Med vekt på «nye» TrafPed-tema DU og SUR
|
|
|
- Magnar Johansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trafikkpedagogikk: Gir bruk av digitale verktøy og simulering elevene bedre læringsutbytte? Med vekt på «nye» TrafPed-tema DU og SUR Foredrag Forum for trafikkpedagogikk (FFTP) november 2018 Clarion Hotel & Congress, Trondheim index.php/noasp/catalog/book/36 Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen, FHS/IFS, prof II USN, ,
2 Multimedialæring inkludert simulatortrening har «alltid» vært en sentral del i Traf-ped I alle fall i lys av mitt engasjement i Trafikkpedagogikk, jfr. IKT-pedagogikk - eget emne i Trafikkpedagogikk (30stp, HiØ, ) Nye veier i trafikkpedagogikk et forsøk på å gi faget en strukturell ramme (Trafikkskolen 2/98) Trafikk i skolen hva sier skolens læreplaner hvorfor er det ikke mer trafikkopplæring i skolen enn det er? (Trafikkskolen 2/98) Samhandling og underveislæring i trafikken (Trafikkskolen 4/2009) Sentralt emne i den forslaget til høgskoleutdanning av trafikklærere (HiØ 1999, emne ) Flere gjesteforelesninger ved Trafikklærerskolen/høgskolen, og på konferanser i Traf/trafped-miljøene Alle mine studier/hovedoppgaver + phd og de fleste forskningsprosjekter/ publikasjoner har dreid seg om bruk av IKT til læring, siden 1983 (da den første politiske styringsplanen kom Datateknologi i skolen) men, noe absolutt svar kan ikke gis Introduserte «IKT-pedagogikk» som begrep og fagfelt i 1998 med boken «IT og læring» NHO Opplysningsfilm, (Læringsforlaget).
3 Bruk av lyd- og bildemedier i føreropplæringen - hvordan kan IKT være et hjelpemiddel for bedre sikkerhetslæring? IKT som pedagogisk hjelpemiddel har mange former Veg- og trafikkdagene september
4 Konklusjon (2004) flere (nye) veier i trafikksikkerhetsarbeidet Mer bruk av IKT anbefales som verktøy for læring av sikkerhetsatferd Forutsetter utvikling av IKT-pedagogiske arbeidsmåter Læreplan med utvidede læringsmål Utvidet evalueringsmetodikk Bør også fokuseres mer i lærerutdanningen (av kjøreskolelærere/skolene) Statlig tverretatlig samarbeid/kommunikasjon mye opplæringskompetanse i Staten
5 Trafikkpedagogikk (TrafPed) = er læren om formidling og evaluering av trafikkfaglige emner Trafped skal være et redskap til å gjøre trafikkopplæringen bedre med hensyn til selve læringsprosessen. Gjennom dette kan bedre trafikkforståelse og større trafikksikkerhet oppnås blant samfunnets trafikanter. Metakompetanse/ metode Trafikkpsykologi Generell trafikk(pedagogisk) metodikk TrafPed Læreplanteori Nettverk Spesifikk trafikk(pedagogisk) metodikk Organisasjonsteori (bransje og omgivelser) Trafikkfaglige emner og mål Se også Torgersen, 1998, Trafikkskolen 2/98
6 Gir bruk av digitale verktøy og simulering elevene bedre læringsutbytte? Hva kan svaret være nå i 2018 og fremover?
7 MM (og flere studier på SIM) indre struktur i lys av kognitiv belastningsstruktur (KBS) ved tre virkemiddeler i multimedia for læringsutbytte (LU) Teori: KBS Type III > KBS Type II > KBS Type I à LU Type III > LU Type I > LU Type II Empiri: KBS Type III > KBS Type I > KBS Type II à LU Type II > LU Type I = LU Type III Type II-virkemiddel i multimedia gir bedre læringsutbytte enn analog tekst. Det gjelder både de med lav, middels og høy KTM-kapasitet Visuell og verbal suksessiv kapasitet og ikke-verbal intelligens har betydning for å utnytte suksessiv presentasjon til læring (høyere iviq bedre læring/utnyttelse) Bla Meyer 2012; Torgersen, 2011
8 Generelt: Hvorfor bruke simulator og multimedia til læring og trening? Forskningsbaserte pedagogiske fordeler (Farmer, 2000; Tobias & Fletcher 2000, Torgersen, 2012; Meyer flere nyere kilder) 1. Læringsmotiverende struktur - Variasjon og motivasjon mange motivasjons- og oppmerksomhetsfangende effekter, tilpasset dagens «digitale» målgruppe 2. Bedre/bredere generell læringseffekt Bilder huskes bedre enn ord, aktiverer bredere kunnskapstrukturer enn ord alene, interaktivitet legger til rette for aktivt læringsengasjement 3. Avvikstrening trening på risiko/uforutsette hendelser, fokus på «feil» for læring 4. Pedagogisk mangfold gir mange muligheter, oppgaver, kombinert tilretteleggelse, bevisstgjøring 5. Flerbruk demonstrasjon, plenum, utvikling forskning/tester (6. Kostnadsbesparende)?
9 Nytt kjernefokus i TRAFPED DU-SAM-»symbolet»
10 Sentralt for DU-SAM er underveislæring, både under forutsigbare situasjoner og uforutsette hendelser under risiko. Her vil digitale læremidler har sin klare fordel men, krever også veiledning underveis i praktisk kjøreopplæring! Nytt kjernefokus i TRAFPED DU-SAM-»symbolet» = «Hva skjer rundt svingen» DU Det uforutsette (Torgersen, 2015) Er noe som opptrer relativt uventet og med relativt lav sannsynlighet eller forutsigbarhet for dem som opplever og må håndtere det. Sentralt er identifisering av faresignaler/forebygge, håndtering underveis en hendelse og oppretting. DU-kontinuum-felt bør trenes og bevisstgjøres SAM Samhandling (Torgersen, 2018) Samhandling er en gjensidig relasjonell prosess som krever utvikling og læring av ulike underliggende relasjonelle strukturer (eks tillit), og på ulike ambisjonsnivåer (samhandling samvirke koordinering kommunikasjon) I trafikken er samhandling med omgivelsene både imaginær (innbilt) og konkret (tegn), og ofte basert tolkning av upresis informasjon (->skyggetrening) Dette bør trenes og bevisstgjøres
11 DU-tid Tre tidsperspektiv: 1) Kronologisk 2) Messiansk 3) DU-0 Krever hver sine øvelser og tilretteleggingsformer (simulator og under kjøring).
12 Trafikale DU-felt som i større grad bør trenes og designes ifb utvikling av digitale læremidler/simulatorer og uttrykkes i læreplaner/undervisningsplaner DU-orienterte læringsmål Kontinuum-felt og DU-grader Ekstrem årvåkenhet Situasjon/hendelse Urelevant Absolutt usannsynlig Totalt ukjent Likegyldig årvåkenhet 0 Relevant Absolutt sannsynlig Totalt kjent 0 varslingstid Max varslingstid 0 warning signs (WS) (opptrappingstegn) Max WS
13 Samhandling i trafikken under risiko (SUR)-kompetanse Samhandling i trafikken består både av en imaginær (innbilt) og faktisk (tolket) komponent. Begge må trenes og bevisstgjøres.
14 Ny vektleggelse i TRAFPED som kan støttes med MM/SIM, men også i den praktiske kjøreopplæring 1) Trene på samhandling under risiko (SUR) 2) Trene på uforutsette hendelser (DU) 3) Vektlegge «Presensning»: Nuet/present og sansing, læring og samhandling underveis 4) Unngå «Om-syndromet»: At ikke kjøreopplæringen blir for metaorientert (= for mye refleksjon, bevissthet om, eller teoriorientert 5) Lyd, bilde, video, interaktivitet (MM/SIM) med fokuserende og helhetlige oppgaver/ tilretteleggelse, er effektive læreaktiviteter for dette
15 Min konklusjon (2018) Gir bruk av digitale verktøy og simulering elevene bedre læringsutbytte? 1. Ja, MM/SIM gir (i seg selv) bedre og bredere læringsutbytte, men det er individuelle forskjeller på hva mennesker lærer best av (blant annet avhengig av KTM-kapasitet) - læringsutbyttet øker ved pedagogisk design og pedagogisk tilretteleggelse (for alle) 2. Ja, MM/SIM har klare fordeler for bedre læring av både enkle (eks. drill) og komplekse kunnskapsstrukturer (samhandling/ferdigheter/ avvik/uforutsette hendelser) (kanskje unødvendig å si men, MM/SIM erstatter ikke praktisk kjøreopplæring helst med mer innlagte DU/SAMscenarier)
16 Trafikkpedagogikk: Gir bruk av digitale verktøy og simulering elevene bedre læringsutbytte? Med vekt på «nye» TrafPed-tema DU og SUR Foredrag Forum for trafikkpedagogikk (FFTP) november 2018 Clarion Hotel & Congress, Trondheim index.php/noasp/catalog/book/36 Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen, FHS/IFS, prof II USN, ,
Føreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
Dialogen som pedagogisk verktøy
Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom
Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
Digitale læremidler - hva finnes?
Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006
IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.
Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse
Trine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
Last ned Pedagogikk for det uforutsette. Last ned
Last ned Pedagogikk for det uforutsette Last ned ISBN: 9788245017687 Antall sider: 373 Format: PDF Filstørrelse:16.69 Mb Er det mulig å planlegge, lære og trene på noe som ennå ikke er kjent? Pedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole
Studentsider Studieplan Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole Beskrivelse av studiet Mobilitet er høyt skattet i dagens samfunn, og for mange veifarende er mopeden et praktisk
Å ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
Emneplan for trafikkopplæring i skolen
Emneplan for trafikkopplæring i skolen Basic Driving Training in Public Schools Emnekode: TRAS/TRASO Videreutdanning, 10 studiepoeng/ects Deltid Godkjent av prodekan for studier 4. desember 2014 Gjeldende
Fra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem
Overgripende tema. Motivasjon og læring
Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig
E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Er det farlig å sykle?
Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar
Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk
Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
VELKOMMEN! Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Bjørnar Alseth
VELKOMMEN! Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Bjørnar Alseth Våren 2016 1 Grunnleggende ferdigheter og aktiv læring i fellesskap Motivasjon og tilpasning ved hjelp av
Retningslinjer for øvingselever ved. Nord universitet trafikkskole
Retningslinjer for øvingselever ved Nord universitet trafikkskole Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved Nord universitet trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk- og bilføreropplæring...
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
Retningslinjer for øvingselever ved. Nord universitet trafikkskole
Retningslinjer for øvingselever ved Nord universitet trafikkskole Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved Nord universitet trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk- og bilføreropplæring...
Fra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)
Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer
Digitale læringsressurser
Digitale læringsressurser Kartlegging av hva som finnes av digitale læremidler for videregående skole Utført av ITU Vibeke Kløvstad Dina Dalaaker Kvantitativ kartlegging ITU Forskning og utvikling Policy
ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet
Fra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Førde, 16. september Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid (ITU Monitor)
Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner
25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital
Motorsykkel - spesialutdanning for trafikklærere, 15 studiepoeng
Motorsykkel - spesialutdanning for trafikklærere, 15 studiepoeng Du får kompetanse som mc-lærer og utvikler din ferdighet, kunnskap, motivasjon og kompetanse knyttet til kjøring, undervisning og evaluering
Politisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
Spesialutdanning for klasse T (Traktor)
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Spesialutdanning for klasse T (Traktor) Beskrivelse av studiet Spesialutdanningen retter seg mot
PPU 4223 IT fagdidaktikk
PPU 4223 IT fagdidaktikk F a g l æ r e r e : T e r j e R y d l a n d ( t e r j e r y @ i d i. n t n u. n o ) H a n s P e t t e r U l v e n ( h a n s. p e t t e r @ u l v e n. b i z ) 1 Om oss Terje Rydland
Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus
Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Bakgrunn År 2000 prøveprosjekt videreutdanning Fra 2004 Tverrfaglig miljøarbeid innen rus Fra 2007 desentralisert
Videreutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord
Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold
AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon
AGENDA 12.00 Velkommen med presentasjon av møtedeltagere 12.15 Gjennomgang av del B kravspesifikasjon 12.40 Spørsmål og dialog om kravspesifikasjonen 13.00 Gjennomgang av del A regler for konkurransen
Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy
Digital kompetanse for alle Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for
Bedre skole og bedre lærerutdanning
Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3
Ledelse: Samhandling mellom vugge til grav Hva bør vi gjøre for å sikre god samhandling mellom log-kjedenes grenseflater?
Ledelse: Samhandling mellom vugge til grav Hva bør vi gjøre for å sikre god samhandling mellom log-kjedenes grenseflater? Førstelektor/Sr. Forsker Glenn-Egil Torgersen, FHS/FSTS/LOGVIRK - 99092188 Grunn-filosofi:
Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser
Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Læring i et gjennom digitalisert samfunn
Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen
dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
Læreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS
«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS 1 - gjør deg bedre i møte med andre mennesker 2 Vår posisjon Volo er et kompetansesenter for sertifisering,
Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil
Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...
Last ned Eleven som aktør - Thomas Nordahl. Last ned
Last ned Eleven som aktør - Thomas Nordahl Last ned Forfatter: Thomas Nordahl ISBN: 9788215016009 Antall sider: 203 Format: PDF Filstørrelse:36.70 Mb Eleven som aktør handler om den betydning lærerens
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp
Trafikk på flere språk. Lærerveiledning
Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del
Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder
Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen
Utarbeidet 2018 Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen Overordnet mål: Tilgang på, og anvendelse av teknologi skal bidra til økt læring og motivasjon for elever og lærere.
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra
Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen
Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve
Sal C Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve Torkel Bjørnskau, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk Fareoppfattelse ( hazard perception ) i opplæring og
Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign
Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign Presentasjon i prosjektgruppen 20. april 2017 Torunn Erichsen, prosjektleder HiOA 2019 Å lære for en ny fremtid Forskningsbasert
L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
Strategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver
Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse
Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
Forskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.