Om behovet for å planleggje for å handtere og øve på alvorlege hendingar i skulen

Transkript

1 Om behovet for å planleggje for å handtere og øve på alvorlege hendingar i skulen Professor, Dr. Glenn-Egil Torgersen, Forsvarets Høgskole, Pedagogikk og Metode, Fagdag om alvorlege, tilsikta hendingar i skulen Sted: Grand Terminus, Zander Kaaesgate 6, Bergen Dato: Onsdag 13. april Fylkesmannen i Hordaland 1. Vanlige spørsmål i et DUperspektiv 2. Det Uforutsette (DU) 3. Planlegging og gjennomføring av DU-orientert undervisning og øvelser 4. Strategisk DU-didaktisk modell - avansert planleggingsmodell

2 Mitt utgangspunkt pr nå: Om det skal gjøres noe er primært et politisk spørsmål. Hvis det skal gjøres noe konkret (bla jfr. DSBs føringer) så er det mange pedagogiske muligheter og fallgruver, trolig finnes ingen allmenn fasit. Vekt på lokal variasjon, utvikling av tiltak og tilpasninger er viktig. Det trengs en helhetlig DU-orientert og strategisk pedagogikk

3 Tormod Heier Christian W. Beck Gjert Lage Dyndal Herner Sæverot Glenn-Egil Torgersen Tone Kvernbekk Tobias Werler Torild W. Oddane Torben Hviid Nielsen Iren Moe Ole Boe Carl Anders Säfström Louise Dedichen Anders Sookermany Ola Bøe- Hansen Tone Cecilie Carlsten Trygve Steiro Paul Otto Brunstad Svein Østerud Lars Løvlie Helgard Mahrdt Gert Biesta (UK)

4 Utvikling av forskningsbasert kunnskap om beredskapsledelse og integrert krisehåndtering (HSN Høgskolen i Sørøst-Norge) Fra venstre: Førsteamanuensis Leif Inge Magnussen, senterleder (HSN), professor Eric Carlström, faglig leder (HSN), professor Glenn-Egil Torgersen (Forsvarets Høgskole, gjesteforeleser), høgskolelektor Jarle Løwe Sørensen (HSN). Foto: Nils A. Kalve (HSN)

5 1 Vanlige spørsmål i et DU-perspektiv

6 Pedagogisk DU-perspektiv på sentrale spørsmål 1. «Smitteeffekter» av å øve, se og høre kan man med det så idéer? Imitasjonseffekt, nyhetseffekt 2. Kan øving skape frykt og traumer hos enkelte (særlig de yngste, men også hos voksne)? Nyhetseffekt, Progresjon 3. Bør man f.eks. øve med politiet? Progresjon 4. Hva bør skolene planlegge for, og være forberedt på og hvordan bør det planlegges og gjennomføres (didaktikk)? Generisk DU-kompetanse, SD-DU-modell

7 Hvem utfører? Faresignaler Ingen sikre kjennetegn generelt Taylor & Horgan (2012): Ikke identifisert bestemte sosiale eller psykologiske utviklingstrekk frem til aktiv terrorisme Skoleskyting ofte fremheves «hevn» som motiv DU-perspektiv: Fremheving av visse og tydelige «ruter» (atferdsmønster, sosial bakgrunn eller innstilling, motiver), kan skape beramning for beredskapen mot DU-hendelser Stor åpenhet i å fange og følge opp «faresignaler» - litt «nabokjerring» med diskusjon DU:340f)

8 2 Det uforutsette (DU)

9 DU-begrepet Det uforutsette (DU) = «Det uforutsette betegner noe som opptrer relativt uventet og med relativt lav sannsynlighet eller forutsigbarhet for dem som opplever og må håndtere det.» Perspektiv «relativt» kontinuum Torgersen, 2015:30, samt utvidet def s. 318

10 DU - uforutsette hendelser Uttrykket «Skoleskyting» kan snevre forberedelsene og forståelsen av mangfoldet av muligheter av DU-hendelser i skolen Hva er et bedre uttrykk? Uforutsette (alvorlige/farlige) hendelser? Hver enkelt fylke (ev kommune/skole) bør reflektere over hva DU kan innebære lokalt i praksis - uten å utelukke noe

11 3 Planlegging og gjennomføring av DUorientert undervisning og øvelser

12 Grunnmodell i planlegging for å øve på alvorlige hendelser (DU-orientert «Bow tie-modell) DU:50 Underveislæring holding space

13 Generisk DU-kompetanse i skolen Nivå 1: «Det vi vet» - det sannsynlige Vurdering av hva som kan skje - prediksjon basert på historikk: Hyppigheten av tidligere hendelser, og når eller i hvilken sammenheng hendelsene har skjedd Nivå 2: «Det vi kan tenke oss» - det tenkbare Vurdering av mulige hendelser i en gitt kontekst Nivå 3: «Det vi ikke vet» - det utenkelige Det som faller utenfor de to andre, men som åpenbares og bevisstgjøres etter at det har skjedd DU En uforutsett hendelse kan ligge innenfor alle tre nivåer - mulighetsrommet Utgangspunktet for den pedagogiske utnyttelsen og tilnærmingen, ved tematisk undervisning, og øvelser for både forebyggende- og mestringstiltak: Generisk DU-kompetanse

14 Skolen og DU - hovedfunn Ingrid Nyhamn Det motsatte skjer i klassen i forhold til de som trener profesjonelt for å mestre DU Fordi: Fokus på kontroll, planmessighet og «fasit», resultatorientering lite opplevelser og tilretteleggelse av spontanitet og initiativ Dilemma: Styringstrykk på innhold/metode - passivitet vs initiativ, improvisasjon og gå inn i læringsprosesser som er uforusigbare DU-utfordring: Menneskelige egenskaper som stressmestring og kjennskap til egne reaksjonsmønster er lite vektlagt i klassen (gjelder dette skolen generelt?) Bør gjøres: Klasselederen bør ha mer tid til fokus på DU, inn i lærerutdanningen, og skolens strategiplaner, usikkerhet som naturlig del i samfunnet (lærer, elever, arbeidslivet, samfunn)

15 Metodetilnærming: Progresjon vs Vekking Noen konkrete tilnærminger/eksempler Sikkerhetstiltak gjennomsyrer alle daglige gjøremål (eks. sikkerhetsbelter, kontroller, rømningsveier, fartsgrenser, sperrer, fareskilt, filmer, video, instruksjoner, lover, lekeparker, i oppdraglesen +++, men lite/ingenting i skolen mot farlige/alvorlige hendelser. Vekt på progresjonsprinsippet Vekking i kombinatoriske tilnærminger Vekt på generisk DU-kompetanse, men også spesifikke prosedyrer Stegevis trening pr klassetrinn kompenserer, tilvenner for DU-trening (reduserer frykt). Eks. Israel årlig trening for rakettangrep i alle klassetrinn, ingen fryktskapende er rapportert, snarere en trygghet/mestringstro hvis noe skjer

16 Metodetilnærming: Progresjon vs Vekking forts Erfaring fra nødetater/forsvar: Mestringstro helt sentralt for mestring av DU Alltid et «lite nytt uforutsett» element, hver gang unngå «ritus-trening» Gjelder også brannøvelser Trekke inn ulike nødetater (stegevis) Rutiner for foreldre og foresatte Alt må kommenteres/diskuteres og settes i en sammenheng Elever og foreldre med erfaring? Bevisstgjøre mulighetene med sosiale medier/virtuell terrorisme

17 Prosjektskisse for «Skyting pågår»-scenario ved Rommen skole, Oslo Bevisstgjørende «ufarlig» tilnærming», med kobling til flere læringsmål i skolen, eks. samhandling, kommunikasjon, arbeidsliv, aktulle hendelser, kriser og katastrofer generelt: Kombinatorisk metode samt «Vekking» DU:114

18 Informasjon og øving av spesifikke prosedyrer Bør øves i praksis med progresjon, eks. Gjemme seg underveislæring: Lytte, stille, lete etter flyktveier, finne alle tenklige våpen, tenke ut handling for umiddelbar reaksjon (overraskende mot-angrep), trene på handling i praksis HINDRE/ FLYKT GJEMME ANGREP

19 4 Strategisk DU-didaktisk modell - avansert planleggingsmodell

20 Didaktiske tilnærminger (1) Intendert didaktisk planlegging av opplæring, som har til hensikt å utvikle kompetanse for å komme i forkjøpet eller forhindre uforutsette hendelser samt for å mestre slike situasjoner underveis hvis de inntreffer (2) Spontan utnyttelse av mindre farlige uforutsette og plutselige situasjoner som oppstår der og da, for eksempel i en undervisnings-/øvelsessituasjon, til å bli produktive øyeblikk. (3) Hybrid: Det planlegges for at det skal oppstå spontane og uvarslede situasjoner, hvor deltakerne opplever situasjonen som uforutsett.

21 Didaktiske uforutsetthetsgrader Tre faktorer som vil være spesielt sentrale som grunnlag for planlegging av opplæring og trening på det uforutsette, og som kan spilles inn som en del av opplegget og varieres i og under selve treningen og undervisningen: 1. Kjenthet 2. Varsling 3. Opptrapping

22 SD-DU-modellen (kap 19)

23 Alle referanser fra: Torgersen, Glenn-Egil (red.) Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget Kontakt: Professor, Dr. Glenn-Egil Torgersen, Forsvarets Høgskole, Pedagogikk og Metode, ,