På lag med klassen? REFLEKSJONER OM HELHETLIG OPPLÆRING, SAMT PRESENTASJON AV METODISKE GREP

Transkript

1 På lag med klassen? REFLEKSJONER OM HELHETLIG OPPLÆRING, SAMT PRESENTASJON AV METODISKE GREP

2 Elevtekst Hva har denne eleven møtt ved Polarsirkelen videregående skole? Hva røper teksten om skolen, dens organisering og opplæringa i sin helhet?

3 Perspektiver: Samfunn, skole, elev Samfunnsperspektivet: Kunnskapsløftet har ambisiøse mål, mange ulike krav og forventninger til elevene Som lærere må vi lære oss å legge bort egne frustrasjoner om høye krav, men heller rette fokus på å innfri kunnskapsmålene innenfor de rammene vi har I et kollegium må man enten gjøre bevisste handlinger mot det politiske nivået, eller å legge debatten død

4 Skoleperspektivet For mange faglærere i klassen og ulik regelhåndtering? For uklar årsplan? Lite struktur på samarbeidet mellom lærergruppene i klassen? Klassens arbeidsoppgaver/arbeidsmengde er neppe klarert i en felles lærergruppe vi snakker ikke sammen? Kanskje har vi heller ikke tydelige nok oppfatninger om hva som ligger i forventninger om en god fagtekst, et godt muntlig eller praktisk arbeid? Elevene møter muligens like mange ulike forventninger som de har lærere den kollektive bevisstheten hos lærerteamet er ikke høy nok? Har lærerne samme syn på hva læring er og hvordan læring skjer?

5 Elevperspektivet Dagens ungdom er for lite utholdende i læringsarbeidet? Moderne teknologi avsporer elevene og de får «teflonhjerner»? Hjemmeforholdene er ustabile og elevene har med seg for mye støy til at de har forutsetninger for læring? Vi må jobbe ut fra de forutsetningene som er gitt oss, og vi skal være ramme for elevene, bygge stillas og skape ro og trygghet, systematikk og helhet som fjerner en del av støyen i hverdagen

6 Hva mener vi er løsningene? Vi er representanter for FYR ved knutepunktskolen i Nordland, Polarsirkelen videregående skole Da vi gikk over i fase to, skoleutvikling, definerte vi et hovedmål i FYR Målet er å skape en kollektiv læringskultur FYR står for fellesfag, yrkesretting og relevans Fellesfag Yrkesretting Relevans

7 Kollektiv læring det nytter nemlig ikke at Johanne er flink Lederarbeidet må handle om å organisere gode rom for å utvikle den kollektive læringskulturen Skolen må jobbe med å utvikle god klasseledelse og regelhåndtering i prosess med lærerne Færre lærere i hver klasse Møtene må handle om: Planlegging Elevutfordringer Vurdering og sikring av profesjonell vurderingskultur

8 Kollektiv læring Formelle vurderinger Årshjulet/ planene Hele skolen må ha en felles holdning til hva læring er og hvordan vurdering skjer. For at elevene skal møte felles forventninger, er det viktig med like krav til muntlige presentasjoner, skriftlige presentasjoner og til praktisk arbeid.

9 Oppsummering I en individuell skolekultur må elevene forholde seg til opp til 10 enkeltlæreres krav og forventninger Lærere som står alene blir utrygge i jobben, vi får hierarkier og manglende kunnskapsoverføring mellom generasjonene FYR ønsker helhet i undervisning, i tenkning, vurdering og metodikk samtidig som hver enkelt lærer skal beholde sin stil, sin sjargong og sin personlighet Vi arbeider kontinuerlig for å komme på lag med Malin og resten av klassen

10 Felles undervisningsstruktur fokus på læring 1. Oppstart av time/økt: Elev og lærer møter presist til timen. Om lærer ikke er kommet etter 10 min, kontakter klassen avdelingsleder/ekspedisjon. Elev og lærer har med og klargjør utstyr/materiell. Hils! Lærer registrerer tilstedeværelse, fravær og sent oppmøte. Start økta med målkonkretisering og evt. repetisjon. Lærer må være tydelig på hva som forventes av eleven. 2. Overgangssituasjoner i time/økt: Eleven starter sitt arbeid uten forstyrrende atferd. Skal eleven forlate undervisningen, avtales dette med lærer. Eleven bruker friminuttene til evt. kantinebesøk. 3. Avslutning av time/økt: Lærer samler oppmerksomhet, oppsummerer timen/økta jamfør målene og gir evt. beskjeder. Elev og lærer rydder arbeidsplassen. Ha det! / Takk for i dag! 4. Elektronisk utstyr: Mobiltelefon, datamaskin og annet elektronisk utstyr skal være avslått og borte fra pulten. Lærer bestemmer bruk av PC.

11 Formelle vurderinger Deltakelse i timen. Innunder her kommer produksjon av småtekster, deler av tekster, lekseprøver, grammatikkprøver, gjennomgang av lekse, gruppearbeid, diskusjoner med videre. Arbeidskrav som gjelder alle Vg2-elevene ved Polarsirkelen videregående skole: Vurderingskriterier for deltakelse i timene er: Deltar aktivt, engasjert og interessert, stiller spørsmål og reflekterer rundt fagstoffet. Ser sammenhenger mellom mål, tema, perioder, historie og utvikling. Er åpen og viser utviklingsvilje / holdningsendring etter kunnskapstilegnelse. Lytter aktivt og spørrende til felles gjennomgang av fagstoff og er åpen og interessert i medelevers refleksjoner. Kommer raskt i gang med eget arbeid, produserer korte og lange tekster og viser vilje til å dele deler av egne tekster med andre, gjennom høytlesing og kommentarer. Arbeidskrav som skal lede fram mot de formelle vurderingene er: Essay med lærerrespons Kåseri med linjerespons, grupperespons, elevrespons Fagsamtale om tidslinjene: middelalder, renessanse, barokk, klassisisme, romantikk/nasjonalromantikk, poetisk realisme med utgangspunkt i tankekart Presentere en litterær person i fagsamtale/for klassen/deler av klassen 2. Et muntlig framlegg skal vurderes formelt. I tilknytning til framlegget skal elevene skrive egenvurdering i forhold til sin egen læringsprosess. Det skal dreie seg om et framlegg om det nasjonale/ nasjonsbygging. 3. En heldagsprøve i norsk hovedmål. Under prøven skal eleven skrive en sammenhengende tekst som i hovedsak skal handle om «ideen om det norske» og nasjonsbygging, samt deler av periodene fra renessanse til romantikk. Elevene skal skrive egenvurdering i forhold til sin egen læringsprosess. Heldagsprøven i hovedmål er en tilnærming til eksamen i norsk, som er delt inn i et obligatorisk kortsvar og en langsvarsoppgave. 4. En heldagsprøve i norsk sidemål som vurderes formelt. Også der er oppgaven er å skrive en sammenhengende tekst. Sidemålstekstene skal vurdere teksttypene kreative tekster; kåseri, essay og novelle. Egenvurdering skal leveres inn sammen