennom brønnfilteret. Noe av den registrerte senkningen i brønnen skyldes denne økningen i filtermotstand. Dette registreres ikke i brønn 3 fordi denne brønnen har lavere spesifikk kapasitet. Beregningene av spesifikk kapasitet er viktig for å kunne vurdere om brønnfiltrene går tett over tid. En reduksjon i spesifikk kapasitet er et sikkert tegn på økt filtermotstand som skyldes gjentetting av brønnfiltrene.

10 Vannstand i moh Vannmengde i l/s Prøvepumping av nye brønner 9 13, ,50 12,00 11,50 B4 Q (l/s) 16 11, ,50 10,00 6 9,50 9,00 1 8,50 8, Pumpetid i minutter -4 Figur 2 Testpumping av brønn 4. Tabell 2 Resultater av korttids pumpetester. Brønn 3 Brønn 4 Uttak (l/s) 8,3 12,5 18,8 4,0 9,0 20,0 Senkning etter ca. 30 min i brønn (m) Spesifikk kapasitet (l/s pr. m senkning) Maks. korttids kapasitet 1,32 1,97 2,72 0,18 0,56 1,74 6,1 6,3 6, ,5 22 l/s Ca. 30 l/s Brønnenes maksimale korttids kapasitet uten pumping fra andre brønner er ut fra en tillatt senkning på hhv. 3,3 m og 3 m beregnet til hhv. 22 l/s og ca. 30 l/s.

11 Prøvepumping av nye brønner Prøvepumping av brønn 3 og 4 For å dokumentere samlet kapasitet på hele grunnvannsanlegget, samt ytterligere dokumentasjon av vannkvaliteten, er det gjennomført en15 uker lang prøvepumpingsperiode Gjennomføring Prøvepumpingen ble startet i begynnelsen av juni og avsluttet i midten av september Prøvepumpingen som har pågått kontinuerlig i begge brønnene, er utført etter en prøvepumpingsplan utarbeidet av Asplan Viak. All oppfølging i felt med feltmålinger og vannprøvetaking er utført av. I løpet av prøvepumpingsperioden er følgende utført: 1. Ukentlig måling av vannstanden i produksjonsbrønnene og tilhørende peilebrønner 2. Samtidig som peilinger av vannstand er det foretatt måling av temperatur og elektrisk ledningsevne på utpumpet grunnvann fra alle brønnene. 3. Kontroll av utpumpet vannmengde fra hver enkelt brønn. 4. Det er tatt 7 prøveserier fra begge brønnene for analyser av fysisk-kjemiske parametere og 4 prøveserier fra begge brønnene for bakteriologiske analyser Kapasitet Uttaket fra brønn 3 har i løpet av pumpeperioden økt fra 7,6 9,7 l/s, mens det i brønn 4 har gått ned fra 9,8 9,0 l/s. Samlet uttak har variert mellom 17,0 og 18,6 l/s. I tillegg har brønn 1 og 2 vært i drift i hele prøvepumpingsperioden slik at det totale uttaket fra alle fire brønnene har ligget på mellom 32 og 42 l/s. Det er tydelig at uttaket fra brønn 1 og 2 påvirker grunnvannsnivået og dermed kapasiteten i brønn 3 og 4. Før pumpestart i brønn 3 og 4 er grunnvannsnivået i brønn 3 og 4 ca. 0,75 m under vannstanden i Rovatnet. Denne senkningen skyldes uttaket i brønn 1 og 2, og ut fra beregnet spesifikk kapasitet gir dette en reduksjon i maksimal kapasitet på hhv. 5 l/s og 8 l/s for brønn 3 og 4. Det må også presiseres at brønnenes maksimale kapasitet er påvirket av vannstanden i Rovatnet som igjen er styrende for den naturlige grunnvannsstanden i brønnområdet. Maksimalt uttak fra alle 4 brønnene er over 60 l/s.

12 Vannstand i moh Prøvepumping av nye brønner Grunnvannsnivå Grunnvannsnivå under prøvepumping går fram av figur 4. 13,000 12,500 12,000 11,500 11,000 10,500 10,000 9, Ukenummer Brønn 3 Brønn 4 Pb 1 Pb2 Pb 3 Pb 4 Pb 5 Pb 6 Pb 7 Rovatnet Figur 4 Vannstand i peilebrønner og produksjonsbrønner under prøvepumping Vannstanden i alle peilebrønnene påvirkes av uttaket fra brønn 3 og 4. Senkningen i peilebrønnene er mellom 0,6 og 0,8 m, slik at grunnvannsstanden blir 1,0-1,8 m under vannstanden i Rovatnet. I løpet av ca. 3 ukers pumping er det innstilt seg en likevekt mellom det økte uttaket og økt nydannelse av grunnvann. Dette ses i form av utflating av senkningskurvene. Figur 4 viser at vannstanden i Rovatnet øker litt på slutten av pumpeperioden, mens den ellers er tilnærmet konstant. Denne økningen medfører også en økning i vannstanden i alle peilebrønner og i begge produksjonsbrønnene. Det er også verdt å merke at grunnvannsnivået i peilebrønnene ut mot vatnet (Pb 1 og Pb 2) er høyere i de fleste andre peilebrønner. Dette til tross for at Pb 1 og Pb 2 ligger nær hhv. brønn 3 og brønn 4. Dette betyr at det ved uttak fra alle fire brønnene går en grunnvannsstrøm fra vatnet og mot brønn 1 og 2, og dette viser at infiltrasjon av vann fra Rovvatnet er hovedkilden til grunnvannsdannelsen. I tillegg mates brønn 1 og 2, samt muligens brønn 3 med grunnvann som strømmer nedover deltaflaten mot vatnet Vannkvalitet Feltmålinger av konduktivitet og temperatur indikerer et grunnvann med kort oppholdstid. Dette gjelder særlig for brønn 4 hvor temperaturen varierer sterkt med forventet vanntemperatur i Rovatnet (se figur 5).

13 Temperatur i C Konduktivitet i ms/m Prøvepumping av nye brønner Temperatur ( C ) Brønn 3 Temperatur ( C ) Brønn 4 Konduktivitet (ms/m) B3 Konduktivitet (ms/m) B Ukenummer 20 Figur 5 Grunnvannstemperatur og konduktivitet under prøvepumping av brønn 3 og 4. Alle vannkvalitetsdata er vist i vedlegg 1-3. Det er tatt 4 vannprøver fra hver brønn for bakteriologiske analyser og 7 prøver fra hver brønn for fysisk-kjemiske analyser. I tillegg er det tatt en vannprøve fra hver brønn som er analysert for oljekomponenter (C10-C40), samt en vannprøve fra Rovatnet som er analysert for bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere. I tillegg til vannkvaliteten i prøvepumpingsbrønnene (B3 og B4), blir også vannkvaliteten i produksjonsbrønnene (B1 og B2) vurdert. Dette blir gjort for å undersøke om uttaket fra brønn 3 og 4 påvirker vannkvaliteten i brønn 1 og Mikrobiologisk kvalitet Det er ikke påvist levende bakterier i prøvepumpingsperioden, verken i de to nye brønnene (B3 og B4) eller i produksjonsbrønnene (B1 og B2). Kimtallet er også lavt i alle brønnene (0-12/ml). Ved slutten av prøvepumpingen ble det tatt en vannprøve fra Rovatnet for mikrobiologisk analyse. Denne vannprøven hadde høye bakterietall og svært høyt kimtall (se tabell 3).

14 Prøvepumping av nye brønner 13 Tabell 3 Analyseresultat ifm vannprøve tatt fra Rovatnet den Uthevede verdier ligger utenfor grenseverdiene for drikkevann. Parameter Benevning Verdi Ammonium µg/l NH4 <100 Clostridium perfringens /100ml 60 E.coli /100 ml 50 Fargetall mgpt/l 27 Intestinale enterokokker /100 ml 120 Jern µg/l Fe 400 Kalsium mg/l Ca 3 Kimtall 22 C /ml >1000 Klorid mg/l Cl Koliforme bakterier 37 C /100 ml 50 Konduktivitet ms/m 3,8 Magnesium mg/l Mg Mangan µg/l Mn <10 Natrium mg/l Na Nitrat mgna3/l ph, surhetsgrad 6,3 Sulfat mg/l SO4 Turbiditet FTU 0,36 På tross av meget kort oppholdstid er det dokumentert god bakteriologisk kvalitet. Dette skyldes helst at bunnen av vatnet består av et organisk rikt slamlag (biohud) som har meget god renseevne ovenfor mikrobiologi. Tabell 4 Oppsummering av vannkvalitetsdata i B1-B4 under prøvepumping av B3 og B4 (fra Trollheims lab.). Parameter Enhet B1 B2 B3 B4 Krav E.coli /100 ml Kolif. Bakt. /100 ml Intestinale /100 ml enterokokker Clostridium /100 ml perfringens Kimtall /ml < 100 Fargetall < 20 ph 5,8-6,2 5,8-6,1 6,0-6,3 5,8-6,2 6,5-9,5 Konduktivitet ms/m 6,4-7,9 5,9-7,7 3,9-4,6 3,6-3,9 < 250 Turbiditet FTU 0,44-1,04 0,50-0,73 0,15-0,28 0,11-0,23 < 4 Jern mg/l 0,31-0,33 0,37-0,47 0,13-0,19 0,01-0,02 < 0,2 Mangan mg/l 0,05-0,057 0,036-0,059 0,013-0,025 < 0,010 < 0,05 Kalsium mg/l Natrium mg/l 3,9-4,3 3,7-3,9 < 200 Klorid mg/l 5,8-6,2 5,6-6,2 < 200 Nitrat mg/l < 0,05-0,10 < 0,05-0,12 < 44 Ammonium mg/l 0,25-0,29 0,38-0,67 0,15-0,20 < 0,1 < 0,5 Lukt/Smak

15 Innhold av jern og mangan i µg/l Prøvepumping av nye brønner 14 Fysisk-kjemisk kvalitet For brønn 3 og 4 viser vannkvalitetsdataene fra Trollheimslab. følgende Alle målte parametere med unntak av ph tilfredsstiller kravene til drikkevann. ph- verdien varierer mellom 5,8 og 6,3 for begge brønnene. Fargetallet er mellom 8 og 11 i begge brønnene. Dette er på samme nivå eller litt høyere enn i brønn 1 og 2. Fargetallet skyldes hovedsakelig grunnvann med kort oppholdstid. Turbiditeten er meget lav i begge brønnene. Jern- og manganinnholdet er under kravene til drikkevann i begge brønnene, men brønn 3 har et jerninnhold som ligger tett opptil kravet på 0,2 mg/l (se figur 6). Det er også en tendens til en svak økning i jerninnholdet i brønn 3. Det er også verdt å merke seg at det for brønn 3 er godt samsvar mellom grunnvannsnivå og jerninnhold. Dette bekrefter teorien om at jerninnholdet hovedsakelig skyldes inntrekking av dypere grunnvann. Brønn 4 som trolig har kortest oppholdstid har også lavest innhold av jern og mangan. Innholdet av ammonium og særlig nitrat er lavt i begge brønnene. Dette indikerer at grunnvannet ikke er påvirket av gjødselstoffer fra landbruket. Begge brønnene har lavt innhold av natrium, kalsium, magnesium, klorid og sulfat Fe Brønn 3 Fe Brønn 4 Mn Brønn 3 Mn Brønn 4 Grenseverdi jern (200 µg/l) Grenseverdi mangan (50 µg/l) Dato Figur 6 Konsentrasjonen av jern og mangan under prøvepumping av brønn 3 og 4.

16 Prøvepumping av nye brønner 15 Sammenlignet med vannkvaliteten i brønn 1 og 2 kan følgende bemerkes. - Brønn 1 og 2 har høyere innhold av jern, mangan og ammonium enn brønn 3 og 4. - Brønn 1 og 2 har høyere turbiditet enn brønn 3 og 4. Høy turbiditet skyldes at noe av jernet felles ut som kolloide partikler av jernhydroksid som bidrar til økt turbiditet. Høyere innhold av jern og mangan i brønn 1 og 2 skyldes hovedsakelig at disse brønnene i større grad trekker på dypere grunnvann inne på deltaflaten. Dette grunnvannet har lengre oppholdstid og står gjerne i kontakt med organisk materiale, noe som fører til at dette grunnvannet får lavere oksygeninnhold og dermed økt løselighet av jern og mangan. Det er ingen tegn til at grunnvannskvaliteten i brønn 1 og 2 endres som følge av uttaket fra brønn 3 og 4. Dette kan tolkes som at uttaket fra brønn 3 og 4 ikke endrer strømningsforholdene inn mot brønn 1 og 2 i særlig grad. Det er som nevnt tatt en prøve fra hver av brønnene 3 og 4 som er analysert for oljekomponenter. Dette ble gjort for å dokumentere at tilkjørte masser for fundamentering av brønner og brønnhus ikke er forurenset av oljekomponenter. Som resultatene i vedlegg 2 og 3 viser er det ikke påvist oljekomponenter i noen av brønnene. Det er ikke analysert for radon, men dette er ikke nødvendig for grunnvann i løsmasser i og med at all tidligere forskning (jmf. NGU) viser at radoninnholdet i norske løsmassebrønner ligger langt under kravene i drikkevannsforskriften.

17 Prøvepumping av nye brønner 16 5 ANBEFALINGER 5.1 Utbygging På grunnlag av prøvepumpingen anbefales det å bygge ut både brønn 3 og brønn 4. Dette begrunnes med at begge brønnene har tilfredsstillende kapasitet og at vannkvaliteten i disse brønnene er bedre enn vannkvaliteten i brønn 1 og 2. Dette gjelder særlig for innholdet av jern, mangan og ammonium. Brønnene bygges ut på samme måte som brønn 1 og 2, det vil si med et felles brønnhus bygd over begge brønntoppene. Brønnhuset legges på samme nivå som brønnhuset for brønn 1 og 2. Vannet fra hver brønn ledes til behandlingsanlegget i separate vannledninger. Før brønn 3 og 4 settes i produksjon er det viktig at brønner og pumpeledninger klores for å unngå oppblomstring av jernbakterier. 5.2 Rehabilitering av brønn 1 og 2 For å opprettholde tilfredsstillende kapasiteter har man måttet spyle/blåse brønn 1 og 2 minst en gang pr. år. Dette er blitt gjort med luftspyling med borerigg, men i mai 2012 ble det forsøkt med seksjonsvis filtertiltrekking med mammutpumping av Hallingdal Bergboring. Dette er en metode som normalt er mer effektiv i og med at brønnfiltrene spyles seksjonsvis ved bruk av pakninger. Resultatet av brønnrehabiliteringen med denne metoden ble i følge kommunen ikke bedre enn tidligere brønnrehabilitering med tradisjonell luftspyling. Etter at brønn 3 og 4 er satt i drift bør brønn 1 og 2 rehabiliteres på nytt. Ut fra tidligere erfaringer bør det anvendes en metode som er i stand til å løse opp jernutfellinger og jernbakterier/biofilmer i og rundt brønnfiltrene. Dette kan gjøres ved syrebehandling og/eller vasking med varmt vann (steaming) og gjerne i kombinasjon med mekaniske metoder som jetspyling og børsting. Syrebehandling er effektivt for å fjerne utfellinger og innkapslinger av jern og mangan, men ulempen er at bruk av kjemikalier krever stor aktsomhet, samt at brønnene må renpumpes såpass lenge etterpå at man er sikker på at alle kjemikalier er pumpet opp før vannet settes på nett. En mer skånsom metode er å bruke varmt vann ved seksjonsvis filtertiltrekking med mammutpumping. Vannet varmes til over 80 C i en steamer før det spyles ned i brønnen. Varmt vann i kombinasjon med mammutpumping har hatt meget gunstig effekt på andre løsmassebrønner med jern- og manganproblemer. Pumpeledningene mellom brønnhuset og vannbehandlingsanlegget må også spyles. Dette kan for eksempel gjøres med spyling med varmt vann og pluggkjøring i etterkant. Før brønnene settes i drift er det viktig at alle komponenter (brønnrør, brønnfilter, pumper, pumpestigerør, brønntopper, pumpeledninger) desinfiseres med klor for å hindre ny oppblomstring av jernbakterier. Etter kloringen bør brønnene renpumpes i minst 6 timer før vannet settes på nett. Det bør utarbeides en mer detaljert arbeidsbeskrivelse for brønnrehabiliteringen før tiltaket gjennomføres.

18 Prøvepumping av nye brønner Drift og vedlikehold av brønner Drift og vedlikehold av brønner bør inngå i vannverkets driftsinstruks. Når vannverket får fire produksjonsbrønner er det viktig med styring av brønnene. De viktigste kriteriene for styringen av brønnene er: - Alle brønner bør gå mest mulig kontinuerlig. - Brønnene bør kjøres slik at man unngår store fluktuasjoner i grunnvannsspeilet, da dette bidrar til inntrekking av mer oksygen og dermed økt fare for jernutfelling og biofilmdannelse. - Brønner med best vannkvalitet bør belastes mest. Ut fra dette anbefales følgende styring av brønnene: - For hver brønn settes et maksimalt uttak på ca. 10 l/s og et minimumsuttak på ca. 5 l/s. Dette kan justeres ved innstilling av frekvensområdet for brønnpumpene. - Alle brønner skal ha nivåsonder som stopper brønnpumpene når vannstanden kommer under et bestemt nivå. - Brønnene styres slik at brønn 4 går kontinuerlig, mens de tre andre brønnene alternerer. Ingen brønn bør stå i ro i mer enn 2 dager. - Samlet uttaksmengde reguleres ved å regulere uttaket pr brønn (regulere frekvensen for pumpene) og/eller å kjøre i gang/stoppe brønner. Hvert år bør det gjennomføres en pumpetest av hver brønn for å bestemme spesifikk kapasitet. Hvis spesifikk kapasitet er redusert til under 80 % av opprinnelig verdi, må det gjennomføres brønnrehabilitering. For brønn 1 og 2 sammenlignes spesifikk kapasitet med målinger utført etter brønnrehabilitering i 2013.

19 VEDLEGG

20 Vedlegg 1 Vannanalyser fra Trollheimslab. TATTDATO Analyse BENEVNING Brønn 1 Brønn Ammonium µg/l NH Ammonium µg/l NH Ammonium µg/l NH E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Intestinale enterokokker /100 ml Intestinale enterokokker /100 ml Intestinale enterokokker /100 ml Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml 60 80

21 Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml 1 5 Koliforme (ubehandla /råvann) /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Koliforme bakt. /100 ml Konduktivitet ms/m 6,5 6, Konduktivitet ms/m 6,4 5, Konduktivitet ms/m 7,9 7, Lukt/smak vurd Lukt/smak vurd Lukt/smak vurd Lukt/smak vurd Mangan µg/l Mn Mangan µg/l Mn < Mangan µg/l Mn ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 6,0 6, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 6, ph, surhetsgrad 6,0 6, ph, surhetsgrad 6,2 6, ph, surhetsgrad 6,0 5, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 6,0 6, ph, surhetsgrad 5,9 5, ph, surhetsgrad 5,9 5,9

22 ph, surhetsgrad 5,8 5, ph, surhetsgrad 6,0 5, ph, surhetsgrad 6,2 6, Turbiditet FTU 0,20 0, Turbiditet FTU 0,39 0, Turbiditet FTU 0,16 0, Turbiditet FTU 0,38 0, Turbiditet FTU 0,34 0, Turbiditet FTU 0,73 0, Turbiditet FTU 0,32 0, Turbiditet FTU 0,25 0, Turbiditet FTU 0,83 0, Turbiditet FTU 0,56 0, Turbiditet FTU 0,44 0, Turbiditet FTU 0,24 0, Turbiditet FTU 0,60 0, Turbiditet FTU 0,33 0, Turbiditet FTU 0,55 0, Turbiditet FTU 1,04 0, Turbiditet FTU 0,34 0, Turbiditet FTU 0,80 0,60 TATTDATO Analyse BENEVNING Brønn 3 Brønn Ammonium µg/l NH4 170 < Ammonium µg/l NH4 200 < Ammonium µg/l NH4 150 < Ammonium µg/l NH4 160 < Ammonium µg/l NH4 180 < Ammonium µg/l NH4 155 < Ammonium µg/l NH4 180 < Clostridium perfringens /100ml Clostridium perfringens /100ml Clostridium perfringens /100ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml E.coli /100 ml Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Fargetall mgpt/l Intestinale enterokokker /100 ml Intestinale enterokokker /100 ml Intestinale enterokokker /100 ml Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe 170 < Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe Jern µg/l Fe

23 Kalsium mg/l Ca < Kalsium mg/l Ca Kalsium mg/l Ca Kalsium mg/l Ca Kalsium mg/l Ca Kalsium mg/l Ca Kalsium mg/l Ca Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Kimtall 22 C /ml Klorid mg/l Cl 6,15 5, Klorid mg/l Cl 6,23 6, Klorid mg/l Cl 5,81 5, Klorid mg/l Cl 6,18 5, Klorid mg/l Cl 5,95 5, Klorid mg/l Cl 6,23 6, Klorid mg/l Cl 5,86 5, Koliforme bakterier 37 C /100 ml Koliforme bakterier 37 C /100 ml Koliforme bakterier 37 C /100 ml Koliforme bakterier 37 C /100 ml Konduktivitet ms/m 4,1 3, Konduktivitet ms/m 4,2 3, Konduktivitet ms/m 4,5 3, Konduktivitet ms/m 4,0 3, Konduktivitet ms/m 3,9 3, Konduktivitet ms/m 4,6 3, Konduktivitet ms/m 4,0 3, Magnesium mg/l Mg 0,607 0, Magnesium mg/l Mg 0,687 0, Magnesium mg/l Mg 0,650 0, Magnesium mg/l Mg 0,614 0, Magnesium mg/l Mg 0,606 0, Magnesium mg/l Mg 0,687 0, Magnesium mg/l Mg 0,65 0, Mangan µg/l Mn 18 < Mangan µg/l Mn 13 < Mangan µg/l Mn 17 < Mangan µg/l Mn 16 < Mangan µg/l Mn 25 < Mangan µg/l Mn Mangan µg/l Mn 13 < Natrium mg/l Na 3,98 3, Natrium mg/l Na Natrium mg/l Na 4,03 3, Natrium mg/l Na 4,17 3, Natrium mg/l Na 3,92 3, Natrium mg/l Na 4,23 3, Natrium mg/l Na 4,25 3, Nitrat mgna3/l <0,50 <0, Nitrat mgna3/l 0,095 0, Nitrat mgna3/l <0,50 <0, Nitrat mgna3/l 0,103 0,108

24 Nitrat mgna3/l <0,50 <0, Nitrat mgna3/l 0,095 0, Nitrat mgna3/l 0,102 0, ph, surhetsgrad 6,0 6, ph, surhetsgrad 6,0 5, ph, surhetsgrad 6,2 6, ph, surhetsgrad 6,3 6, ph, surhetsgrad 6,0 5, ph, surhetsgrad 6,0 5, ph, surhetsgrad 6,1 5, Sulfat mg/l SO4 6,55 5, Sulfat mg/l SO4 2,44 2, Sulfat mg/l SO4 2,26 2, Sulfat mg/l SO4 2,53 2, Sulfat mg/l SO4 2,1 2, Sulfat mg/l SO4 2,44 2, Sulfat mg/l SO4 <5,00 <5, Turbiditet FTU 0,21 0, Turbiditet FTU 0,24 0, Turbiditet FTU 0,16 0, Turbiditet FTU 0,28 0, Turbiditet FTU 0,25 0, Turbiditet FTU 0,22 0, Turbiditet FTU 0,15 0,12

25 Pnwepumping av nye bnmner 24 Vedlegg 2 Analyser av olje i brønn 3 tatt Rapport Side 1 (4) N FZ9TDV206 Prosjekt Bestnr Registrert Utstedt Trollheimslab Stal e Smevol l Svartvassvegen SURNADAL Norge Analyse av vann Deres pn;wenavn drikkevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet ± Enhet Metode Utffllrt Sign Fraksjon C5-C6 <5.0 IJg/1 1 1 KARO Fraksjon >C6 C8 <5.0 IJg/1 1 1 KARO Fraksi on >C8 C10 <5.0 uq/1 1 1 KARO Fraksjon >C10.C12 <5.0 IJg/1 1 1 KARO Fraksjon >C12.C16 <5.0 IJg/1 1 1 KARO Fraksi on >C16.C35 <30 uq/1 1 1 KARO Fraks on >C12.C35 sum n.d. UQ/1 1 1 KARO Fraksjon >C35.C40 <10 IJg/1 1 1 KARO Fraksi on C5 C35 (sum) n.d. uq/1 1 1 KARO Fraks on C5 C40 sum n.d. UQ/1 1 1 KARO Fraksjon >C10.C40 <50 IJg/1 1 1 KARO --- Kromatoaram Ctolkning) se VedleQQ 2 1 KARO Mg mg/1 3 E JIBJ Na mg/1 3 E JIBJ Klorid (CI) mg/1 4 1 KARO Sul fat ( mq/1 5 1 KARO Nitrat N (N03 N) <0.500 mg/1 6 1 KARO --- Laboratorierapport sevedl. 7 2 RATE Kromatogram: lngen olje pavist.

26 Prøvepumping av nye brønner 26 Vedlegg 3 Analyser av olje i brønn 4 tatt

27 JIBJ KARO Godkjenner Jan l nge Bjomengen Ka ro nerod RATE Randi Tel.stad E Underleverand er ICP-AES Ansvartig l aboratorium: ALS Scandi navia AB.Aurorum uje.l.sverige Akkredeiring: SWEOAC.reg streringsnr Ansvar1 g l aboratorium: ALS aboratory Group,ALS Czech Republ c s.r.o.na Harf9i /336.Praha. Tsjekkia Lokaliseri:ng av andre ALSlaboratorier: Ceska lipa Pardubice Akkreditering: Sendlova 1687fl Ceska Lipa V Raji Pardubice Czech Aocred:itation l nstitu1e,labnr Kontakt ALS abor a ory Group Norge, for ytterligereinformasjon 2 Ansvartig l aboratorium: ALS Scandi navia AB.Aurorum LuJea.Sverige Akkreditering: SWEOAC.reg streringsnr M.ll eusi kkerheten angi s som en utvidet m.31eus kkerhet (etter definisjon i"gu de to the Expression of UncerUintyin Measurement", ISO.Geneva.Switzerland 1993) be.regnet med en dekningsfaktor p.1 2 noe som gi rkonfidensi merval p.!. om %. M.!.l eusi kkerhet fra under1everandore.r angi s ofte som en utvide:; usi:kkerhe:< be.regnet med dekni ngsfaktor 2. For ytteril gere i nformasjon,kontakt l aboratoriet. Denne rapponen f r kun gjengi s i sin hel het.omikke utforendelaboratorium p.1 forh.!.nd har skriftlig godkjent annet. Ang.!.endelabotatoriets ansvar iforbindejse med oppdrag. se aktuel) produktkat.llog eller v.1.r webside mooy a'sqlpmi og Den djgit.llt signert PDF-filrepresente.rer den opprinneli ge rapporten.eventueije utskrifter e.r.1 anse som kopier. 1 Utforende teknisk enh{innen ALS abora;ory Group) eller eksterntlaboratorium {unde.rleve.randcr). - 1\L 643 SLo b " J;fG<,.N.,.. y/\ \\ <S --ewb' "plo'olbn :;;:- 9M''H'2tPM' ookvme«<l < od kjent Morua og av Konn1 ngen PS Skoyen E-pt jntg sqrn digitalt s5glert wue.zs 14:19:21 N-02140sl o Tel: cnentsemoe Norw;;ry Fax: t 77 morlla.ronnsqooal.corn