Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv

Transkript

1 Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv Innledning på seminar i Nasjonalt kommunalt etikkutvalg Harstad 22. november 2012

2 Ytringer i det offentlige rom - Problemstillinger I hvilken utstrekning følger av det av et offentlig tilsettingsforhold at man må avstå fra offentlige ytringer om forhold som angår tjenesten? forhold som angår det offentliges virksomhet ellers? I hvilken utstrekning kan det offentlige som arbeidsgiver innskrenke den tilsattes ytringsfrihet ut over det som allerede følger av tilsettingsforholdet? Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 2

3 Rettslige utgangspunkter Tilsettingsforholdet regulert av: Tjenestemannslovens og Arbeidsmiljølovens regler Avtaleverket Ulovfestede arbeidsrettslige prinsipper Sentralt i vår sammenheng: Arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakers lojalitetsplikt Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 3

4 Problemsituasjonen Tilsatte formidler Faktisk informasjon. Personlige synspunkter. Kritikk av overordnede eller medarbeidere. Kritikk av andre etater. Kritikk av folkevalgte. Til: Til part. Til allmennheten. Til folkevalgte. Til kontroll og tilsynsorganer Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 4

5 Tjenesterettslige utgangspunkter Plikt for til å opptre lojalt i forhold til arbeidsgiver. Også utenfor arbeidstiden. Ikke motarbeide virksomheten eller arbeidsgivers interesser knyttet til denne. Eksempler: Brudd på taushetsplikt. Avdekking av interne forhold. Negativ omtale som skader bedriften. Polemiske utfall mot ledelse. kolleger eller samarbeidspartnere. Sanksjoner ved brudd på tjenesteplikt (Tjml. 14) Irettesettelse, tjenestestraff, oppsigelse, avskjed, straff Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 5

6 Lojalitetsforventninger: Hvorfor skal offentlig tilsatte kunne delta i offentlig debatt på sitt arbeidsområde? Personlig frihet til å delta i politisk debatt krenkes ikke om man må avstå fra polemikk mot sin arbeidsgiver Allmennhetens informasjonsbehov hovedsaken Munnkurv på de tilsatte betyr struping av informasjonstilgangen: Til de folkevalgte generelt. Til det politiske mindretall. Til allmennheten. Ønske om kritisk politiske debatt må vike for behovet for arbeidsro og effektive beslutningsprosesser Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 6

7 Lojalitetspliktens grenser Generelt: Arbeidsgivers styringsrett gjelder bare i arbeidstiden. Lojalitetsplikten må begrunnes konkret Må veies mot alminnelig ytringsfrihet og personlig handlefrihet utenfor arbeidsforholdet Spesielt for offentlige tilsettingsforhold: Forholdet til den tilsattes politiske ytringsfrihet. Forholdet til allmennhetens informasjonsbehov Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 7

8 Krav om etterrettelighet og nøktern form Klart illojalt å gå ut med uriktig informasjon. Men i tråd med praksis i Den europeiske menneskerettsdomstol i saker om ærekrenkelser, ikke et absolutt krav om at alle enkeltheter er korrekte, hvis avgiveren er i god tro.. Normalt illojalt å bruke nedsettende karakteristikker om kolleger, overordnede og folkevalgte. Men det må være lov til å «fargelegge» fremstillingen til en viss grad, så langt dette fremtrer som velbegrunnet ut fra de forhold som avdekkes. Men karakteristikkene bør normalt være rettet mot de aktuelle forhold, ikke mot enkeltpersoner Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 8

9 Vern av prosesser? Avdekking av interne drøftelser, utkast m.m. Vil normalt være klart illojalt. Engasjement utad for å påvirke beslutningsprosessen. Ikke akseptabelt for den som selv deltar i denne. Men hva med «premissleverandør» som nå opptrer som talsperson for «sektorinteresser»? Ønskelig med debatt i forkant av at avgjørelsen tas? «Demokrati eller arbeidsro»? Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 9

10 Vern av samarbeidsforhold - på den arbeidsplass som vedkommende er tilsatt ved? En tilsatt tar faglig eller politisk uenighet ut i pressen eller allmennheten ellers. Vil kunne ha vesentlige negative konsekvenser for samarbeidsklimaet ved kontoret. Lojalitetsplikten også en plikt til å prøve å unngå at det oppstår konflikter i forvaltningen som vanskeliggjør arbeidet der. Plikt til å prøve å nå frem ved interne prosesser først, hvis ikke dette fremtrer som klart utilstrekkelig eller nytteløst. Utspillet kan være et resultat av, ikke en årsak til problemene Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 10

11 Vern av samarbeidsforhold med andre deler av den offentlige forvaltning? Klart uheldig hvis ulike deler av forvaltningsapparatet kommer i motsetningsforhold til hverandre. Rektor klager over dårlig vedlikehold Sykehjemssjefen over uforsvarlig lav bemanning Men så lenge vedkommende opptrer som privatperson og ytringene ellers er saklige og skikkelige i formen, må det alminnelige utgangspunktet være at dette får man tåle Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 11

12 Vern av politikernes arbeidsro? Krisemaksimering, lobbying, profesjonsinteresser egnet til å svekke kvaliteten av de politiske og faglige beslutningsprosessene Mangel på ansvarlighet og helhetstenkning. Bør likevel aksepteres som en del av det klima beslutninger må tas i Politikerne må vel tåle slik «støy» Bedre at tvilsom argumentasjon kommer ut i åpent lende enn at den hviskes i korridorene Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 12

13 Vern av samarbeidsforholdet med politikerne? Alminnelig frustrasjon hos politikerne over «manglende lojalitet» hos de tilsatte? Manglende tillit mellom politikere og deres saksbehandlingsapparat. Kan ikke forlange at offentlig tilsatte skal slutte å engasjere seg politisk. Men tilsatte som har et saksforberederansvar, må ikke opptre på en måte som kan svekke tiltroen til at de vil legge sakene fram på en objektiv og lojal måte. Ledende administratorer må forventes å unngå å komme i polemikk med de folkevalgte de skal betjene Men dette argumentet bærer bare i forhold til dem man har direkte kontakt med Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 13

14 Instrukser om hvem som kan uttale seg om hva. Kan bare regulere hvem som kan uttale seg på vedkommende forvaltningsorgans vegne Strl. 121 gir ikke hjemmel for noe mer enn det som følger av den alminnelige lojalitetsplikt Og slike instrukser «bør unngås» sier departementet, fordi de lett vil bli oppfattet som generelt påbud om taushet Forbud mot at tilsatte snakker med folkevalgte eller pressen om forholdene på egen arbeidsplass prinsipielt betenkelige, og ikke lovlige Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 14

15 Lojalitet i forhold til hvem? Verken statsråden, rådmannen, fylkesskolesjefen eller de folkevalgte «eier» den offentlige forvaltning Det er det innbyggerne som gjør Skal demokratiet fungere, må allmennheten få informasjon om feil og mangler De tilsatte har et faglig og etisk ansvar for å ikke være med på å feie problemer under teppet Det kan være sterkt illojalt og en alvorlig tjenesteforsømmelse å ti stille om alvorlige svikt og mangler De tilsatte lojalitet skal ligge hos demokratiet. Og demokrati er ikke mulig uten fri informasjon og åpen debatt Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet. Grenser for åpenhet 15