Nytt innte kts s ys te m for kommune ne avtale mellom H, Frp o g V

Transkript

1 Nytt innte kts s ys te m for kommune ne avtale mellom H, Frp o g V Re g je rin g s p a rt ie n e o g Ve n s t re e r e n ig e o m e n d rin g e r i kommune ne s innt e kt s s ys t e m s om s ikre r g ode velferdstjenester i hele landet, og som forsterker de positive insentivene til en kommunereform. Ho v e d e le m e nt e r i a v t a le n Venst re, Høyre og Fremskrit t spart iet vil legge til rette for sterke og le vend e lo kals am funn i he le land e t. Etter valget i 2013 ble disse partiene og Krf enige om å gjennomføre en kommunereform, for å bygge sterkere velferdskommuner for fremtiden. Arbeiderpart iet har også slut t et seg t il målene for reformen. Dagens innt e kt s s ys t e m s e m e nt e re r en kommunestruktur som har gått ut på dato, og forhindrer en nødvendig fornyelse. De t t e s ys t e m e t gjør det lø nns o m t å væ re lit e n, o g ulø nns o m t å b ygg e nye o g s t e rke re ko m m une r. Re g je ring s p a rt ie ne o g Ve ns t re e r nå e nig e o m å fornye kommunenes innt e kt s s yste m s lik at d e t le g g e r b e d re til rette for en kommunereform. Avt alen mello m re g je ring s p art ie ne o g Venst re er i tråd med den retningen som regjeringen skisserte i høringsnotatet, men inne b æ re r at d e p o s it ive ins e nt ivene t il ko m m une re form fors t e rke s p å fle re o m råd e r (flere og saftigere gulrøtter); - De t e t able re s e t t ils kudd på m ill kr pr år t il s amm e ns låt t e kommuner som blir tyngdepunkt i en region. De t t e omfat t e r kom m une r som er fra innbyggere og større. - Ko m m une r s o m ve d t a r å s lå s e g s a m m e n i re form p e rio d e n får beholde et fullt basistilskudd i perioden frem til de slår seg sammen med en eller flere andre kommuner gjennom en egen overgangsordning. (Deretter får de inndelingstilskudd, reformstøtte og engangsstøtte) - I fo rb in d e ls e m e d s t a t s b u d s je t t e t fo r b le d e t in n fø rt e t tilskudd hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infras t rukt urt ilt ak. De t b le s at t av 5 0 m illio ne r i budsjettet. Be vilg ninge ne skal st yrke s i En større ande l av kom m unenes innt e kt e r forde le s pr innbygg e r, og mindre pr rådhus / kommune) Det t e vil gjøre syst emet mer ret t ferdig fordi kommuner i hele landet dermed får en mer likeverdig mulighet t il å gi gode tjenester til sine innbyggere. (Retningen er i tråd med høringsforslaget) 1

2 - Arbeidet med å lokalisere nye og eksist erende st at lig e arbe id s p las s e r t il distriktene skal forsterkes, og det skal utarbeides en konkret plan sammen med Venstre, som fremlegges for Stortinget i løpet av året. - Sterkere kommuner gir grunnlag for å styrke lokaldemokratiet med flere oppgaver. De t s kal gjennomføres forsøk med å gi kommunene enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen skal fremme forslag, men forsøk med varig t ilre t t e lag t arbeid kan væ re akt uelt. Forslaget inne bæ re r at kommune r i t e t t bygde st røk som velger å væ re små, ikke le ng e r kan s e nd e e n regning for ekstrakostnader til administrasjon til innbyggere i resten av landet. Småkommunetilskuddet skal ikke lenger gis som en belønning bare fordi kommunen er liten, men målrettes mot kommuner som har reelle distriktsutfordringer knyttet til næ ringsliv, demografi osv. De m idle ne s om frigjøre s fra basis t ils kudd t il adm inis t rasjon i kom m une r i t e t t b ygd e s t røk, forde le s t ilb ake t il ko m m une r i he le land e t. Vi le g g e r dermed til rette for at mer penger kan gå til velferdstjenester i kommunene, og mindre t il administrasjon. Ko m m une r i he le la nd e t s kal ha m ulig he t for å t ilb y g o d e t je ne s t e r t il innb ygg e rne. Avt alen innebæ rer at det fort sat t gis kompensasjon for ekstrautgifter til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting. Dermed legger vil til rette for at kommuner kan beholde barnehager, skoler og hjemmetjeneste der folk bor. Dette er i tråd med regjeringens høringsforslag. Ut fy lle nde info rmas jo n o m de ulike e le me nt e ne i avt ale n Skatt De t gjøre s ingen e ndringer i s kat t e andel e lle r s kat t e ut je vning nå, men regjeringen kan vurdere dette senere. Bas is t ils kudde t bakgrunnsinformasjon I d a g få r a lle ko m m u n e r 1 3,2 m ill. kr t il a d m in is t ra s jo n ( b a s is t ils ku d d / basiskriteriet i utgiftsutjevningen), uansett hvor mange innbyggere de har. Tilskuddet skal i hovedsak dekke utgifter til administrasjon. Små kommuner med få innbyggere får veldig høye tilskudd pr innbygger, mens store kommuner får lave t ilskudd pr innbygger. Me d d a g e n s s ys t e m vil ko m m u n e r s o m s lå r s e g s a m m e n p å s ikt få m in d re kompensasjon, målt per innbygger. Dagens ordning belønner dermed små kommuner og forhindrer at det gjøres fornuft ige endringer i kommunest rukt uren. Slik flere faglige utredninger viser, blant annet Rattsøutvalgets utredning fra 1996 og Borgeutvalgets utredning fra 2005 er ikke kommunestørrelse nødvendigvis en ufrivillig kostnad. Små kommuner i tettbebygde strøk kan slå 2

3 seg sammen med andre og dermed redusere kostnadene til bl.a. administrasjon av kommunen. De part e m e nt e t har ut vikle t e n m ode ll for å differensiere grad av frivillighet basert på avstander, se mer her; Basist ilskuddet i nyt t innt ekt ssyst em Ko m m une r s o m e r ufrivillig s m å p g a la ng e a vs t a nd e r vil fort s a t t få fullt basistilskudd, som i hovedsak skal dekke utgifter til administrasjon. (Grenseverdien for å få fullt basistilskudd settes til gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere for kommuner med fæ rre enn 5000 innbyggere, 25,4 km i De t t e e r i t råd m e d re gje ringens høringsforslag) Ko m m une r i t e t t b e b ygd e s t røk som velger å stå alene vil få redusert basistilskudd De t t e bet yr at kom m une r s om ve lge r å væ re s m å ikke le ng e r kan s e nd e e n e ks t rare g ning for hø ye ad m inis t ras jo ns ko s t nad e r t il innb ygg e re i andre kommuner. Dette er i tråd med høringsforslaget fra regjeringen. Avt alen med Venst re innebæ rer im id le rt id at alle ko m m une r fort s at t vil få minst 50 % av et basistilskudd, tilsvarende 6,6 mill kr i De re t t e r diffe re ns ie re s basis t ils kudde t m e llom 5 0 % og % for kommunene, avhengig av avstander. De t t e inne bæ re r blant anne t at mellomstore kommuner kommer bedre ut enn i det opprinnelige forslaget. Tap og gevinst halveres for kommunene, sammenliknet med et av forslagene i høringsnotatet. De m idle ne s om frigjøre s fra basis t ils kudd t il adm inis t rasjon i mindre kommuner i t et t bygde st røk, fordeles tilbake til kommuner i hele landet. Vi legger dermed t il ret t e for at mer penger kan gå t il velferdst jenest er i ko m m une ne, o g m ind re t il ad m inis t ras jo n. Ko m m une r s o m vedtar å slå seg sammen med andre i re form p e rio d e n vil beholde fullt basistilskudd også frem til sammenslåingen iverksettes, gjennom en egen overgangsordning. (Dette er nytt og et resultat av avtalen med V) Når kommune ne ive rkse t t e r samme nslåing vil de få inndelingst ilskudd for å kompensere for bortfall av basistilskudd og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd i 15 år, og så få en nedtrapping over 5 år. De t t e vil gi forut s igbarhe t og god t id t il oms t illing for dis s e kommunene. I t illegg får de reformst øt t e og omst illingsst øt t e. Det t e er i t råd med tidligere vedtak. Ut g ift e r t il t je ne s t er ( kos t nads nøkle ne ) Bakg runnsinform as jo n Ko s t na d s nø kke le n i ut g ift s ut je vning e n b e nyt t e s for å omfordele inntekter mellom kommunene ut fra deres varierende utgiftsbehov, slik at alle kommuner set t es i st and t il å t ilby likeverdige t jenest er t il sine innbyggere. De t e r e t m ål å gje nnomgå kos t nads nøkke le n om lag hve rt 4. år, for å fange 3

4 opp endringer i b e folkning s s am m e ns e t ning, le vekår, re is e avstand e r o g and re strukturelle forhold som påvirker variasjonene i kommunenes utgifter. Kost nadsnøkle ne i ny t t innt e kt ssyst e m Ko m m une r i he le la nd e t s kal ha m ulig he t for å t ilb y g o d e o g like ve rd ig e tjenester til innbyggerne. Avt alen innebæ rer at det fort sat t gis kompensasjon for ekst raut gift er t il t jenest er som skyldes lange avst ander og spredt bosetting. Dermed legger vil til rette for at kommuner kan beholde barnehager, skoler og hjemmetjeneste der folk bor. Dette er i tråd med regjeringens høringsforslag. Forde lingen av t ilskudd t il t je ne st e r (kost nadsnøkle ne ) skal oppdat e re s i tråd med de faglige analysene av hva som forklarer kommunens kostnader, knyt t et t il demografi, levekår og boset t ingsmønst er. De t t e gjøre s je vnlig for å fange opp endringer i forhold som påvirker kommunenes utgifter. Endringe n i kos t nads nøkle ne er i t råd me d de fag lig e vurde ringe ne i regjeringens forslag, men det er følgende endringer i avtalen med Venstre; o Når det gje lder ut gift e r knyt t e t t il t je ne st e r t il psykisk utviklingshemmede, viser analysene ulike utslag og dette skal derfor utredes ytterligere før det foretas en oppdatering. o Re g je ring e n s kal ut rede hvordan man bedre kan fange opp utgifter knyt t et t il t jenest er t il rusavhengige og psykisk syke. o De t s kal ogs å ut re de s om kom m unale ve ie r kan fanges opp av utgiftsutjevningen. Re g io n a lp o lit is ke t ils ku d d Som forklart i foregående punkt fordeles inntekter til kommunene gjennom kost nadsnøklene, slik at kommunene set t es i st and t il å gi et likeverdig tjenestetilbud. I tillegg til dette mottar en del kommuner ulike regionalpolitiske tilskudd. Dette er distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norgeog Namdalstilskudd, småkommunet ilskudd, vekst t ilskudd, og st orbyt ilskudd. Tilskuddene har ulike begrunnelser og målset t inger. Alle regionalpolitiske tilskuddene videreføres, men noen målrettes mer mot kommuner som har reelle distriktsutfordringer. Småkommunetilskuddet skal ikke lenger gis til en kommune bare som belønning for å væ re liten, men til kommuner som har reelle utfordringer knyttet til næ ringsliv, demografi osv (Dette er i tråd med høringsforslaget) Tilskuddet differensieres et t er kommunens verdi på distriktsindeksen, som måler grad av distriktsmessige utfordringer. Dis t rikt s t ils kudd Sør Norge s fordeles i s t ø rre g rad pr innbygger, og mindre pr rådhus (kommune). De t t e vil gjøre s ys t e m e t m e r re t t fe rdig 4

5 fordi kommunene får en mer likeverdig mulighet til å gi gode tjenester til sine innbyggere. (Retningen er i tråd med høringsforslaget) De t innføre s e n ny t ils kudds ordning s om vil omfat t e m e llom s t ore kommuner som et t er kommunereformen har en regionsent erfunksjon De t s e t t e s av m illione r t il ordningen fra 2017 (halvårsvirkning) og deretter 200 mill kr på årsbasis. Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå næ rmere kriterier for tildeling og innretning av det nye regionsentertilskuddet, etter samråd med Venstre. Storbytilskuddet videreføres, men det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innb ygg e r. I d e n forbind e ls e s kal d e t s æ rlig vurde re s hvordan t ils kud d e t kan st yrke st orbyer som sæ rlig rammes oljeprisfall og omst illing av økonomien, herunder Stavanger og Bergen. De part e m e nt e t vurde re r hvordan de re gionalpolit is ke t ils kudde ne kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, og kommer t ilbake til Stortinget på egnet måte. De t gjøre s følge nde m ode rat e just e ringer i de re gionalpolit is ke t ils kudde ne ; o Satsene skal være som følger: Tabell 1 : Sat ser i dagens regionalpolit iske t ilskudd og i ny modell. Dag e ns tilskudd* Alternativ modell In n b y g g e re DI Per kom. Per innb. Per kom. Per innb. Und e r (Nord- og Sør-Norge) Over (Sør-Norge) Alle i Nord-Norge (-0%) (-10%) (-20%) (-30%) (-40%) 0 Over (-50%) (-66%) (+55%) (-60%) 859 (+55%) (-60%) 644 (+55%) (-60%) 430 (+55%) (-60%) 215 (+55%) Over Nordland Troms Nord-Troms Finnmark største Storbyer

6 De t innføre s e n ny t ils kudds ordning s om vil omfat t e m e llom s t ore kommuner 6