MELHUS SPAREBANK. Årsberetning 2006

Transkript

1 MELHUS SPAREBANK Årsberetning 2006

2 1. Norsk økonomi Norsk økonomi er robust ved inngangen til De fleste næringer øker fortsatt sysselsettingen og arbeidsledigheten er rekordlav. Inflasjonen (konsumprisveksten) er fortsatt lav, dog svakt stigende. Den varierer mye fra bransje til bransje, hvor produkter og konkurranse er ulik. I gjennomsnitt er prisveksten på 2,3 %. Mye av prisveksten er knyttet til avgiftsendringer og økte energipriser. Eliminert for disse er prisveksten ned mot 0,5%. Inflasjonen i Norge er sterkt påvirket av økende importvolum og lav prisvekst på varer fra lavkostland. Gjeldssituasjonen har endret seg mye for norske husholdninger også i 2006, med økende låneopptak. Så vel Kredittilsynet som Norges Bank har uttrykt bekymring for utviklingen, som skyldes lav rente og økende prisnivå på fast eiendom. Et mål for Norges Bank har derfor vært å heve renten for å dempe veksten i låneopptak og eiendomsverdier, samt å dempe en generell overoppheting i norsk økonomi. Den største utfordringen i denne sammenheng har vært og vil bli en styrket norsk krone, noe som medfører konkurransevridning i form av dyrere norske produkter og tjenester. Dermed svekkes konkurranseevnen for norske tilbydere og produsenter. Dette er selvsagt noe Norges Bank vil søke å unngå. Utviklingen i eiendomsprisene fortsatte med uforminsket styrke i Den klart synlige samfunnsutviklingen mot mer sentralisering fortsatte i De større byene med randsonekommuner har stor tilvekst i innbyggertallene, med tilhørende svært høye boligpriser. En synlig uheldig konsekvens av dette er at yngre mennesker har store utfordringer i å etablere seg med egen bolig, og at de samtidig er svært sårbare for en forventet renteøkning. Mye av årsaken til problemene er manglende tilrettelegging av tomtearealer for boligbygging i byene, samt kapasitetsproblemer i byggebransjen. Prognosene viser et behov for bygging av boliger pr. år på landsbasis, mens det i 2006 ble bygget boliger. Når prisen på boliger stiger opp mot kroner pr. kvadratmeter og produksjonsprisen for de samme boligene er ca kroner pr. kvadratmeter, er dette markedet i en åpenbar ubalanse. Før kommunene makter å fremskaffe arealer og arbeidsinnvandringen innen byggebransjen øker betydelig, vil kapasitetsproblemene medføre stigende boligpriser. Dette til tross for rentehevninger fra Norges Bank. Den internasjonale høykonjunkturen, som startet i 2003 med mye ledig ressurser innen realkapital og humankapital, går nå uomtvistelig mot slutten. I dag er kapasitetsutnyttelsen på et helt annet nivå, og vi ser at så vel USA som Eurosonen hever rentene for å få til en myk landing. Det samme ser vi at Norges Bank gjør i Norge. Vi kan derfor forvente oss en lavere veksttakt i årene som kommer, uten at dette vil få dramatiske følger for norsk arbeids- og næringsliv. Målet for Norges Bank er selvsagt å oppnå en balansert økonomi med hensyn til kronekurs, rentenivå, samt kontrollerbar prisvekst og arbeidsledighet. 2. Lokal og regional økonomi MelhusBanken har med sin beliggenhet som en del av Trondheimsregionen et eget bankkontor i Heimdal sentrum og finanshus i Trondheim sentrum, i tillegg til bankens tre kontorer i Melhus kommune, herunder hovedkontoret. Ca. 60 % av kommunens yrkesaktive har sin arbeidsplass i Trondheim, mens noen hundre personer bosatt i Trondheim har sin arbeidsplass i Melhus. Melhus Kommune er med sine innbyggere den største kommunen i Sør Trøndelag, utenfor Trondheim. Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Generelt kan man si at næringslivet har hatt et godt år i Det er praktisk talt ingen ledige lokaler for etableringer av nye bedrifter, og svært begrenset mulighet for å skaffe næringsarealer i sentrale deler av kommunen, bortsett fra arealer til kontor, tjenesteyting og butikkdrift. Kommunen har jobbet seriøst med å frigjøre den gamle militærleiren på Hofstad for å kunne tilby næringsareal. Området som er tenkt til dette formål har en god beliggenhet tett opp til E6 og utgjør ca. 450 dekar. Forsvaret har imidlertid så langt ikke frigitt området. Det hersker også usikkerhet rundt området med hensyn til arkeologiske 2

3 utgravninger. I Melhus sentrum har man i 2006 bygd ut Melhus Skysstasjon, hvor nye aktører innenfor tjenesteytende næringer har etablert seg. For øvrig er det lite nyetableringer i kommunen, bortsett fra butikker av ulike slag. En gruppe investorer arbeider for tiden seriøst med et større kombinert forretnings- og boligbygg i den gamle Melhus Leir. Dette er et bygg av betydelig størrelse, som vil sette sitt preg på Melhus Sentrum når det står ferdig. Kommunen fullførte i 2006 en omfattende ny reguleringsplan for Melhus sentrum. Det er mange som har ytret synspunkter på planforslaget, og det er særlig områdene mot ny E6 som har vært gjenstand for diskusjon. Dette området er nå regulert for næringsvirksomhet. Bankens eiendom ble i det opprinnelige planforslaget underlagt sterke restriksjoner for videre utvikling. Våre innsigelser til dette ble i det alt overveiende tatt til følge, og vi føler at dagens reguleringsplan er tilfredsstillende. I og med handelsbedriftenes sentrale rolle i kommunens næringsliv, var det knyttet stor spenning til åpningen av ny E6 forbi Melhus sentrum. I starten ble det en relativt stor nedgang i handelen, men denne tok seg opp igjen mot slutten av Denne oppgangen har fortsatt i Ved utgangen av august (siste tilgjengelige statistikk) viser omsetningsstatistikken en omsetning pr. innbygger på kroner, mot for samme periode i 2005, en økning på 4,2%. For hele fylket viser omsetningsstatistikken en økning i samme periode på 3,7%, noe som betyr at handelen i Melhus kaprer markedsandeler. Mye av dette skyldes nok utbyggingen av MelhusTorget i Med den nære beliggenheten til Trondheims desidert største kjøpesenterområde klarer Melhus seg godt i konkurransen, sammenlignet med kommuner som Skaun, Klæbu og Malvik, som har tilsvarende konkurranse fra Trondheimshandelen. Melhus Kommune er som nabokommune til Trondheim under et press for å tilrettelegge nye områder for boligbygging. Kommunen har, ut fra hensynet til eksisterende infrastruktur, spesielt skole og barnehage, ønsket en kontrollert boligutbygging i nedre Melhus, mens det stimuleres til økt boligutbygging i kommunens øvrige tettsteder. Avstanden til Trondheim er for disse lengre, men den nye E6-forbindelsen åpner for betydelig raskere transport, noe som sannsynliggjør større boligutbygging lenger sør i kommunen. For å dempe presset på skolene ble den nye Brekkåsen skole fullført i Denne skolen åpner for ytterligere muligheter for ubygging i Brekkåsen/Gimse området. For øvrig ble en betydelig utvidelse og modernisering av Melhus Videregående skole igangsatt i 2006 i regi av Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Et prosjekt som uten tvil vil løfte skolens image og konkurransekraft. Innenfor landbrukssektoren er det i Melhus kommune etablert flere samdriftsfjøs og det foregår en omfattende planlegging av stor skala landbruk, med bruk av avansert teknologi i driftsprosessene. Slike samdriftsfjøs er underlagt begrensninger med hensyn til antall drivere som kan samarbeide og maksimalvolum for leveranser av melk. Innen kyllingproduksjon har det etter hvert også etablert seg betydelige aktører. Dette viser at Melhus kommune har aktive og framtidsrettete brukere, som til tross for de rammebetingelser landbruket er underlagt, satser tungt på videre drift innen landbruket, dog i andre former enn tidligere. 3. Banknæringen 2006 ble et nytt godt år for næringen. Året har gitt stigende rente, uten at presset mot rentemarginen har avtatt. Det synes som de store aktørene i markedet allerede har priset inn de forventede bedrede rammebetingelse som følger av innføringen av Basel II. Dette burde tilsi svakere resultater i næringen. Interesse fra bankkundene for alternative plasseringsprodukter solgt gjennom bankene har imidlertid kompensert for mye av inntektsbortfallet fra rentemarginen. Som følge av den fortsatt relativt lave renten, gode resultater i næringslivet og et eiendomsmarked med prisvekst, har tapene i næringen vært beskjedne, og bidratt til næringens positive resultatutvikling. På struktursiden har 2006 vært et forholdsvis rolig år. Det har skjedd noen fusjoner innenfor Terragruppens banker. Dette gjelder Ofoten og Tjeldsund Sparebank, samt Ankenes og Narvik Sparebank. Vi vil nok se flere slike fusjoner i årene som kommer, da myndighetspålagte krav til 3

4 bankene etter hvert begynner å bli svært komplisert å forholde seg til, spesielt da for de minste sparebankene. Et gjenomgående trekk er at flere Terrabanker nå etablerer seg i de større byene. I vår region har Surnadal Sparebank åpnet kontor i Trondheim sentrum, og Klæbu Sparebank i Heimdal sentrum. I tillegg vil Åfjord Sparebank åpne kontor i Trondheim sentrum i løpet av første halvår Fokus Bank vil i løpet av året flytte sitt hovedkontor fra Rosten til Trondheim Sentrum, hvor man delvis renoverer to eldre ærverdige bankbygg, og delvis bygger ut resten av kvartalet med nybygg. Det har i 2006 ikke kommet til nye grunnfondsbevisbanker, og det har heller ikke skjedd emisjoner i løpet av året. Samlet sett er det for tiden et godt fungerende egenkapitalmarked for norske sparebanker. Fremmedkapitalmarkedet har fungert godt i Dette gjelder så vel kortsiktig finansiering i pengemarkedet som langsiktig finansiering i obligasjonsmarkedet. Bankenes egenfinansiering gjennom publikumsinnskudd har på tross av lavt rentenivå og økende interesse for alternative spareprodukter, vist en økning i På sikt må nok banknæringen i Norge være forberedt på å benytte alternative finansieringskilder i langt større grad enn tilfellet har vært til nå. 4. Eierstyring og selskapsledelse Dette kapittel følger av en norsk anbefaling vedrørende temaet eierstyring og selskapsledelse utarbeidet av sentrale interesseorganisasjoner. Anbefalingen retter seg først og fremst mot selskaper notert på Oslo Børs. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning. Videre er formålet å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til beste for grunnfondsbeviseiere, ansatte og andre interessenter. 4.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Forstanderskapet Bankens øverste organ er forstanderskapet. Dette er sammensatt av fire grupperinger: Grunnfondsbeviseiere, innskytervalgte, offentlig oppnevnte og ansatte. Hver gruppering representeres med 25 % i forstanderskapet. Forstanderskapet velger styre, revisor og kontrollkomité. Forstanderskapets kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomiteen som i henhold til Sparebankloven har en jurist som leder. Styret er forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. I fellesmøte mellom styret og forstanderskapet ansettes og avskjediges banksjef. Forstanderskapet godkjenner årsregnskap og beslutter honorarer. Forstanderskapet beslutter videre egenkapitalemisjoner, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Det avgies egen beretning fra revisor og egen melding fra kontrollkomiteen til forstanderskapet, i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet Styret Styret består av 6 representanter. 3 innskytervalgte representanter til styret velges av forstanderskapet. Forstanderskapet velger av og blant grunnfondsbeviseierne og offentlige oppnevnte forstanderskapsrepresentanter, medlemmer til styret. En fra hver av gruppene. De ansatte velger sin styrerepresentant i eget møte. Banksjef er i henhold til sparebankloven medlem av styret. Alle styrerepresentanter, bortsett fra banksjef, velges for 2 år av gangen. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoposisjonering gjennom kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall, mot definerte grenseverdier. Gjennom utarbeidelse av 4

5 instrukser for risikoområder, bevilgningsfullmakter og årlig intern kontrollrapportering i henhold til egen forskrift for bankene, følger styret med bankens strategiske og operasjonelle risiko. Dette arbeidet overvåkes av revisor, som avgir en årlig erklæring vedrørende arbeidet med intern kontroll Bankens ledelse Bankens ledelse består av 5 ledere, hver med ansvar for egen linje i organisasjonen, samt bankens controller. Banksjef rapporterer til styret. Banksjef har i tillegg til det overordnede ansvar for linjelederne eget linjeansvar, bestående av bankens avdeling på Heimdal i Trondheim. Banksjef er utdannet siviløkonom og har ulik yrkesmessig bakgrunn. 4 år innen revisjon, 6 år som økonomidirektør innen bilbransjen, samt 3 år som region/markedsdirektør i finansbransjen. Banksjef ble ansatt i Assisterende banksjef rapporterer til banksjef, og er banksjefs stedfortreder. Ass. banksjef er utdannet bankøkonom, og har erfaringsbakgrunn fra de fleste områder innen bankdrift. Ass. banksjef har 35 års allsidig bankerfaring. Ansatt i banken siden Administrasjonssjef rapporterer til banksjef, og fungerer som stedfortreder for ass. banksjef i hans fravær. Administrasjonssjef har ansvar for økonomi, IT, personalfunksjonen, depot, inkasso, interne tjenester og eiendomsdrift. Administrasjonssjef er utdannet jurist og bedriftsøkonom, med erfaringsbakgrunn fra trygde- og skatteetaten. Ansatt i banken siden Kredittsjef rapporterer til banksjef. Kredittsjef har ansvar for all kredittgivning og garantistillelser innenfor så vel personmarked, bedriftsmarked som landbruk. Kredittsjef har erfaring fra ledende stillinger innen kredittområdet i ulike banker. Kredittsjef er utdannet fra BI. Ansatt i banken i Salgssjef rapporterer til banksjef. Salgssjef har forsikringsfaglig erfaringsbakgrunn og utdannelse fra forsikring. Salgssjef har ansvaret for plassering, forsikring, betalingsformidling og dagligbank, herunder bankens avdelinger. Ansatt i banken i Controller rapporterer til banksjef. Controller har ansvaret for virksomhetsstyring og intern kontroll, regnskapsavleggelse herunder IFRS, samt implementering av Basel II og andre større prosjekter i banken. Controller er utdannet statsautorisert revisor, med bakgrunn fra et større internasjonalt og landsdekkende revisjonsselskap. Ansatt i banken Bankens virksomhet Banken skal tilby et høykvalitets fullservice bankkonsept innenfor de kundesegmenter og det geografiske område som strategisk plan beskriver. Med høykvalitets fullservice konsept menes at banken skal være en totalleverandør av gode produkter og tjenester til personkundemarkedet, landbruksmarkedet og mindre/mellomstore bedrifter i Melhus Kommune med nærområder. Banken har en konservativ og forsiktig kredittpolitikk, og har definert største enkeltengasjement godt innenfor lovens krav til slike engasjement. Banken har definert krav til innskuddsdekning, kortsiktig versus langsiktig fremmedfinansiering, samt krav til kapitaldekning. Banken søker å reduser renterisiko i balansen ved bruk av sikringsforretninger, og har i instruks form definert øvre rammer for handel med verdipapirer. De interne instrukser ligger godt innenfor lovens rammekrav. 4.3 Selskapskapital og utbytte Styret har definert krav til kapitaldekning som ligger godt over lovens krav til kapitaldekning. Kravene er minimum 11,00 % kapitaldekning, hvorav kjernekapitaldekning skal være minimum 9,00 %. Lovens krav er hhv. 8,00 % og 6,00 %. 5

6 Det er utarbeidet en klar og forutsigbar utbyttepolitikk, som innebærer at banken skal tilstrebe og avsette årlig til utbytte og/eller utjevningsfond et beløp tilsvarende grunnfondskapitalens matematiske andel av bankens samlede egenkapital. Dog er det forstanderskapet som beslutter det årlige utbytte. Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån, må i henhold til forskrift alltid forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, etter positivt vedtak i forstanderskapet. Det kan ikke avgies en generell styrefullmakt til slike kapitalutvidelser. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne grunnfondsbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som bonus. 4.4 Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og transaksjoner med nærstående Grunnfondsbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert grunnfondsbevis gir en stemme i grunnfondsbevismøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige grunnfondsbevis samme relative tegningsrett til nye grunnfondsbevis. Dersom dette prinsipp mot formodning i en helt spesiell situasjon skal kunne fravikes, må dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med grunnfondsbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. 4.5 Fri omsettelighet Bankens grunnfondsbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner. 4.6 Forstanderskapsmøter Det avholdes normalt tre årlige forstanderskapsmøter, hvorav to lovpålagte. Disse to er regnskapsmøte innen utgangen av februar hvor årsregnskap med noter godkjennes og valgmøte innen utgangen av april hvor valg til styre og komiteer foretas. Alle forstanderskapsmøter ledes av forstanderskapets leder eller nestleder. Innkalling med saksliste og saksdokumenter skal i henhold til vedtektene sendes ut minimum 8 dager før møtet. 4.7 Valgkomiteer - grunnfondsbeviseiermøte Sparebankloven regulerer hvordan valgkomitéarbeidet skal foregå i en sparebank. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til forstanderskapet har egne prosedyrer. Innskytervalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomité. Grunnfondsbeviseierne velger 1/4 av forstanderskapets medlemmer, i alt 8 representanter. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget grunnfondsbeviseiermøte etter innstilling fra en egen valgkomité, valgt av grunnfondsbeviseierne. Samtlige kjente grunnfondsbeviseiere blir tilskrevet før dette møtet, og kan selv velge å møte eller ved fullmektig. Møtet blir også annonsert i utvalgte media. Forstanderskapet har en egen valgkomité som foreslår medlemmer til styret og øvrige komiteer. Grunnfondsbeviseierne har en representant i den valgkomiteen, som for øvrig består av en representant fra hver av de fire grupperinger i forstanderskapet. Denne valgkomiteen foreslår blant annet styrerepresentanter fra de ulike grupperingene. Når det gjelder styrets sammensetning vises til pkt Styret, sammensetning og uavhengighet Banken er en fusjonsbank, bestående av tre banker fra tre tidligere kommuner. Uten at dette er nedfelt i vedtekter eller andre steder, velges de tre innskytervalgte styremedlemmene fra de tre tidligere kommuners geografiske område. Med denne sammensetning vil styret være naturlig uavhengig av de ulike gruppers særinteresser. I tillegg til gruppetilhørighet og geografisk bosted vektlegger valgkomiteen en styresammensetning med komplementær kompetanse. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. I henhold til Sparebankloven kan ingen tillitsvalgt inneha samme tillitsverv i mer enn 12 sammenhengende år, og ikke være tillitsvalgt mer enn 20 år 6

7 til sammen. Styrets leder velges av forstanderskapet for ett år av gangen. Styret, foruten banksjef og ansattes representant, består i dag av tre næringslivsledere, en gårdbruker og en ligningsfunksjonær. 4.9 Styrets arbeid Styret utarbeider, og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, intern kontroll arbeid med mer. Det utarbeides månedlige regnskaper for styret, samt kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning. Det er ikke utarbeidet en egen instruks for styrearbeid. Instruks for banksjef og bankens ledende ansatte er utarbeidet og vedtatt i styret Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styret besluttes av forstanderskapet i regnskapsmøtet i februar måned. Godtgjørelsen er todelt, med en fast del samt en del pr. møte. Godtgjørelsen fremgår av note Godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til ledende ansatte består av fast lønn, samt prestasjonslønn som er definert i bedriftsoverenskomst mellom bankens tillitsvalgte og banken. Prestasjonslønn gjelder samtlige ansatte. I tillegg til lønn har ledende ansatte en fri avis, fasttelefon, samt forsikringsordninger på linje med øvrige ansatte. Lån til gunstige betingelser gies alle ansatte innenfor samme ramme. Det er ikke gitt opsjonsavtaler eller lignende til ledende ansatte. Banksjefens lønn og godtgjørelse fremkommer i note 9 til årsregnskapet. Lønn og godtgjørelse til banksjef besluttes årlig i et styremøte Informasjon og kommunikasjon Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes umiddelbart til Oslo Børs i henhold til børsens regelverk. Det gies ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Samtlige grunnfondsbeviseiere tilsendes delårsregnskap og årsberetning. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut Revisor Revisor legger årlig frem en plan for revisjonsarbeidet. Revisor deltar i det styremøtet hvor styret behandler årsregnskapet. Revisor deltar også i forstanderskapets møte i februar hvor årsregnskapet fremlegges for endelig godkjenning. Revisor gjennomgår den interne kontrollen og avlegger en årlig beretning om denne. Revisor fremlegger dokumentasjon på arbeid som er utført ut over ordinær revisjon. Revisors godtgjørelse fremlegges til godkjennelse i forstanderskapets møte i februar. 5. Produkter og tjenester Produkt og tjenestetilbudet er gjennom samarbeidet i Terragruppen ytterligere forbedret i Banken tilbyr nå et tilnærmet komplett skadeforsikringsprogram og et bredt spekter av produkter innenfor plasseringsområdet. Sammen med vårt datterselskap Finans Rådgivning AS, har banken inntatt en ledende rolle i Terragruppen når det gjelder alternativ plassering for vår kunder. Stabiliteten i våre dataløsninger har ikke vært tilfredsstillende i Nettbank og telebank har hatt varierende stabilitet. Dette har bedret seg noe mot slutten av året. De forventede besparelser i bankens IT-kostnader etter konverteringen til ny dataplattform (SDC) har så langt ikke blitt innfridd. I perioder etter konverteringen har banken hatt utfordringer når det gjelder stabiliteten i den nye dataløsningen. Stabiliteten har bedret seg noe mot slutten av året. Brukergrensesnittene har et forbedringspotensiale. Det har derfor vært nødvendig å styrke 7

8 ressursinnsatsen, spesielt på kredittområdet, for å holde i gang forsvarlige responstider overfor våre kunder. Banken har forventning om at det meste av forbedringspotensialet vil komme på plass innen første halvår Terra Boligkreditt AS er Terragruppens kredittforetak for gunstig boligfinansiering. Gjennom dette selskapet kan vår bank tilby gunstige boliglån med svært begrensede egenkapitalkrav. Selskapet kom i drift medio Vår bank har benyttet selskapets tjenester fra august 2005 og har ved utgangen av året plassert boliglån for ca 560 mill. kroner i selskapet. Denne strukturen bidrar til at bankenes avhengighet til egenkapital- og fremmedkapitalmarkedet reduseres i betydelig grad, uten at dette går vesentlig ut over bankenes egen inntjening. For grunnfondsbeiseierne betyr dette på sikt, større forvaltningsvolum og derved mulighet for bedret resultat pr. grunnfondsbevis. Terra Finans AS er et selskap som tilbyr leasingfinansiering gjennom bankene. Vår bank har benyttet seg av dette tilbudet ved flere anledninger, og ser store fordeler med et slikt produkt. Spesielt har vi sett at investeringer innenfor landbrukssektoren leases i større grad enn tidligere. 6. Bankens drift Morbankens regnskap er utarbeidet i samsvar med norsk regnskapsstandard. Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskapets inntekter og utgifter og utarbeides etter IFRS. Dette innebærer avvik mellom de to regnskapene, som i hovedsak skyldes ulik vurdering av finansielle instrumenter. De videre kommentarer er basert på morbankens regnskap. Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2006 på 27,7 mill, og har en kapitaldekning pr på 15,84 %. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. 6.1 Resultatregnskapet Driftsåret 2006 ble det beste året i bankens historie målt i absolutte tall med et driftsresultat før skatt på 37,0 mill. (1,21 %) mot 31,3 mill. (1,15 %) for Hovedårsakene til det bedrede resultatet er høyere inntekter. Rentenettoen økte med 2,6 mill., inntekter fra banktjenester økte med 2,8 mill., andre driftsinntekter økte med 1,3 mill., mens inntekter fra verdipapirer inklusiv utbytte ble redusert med 0,9 mill. Kostnadsveksten for 2006 ble relativt høy (+3,7 mill.), mens tapene fortsatt er lave, og utgjorde 2,8 mill Inntekter Årets rentenetto ble 65,2 mill. (2,13 %) mot 62,7 mill. (2,30 %) for Veksten i rentenettoen skyldes utelukket vekst i utlånsvolum. Rentenettoen har svekket seg relativt sett også i Banken har gjennom samarbeidet med Terra Boligkreditt AS økt fokuset på boliglån. Dette samarbeidet betyr at Terra Boligkreditt finansierer inntil 60 % av boliglånet over sin balanse, med en løpende porteføljeprovisjon tilbake til banken. Derved oppnår man både gunstige vilkår til kunden, kombinert med at bankens rentenetto holdes oppe og ikke påvirkes av de lavest forrentede boliglånene. En viktig tilleggseffekt er at så vel fremmedfinansieringsbehovet som egenkapitalbehovet reduseres for banken. Dette vil på sikt bidra til å holde bankens rentenetto på et mer stabilt nivå. Samtidig vil dette medføre høyere kostnadsprosent, da mye av veksteffekten i balansen vil avta. Dette medfører at sammenligning av banker som benytter kredittforetak og de bankene som ikke benytter slike løsninger, vil bli svært vanskelig og på sikt umulig. Ved utgangen av året hadde banken plassert ca. 560 mill. i Terra Boligkreditt, noe som utgjør 19,6% av bankens utlån. Et forhold som har påvirket bankens rentenetto er de hyppige rentehevninger som er gjennomført fra Norges Bank sin side i Med en balansesammensetting som vår bank, hvor ca. 1,2 mrd. av innlånssiden er niboravhengig, sammen med en 6 ukers varslingsplikt til låntakere før gjennomføring av renteendring, sier det seg selv at dette gir relativt store negative utslag for rentenettoen. 8

9 Årets netto inntekter fra banktjenester ble 12,2 mill., en økning fra fjoråret med 2,8 mill. Det er særlig provisjoner fra salg av forsikring, plasseringsprodukter og Terra Boligkreditt AS som gir økning, men også økt bruk av kort gir en inntektsvekst. Inntekter fra aksjer og verdipapirer inkl. utbytte ble redusert i 2006 med 0,9 mil, og utgjorde 3,9 mill., til tross for en relativt stor økning fra utbytte (2,1 mill.) Årsaken til reduksjonen er det langt svakere aksjemarked i 2006, sett i forhold til Banken er beskjedent eksponert i aksjemarkedet. Andre inntekter økte med 0,9 mill. Økningen skyldes en gevinst ved salg av en tidligere overtatt eiendel etter konkurs. Andre inntekter utgjør en forholdsvis liten del av bankens inntektsbilde Kostnader Driftskostnadene i banken økte med 3,7 mill. i 2006, noe som gir en kostnadsøkning på 8,8 %. Bakgrunnen for kostnadsøkningen er først og fremst økt aktivitet (forvaltningsvekst 9,7 % eller 23,9% inkl. lån plassert i Terra Boligkreditt AS). Banken konverterte i oktober 2005 til ny IT plattform, sammen med de øvrige bankene i Terragruppen. Dette har medført kostnadsvekst i Som følge av betydelige forsinkelser i leveransen har man i 2006 benyttet mye overtid og ekstrahjelp for å holde virksomheten, spesielt på kredittområdet, innenfor forsvarlige rammer. Ny IT plattform er imidlertid en investering for fremtiden, og IT kostnadene forventes i de kommende år å ligge godt under det nivå vi har hatt tidligere. Overtidsbruken var ved slutten av 2006 nede på et akseptabelt nivå banken sett under ett. Banken avviklet to enmannsbetjente filialer ved årsskiftet 2005/2006. Dette gir kostnadsreduksjoner direkte ved filialene og indirekte ved hovedkontoret, som har bemannet disse filialene ved ferie og annet fravær. Til tross for veksten i de absolutte kostnadene er de relative kostnadene redusert. For 2005 var disse 1,54 %, mens de for 2006 ble 1,50 %. Dette er i næringssammenheng kostnader i den absolutt nedre skala. Kostnader målt i forhold til inntekter ekskl. verdipapirer utgjør 55,0 %, mot 56,1 % for Det forventes en fortsatt bedring i de relative kostnadstall for driftsåret Tapssituasjonen Generelt har tapene de senere årene vært svært lave. Dette har sammenheng med en forsiktig kredittpolitikk, kombinert med økende eiendomspriser og et næringsliv med gode rammebetingelser i vår region. Ny regnskapsstandard med ny utlåns-/tapsforskrift har medført en avvikling av de tidligere uspesifiserte tap og en overgang til nedskrivning på grupper av utlån. Så langt har tapsutviklingen vært stabil og lav. Det henvises her til egne noter i årsberetningen. Størstedelen av veksten i utlånsmassen kom også i 2006 innenfor bolig- og eiendomsfinansiering. Med den verdiøkningen vi har hatt de senere år innenfor dette markedet, er verdiene på de pantsatte objektene høyere enn på lånetidspunktet. Ved lånevurderingen legges det til grunn at kunden skal ha en betjeningsevne som tåler en renteoppgang på 3 4 %. Ved vurderingen legges det avgjørende vekt på kundens betjeningsevne over tid. Utdannelse, arbeidserfaring, fremtidsutsikter, stabilitet, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling er faktorer som tillegges stor vekt, i tillegg til betalingshistorikk og pantobjektets verdi og beliggenhet. Alle kredittsaker som ikke tilfredsstiller bevilgningsreglementets kritiske verdier, men hvor det likevel vurderes forsvarlig å yte kreditt, behandles av en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjement behandles av den samme komitéen. 9

10 6.1.4 Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån over egen balanse økte med 225 mill. (8,5%). Plassering i Terra Boligkreditt økte på samme tid med ca. 380 mill. kroner. Samlet utgjør dermed veksten ca. 23%. Det er primært finansiering av bolig og annen eiendom som driver utlånsveksten. Veksten i innskudd fra kunder var 152 mill. Innskuddsveksten utgjør dermed 67,6 % av utlånsveksten i egen balanse. Dette betyr at bankens innskuddsdekning i 2006 er bedret. Sett i forhold til det mangfold av alternative spareprodukter som har kommet de senere år, vil innskuddsdekningen være en stor utfordring for norske sparebanker i fremtiden. For øvrig vises til eget punkt om finansiell risiko. Bankens likviditet har gjennom hele 2006 vært god. Stadig flere aktører ønsker å samarbeide med vår bank mht. kortsiktig som langsiktig finansiering. I 2006 er den langsiktige obligasjonsgjelden økt med 105 mill., og utgjør ved årsskiftet 630 mill. Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 78,5 %, mot en målsatt andel på minimum 60,0 %. For å sikre likviditeten ytterligere har banken en løpende 12 måneders kommitert linje på 100 mill. Banken har ikke hatt behov for å benytte sin låneadgang i Norges Bank i Risiko og styring Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av en lav til moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Banken har i sitt bevilgningsreglement klare og konservative regler for vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte grenser for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt er 10 mill. for et kundeengasjement, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent er 2,5 mill. Største engasjement banken kan yte etter lovverket til en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens kapitaldekning, dvs. ca. 80 mill. Banken har fastsatt grenseverdier som ligge godt innenfor lovens krav. Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Det aller meste av bankens utlån løper derfor med flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har banken innskudd med flytende rente og innlån fra markedet med flytende rente. I den grad banken har utlån med fast rente søker man å balansere innlånssiden ved bruk av swapavtaler, slik at størrelse og renteavtaler på lån og innlån med ulike løpetider er i rimelig balanse. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksje- og aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2006 hadde en bokført verdi på 32,6 mill. Av dette utgjør ca. 72 % investeringer i langsiktige aksjeinvesteringer (se egen note) Banken hadde ved utgangen av 2006 obligasjoner i norske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet for en verdi av 162,6 mill. Mesteparten av obligasjonene er pantsatt som sikkerhet for lån i Norges Bank. Vi anser at bankens likvide midler og kommiterte linjer er tilstrekkelige. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Pr utgjorde innskuddsmassen mill, mens ansvarlig kapital utgjorde 332 mill. Den øvrige finansiering fordelte seg med 630 mill (20,0 %) i sertifikat- og obligasjonslån, 288 mill (9,1 %) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og 50 mill. (1,5 %) annen gjeld. Obligasjonslånene på til sammen 630 mill har forfall jevnt fordelt over årene 2007, 2008 og (Se note). Alle obligasjonslån forrentes etter 3 mndr. nibor. (flytende rente) Banken har dessuten 10

11 fire langsiktige lån på til sammen 277 mill., med løpetid til Med disse obligasjonslånene og øvrige langsiktige lån, har banken en finansiell struktur som gir forutsigbarhet. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen utgjorde ved årsskiftet 30,5 % mot 28,2 % på samme tidspunkt i Styret har fastsatt en øvre grense for fremmedfinansieringen på 35 %, og dagens fremmedfinansiering ligger derfor godt innenfor dette måltallet. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 100 mill., samt låneadgang i Norges Bank på 147,5 mill. kr. Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlån hvor porteføljen deles i tre risikogrupper; lav, middels og høy risiko. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produktinndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav risiko gir lavere pris. Hva angår volum og tapsavsetninger i forhold til gruppene vises til note 18. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til Internkontrollforskriften. Bankens operasjonelle risiko har i forbindelse med konverteringen til ny IT plattform blitt økt, men det vil bli lagt store ressurser på å få en god struktur for dette i Styret har utarbeidet instruks vedrørende lederes ansvar for internkontroll. Innenfor hovedområder foretas det årlige gjennomganger og rapportering til styret, av risiko på de vesentligste områdene. Det foretas ledelsesrapportering på etterlevelse av internkontroll forskriften med oppsummering fra banksjef til styret årlig. Uavhengig bekreftelse foretas av ekstern revisor. Som følge av ny IT plattform har banken igangsatt et omfattende arbeid for å fornye og forbedre sine systemer for god virksomhetsstyring. Dette arbeidet forventes fullført 1. halvår Datterselskap I 2004 kjøpte banken 70 % av aksjene i selskapet Finans Rådgivning AS i Trondheim, et selskap som har drevet med finansiell rådgivningsvirksomhet og boliglånsformidling siden Selskapet er stammen i et finanshus banken bygger opp i Trondheim. Første hele driftsår i 2005 ga et underskudd i driften, blant annet som følge av noen feilvalg med hensyn til produktstrategi. Dette er nå korrigert, og selskapet leverte et godt resultat for Den positive utviklingen forventes å fortsette i Det ble i løpet av 2005 ansatt ytterligere 4 rådgivere innenfor låneformidlings- og plasseringsområdet, slik at selskapet nå har 7 medarbeidere. Selskapet vil hovedsakelig basere sitt produkttilbud på produktsortimentet fra Terragruppen AS sine selskaper. Boliglån fra Terra Boligkreditt AS, fondsprodukter fra Terra Fondsforvaltning AS, strukturerte- og fondsprodukter fra Terra Securities ASA og forsikringsprodukter fra Terra Skadeforsikring AS vil være selskapets hovedprodukter til sine kunder. Selskapet driver sin virksomhet fra Olav Tryggvasons gate 5. Her har man tilgang på sentralt beliggende og moderne lokaler med muligheter for vekst i medarbeiderstaben. I de samme lokaler har Terra Eiendomsmegling Trondheim/Stiftstaden Eiendom AS sin virksomhet. Datterselskapet oppnådde et resultat for 2006 på kroner. 9. Organisasjon, personal og arbeidsmiljø Banken hadde ved slutten av året 45 ansatte. Antall årsverk i banken utgjorde 38,6. Årsverkene fordeler seg med 36 i ordinært bankarbeid, mens 2,6 årsverk har sitt virke innen kantine, renhold og vaktmestertjenester. Bankens HMS utvalg har hatt flere møter i En fysioterapeut har foretatt en HMS gjennomgang av samtlige arbeidsplasser, og hatt samtaler med samtlige medarbeidere. Dette resulterte i tilpasninger av en del arbeidsplasser, tilpasning av ventilasjonssystem for en avgrenset del av banken, samt støydempende tiltak på rådgivningskontor. For øvrig drives det kontinuerlig 11

12 tilpasning av arbeidsplasser ved innmeldt behov. I 2006 på samme måte som tidligere, har banken gitt tilbud til de ansatte om fri trening ved treningsstudio i Melhus. Dette benyttes av flere ansatte. Videre har banken en medisinsk massasjestol tilgjengelig for de som føler behov. Dette for å avhjelpe den største utfordringen banken har innen HMS området, slitasje- og belastningsskader i nakke og skulder. Stolen er i jevnlig bruk av bankens ansatte. En fysioterapeut har gitt opplæring til alle ansatte om bruk av stolens ulike programmer og funksjonsområder. Banken har etablert en elektronisk personalhåndbok, som inneholder en komplett samling av lover og regler i arbeidslivet, i tillegg tilbankens egne overenskomster og avtaler. Den elektroniske personalhåndboken oppdateres fortløpende ved endringer. Det totale sykefraværet for 2006 ble på 4,8%, det samme som året før. Av det totale sykefraværet utgjør egenmeldinger 0,6 %. Det er i 2006 ikke foretatt vesentlige oppgraderinger av lokalene verken ved hovedkontoret eller avdelingene. Banken legger stor vekt på og tilrettelegger for kompetansehevende tiltak. Flere medarbeidere har også i 2006 gjennomgått og bestått eksamener og tester innenfor forsikring, salg og plassering. Ved utgangen av 2006 er flere i gang med videre studier. Terraskolen har tilrettelagt studieløp for finansielle rådgivere. Disse studieløpene ønsker samtlige av vår medarbeidere som i dag er i rådgiverposisjon å gjennomføre. Dette studieløpet innholder fagområder som makroøkonomi, personlig økonomi, etikk, salg/rådgivning og penge-/kapitalplassering. For å kunne fungere som rådgiver i banken er det satt en frist for når studieløpet skal være avsluttet. Banken tilrettelegger kompetansehevende tiltak gjennom økonomisk dekning av materiell, reise og kurskostnader, samt ordninger med bruk av lønnet arbeidstid til studier og eksamener. Det har i 2006 vært avholdt flere møter med tillitsvalgte, både i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger og i andre sammenhenger. Det tas sikte på å reforhandle bedriftsavtalen i Banken forurenser ikke det ytre miljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter der dette lar seg gjøre. Banken legger vekt på likeverd og rettferdighet. Som en naturlig følge av dette er alle bankens medarbeidere, uavhengig av kjønn, innplassert i et likeverdig lønns-/normeringssystem, som gir lik lønn for likt arbeid. I ledergruppen er det tre menn og to kvinner. Styret består av tre kvinner og fire menn. Det er et klart uttrykt mål for norske sparebanker å følge opp myndighetenes krav om minst 40 % kvinnerepresentasjon i styret. Blant bankens medarbeidere er det flere kvinner enn menn. Banken bestreber seg gjennom nyrekruttering en balanse mellom kjønnene. 10. Grunnfondsbevistes stilling Etter at Sparebanken Nor ble aksjesparebank, ble det fra mange hold uttrykt uro for grunnfondsbevisets stilling. Tiden etter dette har vist at grunnfondsbeviset har befestet sin stilling som et meget attraktivt instrument for investorer. Ved vår siste emisjon høsten 2004 ble så vel garantikonsortiet som selve emisjonen kraftig overtegnet. I 2006 har det vært en brukbar handelsaktivitet i bankens grunnfondsbevis, så vel i antall handler som i størrelsen på den enkelte handel. Børskursen på bankens grunnfondsbevis var ved årsskiftet på kr. 189,-. Det er gjennomført i alt 227 handler, noe som tilsvarer 0,9 handler pr. åpningsdag på Oslo Børs. Gjennomsnittlig antall grunnfondsbevis pr. handel har vært 808 grunnfondsbevis, noe som gjør at det i sum er omsatt grunnfondsbevis i løpet av Dette tilsvarer et handelsvolum på vel 59 mill. kroner. Ved utgangen av 2006 var det 536 grunnfondsbeviseiere i banken, hvorav 4 utenlandske investorer. Markedsverdien av bankens grunnfondsbevis var ved utgangen av 2006 på 151,2 mill., mens bokført verdi i bankens regnskap var 89,1 mill. Høyeste kurs notert i 2006 var kr. 195,-og laveste kurs kr. 170,-. 12

13 11. IAS/IFRS i konsernregnskapet Som børsnotert bank blir konsernregnskapet avlagt etter den nye internasjonale regnskapsstandarden International Financel Reporting Standards. Det er noen områder i balanse som viser avvik i ny og tradisjonell regnskapsrapportering. Dette gjelder først og fremst faste eiendommer, finansielle instrumenter og utbytte. Effekten av ny regnskapsrapportering er ikke signifikant for resultatregnskapet. Konsernregnskapet for 2006 viser et resultat som ligger 1,2 mill. lavere enn morbankens resultat etter tradisjonell regnskapsavleggelse. For kapitaldekningen er imidlertid effekten av ny og tradisjonell rapportering av betydning. Konsernbalansen etter ny rapportering viser en kapitaldekning som er ca. 22 mill. høyere enn tradisjonell rapportering, noe som gir en kapitaldekning på 16,73 %, mot 15,84 % etter tradisjonell metode. Det er ikke kjent hvor lenge banken skal rapportere etter to metoder. 12. Årsresultat og disposisjoner Årets resultat etter skatt på kr foreslås disponert som følger: Utbytte på grunnfondsbevis kr Overført til utjevningsfondet kr Avsetning til gaver kr Overført til sparebankens fond kr Sum disponert kr Melhus 31. desember 2006/15. februar 2007 Styret for Melhus Sparebank Per Dolmseth Lars Sjømo Bjarne Berg Marianne Bringedal Inger Tangvik Styret leder Nestleder Anne Snøve Ansattes representant Knut Olav Lian Banksjef 13