Lesing i naturfag. Wenche Erlien Naturfagsenteret

Transkript

1 Lesing i naturfag Wenche Erlien Naturfagsenteret

2 Mål for dagen Få forståelse for hvorfor lesing er viktig for å lære naturfag Få eksempler på konkrete aktiviteter som legger vekt på lesing

3 Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og miljølære.no

4 Neste nummer av Naturfag Hovedtema: Kropp og helse Vaksine Nanoteknologi Kunstig liv Organdonasjon Seksualundervisning Dataloggere og kroppens energiomsetning Jenter etterspør temaet kropp og helse Tidsskriftet er gratis. Bestilles på:

5 Lesing Lesing er tolkning av tekst, hvor leseren skaper mening fra teksten ved å integrere informasjon fra teksten med leserens relevante bakgrunnskunnskap. (Norris & Phillips, 2008)

6 Lesing i læreplanen I naturfag er det bare ett kompetansemål i læreplanen som har en formulering som tydelig uttrykker at elevene skal lese en tekst. Etter 7. årstrinn: elevene skal kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Det innebærer at de viktigste retningslinjene for hvordan lærere og elever bør jobbe med lesing i undervisningen, ligger i den generelle beskrivelsen av lesing som en grunnleggende ferdighet i naturfag.

7 Å kunne lese i naturfag Verb i kompetansemålene..dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. innhente, samle/finne informasjon, identifisere, vurdere, evaluere og analysere måle, bruke måleinstrumenter bruke digitale hjelpemidler gjøre forsøk/undersøkelser undersøke og gjennomføre datasimuleringer, å følge sikkerhetsrutiner

8 Situasjonsbeskrivelse Ikke tradisjon for leseopplæring etter begynneropplæringen Etter begynneropplæringen skifter fokus fra å lære å lese til å lese for å lære Spørreundersøkelse blant ungdomsskolelærere fra hele landet bekrefter behovet for mer kunnskap og kompetanse om den viderekomne leseopplæringa (Mortensen Buan 2004)

9 Wellington & Osborne (erfaringer fra UK) lesing i naturfag foregår ofte fra tavle, dataskjerm, overhead, fra bøker som instruksjon til eksperimenter og som lekser det er lite eller ingen planlagt tid til lesing i timene det foregår sjelden lesing av autentiske tekster om naturvitenskapelige emner for eksempel fra magasiner, romaner, aviser, Internett og journaler

10 Hvorfor skal faglæreren være lese- og skrivelærer? Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for leseforståelsen Ulike fagtradisjoner byr på ulike leseutfordringer for elevene, og lesing må derfor trenes og videreutvikles i alle fag. Det er ikke nok med tekniske leseferdigheter. Det er like viktig å vurdere om teksten er god, relevant og egner seg til det aktuelle formålet. Det er naturfaglæreren, og ikke norsklæreren, som har best tekstkompetanse når det gjelder naturfaglige tekster.

11 Språk er viktig for Naturfag Det er et internasjonalt fokus rettet mot språkets betydning for læring i naturfag. Kunnskapsløftet er helt i tråd med dette. Læring i naturfag handler om å lære det naturfaglige språket Språk er en hovedbarriere for å lære naturfag og mange praktiske strategier kan hjelpe elevene forbi denne barrieren Elevenes læring kan bli bedre ved å bruke grunnleggende ferdigheter i læringsprosessen.

12 Begreper i Naturfag Ord- og begrepsforståelse er svært viktig for forståelsen i naturfag Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f.eks. stråling, lys, kraft, styrke, bølger, produsent Ord og begreper som er fagspesifikke, f.eks. fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, molekyler, evolusjon. Ord og begreper som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, faseoverganger, ressurs

13 Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Forberede lesingen Foregripe lesingen Aktivere tidligere kunnskap Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer

14 Aktiv lesing Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

15 Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: gir veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

16 Leseaktiviteter Finne informasjon Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst) Lag diagrammer og tabeller av tekst Svar på spørsmål Oppsummer i punkter Rekonstruere tekst Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst Fullfør diagrammer og tabeller Sett deler av tekst i riktig rekkefølge Fullfør tekster

17 Finne informasjon Etter 10. trinn, Mangfold i naturen Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien

18 Oppgaver til Pliosaur-artikkel Forberede lesingen / Foregripe innholdet i teksten: Hva handler den om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og setninger som beskriver egenskaper ved pliosauren 2. Strek under ord og setninger som beskriver forskernes arbeidsmetoder

19 Lag en tabell over innholdet Egenskaper til pliosauren Lengde Levested Når levde de? Næring 15 meter I havet For 150 millioner år siden De spiste alt

20 Lesestrategier - underveis Overvåke leseprosessen kontrollere egen forståelse av teksten Stille seg selv spørsmål når noe er uklart, og forsøke å finne svaret Tenke høyt alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon Reflekter over det du har lest. Er hensikten med lesingen oppnådd?

21 Oppgaver med ulikt nivå Eksakt nivå Marker hvilke av disse setningene som tydelig er omtalt i teksten. Vær forberedt til å begrunne valgene dine. Her skal de lete etter ord og begreper i teksten. 1. Pliosauren som ble funnet på Svalbard er verdens største 2. Monsteret er ikke en ny pliosaur-art 3. Pliosauren må ha vært ca. 15 meter lang

22 Oppgaver med ulikt nivå Forklarende/tolkende nivå Marker hvilke av disse setningene som uttrykker ideer som kan støttes av informasjon i teksten. Vær forberedt til å begrunne valgene dine. Her må elevene forstå innholdet i teksten 1. Forskerne tror det er flere pliosaurer på Svalbard 2. Å transportere pliosauren fra Svalbard kan ødelegge dyret

23 Oppgaver med ulikt nivå Anvendt nivå Marker hvilke av disse påstandene som du synes virker fornuftige og som kan støttes av informasjon fra teksten kombinert med hva du kan fra før. Her må elevene bruke sin forståelse i teksten og evaluere bevis eller sammenligne informasjon. 1. Det har aldri eksistert pliosaurer som er lengre enn 15 meter 2. Forskerne som fant pliosauren har gjort en viktig oppdagelse i forbindelse med evolusjon

24 Leseaktiviteter Finne informasjon Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst) Lag diagrammer og tabeller av tekst Svar på spørsmål Oppsummer i punkter Rekonstruere tekst Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst Fullfør diagrammer og tabeller Sett deler av tekst i riktig rekkefølge Fullfør tekster

25 Rekonstruere tekst

26 Lesestrategier etter lesing Oppsummere og vurdere Lage et produkt av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten. Lag for eksempel et tankekart, figur, tabeller og tekst. Tankekart

27 Perleugle søker bolig Som dere ser begynner boligen min å bli gammel og slitt. Nå er jeg klar for en ny, god og spennende løsning! Her er jeg Til ugle å være tar jeg ikke så stor plass. Faktisk er vi perleugler de nest minste uglene i Norge. Men jeg må ha en romslig bolig fordi jeg bruker å hamstre mye mat. Mus er favorittmaten min og tar mye plass. Jeg satser på å få 5-6 unger som blir i reiret til de er flyvedyktige. De trenger også plass. Jeg trenger et innflygningshull på 8 cm i diameter og jeg må ha minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (helst ikke så fint som sagflis). Inngangen må være beskyttet mot regn. Jeg vil ikke ha pinne eller stige for da kan spurvehauk og mink lett komme på besøk. Boligen må ha stabil temperatur og være tett for vær og vind. Men jeg vil gjerne ha litt lufting. Jeg er miljøbevisste og foretrekker ikke giftige materialer, og boligen må være lett å holde ren/tømme. Foto: Kristian Gording Boligen bør henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik.

28 Lag liste ny, god og spennende løsning nest minste uglene i Norge romslig bolig hamstre mye mat 5-6 unger innflygningshull på 8 cm i diameter minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (helst ikke så fint som sagflis) inngangen må være beskyttet mot regn ikke ha pinne eller stige stabil temperatur tett for vær og vind litt lufting ikke giftige materialer lett å holde ren/tømme henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik

29 Kravspesifikasjon til bolig Størrelse og form Materialvalg Opphenging ny, god og spennende løsning romslig bolig (nest minste ugle, hamstrer mye mat, 5-6 unger) innflygningshull på 8 cm i diameter inngangen må være beskyttet mot regn ikke ha pinne eller stige lett å holde ren/ tømme minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (helst ikke så fint som sagflis) stabil temperatur tett for vær og vind litt lufting ikke giftige materialer henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik

30 Undervisningsopplegg i ToD Samarbeid mellom Naturfagsenteret, Kunstog kultursenteret, Matematikksenteret og Høgskolen i Oslo

31 Etter 10. årstrinn, Mangfold i naturen gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene

32 Grubletegninger Grubletegninger er tegninger med personer som diskuterer en naturfaglige problemstilling fra dagliglivet. Personene på tegningene kommer med flere alternative synspunkter. Elevene kan ta tak i de ulike synspunktene, argumentere for hvorfor de er riktige eller ikke og utvikle ideene videre. Grubletegningene skal skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir gått litt etter i sømmene.

33 Etter 10. årstrinn, Fenomener og stoffer gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

34 Faglig forklaring En vanlig hverdagsforestilling er at tunge gjenstander faller raskere enn lette. Selv om tyngdekraften er større for en tung gjenstand enn for en lett, trengs det også en større kraft for å bevege en tung gjenstand. Tyngdens akselerasjon er derimot den samme for alle gjenstander. Det betyr at en tung og en lett gjenstand har samme akselerasjon og faller dermed med samme fart (i lufttomt rom). Vekt og størrelse har ingen direkte effekt på hvordan gjenstander faller. Fjæra og papirarket faller sakte. Dette skyldes at de har stor overfalte som medfører stor luftmotstand. Kommentarer/praktiske tips Elevene kan undersøke om noe kan gjøres med papirarket slik at det faller raskere: brette det sammen eller forme det som en pil. På samme måte kan de teste ut om det å orientere fjæra på forskjellige måter påvirker fallhastigheten.

35 Etter 10. årstrinnmangfold i naturen observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner

36 Faglig forklaring Det er flere grunner til å resirkulere materialer. Resirkulering kan være nyttig for å gjenbruke knappe råmaterialer, unngå miljøødeleggelser ved framstilling av råmaterialer, unngå uhåndterlige eller skadelige avfallsprodukter i industrien eller for å minske energiforbruket ved produksjon av nye materialer. Hovedhensikten med resirkuleringen av papir er å minimalisere energiforbruket. Det kreves mindre energi til å lage nytt papir fra avfallspapir enn fra trær. Ettersom papir er nedbrytbart i naturen, vil ikke papir hope seg opp i miljøet. Men resirkulering er fortsatt nyttig. Kommentarer/praktiske tips Det å legge papir på et egnet sted ute vil vise hvor lett nedbrytbart det er. Elevene kan finne ut hvilken energimengde som er nødvendig for å lage nytt eller resirkulert papir og mulige konsekvenser dersom en ikke resirkulerer noe papir. (Det kan for eksempel være et økt behov for landareal for å dyrke trær egnet til papirlaging).

37 Utfordring Hvordan kan du endre undervisningspraksisen for å øve på lesing mer systematisk i naturfag? Hvordan kan ledelsen og kollegiet legge til rette for større vekt på lesing på skolen? Hvordan kan du bidra til dette?

38 Oppgave til neste gang Prøv en av aktivitetene vi har gjort i dag eller noe tilsvarende Fortell om erfaringene på neste kursdag

39 Eksempler på læringsressurser naturfag.no/pliosaurer (tankekart) naturfag.no/tod naturfag.no/grubletegninger

40 Boktips Språk og digitale verktøy i Naturfag Mork og Erlien Universitetsforlaget Lesedidaktikk Astrid Roe Universitetsforlaget