Modell for godtgjøring av folkevalgte - diskusjonsgrunnlag

Transkript

1 Notat - politisk Til: Fra: Fellesnemnda Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 19/ ASKER Modell for godtgjøring av folkevalgte - diskusjonsgrunnlag Rådmannen legger med dette fram notat om modell for fastsettelse av godtgjøring av folkevalgte i nye Asker kommune. Notatet er ment som et utgangspunkt for diskusjon, og som et ledd i prosessen fram til det nye kommunestyret vedtar endelig godtjøringsreglement høsten Dette bør skje i kommunestyrets møte Forslagene som presenteres i notatet er basert på arbeidsgruppen P1 Politisk organisering sitt arbeid, og deres innstilling av 11. juni Forslagene tar derfor utgangspunkt i den politiske hovedstrukturen, med den gjennomgående representasjonen som P1 anbefaler. Dette er også den modellen som ble forankret i de tre kommunestyrene da P1s foreløpige innstilling ble behandlet 15. mai P1 foreslår at godtgjøringen for folkevalgte i nye Asker tar utgangspunkt i Asker kommunes gjeldende reglement for folkevalgte arbeidsvilkår, vedtatt av kommunestyret i mai Nivået på godtgjøringssatsene fra dette reglementet, for det enkelte utvalg, er derfor inntatt i notatet. Rådmannen har også innhentet gostgjøringssatsene for tilsvarende utvalg i to andre kommuner; Bærum kommune og Drammen kommune. Notatet viser også nivået på godtgjøring i Røyken og Hurum kommuner i dag, for sammenligningens skyld. Det er vanskelig å sammenligne Drammen kommunes reglement for arbeidsgodtgjøring med de andre kommunene, da godtgjøringen her har en annen innretning. I Drammen er fast godtgjøring knyttet til bystyrerepresentantene, og ikke til hvilket utvalg man blir valgt inn i, slik som i de andre kommunene. Partigruppene i bystyret fordeler selv sin samlede godtgjøring mellom sine bystyrerepresentanter. I følge kommuneloven 8-3 «Dekning av utgifter og økonomisk tap» og 8-4 «Arbeidsgodtgjøring» skal satsene vedtas av kommunestyret som lokal forskrift. Dersom kommunestyret skal vedta godtgjøringsreglementet i sitt møte i november, må Fellesnemnda sende forslag til reglement på lovpålagt høring før sommeren.

2 2 NYE ASKER KOMMUNE - FORSLAG TIL SATSER FOR GODTGJØRING Arbeidsgodtgjøring 1. Utgangspunktet for arbeidsgodtgjøringen Utgangspunktet skal være godtgjøringen til regjeringens mer (statsråder), slik denne hvert år fastsettes av Stortinget etter innstilling fra Stortingets lønnskommisjon. Per er godtgjøring til statsråder kr statsråd statsråd statsråd statsråd stortings 2. Beregningsgrunnlaget Beregningsgrunnlaget (B) skal være 80 % av godtgjøringen til statsråder. B= 80 % Kr B=90 % Kr B=100 % Kr B=50 % Kr B=100 % (st.medl) Kr kr Kommunestyremer Fast godtgjøring til kommunestyrets faste mer skal være 3 % av (B). 3 % av B Kr Hvert parti fordeler fritt sin samlede godtgjøring, basert på valgoppgjøret. Mulighet fri frikjøp. Denne godtgjøringen gis bare til kommunestyrets faste mer, ikke til varamer. P1 foreslår en politisk struktur med 55 faste og 20 varamer. Det kan derfor være et alternativ å fjerne denne faste godtgjøringen for kommunestyret, og heller øke den faste godtgjøringen for deltakelse i andre utvalg tilsvarende. Man kan også vurdere å ha høyere variabel godtgjøring for kommunestyremøtene, slik Bærum kommune har. 4. Variabel møtegodtgjøring faste mer Satsen for variabel møtegodtgjøring skal være 0,15 % av (B) 0,15 % av B Kr per møte Kommunestyret: Kr per møte Andre utvalg: Kr per møte Kr per møte Kr per møte Kr per møte

3 3 5. Variabel godtgjøring varamer Satsen for variabel møtegodtgjøring for møtende varamer skal være 0,19 % av (B) 6. 0,19 % av B Kr per møte Kr per møte Kr per møte* Kr per møte* * Samme variable godtgjøring for varamer som for faste mer Kr per møte* Variabel møtegodtjøring utbetales kun for møter i folkevalgte organer opprettet med hjemmel i kommuneloven 5-1 og 5-2, eller i særlov. Det utbetales ikke variabel møtegodtgjøring for deltakelse på informasjonsmøter, konferanser, seminarer o.l. 7. Ordfører Ordførers godtgjøring skal være 100 % av (B). Ordfører er frikjøpt, jf. reglene i kommuneloven 8-5. (te får ikke godtgjort tapt inntekt, og heller ikke arbeidsgodtgjøring). 100 % av B Kr Kr Kr % av B Kr Kr Varaordfører Varaordførers faste godtgjøring skal være 20 % av (B). 20 % av B Kr Kr * Kr Kr * Varaordfører er også frikjøpt leder av planutvalget Skal varaordfører kun være av formannskapet, eller skal vedkommende også være utvalgsleder, slik som i Bærum? 9. Formannskapet Formannskapets faste godtgjøring skal være 10 % av (B). Kr Kr * * Drammen har i stedet fast godtgjøring til bystyrets mer Kr

4 4 10.Gruppeledere Gruppelederes faste godtgjøring skal være 10 % av (B) + 0,1 % per Kr ,1 % B per Kr Fra kr til kr * Kr Kr * Varierer med antall bystyremer Gruppeledere får i tillegg fast arbeidsgodtgjøring og variabel møtegodtgjøring, avhengig av hvilket utvalg de sitter i. 11.Planutvalget Planutvalgets leder skal ha en fast godtgjøring på 17 % av (B). 17 % av B Har ikke planutvalg Kr Kr Kr Planutvalgets nestleder skal ha en fast godtgjøring på 10 % av (B). Kr variabel godtg. Har ikke planutvalg Planutvalgets mer skal ha en fast godtgjøring på 8 % av (B). 8 % av B Har ikke planutvalg Kr Kr Kr Hovedutvalgene Hovedutvalgenes ledere skal ha en fast godtgjøring på 10 % av (B). Kr Kr Kr Kr Hovedutvalgenes nestledere skal ha en fast godtgjøring på 3 % av (B). 3 % av B Kr Kr

5 5 Hovedutvalgenes mer skal ha en fast godtgjøring på 1 % av (B) 1 % av B Kr Kr * * Drammen har fast godtgjøring til bystyrets mer 13.Kontrollutvalget Kr Kontrollutvalgets leder skal ha en fast godtgjøring på 10 % av (B). Kr Kr Kr Kontrollutvalgets nestleder skal ha en fast godtgjøring på 8 % av (B). Kr % av B Kr Kr Kontrollutvalgets mer skal ha en fast godtgjøring på 6 % av (B). 6 % av B Kr Kr Fast godtgjøring kan vedtas av organet selv Kr Klageutvalget Klageutvalgets leder skal ha en fast godtgjøring på 10 % av (B). Kr Kr Har ikke eget klageutvalg Kr Klageutvalgets nestleder skal ha en fast godtgjøring på 0 % av (B). Kr Har ikke eget klageutvalg

6 6 Klageutvalgets mer skal ha en fast godtgjøring på 0 % av (B). Kr Har ikke eget klageutvalg. 15.Lovpålagte råd Rådenes leder skal ha en fast godtgjøring på 3 % av (B). 3 % av B Kr Kr Kr Kr? + Rådenes nestleder skal ha en fast godtgjøring på 0 % av (B). Kr Kr Rådenes mer skal ha en fast godtgjøring på 0 % av (B). 16. Skyss, kost og overnatting møter i forbindelse med vervet Folkevalgte får dekket utgifter til skyss-, kost- og overnatting for reiser som har direkte tilknytning til vervet, herunder dokumenterte parkeringsutgifter. Ordfører disponerer egen parkeringsplass ved Asker rådhus. Satsene i statens reiseregulativ til enhver tid legges til grunn. Eventuelt det skattefrie beløpet til enhver tid? Kjøregodtgjøring for bruk av egen bil utbetales for reiser over 5 (ev. 10) km. Ordfører får utbetalt fast kjøregodtgjøring som utgjør kr x per år. Kr Kr Kr Kr? Kr?

7 7 17. Andre utgifter og økonomisk tap Folkevalgte med faste verv får en fast godtgjøring på 1 % av (B) per år til dekning av utgifter til hjemmekontor, telefon, avis, bredbånd m.m. De skattemessige konsekvensene av dette bør undersøkes nærmere, slik at deler av en slik fast sum kan utbetales skattefritt. Skal det i stedet være slik at dokumenterte utgifter dekkes etter regning? Dette medfører i tilfelle vesentlig mer arbeid for alle folkevalgte og for politisk sekretariat. Skal det være andre regler for frikjøpte folkevalgte? ---- Tap av inntekt på grunn av folkevalgt verv dekkes etter følgende satser: a) Tapt arbeidsinntekt attestert av arbeidsgiver skal dekkes, dog slik at beløpet ikke må overstige 0,7 % av B per dag b) Tapt inntekt som selvstendig næringsdrivende som kan dokumenteres i form av likningsattest eller annen dokumentasjon som kan godkjennes skal dekkes, dog slik at beløpet ikke må overstige 0,7 % av B per dag c) Udokumentert tap av inntekt kan dekkes etter søknad med inntil 0,25 % av B per dag d) Studenter kan dekkes etter søknad med inntil 0,25 % av B per dag for møter på dagtid te folkevalgte får ikke dekket tap av inntekt Dokumenterte utgifter til tilsyn med barn eller andre omsorgstrengende personer dekkes med inntil 0,1 % av B per dag. Skal det være en øvre grense for barnets alder? Er egenerklæring godt nok som dokumentasjon?