Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord Undertegnede vil med dette takke Sør-Aurdal kommune for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort etter jakta Igjen også takk til alle jegere som hvert år bidrar til innsamling av et meget bra, og så godt som komplett, tannmateriale. Samtidig som det er gøy å følge utviklingen i ulike kommuner fra år til år, er det en utfordring å variere innholdet i rapportene og forsøke å belyse nye temaer. Vi understreker igjen vårt grunnleggende synspunkt om at elgforvaltningen i Sør-Aurdal (og Valdres generelt) de siste tiår har oppnådd mye positivt. Svært få andre områder i landet kan vise til en bedre utvikling når det kommer til elgens bestandskondisjon i samme periode. Vi synes det er viktig å skape bevissthet rundt dette, og sette utviklingen over lengre tid i perspektiv. Vi håper selvsagt dette også kan være til inspirasjon for kommende forvaltning, og ønsker skitt jakt i Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Elgokse i Breivikslia, Fyresdal (Faun Naturforvaltning AS). Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør- Aurdal etter jakta 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Det ble i 2014 felt 200 elg og 15 hjort i Sør-Aurdal. Vi har fått inn tannkonvolutter, med tenner og vektopplysninger, fra i alt 184 elg og 13 hjort. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2014 er beregnet til omlag 600 elg. Kjønnsforholdet ser per 2014 ut til å ligge rundt 1,7 ku per okse. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 + vedlegg Vi har foreslått et uttak på 200 elg i Forslaget er satt med tanke på å stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå. Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: E-post: Magnus Stenbrenden mst@fnat.no Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 5 Materiale... 5 Resultat... 6 Hovedtall for de skutte elgene Avskyting i Sør-Aurdal i perioden Utvikling med alder... 8 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Regioninndeling Hjort Elg og trafikk Sør-Aurdal i Østlandssammenheng Diskusjon Konklusjon Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2014 Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Aldersregistrering Det ble i 2014 i alt felt 200 elg i Sør-Aurdal. Dette er en nedgang på 50 dyr fra Fra innsendte tannkonvolutter, og opplysninger tilgjengelig i Hjorteviltregisteret, har vi alders- og vektdata for i alt 184 elg felt i Etter gjennomførte aldersanalyser viser den samlede fordelingen et jaktuttak bestående av 16 % kalv, 32,5 % ungdyr, 28,5 % eldre okse og 23 % eldre ku. For dyr 1,5 år eller eldre var hanndyrandelen 57 %. Elgtetthet og bestandsstruktur Det er beregnet en bestand på omlag 600 elg i Sør-Aurdal etter jakta Tetthetsberegningene er noe nedjustert fra fjoråret. Mens økningen i «sett per dag» var større enn forventet i 2013, var tendensen den motsatte i Samtidig vil trolig det reduserte jaktuttaket i 2014, også bidra til å bremse bestandsreduksjonen man har gjennomført de siste 5-6 år. Det observerte kjønnsforholdet viser i samme periode tegn til å bli noe skjevere, men er fremdeles godt under 2 kyr per okse. I 2014 ble det observert 1,7 ku per okse, og med bakgrunn i siste års jaktuttak forventer vi ingen store endringer frem mot neste jakt. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen kan samlet sett betegnes som stabil, og særlig gledelig var de gode slaktevektene i Snittvektene for kalv og ungdyr var på hhv. 66 og 127 kg. Bortsett fra tilsvarende verdier i 2012, er dette de høyeste kalvvektene i hele perioden fra og med år 2000, og vi må tilbake til 2008 for å finne bedre snittvekter for ungdyr. De aller siste årene ser en imidlertid tendenser til noe reduserte kalvrater, og i 2014 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,57 og 1,10 (10 % tvillingandel). Med tanke på at vektene holder seg på et stabilt og godt nivå, tror vi imidlertid grunnlaget for bedrete kalvrater også er til stede på noen års sikt. Regionene Innad i kommunen synes forskjellene i elgtetthet fremdeles å følge det samme mønsteret; Bagn og Reinli utmerker seg med en høy «sett per dag» verdi, og det synes ut i fra dette å være større rom for å opprettholde jakttrykket her også i kommende periode. I de øvrige vald er elgtettheten stabilisert på et lavere nivå, men et betydelig redusert jaktuttak i 2014 (særlig i «Sør-Vest») lå kanskje under tilveksten i Buvass-Øyvassfaret ligger lavt, men med en tilsynelatende stabil elgtetthet i siste treårsperiode. Det er også gledelig å se de svært gode vektene man her hadde i Jaktuttak 2015 Med bakgrunn i en redusert elgtetthet de siste år, som også er i tråd med våre tidligere overordnede anbefalinger, har vi redusert vårt forslag til jaktuttak noe. Med mål om å stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå, har vi foreslått et uttak på 200 elg i Tidligere års beregninger av jaktuttak og utvikling i elgtetthet, gjør at vi fraråder å senke jaktuttaket ytterligere. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Etter en prosess der tennene blir plassert i 5 % saltsyre (HCl), blir det tatt tynne snitt av tannrota. Etter skylling og farging av disse tannsnittene kan alderen («årringer») avleses ved hjelp av en lupe. Elg Fra 1985 til 2014 er det skutt elg i Sør-Aurdal kommune etter tall fra Hjorteviltregisteret ( perioden ) og tall oppgitt fra Sør-Aurdal kommune ( ). Aldersregistreringer ved tannsnitt er gjennomført fra og med Vi har data for elg skutt i Sør-Aurdal i denne perioden, inkludert 302 kalver og ungdyr skutt i perioden Hjort Etter data fra er det skutt 227 hjort i Sør-Aurdal i perioden og For 2008 mangler data. Vi har aldersdata fra i alt 65 hjort 1,5 år eller eldre felt i perioden Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Fra Statistisk sentralbyrå ( har vi hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg (tabell 03501), tømmeravvirkning (tabell 03895) og produktivt skogareal (tabell 07366). Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Sør-Aurdal før eller senere bli skutt i Sør-Aurdal. Siden vi kjenner alderen til alle elger som er skutt i Sør-Aurdal i 2014 vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. Studier av elgbestanden på Ringerike, har avslørt at det med stor sannsynlighet var en høyere naturlig dødelighet på tidlig 90-tall enn i dag 1. Vi har for Sør-Aurdal og andre kommuner i samme landsdel derfor brukt den samme fordelingen for naturlig dødelighet, da vi tror dette gir et mer riktig bilde på den historiske utviklingen i elgtetthet. Små avvik fra tidligere beregninger, også lengre tilbake i tid, kan derfor forekomme. Vi understreker at trendene over tid, og utviklingen fra et år til et annet, i det store og hele følger samme mønster. Beregningene for øvrig bygger også på akkurat samme prinsipp som tidligere 2. 1 Gangsei, L.E A Bayesian method for estimating moose (Alces alces) population size based on hunter observations and killed at age data. Master Thesis Norwegian University of Life Sciences. 2 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Faun Rapport Faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 5

7 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2014 I følge tall fra Hjorteviltregisteret ( ble det felt 200 elg i valdene administrert fra Sør-Aurdal i Fra innsendte tannkonvolutter, og opplysninger tilgjengelig i Hjorteviltregisteret, har vi komplette alders- og vektdata for i alt 184 dyr felt i 2014 (Tabell 1 og 2). Etter gjennomførte aldersanalyser viser den samlede fordelingen et jaktuttak bestående av 16 % kalv, 32,5 % ungdyr, 28,5 % eldre okse og 23 % eldre ku. For dyr 1,5 år eller eldre var hanndyrandelen 57 %. Vi har også mottatt tannkonvolutter fra i alt 13 hjort. Tabell 1. Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , ,5-0 10, Tabell 2. Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Faun Naturforvaltning AS 6

8 Avskyting i Sør-Aurdal i perioden I takt med en stigende elgtetthet, økte avskytingen i Sør-Aurdal kraftig i perioden (Figur 1). Jaktuttakene lå deretter stabilt på elg årlig frem til og med De høye jaktuttakene i denne perioden gav en redusert elgtetthet, og fellingstallet falt ned til under 150 elg 2005 og 06. Disse var igjen lavere enn tilveksten og det ble en ny økning i elgtetthet de neste år. Jaktuttakene steg på nytt til nesten 300 elg i 2010 og 11, før de igjen har falt noe. Uttaket på 200 elg i 2014, er omtrent som gjennomsnittet for hele perioden Felte elg Sør-Aurdal Okse Ku Kalv Figur 1. Felte elg i Sør-Aurdal i perioden fordelt på okse (1,5 år og eldre), ku (1,5 år og eldre) og kalv. Data fra Hjorteviltregisteret ( og Statistisk sentralbyrå ( Faun Naturforvaltning AS 7

9 Utvikling med alder Vekt/ gevir -okser Oksene viser en utholdende vekst frem til rundt 8 års alder, både når det gjelder kroppsvekt og gevirstørrelse målt etter antall tagger (Figur 2 og 3). Den aller tyngste aldersklassen er 9,5 år, med en gjennomsnittsvekt på 259 kg for hele perioden (n = 8). I 2014 ble det ikke felt okser i aldersklassene 9,5 år og eldre. Den tyngste oksen felt i 2014, hadde en oppgitt slaktevekt på 285 kg. Dette var en 12 tagger på 5,5 år. Det ble til sammen felt seks okser med en slaktevekt på 240 kg eller mer. I alt 6 okser hadde 10 tagger eller mer i geviret, og det største taggantallet var 14. Vekt/ produktivitet kyr Kyrnes vekst stagnerer rundt 3 års alder og den gjennomsnittlige slaktevekta er da på snaue 170 kg (Figur 4). De aller tyngste aldersklassene for hele perioden samlet er 6,5 år (n = 35) og 8,5 år (n = 26), begge med en snittvekt på 175 kg. I 2014 ble det til sammen kun felt 8 kyr i aldersklassene 5,5-9,5 år. Det ble videre felt 10 kyr i aldersklassen 10,5 +, samt 22 kyr (48 % av alle kyr 2,5 år eller eldre) fordelt på aldersklassene 2,5-4,5 år. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for felte eldre dyr (2,5 år eller eldre) ligger på stabile nivå i Sør-Aurdal, og gjelder for både kyr og okser (Figur 5). I 2014 var snittalderen 3,9 (okser) og 6,4 år (kyr). Dette er omtrent som gjennomsnittet for hele perioden fra og med 2003, men en ser tendenser til en svakt fallende trend, særlig for okser. Dette var noe vi også kommenterte i fjorårets rapport. En forklaring kan være at kjønnsforholdet i samme periode er blitt noe skjevere, og at jaktpresset på okser derfor har økt. Dette gjør det igjen vanskeligere for den enkelte okse å nå en høy alder før den blir skutt. Alt i alt synes snittalderen til felte eldre dyr å være på relativt normale nivå i norsk sammenheng. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Figur 2. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Sør-Aurdal i perioden med svarte ruter (n = 1 597). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2014 (n = 107) vist med røde kryss. Figur 3. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Sør-Aurdal i perioden med svarte ruter (n = 912). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2014 (n = 73) vist med røde kryss. Faun Naturforvaltning AS 9

11 Figur 4. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Sør-Aurdal i perioden med svarte ruter (n = 1 259). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2014 (n = 77) vist med røde kryss. Figur 5. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 591) og okser (svarte punkter, n = 700) minst 2,5 år gamle felt i Sør-Aurdal i perioden Faun Naturforvaltning AS 10

12 Elgtetthet og kjønnsforhold Det er beregnet en bestand på snaue 600 elg etter jakt i 2014 (Figur 6). Etter beregningene tilsvarer dette elgtettheten man hadde da bestanden var på vei opp på slutten av 80-tallet, samt om lag samme nivå som i perioden Utviklingen i elgtetthet over tid (trendene), stemmer godt med beregningene gjort i fjorårets rapport. Beregningene viser likevel en nedjustering av den absolutte elgtettheten i siste periode, og «etter jakt bestanden» i 2014 er lavere enn hva fjorårets beregninger skulle tilsi. Det som kompliserer beregningene av siste års tetthet, er utviklingen i «sett per dag» i siste periode. Mens verdiene gikk noe opp i 2013, gikk de ned i Siden «sett per dag» inngår som en del av beregningsmodellen, vil verdiene også påvirke de beregnede elgtetthetene. Som en ser av Figur 6, øker også konfidensintervallene frem til 2014 («trompetform»). Dette indikerer usikkerheten knyttet til tetthetsberegningene de siste år, og er helt i tråd med generelle usikkerhetsmomenter knyttet til tetthetsberegninger ved hjelp av aldersanalyser. Som bemerket i fjorårets rapport synes det helt klart at tetthetsøkningen man opplevde i perioden , ble stoppet og reversert, med jaktuttak på nærmere 300 elg i 2010 og 11. Sannsynligvis var også uttaket på 250 elg i 2013 over tilveksten i stammen. Det observerte kjønnsforholdet har i stort sett hele perioden , balansert rundt 1,5 ku per okse, riktignok med klare svingninger over tid. Etter et jevnt kjønnsforhold tidlig på 90- tallet, ble det gradvis skjevere frem til 1999, da det ble observert 2,2 ku per okse. Kjønnsforholdet ble deretter jevnet ut, og lå i perioden relativt stabilt i underkant av 1,5 ku per okse. De siste årene ser en igjen tendenser til et noe skjevere kjønnsforhold og i 2014 ble det observert 1,7 ku per okse. Overvekten av hanndyr i siste års jaktuttak vil trolig føre til at denne trenden vedvarer, uten at det er grunn til å forvente store endringer i kjønnsforholdet frem mot neste jakt. Faun Naturforvaltning AS 11

13 Figur 6. Beregnet elgtetthet etter jakt i Sør-Aurdal i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med røde kryss. 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 7. Beregnet kjønnsforhold i Sør-Aurdal etter jakt i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. Faun Naturforvaltning AS 12

14 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Både kalv og tvillingraten viste en nedadgående tendens frem til slutten av 90-tallet. Frem til bedret verdiene seg noe, og har deretter ligget nokså stabilt (Figur 8 og 9). De aller siste årene ser en imidlertid tendenser til en liten nedgang, og i 2014 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,57 og 1,10 (10 % tvillingandel). Gjennomsnittet for siste tiårsperiode er til sammenlikning en kalvrate på 0,65, og en tvillingandel på 12 %. Kalv- og ungdyrvekter I motsetning til kalvratene, viste slaktevektene for kalv og ungdyr en relativt klar oppgang i 2014 (Figur 10 og 11), etter noe lavere verdier i Snittvektene for kalv var på 66 kg. Bortsett fra tilsvarende verdier i 2012, er dette de høyeste kalvvektene i hele perioden fra og med år Om en ser bort fra de noe lavere vektene i 2013, har snittvektene de seks siste år ligget gjennomgående høyere enn i perioden Ungdyrvektene var i 2014 på 127 kg, og vi må tilbake til 2008 for å finne bedre snittvekter for ungdyr (129 kg). Selv om vektene også for ungdyr økte merkbart fra 2013 (118 kg), ligger verdiene relativt stabilt gjennom hele perioden fra og med år Sett under ett må vektutviklingen sies å være positiv, og sammenliknet med landsdelen for øvrig må særlig kalvvektene i 2014 betegnes som gode. Faun Naturforvaltning AS 13

15 Figur 8. Kalv per ku fra sett elg i Sør-Aurdal i perioden med røde kryss. Estimert kalverate (før jakt) i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 9. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Sør-Aurdal i perioden Faun Naturforvaltning AS 14

16 Figur 10. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Sør-Aurdal i perioden med svarte ruter (n = 682). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av verdiene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 11. Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Sør-Aurdal i perioden med svarte ruter (n = 708). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av verdiene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Regioninndeling Vi har oppdatert figurene for de fire områdene «Sør-Vest», (som består av valdene Best-Høst, Hedalen Nord, Vassfaret og Hedalen Sør), Bagn og Reinli, Bagn Øst og Buvass/Øyvassfaret med siste års tall hentet fra Hjorteviltregisteret. Vi sammenlikner valdene/regionene på grunnlag av «sett elg per jegerdag», kjønnsforhold (sett ku per okse), kalv og tvillingrate (Figur 12-15), samt gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr siste år (Figur 16). Forskjellene i elgtetthet, målt som «sett per dag», opprettholdes fremdeles, men varierer også noe gjennom siste fireårsperiode (Figur 12). I 2014 ble det igjen sett mest elg i Bagn og Reinli (0,5 elg sett per jegerdag), og minst i Buvass-Øyvassfaret (0,21 elg sett per jegerdag). I disse valdene er også verdiene relativt stabile i siste treårsperiode. «Sør-Vest» og Bagn Øst ligger i en mellomstilling med hhv. 0,25 og 0,34 elg sett per jegerdag i Her kan man imidlertid se tendenser til en trend over tid; mens verdiene synker noe i «Sør-Vest», er tendensen den motsatte i Bagn Øst. Etter relativt jevne verdier for det observerte kjønnsforholdet i 2013, var variasjonene valdene imellom litt større i 2014 (Figur 13). Det skjeveste kjønnsforholdet hadde man i Bagn-Øst, med 2 ku per okse, mens det jevneste var i Bagn og Reinli med 1,33 ku per okse. I Bagn Øst ser man tegn til et skjevere kjønnsforhold gjennom perioden , mens tendensen er motsatt i Buvass-Øyvassfaret. På valdnivå vil det kunne være tilfeldigheter i det observerte materialet, som forklarer noe av de årlige forskjellene. Samtidig felte man en klar overvekt okser i Bagn Øst i 2012 og 13, noe som stemmer med at kjønnsforholdet nå er noe skjevere. I Buvass- Øyvassfaret var fordelingen i jaktuttaket jevnere i samme periode, men med en overvekt okser siste år. Trenden med et jevnere kjønnsforhold vil trolig her reverseres noe til neste år. Tallene indikerer altså at forskjeller i det observerte materialet, også kan spores gjennom tidligere jaktuttak, noe som igjen indikerer at man til en viss grad styrer «egen» forvaltning i de ulike vald. Kalvraten var i 2014 relativt jevn på tvers av valdgrensene (Figur 14). Den varierte fra 0,62 kalv per ku i Bagn og Reinli, til 0,52 kalv per ku i Bagn Øst. Gjennom de siste fire år er det ingen entydige forskjeller i utviklingen valdene imellom. Det er likevel tegn til en svak positiv trend i Bagn-Øst, og noe reduserte verdier i Bagn og Reinli. Tvillingkyr forekommer stort sett kun i de valdene med høyest kalvrate, dvs. «Sør-Vest» og Bagn og Reinli, så også i «Sør-Vest» hadde den høyeste tvillingandelen i 2014 med 15 % (Figur 15). På valdnivå varierer snittvektene for kalv og ungdyr noe, og mønsteret er ikke det samme som for kalv og tvillingraten (Figur 16). Høyest vekter hadde man i 2014 i Buvass-Øyvassfaret, med kalv- og ungdyrvekter på hhv. 68 og 143 kg. I de øvrige valdene var snittvektene på et relativt jevnt nivå. Lavest var kalvvektene i «Sør-Vest» med 61 kg, mens ungdyrvektene var lavest i Bagn-Øst med 123 kg. Det må bemerkes at det statistiske grunnlaget for hvert vald er spinkelt, og tilfeldigheter vil i stor grad kunne påvirke resultatet. Det synes imidlertid i større grad å være en sammenheng mellom vekter og elgtetthet, enn mellom kalvrater og elgtetthet. Buvass- Øyvassfaret skiller seg ut med en lavere «sett per dag» verdi, og dertil høyere vekter. Snittvektene herfra i 2014 må kunne betegnes som meget gode, også i landssammenheng. Faun Naturforvaltning AS 16

18 0,7 Sett elg per jegerdag 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 "Sør-Vest" Bagn og Reinli Bagn Øst Buvass-Øyvassfaret Figur 12. Sett elg per jegerdag i perioden i de 4 «regionene» i Sør-Aurdal. Tall fra Hjorteviltregisteret ( 2,5 Sett ku per okse 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 "Sør-Vest" Bagn og Reinli Bagn Øst Buvass-Øyvassfaret Figur 13. Sett ku per okse i perioden i de 4 «regionene» i Sør-Aurdal. Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 17

19 Kalvrate (sett kalv per ku) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 "Sør-Vest" Bagn og Reinli Bagn Øst Buvass-Øyvassfaret Figur 14. Kalverate (kalv per ku) i perioden i de 4 «regionene» i Sør-Aurdal. Tall fra Hjorteviltregisteret ( 1,25 Tvillingrate (sett kalv per kalvku) 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 "Sør-Vest" Bagn og Reinli Bagn Øst Buvass-Øyvassfaret Figur 15. Tvillingrate (kalv per kalvku) i perioden i de 4 «regionene» i Sør-Aurdal. Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 18

20 Kg 160 Slaktevekter Kalv Ungdyr "Sør-Vest" Bagn og Reinli Bagn Øst Buvass-Øyvassfaret Figur 16. Slaktevekter for kalv og ungdyr i 2014 for de 4 «regionene» i Sør-Aurdal. Faun Naturforvaltning AS 19

21 Hjort Fellingstallene for hjort på «Østlandet» stiger fremdeles i et nokså jevnt og raskt tempo (Figur 17). Den samlede årlige avskytingen i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene var i 2014 på hjort. Målt i antall felte hjort, er Oppland og Telemark de største hjortefylkene, med hhv. 782 og 520 felte dyr i Oppland er også det fylket hvor veksten i fellingstall ser ut til å holde frem i størst tempo. Over tid viser tallene fra Sør-Aurdal også en klar stigende tendens, og i 2013 ble det satt fellingsrekord med i alt 27 felte hjort (Figur 18). Fellingstallet falt imidlertid til 15 dyr i 2014, en nedgang på 12 dyr fra 2013, og også noe lavere enn fellingstallet på 19 dyr i Felte hjort "Østlandet" Figur 17. Antall skutte hjort på Østlandet (fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder) i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( 30 Felte hjort i Sør-Aurdal Figur 18. Felte hjort i Sør-Aurdal i perioden Data hentet fra Statistisk sentralbyrå ( Faun Naturforvaltning AS 20

22 Kg Etter aldersbestemming av felte dyr viser fordelingen at det ble felt 2 kalver, 4 ungdyr, 6 eldre bukker og 3 eldre koller. De to kalvene hadde en snittvekt på 27,5 kg, mens ungdyra hadde en snittvekt på 52 kg. De eldre bukkene var fra 4,5-9,5 år gamle og hadde en snittvekt på 105 kg. Alle hadde 11 eller 12 tagger i geviret. De eldre kollene hadde en snittvekt på 63 kg, og her skal det nevnes at to av disse var 2,5 år gamle. Dette gir en vektfordeling omtrent som tidligere (Figur 19). Med et relativt lavt fellingstall understreker vi at grunnlaget for de gjennomsnittlige slaktevektene er spinkelt, og at det derfor naturligvis er knyttet stor usikkerhet til verdiene. 120 Gjennomsnittlige slaktevekter hjort Kalv Ungdyr Eldre bukk Eldre hind Figur 19. Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort felt i Sør-Aurdal i 2013 og 14. Data basert på innsendte tannkonvolutter fra felte hjort. Faun Naturforvaltning AS 21

23 Elg og trafikk I fjorårets rapport hadde vi en grundigere gjennomgang av tematikken elg og påkjørsler, blant annet med kartfesting av ulykkessteder, samt tidspunkt for påkjørsler gjennom året og døgnet 3. Det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg over tid har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning 4. Det er gledelig å se at antall bildrepte elg de siste årene har vært på et lavt nivå i Sør-Aurdal, med et gjennomsnitt på to elg årlig i siste treårsperiode (Figur 20). Som bemerket i fjorårets rapport har det i Sør-Aurdal vært en stor overvekt av påkjørsler hvor elgen ikke blir funnet død eller avlivet, og dermed heller ikke registrert som trafikkdrept til Statistisk Sentralbyrå. Det er derfor viktig at en ikke bare ser på antall trafikkdrept elg når man vurderer kostnadene påkjørsler medfører. Gitt at forholdstallet mellom antall påkjørsler og antall trafikkdrepte elg holder seg noenlunde konstant over tid, vil selvsagt utviklingen i antall trafikkdrept elg, likevel gi et bilde på konfliktnivået over tid. 14 Trafikkdrept elg Sør-Aurdal Figur 20. Antall elg drept i trafikken (bil) i Sør-Aurdal i perioden Data fra Statistisk sentralbyrå ( Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 3 Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal. 4 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. Faun Naturforvaltning AS 22

24 Sør-Aurdal i Østlandssammenheng Vi har sammenliknet noen tall fra Sør-Aurdal med et utvalg fylker på Øst- og Sørlandet, med tanke på å vurdere elgtetthet og avkastning av elgstammen, målt opp mot produksjonsgrunnlag og kostnader knyttet til påkjørsler (Figur 21). For å sammenlikne med nabokommunen Nord-Aurdal viser vi også tilsvarende tall herfra. Benytter vi antall felte elg som et mål på elgtettheten, og sammenlikner med produktivt skogareal, ser vi at Østfold, Buskerud og Oppland kommer nokså likt ut i siste treårsperiode (Figur 21, øvre del). Her ligger det ca daa produktiv skog bak hver elgfelling. Sør-Aurdal, sammen med Hedmark og Telemark har et noe høyere bakgrunnsareal per felte elg (ca daa), mens Aust-Agder ligger klart høyere, med ca daa produktivt skogareal bak hver felte elg. Nord-Aurdal skiller seg ut med et lavt bakgrunnsareal produktiv skog per felte elg, med et gjennomsnitt på daa i perioden Videre har Aust-Agder har den laveste tømmeravvirkningen per felte elg, selv om bakgrunnsarealet er det største (Figur 21, midtre del). Sammenliknet med Østfold er arealet bak hver elgfelling nesten dobbelt så stort, men allikevel er tømmeravvirkningen langt lavere. En mulig forklaring på denne forskjellen kan være at arealene i Østfold har et høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning, samt at de også over tid har drevet et mer aktivt og stabilt skogbruk, med en jevnt høy tømmeravvirkning. Dette gir også en jevn rekruttering av nye beiteareal for elg. Også i Sør-Aurdal er tømmeravvirkningen relativt høy i siste periode, målt opp mot antall fellinger, mens dette forholdstallet ligger noe lavere i Nord-Aurdal. Antall felt elg under ordinær jakt per trafikkdrept elg, sier noe om konfliktnivået og kost-nytte forholdet knyttet til det å forvalte en elgstamme. Naturgitte (og menneskeskapte) forhold vil også påvirke denne balansen. Om man har trekkende elgstammer, og store dalfører med høy trafikkbelastning, vil det potensielle konfliktnivået knyttet til påkjørsler være stort dersom man velger å holde seg med en høy elgtetthet. I denne sammenhengen utmerker Sør-Aurdal seg med et særlig høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrept elg. I siste treårsperiode er det felt 116 elg per elg drept i trafikken. I Hedmark og Oppland fylker er tallet hhv. 19 og 21 elg felt under jakt per trafikkdrept (Figur 21, nedre del), noe som tilsvarer omlag landsgjennomsnittet, dersom en ser på samlet antall felt elg og trafikkdrept elg i Norge de siste årene. Faun Naturforvaltning AS 23

25 Antall daa Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) 600 Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) m Felt elg per trafikkdrept ( ) Figur 21. Produktivt skogareal (øvre delfigur) og tømmeravvirkning per felt elg (midtre delfigur) i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, samt Sør- og Nord- Aurdal kommune i perioden (snittverdier). Felt elg per trafikkdrept elg i de samme områdene i perioden vist i nedre delfigur. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 24

26 Diskusjon Tetthetsberegninger Vi må erkjenne at modellen vi bruker for tetthetsberegninger ikke er feilfri. Generelle usikkerhetsmomenter er utfyllende diskutert i tidligere rapporter. Avvikene i beregnet elgtetthet (antall elg) fra et år til et annet, har vist at vi ofte har tendert til å undervurdere elgtettheten i Sør-Aurdal. I år ser vi at beregningene viser en lavere elgtetthet, og som vi tidligere har vært inne på (s. 11) stemmer dette overens med den reduserte «sett per dag» verdien siste år. I kombinasjon med en noe lavere kalvrate, som har relativt mye å si for tilveksten fra et år til et annet, gir dette også en redusert «etter jakt» bestand i Med bakgrunn i tidligere erfaringer legger vi derfor årets beregninger til grunn som et minimumsestimat. Det synes likevel klart at elgtettheten i siste 5 års periode er redusert, og at den nå ligger på et nivå nært hva vi tidligere har foreslått som en passende elgtetthet over tid. Bestandskondisjon Årets resultater bekrefter i stor grad inntrykket fra de senere år, og det er særlig gledelig å se de gode vektene en hadde i Vektene for både kalv, ungdyr og eldre dyr er gjennomgående på et solid nivå. Siden 2009 har gjennomsnittlig kalvvekt vært 64 kg, mot et gjennomsnitt på 62 kg i perioden Det er ikke mange andre områder vi kjenner til, som kan vise til en tilsvarende positiv utvikling i kalvvekter i samme periode. Den positive utviklingen man også så i kalvratene på første halvdel av 2000-tallet har stagnert, og verdiene ligger på et relativt stabilt nivå i siste tiårsperiode. Både kalv- og tvillingraten var på et nivå lavere enn ønskelig i 2014, og på et relativt sett dårligere nivå enn slaktevektene. Vi har gode tall fra mange kommuner i samme landsdel, og det er interessant å sammenlikne utviklingen i Sør-Aurdal med f.eks. Nord-Aurdal, Ringerike og Søndre Land. Ofte kan vi se de samme årlige variasjonene i både kalvrater og slaktevekter på tvers av kommunene. I denne sammenhengen ligner Sør-Aurdal mye på både Ringerike og Søndre Land. Felles for disse kommunene er at de har gjennomført til dels tøffe bestandsreduksjoner, og opprettholdt et høyt jakttrykk over tid. Elgtettheten, målt opp mot produksjonsgrunnlaget i form av tømmeravvirkning og/eller produktivt skogareal, ligger i siste periode på et langt mer «bærekraftig» nivå enn store deler av Øst- og Sørlandet for øvrig. Det er derfor gledelig å se at man i disse kommunene også har lykkes i å bevare gode vekter, og at verdiene de siste år også indikerer en positiv utvikling. I 2014 var kalvvektene i Ringerike oppe i 68 kg (n=76), mens de i Søndre Land (n = 73) og Sør-Aurdal (n = 31) var på 66 kg. Imidlertid ser det ut til at en økning i kalv- og tvillingraten er vanskeligere å oppnå parallelt. En del av forklaringen kan være at det høye jaktpresset også har ført til at en god del av kyrne i høyproduktiv alder blir skutt, som igjen gir noe lavere kalvrater på kort sikt. Nord-Aurdal skiller seg ut fra de nevnte kommunene ved at elgtettheten i større grad er opprettholdt på et høyt nivå. Kalvratene er også bedre, mens vektene nå ligger lavere. Vel så interessant er derfor den langsiktige utviklingen i vekter og kalvrater, og en må påregne at endringer i bestandssammensetning og kondisjon gir seg utslag med en tidsforsinket effekt. Dersom man i Sør-Aurdal opprettholder kalvvekter på kg, vil vi forvente at også kalvratene viser en positiv utvikling. Om man forutsetter at trenden med noe lavere kalvvekter Faun Naturforvaltning AS 25

27 fortsetter i Nord-Aurdal (59 kg i 2014, n = 63), vil vi på samme måte forvente en motsatt trend. Dette vil eventuelt først gjøre seg gjeldende på noen års sikt, da dagens kalver vokser seg inn i den reproduktive delen av bestanden. Tallene presentert i Figur 21, underbygger inntrykket av at man i Sør-Aurdal nå har en moderat elgtetthet i forhold til produksjonsgrunnlaget. Også det svært høye jaktutbyttet i forhold til antall trafikkdrepte elg, er naturligvis positivt. «Regionene» og jaktuttak 2015 Vi har tidligere gitt anbefalinger om at en elgtetthet tilsvarende 0,25-0,3 sett per dag kan være passende over tid, eller for en periode nødvendig for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon. Med dette som utgangspunkt har vi derfor gitt nokså tøffe tilrådninger/forslag til jaktuttak, som også i stor grad er blitt fulgt opp. Mens fjorårets beregninger (og «sett per dag» verdi) indikerte en høyere elgtetthet enn vi i utgangspunktet ville forvente, er bildet det motsatte i år. Med mål om å stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå, senker vi derfor vårt forslag til jaktuttak en del fra i fjor. På mange måter kan dagens situasjon minne om perioden rundt årtusenskiftet, og elgtettheten er sannsynligvis på om lag samme nivå. Den gang gav en reduksjon i jaktuttak ned mot 150 elg årlig en rask økning i elgtetthet. Dersom en ønsker å stabilisere elgtettheten, og oppnå en jevnere avkastning av stammen over tid, er det derfor vår anbefaling at man i første omgang sikter seg inn mot et jaktuttak på om lag samme nivå som i Med bakgrunn i tidligere erfaringer vil vi fraråde å senke uttaket ytterligere. Innad i kommunen synes forskjellene i elgtetthet fremdeles å følge det samme mønsteret; Bagn og Reinli utmerker seg med en høy «sett per dag» verdi, og det synes ut i fra dette å være større rom for å opprettholde jakttrykket også i kommende periode. I de øvrige vald er elgtettheten stabilisert på et lavere nivå, men et betydelig redusert jaktuttak i 2014 (særlig i «Sør-Vest») lå kanskje under tilveksten i Buvass-Øyvassfaret ligger lavt, men med en tilsynelatende stabil elgtetthet i siste treårsperiode. Det synes her i større grad å være rom for et noe redusert jaktpress, men dersom rettighetshaverne selv ønsker en lavere elgtetthet av f.eks. hensyn til skogskader, ser vi ingen grunn til å anbefale en økt elgtetthet. Det er også gledelig å se de svært gode vektene man her hadde i Kjønnsforholdet viser i siste periode tegn til å bli noe skjevere, uten at utviklingen på noen måte er dramatisk. Fellingstallene indikerer også at det i siste periode er født en stabil overvekt hannkalv, noe som gjør at bestanden «tåler» en liten overvekt hanndyr i jaktuttaket. Vi legger derfor opp til en liten overvekt okser også i 2015, men foreslår at denne ikke settes for høyt. Vårt forslag vil etter beregningene føre til et relativt stabilt kjønnsforhold frem til etter jakt 2015 (Tabell 3). Beregningene viser videre at et jaktuttak på 200 elg vil føre til en videre bestandsreduksjon til om lag 550 elg etter jakt. Vi understreker at denne nedgangen med stor sannsynlighet overvurderes i beregningene. Dessverre er slike beregninger ikke eksakte, da det er flere faktorer som vil påvirke den videre utviklingen, og som vi vanskelig kan kontrollere for. Vi anbefaler derfor at man stoler på tidligere erfaringer og ikke senker jaktuttaket ytterligere. Faun Naturforvaltning AS 26

28 Tabell 3. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2014 til og med etter jakt Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet, samt 0,61 kalv per ku før jakt og en hannkalvandel på 59 % (gjennomsnittlig verdi for de siste tre år). Før jakt 2014 Jaktuttak 2014 Etter jakt 2014 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,53 0,55 0,61 0,65 Ku per okse 1,45 1,92 1,44 1,85 Hjort Fellingstallene har stadig økt, og hjorten begynner å representere en jaktressurs av betydning. På tross av en nedgang i felte dyr i 2014, vil trolig fellingstallene fortsette å stige på sikt. Det er som forventet at utviklingen går litt i rykk og napp. Fellingstallene indikerer uansett at man har grei kontroll på tetthetsutviklingen, og at bestandsveksten skjer kontrollert. Det kan imidlertid være store lokale forskjeller i tettheten av dyr. Vi synes det er positivt at man nå begynner å få egne «sett hjort» tall registrert i Hjorteviltregisteret. Sammen med tannanalyser og registrering av slaktevekter har man et godt grunnlag for å dokumentere, og følge utviklingen i hjortestammen. Fremdeles er tettheten av hjort lav for kommunen sett under ett, og en bestandsrettet forvaltning er fortsatt utfordrende. Som for mange andre «Østlandskommuner» er det derfor vanskelig å gi annet enn overordnede anbefalinger. Vi tror det er fordelaktig at man har et relativt jevnt fordelt jaktuttak på alder og kjønn. Bestandskondisjonen kan med stor sannsynlighet betegnes som meget god, og bukkene blir fort store. Et fornuftig uttak av voksne bukker, vil kunne opprettholde en attraktiv hjortebestand, som representerer en stor jaktverdi i forhold til tettheten av dyr. Faun Naturforvaltning AS 27

29 Konklusjon Det er beregnet en elgtetthet i Sør-Aurdal på snaue 600 elg etter jakt i De 5-6 seks siste årene er elgtettheten redusert i et jevnt tempo. Trolig vil det reduserte jaktuttaket i 2014, føre til at denne nedgangen flater noe ut frem mot neste jakt. Det observerte kjønnsforholdet viser i samme periode tegn til å bli noe skjevere, men er fremdeles godt under 2 kyr per okse. I 2014 ble det observert 1,7 ku per okse, og med bakgrunn i siste års jaktuttak forventer vi ingen store endringer frem mot neste jakt. Bestandskondisjonen kan betegnes som stabil, og særlig gledelig var de gode slaktevektene i Snittvektene for kalv og ungdyr var på hhv. 66 og 127 kg. Bortsett fra tilsvarende verdier i 2012, er dette de høyeste kalvvektene i hele perioden fra og med år 2000, og vi må tilbake til 2008 for å finne bedre snittvekter for ungdyr. De aller siste årene ser en imidlertid tendenser til en liten nedgang i kalvratene, og i 2014 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,57 og 1,10 (10 % tvillingandel). Med tanke på at vektene holder seg på et stabilt og godt nivå, tror vi imidlertid grunnlaget for bedrete kalvrater også i stor grad er til stede. Med bakgrunn i en redusert elgtetthet de siste år, i tråd med våre tidligere overordnede anbefalinger, har vi også redusert vårt forslag til jaktuttak noe. Med mål om å stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå, har vi foreslått et uttak på 200 elg i Dette tilsvarer jaktuttaket i Faun Naturforvaltning AS 28

30 Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2014 Rådata for: SØR-AURDAL, elg Fellingsår: 2014 Valdnummer: 0540V0002 Vassfaret Valdansvarlig Niels Christian Bang Jaktfeltnr: 0540J0002 Vassfaret Jaktleder: Bjarne Berg 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg.

31 Valdnummer: 0540V0003 Buvass-/ Øyvassfaret Valdansvarlig Rasmus Piltingsrud Jaktfeltnr: 0540J0022 Nordre Grimsrud Jaktleder: Henning Dunker 1 Ho ,5 Ingen Ingen Avmagret, antatt syk. 2 Hann ,5 Ingen Ingen Dyr nr. 1 kassert. Jaktfeltnr: 0540J0024 Nystøllia Jaktleder: Svenn Tore Feet BE 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Kraftig angrepet av byller BE 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. BE 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 1

32 Jaktfeltnr: 0540J0025 Gjeddemarka Jaktleder: Knut Andreassen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen Mager Jaktfeltnr: 0540J0027 Nordre Hougsrud Jaktleder: Harald H. Hougsrud 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0028 Åmot Jaktleder: Stein Arild Gulsrud 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 2

33 Jaktfeltnr: 0540J0029 Søndre Grimsrud Jaktleder: Geir Takvam 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0051 Hauga Øyvassåsen Jaktleder: Marius Mehren 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0052 Vesleåsen Jaktleder: Terje Viken 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 3

34 Valdnummer: 0540V0004 Bagn og Reinli elgforvaltning Valdansvarlig Svein Arild Hagen Jaktfeltnr: 0540J0013 Venesletten Vangslie Jaktleder: Olav Torbjørn Thorsrud 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0014 Smørhollia Jaktleder: Geir Stensæter 1 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0015 Høvresfeltet Jaktleder: Sveinung Thorsrud 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 4

35 Jaktfeltnr: 0540J0016 Øytjernåsen Jaktleder: Bjørn Sørumshaugen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0017 Fjellfeltet Jaktleder: Tor Inge Dokken 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0018 Hølera Nordre Heimås Jaktleder: Ole Arne Øyhus 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 5

36 Jaktfeltnr: 0540J0019 Vestre Bagn Jaktleder: Bjørn Sørumshagen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0020 Reinli Jaktleder: Rune Østgård 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Nedskrevet til 1,5 år pga vekt. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 14 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 6

37 Jaktfeltnr: 0540J0021 Stavedalen/Liagrenda Jaktleder: Trygve Bakken 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0048 Bøenåsen Jaktleder: Rune Østgård 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 7

38 Valdnummer: 0540V0005 Hedalen Nord Valdansvarlig Ole Arne Huset Jaktfeltnr: 0540J0053 Strøen Jaktleder: Liv Kjersti Storruste 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0054 Hedalen Vestside Jaktleder: Ole Arne Huset 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 8

39 Jaktfeltnr: 0540J0055 Kaputåsen Jaktleder: Martin Aaslie 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann Ingen Ingen Kalvetenner i konvolutt Jaktfeltnr: 0540J0056 Nordre Hedalen Sameige Jaktleder: Øyvind Jordet - Martin Aaslie 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Øyvind Jordet 1 Ho ,5 Ingen Ingen Martin Aaslie 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Martin Aaslie 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Øyvind Jordet Faun Naturforvaltning AS 9

40 Valdnummer: 0540V0006 Bagn Øst Valdansvarlig Mikkel Eid Jaktfeltnr: 0540J0009 Leirskogen nordre felt Jaktleder: Espen Nerødgård 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho Ikke reg. Ikke reg. Ikke levert tenner. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0010 Fønhus nord Jaktleder: Bjørnar Sørbøen Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen Kassert slakt pga. bakterier i kjøttet. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Faun Naturforvaltning AS 10

41 Jaktfeltnr: 0540J0041 Østre Bagn Jaktleder: Kjetil Storbråten 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0042 Leirskogen-søndre felt Jaktleder: Steinar Kløvstad 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho Ingen Ingen Tenner tatt av fugl eller rev. 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Tenner tatt av fugl eller rev. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Hadde gammel skade. 7 Hann ,5 Ingen Ingen Faun Naturforvaltning AS 11

42 Jaktfeltnr: 0540J0043 Eid Jaktleder: Mikkel Eid 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0044 Vesteråsen Jaktleder: Kjell Arne Eid 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0540J0046 Rustebakke Jaktleder: Henning Dunker 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Faun Naturforvaltning AS 12

43 Valdnummer: 0540V0007 Hedalen Sør Valdansvarlig Lars Elsrud Jaktfeltnr: 0540J0003 Feskjiåsen Søndre Jaktleder: Per Indrehus 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0004 Middagsknatten Jaktleder: Arne Storruste 1 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0540J0005 Storrustemarka Jaktleder: Lars Elsrud - Roy Mellum 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho Ingen Ingen Kalv og ungdyrtann i konvolutt Jaktfeltnr: 0540J0006 Vidalen Jaktleder: Stein Vik 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Faun Naturforvaltning AS 13