POLITIKK OG ADMINISTRASJON ORDFØRERROLLE OG RÅDMANNSROLLE

Transkript

1 POLITIKK OG ADMINISTRASJON ORDFØRERROLLE OG RÅDMANNSROLLE

2 DEMOKRATISK STYRINGSKJEDE VELGER REPRESENTANTER BESLUTTER VALG GODER OG ONDER VURDERER FOLKET YTER

3 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER VALGT POLITIKERE REPRESEN- TATIVITET TIDSBEGRENSET LEGMANN/KVINNE KAMP OG GLØD ADMINISTRASJON UTPEKT/ANSATT FAGLIG DYKTIGHET FAST STILLING MERITOKRATI KJØLIGHET OG DISTANSE

4 TO ULIKE LOGIKKER UTFYLLER HVERANDRE FAGLIG BASIS + FOLKELIG LEGITIMITET ER UMULIG Å SKILLE KLART KAN OGSÅ KOMME I KONFLIKT SPESIALIST MOT DILETTANT ENGASJEMENT MOT ANALYSE

5 IDEALET: TIMEGLASSET POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

6 REALITETEN POLITIKK GRÅSONE ADMINISTRASJON

7 REALITETEN POLITIKK ORDFØRER/RÅDMANN GRÅSONE ADMINISTRASJON

8

9 SØGNE: «Det er ikke slik at en ansettelse av en kommunalsjef kun er noe som vedrører rådmannen og hans stab og kun det. Han skal i slike tilfeller informere ordfører og senere formannskap, i alle fall når formannskapet ber om det,» skriver Astrid Hilde på Facebook-siden Ordføreren i Søgne.

10 KOMMUNELOVEN 23.Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 1. Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.

11 Ga rådmannen overhaling LOKALE NYHETER Ordfører Ken-Richard Hansen i Vevelstad var ikke nådig i sin kritikk av rådmann Bent Øverby under budsjettbehandlingen i kommunestyret i går. Sjelden har noen gitt den administrative sjefen i en kommune en slik overhaling. Hadde dette vært i en privat bedrift vet jeg ikke hva som ville ha skjedd, sa Axelsen.

12 Rådmannen sykemeldt "En løpende diskusjon" - Rolf Lossius; vil du si at samarbeidsklimaet mellom politikk og administrasjon i Sortland er krevende? - La meg svare slik at vi har et delegasjonsreglement som hele tiden trekker retningslinjene, og at det hele er tiden en løpende diskusjon om hvor den grensa går. Slik er det i alle kommuner, sier Lossius, som ikke ønsker å kommentere bakgrunnen for sin sykmelding nærmere.

13 TO ROLLER TO LOGIKKER

14 ROLLE ET SETT AV FORVENTNINGER SOM IKKE ALLTID ER SAMMENFALLENDE ROLLEKONFLIKT OG SOM HELE TIDEN ER I UTVIKLING ROLLEDYNAMIKK

15 ORDFØRERROLLEN

16 4 SENTRALE ROLLER KONSENSUSSKAPER (KOMMUNESTYRE) BESLUTNINGSTAKER (ADMINISTRASJON) PARTIPOLITIKER (POLITISK PARTI) OMBUDSMANN (INNBYGGERE)

17 KONSENSUSSKAPER KOMMUNESTYRE SOM KOLLEGIALT ORGAN ÅPEN DISKUSJON KONSENSUS ET MOTSTYKKE TIL PARLAMENTARISME FREMST BLANT LIKEMENN SAMLENDE FIGUR INNAD LEDER KOLLEGIALT ORGAN TA HENSYN TIL ALLE POLITISKE AVSKYGNINGER

18 KONSENSUSSKAPER «STATSMANN» OG GALLIONSFIGUR «HEVET OVER PARTIPOLITIKKEN» SEREMONIMESTER POLITISK SYMBOL KOMMUNENS BILDE UTAD

19 BESLUTNINGSTAKER FORMELL POSISJON LEDER AV BÅDE KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP ARBEIDSGIVER JURIDISK PERSON GENERALFORSAMLING RÅDMANNENS NÆRMESTE OVERSIKT ØKONOMI, PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVTET FOKUS PÅ TJENESTEYTING

20 BESLUTNINGSTAKER LANGSIKTIGHET PLANLEGGING PÅ LENGRE SIKT SE OVER FLERE VALGPERIODER RETTSSIKKERHET GARANTIST FOR LIKEBEHANDLING OG FORUTSIGBARHET

21 PARTIPOLITIKER VALGT PÅ ET POLITISK PROGRAM SKAL FREMME PARTIETS VIKTIGSTE SAKER PRINSIPPER, IKKE BARE PRAGMATISKE LØSNINGER SKAPE STYRINGSDYKTIGE KOALISJONER DANNE ALLIANSER BÅDE LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE (SAKER)

22 PARTIPOLITIKER POLITISK TAKTIKK FREMME SAKER PÅ EN SPESIELL MÅTE, ØKE SANNSYNLIGHET FOR GJENNOMSLAG STYRE DAGSORDEN

23 OMBUDSMANN INDIVIDUELL KONTAKT TA I MOT ENKELTPERSONER/GRUPPER OPPSØKE PERSONER/GRUPPER VÆRE BORGERNES KANAL INN I KOMMUNEN FREMME ENKELTSAKER VÆRE PERSONLIG REPRESENTANT

24 KONSENSUSSKAPER OMBUDS- MANN PARTI- POLITIKER BESLUTNINGSTAKER

25 NÅR ROLLENE KOLLIDERER

26 ROLLEKONFLIKTER «TIDSKLEMMA» TID BRUKT PÅ EN ROLLE SKJER PÅ BEKOSTNING AV EN ANNEN AKTIVT VS. REAKTIVT IKKE ALLE ROLLER KAN VELGES HANDLINGSTVANG REELLE ROLLEKONFLIKTER PARTIPOLITIKER KONSENSUSSKAPER BESLUTNINGSTAKER «POLITIKER»

27 MELLOM PARTI OG KOLLEGIUM

28 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER PARTIPOLITIKER PRINSIPPER GJENNOMSLAG TAKTIKK SKILLELINJER ALLIANSER KONSENSUSSKAPER PRAGMATISME KOMPROMISS DIALOG HVA FORENER? KOLLEGIUM

29

30

31

32 MELLOM POLITIKK OG ADMINISTRASJON

33 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER PARTIPOLITIKER PRINSIPPER GJENNOMSLAG TAKTIKK SKILLELINJER ALLIANSER BESLUTNINGSTAKER DET FAGLIG BESTE LANGSIKTIGHET FAGLIGHET APOLITISK KOMMUNIKASJON

34 ORDFØRER SOM STYRELEDER ØVERSTE LEDER FOR «KOMMUNE- KONSERNET» STØRST NYTTE FOR ALLE INNBYGGERE I KOMMUNEN LANGSIKTIGHET KONSENSUS

35

36 RÅDMANNSROLLEN

37 PARTIPOLITISK NØYTRAL UAVHENGIG AV POLITISKE PARTIER SKAL IKKE STØTTE ETT PARTI SKAL FORHOLDE SEG LIKT TIL ALLE POLITISKE PARTIER IKKE (AKTIVT) MEDLEM POLITISK PARTI

38 POLITISK LOJAL SKAL IVERKSETTE VEDTAK SELV OM HUN/HAN IKKE ER ENIG SKAL IKKE PÅFØRE POLITISK LEDELSE «SKADE» ER UNDERORDNET DEMOKRATISK VALGTE REPRESENTANTER

39 FAGLIG UAVHENGIG ANSATT PÅ FAGLIG GRUNN PLIKT TIL Å VÆRE UENIG NÅR FAG TILSIER DET SKAL IKKE GÅ PÅ AKKORD MED FAG SELV OM HUN/HAN VET AT DET VIL SKAPE POLITISK KONFLIKT

40 LOJALITET UAVHENGIGHET NØYTRALITET

41 NÅR ROLLENE KOLLIDERER

42 KONFLIKT NØYTRALITET - UAVHENGIGHET FAGLIGE ARGUMENTER FALLER SAMMEN MED ET/NOENS PARTIERS SYNSPUNKTER DETTE SKJER OVER LENGRE TID RÅDMANN HAR PARTIPOLITISKE BÅND

43

44

45 KONFLIKT LOJALITET FAGLIG UAVHENGIGHET ANBEFALER EN LØSNING MAN VET AT FLERTALLET AV POLITIKERNE ER MOT UTTALER SEG KRITISK TIL ET POLITISK VEDTAK

46

47 NÅR TOPPLEDER MØTER TOPPLEDER ORDFØRER «GÅR FORBI» RÅDMANN DIREKTE KONTAKT MED SAKSBEHANDLERE BRYTER INN I ADMINISTRATIVE PROSESSER RÅDMANN «GÅR FORBI» ORDFØRER DIREKTE KONTAKT MED ANDRE POLITIKERE

48 HÅNDTERING AV ULIKE ROLLER

49 ULIKE MÅTER Å BALANSERE PÅ IKKE BALANSERE MEN VELGE EN ROLLE VELGE ULIKE ROLLER PÅ ULIKE TIDSPUNKT I PERIODEN VELGE ULIKE ROLLER I ULIKE SITUASJONER

50 EN ROLLE FREMSTÅR SOM TYDELIG («PROFILERT») MEN OGSÅ SOM ENSIDIG OG UBALANSERT KREVER EN AVKLART ARBEIDSDELING MED ANDRE SOM OGSÅ ER FORMIDLET

51 TIDSMESSIG SKIFTER ROLLE I LØPET AV EN VISS PERIODE (ÅRET, VALGPERIODEN) FREMSTÅR SOM FLEKSIBEL.. MEN OGSÅ SOM «UKLAR» KAN VÆRE ET UTTRYKK FOR LÆRING, HVILKEN ROLLE MAN BEHERSKER BEST

52 SITUASJON SKIFTER ROLLE ETTER SITUASJONEN FREMSTÅR SOM FLEKSIBEL MEN OGSÅ SOM «IKKE TIL Å STOLE PÅ» «SNUR KAPPEN ETTER VINDEN»

53 DISKUSJON HVILKE SAKER/SITUASJONER OPPLEVES SOM MEST UTFORDRENDE I RELASJONEN MELLOM ORDFØRER OG RÅDMANN? HVORDAN VIL DERE FORESLÅ Å HÅNDTERE DISSE UTFORDRINGENE PÅ BEST MÅTE?

54 ROLLER I ENDRING

55 ORDFØRERROLLEN

56 POLITISK KULTUR VALGKANALEN STADIG MINDRE VIKTIG SPESIELT DE UNGE LITE AKTIVE I VALGKANAL PARTIENE SLITER MED REKRUTTERING DIREKTE AKSJONER BLIR STADIG VANLIGERE «FRA PROGRAM TIL SAK»

57 AKSJONSDEMOKRATI PROFESJONELLE AKSJONISTER BRUKER VALG SOM «BREKKSTANG» PROFESJONELLE LOBBYISTER BETALTE PÅVIRKERE SÅRBARE KOMMUNER SMÅ OG «FATTIGE»

58 NYE AKSJONSKANALER SOSIALE MEDIER FACEBOOK- OG TWITTER-AKSJONER RASK AKTIVISERING «E-POST-HELVETE» HVOR TILGJENGELIG SKAL MAN VÆRE?

59 INTERKOMMUNALT ØKER I OMFANG SAMARBEID ULIKE FORMER FOR «SEMI-AUTONOME» ORGANISASJONER EGNE STYRER OG RÅD INTERKOMMUNALE SELSKAPER INTERKOMMUNALE AKSJESELSKAPER VERTSKOMMUNER/SAMKOMMUNE 27 SAMARBEID BEFOLKET AV ORDFØRERE!

60 KOMMUNESTYRETS ROLLE DELEGERING FRA POLITISK TIL ADMINISTRATIVT NIVÅ TIL LAVERE ADMINISTRATIVE NIVÅER FRISTILLING ULIKE SELSKAPSFORMER (KF, AS) «STYRING PÅ EN ARMLENGDES AVSTAND»

61 POLITISKE ORGANER FRA DETALJ TIL HELHET FORVENTINGER OM FÆRRE DETALJSAKER MER VEKT PÅ OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan (NOU 1990:13, S. 137)

62 SAKER KOMMUNESTYRET - FORMANNSKAPET Landsgjennomsnitt SAKER KOMMUNESTYRE SAKER FORMANNSKAP

63 NY STYRINGSFORM MINDRE DIREKTE STYRING MINDRE AKTIVITETSSTYRING MER STYRING GJENNOM KONTROLL AV INPUT (BUDSJETT) OG OUTPUT (RESULTAT) MER STYRING GJENNOM KONTRAKTER OG AVTALER MER STYRING GJENNOM SAMMENSETNING AV STYRER/UTFORMING AV VEDTEKTER

64 POLITISK «EFFEKTIVISERING» ØKT VEKT PÅ BESLUTNINGSDYKTIGHET POLITIKK ER FOR MYE PREIK, OG FOR LITE HANDLING STORE ORGANER TIL HINDER FOR EFFEKTIVE BESLUTNINGER DISKURS PRIORITERES NED I FORHOLD TIL EFFEKTIVITET

65 ANTALL KOMMUNESTYRE- REPRESENTANTER

66 POLITISK FRAGMENTERING SVÆRT FÅ KOMMUNER HAR ETT PARTI I FLERTALL VANLIGSTE SITUASJON ER TRE PARTIER FOR Å OPPNÅ FLERTALL STADIG MER PARLAMENTARISME LIGHT FORMELLE SAMARBEIDSPLATTFORMER, POLITISKE AVTALER, OG LIGNENDE LØNNET OPPOSISJONSLEDER ORDFØRER STADIG OFTERE STATSMINISTER I DEN KOMMUNALE REGJERING

67 ORDFØRERJOBBEN ENDRES STADIG MER FRIKJØP (95% I TILSVARENDE FULL STILLING) KONKURRANSEDYKTIG LØNN (SPESIELT I MINDRE KOMMUNER) STYRKING AV ORDFØRERS STAB (PERSONLIGE SEKRETÆRER ) ORDFØRERE ER I DAG EN STILLING, I MINDRE GRAD ET VERV FRA FOLKET

68 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER OMBUDSMANNSROLLEN SVEKKET: MINDRE LEGITIMT Å FREMME ENKELTINTERESSERS SAK NYE SOSIALE MEDIER GJØR DET VANSKELIG Å FORHOLDE SEG TIL ENKELTGRUPPER/MENNESKER ORDFØRER MÅ «SKJERMES» I STØRRE GRAD ENN TIDLIGERE

69 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER BESLUTNINGSROLLEN STYRKET: STERKERE FOKUS PÅ OVERORDNEDE SPØRSMÅL, ØKONOMI, STRATEGI, TJENESTEYTING ORDFØRERSTILLINGEN STYRKET ORDFØREREN MER SENTRAL PÅ «NETTVERKSARENAER» ORDFØREREN SOM «STYREFORMANN I DET KOMMUNAL KONSERN»

70 ORDFØRERROLLEN NOEN HYPOTESER KONSENSUSROLLEN SVEKKET: KOMMUNALE STYRINGSKOALISJONER «PARLAMENTARISME LIGHT» POLITISK FRAGMENTERING KONSENSUS VANSKELIGERE PARTIPOLITISKE PRINSIPPSAKER VIKTIGERE PÅ KOMMUNALT NIVÅ (SKATT, PRIVATISERING, VEIFINANSIERING, INNVANDRING)

71 KONSENSUSSKAPER OMBUDS- MANN PARTI- POLITIKER BESLUTNINGSTAKER

72 "Når jeg går inn i en kommune ser jeg på fire ting for å effektivisere den på en optimal måte. Det første er planprosesser, jeg synes det er bra med zero basebudgeting, altså at ingenting skal være i neste års budsjett bare fordi det var slik i fjor. Deretter skal virksomheten organiseres, så skal den måles underveis, og til sist har vi det som het aktiv kontroll. Er du out of line i forhold til måltallene, må du ha corrective actions for å bringe det back on track. Det tror jeg er en fin måte å nærme seg ting på",

73 RÅDMANNSROLLEN I ENDRING

74 STRUKTURELL SVEKKING AV POLITISK UAVHENGIGHET ÅREMÅL TIDSBEGRENSEDE LEDERSTILLINGER BRUDD MED KLASSISKE BYRÅKRATISKE IDEALER (UAVHENGIGHET) GRAD AV POLITISK LOJALITET (POPULARITET?) BLIR ET RELEVANT ANSETTELSESKRITERIUM

75 LOJALITETSFORVENTINGER STYRKES RÅDMANN MED STAB OMTALES SOM POLITISKE SEKRETARIATER KOMMER TIL UTTRYKK FOR EKSEMPEL I FORARBEIDENE TIL ENDRINGER I GRUNNLOVENS 100 FORHOLDET MELLOM YTRINGSFRIHET (UAVHENGIGHET) OG LOJALITET

76 DISKUSJON OM YTRINGSFRIHET Offentlig ansatte, utenom ansatte som arbeider for et sekretariat underlagt politiske organer, bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke framkommer på annen måte. (St. meld. nr. 26 ( ) s. 110)

77 HVA ER ET POLITISK SEKRETARIAT? NOU 1988:38, s. 83 (Nye mål og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen): Rådmannen står således i skjæringspunktet mellom å være rådgiver/ sekretariat for de politiske organer og å være bindeleddet til og leder av det administrative system. St.meld. nr. 26 ( ) s. 108 (Endringer i grunnlovens 100): ( ) for eksempel ( ) rådgivere og utredere i departementene og ved ambassadene, ved kommunenes øverste administrasjon.

78 NØYTRALITET NEDTONES (?) KLARERE LEDER ANSATT-FORHOLD MELLOM RÅDMANN OG ORDFØRER FOR EKSEMPEL GJENNOMFØRER FLERE KOMMUNER MÅL OG UTVIKLINGSSAMTALER (MEDARBEIDERSAMTALER) STERKERE FORVENTINGER OM POLITISKE RÅD: HVILKE SAKER ER DET NØDVENDIG Å FREMME HVORDAN LEGGE FRAM EN SAK HVORDAN FÅ SAKEN GJENNOM FORVENTES AT RÅDMANNEN HJELPER ORDFØRER VIS-A-VIS POLITISKE ORGANER

79 LOJALITET NØYTRALITET - UAVHENGIGHET ØKT FORVENTING OM POLITISK LOJALITET (NORMATIVT) SVEKKET AUTONOMI (ÅREMÅL) POLITISK PROFESJONALISERING MINDRE POLITISK UAVHENGIGHET (?)

80 LOJALITET UAVHENGIGHET NØYTRALITET

81 KONSERNIFISERING NY ORGANISASJONSFORM NYE LEDERUTFORDRINGER

82 KONSERNIFISERING KOMMUNENE LIGNER STADIG MER PÅ STORE, PRIVATE KONSERN STERK KONSERNLEDELSE (RÅDMANN) OG STERKT STYRE (ORDFØRER/FORMANNSKAP) STADIG MER FRISTILTE TJENESTEYTENDE, ENHETER KLARERE SKILLE POLITISK ELITE (STYRE) OG POLITISKE BACKBENCHERE (GENERALFORSAMLING)

83 TIMEGLASSET POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

84 SKILLE LEDELSE-PRODUKSJON POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

85 SKILLE POLITISK LEDELSE- PERIFERI POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

86 SAMMENSMELTING - KONSERNLEDELSE POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON