Aktualitetsmagasin for domstolene nr Ola Dahl. s Høyere tiltro til domstolene, side 4 5. Utsyn: Tyrkiske domstoler s.

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet Ola Dahl s Høyere tiltro til domstolene, side 4 5 Utsyn: Tyrkiske domstoler s

2 Ny statsråd Statsrådskifter skjer raskt. Ledelsen i Domstoladministrasjonen (DA) hadde for tre uker siden et heldagsseminar med Knut Storberget. En uke senere gikk han av. Da han ga fra seg nøkkelen til statsrådskontoret forlot han Justisdepartementets saker. Vi som hadde Storberget rundt bordet en tirsdag i november håper at etterfølgeren tar tak i våre innspill. Embedsverket var også godt representert på seminaret med statsråden. Tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell hevder i sin nye bok at forandringene skjer sent i det norske samfunnet fordi reformvillige statsråder møter et embetsverk som hindrer store reformer. Det vet ikke vi noe om. Men mange gode, synes vi, innspill fra DA ligger nå i Justisdepartementet. Grete Faremo er ukjent for oss som statsråd, og vi er nok ukjente for henne. Da Faremo forlot Justisdepartementet i 1996 hadde Domstolavdelingen mange av de oppgaver DA i dag har. Oppgaver og organisering av DA har nok ikke stått langt oppe på Faremos agenda de siste årene. Derfor er vi glade for å ha embetsverket. De har nok allerede oppdatert den nye statsråden, som for øvrig ikke har rykte på seg for å være tunglært. Leder Når det gjelder domstolene er oppfølgingen av juryutvalgets utredning og innstilling noe av det viktigste den nye statsråden skal ta stilling til. Høringsfristen er i mars 2012, deretter kommer det forhå pentligvis reformforslag til Stortinget. Dette er nok problemstillinger den nye statsråden kjenner godt til. Vi er spent på om hun fremmer reformer, eller om det blir status quo. Revisjonen av domstolloven er så vidt kommet i gang. Her har DA kommet med flere innspill. Vi håper at det blir satt trykk på dette arbeidet. Å flytte jordskifteloven fra Landbruksog matdepartementet til Justisdepartementet, har DA så langt ikke fått gjennomslag for. En slik flytting vil ha betydning for blant annet ressurser til nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene. Kanskje Grete Faremo inviterer Lars Peder Brekk på en kaffe og får ryddet opp i dette? Domstolbudsjettene har vel ikke vært særlig spenstige de siste årene, når sant skal sies. Det er svært viktig at Faremo nå sørger for at det ikke blir for stort misforhold mellom innkomne saker og ressurser til å behandle dem. Med Knut Storberget har en energisk og kunnskapsrik justispolitiker forlatt departementet. Vi håper at den nye tittelen på departementet, Justis- og beredskapsdepartementet, ikke betyr at den nye statsråden fokuserer så mye på beredskap at domstolene blir glemt. Vi skal passe på. Akkurat som Arne Johannessen sikkert vil passe på at politiet ikke blir glemt selv om politi er fjernet fra departementsnavnet. Aktualitetsmagasin for domstolene nr PorTreTTeT Ola Dahl s Høyere tiltro til domstolene, side 4 5 Utsyn: Tyrkiske domstoler s årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Antallet varetektsdøgn i norske fengsler har de seneste fem årene vokst fra ca til ca Samtidig som antallet varetektsinnsatte har vokst så har også den gjennomsnittlige sittetiden i varetekt blitt lengre. Det viser Kriminalomsorgens statistikk for Antallet som satt i varetekt har siden 2005 vokst fra i gjennomsnitt 586 til 990. I samme periode har den gjennomsnittlige sittetiden vokst fra 63 til 79 dager. Narkotikakriminalitet er den vanligste årsaken til varetektsfengslinger, fulgt av vinningskriminalitet. Nytt brukerverktøy Køen til europeiske domstoler er lang Nye metoder tas i bruk Prinsipielt uheldig Layout: Scanpartner AS Tiltroen til domstolene høyere enn noen gang 6 7 Kongen hører på Innstillingsrådet Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Antall varetektsdøgn i norske fengsler 29 Flere klager lite kritikk Rettslig uro 2 Leder Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no S tat i s t i k k Innhold Forsidebilde: Ola Dahl fotografert av Svein Brimi Med utrygge tinghus har rettsstaten tapt Åpningsdag for nytt tinghus på Steinkjer Kan lovspråk bli klarspråk? Gulating lagmannsrett feiret sitt nye bygg Rettsmeglingsdebatt i mange kanaler Med lov skal landet Ærekrenkelse Domstolsstyrt spesialisering Kompetansetiltak Nytt om navn Skjerpet bruk av sakkyndige Bedre rapporter bedre rutiner Aktuell 16 Innlegg Hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene Berit Opedal Windheim 42 Ny film om domskonferanser 43 Utsyn: Sett fra Moldova En uavhengig og upartisk domstol Portrettet: Ola Dahl Domstoler Norge rundt: Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett På den sikre siden Fra ord til handling Utsyn: Tyrkias domstoler Blir Tyrkia modellen etter den arabiske våren? 44 Nytt fra TU 45 Direktøren Denne høsten Brulis tips & triks Arbeid raskere i Word med hurtigtaster 46 Rett på Kommer du til å savne domstolene, Knut Storberget? 47 Anbefalingen Sorenskriveren Enorme proporsjoner i tyrkiske domstoler I dette tinghuset hadde alle norske domstoler fått plass Økt selvstendighet for domstolene Kilde: Kriminalomsorgens årsstatistikk

3 Foto: Cathrine Dillner Hagen Tiltroen til domstolene høyere enn noen gang Godt arbeid, godt tempo Det gjøres også mye godt arbeid i domstolene, og ikke minst er det et meget godt tempo i saksavviklingen. Knapt noe annet land har så rask saksavvikling som hos oss. Jeg tror mange begynner å få kunnskap om det, og at mange ser på rask saksavvikling som veldig viktig, sier Schei. At mange saker løses gjennom mekling og rettsmekling tror jeg også er viktig for tilliten. Det gir løsninger som ofte for begge parter føles som gode eller iallfall akseptable, og uten at den ene parten står igjen som taper. Bekymret for budsjettkutt Scheis oppskrift for å opprettholde eller forbedre tilliten mener han er relativt enkel men krevende: Tiltroen til domstolene, november 2011 Svært stor tiltro 32 % Ganske stor tiltro 53 % Liten tiltro 11 % Ingen tiltro 1 % Vet ikke/ubesvart 3 % Tiltro til utvalgte samfunnsinstitusjoner 85 prosent av innbyggerne har svært stor, eller ganske stor, tiltro til domstolene. Det er høyere enn noen gang under de seksten år undersøkelsen er blitt gjennomført. Andelen som har svært stor tiltro til domstolene er nå tre ganger så stor som for ti år siden. Dette er meget bra og skyldes åpenhet og godt arbeid, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Godt arbeid, gode og velbegrunnete rettsavgjørelser, rask behandling, åpenhet og informasjon. Min bekymring er at budsjettkutt skal ødelegge for dette. Det har tatt tid å bygge opp den tillit domstolene nå har. Det vil ikke ta lang tid å bygge tilliten ned dersom arbeidet i domstolene svikter på viktige punkter, sier han. Hvis en bryter ned tallene demografisk, så reduseres den statistiske sikkerheten. Men undersøkelsen viser blant annet følgende: Storting Regjering Domstoler Politi Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Av Iwar Arnstad Tallene kommer fra en undersøkelse som Synovate har gjennomført for Domstoladministrasjonen. 32 prosent sier nå at de har svært stor tiltro til domstolene og 53 prosent har ganske stor tiltro. Elleve prosent sier at de har liten, og en prosent at de har ingen tiltro til domstolene. Tallene for domstolene har hatt en positiv utvikling over mange år. På ti år har andelen Svært stor tiltro gått fra 10 til 32 prosent. På tilsvarende måte er andelen med liten eller ingen tiltro til domstolene blitt kraftig redusert. Sammensatt forklaring At domstolene blir møtt med tillit av en så stor del av befolkningen er meget bra. Det er selvsagt også gledelig at tilliten har økt betydelig over tid. Det sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei i en kommentar til undesøkelsen. Han mener at forklaringen er sammensatt: Rettssaker dekkes i dag i langt større grad av media enn tidligere, og mediedekningen ser ut til bare å øke. Dette gir innsyn hos befolkningen om hvordan domstolene arbeider og i noen grad også i kvaliteten på det arbeidet som gjøres. Åpenhet og innsyn gir grunnlag for forståelse og også for respekt når det inntrykket fester seg at det er et godt arbeid som gjøres. Tiltroen til domstolene står aller sterkest i aldersgruppene år og noe svakere for de eldste og yngste. Det er flere menn enn kvinner som har svært stor tiltro til domstolene. Nord-Norge har den største andelen, 42 prosent, med Svært stor tiltro til domstolene. Jo høyere inntekt desto høyere tillit. De med utdanning er mer positive til domstolene enn de som kun har grunnskole. 20 prosent av de med kun grunnskole har svært stor tiltro til domstolene mot 47 prosent av de med høyere grad av universitets- eller høyskoleutdanning. Blant politiske sympatier er det SVvelgerne som er mest positive til domstolene. Her har 97 prosent svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Frps velgere har lavere tiltro med 77 prosent og den har gått ned siden i fjor. Tallene viser at domstolene, Stortinget og Regjeringen alle har fått økt oppslutning, mens politiet ligger på samme nivå Tiltro til domstolene Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag av Domstoladministrasjonen personer er intervjuet første uken i november. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på bestilling av DA 2006 og Fra ble de samme spørsmålene stilt for en rekke institutisjoner. I årene ble undersøkelsen ikke gjennomført. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei 4 5

4 Kongen hører på Innstillingsrådet Det er utnevnt 296 nye dommere etter at Innstillingsrådet for dommere (IR) ble opprettet. Det er bare åtte utnevnelser som har avveket fra Innstillingsrådets innstilling. Ved syv av disse tilfellene har Kongen utnevnt en kvinne isteden for en mann. Dette viser at Innstillingsrådet i realiteten har den avgjørende innflytelsen over hvem som blir dommere. Av Erling Moe Tallene viser at det i svært liten grad utnevnes andre søkere enn de som Innstillingsrådet har rangert som nr. 1. Innstillingsrådets vurderinger tillegges åpenbart meget stor vekt, slik det også var forutsatt da ordningen ble etablert, sier Yngve Svendsen, leder i Innstillingsrådet for dommere. I de få tilfellene der Kongen har utnevnt en annen enn den Innstillingsrådet har foreslått, har det i alle tilfeller, bortsett fra to, blitt valgt en kvinne i stedet for en mann. Dette tyder på at Kongen har brukt kjønnskvotering i noe større grad enn Innstillingsrådet har funnet tilstrekkelig grunnlag for, sier Yngve Svendsen. Uavhengighet Tidligere var det Justisdepartementet som hadde ansvaret saksbehandlingen av dommersøkere. Opprettelsen av Innstillingsrådet var en del av den store reformpakken Stortinget vedtok våren Målet var å styrke domstolenes uavhengighet i forhold til den utøvende makt. Tallene som Rett på Sak nå presenterer viser at dette målet i stor grad er nådd når det gjelder dommerutnevnelser. Statsråden har gått inn og endret innstillingen i noen få saker, sannsynligvis av likestillingshensyn. Embetsverket i Justisdepartementet går gjen- nom innstillingene fra IR før statsråden får dem, men er ikke med på intervjuer eller referanseinnhenting. På dette feltet er innflytelse flyttet ut av Justisdepartementet. Intervjugrupper Til intervju av søkere, referanseinnhenting og skriving av utkast til innstilling, brukes intervjugrupper bestående av to av Innstillingsrådets medlemmer og et medlem fra sekretariatet. Det er Domstoladministrasjonen (DA) som er rådets sekretariat. Intervjugruppens medlemmer fra Innstillingsrådet er sammensatt med et dommermedlem og et medlem fra de øvrige i Innstillingsrådet. Gruppen ledes av dommermedlemmet. Intervjugruppen avgir sin innstilling til det samlede Innstillingsrådet. Rett på Sak har ikke tilgang til statistikk som viser samsvaret mellom intervjugruppens oppfatning og den endelige innstilling fra rådet. DAs rolle Det har av og til blitt stilt spørsmål om Domstoladministrasjonen har en for sentral posisjon i utvelgelsen av dommere. Vi har etter loven sekretariatsansvaret for Innstillingsrådet, vi har ikke medlemsskap og stemmerett i rådet. Dette er noe vi har ønsket oss, men Justisdepartementet har ikke ønsket noen lovendring på dette punktet så langt. Rekrutteringen av nye dommere er en viktig jobb, og vi ønsker at DA skal spille en sentral rolle i dette arbeidet, sier avdelingsdirektør Willy Nesset. I de aller fleste innstillinger er Innstillingsrådets medlemmer enige. Eventuelle dissenser kommer åpent fram gjennom innstillingene som legges ut på rådets hjemmeside. Også DA er i all hovedsak enig i de innstillingene som fremmes for Justisdepartementet, sier Nesset. Prinsipielt uheldig Innstillingsrådets innstilling er fraveket åtte ganger siden I forhold til det totale antall utnevnelser i perioden viser dette at innstillingene følges i det store flertall av saker. Antallet fravikelser er likevel større enn jeg var klar over. Det forhold at Kongen i statsråd i prinsippet står fritt til å velge blant de innstilte kandidater, og også kan utnevne søkere som ikke er innstilt er etter mitt syn prinsipielt uheldig i et uavhengighetsperspektiv. En slik ordning gir regjeringen er sterkere innflytelse over sammensetningen av dommerkorpset, enn det som følger av internasjonale anbefalinger. Dommerforeningen arbeider for en bred evaluering av blant annet disse regler. Dette sier Håvard Holm, lagdommer i Borgarting og leder av Den norske Dommerforening. Når det gjelder fravikelsene, synes disse å følge et mønster. I seks av tilfellene er det utnevnt en kvinne, mens en mann var innstilt som nummer en. I ett tilfelle ble det utnevnt en mann, mens en kvinne var innstilt som nummer en, og i ett tilfelle ble det utnevnt en annen kvinne enn den som var innstilt som nummer en. Dette viser etter mitt syn at fravikelsene ikke er tilfeldige, og at de neppe bygger på en annen vurdering enn Innstillingsrådet med hensyn til kandidatenes kvalifikasjoner. Det er rimelig grunn til å anta at det gjennomgående er kjønnspolitiske hensyn som har vært utslagsgivende, sier Håvard Holm. Han sier at målsettingen om å bedre kjønnsbalansen i dommerkorpset har bred støtte også blant dommerne, og at mange vil av den grunn se det som lite problematisk at den utøvende makt på denne måte overprøver det uavhengige innstillingsorganet. Dette hensynet blir imidlertid ivaretatt gjennom Innstillingsrådets retningslinjer, og det er da nærliggende å trekke den slutning at fravikelsene er basert på en annen og mer radikal praktisering av retningslinjene. Etter mitt syn reiser en slik praksis viktige prinsipielle spørsmål. Dersom det aksepteres at den til enhver tid sittende regjering ut fra sine politiske prioriteringer skal kunne påvirke sammensetningen av dommerkorpset, må vi være forberedt på at det i fremtiden kan komme regimer med politiske prioriteringer på dette området som ikke har like bred tilslutning. Bare den som med hånden på hjertet kan si at det er uproblematisk, kan si at dagens system prinsipielt er holdbart, sier Håvard Holm. Han presiserer at han ikke uttrykker noen mening om de konkrete utnevnelsene der Innstillingsrådets innstilling er blitt fraveket. Han synes for øvrig at det et er interessant at det ikke har funnet sted fravikelser fra og med Yngve Svendsen Håvard Holm Om dette er tilfeldig eller indikerer en prinsipielt forankret tilbakeholdenhet i regjeringen er det antakelig for tidlig å si noe sikkert om, avslutter Håvard Holm. 6 7

5 Med utrygge tinghus har rettsstaten tapt Alle foto: Sandefjord tingrett Cathrine Bergheim (Sandefjord tingrett) og Agathe Duun Grande (Agder lagmannsrett) mottar bombetrussel mot rettssalen. Rundebordskonferanse om lovspråk og klarspråk Kan lovspråk bli klarspråk? De ansatte i tingrettene Larvik, Sandefjord, Nordre Vestfold, Tønsberg, Nedre Telemark og Vest- Telemark var sammen med Agder lagmannsrett samlet over to dager i november for å lære mer om sikkerhet. På programmet stod flere foredrag om sikkerhetsarbeid samt øvelser i å håndtere situasjoner som kan oppstå. Av Tage Borøchstein Cæcilie Riis, FAD, samlet inn idéer til det videre språkarbeidet. Foran fra venstre Finn Erik Vinje, tidligere Høyesterettsdommer Kirsti Coward, lagdommer Mette Jenssen, Borgarting lagmannsrett og sivilombudsmann Arne Fliflet. Scenarioene var blant annet at personer slår seg vrang når de får beskjed om utkastelse fra egen bolig, en tilhører som aggressivt konfronterer aktørene i retten, en bombetrussel mot rettssalen og ubudne gjester som avleder resepsjonen og tar seg inn i tinghuset. På høy tid å øve Sorenskriverne Dag Carlstedt og Knut Rønning la opp til en regional samling som forbereder domstolene på kriser som kan oppstå. Vi trenger rutiner, både for å kunne forebygge og avverge kriser. Vi må kunne handle nærmest på autopilot hvis den uansett inntreffer, sier Rønning. Det er på høy tid å starte øvelser rundt sikkerhet i domstolene. De siste ti år har det skjedd en forandring i samfunnet som øker sjansene for at vi må forholde oss til personer som utgjør en sikkerhetsrisiko. MC-miljøer, torpedokriminalitet og østeuropeiske bander er en del av dette bildet. Vi har også flere innbyggere enn før som kommer fra andre kulturer. Noen av disse har et annet syn på autoriteter og en annen måte å løse konflikter på enn vi er vant til. Vi må bli sikrere og våge å ta tak i problemene, ikke fortrenge at farlige situasjoner kan oppstå også i domstolene, sier Rønning. Flere scenarioer Arrangementet startet med en teoridag hvor blant annet politiet, en psykolog og bedriftshelsetjenesten holdt innlegg. Med teorien i bunn blir det enklere å diskutere hendelsene på dag 2, sier Rønning. Da ble det øvd på flere forskjellige scenarioer i retten. Rollespillene tok utgangspunkt i situasjoner som hadde skjedd i domstolene samt fiktive scenarioer utarbeidet sammen med politiet og politistudenter. Det var domstolansatte som hadde de fleste rollene, men politifolk og politistudenter bidro i de rollene som ga de domstolansatte utfordringer. Etter hver øvelse diskuterte man hva som ville være riktig handlemåte. Hendelsene ble filmet for at man i ettertid kunne se om noe kunne vært håndtert annerledes. Det sies ofte at der de sivile sakene som er de farligste. Det tror jeg det er mye rett i. Mange saker om psykiatriske tilfeller, barneloven, utkastelser, tap av jobb og konkurssaker berører selve eksistensgrunnlaget hos de involverte. Da må vi ha en profesjonell væremåte som ikke trigger sinnet og frustrasjonen hos brukerne. Nå har vi fått innarbeidet en rekke gode måter å organisere oss og respondere på i tingrettens egen instruks, sier Rønning. Finne en fornuftig organisering Arrangementet bekreftet at det er stort engasjement rundt sikkerhet. Man må ta en diskusjon i plenum og ikke bare avvente og håpe noen andre dukker opp om det skjer noe. Det er nok mest behagelig å sitte i tinghusets indre sone og kun forholde seg til Lovisa, men slik tenkning ivaretar ikke brukerne og kollegene, sier Rønning. For noen år tilbake var Sandefjord tingrett blant de domstolene hvor vrimlearealet og venterommene var ute av syne fra resepsjonen og de ansattes kontorer. Heller ikke hadde man noen form for observasjon eller overvåkning av området og vitner, pårørende, tiltalte og fornærmede var overlatt til seg selv. Dette er selvsagt både uverdig og skaper også en grobunn for trusler i saker med tyngre kriminelle miljøer. Vi gjorde enkle sikringstiltak for å endre på dette og fikk flyttet ansatte og politiets vakthold nært ventearealene. Jeg ser med bekymring på de domstoler som fortsatt overlater partene til seg selv, sier Rønning. Veien videre Jeg har stor tro på at deler av vårt opplegg kan tilpasses andre domstoler og er nå i dialog med DA om dette, sier Rønning. Han mener foredragene og øvelsene kan utarbeides sentralt, men deretter må samarbeidet med politiet bli til på lokalplan. Tinghuset må være og oppleves som trygt. Hvis ikke har rettsstaten tapt. Hvis ingen tør å anmelde eller vitne, da går de kriminelle fri. Føler ansatte i politi, påtalemyndighet, domstoler og advokatbransjen utrygghet i jobben, blir arbeidsplassene mindre attraktive. I aller verste tilfelle kan dessuten en opplevd utrygghet påvirke måten de ansatte utfører jobben på, sier Knut Rønning. Eli Olsen (Nedre Telemark tingrett) får et ublidt møte med en person som kan bli kastet ut av boligen sin. Uvedkommende personer distraherer resepsjonisten og sniker seg inn i tinghuset I november samlet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Lovavdelingen i Justisdepartementet et 20-talls sentrale språkpersoner til rundebordskonferanse. Målet var å diskutere hva som kan gjøres for å få et klarere språk i lover og regelverk. Åste R. Ruud Bakgrunnen for dette arbeidet er at vi i prosjektet Klart språk i staten har sett at uklart språk i lover og regelverksspråk har en tendens til å forplante seg til andre dokumenter, forteller avdelingsdirektør Cæcilie Riis i FAD. Dersom vi kan gjøre lovspråket klarere, vil andre dokumenter som baserer seg på lovteksten klarere. Riis er prosjekteier for prosjektet Klart språk i staten i FAD. Sammen med blant annet Sissel C. Motzfeldt i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som innledet på konferansen - skal de nå se nærmere på lovspråk og klarspråk. Til stede på rundebordskonferansen var blant annet representanter fra universitetsmiljø, departement, Språkrådet, DIFI, sivilombudsmannen og domstolene. Hensikten med konferansen var å få idéer til det videre språkarbeidet, identifisere arbeide som allerede pågår og å avdekke områder det er aktuelt for FAD å samarbeide videre om. Gode innspill I stedet for bare å jobbe med de uklare dokumentene, må vi spørre oss om det er mulig også å jobbe for å gjøre språket i regelverket klarere på særlig viktige rettsområder, mener Riis. Vi fikk flere gode innspill under møtet som vi vil ta med oss i det videre arbeidet. Utvikle et kurs for ledere og sekretærer av lovutvalg, lage en oversikt over de ti viktigste lover som bør være tilgjengelige i klarspråk og utrede mulighetene for et eget valgfag i regelutvikling og klarspråk for jusstudenter, er eksempler på mulige tiltak. Dette vil vi vurdere nærmere i tiden som kommer. Lovspråksprosjektet er i en fase hvor vi samler inn kunnskap om hvor skoen trykker før vi går i gang med å finne de løsningene med størst effekt, avslutter Riis. 8 så bryter de inn i en rettsforhandling og truer aktørene. 9

6 Rettsmeglingsdebatt i mange kanaler Hva skal være utgangspunktet for rettsmegling? Er det gjeldende rett eller partenes interesser? Dette er det vidt forskjellige meninger om i norske domstoler. Av Iwar Arnstad Til Advokatbladet nr sier høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy: "Det jeg er skeptisk til er den utbredte meklingsideologien om at dommere skal mekle uavhengig av den materielle løsningen. Det rimer ikke med domstolens formål om å gjennomføre materiell rett. Det dommeren mener er en korrekt rettslig løsning bør danne utgangspunkt for meklingen, sier Skoghøy som mener man bør utvikle spesialkompetanse for de litt større domstolene, og at mekling da bør være en av de tingene man prioriterer først. En del advokater jeg har snakket med har opplevd noen meklingsprosesser nærmest som et overgrep mot sin klient. Når partene går til domstolen med en sak er det for å få en avgjørelse etter gjeldende rett. Et meklingsresultat bør ikke ligge langt fra hva resultatet ville blitt uten mekling, mener Skoghøy." Dette har tingrettsdommer Rune Lium gått ut mot i sin blogg: Skoghøys standpunkt er i strid med tvisteloven 8-5 (3), og hans idé om rettsmekling utfordrer partenes rettssikkerhet. Skoghøy er rett og slett på ville veier. Domstolen bør tilby partene en mulighet til å mekle på et bredest mulig grunnlag. Meklerens oppgave blir å hjelpe partene til å utforske de ulike interessene som er i spill. I noen få saker er de rettslige problemstillingene hovedinteressen. Men i de fleste sakene inneholder partenes konflikt flere elementer som vi jurister vil betrakte som ikke relevante for den rettslige løsning. I meklingen er det partene som skal være i fokus. Det er hva partene mener er relevant som betyr noe, og ikke hva vi jurister finner relevant ut fra vår paragrafverden. Partene definerer interesser Rett på sak har bedt noen andre dommere om å komme med sitt syn på saken: Sorenskriver Kristin Kjelland Mørdre, Moss tingrett peker på at en mekling tar utgangspunkt i partenes interesser som de selv definerer: Ut fra disse vil mekler som prosessleder prøve å hjelpe partene til å nå en løsning på deres konflikt. Dette er en grunnleggende annen måte å løse en konflikt på enn å løse den ut fra gjeldende rett slik vi gjør ved hovedforhandling og dom. Meklingsprosessen i motsetning til hovedforhandling og dom inneholder ikke rettslige garantier. Mekler har ikke fått bevisføring og prinsippet om kontradiksjon er heller ikke ivaretatt. Jeg mener derfor at det vil bære helt galt av sted om mekleren skulle opptre som en slags dommer i mekling. For øvrig tenker jeg at noen parter kommer til domstolene for å få avklart prinsippielle rettslige spørsmål, mens de fleste kommer dit for å få hjelp til å løse sin konflikt. For den siste kategorien kan en interessebasert løsning være like godt og noen ganger bedre egnet, sier sorenskriveren. Slår følge med Skoghøy Det er rart å se en dommer skrive at en kollega er på ville veier og utfordrer partens rettssikkerhet. Men slik er kanskje stilen i en blogg. Jeg har ikke så mye erfaring med denne ytringsformen, sier førstelagmann Dag Bugge Nordén. Den formastelig tanke som ble verdiget denne dom var at en dommer bør medvirke til at tvister som bringes inn for domstolene får en løsning i samsvar med lov og rett. I så fall slår jeg heller følge med høyesterettsdommer Skoghøy på de ville veier enn å bekjenne meg til en fundamentalistisk meklingsideologi. Det er sant at tvisteloven 8 5 tredje ledd fremhever at rettsmekleren skal søke å klarlegge partenes interesser med sikte på en minnelig løsning. Men som regel er det vel i en parts interesse å få håndhevet et berettiget krav ved domstolene, ikke å bli overtalt av dommeren for rettsmekleren er nesten alltid en dommer til å tro at lov rett er tabu nå når dommeren har meklerhatten på. Da bør dommeren heller realitetsorientere parten med en dårlig sak. Gjeldende rett bør derfor ligge i bunnen, sier Bugge Nordén.. Men i svært mange saker er det jo ingen klar løsning som utpeker seg på dette tidlige stadium, og oftest er det faktum som er uklart. Da vil det gjerne være i partenes interesser å få bistand til å løse konflikten snarest mulig, og med et resultat begge kan leve med, fremfor å investere en formue i et prosjekt med uvisst utfall. Og i saker hvor partene må leve med hverandre etterpå, har det en egenverdi å slutte fred. Så rettsmekling er et nyttig verktøy i kassen, men god, gammeldags dømming er heller ikke å forakte, sier førstelagmannen. Oppgaven løses forskjellig Tingrettsdommere Kirsten Bleskestad, Asker og Bærum tingrett, viser til at dommeren som rettsmekler har ansvar for å styre prosessen. Prosessen er uformell og gir den enkelte mekler stor frihet. Det er lite å finne i våre tradisjonelle rettskilder når vi skal søke veiledning for dette arbeidet, og rettsmeklere løser nok oppgaven med å styre meklingsprosessen på svært ulik måte. Ved tradisjonell mekling opptrer mekleren først og fremst som tilrettelegger for partenes aktiviteter. Spørsmålet om hva den materielle juss måtte si, vi ha mindre betydning innenfor en slik ramme. Situasjonen er en annen der rettsmekleren gjør seg bruk av evaluerende rettsmeklingsteknikker og legger press på partene. Dersom rettsmekleren peker på en løsning av konflikten, bør materiell rett være i dommerens fokus, sier Bleskestad. I stadig utvikling Rettsmeklingsinstituttet er i stadig utvikling. Fra advokathold etterspørres større dommeraktivitet. Mange mener at dommere som rettsmeklere bør være mer aktive og tydelige. Dersom mekleren kommer med forslag, eller bidrar faglig med kvalitetssikring av avtalen, bør den materielle løsning stå sentralt. Ved domsprognoser og også meklerens vurdering av hva som er en rimelig løsning, nettopp være å se hen til gjeldende rett på området, sier Bleskestad. Under meklinger er det likevel ofte slik at det hersker stor usikkerhet omkring hva som er korrekt faktum. Begge parter hevder gjerne å ha støtte for sitt syn. Ikke sjelden er det mer faktum enn jussen som er uklar. Skal dommerne da bidra faglig under en mekling? Ved rettsmekling bør holdningen være at partene har ansvaret for innholdet i løsningen. Med et slikt utgangspunkt der mekleren er en tilrettelegger er det sentralt å mekle på et bredt grunnlag uten jussen som hovedfokus konstaterer Bleskestad

7 Foto: Tom Vold Få kan personskade Advokat Knut Riisa i firmaet Riisa & co ser poenget med at dommere spesialiserer seg. Jeg jobber i hovedsak med personskadeutmåling og ser at dette er et område mange dommere kvier seg for å gi seg ikast med. Det er mye tall og krever innsikt i dataverktøyet Compensatio for å gjøre utregninger, sier Riisa. Hans inntrykk er at det bare er et fåtall dommere som arbeider i de største domstolene som kan dette programmet. Disse er naturlig nok tryggere i rollen og krever mer av advokatene enn sine kolleger. De kan også lage sine egne utregningsforslag og arrestere advokatene på deres påstander. I motsatt ende av skalaen har vi dommere som hører om både Compensatio og fagtermene for første gang når vi er i retten. Da kommer gjerne også spørsmål om å ettersende andre utregningsforslag etter at prosedyrene eller saken er avsluttet. Det er ikke veldig imponerende, sier Riisa. Advokaten har deltatt i utarbeidelsen av NOU 21001:16 om standardisert personskadeerstatning. Her fremmes det forslag om standardisering av skadelidtes fremtidige tap. Dette vil redusere tilfeldige utslag i slike saker og også minske kravet til spesialisering på akkurat dette saksområdet, sier Riisa. Ikke noe nytt Dommer Kjetil Gjøen i Sunnmøre tingrett forteller at de har lang erfaring med spesialisering. I over 20 år har de fordelt skiftesaker og namssaker på to grupper dommere, der hver gruppe har sin fagansvarlig. Også innen rettsmekling har de gjort dette i flere år. De siste årene to årene har de tatt et ytterligere steg ved å la dommerne spesialisere seg også innen ett eller flere fagområder som entreprise, avhending og personskade. Den andre gruppen tar skjønn, barnevernssaker, tvangssaker og psykisk helsevern. Det er snakk om en skjevfordeling, det er ikke slik at noen dommere aldri mekler, sier Gjøen. Domstolsstyrt spesialisering Trenger kurs Jeg er fornøyd med ordningen og synes ikke på noen måte at vi går utenfor rammen for dommergjerningen, sier Gjøen. Han har selv spesialisering innen personskadesaker. Han mener ordningen er viktig for brukerne, siden sakene styres bedre og man står på tryggere grunn for å skrive en materielt riktig dom. I tillegg får dommerne beholde eller helst utvikle sin kompetanse. Vi har god nytte av erfaringsutveksling og utvikler en god del maler og notat på våre områder. Det er noe alle drar nytte av. Samtidig er det viktig å ha mulighet til å dra på kursene til Juristenes utdanningssenter eller andre eksterne tilbydere for å få oppdatert seg, sier Gjøen. Thor Henning Auestad Tingrettsdommer Thor Henning Auestad leder utprøvingen av moderat spesialisering i åtte domstoler. Dette er en prøveordning hvor dommerne får anledning til å velge et saksfelt og jobbe mer med saker innen det området de har interesse av å spesialisere seg. Av Tage Borøchstein Hva er bakgrunnen for dette prosjektet? Spesialisering er en tendens som gjør seg gjeldende på de fleste fagområder. Innen det juridiske felt er tendensen tydelig på universitetene og ikke minst blant advokatene. Også blant andre profesjoner som økonomer, ingeniører og innen medisin er spesialisering et entydig utviklingstrekk. Den viktigste årsaken til denne tendensen er nok at de problemstillinger fagpersonene skal hanskes med blir stadig mer komplekse. Kompleksiteten kombinert med at kravene til kunnskap på de ulike felt øker, fordrer spesialisering rett og slett fordi det ikke er mulig for en fagperson å ha nødvendig dybdekunnskap på hele sitt fagfelt. Vi må vel konstatere at universalgenienes tid er forbi. På hvilken måte bør domstolene spesialisere seg? Et spørsmål vi har stilt oss i spesialiseringsprosjektet er hvordan domstolene skal forholde seg til denne spesialiseringstendens som gjør seg gjeldende ellers i samfunnet. Bør vi gå for en markant spesialisering eller bør vi videreføre vår tradisjon med alminnelige domstoler og dommere som generalister? I spesialiseringsprosjektet er vårt utgangspunkt at rettspleien og rettsutviklingen er best tjent med en moderat spesialisering. Av dette følger at en ikke bør gå for spesialdomstoler, men videreføre tradisjonen med alminnelige domstoler. Samtidig skal dommerne i all hovedsak være generalister. Med moderat spesialisering mener vi at en mindre del av dommerens saksportefølje kan konsentreres om utvalgte saksområder, gjerne i et forholdstall på 80 % alminnelig portefølje og 20 % spesialisert portefølje. Med en slik ordning vil vi kunne videreføre fordelen med generalisttankegangen, nemlig at rettspleien er best tjent med dommere som har stor bredde i sin praksis. Samtidig åpner vi for at dommere gis mulighet til å konsentrere om enkelte fagfelt. Ved dette oppnås den fordel at dommere får dybdekunnskap på ulike saksfelt. Fakta Domstoler med spesialisering Borgarting lagmannsrett Gulating lagmannsrett Bergen tingrett Nord-Troms tingrett Oslo tingrett Stavanger tingrett Sunnmøre tingrett Sør-Trøndelag tingrett Øvre Romerike tingrett Eksempel på tema Skjønn Småkrav Tvangssaker Entreprise/avhending og bustadoppføring Personskadesaker Barnevern/barnefordeling Rettsmekling Konkurs Skiftesaker Hvilke effekter vil spesialiseringen gi? Når vi driver utviklingsarbeid i domstolene er det viktig å vedvarende se hen til det rettssøkende publikums interesser. Jeg tror at moderat spesialisering der dommere velger fagfelt, vil komme det rettssøkende publikum til gode i form av interesserte og høyt kompetente dommere. Ved gjennomføringen av spesialiseringsprosjektet har vi lagt vekt på kvalitetsaspektet. Hovedformålet ved moderat spesialisering har ikke vært å øke saksavviklingen, men å gi den enkelte dommer mulighet til å heve sin kompetanse. Kompetanseheving skjer ved at dommeren behandler et økt antall saker innen spesialfeltet og derved får utbytte i form av mengdetrening. Det er f.eks. entydig positive tilbakemeldinger fra de domstoler som har gått over fra å fordele rettsmekling på alle dommere til å etablere en særskilt rettsmeklingsgruppe. Kompetanseheving relatert til spesialisering kan også skje ved særskilte kompetansetiltak så som seminar der dommere som har spesialisert seg på fagfeltene møtes. Nå når studiepermisjonsordningen er i støpeskjeen bør en kanskje la dommere som gjennom spesialisering har vist interesse for et fagfelt få anledning til videre fordypning i løpet av studiepermisjonsperioden. For at spesialiseringsprosjektet skal lykkes i domstolene ser jeg et klart behov for at dommere må kunne trekke seg tilbake fra den hektiske dommerhverdag, og for en periode konsentrere om utvalgte fagfelt. Hvilke alternativer til spesialisering har vi? En fordel med spesialiseringsprosjektets modell er at utviklingen er forankret i samspillet mellom domstolens behov og dommernes faglige interesser. Vi ser at lovgiver alternativt kan møte den generelle tendensen til spesialisering i samfunnet ved å opprette flere særdomstoler. Vi har allerede Trygderetten og Arbeidsretten. Videre dukker det jevnlig opp en debatt om å opprette særdomstoler for barnesakene. Ved å utvikle moderat spesialisering i samspillet mellom domstolenes og den enkelte dommers interesser har vi de beste muligheter for at rettspleien på en god og balansert måte tilpasser seg spesialiseringen som skjer ellers i samfunnet

8 Domstolenes bruk av sakkyndige skal nå under lupen. Her er fremtidige sakkyndige på kurs med Frostatings Gunnar Greger Hagen og DAs Tor Langbach. Skjerpet bruk av sakkyndige Domstolenes bruk av sakkyndige har med jevne mellomrom skapt debatt. Nå skal domstolene få et kompetansetilbud som vil gi en mer bevisst holdning til bruken av disse ekspertene. Av Tage Borøchstein A-magasinet hadde tidlig i 2011 en kritisk reportasjeserie om domstolenes bruk av sakkyndige. I kjølvannet av dette ble det arrangert en høringskonferanse om temaet i oktober. Møtet samlet sakkyndige fra flere forskjellige fagområder, samt dommere, advokater og påtalemyndighet. Også fagpersoner fra universitetet og politikere var representert. Diskusjonen på konferansen dreide seg om hvem som brukes som sakkyndige og på hvilket grunnlag utvelgelsen skjer. Man drøftet også om mandatene bør bli mer presise og hvordan man kan sikre god kommunikasjon mellom sakkyndige og dommere i retten. Konferansen ble filmet og denne filmen kan brukes som grunnlag for diskusjon i domstolene, eksempelvis på regionale fagdager, sier Gro Helland, seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen (DA). Mangler kvalitetssikring Konstituert førstelagmann Torolv Groseth i Eidsivating lagmannsrett var en av innlederne på høringskonferansen. Det er ingen kvalitetssikring når det gjelder hvilke sakkyndige som oppnevnes. Som regel kommer forslaget til sakkyndig fra enten forsvarer eller aktor. Motparten (dvs. aktor eller forsvarer) må da være den første som er våken, sier Groseth. Hans erfaring er at hvis partene er enige om hvem som bør oppnevnes, blir dommerens kontroll sløvere. Norsk rettshistorie er full av eksempler på sakkyndige som aldri skulle vært oppnevnt. Det er ofte tilfeldigheter som gjør at nestenulykker unngås. I Alvdal-saken fikk jeg en innskytelse om å ha hatt befatning med den foreslåtte sakkyndige før. Etter noen undersøkelser viste det seg at vedkommende hadde opptrådt flere ganger som sakkyndig i Norge og Sverige med særdeles uheldig resultat. Også i en mye omtalt sak om politiets lasermåling av bilers hastighet, fartsmåler-saken, var det tilfeldigheter som avdekket at den sakkyndige var en notorisk politihater, sier Groseth. Lite spesifikke mandat Når det gjelder utformingen av mandatet er det også slik at dommeren legger mindre arbeid i dette hvis partene er enige i utformingen. Det er ikke bestandig like lett å se at det kan ligge en skjult agenda i mandatet fra forslagstillerens side. Den rettsmedisinske kommisjon blander seg ikke inn i hvordan mandatet er formulert, bare om det er besvart innenfor rettsmedisinske prinsipper, sier Groseth. På høringsmøtet ble det også reist spørsmål ved om domstolene i for stor grad lener seg på tidligere mandat og gjenbruker disse, uten at de er tilpasset den aktuelle saken. Psykologspesialist Pål Grøndahl er ofte brukt som sakkyndig i domstolene og har også vært mye brukt av mediene i terror-saken. Han er enig i at mandatene ofte er lite differensierte. Terrorsaken er et eksempel på dette. Den sakkyndige rapporten har gitt en vurdering av det subjektive vilkår for skyld. Derimot har vi ikke fått svar på det uforståelige som vi alle undres over, hvilken dynamikk og hvilke forhold det var som skapte den Anders Behring Breivik som utførte aksjonene. Dermed får kanskje ikke retten en dypere forståelse som kunne bistått retten enda bedre i å fatte en riktig beslutning, sier Grøndahl. For mye gjenbruk Grøndahl mener at også Lommemannsaken, hvor han selv var sakkyndig, var et tilfelle hvor mandatet kan diskuteres. Der ble det spurt om tilregneligheten til den tiltalte, men det ante meg jo at det retten var spesielt opptatt av var sjansen for at han ville begå nye overgrep. Likevel var spørsmålet rundt risikoen for dette bare forsiktig antydet til slutt i mandatet. Grøndahl mener det virker som om domstolene i for stor grad gjenbruker maler, uten at dette blir konkretisert mot den aktuelle saken. Typisk blir vi spurt om straffelovens 44 vedrørende utilregnelighet, 39 om tvungent psykisk helsevern eller omsorg, eller 56 c om alvorlig psykisk lidelse. En gang fikk jeg i oppgave å vurdere om forvaring var rett medisin mot en som hadde blitt tatt i å smugle sigaretter over grensen. Da jeg tok kontakt, fikk jeg bekreftet at dette ikke var riktig. Det skjer etter min mening at for sjelden at domstolene tar kontakt på forhånd for å drøfte mandatet. Ikke kun sakkyndig Når det er tid for å bistå retten som sakkyndig, synes Grøndahl at dette går greit. Så lenge han finner tid til å stille når retten vil. Vi sakkyndige sliter noe med å få de som innkaller til å forstå at vi har en jobb ved siden av. Det kan iblant virke som verken stevnevitnekontorene, retten eller politiet tar helhetlig grep om hvem som skal møte til hvilke tidspunkt. For korte frister gir mange telefoner fram og tilbake for å finne en ordning. Ellers er det ingen rutine for at man får tilsendt dommen i etterkant. Jeg pleier å etterspørre det, det er interessant å se om vi nådde fram med budskapet og ble riktig forstått. Ofte blir vi krysseksaminert av forsvarer og aktor, noe som gjør utfordringene enda større. Etter en meget hard, nærmest fiendtlig eksaminering ble jeg en gang takket av dommeren for et utmerket sakkyndig arbeid, det synes jeg var godt å høre. Tilbakemeldinger er det generelt lite av, uansett om det er positivt eller negativt. Dette var også tatt opp på høringsmøtet, sier Grøndahl. Gro Helland i DA forteller at tilbakemeldingene fra deltakerne på konferansen viser at både dommerne og de sakkyndige opplevde det som nyttig å utveksle synspunkt på samspillet mellom dem. I tillegg til kvalitetssikring rundt valg av sakkyndige og utforming av mandat, ble det etterlyst enda mer oppmerksomhet på de utfordringer som ligger i å kommunisere på tvers av fag. De sakkyndige ble dessuten oppfordret til varsomhet, nøyaktighet og objektivitet og dommerne ble oppfordret til å lete like mye etter det usikre som det sikre. Høringskonferansen var et samarbeid mellom Domstoladministrasjonen (DA), Juristenes utdanningssenter, Norsk psykologforening, Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Helland håper at filmen fra konferansen kan bidrar til økt bevissthet rundt dette og og inspirere til regionalt samarbeid mellom aktørene. Filmen skal etter planen være klar før påske Bedre rapporter bedre rutiner I høst har sorenskrivere og administrative ledere i domstolene for første gang fått opplæring i hvordan Lovisa-rapporter kan brukes som verktøy for ledelse. Av Tage Borøchstein Ellinor Wilson, rådgiver i Tønsberg tingrett, og Siri Vigmostad, tingrettsdommer i Nedre Telemark tingrett, ledet kurset som ga deltakerne en praktisk gjennomgang av hvilke data man kan få ut på en effektiv måte. Tilbakemeldingene var gode. Å jobbe mer effektivt med rapportene frigjør tid for andre oppgaver. Samtidig gir økt kunnskap om rapporter muligheten til å styrke dialogen mellom domstolleder og saksbehandlerne for å få et felles mål som motiverer alle parter, sier Wilson. Rapporter om milepæler Rapportene gir mulighet for dialog med dommere og saksbehandlere om berammingsrutiner, forsinket beramming og oversittede milepæler, sier sorenskriver Arnfinn Agnalt i Fredrikstad tingrett. Agnalt påpeker at rapportering ikke har vært en del av lederopplæringen i domstolene. Han har selv vært sorenskriver i 15 år før han nå gikk på et kurs om dette. I noen grad har jeg prøvet og feilet, men nå har jeg fått en god innføring i rapportene som er et nyttig verktøy i styringsprosessen. Ny kunnskap For egen del lærte jeg mye nytt om rapporter som kan benyttes i daglig drift av en domstol, sier Agnalt. Han mener kurset bør inngå i lederopplæringen for nyutnevnte sorenskrivere og dommere med lederansvar. Vi fikk også luket bort en del føringsfeil. Hvis det er avsagt fraværsdom i en sak og det gis oppfriskning, skal den oppfriskede sak føres som ny sak og det føres relasjon mellom de to sakene, sier Agnalt. Det er viktig med riktig kategorisering av sakene, det man putter inn av informasjon om saken er det man får ut igjen i statistikken. Et typisk eksempel er å ikke stoppe kategoriseringen med tvistesak, men velg om det er sak etter avhendingslov eller nabolov osv. Føringsbildene i Lovisa gir uante muligheter for kategorisering. På kurset ble det også poengtert viktigheten av å angi årsaken til oversittede milepæler. Det må gis en utfyllende beskrivelse av årsakene, og ikke bare standardkoder. I saksarkivet kan man sjekke status på saken og se på status i ankede saker. Alle vi deltakerne hadde stort utbytte og mener en videreføring av kurset vil være et nyttig bidrag til å effektivisere hverdagen for sorenskrivere og administrative ledere, sier Agnalt

9 innlegg Av Berit Opedal Windheim, hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene Kommentarer og spørsmål rundt Rett på sak nr. 3/2011 Året 2011 har innholdt mange høringer. Oppgaver av ikke-dømmende og åremålsordning for dommere er to av dem. I tillegg til usikkerhet om struktur, er dette spørsmål som berører saksbehandlere på ulike måter. portrettet: ola dahl Alle foto: Mads Kalland Nummer av Rett på sak innholdt artikler der alle tre emnene var nevnt. Spørsmålene uteblir ikke. Både intervjuet med styreleder der færre og større domstoler er nevnt, DA sin resymé over åremål, og oppsummeringen av høringen om ikke dømmende oppgaver i domstolene, danner grunnlaget for spørsmålene. Har Domstoladministrasjonen bestemt seg på forhånd? Er høringer og prosjekter bare en skinnmanøver? Hvorfor har artikkelen om ikke-dømmende oppgaver overskriften Dommere vil bare dømme, når man lenger nede kan lese Et overveiende flertall er skeptiske til å fjerne mange oppgaver fra domstolene? Hvorfor dukker spørsmål om åremål opp nå, når LOK rapport nr 5. konkluderer med Embetsledere bør ikke tilsettes på åremål eller neste punkt i samme rapport sier Heller ikke avdelingsledere bør tilsettes på åremål? Arbeidet i LOK var omfattende. Ønsket DA andre svar, siden spørsmålet dukker opp igjen? Hvorfor snakkes stadig om struktur, enda Domstoladministrasjonen (DA) har uttalt at DA ikke kommer til å ta initiativ til nye forslag om sammenslåinger uten at det kommer politisk pålegg om det? Uttalelsene fra styreleder tyder på at standpunkter er tatt. Året har vært svært tøft for mange, med økende saksmengde, knappe budsjetter og kanskje liten forståelse for saksbehandlernes innsats for å være à jour. Vi har visst gjennom dette året og tidligere at vi tåler både omstillinger, IKT som ikke fungerer og økende saksmengde. Men det skjer ikke uten slitasje. Vi trenger ikke mer usikkerhet, vi trenger motivasjon for å stå på videre. Domstoladministrasjonen får sine overordnede mål og generelle retningslinjer for sin virksomhet i tildelingsbrev fra Justisdepartementet. Elleve tydelige punkter for 2011 som stort sett starter med Domstoladministrasjonen SKAL. Men ingen av punktene innholder noe som skulle skape denne utryggheten. Film som fungerer En ny film om domskonferanser får god mottagelse i domstolene. Mange mener filmen belyser et område det hittil har vært lite refleksjon rundt. Av Tage Borøchstein Vi ba om å få tilsendt videoen og hadde deretter en drøfting blant dommerne. Deretter benyttet vi muligheten man har til supplere filmen med et foredrag av førsteamanuensis Eivind Kolflaath om domskonferanse. Foredraget hadde vi på en regional samling på Sommarøy i oktober, sier sorenskriver Frank Kjetil Olsen i Senja tingrett. Den regionale samlingen var for alle dommerne ved Senja tingrett og Nord-Troms tingrett. Trenger korrektiv Det er helt klart at dette var meget nyttig. Domskonferansene er et område hvor man som fagdommer er alene. Heller ikke fra lekdommere er det vanlig at man hører noen tilbakemeldinger. Da er det ikke fritt for at mange kan utvikle en egen stil i gjennomføringen av disse konferansene som har godt av et korrektiv, sier Olsen. Selv om filmen ikke gir noen fasit, er de ulike scenariene gode utgangspunkt for refleksjon. Blant annet fikk vi en god diskusjon om hva man skal gjøre for å få en god start på domskonferansen, sier Olsen. Behov for refleksjon Tilbakemeldinger bekrefter at mange dommere mener at det er Anne Grete Larsen Hestnes, Frank Kjetil Olsen og Sverre Martens og på regional samling på Sommarøy, hvor blant annet domskonferanser var tema. på høy tid å sette fokus på dette temaet, sier Bjørg Næss Frost i Domstoladministrasjonen. Deltakere på dommerseminaret hadde mange synspunkter om de ulike domskonferansene som filmen presenterer. Flere påpekte behovet for struktur i rådslagninger under domskonferanser og viktigheten av at juridiske premisser klargjøres for meddommere. Filmen og foredraget bidrar til å sette dette på dagsorden, sier Frost. Filmen er laget av KLAPP media på oppdrag av Domstoladministrasjonen. Manus er skrevet av sorenskriver Jon Høyland og førsteamanuensis Eivind Kolflaath. Et anker i ankedomstolen Alle foto: Svein Brimi 16 17

10 portrettet: ola dahl Han har begynt å gå i retten igjen, Ola Dahl, leder for landets største ankedomstol, Borgarting lagmannsrett. Det har han savnet fordi de siste ett og halvt årene er all tid brukt på ledelse og administrasjon. Hvem er han egentlig, denne ganske nye førstelagmannen, og hvordan ser han på ledelse? Av Iwar Arnstad Det var ingen tilfeldighet at Ola Dahl ble dommer. Han hadde en spire i seg helt fra studietiden og var på utkikk etter en jobb som ga kvalifikasjoner til dommeryrket. Innsikten om at det bydde han imot å argumentere kun for en part gjorde at han likevel ikke har prøvd seg i noe yrke som partsrepresentant. I stedet fikk han seg jobb hos Sivilombudsmannen. Kanskje oppsto behovet for å se saker fra flere sider i oppveksten på Oslo Vest, i en familie med arbeiderklassens politiske verdier? Hans pappa, Karl Nandrup Dahl, var LO-advokat og betegnes som arbeidsjussens grand old man. Siden 2010 har Ola Dahl ledet Norges i særklasse største lagmannsrett med ca. 120 ansatte. 45 prosent av landets lagrettesaker, og 37 prosent av alle anker over sivile dommer, gikk her i fjor. Det eneste som gjorde ham betenkt om å søke lederstillingen var nettopp størrelsen på domstolen. Jeg ønsker å kjenne alle og er glad i den personlige samtalen. Som leder er jeg nok medarbeiderorientert. Nå må jeg i stor grad lede gjennom andre og det blir noe annet. Tilbake i retten Ola Dahl har nå, etter ett og et halvt år som leder, begynt å gå i retten igjen. Med ny direktør og HR-ansvarlig på plass har det lettet merkbart på de administrative oppgavene. Jeg kunne brukt all tid på ledelse og administrasjon, men det blir etter mitt syn galt. Jeg mener at domstolledere skal gå i retten. Man må være på banen i alle faglige diskusjoner og da må en også behandle saker, skrive dommer og være i rettssalen. Alle på huset må være trygg på at jeg vet hva jeg snakker om. Han illustrerer det ved å innrømme at han hadde vært borte fra rettssalen så lenge at han følte seg ubekvem med å gå retten uten å ta en runde med seg selv på de helt selvfølgelige og vante formaliteter. Dette på tross av 13 års erfaring som dommer. Ledelse er nødvendig Før ble ikke domstolene ledet, og det ble ikke sett på som noe behov. Ingen skal blande seg i hvordan en dommer løser oppgaven. Der har det skjedd en revolusjon. Det finnes nå neppe et menneske her på huset som ikke mener at domstolene trenger ledelse. De eldre mener det minst like mye som de yngre. Dahl er opptatt en god leder må være trygg på seg selv. Han må kjenne seg selv, ha empati og menneskeforståelse. Han må forstå at ulike personer reagerer og oppfatter samme budskap på forskjellig måte, helst også hvorfor de reagerer ulikt. Det gjelder å kunne se saken fra deres ståsted. Det viktigste jeg kan bidra med som leder er å prøve å skape en arbeidsplass der folk gleder seg til å gå på jobb. Føle at det en gjør er viktig, at en blir satt pris på, drar i samme retning og at alle hjelper hverandre. I Borgarting har de en ledergruppe på ni personer med avdelingsledere, nestledere og direktør. l ledermøtene behandles alle fagligeog administrative saker som angår hele domstolen. Det viktigste for ledergruppen er å plukke opp alle saker som fortjener en behandling i ledermøte, skape en god prosess når sakene skal trives frem til en avgjørelse, og ikke minst sørge for at det blir satt en sluttstrek. Det er ikke alltid vi har ressurser eller kan prioritere en sak som mange mener er viktig, og da må det kommuniseres klart at saken settes på vent. Trekker i samme retning Dahl opplever at både saksbehandlere og dommere jobber i samme retning. Personalkonflikten for ca. to år siden i Borgarting kostet mye krefter, men konflikten ble løst og førte med seg et samhold som Dahl tror han har hatt mye hjelp av den første tiden som domstolleder. Jeg visste at alle krefter ville bli brukt i samme retning, og her er mange tunge og gode krefter. Vi er heldige i Borgarting som har en så stor og god søkermasse til embetene. Det er så mange flinke og reflekterte folk som søker at det blir en vanskelig utvelgelsesprosess. Det er trist å måtte si nei til meget godt kvalifiserte søkere. Søkerne oppgir ofte to grunner til at de vil til lagmannsretten. Dels at det er forholdsmessig flere interessante saker enn i tingretten og dels fordi man har muligheten til å diskutere saken med kollegaer som kjenner faktum på samme måte som en selv. Denne prosessen sees på som lærerikt, utfordrende og morsomt. Som leder er jeg opptatt av at jeg ikke skal problematisere for mye. Uansett om det er individer, grupper, DA eller politikere så prøver jeg å finne en positiv inngang. Det handler om hvordan man snakker og om å møte andre med forståelse. Det er kanskje ikke så enkelt å finne en positiv innfallsvinkel til at anker over dom i sivile saker nå berammes 1,5 år frem i tid? Jeg prøver å kommunisere at saksbehandlingstiden først og fremst er ledelsens bekymring og utfordring. Vi legger en vel begrunnet plan for hvor mange saker vi skal behandle ut fra våre ressurser. Planen gjennomføres, og alle kan ha god samvittighet for den jobben som gjøres. Vi arbeider hele tiden med hvordan vi skal bli mer effektive uten at det skal gå ut over kvaliteten, og det er et mål at alle føler at de har et eierskap til denne prosessen. Men saksbehandlingstiden henger sammen med rammebetingelsene. Etter flere år med effektiviseringstiltak, dugnadsinnsats og bevilgede midler til restansenedarbeidelsesprosjekter var vi var i ferd med å bli ajour i Det er en krevende balansegang mellom den stadige og viktige fokuseringen på effektivitet og gode arbeidsprosesser på den ene side og kvalitet, arbeidsbelastning og miljø på den andre siden. Folk er forskjellig, både med hensyn til hvor raskt de jobber og hva de tåler av arbeidsbelastning. Vi er nå igjen i en situasjon der vi får for lite ressurser for å kunne behandle innkomsten av nye saker. Antallet sivile anker over dom har økt med ca 35 prosent siden Man kan ikke sammenligne en domstol med andre virksomheter. Politiet og sykehus kan foreta prioriteringer ut fra ressurser. Domstolene må behandle alle saker som kommer inn, og da innenfor de stramme rammene som prosesslovene trekker opp. Vi kan ikke la være å behandle en anke eller bestemme at en lagrettesak skal avgjøres på tre dager istedenfor seks ut for å få kontroll over saksbehandlingstiden. Vi må få forståelse for at vi ikke kan behandle flere saker enn det vi gjør innenfor de rammene vi har. Rettssikkerhet koster penger. I Norge diskuteres dette for lite. Det gjennomføres mange endringer, for vår del for eksempel økte krav til begrunnelser. Dette øker rettssikkerheten, men det koster. Lagdømmet kan bli justert Det diskuteres mange grep for å møte saksveksten i Borgarting. Et forslag er å justere grensene for lagdømme slik at noen tingretter overføres fra Borgarting til Eidsivating. Personlig har jeg ikke så mye imot å justere grensene, men samfunnsøkonomisk er det ikke sikkert at det er bedre enn å utvide Borgarting. Vi har nå en prosess internt i domstolen på hva vi skal mene om justering av lagdømmegrensene. Alternativet for oss må bli å leie lokaler utenfor dagens bygg og å få flere stillinger. Det har også vært diskutert om man kan redusere antall dommere fra tre til to i noen sakstyper. Personlig synes jeg det er interessant for visse sakstyper og tror at rettssikkerheten kan opprettholdes med dette. Terrorsaken vil opplagt bli anket og blir en ekstra krevende sak å håndtere: Vi kommer til å trekke veksler på Oslo tingretts erfaringer. Som regel går luften ut av sakene når de kommer til lagmannsretten, men i denne saken er det nokså opplagt at interessen og mediatrykket vil fortsette. Vi skal være godt forberedt. Dahl synes ikke det er noe problem at ankedomstolene blir mindre synlige enn tingrettene. Selv om det kan være en positiv utfordring når saker får mye oppmerksomhet så er det nok ikke så mange som savner det. For den enkelte dommer blir det støy i forhold til sakene som skal løses. Samtidig kunne nok noen ønske å være noe mer i vinden. Stor kulturforandring De som deltar i rettssaker skal føle at prosessen har vært god, at de fikk komme til orde, og at retten tok dem alvorlig. Her har det skjedd veldig mye de siste årene. Domstolen har gått fra en gammeldags institusjon der dommerne var mer autoritære, en opptreden og væremåte som kunne skape en frykt for selve prosessen hos parter og aktører. Nå er den gode dommer mer ydmyk, og det blir lagt stor vekt på at det som blir sagt blir tatt på alvor. Dommerne strekker seg etter å kunne styre forhandlingene på en måte som skaper en god atmosfære i rettssalen. Med tre fagdommere til stede i sakene har vi store muligheter til å utvikle hverandre. Dette gjelder særlig vår adferd i retten, og den viktige dialogen med lekdommere under domskonferansen. De nye dommerne som har kommet inn har vært viktige fordi de stiller spørsmål og snakker om hvordan ting gjøres. For å komme videre må vi ufarliggjøre de gode samtalene rundt hvordan den enkelte har håndtert f.eks. en domskonferanse. Kompetansearbeid er også mye mer i fokus. Det gjelder både den nødvendige faglige plattformen, gode arbeidsprosesser, bruk av dataverktøy og administrative forhold. Dahl er opptatt av at det ikke må bli for mye overordnede strategier og planer. Vi har forskjellige behov og interesser og målet må være at den enkeltes behov og huller kartlegges, og at det gis mulighet til å fylle disse. Vi har høy spisskompetanse i huset på nesten alle områder, og en av våre utfordringer er å få utnyttet den i en travel hverdag. Vi har et etterutdanningsutvalg som arrangerer 8-9 lunsjseminarer eller fagmøter i året, og vi har en straffeprosessgruppe og en sivilprosessgruppe som på ulike måter skal bidra til at domstolen er faglig ajour. Vi vurderer også en ordning med utpekte ressurspersoner på ulike fagfelt, og kanskje en form for spesialisering på visse avgrensede områder. Navn: Ola Dahl Yrke: Førstelagmann Alder: 52 år Bor: Oslo Aktuell: Leder landets største ankedomstol Stolthet Når Dahl ble konstituert som lagdommer i Borgarting i 1997 følte han både ærefrykt, takknemlighet og stolthet. Jeg husker at jeg satt på allmøte blant dommerne og tenkte: Her sitter lille jeg blant alle disse kompetente og dyktige dommerne. Tittelen førstelagmann betyr ikke noe for meg. Jeg syns derimot at det er en ære å få lov til å lede en domstol med så mange dyktige og hyggelige medarbeidere. Jeg føler tillit, og jeg er stolt og takknemlig for denne tilliten. Jobben går ikke utover søvn, men iblant er han ikke til stede i tankene når barna skal fortelle om ting. Det gir dårlig samvittighet. Han har to barn på 12 og 14 år, adoptert fra Sør-Korea, som i stor grad styrer fritiden. Blant annet er han trener for Readys bandylag for 14-åringer der sønnen er med. I oppveksten var det fotball, bandy og venner som gjaldt for ham. Det er fortsatt en viktig del av livet. Han spiller rinkbandy i bedriftsserien for et rørleggerfirma samt veteranbandy for Ready. Bandy er et utrolig raskt spill. Jeg ser at barn blir fascinert over tempoet, og det å kunne mestre å føre en ball med den farten du får med skøyter. Fotball på høyt nivå Når han var dommerfullmektig i Kragerø ble han med på det lokale fotballaget, hvilket ble lagt merke til. Slikt var ikke vanlig for 20 år siden. Han har en fortid som midtbanespiller på Lyn i nest øverste nivå av seriefotballen. Han bruker mye tid på å pleie venner som er personer uten tilknytning til jussen. De reiser gjerne sammen med og uten familie på store idrettsarrangementer, hytteturer, alpeturer, safari eller for å ligge flat i solen i 14 dager og lese bøker. Det et er en grei avveksling til travle dager på jobb, men Dahl klager ikke: Vi dommere er veldig heldige. Vi har en fantastisk interessant arbeidsplass. Borgarting er et godt sted å være med et veldig godt kollegialt miljø. Arbeidsbelastningen kan være litt for stor i perioder, men jeg er sikker på de fleste er stolte over sin arbeidsplass, og at de trives

11 domstoler norge rundt denne gong: Gulating lagmannsrett denne gang: inntrøndelag tingrett og nord-trøndelag jordskifterett Sammenslått og samlokalisert Alle foto: DA Nå skal vi se hvilke erfaringer vi har fått og hvordan skal vi organisere oss framover. I dag har vi en rotasjonsordning. Denne, og hvordan fagområdene fordeles, skal vi se nærmere på, slik at vi blir mest mulig robust for fravær og sykdom, samtidig som ordningen skal gi spennende oppgaver for de ansatte. Vellykket samlokalisering En forutsetning for nytt tinghus på Steinkjer var at det skulle utvides. Det nye tinghuset er både romslig og publikumsvennlig. Samlokaliseringen med Nord-Trøndelag jordskifterett har vært svært vellykket. De to lederne slår fast at de ansatte trives med hverandre som kolleger og at det nye tinghuset fungerer svært godt. Ansatte i Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett bak dommerbordet i rettssal 5. Jordskifterettsleder Næss startet opp 1. desember og kjenner de fleste stillingene i jordskifteretten. Han er ingeniør og jordskiftedommer og har vært konstituert ved flere domstoler. Praktisk for jordskifte Jordskifteretten lå i nabohuset Statens Hus og flytting med Oddvar Røe som leder, til de mye mer egnede lokalene gikk greit. Etter samlokaliseringen er vi i lag med kolleger som beriker arbeidsmiljøet vårt godt, sier Næss. Lokalene er også godt tilrettelagt for jordskifte og jeg tror alle medarbeiderne setter stor pris på samlokaliseringen. Odd Arve Bartnes og Anbjørn Næss foran felles resepsjon. Inntrøndelag tingrett ble fra 1. januar 2011 den siste sammenslåtte tingretten etter stortingsvedtak om strukturendringer ti år tidligere. Sammen med Nord- Trøndelag jordskifterett har de inngått det første planlagte samboerskap i domstolene. Det har gitt fordeler for begge parter, mener domstollederne. Av Åste R. Ruud Vi er til for det rettssøkende publikummet. Det nye tinghuset på Steinkjer gir oss gode rammer for å gjøre jobben vår godt. Dette sier sorenskriver Odd Arve Bartnes i Inntrøndelag tingrett og jordskifterettsleder Anbjørn Næss i Nord- Trøndelag jordskifterett. I 2011 har de to og medarbeiderne deres vært gjennom en sammenslåing og en samlokalisering. Steinkjer tinghus er også det første tinghuset som ble bygd for en samlokalisering av en tingrett og en jordskifterett. Finne tonen sammen Det har vært en lang prosess fra regjeringens beslutning om sammenslåing i 2001 til vi hadde vår første arbeidsdag sammen, forteller domstolleder Odd Arve Bartnes. Nå har vi vært i drift snart ett år og første runde med medarbeidersamtaler er snart gjennomført. Resultatene av møtene er ubetinget positive og alle ser ut til å finne seg godt til rette i den nye domstolen, forteller han. Vi har også maktet å holde saksbehandlingstidene. Det står det respekt av når vi vet at det har vært tilpasninger, at vi har gjennomført flytteprosess og alt ekstra som har vært rundt selve driften. Tingretten har fordelt fagområder på embetsdommere med egne porteføljer og de er fagansvarlig overfor dommerfullmektigene. Saksbehandlere er organisert på samme måte. Arbeidsdagene har blitt lettere både for både ingeniør og landskonsulenter, en rettssal og et møterom har AV-utstyr som styres fra dommerpanelet og vi har et funksjonelt samtalerom, sier Næss. De opplever begge at felles ekspedisjon er fint for brukerne. Tingretten bemanner stort sett, men saksbehandler fra jordskifte avløser når tingretten har kontormøter. Felles faglige muligheter Vi har fått kjempefine kolleger, slår Næss og Bartnes fast, og selv om de ikke ser mange faglige effekter ennå, regner de med at det vil komme. Vi har månedlige fagdager i tingretten. Her har vi snakket om å finne tema som grenser opp mot hverandre og som dermed engasjerer dommere fra begge domstoler. De kan tenke seg å se på ulike rutiner og hvordan de jobber, for å lære av hverandre. Det kan skje gjennom deltakelse på en hovedforhandling i tingretten eller gjennom kollegaveiledning. Samarbeidet må utvikle seg etter hvert og det blir naturlig å se på felles fagområder, kompetanseutvikling og fagdager, sier Næss. Vi bruker vi sakkyndige meddommere i en del saker, blant annet ingeniører. Saksbehandlerne Kristin Klasson, Vibeke Holthe og Solgunn Ryen Karlsen setter pris på at de nå har indre og ytre sone

12 domstoler norge rundt denne gang: inntrøndelag tingrett og nord-trøndelag jordskifterett Kanskje sitter det en tingrettsdommer og en jordskiftedommer sammen ved dommerbordet om ikke lenge? Dette vil bare fremtiden si noe om, sier Bartnes. tingrett, for å se på hvordan vi kan redusere antallet barnelovssaker for domstolene. Dette har vært en problemstilling på sentrale samlinger og som vi tar videre lokalt. 8 Saksbehandlingstid i Inntrøndelag tingrett (mnd) De mener begge at det er kjekt å ha eget budsjett for tinghuset. Brukergruppen, som behandler regnskap og budsjett, består av folk fra begge domstolene. Pizzabaking på italiensk På høstens sosiale tilstelning hadde tingrettsdommer Ragnhild Vada en viktig rolle. Hun har bodd i Italia i flere år og sammen med henne lærte de å lage pizza på italiensk vis. Det baktes og vi åt over evne den høstkvelden, forteller Bartnes. Så spilte vi bowling på Nintendo Wii. Ingeniørene til jordskifte viste vei. Det var et fellestiltak vi virkelig hadde glede av, forteller Bartnes. Gode arbeidsforhold for ingeniør Huset er godt til rettelagt for teknisk personale med utstyrsrom tilknyttet garasje for henting og bringing av utstyr. Arbeidsforholdene har blitt gode, forteller ingeniør Frank Vuttudal. Det var uråd å bære utstyret til tredje etasje i Statens hus. Dermed hadde jeg alt materiellet hjemme og gangen var stadig full av utstyr som skulle lades opp. Nå kjører jeg bilen rett i kjelleren inn til et eget lagerrom på ca. 50 m 2. Der oppbevares alt materiell, ladeutstyr og bil. Her har vi også nettforbindelse, så det praktiske innearbeidet kan ikke sammenlignes, sier Vuttudal. Fornøyde saksbehandlere Også saksbehandlerne synes de arbeider i et funksjonelt og fint bygg. Kristin Klasson og Solgunn Ryen Karlsen kommer begge fra Stjør- og Verdal tingrett og opplever at det er godt med indre og ytre sone. De kommer også fra kontorlandskap og setter stor pris på å ha egne kontor. Vibeke Holthe, fra tidligere Inderøy tingrett, forteller at saksbehandlerne kjente hverandre ganske godt før de skulle bli kolleger. Tingrettene har hatt julebord sammen siden sammenslåingen ble bestemt, samt at vi kjenner hverandre fra deltakelse på regionale samlinger. I fellesskap utarbeidet vi også nye, felles rutiner før sammenslåingen. Begge tingrettene praktiserte jobbrotasjon før sammenslåing, dermed var det heller ingen som tenkte at de kom til å miste arbeidsoppgaver, mener de tre, som nå har blitt nære kolleger i Inntrøndelag tingrett. Prosjekter i tingretten Bartnes orienterer om prosjektene de jobber med i tingretten. I prosjektet Et tryggere samfunn samles statsadvokatene, fylkesmann, konfliktrådet, Steinkjer kommune, kriminalomsorgen og domstolen for å diskutere hvordan de kan få til et bedre samarbeid mellom etatene. Blant annet i oppfølgning av straffedømte. I desember gjennomførte vi kurs for vitnestøtter og 1. februar 2012 innfører vi vitnestøtteordning. Vi har også tatt initiativet til et møte med alle advokater og familievernkontorer i fylket, samt involvert to dommere fra Trondheim Tingrettsdommerne Nina Bratberg og Ragnhild Vada på Startkurs for dommere. Ingeniør Frank Vuttudal kan laste utstyr direkte på bilen fra lagerrommet. Astrid Indgaard Rotmo (stående) og Liv Jorunn Haugsand i resepsjonen. Landskonsulent og teknisk rådgiver, Tor Eldar Veie, er jordskiftedomstolenes brukersenter på praktisk bruk av GPS. Landskonsulent Per Terje Mortensen utvikler og tilpasser GIS-verktøy (Geografiske informasjonssystemer) for bruk i jordskifterettene. Bartnes opplever at samarbeide over grenser og etater gjør seg mer og mer gjeldende. Vi skal til enhver tid hegne om vår uavhengighet som domstol, men vi må også evne å se at vi er en del av et større samfunnsmaskineri. Mange kilometer Næss sier det er noe ventetid i jordskifteretten og mener at fokus på kvalitet inklusiv saksbehandlingstid er viktig. Det har kommet inn 28 saker til nå i år og det er 58 foreliggende saker. 17 er grensegangssaker i verneområder som utgjør 180 km. Vi venter også inn et stort antall vernesaker til som er til politisk behandling. Dette er saker som både krever og gir mulighet for ny ingeniørstilling. Vi må vurdere om vi trenger mer folk, kanskje også sesonghjelp. Dette siste kan også bidra til rekruttering. De største sakene som har opptil 430 parter krever også mye av saksbehandlerne. Medarbeidere er nøkkelen Som ny leder har Næss satt seg noen mål. Jeg vil jobbe for at vi får startet behandlingen av sakene etter hvert som de kommer inn og at saksbehandlingstiden blir mer tilpasset forventningene brukerne har. Vi har gode og kunnskapsrike medarbeiderne og de er nøkkelen til å få til en ennå mer velfungerende drift. Jeg ønsker også å gjøre jordskifterettens arbeid mer kjent for brukerne. Først og fremst de som er aktuelle for å kreve sak og etter hvert også advokatene. Med samlokaliseringen har vi fått et større arbeidsmiljø, vi har felles lunsj, møtes i åpen korridorer og sittegrupper og vi har felles ekspedisjon. Dette er virkelig med på å skape gode arbeidsforhold for oss, samtidig som det også er praktisk for brukerne, mener Næss. Opplæring Både tingretten og jordskifteretten har med få unntak opplæringen knyttet til kompetansetiltak Domstoladministrasjonen iverksetter, forteller de to. I disse dager er to tingrettsdommerne i ferd med å avslutte Startkurs for dommere. Bartnes opplever at tilbud til dommerfullmektigene har blitt mye bedre. Lokalt har tingretten månedlige dommermøter. Vi har flere utvalg av dommere og saksbehandlere som jobber med rutinene i domstolen og som samarbeider om faglige spørsmål innenfor sine særlige fagområder, sier han og understreker at det har vært stor innsats fra alle ansatte med å bidra til at dette skal bli best mulig. Dette arbeidet vil fortsette og er delvis rullerende. For jordskiftedomstolene har det tradisjonelt vært godt med tilbud og med tema som passer alle stillingsgruppene. Spesielt nevnes dømesamlinger hvor alle ansatte deltar. Det er viktig at alle får den opplæringen de trenger, sier Næss. Nå skal vi utvikle samarbeidet framover, utveksle kompetanse og gjøre felles kompetansetiltak der det er naturlig. Fakta om domstolene 1. januar 2011 ble Inderøy tingrett og Stjør- og Verdal tingrett sammenslått til Inntrøndelag tingrett. 1. januar flyttet de inn i Steinkjer tinghus som er en utvidelse og ombygging av de tidligere lokalene til Inderøy tingrett. 5. mars flyttet Nord- Trøndelag jordskifterett inn. Inntrøndelag tingrett Etablert 1. januar 2011 Har 18 ansatte: domstolleder, 3 dommere, 3 dommerfullmektiger, 11 saksbehandlere Favner 12 kommuner i Nord-Trøndelag Innbyggere: ca Nord-Trøndelag jordskifterett Etablert 1. januar Fylkesjordskiftekontoret ble etablert 1985 og bestod fram til Har 5 ansatte: jordskifterettsleder, 2 dommere, 1 ingeniør og 1 saksbehandler. 2 landskonsulenter har også kontorsted på Steinkjer. Jordskiftesoknet omfatter 22 kommuner i Nord-Trøndelag og 2 i Sør-Trøndelag. Innbyggere: ca Tallene Tvistesaker bygger på Stjør- Meddomsrettssaker og Verdal tingrett og Innherred tingrett. Enedommersaker Gjennomsnittsalder på slutta saker i Nord-Trøndelag jorskifterett (mnd)

13 utsyn: tyrkiske domstoler Blir Tyrkia modellen etter den arabiske våren? Forfatningsdomstol 17 medlemmer Høyesterett 23 sivile og 15 straffeavdelinger 374 medlemmer Regionale ankedomstoler Tyrkiske domstoler Administrative domstoler Militære domstoler Alminnelige førsteinstans domstoler sivile og straffe Spesialdomstoler for handel, arbeidsrett, maritim rett, tinglysing, forbrukerrett, barnerett, tvang, immaterialrett og trafikk Tyrkia er både og. Landet som geografisk og kulturelt hører til både Europa og Asia. Som kombinerer islam med en sekulær stat. For flere av de nye regimer som vokser frem i den arabiske verden blir Tyrkia løftet fram som en modell. Enorme proporsjoner i tyrkiske domstoler Av Iwar Arnstad Når statsminister Erdogan reiste til Egypt i september ble han tatt imot som en rockestjerne. Et av budskapene han hadde med seg var oppfordringen til Egypt om å bli en sekulær stat, der religionen blir hver borgers privatsak. Denne balansegangen vet han alt om. Statsministerens eget parti er basert på islam. Derfor var de var så sent som i 2008 nært ved å bli forbudt. Det manglet kun en stemme i Forfattningsdomstolen for at deres muslimske orientering ville frata dem rettighetene å stille til valg. Bakgrunnen er at helt siden Tyrkia ble dannet som republikk i 1923 har det vært en sekulær stat på tross av at ca. 99 prosent av landets innbyggere er muslimer. Orientert mot Europa Landet har helt siden den gang orientert seg mot Europa. De var en av FNs grunnleggere og har i ca. 60 år vært medlemmer av Europarådet og NATO. Siden 2005 forhandler de om EU-medlemskap, hvilket er kontroversielt både i EU og i Tyrkia. Landet har tatt store skritt i retning av et vesterlandsk demokrati på senere år. Det gjelder også for domstolene som i stadig større grad er blitt uavhengige. Samtidig er de med i Islamske konferansen, et samarbeidsorgan mellom islamske stater i verden og har utenrikspolitisk store framganger i regionen. Tyrkia balanserer sine interesser og per tiden går det dem vel. De er nå en av de raskest voksende økonomiene i verden. Til den engelskspråklige tyrkiske avisen Daily News sier statsråden for EU-relasjoner, Egemen Bagis, at Tyrkia har tatt mange skritt innenfor demokrati, menneskerettigheter og utviklingsnivå som tiltaler massene i Midtøsten. Nesten alle Midtøsten-eksperter er enige om Tyrkias potensiale for å bidra til demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet i regionen. Tyrkias EU-prosess har bidratt mye til forandringen i flere land, sa Bagis. Domstoler i forandring Domstolene er også i forandring. Det har vært stadige forandringer i konstitusjonen for å tilpasse seg en demokratisk stat. Her har både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EUforhandlingene vært viktige som brekkstenger. Justisministeriets innflytelse over domstolene er kraftig redusert. De sliter dog fortsatt med korrupsjon og med en kultur som tar parti for staten mot borgerne. En journalist sa nylig at nå er det lov å skrive hva som helst, unntatt om landsfaderen Atatürk og om Kurdistan. Mye taler for at demokratiseringen foreløpig har nådd dit, men ikke lengre. Per tiden foregår en rettssak mot elleve journalister, tiltalt for å støtte angivelige kupplaner mot statsminister Erdogan. Til EU Observer sier Ercan Ipekci at alle journalister tror at deres telefoner blir avlyttet og at man kan bli fengslet for å intervjue medlemmer i den forbudte kurdiske organisasjonen, KCK. Den store hvite boken. Reportrer uten grenser og PEN-klubben fordømte i november en tyrkisk domstol. Dette fordi en dommer besluttet å varetektsfengsle skribenten og menneskerettighetsaktivisten Ragip Zarakolu i forbindelse med en aksjon mot pro-kurdiske aktivister. Dette er eksempel som gir grunnlag for kritikk mot menneskerettighetene. Med sin sterke økonomi, sin demokratiske utvikling og sin nøkkelposisjon er det likevel ikke så overraskende at mange land nå ser til Tyrkia. Tyrkia er et stort land med nesten 80 millioner innbyggere. Det er den opplagte forklaringen på at alt blir så enormt stort med de tyrkiske domstolene, men likevel Av Iwar Arnstad Over seks millioner saker behandles hvert år av de alminnelige domstolene, Det er en økning med nærmere femti prosent på ti år. Det finnes ca dommere i første instans, hvorav ca. 37 prosent er kvinner. De 172 administrative domstolene har 895 dommere i første instans og behandler over saker i året. Høyesterett har 374 dommere, hvorav 55 er kvinner. Høyesterettsjustitiarius og avdelingsledere velges av og blant øvrige dommere. Tinghusene i Istanbul har domsogn på ca. fem millioner innbyggere. En sivil sak, der tvisten ikke er så omfattende, starter i fredsdomstolen. Det finnes minst en fredsdomstol i hver kommune og saken settes med en dommer. Hvis det er en mer omfattende tvist settes den i tingretten, hvilke finnes i alle byer og regioner. For straffesaker finnes egne tingretter der en alenedommer dømmer i mindre saker. I tillegg finnes straffedomstoler for tyngre kriminalitet, med en strafferamme på fem år eller mer. Der avgjøres sakene med tre dommere. Det er ingen lekdommere i tyrkiske domstoler. Det finnes en rekke spesialdomstoler for handel, arbeidsrett, maritim rett, tinglysing, forbrukerrett, barnerett, tvang, immaterialrett og trafikk. Avgjørelser fra både fredsdomstol, tingretter og spesialdomstoler kan ankes til regionale domstoler, og i siste instans til Høyesterett som skaper prejudikat for kommende rettssaker. I tillegg til disse alminnelige domstoler finnes militære domstoler og en konstitusjonsdomstol. Militæret har tradisjonelt hatt meget stor innflytelse i Tyrkia. Det har også gjaldt for domstolene. For eksempel ble retten i saker om forbrytelser mot statens sikkerhet (terrorlover) tidligere satt med to sivile dommere og en militær dommer. Nå er de kun involvert i klassiske militærsaker. Konstitusjonsdomstolen behandler saker etter grunnloven. Alle som mener at de er utsatt for brudd på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen kan også ta saken til Konstitusjonsdomstolen. Grunnloven forandres stadig. En prioritert oppgave for regjeringen er å bli kvitt den gammeldags militære grunnloven, sa nylig statsråden for EU-relasjoner, Egemen Bagis Saksutvikling i alminnelige tyrkiske domstoler, Straffesaker Sivile saker 24 25

14 utsyn: tyrkiske domstoler I dette tinghuset hadde alle norske domstoler fått plass Som i flere land er påtalemyndigheten en del av domstolen. De har hvert år ca saker til behandling hvorav ca. en tredjedel blir til straffesaker i retten. I denne domstolen arbeider 178 statsadvokater e.l. Aktor skal i Tyrkia legge fram både hva som taler for og imot den tiltalte. De kan foreslå straff eller frifinnelse eller kun påpeke strafferammen. Istanbul har ca. 15 millioner innbyggere og vokser raskt. Istanbul Justispalass er enormt stor, men faktisk ikke den største domstolen i byen en gang. I annen ende av byen ligger Bakirköy tinghus som er enda større. Også dette tinghuset er nytt, kun noen måneder eldre enn Istanbul Justispalass. I tillegg finnes det en tredje domstol i sentrale Istanbul. Til sammen sørger altså disse tre tinghusene for å betjene hele Istanbuls befolkning. Mange i Tyrkia mener at domstolen er alt for stor, og at det er en umulig enhet å lede eller administrere. Begrunnelsen som gis for at man valgt så store enheter er at det er til stor fordel for advokatene som slipper å reise mellom mange domstoler. Ates Hasan Sözen, avdelingsleder ved Statsadvokatkontoret. Ates Hasan Sözen En av de ca som arbeider i tinghuset, eller Justispalasset, er Ates Hasan Sözen. Han er avdelingsleder ved Statsadvokatkontoret og leder en av de elleve avdelinger innenfor påtalemyndigheten på huset. Istanbul justispalass. Tenk deg Oslo tinghus ganger ti. Eller en domstol som kunne behandlet alle saker i første instans for hele Norge. Så store dimensjoner er det på et av Europas absolutt største tinghus, Istanbul Justispalass. Av Iwar Arnstad Oslo tinghus, med tingretten og byfogdembetet, er i særklasse det største av norske tinghus. De har til sammen ca. 250 ansatte. Der behandler omtrent saker hvert år og yten i tinghuset er over kvadratmeter. Sammenlignet med Istanbul Justispalass blir det likevel småtteri. I dette tinghuset arbeider ca personer i samme bygning. Domsognet til denne ene domstolen har et befolkningsgrunnlag som overgår hele Norges befolkning. Ca straffesaker og omtrent like mange sivile saker hvert år. Over saksbehandlere Ca. 380 dommere og over 3000 saksbehandlere i tillegg til statsadvokatene. Det helt nye domstolbygget er enormt i størrelse. De kvadratmeter tilsvarer over 32 fotballbaner i areal og huset har ikke mindre enn 70 heiser. Tinghuset har flere slags domstoler inennfor veggene: Sivile fredsdomstol som behandler saker med tvistebeløp under ca kroner samt tvang, tvister rundt leiekontrakter, skifte og arv. Rett settes med en dommer. Generell sivil domstol. Rett settes med en dommer. Handelsdomstol. Rett har vært satt med tre dommere, men dette er i 2011 redusert til en dommer. Spesialdomstol for arbeidsrett. Familiedomstol. Her skal dommeren være over 30 år, være gift og ha barn. Generell straffedomstol. Rett settes med en dommer. Straffedomstol for tyngre kriminalitet. Rett settes med tre juridiske dommere. Straffedomstol for mindreårige Påtalemyndigheten er altså en del av tinghuset. Aktor tar også plass i tilknytning til dommerbordet i rettssalen. Ikke i lag med dommerne, men i en forlenget del av dommerbordet. Kan bli dommere et år etter juseksamen Sözen forteller at for å bli dommer eller aktor er det først fire års jusutdannelse. De som klarer eksamen kan søke til et års utdannelse for å bli dommer. Et halvt år av denne tiden er utdanning i Ankara og et halvt år er praktisk læring i en domstol. Deretter kan de søke arbeid som dommer. De fleste ønsker seg til Istanbul eller hovedstaden Ankara. For å komme dit må de ha ca. ti år som dommer i noen av de andre regionene først, og de må komme ut av det med gode skussmål, sier Sözen. Karrierevurdering annenhvert år Karrieren pågår fortløpende og meget annerledes enn vår norske modell. Annen hvert år er det mulighet for å klatre et karrieretrinn. Dommere evalueres og får da mulighet til økt ansvar og høyere lønn. Ates Hasan Sözen arbeidet selv 12 år i en mindre tyrkisk region før han arbeidet i 12 år i Justisdepartementet. Siden den gang har han arbeidet 8 år som assisterende statsadvokat. I gjennomsnitt tar det to år for en straffesak kommer inn til domstolen til noen blir dømt. I sivile saker ligger saksbehandlingstiden på ca. tre år. Vi er ca innenfor domstoler og påtalemyndighet i Tyrkia. Men vi burde være ca for å hinne med alle rettssaker, sier Sözen. Justispalassets entré

15 utsyn: tyrkiske domstoler Økt selvstendighet for domstolene Etter en folkeavstemning i 2010 gjennomførte Tyrkia flere forandringer i konstitusjonen. En sentral del dreide seg om økt uavhengighet for domstolene. Av Iwar Arnstad Som i mange europeiske land har Tyrkia et Domstolråd (High Judicial Council for Judges and Prosecutors, HCJP) med stor makt. De tilsvarer både Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. De har også tilsvarende funksjoner for påtalemyndigheten. Etter forandringene i konstitusjonen har det fått en tydeligere uavhengighet fra andre statsmakter. Skyteskive for kritikk Rådet var, før folkeavstemningen, en skyteskive for kritikk. Justisministeren var da en av syv medlemmer i rådet. Sekretariatet for Rådet låg i departementet og de hadde ikke noe eget budsjett. Da HCJP blant annet har avgjørende innflytelse på hvilke som skal bli dommere og statsadvokater, hvilke som skal bli forfremmet, forflyttes, avskjediges, hvilke det skal reises disiplinærsak mot, ble det sett på som brudd på domstolenes uavhengighet. Etter folkeavstemningen ble det gjennomført viktige forandringer. Rådet er blitt utvidet og dess medlemmer velges av, og blant, alle dommere og statsadvokater. Det er utvidet til 21 medlemmer og delt inn i tre avdelinger. Dommere fra førsteinstansdomstolene ble for første gangen medlemmer av rådet. Deres avgjørelser kan, etter reformen, også prøves juridisk. I november i år gjennomførte Domstolrådet et internasjonalt symposium for å evaluere endringen. Representanter for EU, Europarådet, European Network of Councils for the Judiciary, tyrkisk media og Advokatforeningen var blant innlederne. Disse målte Tyrkias rettsvesen opp mot krav for EU-medlemskap, prinsipper som er fastsatt av europeiske samarbeidsorgan og Europarådets anbefalinger. På rett vei Det store bildet som kom fram var at Tyrkia er på rett vei, og at de i senere år har fått på plass det meste av den lovgiving som behøves for eksempel for et EU-medlemskap. Noen deler gjenstår, for eksempel en ytterligere begrensing av Justisministeriets innflytelse. Mer krevende mente mange var å forandre på kulturen i rettsvesenet. De som er kritiske til HCJP mener at det er regjeringspartiets juridiske system som er bygget opp. De som er positive idealiserer dagens system, sier Taha Akyol. Han er spaltist i dagsavisen Milliyet og deltok på symposiet. Tyrkia har ikke vært åpen nok, sa han i sin innledning og pekte på at han var stolt over forandringene mot mer åpenhet som er gjennomført i landet. Fornøyd var han likevel ikke. Medias frihet må øke og HCJP må gjennom sine gjerninger vise at de er uavhengige. Da kommer det at gå bra, sa Akyol. I november holdt High Judicial Council for Judges and Prosecutors et internasjonalt symposium ett år etter omfattende endringer av konstitusjonen. Opp til bevis En annen journalist, Yavuz Baydar, med lang internasjonal erfaring, mener at mentaliteten i Tyrkia er mer åpen, men at det gjenstår å bevise hvor mye den er verdt. En journalist skal kunne rapportere om hva denne mener er journalistisk interessant. I Tyrkia kan man fortsatt bli stanset og fengslet på grunn av journalistisk aktivitet. Mye positivt har skjedd i Tyrkia, men at det fortsatt er for dårlig åpenhet, mente Baydar. Lite troverdige dommere Presidenten i Tyrkias advokatforening, Vedat Ahsen Cosar, var tydelig på at forandringene må fortsette: Tyrkia har gått bort fra totalitær militarisme. Men den kan bli erstattet av noe annet. Dommere har ikke troverdighet blant befolkningen. Det kan ikke HCJP være fornøyd med. Vi lever i en stat der påtalemyndigheten og politiet er ekstremt sterke, sa lederen for advokatene. Generelt må det vel sies å være et godt tegn at HCJP inviterte så mange kritikere til å være innledere på symposiet. De har også arbeidet med forskjellige prosjekter for å forandre kulturen og øke tilliten blant befolkningen. Blant annet har HCJP gjennomført møter med over 1000 dommere fra alle førsteinstansdomstoler om effektivitet og tillit. I disse dialogmøter kom blant annet fram forslag om økt delegering og behov for etablering av et slags konfliktråd for å kunne redusere saksbehandlingstiden. Stor dommermajoritet 15 av de 21 medlemmene i HCJP velges av, og blant, dommere og påtalemyndighet fordelt på instans og type domstoler. Et medlem velges blant medlemmer i Tyrkiske Justisakademiet og fire velges av presidenten blant professorer og advokater. I tillegg er Justisministeren fast medlem ved plenumsmøter. Ates Hasan Sözen i Istanbul påtalemyndighet er godt fornøyd med at det nå er dommere og statsadvokater som selv velger medlemmene i rådet. Men hvorfor skal advokatene være representert og ha innflytelse i Domstolrådet? Dommere og Påtalemyndighet har ikke innflytelse i Advokatforeningen, spør han, og bekrefter dermed kanskje at det tar tid å forandre en rettskultur. Flere klager lite kritikk I 2011 er det kommet flere klager på dommere enn noen gang siden Tilsynsutvalget for dommere (TU) ble opprettet i men antallet disiplinærtiltak holder seg lavt. I forhold til alle rettsakene som gjennomføres i domstolene er ikke tallet på klager dramatisk, sier tingrettsdommer Unni Sandbukt, leder av TU. Av Erling Moe I 2010 mottok TU 125 klager, som var det høyeste sakstallet siden 2002 da TU ble opprettet. Per 1. desember 2011 er det innkommet 160 klager, noe som viser en at tendensen fortsetter. Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til at klagefrekvensen øker. Det kan skyldes større fokus på TU de siste årene samt bedre kjennskap til utvalget i løpet av de 10 årene det har vært i funksjon, sier Unni Sandbukt. Sandbukt det kan Unni Sandbukt også kan ha andre årsaker, for eksempel knyttet til generelle trekk i samfunnet som en økende tendens til å benytte klageordninger. tilsynsutvalget Statistikk november 2011 Sett i forhold til alle rettsakene som gjennomføres i norske domstoler i løpet av et år, er det likevel ikke grunnlag for å mene at det er noe dramatisk ved at det innkommer mellom klager dommere i løpet av et år, sier Unni Sandbukt. Ikke mer kritikk Tallene viser videre at antall kritikksaker ikke øker til tross for den økte saksmengden. Kritikksakene har variert mellom 2 12 per år og ligger gjennomsnittlig på opp mot 6 saker per år. Det er vanskelig å vite om dette tallet gjenspeiler virkeligheten. Det er fortsatt slik at det er få profesjonelle aktører som klager på dommere, noe som kan skyldes at terskelen for å innklage dommere til TU er høy, og at det antagelig er knyttet stort ubehag til å klage på dommere for f.eks. aktorer og advokater, sier Unni Sandbukt. Hun viser til at det er mange saker som ikke ender med kritikk, selv om dommerens atferd har vært uheldig. I noen slike saker kommer TU med kritiske merknader eller generelle uttalelser om dommeratferd som skal fungere forebyggende og normdannende i forhold til dommeratferd er det ti år siden Tilsynsutvalget ble etablert. I den forbindelse har vi planlagt å gjennomgå tallmaterialet og vedtakene utvalget sitter på, for å analysere trender og utviklingstrekk i klager og vedtak, samt sammenfatte TUs generelle uttalelser og merknader om god dommerskikk, sier Unni Sandbukt Totalt antall nye saker Realitetsbehandlet Kritikk Advarsel 1 1 Avvist Pr. 30. november 2011 har Tilsynsutvalget mottatt 159 nye klagesaker. På samme tid i 2010, var det innkommet 114 klagesaker

16 Rettslig uro Gjennom hele vår historie har vi knapt sett større endringer i norsk rett enn vi gjør i dag. Kanskje er endringene større enn dem vi opplevde på 1700-tallet. Ja, kanskje er de like store som det som skjedde på 1200-tallet, ifølge jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde. Av Teresa Grøtan, forskning.no Disse periodene er hva professoren kaller «uroperioder» i norsk rettskultur perioder da vår oppfatning av rett og galt blir totalt snudd på hodet. Årsaken til dagens omveltninger er at deler av vår rettslige kontroll er overført organ som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen. Foto: Teresa Grøtan Det verste med EU-retten er alle kontrollreglene som er en del av den samme konkurranseretten. Det er en enorm regelkontroll og overvåkning av alle samfunnsoperasjoner som gjør at vi snart har flere byråkrater enn universitetslærere og helsepersonell. Mye går ut på å kontrollere, ikke på å skape. Vi utvikler regler som i større grad sikrer den enkelte, men den samme utviklingen fører til et veldig byråkrati som gjør den enkelte maktesløs, hevder Øyrehagen Sunde. En felles europeisk rettskultur I EU-domstolene sitter dommere fra alle medlemslandene. De kommer fra helt ulike juridiske tradisjoner. Men de må bli enige. Og den fusjonen blir utgangspunktet for utviklingen av en felles europeisk rettskultur, ifølge Øyrehagen Sunde. Gjennom konfliktløsning holder vi på å få et felles rettferdighetsideal, og vi får en felles metode. Det har vi aldri før hatt. Disse EU-dommene er i ferd med å bli våre nye, rettslige normer. I 2010 bestemte Høyesterett seg for å avvente en sak til EUdomstolen hadde løst en tilsvarende sak. Dette er radikalt nytt. Vi holder på å utvikle en parallell rettskultur i Norge, en som er sterkt lenket til den europeiske og som vi ikke kan fristille oss fra. Nytt brukerverktøy Fra 1. januar 2012 kan alle som jobber i domstolene og i Domstoladministrasjonen (DA) benytte det nye verktøyet for påmelding og administrasjon av kompetansetiltak. Av Åste R. Ruud Det norske byråkratiet gir slipp på sin kontroll fordi så mye av dens legitimitet, autoritet og makt er overført overnasjonale organ, sier professoren. Rettslig fellesskap En rettskultur er opplevelsen av fellesskap som oppstår gjennom ideer om, og forventninger til retten, og hvordan disse forventningene gjør seg gjeldende i praksis. En rettskultur endrer seg fordi kulturen og politikken endrer seg. Fordi vi endrer oss. På 1200-tallet fører kristningen av landet til en fundamental verdiendring i samfunnet. Den andre store endringen er statsdannelsen, der kongsmakten og kirken utgjør staten. I 1274 kommer Magnus Lagabøtes lover, og hevnretten, som til da hadde vært gjeldende for konfliktløsning, blir forbudt, forteller Øyrehagen Sunde. På 1700-tallet skjer det nye, radikale endringer. Vi får et sekulært substitutt for kristendommen som verdigrunnlag, nemlig naturrettstenkning som moralfilosofi. Den andre endringen skjer i statsdannelsen, med framveksten av den byråkratiske staten. Den har en helt annen kontrollmulighet enn før og er til stede i hele landet. Igjen får vi voldsomme endringer i rettspraksis, sier Øyrehagen Sunde. Hva med i dag? Er omveltningene så store at vi kan kalle det en tredje uroperiode i norsk rettskultur? Ifølge Øyrehagen Sunde kan vi bare spekulere, siden vi står midt oppe i det. For at vi skal være i en uroperiode må alle de rettskulturelle momentene endre seg. 100 år er raskt i denne sammenhengen. Men allerede nå, 50 år etter opprettelsen av EU og Europarådet, ser vi store omveltninger. De fleste land i Europa harmoniserer retten sin med Den europeiske menneskerettighetssdomstolen og EU-domstolen. Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde Det er ekstremt radikalt at en stat overlater produksjonen av rettslige normer til en ekstern domstol som i utgangspunktet er frikoblet nasjonalstaten. Noe sånt har vi aldri før sett rettshistorisk, slår professoren fast. Kontrollkultur Kommunikasjon har fungert som en motor i de rettskulturelle uroperiodene. På 1200-tallet gjør skrivekunstens utbredelse at en kan drive stat på en helt ny måte. På 1700-tallet fører trykkekunsten til at man kan distribuere identiske lovverk. I dag har vi Internett. Da jeg studerte juss på 1990-tallet, fantes det to bibliotek i Norge som hadde all EU-rett samlet: I Oslo og her ved UiB. Hvis du ville vite hva som sto i en EU-rettsregel om anbud, måtte du reise til Oslo eller Bergen for å bla i en papirutgave. Tenk hvor mange anbud en kommune setter ut i dag! Nå kan du sitte som kommuneadvokat i Stjørdal og gå inn i en database. Rettskultur blir skapt gjennom kommunikasjon, for det er gjennom kommunikasjon du skaper fellesskap. Mellomtittel? De europeiske dommene er i ferd med å bli våre nye, rettslige normer, sier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde. Kan du gi eksempler på at de europeiske lovene har ført til noe positivt for det norske samfunnet, og på den andre siden, noe negativt? EU-tilknytningen har ført til en rivende utvikling innen norsk konkurranserett. EU har fri konkurranse som formål, mens vi i Norge har trodd at ting var bra som de var. På den andre siden: Det er en veldig spesiell konstruksjon vi skal beholde suverenitet samtidig som vi avgir suverenitet. Normer blir ikke nødvendigvis produsert av Stortinget, men av EU-domstolene. Hvordan kan den vridningen skje? Kan Stortinget skyve seg selv ut på sidelinjen? Etter Grunnloven kan vi ikke det. Men vi bestemte oss for å knytte oss opp til de europeiske menneskerettighetene og vi bestemte oss for å knytte oss opp til EØS. Det vi da gjorde, var at vi inngikk en forhåndsgodkjennelse om at vi skal motta rettslige normer i framtiden. Vi har forsåvidt en vetorett når det gjelder EU-retten, og vi kan melde oss ut av Europarådet og EØS, men i praksis er det utenkelig. Vi har inngått et ekteskap, vi har sagt at vi tror så mye på dette at vi binder oss for framtiden. Men vi vet ikke hva som vil komme. EU er Gud Den enorme normproduksjonen i EU, og de intrikate måtene vi er forbundet med dette overnasjonale systemet på, gjør det vanskelig tilgjengelig for folk flest, og dermed vanskelig å diskutere. Men det bør vi, mener Øyrehagen Sunde. Det skjer nemlig en dreining mot at rettspolitikken legger rammene for den allmenne politikken, og ikke omvendt. Av og til føler jeg at å diskutere disse spørsmålene i det offentlige rom blir som å påstå i middelalderen at Gud ikke finnes. For alle vet at Gud finnes. Og sånn blir det i vårt system. Vi kan ikke gå ut og si at vi ikke vil ha kontrollregimet og byråkratiseringen, for alle vet at politisk sett må det være slik. EU og menneskerettighetene blir vår Gud. Men verken EU-retten eller menneskerettighetene er annet enn kulturprodukter skapt av mennesker, for mennesker. Hvis vi ikke åpner for å diskutere dette, har noe gått tapt, sier professor Øyrehagen Sunde. Anita Singsaas, Lise Taklo og Mari-Ann Fremstad. De tre seminarkoordinatorene Anita Singsaas, Lise Taklo og Mari- Ann Fremstad har brukt store deler av høsten til å ferdigstille nettstedet. Nå ser de fram til å tilby brukerne av kompetansetiltakene en langt enklere og mer oversiktlig løsning enn dagens. Alle får sin personlige side. Det blir ikke bare enklere å melde seg på, men også å ha oversikt over hvilke tiltak man har deltatt på. Framgangsmåte Ved første gangs innlogging på må brukeren opprette en profil. Dette gjøres ved å trykke på lenken Registrering oppe til høyre i bildet. Dette blir brukerens personlige side, og ved senere innlogging trykker brukeren på Min side, forteller Fremstad. Ved å gå på ønsket tiltak får brukeren mer informasjon og mulighet til å sende søknad. Dernest kommer en e-post om at søknaden er mottatt, og etter søknadsfristens utløp, et svar på om brukeren har fått plass. Nettstedet vil ha oversikt over alle kompetansetiltakene DA til en hver tid tilbyr. Når vi tar i bruk det nye verktøyet i januar ligger alle tiltakene som er tilgjengelige pr dato, forteller Singsaas. Nå gjenstår å sende brukernavn og passord til domstolenes slik at alt er klart til 1. januar. Singsaas legger til at også eksterne deltakere kan benytte verktøyet ved å kontakte seminarkoordinator. Nytt verktøy overtar fullt ut Fra 1. januar 2012 er det bare domstolkompetanse.no som vil gjelde og dagens Kompetansekalender er dermed historie. Alle spørsmål og henvendelser i forbindelse med bruken av det nye verktøyet kan rettes til en av de tre seminarkoordinatorene på Domstoladministrasjonen

17 Køen til europeiske domstoler er lang Nye metoder tas i bruk Økt spesialisering, mer fleksibel bruk av dommerressursene og økt delegasjon til saksbehandlere. De er noen av de rådene en arbeidsgruppe kommer med for å møte alt for lange saksbehandlingstider ved domstoler i Europa. Av Iwar Arnstad Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD, dømmer gang på gang land for å bryte med retten til avgjørelse inne rimelig tid. I mange land er den lange saksbehandlingstiden et stort problem for parter og andre involverte. European Network of Councils for the Judiciary, ENCJ, ønsker å spre god domstol-praksis. En arbeidsgruppe i ENCJ har derfor sett på hvordan noen land møter utfordringene med lang søksbehandlingstid. I rapporten Timeliness har de samlet god praksis og kommer med noen anbefalinger. Norge er trolig det land i Europa som har kortest saksbehandlingstider i domstolene. Arbeidsgruppen fastslår at selv om saksbehandlingstiden ikke er kritisk i alle land så har den vist seg å være et evigvarende problem. I tillegg så øker folks forventninger til hurtige avgjørelser. Kampen mot sen saksbehandling bør derfor ses på som en permanent forpliktelse for domstolene. Økte ressurser er ikke eneste løsning Hovedproblemet er for lite ressurser, men det finnes likevel mange muligheter til å gjøre noe uten større budsjetter, heter det i rapporten. Arbeidsgruppen løfter fram en rekke eksempel på situasjonen i forskjellige land, og hva som gjøres for å møte utfordringene. Et område er å gi partene rettigheter overfor domstolen eller staten: I Portugal, Slovenia og Sverige kan en part klage på fremdriften i en sak. En høyere domstol kan da gi en tidsfrist for fremdriften i saken. I mange land, for eksempel Tyskland og Finland, kan parter gå til sak mot staten for å få erstatning for skader som er oppstått på grunn av unødvendig lang saksbehandling. Men arbeidsgruppen slår også fast at lovfestede generelle tidsfrister ikke bør innføres da hver saks natur og kompleksitet er så variert. Et annet område gjelder muligheten til anke: I flere land er det sterkt begrenset adgang til å anke avgjørelser, i andre står muligheten helt åpen. Noen land tillater ikke nye bevis i ankedomstolen. Noen land tillater ikke anke til Høyesterett hvis både første og andre instans har dømt likt. Noen land tillater ikke anke til Høyesterett hvis ikke det er behov for lovtolking eller det er behov for å utvikle lovens anvendelse. Dette varierer sterkt i Europa. Noen land bruker siling, andre ikke. Rapporten konstaterer at begrensninger i ankemulighet gir negative effekter for borgernes rett til rettferdig rettergang, men at behandling i to instanser bedømmes å være tilstrekkelig i mange land. Fleksibilitet I blant annet Nederland og Litauen flyttes saker enkelt mellom domstoler for å kunne bli behandlet raskere. Overføringen av saken må bestandig besluttes av domstol, eller annen uavhengig organisasjon. Andre land mener at det strider mot prinsippene for hvordan saker skal fordeles. For å fordele ressurser og arbeidsmengde mellom domstolene har Romania utviklet et dataprogram som lager en beregning av optimal aktivitet for hver domstol. Programmet bedømmer kompleksiteten i sakene ut fra en rekke kriterier, på skalaen Etter første året mente 90 prosent av dommerne at porteføljen var enklere å håndtere og at kvaliteten i arbeidet hadde gått opp. Ungarn har utviklet et annet sofistikert system som gir en estimert tidsbruk for hver sak. Nederland har et system der sakstyper blir vurdert til et visst beløp ut fra kompleksitet og dette utgjør grunnlaget for domstolenes budsjetter. I noen land, for eksempel Ungarn og Sverige, foregår fordelingen av ressurser gjennom forhandlinger mellom nasjonal myndighet og domstol. Fleksibel bruk av dommerressurser anses å være viktig. Arbeidsgruppen anbefaler økt myndighet til Domstoladministrasjoner og Domstolråd til å allokere dommere og saker ut fra behov. Flere land har slike systemer for å flytte dommerressurser mellom domstoler. I Nederland har dommere myndighet til å dømme i alle domstoler gjennom at de ved utnevnelse også blir assisterende dommer i alle andre domstoler. Også i andre land finnes fleksibilitet for å flytte dommerressurser mellom domstoler. Danmark, Sverige og Nederland har som Norge pensjonerte dommere som kan tjenestegjøre ved behov. Juridiske assistenter brukes i blant annet Tyskland, Portugal og Nederland. I Danmark kan de blant annet utgjøre en av tre dommere i ankedomstolen. I Tyskland, Portugal og Nederland har de redusert antallet dommere som deltar per sak. I rapporten anbefales også en rekke andre tiltak vi til dels kjenner igjen fra Norge: Økt bruk av forlik Mer alternativ tvisteløsning Mulighet til gruppesøksmål Utvidelse av kompetansen for lavere domstoler Delegasjon til saksbehandlere skal søkes å gjennomføre Ansett juridiske assistenter, spesielt i system der det er mangel på dommere Digitale opptak bør innføres ved hovedforhandling og all kommunikasjon til og fra domstolene bør skje gjennom sertifisert epost eller lignende. I flere land tas rettsmøter opp digitalt og utskrifter produseres kun når det er nødvendig. Skjema for å klarlegge uenigheter For å forhindre utsettelser og for at mindre straffesaker skal bli behandlet raskere har man i England og Wales innført en ny ordning. Der brukes et skjema som forplikter politi og påtalemyndighet til en nøyaktig tidsplan. Dette brukes for å klarlegge uenigheter i saken slik at forsvaret skal få saken tidligst mulig og for å få den inn i saksbehandlingssystemet på en riktig måte. England og Wales har også innført en form av tilståelsessaker, noe som ellers ikke er så vanlig i Europa. Arbeidsgruppen kommer med flere anbefalinger for mindre tvister. Det gjelder for eksempel å innføre småkravsprosess samt å lage tidsplaner for den enkelte sak. De viser også til at i noen land, som Nederland og Slovenia, kan småtvister avgjøres med bare en muntlig dom. Dommeren forklarer da for partene sine grunner og det bare resultatet som kommer inn i rettsboken. Gulrot og pisk for parter Noen land, som Latvia og Ungarn, reduserer rettsgebyret ut fra hvor raskt saken avsluttes. I andre land reduseres salæret når tidsplaner ikke holdes. Spesialisering løftes opp som viktig for effektivitet og anbefales av arbeidsgruppen. Spesialdomstoler for noen juridiske områder, eller spesialisering av dommere kan øke effektiviteten. Domstoladministrasjoner eller Domstolråd bør ha kompetansen til å innføre spesialisering. Toskift i rettssaler For å få bedre utnyttelse av rettssaler har England og Wales introdusert et system med toskift. Rettsmøter skjemalegges i to intervaller à 4 og en halv time. På den måten kan rettssalene utnyttes 9 timer om dagen. I Slovenia har noen domstoler utviklet et IT-system som varsler så fort en sak blir kansellert slik at andre på den måten kan bruke rettssalen. Finland har et logistikk-prosjekt der tverrvitenskapelige perspektiv og industriledelse er benyttet. De har tatt i bruk en prosjektmetode for å planlegge saksavvikling. Blant annet ligger et system inne for å varsle når en tidsfrist ikke holdes. Det er innført nye prosedyrer for å identifisere, følge og gjennomføre mer komplekse saker. For å kunne prioritere rett er det innført indikatorer for ulike sakstyper. Før prosjektet startet tok 34 prosent av sakene i Helsingfors ankedomstol mer enn ett år. Nå er tallet syv prosent og forbedringen fortsetter. Alle som har et ansvar, fra parlament og regjeringer til domstoler og partsrepresentanter må samarbeide for å få ned saksbehandlingstiden, heter det i rapporten. Domstolsadministrasjoner og Domstolråd bør innenfor sitt ansvarsområde ta nødvendige initiativ. Disse bør regelmessig også gjennomføre undersøkelser blant andre interessenter om forslag og kommentarer til domstolens håndtering av folk og saker og ta nødvendige initiativ ut fra dette. Videre anbefales det å innføre metoder for kvalitetsledelse for å redusere saksbehandlingstid. Hele rapporten Timeliness er tilgjenglig på eller direkte på: on_timeliness.pdf ENCJ er et samarbeid mellom Domstolråd (Judicial Councils) og Domstoladministrasjoner i EU. De land som ikke har uavhengige råd eller administrasjoner kan være observatører. Det kan også noen land som ikke er medlemmer i EU. Norge er derfor observatør i ENCJ

18 Alle foto: DA Åpningsdag for nytt tinghus på Steinkjer 14. juni 2011 var det offisiell åpning av Steinkjer tinghus. Inntrøndelag tingrett (tidligere Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett), Nord-Trøndelag jordskifterett og de mange gjestene kunne feire det første tinghuset som ble bygd for en samlokalisering av en tingrett og en jordskifterett. Justisminister Knut Storberget sto for åpningen. Tilfredse saksbehandlere når dagen var omme: Solgunn Ryen Karslen, Jorun Johnsen og Gunnhild Langås. God stemning under omvisning i resepsjonen. Stående buffet for politiet. Det ble servert lekre tapasretter. Kakebord. Gjestene mingler. Jordskifterettsleder Oddvar Røe, domstolleder Odd Arve Bartnes og tidligere sorenskriver ved Inderøy tingrett Bård Olav Røsæg. De rundt 80 gjestene var samlet i tinghusets lyse inngangsparti

19 Alle foto: DA Gulating lagmannsrett feiret sitt nye bygg Etter mange års venting kunne de tilsatte i Gulating lagmannsrett ta på seg finstasen og delta i den offisielle åpningen av sitt nye bygg den 2. november Nybygget ble offisielt åpnet av den gang justisminister Knut Storberget og festdagen ble en minnerik dag for gjester og ansatte. Se bilder fra åpningsdagen på Førstelagmann Bjørn Solbakken ønsker justisminister Knut Storberget velkommen. Festkledde saksbehandlere. Bjørn Solbakken og ordfører Trude Drevland. Festbordene i Grieghallen. Ansatte fulgte åpningsseremonien fra andre etasje. Direktør Tor Langbach ledet seremonien. Advokat Paal Henrich Berle og lagdommer Magni Elsheim på vei til Grieghallen. De 150 gjestene overvar taler, nøkkeloverrekkelse og gode underholdningsinnslag. Feststemte ansatte i Gulating lagmannsrett. Kunstner Marthe Johnslien i midten foran utekunsten Blindfold

20 med lov skal landet Ærekrenkelse Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak. Det er tidligere vist at vi ser lite henvisninger til Grunnloven i praksis fra byfogden i Bergen for Tilsvarende gjelder avgjørelser fra Bergens Stiftsoverrett. Fraværet er påfallende. I praksis for 1815 har jeg tidligere vist til en bytingssak, som imidlertid er viktig, idet man brukte Grunnlovens 104 for å sette til side en eldre lovbestemmelse. Når vi kommer til 1816, ser vi flere henvisninger. Det kan virke som om Grunnloven var blitt mer kjent, og kanskje mer innarbeidet i folks bevissthet. Henvisningene kan på den annen side virke noe overraskende. Ved en avtale gjennom stadsmegler den 29. desember 1814 forpliktet kjøpmann Danckert D. Krohn seg til å levere 10 deger bukkeskinn, tilsammen 100 stykker skinn, til kjøpmann M. Fritzner til en fast pris. Leveringsdato ble ikke bestemt i avtalen. Fritzner lot det gå tre uker før han ville hente skinnene, men da sa Krohn at prisen i mellomtiden hadde steget, og han ville kun levere til den høyere pris. Dette aksepterte ikke Fritzner, og han fremmet klage til forlikskommisjonen, hvor det ikke ble enighet. Tvert imot fastholdt Krohn sitt standpunkt om å ikke levere med mindre han ble pålagt ved dom. den 29. desember 1814 forpliktet kjøpmann Danckert D. Krohn seg til å levere 10 deger bukkeskinn, tilsammen 100 stykker skinn, til kjøpmann M. Fritzner til en fast pris. Fritzner lot efter dette innrykke en annonse i Bergens Addresse Avis nr. 24 for 1815 hvor han bekjentgjorde at kjøpmann Krohn ville fragå en lovlig inngått handel om 10 deger bukkeskinn. Krohn forsto annonsen som en beskyldning om at han opptrådte umoralsk, og han fremmet stevning mot Fritzner den 25. juli 1815 med krav om mortifikasjon og straff. Fritzner på sin side fremmet motsøksmål med krav om at Krohn skulle dømmes til å oppfylle avtalen. Dom ble avsagt den 12. mars 1816, som sak nr. 12 for 1816 i Digitalarkivets register over byfogdens dommer. Først måtte dommeren ta standpunkt til prosessuelle innsigelser om man kunne koble sak om oppfyllelse sammen med en mortifikasjonssak, og om spørsmålet om forholdet til felles megling i forlikskommisjonen. Disse spørsmål er ikke relevante for oss, men dommeren fant at både hovedsøksmål og motsøksmål kunne prøves. I forhold til sakens realitet var dommeren enig med Krohn i at tekst og sammenheng i annonsen uten tvil fremstilte Krohns opptreden i forhold til kontrakten som umoralsk. Så heter det i dommen: Da ingen i Overeensstemmelse med Rigets Grundlov kan straffes for fornærmelige Beskyldninger mod nogen, undtagen naar disse ere falske, bliver Qwæstionen i nærværende Sag, da der intet Spørgsmaal kan være om at jo de i Avertissementet fremsatte Yttringer om Hovedcitanten ere fornærmelige, om Kontracitanten kan ansees at have beviist sine Beskyldningers Rigtighed. Dommeren fant at det var tilfelle. Avtalen var riktig inngått, og selv om selger nok ville ha kunnet heve avtalen da skinnene ikke ble hentet, var det avgjørende at kontrakten ikke fastsatte noen leveringstid, og Krohn hadde heller ikke oppfordret Fritzner til å hente varene. I dommen ble derfor uttalt: Ifølge Ovenstaaende er det klart at der hvilede en fuldkommen Forpligtelse paa Hovedcitanten til at opfylde den sluttede Handel og da den som søger at unddrage sig fra en fuldkommen Pligt vistnok ikke handler overeensstemmende med Moral-Lovens Forskrift kan Kontracitanten for denne Deel af hans Udladelse ikke drages til Ansvar. Resultatet ble at Fritzner ble frifunnet mens Krohn under en løpende dagmulkt til Bergen byes sykehus ble dømt til å levere bukkeskinnene til den avtalte pris. Saken er spesiell idet man bygget avgjørelsen i en injuriesak direkte på Grunnloven, hvor avgjørende må ha vært Grunnlovens 100 om at man ikke skulle kunne straffes for utsagn med mindre man tilskyndet til ulydighet m.v. eller fremførte falske og ærekrenkende Beskyldninger mod Nogen. Man tok med andre ord Grunnloven helt på ordet, og brukte den i en konkret sak. Dommen ble anket til Bergens Stiftsoverrett, som i dom av 31. mars 1817, sak nr. 12 i Digitalarkivets register over overrettsdommer fra 1817, stadfestet byfogdens dom med samme begrunnelse efter først å ha konstatert at ingen i følge Rigets Grundlov 100 kan straffes for fornærmelige ved Trykken bekjendtgjorte Beskyldninger imod Nogen, medmindre de ere falske. Efter å ha konstatert at kontrakten om salg var bindende, sa Overretten seg enig med Underdommeren i, at den, der søger Ingen i følge Rigets Grundlov 100 kan straffes for fornærmelige ved Trykken bekjendtgjorte Beskyldninger imod Nogen, medmindre de ere falske. at unddrage sig fra en fuldkommen Pligts Opfyldelse ikke handler overeensstemmende med Moral-Loven, og nærværende Sag bærer Vidne om, at han ved Rettergang må søges til at opfylde sin indgangne Forpligtelse. Motsetningen blir stor til en tidligere omtalt bytingsdom fra 19. juli 1814, sak 31 for 1814 i det publiserte register. Her var det fremsatt sterk kritikk angående Smedelauget i Bergen, og Mads Michael Mølbach som skrev brevet, ble dømt for fornærmelige utsagn mot øvrigheten uten at forholdet til Grunnlovens 100 ble nevnt og vurdert. Vi kan konstatere en klar utvikling over relativt kort tid