Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur

2 Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012, samt bistand med å legge inn «sett elg» data og utarbeidelse av kommunale målsetninger. Takk til Harald Helliksen i Hjartdal kommune som har vært vår kontaktperson. Vi vil også benytte anledningen til å ønske alle elg- og hjortejegere i Hjartdal skitt jakt i 2013! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Ferske elgspor på frossen mark» (Magnus Stenbrenden). 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden Fritt Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Hjartdal etter jakta 2012 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2012 er beregnet til ca. 460 elg. Kjønnsforholdet ser ut til å ligge på rundt 1,6 ku per okse. Kondisjonen, målt gjennom kalverater og slaktevekter for kalv og ungdyr, synes å være på et brukbart nivå, over snittet for Telemark. Likevel er de langsiktige trendene, for både slaktevekter og kalverater, negative. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 34 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 7 Kohortsanalyse... 7 Konfidensintervall... 7 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene Utvikling med alder... 9 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Sammenlikninger med andre områder Elg og trafikk Flått og hjortelusflue Regionene Sauland Hjartdal Tuddal Hjort Diskusjon Jaktuttak Konklusjon Vedlegg. Rådata aldersregistreringer

5 Sammendrag Etter tall fra Hjartdal kommune ble det i alt felt 152 elg i Vi har mottatt tannkonvolutter fra 151 elg og i alt kjenner vi alder og vekt til 142 elg felt i Hjartdal i Etter at aldersbestemmingen er utført viser resultatene en fordeling på 16 % kalv, 35 % ungdyr, 25 % eldre okse og 24 % eldre ku. Elgtetthet og bestandsstruktur Våre beregninger av elgtetthet i Hjartdal viser at bestanden var i kraftig vekst i fra siste halvdel av 80-tallet, frem til slutten av 90-tallet. Bestanden nådde toppen i 1998 med en beregnet tetthet etter jakt på ca. 660 elg. Deretter fikk man en kraftig reduksjon i tettheten ned til en bestand på rundt 430 elg etter jakt i Etter en ny, liten tetthets økning de påfølgende år, har tettheten vært relativt stabil frem til i dag (Figur 7). I 2012 så man 0,37 elg per jegerdag og tettheten er beregnet til ca. 460 elg etter jakt. Bestandskondisjon «Sett elg» materialet indikerer en tydelig nedgang i kalveratene gjennom første halvdel av 90 tallet. Etter en stabil periode frem mot årtusenskiftet ser man tegn til at kalveraten har vist en svak, nedadgående trend frem til i dag. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, men nedgangen har vært mer eller mindre jevn i hele perioden fra 1986 frem til i dag. I 2012 ble det observert en kalvrate på 0,57 kalv per ku og en tvillingandel på 5 % (1,05 kalv per kalvku). I 2012 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr på hhv. 64 og 126 kg. Isolert sett er dette «brukbare» nivå, og godt over gjennomsnittet i Telemark. Det er likevel ikke tvil om at de langsiktige trendene er negative, og for å opprettholde en god avkastning av elgstammen må denne utviklingen snus. Jaktuttak 2013 For å ivareta bestandskondisjonen, og holde kostnadene på et akseptabelt nivå, er det avgjørende at elgtettheten ikke økes. Vår overordnede anbefaling er å sørge for jaktuttak som stabiliserer, eller reduserer elgtettheten noe for kommunen samlet sett. Av regionene har man over tid hatt den laveste elgtettheten, målt som sett per dag, i Hjartdal. Tettheten synes likevel her å være i svak økning, og bør stabiliseres. I Sauland og Tuddal har man over tid vært høyere i «sett per dag» og er det fremdeles per 2012, selv om man de siste årene ser klare tegn til reduksjon. Således stemmer dette også bra overens med det registrerte beitepresset i For å få til en stabil eller svakt redusert tetthet, er det derfor større rom for et noe økt uttak i Sauland og Tuddal, enn i Hjartdal. Hjort Selv om avskytningen har stagnert noe de siste årene, ser bestanden fortsatt ut til å være i vekst. For kommunen samlet ser vi ingen grunn til å foreta store endringer i avskytningen eller forvaltningen av hjort for øvrig. En «utfordring» kan imidlertid være at hjorten forekommer nokså ujevnt. Mens noen områder har hatt betydelige tettheter i en årrekke, er forekomsten mer eller mindre sporadisk i andre områder. Utviklingen med hensyn til eventuell skogskadeproblematikk bør følges, og dersom man ønsker å redusere bestanden i enkelte områder, er det rom for dette. Bestandskondisjonen ser fremdeles ut til å være på et bra nivå. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen (Figur 1). Emaljen blir ikke brukt. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget (Figur 1). Alle objektglass med ferdige tannsnitt blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. (jamfør vedlegg over aldere). Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av årringer i kalklaget (høyre bilde). Elg Fra 1985 til 2012 er det skutt elg i Hjartdal etter tall fra Hjorteviltregisteret ( Aldersregistreringer er gjennomført for hele kommunen i Data for slaktevekter er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 1999 og vi har hentet data derfra for å supplere data fra tannkonvoluttene. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( samt oversendt fra Hjartdal kommune. For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå ( benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg. 6

7 Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Hjartdal før eller senere bli skutt. For de aldersbestemte elgene som er skutt i Hjartdal vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de til enhver tid har hatt. I Notodden har aldersregistreringer blitt gjennomført via tannanalyse med jevne mellomrom siden Siden aldersregistreringer for Hjartdal er begrenset til 2012 ble det lagt til grunn at eldre elg skutt i årene før 2012 har hatt en aldersfordeling tilsvarende Notodden. Programmet som brukes i kohortsanalysen gjetter på en elgbestand etter jakta Ved å bruke dette gjettet og legge til antall skutte elg i 2012 finner man elgbestanden før jakt. Neste steg er å addere antall elg som er naturlig døde fra jaktslutt 2011 til jaktstart Deretter beregnes antall naturlig døde ut fra at hvert enkelt individ har 5 % sjanse for å dø naturlig i perioden mellom jaktslutt og jaktstart. Samme prosedyre gjentas for alle år og aldersklasser tilbake til Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. 7

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2012 Etter tall fra Hjartdal kommune ble det felt 152 elg i Vi har mottatt tannkonvolutter fra i alt 151 elg. Av disse mangler vi tenner fra 2 kyr og 2 okser, samt vektopplysninger fra noen få dyr. I alt kjenner vi alder og vekt til 142 elg felt i Hjartdal i 2012 (Tabell 1). Etter at aldersbestemmingen er utført viser resultatene en fordeling på 16 % kalv, 35 % ungdyr, 25 % eldre okse og 24 % eldre ku. Tabell 1: Hovedresultat for okser (øvre tabell) og kyr (nedre tabell) med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , ,5 0 10, Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , ,5 0 8, , ,

9 Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Selv om antall aldersbestemte elg i Hjartdal statistisk sett er begrenset, samsvarer vektutviklingen hos okser meget godt med områder vi har mer data fra. Oksene har en utholdende vekst frem til ca. 8 års alder. Dette gjelder både vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 2 og 3). En gjennomsnittsokse i Hjartdal på denne alderen har en slaktevekt på ca. 245 kg, og har 8-10 tagger i geviret. Av 37 felte okser 2,5 år eller eldre hadde 4 okser slaktevekt over 250 kg, den største på 290 kg (11,5 år). Det ble videre felt 4 okser med mer enn 8 tagger i geviret, den største en 12 tagger (5,5 år). Vekt og produktivitet hos kyr De felte kyrne i Hjartdal viser at vektøkningen stagnerer ved ca. 3 års alder (Figur 4). Deretter synes vektøkningen å være liten. Ved 2,5 års alder er den gjennomsnittlige slaktevekten i overkant av 160 kg. Dette er en «brukbar» vekt og innebærer at en relativt høy andel av kyrne blir kjønnsmodne ved denne alderen. I «høykondisjons-områder» man finner f.eks i Østfold, er gjennomsnittsvekta for 2-årige kyr per 2012 ca. 170 kg 1. I «lavkondisjonsområder» er gjennomsnittsvektene gjerne rundt 150 kg ved 2 års alder, og da er også drektighetsratene lave. Da kyr i aldersklassen 2-4 år utgjør en stor andel av de potensielt reproduserende dyra, vil vektene ha mye å si for hvilke kalvrater, og derved produksjon, en får. Andelen drektige kyr i de ulike aldersklasser (Figur 5) varierer stort. Dette er en følge av et begrenset materiale, og gir ikke et godt bilde av den faktiske situasjonen. Basert på tilsvarende data fra Tinn og Notodden, samt gjennomsnittsvektene i Hjartdal, kan vi gå ut i fra at drektighetsratene er relativt høye fra 3 års alder, men fortsetter å stiger frem til rundt 5 års alder. Deretter holder de seg på et høyt nivå frem til kyrne i alle fall er år. Andelen kyr som taper produktivitet på grunn av alder synes å være av liten forvaltningsmessig betydning. Gjennomsnittsalder Da vi kun har aldersdata fra Hjartdal for 2012, har vi ikke anledning til å følge utviklingen i gjennomsnittsalder over tid. I 2012 var gjennomsnittsalderen til eldre kyr og okser (2,5 år eller eldre) hhv. 6,4 og 5,1 år (Figur 6). For kyr er dette en nokså normal alder, mens oksenes gjennomsnittsalder nok ligger noe over gjennomsnittet sammenliknet med de fleste andre områder. Tilsvarende tall fra Notodden i 2012 er hhv. 4,7 år for okser og 5,8 år for kyr. For Tinn var gjennomsnittsalderen i 2012 hhv. 4,6 år for okser og 5,3 år for kyr. Det skal sies at Tinn tradisjonelt sett har hatt en lav gjennomsnittsalder for kyr. Resultatene for gjennomsnittsalder skal likevel tolkes med forsiktighet, særlig for Hjartdal, da vi kun har data fra ett enkelt år. Gjennomsnittsalderen for felte kyr, vurderes ofte opp mot kalveproduksjonen. Vår klare oppfatning er at kalveproduksjonen i mye større grad viser sammenheng med den generelle bestandskondisjonen, enn gjennomsnittsalderen til de felte kyrne. For okser illustrerer gjennomsnittsalderen likevel at om man ønsker en høy andel eldre okse i bestanden, er et virkemiddel å holde seg med et nokså jevnt kjønnsforhold. Dette vil sørge for et redusert jaktpress på den enkelte okse, og igjen sørge for at flere får tid til å vokse ut sitt potensiale. 1 Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Faunrapport Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 9

10 Figur 2: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Hjartdal i 2012 (n = 77). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter. Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Hjartdal i 2012 (n = 45). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. 10

11 Figur 4: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Hjartdal i 2012 (n = 69). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter. Figur 5: Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) i Hjartdal som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i 2012 (n = 37). 95 % konfidensintervall med grå streker. 11

12 Figur 6: Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 34) og okser (svarte punkter, n = 37) minst 2,5 år gamle felt i Hjartdal i

13 Elgtetthet og kjønnsforhold Våre beregninger av elgtetthet i Hjartdal viser at bestanden var i kraftig vekst i fra siste halvdel av 80-tallet, frem til slutten av 90-tallet. Bestanden nådde toppen i 1998 med en beregnet tetthet etter jakt på ca. 660 elg. I denne perioden lå man på rundt 0,5-0,55 «sett elg per jegerdagsverk». Deretter fikk man en kraftig reduksjon i tettheten ned til en bestand på rundt 430 elg etter jakt i Etter en ny, liten tetthets økning de påfølgende år, har tettheten vært relativt stabil frem til i dag (Figur 7). I 2012 så man 0,37 elg per jegerdag og tettheten er beregnet til ca. 460 elg etter jakt. Frem mot slutten 90 tallet lå kjønnsforholdet relativt stabilt rundt 1,5 ku per okse, dog med noe årlige variasjoner (Figur 8). Frem til 2006 ble kjønnsforholdet stadig skjevere, og det ble da observert ca. 2,1 ku per okse. Frem til i dag har kjønnsforholdet igjen blitt noe jevnere, og det ble i 2012 observert 1,6 ku per okse. Figur 7: Beregnet elgtetthet etter jakt i Hjartdal i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med røde kryss. 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. 13

14 Figur 8: Beregnet kjønnsforhold i Hjartdal midt i jakta i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate «Sett elg» materialet indikerer en tydelig nedgang i kalveratene gjennom første halvdel av 90 tallet (Figur 9). Etter en stabil periode frem mot årtusenskiftet ser man på ny tegn til at kalveraten har vist en svak, nedadgående trend frem til i dag. Det er imidlertid større variasjoner de senere år, og så sent som i 2011 ble det observert en kalverate på 0,65. I 2012 gikk den imidlertid noe ned, til 0,57 kalv per ku. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, men nedgangen har vært mer eller mindre jevn i hele perioden fra 1996 frem til i dag (Figur 10). I 2012 ble det observert en tvillingandel på 5 % (1,05 kalv per kalvku). Kalv, ungdyrvekter og hannkalvandel Slaktevektene for kalv og ungdyr ser ut til å holde seg på relativt stabile nivå. Man ser likevel tegn til en fallende trend i vektene over tid, og dette er tydeligere for ungdyr enn for kalv (Figur 11 og 12). I 2012 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr på hhv. 64 og 126 kg. Isolert sett er dette «brukbare» nivå, som er godt over gjennomsnittet i Telemark. Mens kalvvektene gikk noe opp i 2012, gikk ungdyrvektene ned, og er knapt registrert på lavere nivå. Vi understreker at vektdata mangler for årene 2007 og 08. Generelt vil vi regne en høy andel hannkalv som et positivt tegn for bestanden. Andelen hannkalv (av skutte kalver) har vært rundt 50 % i Hjartdal i hele perioden fra Det er imidlertid tydelige tegn til en fallende trend over tid, selv om hannkalvandelen gikk betydelig opp i 2012 (Figur 13). 14

15 Figur 9: Kalv per ku fra sett elg i Hjartdal i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 10: Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Hjartdal i perioden

16 Figur 11: Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Hjartdal i perioden med svarte ruter (n = 401). Vektdata mangler for perioden Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 12: Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Hjartdal i perioden med svarte ruter (n = 547). Vektdata mangler for perioden Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 16

17 Figur 13. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Hjartdal i perioden % konfidensintervall med grå streker. 17

18 Sammenlikninger med andre områder For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», slaktevekter for kalv og kalveraten i Hjartdal med tilsvarende gjennomsnittsverdier for et utvalg fylker i Norge, fra Aust-Agder i sør til Troms i nord (Figur 14). Elgtettheten, målt som «sett per dag» er på et nokså gjennomsnittlig nivå i Hjartdal. Man ligger noe over snittet for Telemark og Aust-Agder, mens man er noe under gjennomsnittet i fylkene Oppland og Østfold. Per 2012 er «sett per dag» verdiene gjennomgående høyere nordover i landet. I Trøndelagsfylkene og Troms ligger man meget høyt. Særlig ser man mye elg i Nord-Trøndelag med 0,82 elg per jegerdag. Kalvevektene er gode målt mot de fleste fylkene. Man ligger godt over gjennomsnittet i Trøndelagsfylkene og Aust-Agder. Dessuten er kalvvektene i Hjartdal betydelig høyere enn gjennomsnittet for Telemark. Landsgjennomsnittet var i 2012 til sammenlikning ca. 63 kg, og man er altså så vidt over dette i Hjartdal med 64 kg. Av de utvalgte fylkene finner man de høyeste kalvvektene i Østfold og Troms. Her var kalvvektene i 2012 hhv. 69 og 70 kg. Kalveraten (kalv per ku) var i 2012 på et nivå med Telemark fylke for øvrig. Man ligger noe over gjennomsnittet for Aust-Agder, som hadde de laveste kalvratene av de utvalgte fylkene. Også kalveratene er høyest i Østfold og Troms, mens Oppland og Trøndelagsfylkene ligger i en mellomstilling. 18

19 Figur 14: «Sett per dag» (øvre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (midtre delfigur) og kalv per ku (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Sør Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms i Verdier fra Hjartdal markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret ( 19

20 Antall Elg og trafikk De samfunnsmessige kostnadene knyttet til hjortevilt, gjør seg gjeldende blant annet gjennom viltulykker på vei og jernbane. Tidligere undersøkelser fra Skandinavia indikerer at èn ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over kr i gjennomsnitt 2. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe som må tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. Man må forvente at antall elg som omkommer utenom ordinær jakt, i stor grad vil variere med den generelle elgtettheten. I perioden ser man at denne sammenhengen er tilstede i Hjartdal (Figur 15). Åra med høyest avgang fant sted i perioden da elgtettheten også var størst. Enkeltår utmerker seg med en særskilt høy registrert avgang. Dette er årene 1993/94, 96/97, 97/98 og 99/00. Det er godt dokumentert at særlig snødybde kan ha stor innvirkning på trafikkfaren vinterstid, noe som selvsagt også gjør seg gjeldende i Hjartdal. Alt i alt er antall elg som omkommer i trafikken på et relativt lavt nivå, og utviklingen er positiv. Likevel kan trafikkfaren sted- og tidvis være stor, arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må som sagt, kontinuerlig vurderes. Irregulær avgang av elg Omkommet av andre årsaker Trafikkdrept Beregnet tetthet etter jakt Figur 15: Registrert irregulær avgang av elg i Hjartdal i perioden på venstre y- akse. Data fra Beregnet elgtetthet etter jakt er vist på høyre y-akse. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 2 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr

21 Flått og hjortelusflue Fra og med 2010 har vi gitt mulighet for å registrere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi får hvert år inn et betydelig antall tannkonvolutter fra store deler av Sør- og Østlandet, og dette bidrar til å kartlegge parasittenes utbredelse og spredningsmønster. Det generelle inntrykket er at både flått og hjortelusflue sakte, men sikkert, sprer seg til nye områder. Det ble i 2012 ikke registrert forekomst av verken flått eller hjortelusflue på felt elg i Hjartdal. Det ble heller ikke registrert flått eller hjortelusflue på felt elg verken i Notodden eller Tinn i På bakgrunn av data fra tannkonvoluttene ser det ikke ut til at verken flått eller hjortelusflue viser tegn til hyppigere forekomst i dette området av Telemark. Vi oppfordrer uansett jegerne til å registrere eventuell forekomst av flått og «flue» på tannkonvoluttene, ved eventuelle senere anledninger. Det kan være et nyttig bidrag for å kartlegge forekomsten og utbredelsen av parasittene. I så måte er det også viktig at man får med 0-observasjoner, dvs. hjortevilt som ikke har flått eller flue. Det er da viktig at man krysser av for «ingen» på konvoluttene, slik at vi kan registrere disse som 0-observasjoner. For mer informasjon knyttet til flått og hjortelusflue viser vi til Foto: Vi oppfordrer jegerne til å registrere forekomst av flått og hjortelusflue på skutt hjortevilt (Foto: Magnus Stenbrenden). 3 Stenbrenden, M Aldersregistreringer og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 4 Stenbrenden, M Aldersregistreringer og bestandsvurdering av elg i Tinn etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 21

22 Antall Regionene Vi fortsetter med å sammenlikne forskjellige områder innen kommunens grenser, delt inn i «regionene» Sauland, Hjartdal og Tuddal, som i tidligere rapporter. Figurene fremstilt fra de ulike regionene er kortfattet kommentert. Sauland består av storvald 6 (Skårdal), storvald 7 (Himing/Heksfjell), storvald 10 (Tjønnås/Omnes), storvald 12 (Flatland, Gvammen Sør), samt jaktfelta Bøe og Kleppen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen) og jaktfeltet Lonar i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Hjartdal består av storvald 3 (Hjartdal Nord), storvald 5 (Reinstul, Bjønntjønn, Lekkjenuten, Skrubberoe) og jaktfeltet Hågåvatn i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Tuddal består av storvald 2 (Kovedalen), storvald 4 (Bondal/ Vikdalen), storvald 9 (Hovdemarken), storvald 11 (Bjørndalen), vald 13 (Kyrkjefjell) samt jaktfelta Hogstul/Haukås og Hånådalen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen). Sauland Fellingstallet i Sauland økte kraftig frem til 1999 (Figur 16). Deretter falt antall fellinger i påfølgende periode, og i 2005 hadde man et år med kun 40 fellinger. Siden 2006 har det årlig blitt felt rundt 80 elg i denne regionen. Sett per dag har falt jevnt siden årtusenskiftet, men de to siste årene har verdien steget litt. I 2012 ble det observert 0,38 elg per dag (Figur 17). Mens tvillingraten har falt jevnt gjennom hele perioden, har kalveraten variert til dels betydelig de siste år. De siste årene har jaktpresset økt for alle kategorier dyr, og i 2012 ble om lag 35 % av de observerte oksene felt. Tilsvarende tall for kyr og kalv var 20 %. Kjønnsforholdet er jevnet noe ut etter at dette var relativt skjevt på første halvdel av tallet og i 2012 ble det observert 1,45 ku per okse. Jaktinnsatsen viser en økning over tid, men har falt noe de siste årene Felte elg Sauland Eldre ku Eldre okse Ungdyr kalv Figur 16. Felt elg i Sauland i perioden , fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret ( 22

23 Figur 17. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i Sauland i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( 23

24 Antall Hjartdal Fellingstallet i Hjartdal økte kraftig frem til 2001 (Figur 18). Deretter falt antall fellinger like kraftig frem til Siden 2006 har antall fellinger igjen steget gradvis frem til i dag, med 23 fellinger i Sett per dag har falt frem til 2004, da man lå under 0,2 elg sett per dag. Deretter har tetthetene steget noe og det ble i 2012 observert 0,29 elg per dag (Figur 19). Både kalv- og tvillingraten falt kraftig frem til 1994, men har deretter vært relativt stabil over tid, riktignok med betydelige årvisse variasjoner. Jaktpresset på kyr og kalv har vært relativt stabilt, mens jaktpresset på okser var noe høyere i perioden rundt årtusenskiftet. Kjønnsforholdet er jevnet noe ut etter at dette var relativt skjevt på første halvdel av tallet og i 2012 ble det observert 1,8 ku per okse. Jaktinnsatsen har vært relativt stabil siden 2006, men viser en svak økning igjen de senere år Felt elg Hjartdal Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv Figur 18. Felt elg i «Hjartdal» i perioden , fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret ( 24

25 Figur 19. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i «Hjartdal» i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( 25

26 Antall Tuddal Også fellingstallet i Tuddal økte kraftig frem til 2001 (Figur 20). Deretter falt antall fellinger like kraftig frem til Deretter steg antall fellinger frem til 2011 men ble i 2012 noe redusert, da det ble felt 49 elg. Sett per dag falt voldsomt fra 1999 til 2005, da man lå under 0,25 elg sett per dag. Deretter har tetthetene igjen steget, og etter en ny topp i 2009, ble det i 2012 observert 0,41 elg per dag (Figur 21). Både kalv- og tvillingraten varierer til dels mye fra år til år, men har holdt seg på et brukbart nivå over tid. Jaktpresset på okser har tradisjonelt vært nokså høyt, mens jaktpresset kalv er nokså lavt. Kjønnsforholdet er jevnet noe ut etter at dette var relativt skjevt på første halvdel av 2000-tallet og i 2012 ble det observert 1,84 ku per okse. Jaktinnsatsen har vært relativt stabil de siste år men har økt noe siden Felt elg Tuddal Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv Figur 20. Felt elg i Tuddal i perioden , fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret ( 26

27 Figur 21. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i Tuddal i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( 27

28 Hjort Frem til tusenårskiftet var antall hjortefellinger i Hjartdal på et beskjedent nivå, men avskytningen skjøt fart i perioden etter 2003 (Figur 22). I 2010 ble det felt 39 hjort, mens fellingstallet ble noe redusert i I 2012 økte det imidlertid noe igjen, og det ble i alt felt 37 hjort. Disse var fordelt på 8 kalv, 10 ungdyr, 9 eldre bukk og 10 eldre hind. Dette gir en kalvandel på 22 %, en ungdyrandel på 27 %, en andel eldre bukk på 24 % og en andel eldre hind på 27 %. Det var i alt tildelt 83 dyr, noe som gir en fellingsprosent på 45. Fellingsprosenten steg frem til 2007, men har i siste femårsperiode ligget rundt % Felt hjort i Hjartdal Kalv 1 1/2-år Eldre bukk Eldre hind Figur 22. Felt hjort i Hjartdal i perioden , fordelt på kalv, ungdyr, eldre bukk og eldre hind. Data oversendt fra Hjartdal kommune. Siden 2007 har man lagt inn egne «sett hjort» skjema i Hjartdal, og disse begynner å få et omfang som gjør at man kan sammenstille data over tid (Figur 23). Målt som «sett per dag» synes hjortetettheten stadig å øke og i 2012 så man 0,22 hjort per dag. Den observerte kalveraten var noe høyere i , og har de tre siste årene ligget i underkant av 0,6. Kjønnsforholdet har tendert mot å bli noe skjevere over tid, men det er ingen klar trend. I 2012 så man ca. 1,3 hind per bukk. Sammenliknet med øvrige områder i Norge ligger man fremdeles lavt i hjortetetthet i Hjartdal sett under ett (Figur 24), men det er naturligvis store variasjoner innad i kommunen. Slaktevektene er gode, og kondisjonen synes i det store og hele å være på et bra nivå. 28

29 Figur 23. «Sett hjort per jegerdag», «kalv per hind», og «hind per bukk» i Hjartdal i perioden Data fra egne «sett hjort» skjema ( 29

30 Figur 24. «Sett hjort per dag» (øvre delfigur), slaktevekter for kalv (midtre delfigur) og slaktevekter for voksen bukk (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier for Hjartdal markert med rød, vannrett strek. Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( 30

31 Diskusjon Tetthet Når vi beregner tettheten må vi sette noen forutsetninger det er knyttet usikkerhet til. En faktor av betydning vil være den naturlige dødeligheten, som vi normalt setter til 5 %. Merkeprosjekt fra ulike deler av landet viser at denne varierer, og stedvis med stor sannsynlighet er, eller har vært, høyere enn de nevnte 5 %. For den historiske beregningen, innebærer dette at tettheten er satt for lavt, om den reelle dødeligheten har vært høyere enn 5 %. Det motsatte er tilfellet om dødeligheten har vært lavere enn 5 %. Dess lenger tidsserier med aldersbestemte dyr en har, dess sikrere blir tilbakeberegningene av den historiske bestanden. For Hjartdal har vi «støttet oss» på beregningene fra Notodden, og har satt som forutsetning at aldersfordelingen av eldre elg skutt i årene før 2012, har hatt en aldersfordeling tilsvarende Notodden. Det kan også være andre modellforutsetninger som kan gi systematiske feil, men erfaringsmessig synes tetthetsberegningene å treffe bra. Vi tror også beregningene som er gjort for Hjartdal, gir et bra estimat av tetthetsutviklingen. Bestandskondisjon og elgtetthet Bestandskondisjonen hos elg i Hjartdal er per i dag på et brukbart nivå, og man har aldri fått den store «knekken» i slaktevekter og kalverater man har opplevd i mange andre områder. Sammenliknet med gjennomsnittet i Telemark ligger slaktevektene på høyere nivå, både for kalv og ungdyr. Det er likevel ikke tvil om at de langsiktige trendene er negative, både for slaktevekter og kalvrater, og gjennom de siste 20-årene er disse sakte, men sikkert, redusert. For å opprettholde en god avkastning av elgstammen må denne utviklingen snus. Beitetakseringene som ble utført i 2012, avdekket at beitepresset samlet sett er på et moderat nivå, men at det stedvis er utfordringer knyttet til skogskader og overbeite 5. Med bakgrunn i resultatene fra takseringen gjennomført i 2012 trakk vi blant annet følgende konklusjon: «Tilgangen på vinterbeite i form av furu på HK II i Hjartdal er lav og det er kun i Sauland at vi finner noe furu av betydning. I dette området er også beitepresset betydelig og vil kunne føre til betydelige skader for skogbruket. Man må frykte at furua sin vitalitet og produksjonsevne over tid vil svekkes dersom dagens beitepress i dette området opprettholdes. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Ut fra det observerte beitepresset råder vi til en reduksjon i elgtetthet i Sauland og Tuddal, mens behovet for tetthetsreduksjon er mindre i Hjartdal. Dette vil forhåpentligvis sikre at bestandskondisjonen kan opprettholdes på et akseptabelt nivå». 5 Libjå, L.E Elgbeitetaksering i Hjartdal Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 31

32 Jaktuttak 2013 For å ivareta bestandskondisjonen, og holde kostnadene på et akseptabelt nivå, er det avgjørende at elgtettheten ikke økes. Vår overordnede anbefaling er å sørge for jaktuttak som stabiliserer, eller reduserer elgtettheten noe for kommunen samlet sett. Av regionene har man over tid hatt den laveste elgtettheten, målt som sett per dag, i Hjartdal. Tettheten synes likevel her å være i svak økning, og bør stabiliseres. I Sauland og Tuddal har man over tid vært høyere i «sett per dag» og er det fremdeles per 2012, selv om man de siste årene ser klare tegn til reduksjon. Således stemmer dette også overens med det registrerte beitepresset. For å få til en stabil eller svakt redusert tetthet, er det derfor større rom for et noe økt uttak i Sauland og Tuddal, enn i Hjartdal. I tabell 2 har vi skissert fire forslag til ulike jaktuttak i Et uttak på 145 elg, vil gi en tilnærmet stabil tetthet til etter jakt Uttak på 155, 165 eller 175 elg vil etter beregningene gi økende grad av reduksjon i tetthet. Selv ved et uttak på 175 elg vil ikke dette gi stor reduksjon i elgtetthet, og ut ifra våre anbefalinger må 145 elg ses på som et absolutt minimum. Om man skulle gjennomføre et noe hardt uttak neste år, er det «enkelt» å justere dette den andre veien senere. Det er også verdt å merke seg at våre beregninger kun treffer om forutsetningene vi stiller «slår til»! Ved f.eks. en kalverate på 0,65, som man hadde i 2011, må man ta ut ca. 155 elg for å ta ut tilveksten i I våre forslag til jaktuttak, har vi tatt høyde for at man vil bevare kjønnsforholdet rundt dagens nivå, og setter derfor uttaket av kyr og okser nokså jevnt. Hjort Selv om avskytningen har stagnert noe de siste årene, ser bestanden fortsatt ut til å være i vekst. For kommunen samlet ser vi ingen grunn til å foreta store endringer i avskytningen eller forvaltningen av hjort for øvrig. En «utfordring» kan imidlertid være at hjorten forekommer nokså ujevnt. Mens noen områder har hatt betydelige tettheter i en årrekke, er forekomsten mer eller mindre sporadisk i andre områder. Utviklingen med hensyn til eventuell skogskadeproblematikk og påkjørsler bør følges, og dersom man ønsker å redusere bestanden i enkelte områder, er det rom for dette. Bestandskondisjonen ser fremdeles ut til å være på et bra nivå. 32

33 Tabell 2. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2012 til og med etter jakt Det er vist uttak på 145 elg i øvre deltabell, 155 i nest øverste deltabell, 165 i nest nederste deltabell og 175 i nedre deltabell. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,60 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,58 0,60 0,61 Ku per okse 1,50 1,83 1,54 1,88 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,58 0,60 0,60 Ku per okse 1,50 1,83 1,54 1,83 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,58 0,60 0,60 Ku per okse 1,50 1,83 1,54 2,01 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,58 0,60 0,56 Ku per okse 1,50 1,83 1,54 2,01 33

34 Konklusjon I 2012 så man 0,37 elg per dag i Hjartdal, og tettheten er beregnet til en bestand på ca. 460 elg etter jakt. Siden 2006 har tettheten vært nokså stabil. Bestandskondisjonen hos elg i Hjartdal er per i dag på et «brukbart» nivå, over gjennomsnittet for Telemark. Det er likevel ikke tvil om at de langsiktige trendene er negative, både for slaktevekter og kalvrater, og gjennom de siste 20-årene er disse sakte, men sikkert, redusert. For å opprettholde en god avkastning av elgstammen må denne utviklingen snus. For å ivareta bestandskondisjonen, og holde kostnadene på et akseptabelt nivå, er det avgjørende at elgtettheten ikke økes. Vår overordnede anbefaling er å sørge for jaktuttak som stabiliserer, eller reduserer elgtettheten noe for kommunen samlet sett. I Sauland og Tuddal har man over tid vært noe høyere i «sett per dag» enn i Hjartdal, og er det fremdeles per Også beitepresset er høyere i Sauland, og dels i Tuddal, enn i Hjartdal, og det er derfor naturlig at en justering av bestandstettheten hovedsakelig foretas i disse regionene. 34

35 Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2012 Rådata for: HJARTDAL Fellingsår: 2012 Valdnummer: 0827V0003 Bjørndalen Valdansvarlig Jon Ingar Tråer Jaktfeltnr: 0827J0001 Bjønndalen Jaktleder: Jon Ingar Tråer Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra Hjorteviltregistre. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra Hjorteviltregistre. 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen

36 Valdnummer: 0827V0006 Skårdal Valdansvarlig Jørgen Lia Jaktfeltnr: 0827J0021 Skårdal Jaktleder: Jørgen Lia 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 1

37 Valdnummer: 0827V0011 Hjartdal Nord Valdansvarlig Jon Gjerjordet Jaktfeltnr: 0827J0006 Gvammen Nord Jaktleder: Jon Gjerjordet 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0827J0018 Libøen Jaktleder: Harald Løkslid Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra Hjorteviltregistre. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra Hjorteviltregistre. 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0827J0029 Storlid Jaktleder: Odd Harald Haugan 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen Mangler tenner. 2

38 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0827V0023 Hovdemarken Valdansvarlig Gunnar Grotheim Jaktfeltnr: 0827J0010 Hovdemarken Jaktleder: Gunnar Grotheim 1 Ho ,5 Ingen Ingen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0827V0028 Reinstul, Bjønntjønn, Valdansvarlig Olav Langåsdalen Jaktfeltnr: 0827J0039 Nedre Bjønntjønn Jaktleder: Olav Willy Eriksen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3

39 Valdnummer: 0827V0045 Hogstul-Haukås, Bøe, Valdansvarlig Halvor Mosebø Jaktfeltnr: 0827J0005 Hånådalen Jaktleder: Olav Mosebø 1 Ho Ingen Ingen Kryssa som eldre dyr. Mangler tenner. Jaktfeltnr: 0827J0013 Hogstul/ Haukås Jaktleder: Toralf Hjartsjø 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen 13 Hann ,5 Ingen Ingen 14 Hann ,5 Ingen Ingen 15 Hann ,5 Ingen Ingen 4

40 Jaktfeltnr: 0827J0057 Bøe Jaktleder: Torkild H. Mosebø 1 Hann ,5 Ingen Ingen Mangler tenner. 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen Kryssa som kalv. 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0063 Kleppen Jaktleder: 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 5

41 Valdnummer: 0827V0046 Kovedalen Valdansvarlig Klas S. Våle Jaktfeltnr: 0827J0065 Kovedalen nord Jaktleder: Håvard Kaasa 1 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0827V0047 Bondal-Vikdalen Valdansvarlig Lena Andersson Jaktfeltnr: 0827J0008 Bondal-Reisjaa Jaktleder: Knut Bondal Hann Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner. Hann Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner. Jaktfeltnr: 0827J0066 Vikdalen Jaktleder: Lena Andersson 1 Hann ,5 Ingen Ingen 6

42 Valdnummer: 0827V0048 Himing/ Heksefjell Valdansvarlig Hans Hjalmar Hjartsjø Jaktfeltnr: 0827J0003 Åsmarken Jaktleder: Steinar Hovde Hann ,5 Ingen Ingen Lav vekt forhold til alder. Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0014 Hjartsjø Jaktleder: Joar Lyngaas 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0015 Heksefjell Jaktleder: Ole Einar Småkasin 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Betennelse i v. frambein. 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7

43 Jaktfeltnr: 0827J0016 Uvås Jaktleder: Hans Hj. Hjartsjø 1 Ho ,5 Ingen Ingen Unormal atferd. 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0017 Tjønnstul Jaktleder: Leif Thorstein Grotbæk 1 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0827J0019 Himing Jaktleder: Øystein Timland 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8

44 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0827V0049 Lonar/ Hågåvatn Valdansvarlig Klas Askildt Jaktfeltnr: 0827J0012 Lonar Jaktleder: Klas Askildt 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Deformert framklauv. 5 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0026 Hågåvatn Jaktleder: Klas Askildt 6 Ho Ingen Ingen Hunden tok kjeven. 7 Ho ,5 Ingen Ingen 9

45 Valdnummer: 0827V0050 Tjønnås/ Omnes Valdansvarlig Gunnleik Skårdal Jaktfeltnr: 0827J0022 Tjønnås Jaktleder: 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0023 Omnes Jaktleder: G. Skårdal 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10

46 Valdnummer: 0827V0051 Flatland, Gvammen sør Valdansvarlig Jan Idar Funner Jaktfeltnr: 0827J0007 Flatland Jaktleder: Kjetil J. Flatland 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0827J0027 Gvammen Sør Jaktleder: Jan Idar Funner 1 Hann ,5 Ingen Ingen 11

47 Valdnummer: 0827V0053 Kyrkjefjell Valdansvarlig Anders Liøkel Jaktfeltnr: 0827J0009 Kyrkjefjell Jaktleder: Anders Liøkel 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Glømt å ta vare på tennene. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2016 Oppdragsgiver: Notodden kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord takker Notodden kommune

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2017 Oppdragsgiver: Sigdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnede vil få takke

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 014-2017 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 014-2017:

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

1Faun Naturforvaltning AS

1Faun Naturforvaltning AS 1Faun Naturforvaltning AS Forord Undertegnende, Lars Erik, har sluttet i Faun Naturforvaltning AS. Heldigvis er det mye å gjøre for Faun i perioden etter jaktslutt og frem til ca. påske. Derfor ble jeg

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 043-2012 Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Hjartdal kommune for oppdraget med beitetaksering

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 7-217 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016:

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer