Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden

2 Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget med å utføre aldersbestemmelse og tilhørende rapport etter elgjakta 2011 i Sigdal. Vi håper rapporten er interessant lesning, og at den vil inngå som et nyttig bidrag til kommende forvaltning. Takk til alle jegere som har bidratt med innsamling av et nært komplett tannmateriale fra felte elg! Takk også til Kjell Ove Hovde i Sigdal kommune, som har oversendt dette materialet og vært vår kontaktperson. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden. Fremtenner av elg med ulik alder, ferdige tannsnittpreparater, elghund ved fall og elgku i Fyresdal. 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Magnus Stenbrenden Fritt Oppdragsgiver: Sigdal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Sigdal 2011 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2011 er beregnet til rundt 700 elg. Bestandskondisjonen synes å være stabil, på et nivå med potensial for forbedringer. Vi anbefaler en videreføring av dagens jaktuttak. Dette ser ut til å redusere tettheten noe. Vi tror dette er nødvendig for å bevare dagens bestandskondisjon, og gi grunnlag for bedret kondisjon på sikt. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 25 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 7 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Bestandskondisjon Naturlig dødelighet Kostnader ved høy elgtetthet Diskusjon Konklusjon Litteratur Vedlegg

5 Sammendrag Aldersregistrering Det ble felt 328 elg i Sigdal i 2011, fordelt på 166 okser og 162 kyr, inkludert kalv. Det er mottatt komplette tannkonvolutter fra i alt 267 elg. Av disse var det tre fallvilt/ dyr som ble kassert av ulike årsaker. Vi mangler kun tenner fra to kyr, samt to okser som er rapportert som 1,5 år. For resterende dyr (kalver) vi ikke har mottatt tannkonvolutter for, er data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Elgtetthet og bestandsstruktur Fra 1987 til 1993 økte elgtettheten kraftig i Sigdal, fra en beregnet elgtetthet under 800 elg til rundt 1300 elg etter jakt. Fra 1993 til 99 ble tettheten redusert til en beregnet tetthet rundt 900 elg etter jakt. Fra 2002 til 04 ser tettheten ut til å ha blitt ytterlige redusert til rundt 800 elg etter jakt. Beregningene av tetthet viser en stabil bestandsstørrelse i perioden Avskytningen i 2006 var på 249 elg, mens det i 2011 ble felt 328 elg. Tetthetsberegningene viser at det er om lag 700 elg etter jakt 2011 i Sigdal. Kjønnsforholdet ble stadig skeivere i perioden Det endret seg fra om lag 1,5 ku per okse til opp mot 2,5 ku per okse. Fra ca. år 2000 la man vekt på å ta ut mer kyr. Dette medførte et jevnere kjønnsforhold og redusert tetthet. Fra 2006 til 2010 ble kjønnsforholdet igjen noe skeivere. I 2011 var det ca. 1,7 ku per okse. Bestandskondisjon Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 65 kg i Dette er litt over gjennomsnittet for perioden (64 kg). Kalvevektene har i tilsvarende periode gjennomsnittlig vært stabile, men viser samtidig betydelig variasjon mellom individer det enkelte år. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta lå på 126 kg i Dette er noe under gjennomsnittet for perioden (129 kg). Fra 2006 kan man se antydning til en svakt fallende trend. Ungdyrvekter på rundt 130 kg regnes ofte som et brukbart nivå, og årets gjennomsnittsvekter er derfor litt i underkant av hva man kunne ønske seg. I 2011 var kalveraten på 0,66 kalv (sett) per ku og tvillingraten på 1,12 kalv (sett) per kalvku. Selv om det har vært klare årvisse forskjeller i kalveraten, har den ligget stabilt (ingen trend den ene eller andre veien) siden før årtusenskiftet. Årets nivå er på et «normalt» nivå. Tvillingraten viser derimot en nedgang og er den lavest registrerte noensinne. I perioden lå den imidlertid på omtrent samme nivå som i Storokser og produktivitet hos kyr Okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. Andelen kalveførende kyr blant de skutte kyrne ser ut til å være økende frem til 5 års alder. Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra økte i perioden Etter dette har gjennomsnittsalder til de skutte dyra falt noe og var i 2011 ca. 6 og 4 år for hhv kyr og okser. Jaktuttak 2012 På bakgrunn av utviklingen i tetthet, kondisjon og resultatene fra de beitetakseringene som foreligger, har vi foreslått et jaktuttak på linje med uttaket i

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Vi ved Faun har laget vår egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. (jamfør vedlegg over aldere). Etter tall fra Hjorteviltregisteret ( er det i perioden 1987 til 2011 felt elg i Sigdal. Aldersregistreringer er gjennomført fra og med I alt kjenner man alderen til 1044 elg minst 2 år gamle skutt i Sigdal i denne perioden. Data for slaktevekter er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 2002 og vi har hentet data derfra for å supplere data fra tannkonvoluttene. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå ( benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg og avvirket mengde tømmer. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Sigdal før eller senere bli skutt i Sigdal. For de aldersbestemte elgene som er skutt i Sigdal vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt til enhver tid. For årene tidlig i perioden er i praksis alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden der fremdeles er elg i live etter jakta 2011! Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. 6

7 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2011 Det ble felt 328 elg i Sigdal i 2011, fordelt på 166 okser og 162 kyr, inkludert kalv (Tabell 1 og 2). Det er mottatt komplette tannkonvolutter fra i alt 267 elg. Av disse var det tre fallvilt/ dyr som ble kassert av ulike årsaker. Vi mangler kun tenner fra to kyr, samt to okser som er rapportert som 1,5 år. For dyr (kalver) vi ikke har mottatt tannkonvolutter for, er data hentet fra Hjorteviltregisteret ( De eldste kuene var 16,5 år (3 stk), og den eldste oksen 13,5 år. Tabell 1: Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt skutt i 2011: Alder Snittvekt Antall (n) 0,5 69,5 24 1, , , , , , , , , , Mangler 0 tenner Mangler vekt 1 Tabell 2: Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt skutt i 2011: Alder Snittvekt Antall (n) 0,5 59,4 23 1, , , , , , , , , , Mangler 2 tenner Mangler vekt 0 7

8 Vekt- og gevirutvikling med alder Storokser og produktivitet hos kyr Oksene vokser frem til ca. 7 års alder, dette gjelder både gevir og vekt (Figur 1 og 3). En gjennomsnittlig «Sigdal-okse» på 7,5 år veier ca. 225 kg og har 8 tagger i geviret. Oksene 6-7 år gamle felt i 2011 (5 stk.), hadde imidlertid tagger. I 2011 ble det felt 72 eldre okser med kjent alder og vekt i Sigdal. Av disse hadde 3 okser en slaktevekt på over 250 kg, den største på 269 kg. Det ble felt 10 okser med 10 tagger eller mer. I forhold til antall felte eldre okser ser gevirstørrelsen (antall tagger) ut til å være bra i Sigdal, men det er svært få virkelig tunge okser som blir felt. Med tanke på «storokser» er fellingsresultatet i 2011 nær likt fellingsresultatet fra 2009, da vi skrev forrige rapport. Kyrnes vekst flater ut ved 3-4 års alder, og vektene er da gjennomsnittlig drøye 160 kg (Figur 2). At kyrnes vekst stagnerer tidligere enn oksenes kan ses i sammenheng med at de blir kjønnsmodne og begynner å produsere kalver (Sand & Cedrelund 2004). For både okser og kyr ligger gjennomsnittsvektene for 2011 nær gjennomsnittet for hele perioden (Figur 1 og 2). Drektighetsraten er høyest fra 5,5 års alder (Figur 4). Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra i 2011 var for kyr og okser hhv. 6 og 4 år (Figur 5). I perioden så snittalderen ut til å øke for både kyr og okser. Særlig kyrne viste en tendens til dette og lå på meget høy gjennomsnittsalder. Det ble i forrige rapport pekt på at vi med svært stor grad av sikkerhet kan fastslå at årsaken til de lavere kalv- og tvillingratene per 2009, enn man hadde rundt 1990, ikke skyldes lav andel eldre elgkuer i Sigdal (Gangsei 2010). Dette gjelder fortsatt, men det ser ut til at alderen for eldre kyr har gått noe ned de siste to årene. Høyere jaktpress på okser enn på kyr er årsaken til lavere gjennomsnittsalder hos oksene. Oksene har imidlertid ligget på et stabilt nivå, rundt 4,5 år i hele perioden fra 2004 til i dag. 8

9 Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Sigdal i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 529) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2011 er vist med røde kryss (n = 166) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Sigdal i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 450) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2011 er vist med røde kryss (n = 162) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. 9

10 Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Sigdal i perioden med svarte ruter (n = 1 121). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i 2011 med røde kryss (n = 136). Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Sigdal i perioden (n = 531). 95 % konfidensintervall med grå streker. 10

11 Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (n = 531) og okser (kryss, n = 513) minst 2 år gamle felt i Sigdal i perioden

12 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Forrige kohortsanalyse vi gjennomførte i Sigdal var etter jakta 2009 (Gangsei 2010). Det ble da beregnet en tetthet etter jakt på ca. 750 elg. Det kan synes som dette estimatet var noe lavt, da årets beregninger viser en tetthet etter jakt på ca. 825 elg etter jakta 2009 (Figur 6). Den høyeste beregnede tettheten av elg etter jakt i Sigdal er på ca elg. Dette var i Etter dette ser det ut til at tettheten sank jevnt ned til et nivå på ca. 850 elg etter jakt i Etter en liten økning falt tettheten igjen ned til 800 elg etter jakt i Deretter har tettheten ligget stabilt, men viser igjen tegn til en liten reduksjon de siste åra. Det er etter jakta 2011 beregnet en tetthet på ca. 700 elg i Sigdal. Bestandstettheten må kunne sies å ha vært meget stabil i perioden Beregningene indikerer en ny nedgang i tettheten for 2011, men ofte gir beregningene noe lave estimater for siste år. I perioden ble kjønnsforholdet stadig skeivere. Fra rundt årtusenskiftet ble det lagt en noe høyere beskatning på kyr. Dette resulterte i et jevnere kjønnsforhold og merkbart redusert tetthet. I perioden 2005 frem til i dag har kjønnsforholdet ligget på 1,6 1,9 ku per okse, og er per i dag beregnet til å være ca. 1,75 ku per okse. Kjønnsforholdet endrer seg gjennom jaktperioden, særlig i år hvor det blir skutt en stor andel okser. Kjønnsforholdet er jevnere før jaktstart enn etter jaktslutt. Mye tyder på at det blir født overvekt av hannkalver i elgbestander med god kondisjon, mens det motsatte er tilfellet i elgbestander med dårlig kondisjon. En liten variasjon i okseandel blant kalvene gir stor variasjon for kjønnsforholdet i bestanden. I Sigdal ser det ut til at det i perioden ble født en klar overvekt av hunnkalv, mens det i 2011 var et jevnere forhold (Figur 12). I forvaltningsmiljø er det vanlig å anbefale et kjønnsforhold rundt 1,5 ku per okse. Vi vil likevel peke på at det finnes flere eksempler på elgbestander hvor kjønnsforholdet har vært skeivere, men hvor man har opprettholdt en god bestandskondisjon. 12

13 Figur 6: Beregnet elgtetthet etter jakt i Sigdal i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med røde kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. Figur 7: Beregnet kjønnsforhold midt i jakta i perioden med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 13

14 Bestandskondisjon Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Kalvraten falt svært kraftig i perioden Sigdal hadde svært høy kalv- og tvillingrate rundt I 2011 var kalveraten på 0,66 kalv (sett) per ku og tvillingraten på 1,12 kalv (sett) per kalvku (Figur 8 og 9). Selv om det har vært klare årvisse forskjeller i kalveraten, har den ligget stabilt (ingen tydelig trend den ene eller andre veien) siden før årtusenskiftet. Årets nivå er på et «normalt» nivå. Tvillingraten viser derimot en nedgang og er den lavest registrerte noensinne. I perioden lå den imidlertid på omtrent samme nivå som i Det er tidligere påpekt at Sigdal tradisjonelt sett har hatt høye kalv- og tvillingrater sammenliknet med naboområder (Gangsei 2010), uten at vi har noen god forklaring på dette. Det er også verdt å merke seg at til tross for at kalv- og ungdyrvektene i Sigdal har vært lavere enn i områder som Ringerike/ Søndre Land, har kalveratene ligget på høyere nivå enn i disse områdene (Gangsei 2010). Årets kalverate isolert sett er fortsatt på et bra nivå, mens tvillingraten på et mer moderat nivå. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 65 kg i 2011 (Figur 10). Dette er litt høyere enn gjennomsnittet for perioden (64 kg). Avviket fra gjennomsnittsvekta er lite. Kalvevektene har i tilsvarende periode gjennomsnittlig vært meget stabile, men man har samtidig en stor variasjon mellom individer det enkelte år. Vektene må sies å være på et «brukbart» nivå, men kunne ideelt sett vært noe høyere. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta lå på 126 kg i Dette er noe under gjennomsnittet for perioden (129 kg). Fra 2006 kan man se antydning til en svakt fallende trend. Ungdyrvekter på rundt 130 kg regnes ofte som et brukbart nivå, og årets gjennomsnittsvekter er derfor litt i underkant av hva man kunne ønske seg. Vektene har imidlertid vært relativt stabile i Sigdal i mange år. Generelt vil vi tolke en høy andel hannkalv som et positivt tegn for bestanden. På 90-tallet var det en jevn kjønnsfordeling blant de skutte kalvene i Sigdal. I perioden var det enkelte år med høy hannkalvandel, mens det de siste år har vært en overvekt av hunnkalv (Figur 12). I 2011 var hannkalvandelen blant skutte elg i Sigdal på 51 %. 14

15 Figur 8: Kalv per ku fra sett elg i Sigdal i perioden med røde kryss. Kalv per ku fra beregnet bestand med svarte firkanter. Figur 9: Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Sigdal i perioden % konfidensintervall med grå streker. 15

16 Figur 10: Forventa (gjennomsnittsvekter) for kalver i Sigdal i perioden med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter (n = 553). Figur 11: Forventa (gjennomsnittsvekter) for ungdyr (1,5-åringer) i Sigdal i perioden med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter (n = 1174). 16

17 Figur 12: Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Sigdal i perioden % konfidensintervall med grå streker. 17

18 Naturlig dødelighet Bakgrunn og antagelser Som tidligere år har vi satt den naturlige dødeligheten til 5 %, da dette er antatt å være en realistisk naturlig dødelighet i (sør)norske elgbestander. Selv om vi ikke kjenner den naturlige dødeligheten med sikkerhet, kan man få visse indikasjoner på denne ut i fra registrert irregulær avgang og fra merkeprosjekter av elg. Ved et merkeprosjekt på Vegårshei ble det merket 25 elg i februar I løpet av de første 3 åra døde 12 av disse utenom ordinær jakt. Dette tilsvarer en årlig naturlig dødelighet på tett opp under 20 %. Selv om noe kan skyldes statistiske tilfeldigheter har der dødd så mange elg på Vegårshei at det er statistisk sikkert på 95 % nivå at den årlige naturlige dødeligheten er over 5 %. Under Elgmerkeprosjektet i Akershus, som fortsatt pågår, ble det i februar 2009 merket 25 dyr. Av disse døde 3 dyr det første året (12 %), mens 2 døde det andre året (9 %). I mars 2010 ble 30 nye elg merket. Av disse er det registrert en dødelighet på hhv. 17 % første år og foreløpig 12,5 % andre år. I tillegg til dyra som er registrert døde har ytterligere 2 dyr vært involvert i trafikkulykker, men blitt friskmeldt. Selv om ulykker i trafikken (både bil og tog) dominerer, er også andre dødsårsaker som brunstkamp og barlindforgiftning registrert. Under andre merkeforsøk vi kjenner til, blant annet i Fyresdal i Telemark, har den naturlige dødeligheten vært svært lav. Dette indikerer at det er betydelige forskjeller i naturlig dødelighet mellom ulike områder. Dersom den reelle naturlige dødeligheten i Sigdal er høyere enn 5 % er beregningene av elgtettheten for lave. Den relative virkningen av ulike jaktuttak blir imidlertid lite påvirket. Den irregulære avgangen av elg i Sigdal er registrert hos Statistisk Sentralbyrå ( Avgangen av dyr utenom ordinær jakt var høyest i perioden (Figur 13). Man ser også at året 1993 (dvs ) skiller seg ut med høy dødelighet. Dette var OL-vinteren, en vinter som var svært snørik. Året 1994 (dvs ) har svært høyt antall døde av andre årsaker, trolig elg som har blitt funnet i etterkant av vinteren. Snøforhold sammen med elgtetthet er i stor grad avgjørende for hvor stor irregulær avgang man får i en kommune en bestemt vinter totalt sett. Man ser videre at det er store variasjoner fra år til år. Avgangen i periode var relativt sett høy. Den totale registrerte avgangen er imidlertid ikke høyere enn at «tilfeldigheter» vil spille inn. Det er også rimelig å anta at den prosentvise naturlige dødeligheten øker i takt med økende tettheter. Vi har beregnet registrert avgang av elg utenom jakt, i prosent av den beregnede tettheten etter jakt i perioden (Figur 14). Den registrerte avgangen utgjør de fleste år mellom 1 og 2 % av den beregnede tettheten. Dette er en lav dødelighet, men man må regne med at en stor del av dødeligheten «til skogs» ikke registreres. 18

19 % Antall Irregulær avgang av elg i Sigdal Felt som skadedyr/nødverge /ulovlig Omkommet av andre årsaker Trafikk (bil og tog) Figur 13: Registrert irregulær avgang av elg i Sigdal i perioden Data fra Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 3 Irregulær avgang av elg i % av beregnet bestand etter jakt i Sigdal Figur 14: Registrert avgang av elg utenom ordinær jakt, dividert med beregnet antall elg etter jakt i perioden Tall fra statistisk sentralbyrå ( Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 19

20 Kostnader ved høy elgtetthet Elgtetthet - trafikkulykker Det er en klar sammenheng mellom elgtetthet og antall trafikkulykker (Solberg mfl. 2009). Snø og temperatur kommer inn som en forstyrrende faktor, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. Man må regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Ved forvaltning av hjortevilt mener vi man ikke kommer utenom hensyn til andre samfunnsøkonomiske forhold som kan påvirkes av en tett elgbestand. Trafikkulykker med elg innblandet utgjør en betydelig kostnad i form av skader på så vel personer som materiell. Elgtetthet flått og flue Flåtten har for lengst meldt sin ankomst til store deler av Sør- og Østlandet, og opptrer stedvis i relativt høye tettheter. Utbredelsen ser stadig ut til å øke. Også hjortelusflua har spredt seg vest for Oslofjorden og er dokumentert så langt sør som Lillesand ( Det blir i forvaltningsmiljøene ofte fokusert på hvilken virkning disse parasittene har på hjorteviltbestandene. Men hjorteviltbestandene påvirker også parasittene i form av å være vertsdyr. Dess høyere tetthet av hjortevilt, dess høyere forventet tetthet av flått og hjortelusflue. I hvilken grad parasittene påvirker hjorteviltet, har vi ingen faglig dekning for å utbrodere videre, men at parasittene kan være en betydelig plage for folk har vi god dekning for å påstå. For mer informasjon knyttet til flått og hjortelusflue viser vi til Det synes fortsatt å være meget lave tettheter av flått og hjortelusflue i Sigdal. På tannkonvoluttene ble det ikke registrert tilfeller av flått, mens det ble registrert hjortelusflue på to dyr. På en høy andel av konvoluttene ble imidlertid antall/tilstedeværelse av parasittene ikke registrert. Vil vi oppfordre jegerne til å registrere forekomst av flått og flue på skutt hjortevilt på tannkonvoluttene. Det er også viktig at man får med 0-observasjoner, dvs. hjortevilt som ikke har flått eller flue. Elgtetthet Skogskader Vi utformet den foreløpig siste beitetakseringsrapporten fra Sigdal i Det ble konkludert med at man i perioden 2006 til 2010 ikke kunne se noen tydelig utvikling i beitepresset. Beiteskadene på furu var imidlertidig betydelige, og beitetrykket høyere enn det man regner som «bærekraftig» på furu (Gangsei ). Det ble ikke gjort direkte beregninger av det økonomiske skadeomfanget som følge av elgbeiting. Hvilket nivå av skogskader man er villig til å akseptere er uansett noe kommunen og de enkelte grunneiere selv må vurdere. I tillegg til det økonomisk tapet som følge av skogskader, vil det være naturlig også å vurdere eventuell overbeiting og forringelse av fremtidig forproduksjon. Gjennom beiting på biologisk viktige treslag, vil hardt beitepress over tid også kunne være et tema i et «biologisk mangfold-perspektiv». 20

21 m3 Diskusjon Kondisjon Det ser fortsatt ut til at bestandskondisjonen er relativt stabil i Sigdal. Både kalvevektene, ungdyrvektene og kalvraten var i 2011 på et nivå rundt gjennomsnittet i siste 10-års periode. Årets tvillingrate var imidlertid godt under gjennomsnittet, og må sies å være på et lavt nivå (12 %). Den har enkelte år tidligere også vært ned mot dette nivået, men et «bunnivå» som i år, er et negativt tegn. I det hele er det et klart potensial for å bedre slaktevekter og kalvrater. Det ble i 2006 felt ca. 250 elg i Sigdal. Siden da har avskytningen steget og har de tre siste årene ligget godt over 300 elg. For å bevare dagens bestandskondisjon tror vi det er av avgjørende betydning at denne avskytningen i alle fall opprettholdes. Det vil neppe skje en bedring i kondisjonen uten at tettheten reduseres. De siste beitetakstene (den siste i 2010) indikerer at beitepresset ligger på et relativt høyt, stabilt nivå. Dette stemmer godt overens med at den beregnede elgtettheten i tilsvarende periode også må sies å ha vært stabil. Vi mener det er viktig å se elgtettheten i sammenheng med næringsgrunnlaget. Selv om avvirket mengde tømmer alene ikke er noen fullgod forklaring på dette, mener vi hogstaktivitet utgjør en faktor av betydning. I perioden var det en kraftig reduksjon i avvirket mengde tømmer per felt elg i Sigdal (Figur 15). I samme periode så man et markert fall i bestandskondisjonen, målt som kalv og tvillingrater (Figur 8 og 9). Tall fra statistisk sentralbyrå viser at den totale avvirkningen (målt som m 3 ) var enda høyere tidligere på 80 tallet. Elgtettheten var på den annen side betydelig lavere. Det er derfor all grunn til å anta at fortilgangen til den enkelte elg på denne tiden, da bestandstettheten virkelig begynte å øke, var en helt annen enn i dag Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg Figur 15: Totalt avvirket mengde tømmer per felt elg i Sigdal i perioden Tall fra statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( 21

22 I hvilken grad elgen klarer å begrense vekttapet ut over vinteren, vil avgjøres av fôrtilgangen. I det nylig avsluttede «Elgforingsprosjektet» fant man at kuer som mistet vekt utover vinteren hadde større sjanse for å abortere eller miste kalven etter fødsel, enn de som holdt vekten (Milner m.fl. 2011). Gode vinterbeiter kan dermed være viktige for å opprettholde gode kalvrater. Da prosjektet avdekket store forskjeller mellom drektighetsraten i januar, og kalvraten om høsten, mener vi dette er en god indikasjon på at lave kalvrater generelt sett, ikke nødvendigvis betyr at kuene ikke blir paret om høsten. En fornuftig elgtetthet vil opprettholde gode beiter, om vinteren så vel som om sommeren. Man kan også utføre ekstra tiltak for å bidra til bedret fortilgang. Viltvennlig avvirkning av furutømmer er en billig måte for å supplere elgens fôrressurser vinterstid. Dette kan gjøres ved å avvirke furubestand i attraktive vinterbeiteområder, samt gjøre furubaret tilgjengelig for elgen. Det samme gjelder ved avstandsregulering/tynning. Man kan også spare de mest attraktive beiteplantene (ROS). Effekten av tiltak med furu er varierende siden det i enkelte deler av landet er vanskelig å fôre inn elgen på furubar. Høyst sannsynlig er ikke det tilfellet i Sigdal, da elgen tydeligvis synes furubar er attraktivt vinterfôr. Man kan også drive støtteforing med rundballer. For at bestandskondisjonen skal forbedres uten å redusere elgtettheten, må imidlertid denne type viltstelltiltak trolig få et svært stort omfang i Sigdal. Tetthet Det er klare usikkerheter knyttet til beregningene av elgtetthet i Sigdal. Dette har vi også vært inne på i tidligere rapporter. Som nevnt er det i beregningene lagt til grunn en årlig naturlig dødelighet på 5 %. Dersom denne har endret seg gjennom perioden, eller den reelle dødeligheten er på et annet nivå, vil dette virke inn. Forutsetningene i modellen kan være feilaktige i den forstand at de gir systematiske feil. Erfaringen fra tidligere beregninger av tetthet er imidlertid at kohortsanalysen treffer bra (Gangsei 2010). Tettheten av elg etter jakta i Sigdal 2011, som er beregnet til ca. 700, er den mest usikre. Som forklart i metodedelen vil beregningene bli sikrere dess lenger tilbake i tid man kommer. For inneværende år er en stor del av elgstammen fortsatt i live. Det er også en tendens til at siste års beregninger underestimerer tettheten. Det ble for eksempel i forrige rapport beregnet en tetthet av elg etter jakta i 2009 på ca. 750 elg. I denne rapporten viser beregningene en tetthet etter jakt 2009 på ca. 825 elg. Dette er sannsynlighet nærmere «sannheten». Om man ser bort fra siste år, viser beregningene av tetthet en stabil bestandsstørrelse siden Dette selv om avskytningen har økt en del siden den gang. «Sett per dag» har i samme periode ligget stabilt på et nivå rundt 0,5-0,6. Sammenlikninger vi «sett per dag» indeksen i Sigdal med fylkesvise verdier for Hedmark og Østfold, ser vi at den fortsatt ligger på et høyt nivå (Figur 16). Fortsatt er antall «elg sett per dag» i Sigdal høyere enn de verdiene man har hatt i Hedmark og Østfold de siste 20 årene. Dette er fylker hvor man har bevart en god bestandskondisjon. 22

23 Sett per dag 1,25 Sett per dag på fylkes/kommunenivå 1,00 0,75 Sigdal Østfold Hedmark 0,50 0,25 0, Figur 16: Sett elg per jegerdagsverk i Sigdal i perioden , sammenliknet med sett elg per jegerdagsverk på fylkesnivå i Østfold og Hedmark i samme periode. Tall fra Hjorteviltregisteret ( Jaktuttak 2012 Hvilket jaktuttak man skal ha i Sigdal er helt avhengig av hvilken utvikling man ønsker i elgbestanden både med hensyn til tetthet, kjønns- og (delvis) aldersforhold. Grunnleggende gjelder selvfølgelig at dersom man ønsker sterk reduksjon av elgtettheten skyter man mye elg og gjerne også elg i de produktive aldersklassene, dvs. eldre kyr. Ønsker man flere storokser og høyere okseandel bør man skyte færre okser for å skape et jevnere kjønnsforhold i bestanden, og redusert jakttrykk på den enkelte okse. Vi mener den økte avskytningen som har funnet sted i Sigdal siden 2006 har vært en god forvaltningsstrategi, og viktig for å bevare kondisjonen. Det er ikke alltid lett å beregne hvor store jaktuttakene må være for å holde elgtettheten stabil, særlig dersom man legger mye av avskytingen på kalver og ungdyr. Vi har tidligere sett at det ofte kan bli anbefalt for små jaktuttak når målet har vært stabilitet. Utviklingen i elgtetthet vil påvirkes betydelig av kommende års kalverater. Med over 300 kyr i vinterstammen vil en endring i kalverate på bare 0,1 gi store utslag i tilveksten. Ved høye kalverater vil jaktuttakene måtte være høyere enn ved lave kalverater for å få den samme tetthetsutviklingen og motsatt. Ut i fra de senere års kalverater er denne satt til 0,65 i våre forutsetninger for jaktuttak Videre forutsetter vi som vanlig en naturlig dødelighet på 5 %, og en hannkalvandel på 50 %. Det er vanlig å kreve et høyt uttak av kalv-/ ungdyr i bestandsplaner. Grunnleggende sett er vi ved Faun Naturforvaltning lite opptatt av dette kravet. Det mest avgjørende for den videre tetthetsutviklingen er hvor stort antall kyr som blir skutt. Om man skyter litt flere eller færre kalver, så har dette mye å si for den prosentvise fordelingen i jaktuttaket, men det har relativt liten betydning for den videre utviklingen i elgbestanden. På bakgrunn av utviklingen i tetthet, kondisjon og resultatene fra de beitetakseringene som foreligger, har vi foreslått et jaktuttak på linje med uttaket i 2011 (Tabell 3). 23

24 Dette vil etter beregningene medføre en bestandsreduksjon til i overkant av 600 elg etter jakt Vi understreker igjen at usikkerheten, spesielt mot slutten av perioden, er stor. Ut i fra tidligere erfaringer, og «sett elg data» vil neppe bestandsreduksjonen bli så «drastisk» som det kan fremstå i beregningene. Uansett mener vi det er viktigste er at tettheten ikke øker. Data fra sett elg er et bra virkemiddel for å følge utviklingen underveis. Forslaget, med relativt jevn kjønnsfordeling, vil bevare et kjønnsforhold på linje med dagens frem til før jakt Om man vil ha et jevnere kjønnsforhold, kan man legge noe av «okseløyvene» over på kyr i uttaket. Dette vil også føre til en liten, ytterligere bestandsreduksjon frem til før jakt 2013, noe vi mener ikke vil være negativt. Merk at tabellen viser forslag til faktisk uttak. Kvotene må nødvendigvis settes høyere for å nå dette målet. Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2011 til etter jakt 2012 med foreslått jaktuttak Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,65 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2011 Jaktuttak 2011 Etter jakt 2011 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,62 0,75 0,65 0,79 Ku per okse 1,54 2,07 1,60 2,38 24

25 Konklusjon Det er beregnet at elgtettheten etter jakt 2011 i Sigdal er om lag 700 elg. Det ser ut til at kjønnsforholdet ligger rundt 1,7 ku per okse. Bestandskondisjonen hos elg i Sigdal ser ut til å være relativt stabil på et nivå noe lavere enn ønsket. Både kalvevektene, ungdyrvektene og kalvraten var i 2011 på et nivå rundt gjennomsnittet i siste 10-års periode. Årets tvillingrate var imidlertid på et lavt nivå (12 %). For å bevare dagens bestandskondisjon tror vi det er av avgjørende betydning at dagens avskytning opprettholdes. Det vil neppe skje en bedring i kondisjonen uten at tettheten reduseres. På bakgrunn av en helhetsvurdering har vi foreslått et jaktuttak på linje med avskytningen i Dette ser ut til å gi en reduksjon i bestandstettheten til drøye 600 elg etter jakt i

26 Litteratur Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Gangsei, L.E Elgbeitetaksering i Sigdal Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Milner, J., Storaas, T., Van Beest, F., Lien, G Sluttrapport for Elgforingsprosjektet. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr s. 52. Sand, H., Cedrelund, G Svenska älgar størst i nord. Vilt och landskap i förändring- Skogsvilt III, Grimsö forskningsstation, Sverige. Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden NINA Rapport 463. s

27 Vedlegg Rådata for: SIGDAL Fellingsår: 2011 Valdnummer: 0621V0005 Grågaltdalen Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0002 VATNÅS/KLABO Jaktleder: Kjell Tore Ødegård Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0006 GRØTERUD Jaktleder: Kåre Grøterud Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Liten 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Mager 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Mager 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Mager 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Liten og mager 27

28 Jaktfeltnr: 0621J0007 ROLFSTAD Jaktleder: Kjell Rolfstad Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0008 HIÅSEN Jaktleder: Eirik Lindbo Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Tenner mangler. 28

29 Jaktfeltnr: 0621J0009 ROLFSRUD Jaktleder: Harald Grøterud 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0010 SANDSBRÅTEN Jaktleder: Ole Sandsbråten Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0043 LINDSKOV Jaktleder: Erland Linskov 1 Hann ,5 Ingen Ingen 29

30 Valdnummer: 0621V0006 Gryteelva Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0011 NUBBERUD Jaktleder: Asbjørn Nubberud Ho Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Kassert av dyrlege, påskutt i bogen 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 15 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 16 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 17 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 18 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Trafikkskada, nedklassifisert 19 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 21 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 22 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 23 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 24 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 25 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 30

31 26 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Stanga av seg 1. gevir. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0012 STRAND Jaktleder: Bjørn H. Hermansen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0621V0012 Sole Viltstellområde Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0018e Sole Seterskog Jaktleder: Kåre Jellum Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 31

32 Jaktfeltnr: 0621J0087 Sole Jaktleder: Bjørnar Ovnan Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0088 Soleskogen Jaktleder: Dagfinn Kristiansen Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 32

33 Valdnummer: 0621V0013 Grønhovdsroa Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0019 MOHAGEN, Jaktleder: Inge Tangen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 14 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 15 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 17 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 33

34 Jaktfeltnr: 0621J0020 SIGDAL KOMMUNE Jaktleder: Sigdal kommune Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0021 ØEN Jaktleder: Thorbjørn Øen Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0022 GRØNHOVD Jaktleder: Gunnar Aalien Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 34

35 Valdnummer: 0621V0014 Eggedal Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J ECKHOFF Jaktleder: Bjørn Eckhoff Hann ,5 Ingen Ingen Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen Dårlige tenner, gammel skade i forbein. 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0025 BESSERUD, Jaktleder: Tone Besserud Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 35

36 Jaktfeltnr: 0621J0026 SØLAND Jaktleder: Torstein Søland 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0027 BÅSEN, Jaktleder: Odd Rugland 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0028 Vestbygda Jaktleder: Erland Frøvold Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Hann ,5 Ingen Ingen 36

37 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0041 AALIEN Jaktleder: Stein Tore Aalien Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 2 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0042 NORDBYGDA JAKTLAG Jaktleder: Geir L. Åsland Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 37

38 Valdnummer: 0621V0016 Nattjernåsen Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0029 ØVERBY Jaktleder: Ole H. Øverby 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0030 Bergerud Jaktleder: Odd Bergerud 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann Ikke reg. Ikke reg. Mangler for mye av rota Jaktfeltnr: 0621J0031 STØVERN Jaktleder: Kåre Støveren Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Hadde felt horna. 38

39 Jaktfeltnr: 0621J0032 SOLBERG Jaktleder: Hans Erik Solberg 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0033 VAD Jaktleder: Kristofer Vad 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Deformerte horn. 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 39

40 Jaktfeltnr: 0621J0084 Kolsrud-marka Jaktleder: Lassa Stæhr 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0621V0017 Østre Soneren Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0034 TRØSENG Jaktleder: Rune Solbakken 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0035 LINDBO Jaktleder: Nils Knut Lindbo 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 40

41 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0036 BERGAN Jaktleder: Thorleif Bergan Hann Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Ho ,5 Ikke reg. En del Nakent parti på venstre lår (ca. 25*15 cm.) 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 41

42 Valdnummer: 0621V0018 Øvre Sigdal og Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0037 EIDAL Jaktleder: Leif Eidal Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 15 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 16 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 17 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 18 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 19 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 20 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 22 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 42

43 23 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 24 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0038 RUNDSKOGEN Jaktleder: Terje Bottolfs Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 43

44 Jaktfeltnr: 0621J0039 SØRE HAGA Jaktleder: Dagfinn Kristiansen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0621V0023 Slettefjeld Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0621J0013 HAGAVOLD Jaktleder: Arne Hagavold Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 2 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 4 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 5 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 44

45 Jaktfeltnr: 0621J0015 TVEITEN Jaktleder: Aslak N. Ulberg 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Gammel skade i ryggen. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Kassert pga. brudd i frambein med verk. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0016 LØVLID Jaktleder: Erling Løvlid Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Konvolutt mangler 1 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 45