ORDFØRERROLLEN MELLOM POLITIKK, ADMINISTRASJON OG INNBYGGERE

Transkript

1 ORDFØRERROLLEN MELLOM POLITIKK, ADMINISTRASJON OG INNBYGGERE

2 DEMOKRATISK STYRINGSKJEDE VELGER REPRESENTANTER BESLUTTER VALG GODER OG ONDER VURDERER FOLKET YTER

3 ORDFØREREN OG DE ANDRE MÅ HELE TIDEN FORHOLDE SEG TIL ULIKE GRUPPER (AKTØRER) DISSE HAR ULIKE ROLLER OG OPPGAVER OG DERMED ULIKE FORVENTNINGER TIL ORDFØRER

4 KOMMUNE- STYRE PARTI ORDFØRER FOLKET RÅDMANN

5 ROLLE ET SETT AV FORVENTNINGER SOM IKKE ALLTID ER SAMMENFALLENDE OG SOM HELE TIDEN ER I UTVIKLING ROLLEKONFLIKT ROLLEDYNAMIKK

6 4 SENTRALE ROLLER KONSENSUSSKAPER BESLUTNINGSTAKER PARTIPOLITIKER OMBUDSMANN

7 KONSENSUSSKAPER KOMMUNESTYRE SOM KOLLEGIALT ORGAN ÅPEN DISKUSJON KONSENSUS ET MOTSTYKKE TIL PARLAMENTARISME FREMST BLANT LIKEMENN SAMLENDE FIGUR INNAD LEDER KOLLEGIALT ORGAN TA HENSYN TIL ALLE POLITISKE AVSKYGNINGER

8 KONSENSUSSKAPER «STATSMANN» OG GALLIONSFIGUR «HEVET OVER PARTIPOLITIKKEN» SEREMONIMESTER POLITISK SYMBOL KOMMUNENS BILDE UTAD

9 BESLUTNINGSTAKER FORMELL POSISJON LEDER AV BÅDE KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP ARBEIDSGIVER JURIDISK PERSON GENERALFORSAMLING RÅDMANNENS NÆRMESTE OVERSIKT ØKONOMI, PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVTET FOKUS PÅ TJENESTEYTING

10 BESLUTNINGSTAKER LANGSIKTIGHET PLANLEGGING PÅ LENGRE SIKT SE OVER FLERE VALGPERIODER RETTSSIKKERHET GARANTIST FOR LIKEBEHANDLING OG FORUTSIGBARHET

11 PARTIPOLITIKER VALGT PÅ ET POLITISK PROGRAM SKAL FREMME PARTIETS VIKTIGSTE SAKER PRINSIPPER, IKKE BARE PRAGMATISKE LØSNINGER SKAPE STYRINGSDYKTIGE KOALISJONER DANNE ALLIANSER BÅDE LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE (SAKER)

12 PARTIPOLITIKER POLITISK TAKTIKK FREMME SAKER PÅ EN SPESIELL MÅTE, ØKE SANNSYNLIGHET FOR GJENNOMSLAG STYRE DAGSORDEN

13 OMBUDSMANN INDIVIDUELL KONTAKT TA I MOT ENKELTPERSONER/GRUPPER OPPSØKE PERSONER/GRUPPER VÆRE BORGERNES KANAL INN I KOMMUNEN FREMME ENKELTSAKER VÆRE PERSONLIG REPRESENTANT

14 KONSENSUSSKAPER OMBUDS- MANN PARTI- POLITIKER BESLUTNINGSTAKER

15 ROLLEKONFLIKTER «TIDSKLEMMA» TID BRUKT PÅ EN ROLLE SKJER PÅ BEKOSTNING AV EN ANNEN AKTIVT VS. REAKTIVT IKKE ALLE ROLLER KAN VELGES HANDLINGSTVANG REELLE ROLLEKONFLIKTER PARTIPOLITIKER KONSENSUSSKAPER BESLUTNINGSTAKER «POLITIKER»

16 MELLOM PARTI OG KOLLEGIUM

17 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER PARTIPOLITIKER PRINSIPPER GJENNOMSLAG TAKTIKK SKILLELINJER ALLIANSER KONSENSUSSKAPER PRAGMATISME KOMPROMISS DIALOG HVA FORENER? KOLLEGIUM

18 NOEN EKSEMPLER EIENDOMSSKATT «HØYREORDFØRER STEMTE FOR EIENDOMSSKATT OG MOT PARTIETS PROGRAM» KOMMUNESAMMENSLÅING «SENTERPARTIORDFØRER TALTE VARMT FOR STORKOMMUNE» KONKURRANSEUTSETTING «AP-ORDFØRER STEMTE FOR Å SETTE BESTEMOR UT PÅ ANBUD»

19 MELLOM POLITIKK OG ADMINISTRASJON

20 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER VALGT POLITIKERE REPRESEN- TATIVITET TIDSBEGRENSET LEGMANN/KVINNE KAMP OG GLØD ADMINISTRASJON UTPEKT/ANSATT FAGLIG DYKTIGHET FAST STILLING MERITOKRATI KJØLIGHET OG DISTANSE

21 TO ULIKE LOGIKKER KAN UTFYLLE HVERANDRE ER I STOR GRAD UMULIG Å SKILLE MEN KAN OGSÅ KOMME I KONFLIKT spesialist mot dilettant engasjement mot analyse

22 REALITETEN POLITIKK GRÅSONE ADMINISTRASJON

23 REALITETEN POLITIKK ORDFØRER/RÅDMANN GRÅSONE ADMINISTRASJON

24 EKSEMPLER BUDSJETTFREMLEGG: «UMULIG Å SE NOEN SPOR AV ORDFØRERENS PARTI I DET KOMMENDE BUDSJETTET» ENKELTSAK: «ORDFØRER HUDFLETTET ADMINISTRASJONENS BEREGNINGER» SAMARBEID: «RÅDMANN SYKEMELDT UMULIGE SAMARBEIDSFORHOLD PÅ RÅDHUSET»

25 HÅNDTERING AV ULIKE ROLLER

26 ULIKE MÅTER Å BALANSERE PÅ IKKE BALANSERE MEN VELGE EN ROLLE VELGE ULIKE ROLLER PÅ ULIKE TIDSPUNKT I PERIODEN VELGE ULIKE ROLLER I ULIKE SITUASJONER

27 EN ROLLE FREMSTÅR SOM TYDELIG («PROFILERT») MEN OGSÅ SOM ENSIDIG OG UBALANSERT KREVER EN AVKLART ARBEIDSDELING MED ANDRE SOM OGSÅ ER FORMIDLET

28 TIDSMESSIG SKIFTER ROLLE I LØPET AV EN VISS PERIODE (ÅRET, VALGPERIODEN) FREMSTÅR SOM FLEKSIBEL.. MEN OGSÅ SOM «UKLAR» KAN VÆRE ET UTTRYKK FOR LÆRING, HVILKEN ROLLE MAN BEHERSKER BEST

29 SITUASJON SKIFTER ROLLE ETTER SITUASJONEN FREMSTÅR SOM FLEKSIBEL MEN OGSÅ SOM «IKKE TIL Å STOLE PÅ» «SNUR KAPPEN ETTER VINDEN»

30 ROLLER I ENDRING

31 ROLLEDYNAMIKK FORVENTINGER ER I ENDRING KNYTTET TIL NASJONALE TRENDER: POLITISK KULTUR FORHOLDET STAT LOKALT BOSETTING OG ARBEIDSLIV KOMMUNESTYRETS ROLLE - STYRING KOMMUNAL POLITIKK ORDFØRER- «JOBBEN»

32 POLITISK KULTUR VALGKANALEN STADIG MINDRE VIKTIG SPESIELT DE UNGE LITE AKTIVE I VALGKANAL PARTIENE SLITER MED REKRUTTERING DIREKTE AKSJONER BLIR STADIG VANLIGERE «FRA PROGRAM TIL SAK»

33 AKSJONSDEMOKRATI PROFESJONELLE AKSJONISTER BRUKER VALG SOM «BREKKSTANG» PROFESJONELLE LOBBYISTER BETALTE PÅVIRKERE SÅRBARE KOMMUNER SMÅ OG «FATTIGE»

34 NYE AKSJONSKANALER SOSIALE MEDIER FACEBOOK- OG TWITTER-AKSJONER RASK AKTIVISERING «E-POST-HELVETE» HVOR TILGJENGELIG SKAL MAN VÆRE?

35 STAT-KOMMUNE STADIG FLERE OPPGAVER DESENTRALISERES STADIG MER KOMPLEKSE OPPGAVER: SAMHANDLINGSREFORM NAV-REFORMEN KOMMUNESAMMENSLÅING FULLFINANSIERING? HOS NOEN, IKKE ALLE BÅDE STAT OG KOMMUNE «BOMMER»

36 STAT-KOMMUNE STADIG VIKTIGERE Å PÅVIRKE SENTRALE MYNDIGHETER FREMVEKST AV REGIONALE «PÅVIRKNINGSENHETER» (REGIONRÅD, o.l.) INTERKOMMUNALT «POLICY- SAMARBEID»

37 BOSETTING OG ARBEIDSLIV SENTRALISERINGEN STOPPER IKKE! MEN SKJER I MINDRE GRAD TIL BYENE, OG MER TIL REGIONEN STAVANGER, TRONDHEIM, TROMSØ, KRISTIANSAND, GRENLAND IKKE SOM BYER, MEN SOM REGIONER SKAPER KOORDINERINGS-PROBLEMER MELLOM KOMMUNER MER INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM PLANLEGGING, TJENESTEYTING, M.M.

38 INTERKOMMUNALT ØKER I OMFANG SAMARBEID ULIKE FORMER FOR «SEMI-AUTONOME» ORGANISASJONER EGNE STYRER OG RÅD INTERKOMMUNALE SELSKAPER INTERKOMMUNALE AKSJESELSKAPER VERTSKOMMUNER/SAMKOMMUNE 27 SAMARBEID BEFOLKET AV ORDFØRERE!

39 KOMMUNESTYRETS ROLLE DELEGERING FRA POLITISK TIL ADMINISTRATIVT NIVÅ TIL LAVERE ADMINISTRATIVE NIVÅER FRISTILLING ULIKE SELSKAPSFORMER (KF, AS) «STYRING PÅ EN ARMLENGDES AVSTAND»

40 POLITISKE ORGANER FRA DETALJ TIL HELHET FORVENTINGER OM FÆRRE DETALJSAKER MER VEKT PÅ OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan (NOU 1990:13, S. 137)

41 SAKER KOMMUNESTYRET - FORMANNSKAPET Landsgjennomsnitt SAKER KOMMUNESTYRE SAKER FORMANNSKAP

42 NY STYRINGSFORM MINDRE DIREKTE STYRING MINDRE AKTIVITETSSTYRING MER STYRING GJENNOM KONTROLL AV INPUT (BUDSJETT) OG OUTPUT (RESULTAT) MER STYRING GJENNOM KONTRAKTER OG AVTALER MER STYRING GJENNOM SAMMENSETNING AV STYRER/UTFORMING AV VEDTEKTER

43 POLITISK «EFFEKTIVISERING» ØKT VEKT PÅ BESLUTNINGSDYKTIGHET POLITIKK ER FOR MYE PREIK, OG FOR LITE HANDLING STORE ORGANER TIL HINDER FOR EFFEKTIVE BESLUTNINGER DISKURS PRIORITERES NED I FORHOLD TIL EFFEKTIVITET

44 ANTALL KOMMUNESTYRE- REPRESENTANTER

45 POLITISK FRAGMENTERING SVÆRT FÅ KOMMUNER HAR ETT PARTI I FLERTALL VANLIGSTE SITUASJON ER TRE PARTIER FOR Å OPPNÅ FLERTALL STADIG MER PARLAMENTARISME LIGHT FORMELLE SAMARBEIDSPLATTFORMER, POLITISKE AVTALER, OG LIGNENDE LØNNET OPPOSISJONSLEDER ORDFØRER STADIG OFTERE STATSMINISTER I DEN KOMMUNALE REGJERING

46 KOMMUNESTYRET STYRKES ANTALL MEDLEMMER/SAKER STABILT SIDEN ÅR 2000 FÆRRE OG STØRRE UTVALG KOMBINERT MED GJENNOMGÅENDE REPRESENTASJON RELATIVT SETT FLERE SAKER I KOMMUNESTYRE I FORHOLD TIL FORMANNSKAP

47 KOMMUNESTYRET STYRKES 2,5 2 1,5 1 Ratio of executive members to council members Ratio of executive meetings to council meetings Ratio of executive issues to council issues 0, / / / / /2012

48 ORDFØRERJOBBEN ENDRES STADIG MER FRIKJØP (95% I TILSVARENDE FULL STILLING) KONKURRANSEDYKTIG LØNN (SPESIELT I MINDRE KOMMUNER) STYRKING AV ORDFØRERS STAB (PERSONLIGE SEKRETÆRER ) ORDFØRERE ER I DAG EN STILLING, I MINDRE GRAD ET VERV FRA FOLKET

49 MEN DET ER GRENSER DIREKTE ORDFØRERVALG EN «FIASKO» MEDFØRTE STORE «KONSTITUSJONELLE» PROBLEMER FØRTE IKKE TIL HØYERE VALGDELTAKELSE

50 ØKT POLITISK PROFESJONALISERING OGSÅ I ANDRE POLITISKE POSISJONER (LEDERE AV UTVALG, VARAORDFØRER, GRUPPELEDERE) VILJE TIL GJENVALG AVHENGER I STOR GRAD AV POSISJONER I FORRIGE PERIODE STOR TURNOVER (60%). MEN NOEN BLIR IGJEN (OG IGJEN) TENDENSER TIL POLITISK ELITEDANNELSE

51 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER OMBUDSMANNSROLLEN SVEKKET: MINDRE LEGITIMT Å FREMME ENKELTINTERESSERS SAK NYE SOSIALE MEDIER GJØR DET VANSKELIG Å FORHOLDE SEG TIL ENKELTGRUPPER/MENNESKER ORDFØRER MÅ «SKJERMES» I STØRRE GRAD ENN TIDLIGERE

52 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER BESLUTNINGSROLLEN STYRKET: STERKERE FOKUS PÅ OVERORDNEDE SPØRSMÅL, ØKONOMI, STRATEGI, TJENESTEYTING ORDFØRERSTILLINGEN STYRKET ORDFØREREN MER SENTRAL PÅ «NETTVERKSARENAER» ORDFØREREN SOM «STYREFORMANN I DET KOMMUNAL KONSERN»

53 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER KONSENSUSROLLEN SVEKKET: KOMMUNALE STYRINGSKOALISJONER «PARLAMENTARISME LIGHT» POLITISK FRAGMENTERING KONSENSUS VANSKELIGERE PARTIPOLITISKE PRINSIPPSAKER VIKTIGERE PÅ KOMMUNALT NIVÅ (SKATT, PRIVATISERING, VEIFINANSIERING, INNVANDRING)

54 KONSENSUSSKAPER OMBUDS- MANN PARTI- POLITIKER BESLUTNINGSTAKER

55 "Når jeg går inn i en kommune ser jeg på fire ting for å effektivisere den på en optimal måte. Det første er planprosesser, jeg synes det er bra med zero basebudgeting, altså at ingenting skal være i neste års budsjett bare fordi det var slik i fjor. Deretter skal virksomheten organiseres, så skal den måles underveis, og til sist har vi det som het aktiv kontroll. Er du out of line i forhold til måltallene, må du ha corrective actions for å bringe det back on track. Det tror jeg er en fin måte å nærme seg ting på",