MELHUS SPAREBANK Årsberetning 2004

Transkript

1 MELHUS SPAREBANK Årsberetning 2004 Dine ønsker - vår utfordring!

2

3 MELHUS SPAREBANK INNHOLD Styrets beretning...4 Resultatregnskap...14 Balanseregnskap...15 Noter til regnskapet...16 Kontantstrømanalyse...31 Revisjonsberetning for Kontrollkomiteens melding for Hovedtall fra morbankens regnskap...33 Tillitsvalgte...34 MelhusBanken støtter lokale organisasjoner og idretten...34 ÅRSBERETNING 2004 I 3

4 MELHUS SPAREBANK STYRETS BERETNING FOR Norsk økonomi Ved utgangen av 2004 er det få mørke skyer på himmelen for nasjonens økonomiske situasjon. Riktig nok er det enkelte som peker på faren ved den sterke utlånsveksten i privatkundemarkedet (11,2 %). Usikkerheten ligger i en mulig renteoppgang med påfølgende reduserte verdier i boliger og fritidseiendommer. Det er et faktum at husholdningenes gjeldsvekst er høyere enn veksten i disponible inntekter og er nå på linje med tiden forut for kriseårene På den annen side er husholdningenes sparing på et historisk høyt nivå, noe den absolutt ikke var den gang. Det er derfor liten grunn til å frykte en dramatisk utvikling for husholdningene, selv med en betydelig renteoppgang. De fleste banker legger dessuten i sin kredittgivning inn marginer, slik at kundene skal tåle en betydelig renteoppgang, uten at dette skal gi dramatiske utslag for den enkelte. Dette bidrar forhåpentligvis også til å dempe den unaturlige høye prisstigningen på boliger vi har sett de senere år. En prisstigning som gjør det spesielt vanskelig for førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet. Arbeidsmarkedet er ved utgangen av 2004 i bedring, med 3,6 % arbeidsledighet i vårt fylke. Innenfor helse og omsorg, samt i bygningsfagene er det mangel på arbeidskraft. Det bekymringsfulle er at arbeidsledigheten blant de unge med universitets- og høyskole utdannelse fortsatt er urovekkende høy. Hele 15 % i denne gruppen er ved årsskiftet arbeidsledige. Når pensjonsreformen i tillegg legger opp til pensjonsutbetalinger etter livsinntekt, hvor ubetalt omsorgsarbeid skal medtas i grunnlaget, men ikke ubetalt utdannelse, er det fare for at utdannelse på sikt blir nedprioritert av våre ungdommer, til skade for vårt land. Mens utlånsveksten ovenfor husholdningene har vært høy gjennom hele 2004, har veksten i utlånene til næringslivet vært beskjeden (2,2 %). Denne utlånsveksten kan virke bekymringsfull lav, men sier ikke alt om investeringsnivået i næringslivet. De fleste bedrifter har gode resultater, og store deler av investeringene skjer derfor ved bruk av egenkapital, uten behov for lånefinansiering. Gjennomgående viser forventningsbarometre at næringslivsledere har et positivt bilde av den nære fremtid. Inflasjonen viser på slutten av året en tendens til noe høyere vekst, noe som nasjonaløkonomsk er positivt. Den svært lave inflasjonen vi har hatt de senere år har bekymret Norges Bank, og har bidratt til stadige reduksjoner i bankens signalrenter. Mange vil mene at lave renter er positivt, men faktum er at for lave renter er et sykdomstegn i økonomien, da de lave rentene indikerer alt for liten aktivitet i økonomien. Derfor har Norges Bank hele denne perioden arbeidet for å få inflasjon opp mot 2,5 %, som anses ideelt, sett i forhold til totalbalansen i nasjonens økonomi. Alt i alt har 2004 vært et svært positivt år, noe verdistigningen av selskapene på Oslo Børs viser (38,4 %). Det er grunn til å tro at også 2005 vil bli et positivt år for norske bedrifter og norsk økonomi. 2. Lokal og regional økonomi Melhus er som nærmeste nabo til Trondheim, en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i Trondheimsregionen. I underkant av 60 % av kommunens arbeidstakere er pendlere til Trondheim, og regionens økonomiske utvikling er derfor av avgjørende betydning for økonomien til Melhus kommune. Trondheimsregionen har de senere år opplevd en sterk befolkningsvekst og stor byggeaktivitet. Som en følge av denne veksten har presset mot arealer for bolig- og næringsbygg også i nabokommunene vært stort. Melhus kommune, som den største landkommunen i Sør Trøndelag, merker også dette presset. Det er, i vår kommune, et politisk ønske om mer geografisk fordelt boligbygging enn situasjonen har vært til nå, hvor presset mot nærområdene til Melhus sentrum har vært stort. Spesielt infrastrukturelle forhold begrunner ønsket om høyere boligbygging i kommunens øvrige tettsteder. Med ny E6 med tilhørende raskere transport er det grunn til å tro at boligbyggingen i kommunen i årene fremover i sterkere grad vil kunne foregå utenfor kommunesenteret. I tillegg til høy byggeaktivitet på boligfronten er det fullført flere næringsbygg på det nye næringsarealet på Søberg. Sentrumsutviklingen har vært et ofte debattert tema i Leirområdet har fortsatt ledige arealer, selv om det utvidete kjøpesenteret Melhus-torget ble fullført i Senteret fremstår nå som et reelt og godt alternativ for kommunens innbyggere, til kjøpesentrene på sørsiden av Trondheim. Melhus Kommune opplevde å miste mange arbeidsplasser som følge av at byggingen av ny E6 krevde riving av flere næringsbygg i Melhus sentrum. Noen av bedriftene som ble berørt har flyttet inn i de nye næringsbyggene på Søberg, men de aller fleste valgte å flytte virksomhetene sine til Trondheim. Det var 4 I ÅRSBERETNING 2004

5 STYRETS BERETNING derfor svært gledelig at den nystartede miljøbedriften Weee Recykling AS valgte å etablere seg i Melhus. Bedriften, som representerer et betydelig antall industriarbeidsplasser, eies av flere private og kommunale selskaper. Bedriften er en av to bedrifter i Europa som resirkulerer materialer fra hvite- og brunevarer. I tillegg til denne etableringen er det en betydelig tilvekst av handelsbedrifter i det utvidede Melhustorget, samt at det har vært flere nyetableringer i Konkurser av betydning har ikke forekommet i vår kommene i inneværende år. I alt har det skjedd mye positivt på næringsfronten i Melhus Kommune i Melhus Kommune er en betydelig landbrukskommune. Rammebetingelsene for næringen har ikke endret seg vesentlig i 2004, og må fortsatt betegnes som vanskelige. WTO forhandlingene kan få betydelig innvirkning på sysselsettingssituasjonen innenfor næringen og dermed for våre kunder. Spesielt gjelder dette bønder som driver med kjøtt og melkeproduksjon, som krever vesentlig større investeringer og kapitalbehov, enn de som driver med kornproduksjon. Vi registrerer at det skjer etableringer av samdrift og omsetning av melkekvoter. Banken er forberedt på og tar høyde for at det vil skje strukturelle tilpasninger i næringen i årene som kommer. 3. Banknæringen 2004 ble et godt år for næringen generelt. Rekordlav rente, med tilhørende pressede rentemarginer burde tilsi svakere resultater i næringen. Det lave rentenivået har imidlertid medført større interesse fra bankkundene for alternative plasseringsprodukter, noe som har kompensert for mye av inntektsbortfallet fra rentemarginen. I tillegg har tapene vært beskjedne som følge av at bedriftene har gode resultater og utviklingen i eiendomsmarkedet har vært positiv. Alle disse elementene sammen med at bankenes driftskostnader relativt sett fortsatt reduseres, gir i sum gode resultater i næringen. Strukturtilpasningen og internasjonaliseringen i næringen har fortsatt også i Islandsbanki har vært en svært aktiv aktør og overtatt kontrollen over så vel Kredittbanken i Ålesund som BN-Bank i Trondheim. Ved årsskiftet opplevde vi en urolig situasjon rundt Romsdal Fellesbank i Molde, hvor Sparebanken Møre og Sparebanken Midt-Norge kjempet en kamp om herredømmet over banken. Selv om alle formaliteter i skrivende stund ikke er på plass ser det ut til at Sparebanken Midt-Norge vil overta Moldebanken. I løpet av året skjedde det en høyst frivillig og ønsket bankfusjon i Telemark, hvor sparebankene Lunde og Holla gikk sammen til en bank. En naturlig fusjon sett i forhold til region/kommunegrenser. I Nordland ble det gjennomført en større fusjon i det de to ledende sparebankene i fylket, Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana valgte å fusjonere. Dette skjedde etter at Helgeland Sparebank måtte gjennomføre betydelige tapsavskrivninger, med en påfølgende refinansieringsprosess. Vi har i tidligere årsberetninger omtalt egenkapitaltilgangen som en av de største utfordringer for sparebankene. Denne situasjonen har endret seg betydelig i Markedet for grunnfondsbevis har blomstret, med stadig flere aktører på investeringssiden og med sterkt økende kurser. Emisjoner i grunnfondsbevismarkedet har vært uproblematisk, og flere banker har benyttet muligheten til å hente inn ny egenkapital. I tillegg har det åpnet seg et nytt egenkapitalmarked for sparebankene, i form av fondsobligasjoner. Den egenkapital som hentes inn ved fondsobligasjoner, teller som kjernekapital for bankene, og flere banker har benyttet seg av dette instrumentet for egenkapitalfinansiering. I tillegg har markedet for ansvarlige lån fungert tilfredsstillende. For tiden er det et godt fungerende egenkapitalmarked for norske sparebanker. Fremmedkapitalmarkedet har også fungert godt i Dette gjelder så vel kortsiktig finansiering i pengemarkedet som langsiktig finansiering i obligasjonsmarkedet. Som tidligere år viser bankenes egenfinansiering gjennom publikumsinnskudd en fallende tendens, og næringen må nok som i mange andre land, være forberedt på å benytte alternative finansieringskilder i langt større grad enn tilfellet har vært til nå. Kapitalutvvikling Resultatutvikling Mill Forvaltning Utlån Innskudd Mill Resultat før tap Resultat etter tap Tap ÅRSBERETNING 2004 I 5

6 STYRETS BERETNING 4. Eierstyring og selskapsledelse Dette er et nytt område som følger av en norsk anbefaling vedrørende temaet utarbeidet av sentrale interesseorganisasjoner. Anbefalingen retter seg først og fremst mot selskaper notert på Oslo Børs. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning. Anbefalingen skal styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til beste for grunnfondsbeviseiere, ansatte og andre interessenter. 4.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Forstanderskapet Bankens øverste organ er forstanderskapet, som er sammensatt av fire grupperinger: Grunnfondsbeviseiere, innskytervalgte, offentlig oppnevnte og ansatte. Hver gruppering er representert med 25 % i forstanderskapet. Forstanderskapet velger styre, revisor og kontrollkomité. Forstanderskapets kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomitéen som i henhold til Sparebankloven har jurist som leder. Styret er forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. I fellesmøte mellom styret og forstanderskapet ansettes og avskjediges banksjef. Forstanderskapet godkjenner årsregnskap, beslutter honorarer, samt egenkapitalemisjoner og opptak av ansvarlig lån. Det avgies egen beretning fra revisor og egen melding fra kontrollkomitéen til forstanderskapet, i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet Styret Styret består av 7 representanter. 3 innskytervalgte representanter til styret velges av forstanderskapet. Forstanderskapet velger av og blant grunnfondsbeviseierne og offentlige oppnevnte forstanderskapsrepresentanter én fra hver av gruppene til styret. De ansatte velger sin styrerepresentant i eget møte. Banksjef er i henhold til sparebankloven medlem av styret. Alle styrerepresentanter, bortsett fra banksjef, velges for 2 år av gangen. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoposisjonering gjennom kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall med definerte grenseverdier. Gjennom utarbeidelse av instrukser for risikoområder, bevilgningsfullmakter og årlig intern kontrollrapportering i henhold til egen forskrift for bankene, følger styret med bankens strategiske og operasjonelle risiko. Dette arbeidet overvåkes av revisor, som avgir en årlig erklæring vedrørende internkontrollarbeidet Bankens ledelse Bankens ledelse består av 3 ledere, hver med ansvar for egen linje i organisasjonen. Banksjef rapporterer til styret. Banksjef har i tillegg til det overordnede ansvar for linjelederne også eget linjelederansvar, bestående av næringslivsavdelingen og bankens avdeling på Heimdal i Trondheim. Banksjef er utdannet siviløkonom og har ulik yrkesmessig bakgrunn. 4 år innen revisjon, 6 år som økonomidirektør innen bilbransjen, samt 3 år som region/markedsdirektør i finansbransjen. Ansatt i banken siden Ass. banksjef rapporterer til banksjef, og er banksjefens stedfortreder. Ass. banksjef har ansvar for personkundemarked samt dagligbank virksomheten. Ass. banksjef er utdannet bankøkonom, og har erfaringsbakgrunn fra de fleste områder innen bankdrift. Ass. banksjef har 34 års allsidig bankerfaring. Ansatt i banken siden Administrasjonssjef rapporterer til banksjef, og fungerer som stedfortreder for ass. banksjef/banksjef ved deres fravær. Administrasjonssjef har ansvar for økonomi, IT, intern kontroll, depot, inkasso, interne tjenester og eiendomsdrift. Administrasjonssjef er utdannet jurist og bedriftsøkonom, med erfaringsbakgrunn fra trygde- og skatteetaten. Ansatt i banken siden Ved årsskiftet søker banken etter en statsautorisert revisor i en controllerfunksjon, med spesiell tanke på å ivareta områder som IFRS, Basel II og internkontroll. 4.2 Bankens virksomhet Banken skal tilby et høykvalitets fullservice bankkonsept innenfor de kundesegmenter og det geografiske område som strategisk plan beskriver. Med høykvalitets fullservice konsept menes at banken skal være en totalleverandør av gode produkter og tjenester til personkundemarkedet, landbruksmarkedet og mindre/mellomstore bedrifter i Melhus kommune med nærområder. Banken har en konservativ og forsiktig kredittpolitikk, og har definert største enkeltengasjement langt under lovens krav til slike engasjement. Banken har definert krav til innskuddsdekning, kortsiktig versus langsiktig fremmedfinansiering, samt krav til kapitaldekning. Banken søker å redusere renterisiko i balansen ved bruk av sikringsforretninger, og har i instruks form definert øvre rammer for handel med verdipapirer. De interne instrukser ligger godt innenfor lovens rammekrav. 4.3 Selskapskapital og utbytte Styret har definert krav til kapitaldekning som ligger godt over lovens krav tilkapitaldekning. Kravene er minimum 11 % kapitaldekning, hvorav kjernekapitaldekning skal være minimum 9 %. Lovens krav er hhv. 8 % og 6 %. Det er utarbeidet en klar og forutsigbar utbyttepolitikk, som innebærer at banken skal tilstrebe og avsette årlig til utbytte og/eller utjevningsfond et beløp tilsvarende grunnfondskapitalens matematiske andel av bankens samlede egenkapital. Dog er det forstanderskapet som beslutter det årlige utbyttet. Egenkapitalemisjoner, herunder fondsobligasjoner og 6 I ÅRSBERETNING 2004

7 STYRETS BERETNING ansvarlige lån, må i bank alltid forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, etter to vedtak i forstanderskapet. Det kan ikke gies en generell styrefullmakt til slike kapitalutvidelser. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne grunnfondbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som bonus. 4.4 Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og transaksjoner med nærstående Grunnfondsbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert grunnfondbevis gir en stemme i grunnfondsbevismøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige grunnfondsbevis samme relative tegningsrett til nye grunnfondsbevis. Dersom dette prinsipp mot formodning i en helt spesiell situasjon skal kunne fravikes, må dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med grunnfondbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. 4.5 Fri omsettelighet Bankens grunnfondsbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner. 4.6 Forstanderskapsmøter Det avholdes tre årlige forstanderskapsmøter, hvorav to lovpålagte. Disse to er regnskapsmøte innen utgangen av februar hvor årsregnskap med noter godkjennes, og valgmøte innen utgangen av april hvor valg til styre og komitéer foretas. Alle forstanderskapsmøter ledes av forstanderskapets leder eller nestleder. Innkalling med saksliste og saksdokumenter skal i henhold til vedtektene sendes ut minimum 8 dager før møtet. 4.7 Valgkomiteer - grunnfondsbeviseiermøte Sparebankloven regulerer hvordan valgkomitéarbeidet skal foregå i en sparebank. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til forstanderskapet har egne prosedyrer. Innskytervalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomité. Grunnfondsbeviseierne velger 25 % av forstanderskapets medlemmer, i alt 8 representanter. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget grunnfondbeviseiermøte etter innstilling fra en egen valgkomité, valgt av grunnfondsbeviseierne. Samtlige grunnfondsbeviseiere blir tilskrevet før dette møtet, og kan selv velge å møte eller ved fullmektig. Møtet blir også annonsert i utvalgte media. Forstanderskapet har en egen valgkomité som foreslår medlemmer til styret og øvrige komitéer. Grunnfondsbeviseierne har én representant i den valgkomitéen, som for øvrig består av en representant fra hver av de fire grupperinger i forstanderskapet. Denne valgkomitéen foreslår blant annet styrerepresentanter fra de ulike grupperingene. 4.8 Styret, sammensetning og uavhengighet Med hensyn til styrets sammensetning i forhold til interessegruppene vises til pkt styret. Banken er en fusjonsbank, bestående av tre banker fra tre tidligere kommuner. Uten at dette er nedfelt i vedtekter, velges de tre innskytervalgte styremedlemmene fra de tre tidligere kommuners geografiske område. Med denne sammensetning vil styret være naturlig uavhengig av de ulike gruppers særinteresser. I tillegg til gruppetilhørighet og geografisk bosted vektlegger valgkomitéen først og fremst en styresammensetning med komplementær kompetanse. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. I henhold til Sparebankloven kan ingen tillitsvalgt inneha samme tillitsverv i mer enn 12 sammenhengende år, og ikke mer enn 20 år til sammen. Styrets leder velges av forstanderskapet for et år av gangen. Styret, foruten banksjef og ansatterepresentant, består i dag av tre næringslivsledere, en gårdbruker og en ligningsfunksjonær. Innskuddsformer Utlånsformer 63,5 % 95 % 7,8 % 13,4 % 15,4 % Høyrente Personkonto Driftskonto næring Innskudd v/megler 2 % 3 % Kreditter Byggelån Nedbetalte lån ÅRSBERETNING 2004 I 7

8 STYRETS BERETNING 4.9 Styrets arbeid Styret utarbeider og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, intern kontroll arbeid med mer. Det utarbeides kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning. Det er ikke utarbeidet en egen instruks for styrearbeid. Instruks for banksjef og bankens ledende ansatte er utarbeidet og vedtatt i styret Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styret besluttes av forstanderskapet i regnskapsmøtet i februar måned. Godtgjørelsen fremgår av note til årsberetningen Godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til ledende ansatte består av fast lønn, samt prestasjonslønn som er definert i bedriftsoverenskomst mellom bankens tillitsvalgte og banken. Prestasjonslønn gjelder samtlige ansatte. I tillegg til lønn har ledende ansatte en fri avis, fasttelefon, mobiltelefon samt forsikringsordninger på linje med øvrige ansatte. Lån til ansattebetingelser gies alle ansatte innenfor samme ramme. Det er ikke gitt opsjonsavtaler eller lignende til ledende ansatte. Banksjefs lønn og godtgjørelse fremkommer i note til årsregnskapet. Lønn og godtgjørelse til banksjef besluttes årlig i styremøte Informasjon og kommunikasjon Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes til børsen i henhold til børsens regelverk. Det gies ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Samtlige grunnfondsbeviseiere tilsendes delårsregnskap og årsberetning. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut Revisor Revisor legger årlig frem en plan for revisjonsarbeidet. Revisor deltar i det styremøtet hvor styret behandler årsregnskapet, samt ellers etter behov. I tillegg avholder revisor årlige møter med styrets leder. Revisor deltar også i forstanderskapets møte i februar hvor årsregnskapet fremlegges for endelig godkjenning. Revisor gjennomgår den interne kontrollen og avlegger en årlig beretning om denne. Revisor fremlegger dokumentasjon på arbeid som er utført ut over ordinær revisjon. Revisors godtgjørelse fremlegges til godkjennelse i forstanderskapets møte i februar. 5. Produkter og tjenester Produkt og tjenestetilbudet er gjennom samarbeidet i Terragruppen ytterligere forbedret i Banken tilbyr nå et tilnærmet komplett skadeforsikringsprogram ovenfor så vel personkunder, landbrukskunder som bedriftskunder. Innenfor plasseringsområdet har man nå jevnlig tilgang til garanterte produkter, og Terra Securities ASA har tilrettelagt en rekke nye produkter innenfor eiendomsmarkedet. I løpet av året har det også skjedd omlegging av forvaltning av utenlandsfondene til Terra Fondsforvaltning AS, i det forvalteravtalen med Edinburgh Fund Managers er avsluttet og erstattet av en ny avtale med Morgan Stanley. Dette vil gi våre fondsprodukter en enda bedre tillit i markedet. Produkttilbudet innen livrente og pensjonsprodukter er ytterligere forbedret. Det samme kan sies om elektroniske betalingstjenester, med bl.a. E-faktura som standardprodukt. Stabiliteten i våre dataløsninger har ikke vært tilfredsstillende i Spesielt nettbanken har hatt varierende stabilitet. Fra høsten 2005 vil banken, som de øvrige Terrabankene, konvertere til en dansk bankdataløsning. Løsningen leveres av SDC AS (Sparebankenes Datacentral). Dette selskapet eies av danske sparebanker. Terragruppen vil få en eierandel i SDC AS på linje med hva vår relative størrelse tilsier. På tilsvarende vis vil Terrabankene være representert i styret, råd og utvalg i selskapet. Beslutningen om en slik konvertering ble fattet med spesiell vekt på strategi, økonomi og driftsstabilitet. SDC har foretatt milliardinvesteringer i et nytt kjernesystem de senere år, et system som er stabilt og ikke minst økonomisk fordelaktig mht. utvikling og drift. Vi forventer betydelige besparelser i bankens IT-kostnader etter konverteringen. Terra Boligkreditt AS, et selskap med gunstig finansiering gjennom særskilt sikrede obligasjoner, skal bidra til at gruppens banker skal kunne tilby spesielt gunstige boliglån med svært begrensede egenkapital- Mill Fondssparing - Våre kunders sparing I ÅRSBERETNING 2004

9 STYRETS BERETNING krav hos bankene. Dette selskapet var forventet etablert og i drift i løpet av Det har imidlertid vist seg at høringsrunder, departemental behandling og politisk behandling har tatt vesentlig mer tid enn forutsatt. Det er derfor forventet at selskapet er operativt medio Selskapet har hele infrastrukturen på plass i form av maskiner, software, lokaler, mennesker og kapital. Det vurderes derfor om man i første omgang nå starter virksomheten som et ordinært kredittforetak, dersom dette kan kombineres med ordinær drift med særskilt sikre obligasjoner senere. Selskapet vil avlaste bankenes boliglånsportefølje, slik at bankenes avhengighet til egenkapital- og fremmedkapitalmarkedet reduseres i betydelig grad, uten at dette går vesentlig ut over bankenes egen inntjening. 6. Bankens drift Banken driver fullservice bankvirksomhet i Melhus og Trondheim kommuner. Kommentarene er basert på morbankens regnskap. Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskapets inntekter og utgifter. Endringer disse gir, ansees uvesentlige for vurdering av regnskapet. Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2004 på 20,1 mill, og har en kapitaldekning pr på 15,04 %. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. 6.1 Resultatregnskapet Driftsåret 2004 ble det beste året i bankens historie med et driftsresultat før skatt på 29,1 mill. (1,19 %) mot 24,3 mill. (1,16 %) for Hovedårsaken til det bedrede resultatet er høyere rentenetto (+ 6,5 mill.) og høyere inntekter fra banktjenester (+ 1,6 mill.), kombinert med en relativt lav kostnadsvekst (+ 3,2 mill.) og lave tap (- 1,0 mill.) Inntekter Årets rentenetto ble 57,9 mill. (2,37 %) mot 51,4 mill. (2,45 %) for Ved inngangen til 2004 var rentenettoen svært lav (2,09 %). Ut over året bedret rentenettoen seg. Dette hadde sin årsak i at innlånene fra markedet ble tilpasset et nytt renteregime, samt at spreadene for fremmedfinansieringen ble redusert ut over året. Internt i banken ble det satt fokus på rentenettoens betydning for bankens resultat, noe som medførte at alle som kunne påvirke rentenettoen var svært fokusert på oppgaven. Banken har videre gjort en 18 måneders swapavtale som medfører at et obligasjonslån på 150 mill. som i utgangspunktet er priset til nibor 3 måneder + 27 pkt., nå løper til nibor 6 måneder 23 pkt. I 2004 har disse to niboralternativene vært tilnærmet lik, noe som har medført i underkant av 50 pkt. lavere pris for dette lånet enn normalt. I og med at lånet utgjør en signifikant andel av bankens finansiering, har dette påvirket rentenettoen merkbart. Swapavtalen løper til desember Inntekter fra aksjer og verdipapirer økte i 2004 med 0,6 mill. Hovedårsaken til dette var utbytte fra Kværner Industri i form av aksjer i Aker ASA. Årets netto inntekter fra banktjenester ble 7,4 mill., en økning fra fjoråret med 1,6 mill. Det er særlig provisjoner fra salg av forsikring og plasseringsprodukter som forårsaker økningen, men også bruken av kort gir en inntektsvekst. Netto gevinst fra verdipapirer og valuta viser en nedgang fra 2003 med 2,6 mill. Børsutviklingen var spesielt god i Utviklingen fortsatte i positiv retning i 2004, dog ikke med like stor styrke som i I og med at bankens eksponering i dette markedet ikke er økt, har naturlig nok inntektene fra området sunket. Andre inntekter viser en bedring på 1,0 mill. Hovdeårsaken til dette er at det tidligere datterselskapet Kroakvartalet AS er innfusjonert i banken. Dermed er husleieinntektene i Kroakvartalet AS nå en del av morbankens regnskap. I sum medførte dette inntekter på 70,3 mill. (2,88 %) mot 63,3 mill (3,02 %) for Forsikringsportefølje Korttransaksjoner 3 siste år Mill ,7 8,9 Stk ,7 2, , Minibank Melhus Minibank Heimdal Varehandel våre kunder Våre brukersteder ÅRSBERETNING 2004 I 9

10 STYRETS BERETNING Kostnader Driftskostnadene i banken økte med 3,2 mill. i 2004, noe som gir en kostnadsøkning på 9,7 %. Bakgrunnen for kostnadsøkningen er først og fremst økt aktivitet (volumvekst 14,1 %). I tillegg har vi i 2004 vært avhengig av bruk av vikarer i betydelig grad, som følge av langtidssykemeldinger. Dette har påvirket så vel lønnskostnadene som administrasjonskostnadene (vikarer fra byrå). Til tross for kostnadsveksten er de relative kostnadene redusert fra 1,59 % i 2003 til 1,50 % i Kostnader målt i forhold til inntekter utgjør 52,2 %, mot 52,8 % for Lønnskostnader er økt med 0,9 mill. Dette har sin årsak i nyansettelser som en følge av bankens vekst og behov for utvidet kompetanse, samt generelle tillegg i forbindelse med sentrale og lokale oppgjør. Sosiale kostnader og pensjonskostnader er en følgekostnad av økte lønninger. Administrasjonskostnader viser en forsiktig vekst som følge av økt aktivitet. Andre driftskostnader vokser med 1,6 mill. Kostnadsøkningen er stor, men ikke varig da det her ligger flere elementer som kostnader i forbindelse med konvertering til SDC, kostnader i forbindelse med tilpasninger til IFRS (ny internasjonal regnskapsstandard), samt tap i forbindelse med en internasjonal kortsvindelsak. Kostnader i forbindelse med IFRS og SDC vil vi ha også i 2005, men vil senere falle bort Tapssituasjonen Generelt har tapene de senere årene vært lave. Dette har sammenheng med en forsiktig kredittpolitikk, kombinert med økende eiendomspriser og et næringsliv med gode rammebetingelser i vår region. Til tross for dette bygger banken fortsatt opp de uspesifiserte avsetningene først og fremst på grunn av økte utlån, men også for å møte en situasjon med mer krevende rammebetingelser i form av høyere renter og en mulig justering av eiendomspriser, samt avtakende etterspørsel etter næringslivets produkter. Uspesifiserte tapsavsetninger pr utgjør nå i sum 12,4 mill, kroner. Årets samlede tap ble 4,6 mill (0,19 %), mot 5,6 mill (0,27 %) i Av årets tap er 2 mill avsatt til uspesifiserte tap. For øvrig vises til egen note i årsberetningen. Det forventes ikke store endringer i bankens tapssituasjon i Det er ikke gjennomført policyendringer som endrer bankens risikoprofil. Størstedelen av veksten i utlånsmassen kom i 2004, som tidligere år, i boliglånsmarkedet. Med den verdiøkningen vi har hatt de senere år innenfor dette markedet, er verdiene på de pantsatte boligene høyere enn på lånetidspunktet. Ved lånevurderingen legges det til grunn at kunden skal ha en betjeningsevne som tåler en renteoppgang på 3 4 %. Ved vurderingen legges det avgjørende vekt på kundens betjeningsevne over tid. Utdannelse, arbeidserfaring, fremtidsutsikter, stabilitet, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling er faktorer som tillegges stor vekt, i tillegg til betalingshistorikk og pantobjektets verdi og beliggenhet. Alle lånesaker som ikke tilfredsstiller bevilgningsreglementets kritiske verdier, men hvor det likevel vurderes forsvarlig å yte kreditt, behandles av en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjement behandles av den samme komitéen Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån økte med 279 mill. (11,8 %). Det er primært boliglån som driver utlånsveksten. Veksten i innskudd fra kunder var 119 mill. Innskuddsveksten utgjør dermed 42,7 % av utlånsveksten. Sett i forhold til det mangfold av alternative spareprodukter som har kommet de senere år, vil innskuddsdekningen være den største utfordringen for norske sparebanker i fremtiden. For øvrig vises til eget punkt om finansiell risiko. Bankens likviditet har gjennom hele 2004 vært god. Stadig flere aktører ønsker å samarbeide med vår bank mht. så vel kortsiktig som langsiktig finansiering. I 2004 er den langsiktige obligasjonsgjelden økt med 197 mill., og utgjør ved årsskiftet 329 mill. Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 51,2 %, mot en målsatt andel på 60,0 %. Årsaken til dette er at et langsiktig lån fra Fokus Bank på opprinnelig fem år, har en restløpetid på 4 måneder. Refinansieringen av dette lånet er allerede sikret ved årsskiftet. For å sikre likviditeten ytterligere har banken en løpende kommitert linje på 80 mill. Løpetiden på denne linjen er ett år. I tillegg arbeides det med å etablere en revolving credit på100 mill. med en løpetid på tre år. Denne forventes å være på plass 1. mai Terragruppen AS har i lang tid arbeidet med å få etablert et kredittforetak basert på finansiering ved særskilt sikrede obligasjoner. Infrastrukturen for selskapet er på plass (mennesker, IT løsninger og finansiering), men den politiske godkjenningen har tatt lang tid. Når dette selskapet er etablert, vil banken foreta en avlastning av sine låneengasjement og derved vil behovet for fremmedfinansiering avta. En slik avlastning vil medføre en bedring i bankens innskuddsdekning. Banken har ikke hatt behov for å benytte sin låneadgang i Norges bank i ,3 % Innskudd 7,0 % 8,0 % 24,7 % Sektorfordeling 2,8 % Utlån 75,1 % 22,0 % Offentlig Lønnstakere Annen næring Jordbruk 10 I ÅRSBERETNING 2004

11 STYRETS BERETNING 58,8 % 7. Risiko og styring Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av en lav til moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Denne delegeringen har vært tilnærmet uendret de siste år både mht. vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte grenser for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt er 5 mill. for et kundeengasjement, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent er 2,5 mill. Største engasjement banken kan yte en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens egenkapital, dvs. ca. 40 mill. Banken ønsker ikke eksponering i en slik størrelsesorden, og største enkeltengasjement er i dag på 19,2 mill, et engasjement med god sikkerhetsdekning. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2004 hadde en bokført verdi på 7,8 mill. I følge egen instruks er det åpnet adgang for en viss eksponering i handelsaksjer. Ved utgangen av år 2004 hadde banken en eksponering i slike aksjer til bokført verdi på 5,8 mill. (se for øvrig egen note). Banken hadde ved utgangen av 2004 obligasjoner i norske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet for en verdi av 139,6 mill. Mesteparten av obligasjonene er pantsatt som sikkerhet for lån i Norges Bank. Sammen med kontanter tilfredsstiller denne låneadgangen lovens krav til minimum likvide midler i norske banker. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Pr utgjorde innskuddsmassen mill, mens ansvarlig kapital utgjorde 255 mill. Herav utgjorde kjernekapital 215 mill, mens tilleggskapitalen (ansvarlig lån) var 40 mill. Til sammen utgjorde innskudd og ansvarlig kapital 66,7 % av bankens forvaltningskapital. Den øvrige finansiering fordelte seg med 550 mill (21,1 %) i sertifikat- og obligasjonslån, 278 mill (10,6 %) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og 45,2 mill. (1,6 %) annen gjeld. Obligasjonslånene på til sammen 330 mill har alle en løpetid på 3 år, med en restløpetid mellom 1,3 år og 2,5 år (Se note). Alle obligasjonslån forrentes etter Innskudd 7,7 % 2,0 % Kommunefordeling 31,5 % 42,7 % Utlån 9,3 % Melhus Trondheim Skaun Andre 2,8 % 45,1 % 3 mndr. nibor. Banken har dessuten to langsiktige lån fra kredittinstitusjoner på til sammen 95 mill. med en løpetid på 4-5 år, og en restløpetid på 2,8 år 3,8 år. Med disse obligasjonslånene og øvrige langsiktige lån, har banken en finansiell struktur som gir forutsigbarhet. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen er 31,7 %, og dette er mindre enn styrets øvre grenseverdi på 35 %. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 80 mill., samt låneadgang i Norges Bank på 117 mill. Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlån hvor porteføljen deles i tre risikogrupper, lav, middels og høy risiko. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. Alle større næringsengasjementer (ut over kroner) er vurdert og klassifisert etter en individuell vurdering. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produktinndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav risiko gir lavere pris. Hva angår volum og tapsavsetninger i forhold til gruppene vises til egen note. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til Internkontrollforskriften. Styret har utarbeidet instruks vedrørende lederes ansvar for internkontroll. Innenfor 9 hovedområder foretas det årlige gjennomganger og rapportering til styret, av risiko på de vesentligste områdene. Det foretas ledelsesrapportering på etterlevelse av internkontroll forskriften med oppsummering fra banksjef til styret årlig. Uavhengig bekreftelse foretas av ekstern revisor. 8. Datterselskap Med virkning fra kjøpte banken 70 % av aksjene i selskapet Rådgivningssenteret AS i Trondheim. Dette selskapet har drevet med finansiell rådgivningsvirksomhet og boliglånsformidling siden Selskapet vil være stammen i et finanshus banken har startet oppbyggingen av i Trondheim. I tillegg til de tre rådgiverne i det opprinnelige selskapet er det tilsatt to aksjemeglere. Det vil i løpet av første halvår 2005 bli ansatt ytterligere rådgivere innenfor plasserings- og forsikringsområdet. Selskapet vil hovedsakelig basere sitt produkttilbud fra Terragruppen sine selskaper. Boliglån fra Terra Boligkreditt AS, fondsprodukter fra Terra Fondsforvaltning AS, strukturerte produkter og aksjemegling fra Terra Securities ASA og forsikringsprodukter fra Terra Skadeforsikring AS vil være selskapets hovedprodukter til sine kunder. Selskapet har flyttet sin virksomhet fra Olav Tryggvasons gate 30 til Olav Tryggvasons gate 5. Her har man fått tilgang på meget sentralt beliggende og moderne lokaler med muligheter for vekst i medarbeiderstaben. I de samme lokaler har Terra ÅRSBERETNING 2004 I 11

12 STYRETS BERETNING Eiendomsmegling Trondheim/Stiftstaden Eiendom AS, samt en advokat etablert sin virksomhet. Datterselskapet fikk som følge av flytting med tilhørende investeringer og avbrudd i salgsaktivitetene, samt nyetablering av aksjemeglersvirksomhet et underskudd første driftsår med kr Selskapet forventes å gi et godt overskudd i Organisasjon, personal og arbeidsmiljø Antall årsverk i banken utgjorde 36,6 ved utgangen av Tilsvarende for 2003 var 36 årsverk. Ingen medarbeidere har sluttet i Årsverkene fordeler seg med 34 i ordinært bankarbeid, mens 2,6 årsverk har sitt virke innen kantine, renhold og vaktmestertjenester. På grunn av flere langtidssykemeldinger har det vært benyttet to faste vikarer, samt flere innleide korttidsvikarer. Bankens mange virksomhetssteder, med 6 7 publikumskasser som må være betjent til enhver tid, representerer i denne sammenheng en stor utfordring. Bankens HMS utvalg har ikke utøvd spesiell aktivitet i Arbeidsplasser spesialtilpasses med ekstern bistand for om mulig å forebygge langtidssykemeldinger. For øvrig drives det kontinuerlig tilpasning av arbeidsplasser ved innmeldt behov. Banken har fått etablert en elektronisk personalhåndbok i 2004, som inneholder en komplett samling av lover og regler i arbeidslivet, i tillegg tilbankens egne overenskomster og avtaler. Den elektroniske personalhåndboken oppdateres fortløpende ved endringer. Det totale sykefraværet ble på 10,8 % for 2005, mot 8,1 % året før. Sykefraværet skyldes i hovedsak langtidssykemeldinger (6 måneder og mer). Kun 0,7 % av sykefraværet utgjorde egenmeldinger. Den nye organisasjonsplanen, med tre overordnede ledere og 6 fagansvarlige, har i det store og hele fungert godt i De nyrenoverte lokalene på hovedkontoret har fungert godt og gitt økende trivsel. Egenkapitalutvikling Verdier skapt i banken tilfaller disse 220,0 1,8 1,4 200,0 180,0 89,1 160,0 3,3 89,1 3,7 140,0 3,6 120,0 41,9 41,9 41,9 100,0 80,0 60,0 86,6 93,9 101,8 112,7 122,2 40,0 20,0 0, Grunnfond Grunnfondsbevis Annen egenkap. Banken har nå tidsmessige og moderne lokaler på filialene Korsvegen og Ler, samt ved HK og avdelingen på Heimdal. Videre oppgradering avhenger av strategi for banken de kommende år. Banken legger stor vekt på og tilrettelegger for kompetansehevende tiltak. Flere medarbeidere har i 2004 gjennomgått og bestått eksamener og tester innenfor forsikring, salg og plassering. Ved utgangen av 2004 er det ytterligere flere som ønsker å starte videre studier. Terraskolen har tilrettelagt studieløp for finansielle rådgivere. Disse studieløpene ønsker samtlige av vår medarbeidere som i dag er i rådgiverposisjon å gjennomføre. Dette studieløpet innholder fagområder som makroøkonomi, personlig økonomi, etikk, salg/rådgivning og penge-/kapitalplassering. For å kunne fungere som rådgiver i banken er det satt en frist for når studieløpet skal være avsluttet. Banken tilrettelegger kompetansehevende tiltak gjennom økonomisk dekning av materiell, reise og kurskostnader, ordninger med bruk av lønnet arbeidstid til studier og eksamener. Banken skal i oktober 2005 konvertere til ny dataplattform. Dette vil kreve så store ressurser at studiearbeidet legges på is høsten Det har i 2004 vært avholdt flere møter med tillitsvalgte, både i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger og i andre sammenhenger. Det tas sikte på å reforhandle bedriftsavtalen i Banken forurenser ikke det ytre miljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter der dette lar seg gjøre. Banken legger vekt på likeverd og rettferdighet. Som en naturlig følge av dette er alle bankens medarbeider, uavhengig av kjønn, innplassert i et likeverdig lønns/normeringssystem, som gir lik lønn for likt arbeid. I ledergruppen er det to menn og en kvinne. Blant de fagansvarlige er det 4 menn og to kvinner. Styret består av 2 kvinner og 5 menn. Det er et klart uttrykt mål for norske sparebanker å følge opp myn- Grunnfondsbeviseiere 19 % Banken 23 % Ansatte og tillitsvalgte 23 % Det offentlige 35 % 12 I ÅRSBERETNING 2004

13 STYRETS BERETNING dighetenes krav om minst 40 % kvinnerepresentasjon i styret. Forstanderskapets valgkomité er gjort oppmerksom på dette forhold, og vil gradvis tilpasse seg dette krav. Blant bankens medarbeidere er det flere kvinner enn menn. Banken bestreber seg gjennom nyrekruttering en bedre balanse mellom kjønnene. 10. Grunnfondsbevistes stilling Etter at Sparebanken Nor ble aksjesparebank, ble det fra mange hold uttrykt uro for grunnfondsbevisets stilling. Tiden etter dette har vist at grunnfondsbeviset har befestet sin stilling som et meget attraktivt instrument for investorer. Ved vår siste emisjon høsten 2003 ble så vel garantikonsortiet som selve emisjonen kraftig overtegnet. I 2004 er det foretatt 662 handler med bankens grunnfondsbevis. Dette er en vekst i antall på 34 %, og tilsvarer 2,6 handler hver åpningsdag på Oslo Børs. Gjennomsnittlig antall pr. handel har vært 504 grunnfondsbevis, noe som gjør at det i sum er omsatt grunnfondsbevis i løpet av Dette tilsvarer et handelsvolum på vel 52 mill. kroner. Ved utgangen av 2004 var det 513 grunnfondsbeviseiere i banken, hvorav 6 utenlandske investorer. Eierne fordelte seg med 58 bedrifter/institusjoner og 455 privatpersoner. Markedsverdien av bankens grunnfondsbevis var ved utgangen av 2004 på 147,6 mill., mens bokført verdi i bankens regnskap var 89,1 mill. 11. Overgang til IAS/IFRS Som børsnotert bank skal regnskapet for 1. kvartal 2005 avlegges i henhold til de nye internasjonale regnskapsstandarder International Financel Reporting Standards. Banken igangsatte sommeren 2004 et prosjektarbeid, for å kunne utarbeide en åpningsbalanse pr , noe som er nødvendig for å kunne presentere sammenlignbare tall for Det er noen områder i balanse som skillers seg ut mht. ny og tradisjonell regnskapsrapportering. Dette gjelder først og fremst faste eiendommer, pensjoner, aksjer og sikringsforretninger. Låneamortisering skal først rapporteres for første kvartal Hvilke resultateffekter rapportering i henhold til IFRS vil gi er usikkert. Dersom det viser seg at effektene er signifikante, vil informasjon om dette bli gitt i en egen børsmelding før avleggelse av kvartalsregnskap for 1. kvartal Årsresultat og disposisjoner Årets resultat etter skatt på kr foreslås disponert som følger: Utbytte på grunnfondbevis kr Overført fra utjevningsfondet kr Avsetning til gaver kr Overført til sparebankens fond kr Sum disponert kr Melhus 31. desember 2004/27. januar 2005 Styret for Melhus Sparebank Per Dolmseth Lars Sjømo Bjarne Berg Styret formann Nestformann Sigmund Gråbak Inger Tangvik Torill Mevik Ansattes repr. Knut Olav Lian Banksjef ÅRSBERETNING 2004 I 13

14 MELHUS SPAREBANK RESULTATREGNSKAP KONSERN MORBANK Note Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kred.inst Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kunder Renter o.l. innt. av obligasjoner Rentekostnader og lignende kostnader Renter o.l. kostn. på gjeld til kredittinstittusjoner Renter o.l. kostn. på innskudd fra kunder Renter o.l. kostn. på utstedte verdipapirer Renter o.l. kostn. på ansvarlig lånekapital 13, Andre rentekostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte o.a. innt. av verdipapirer m/var. avk Inntekter av aksjer og andre verdipapirer Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskap Inntekter av eierinteresser i konsernselskap Provisjonsinnt. og innt. fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostn. og kostn. v/banktjenester Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto gev/tap(-) på aksjer o.a. verdip. m/var avk Netto gevinst/tap(-) på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III SUM driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonkostnader Lønn 9B Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler 22, Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 7, 9, IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap og nedskrivninger Tap på utlån og garantier Nedskr. og gevinst/tap på verdipapirer anl.midler Nedskrivning/reversering(-) av nedskrivning Gevinst(-)/tap verdipapirer som anleggsmidler VI Driftsresultat før skatt Skatt på ordinært resultat VII Resultat av ordinær drift etter skatt Herav minoritetens andel av resultatet Disponering Utbytte på grunnfondsbevis Ovf til sparebankens fond Ovf til gaver Ovf fra(-) til(+) utjevningsfond Sum disponert I ÅRSBERETNING 2004

15 BALANSEREGNSKAP MELHUS SPAREBANK KONSERN MORBANK Note EIENDELER 16, Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 1, Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån 9C Sum utlån før spes. og uspes. tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger 1B, Uspesifiserte tapsavsetninger 1C Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler 1L Sert., obligasj. o.a. rentebærende verdipapirer 4 2 Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Goodwill Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger o.a. faste eiendommer Andre eiendeler 127 Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Ingen konsernbalanse GJELD OG EGENKAPITAL 16, 17 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 Lån og innsk. fra kredittinst. u/avtalt løpetid Lån og innsk. fra kredittinst. m/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid Sertifikater og obligasjonsgjeld Sertifikater Obligasjonsgjeld Annen gjeld 550 Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetninger til forpliktelser og kostnader Ansvarlig lånekapital 13, Sum gjeld Innskutt egenkapital 10, Grunnfondsbeviskapital Egne grunnfondsbevis Overkursfond Opptjent egenkapital 11, Sparebankens fond Utjevningsfond Minoritetsinteresse datterselskap Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Garantiansvar o.l Pantstillelser o.l Derivater Se note 21 Ingen konsernbalanse Melhus, 31. desember 2004 / 27. januar 2005 Per Dolmseth Lars Sjømo Bjarne Berg Sigmund Gråbak Inger Tangvik Knut Olav Lian Torill Mevik Formann Nestformann Banksjef Ansattes repr. ÅRSBERETNING 2004 I 15

16 MELHUS SPAREBANK NOTER TIL REGNSKAPET Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for 2004 er utarbeidet i samsvar med de regnskapsprinsipper som fremgår av ny Regnskapslov av og Forskrift om årsregnskap m.m. for banker av Inntektsføring / Kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etablerings- og depotgebyr som privatpersoner og næringslivskunder belastes ved låneopptak, inntektsføres i sin helhet. Aksjeutbytte og andre provisjoner og gebyrer som banken mottar inntektsføres fortløpende. Aksjeutbytte og konsernbidrag fra konsernselskap inntektsføres i mottakerselskapet i det år det avsettes i giverselskapet. Forskuddsbetalte inntekter eller påløpne kostnader ved årets slutt peridiseres og bokføres som gjeld. Opptjente inntekter og forskuddsbetalte kostnader inntektsføres og bokføres som fordring. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av risiko til kjøper. Konsernregnskap I konsernregnskap inngår Melhus Sparebank med datterselskapet Rådgivningssenteret AS. Melhus Sparebank overtok 70,3% av aksjene i dette selskapet pr Investering i datterselskap er konsolidert etter egenkapitalmetoden. Datterselskap benytter samme prinsipper som morselskapet. Resultatregnskap konsern 2003 omfatter Melhus Sparebank og det heleide datterselskapet Kroakvartalet som ble oppløst i Tilknyttede selskap er innarbeidet etter oppkjøpsmetoden. Verdipapirer Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste av anskaffelseskost og markedsverdi, hvilket innebærer at porteføljen ikke for noen del er vurdert som handelsportefølje. Det anvendes laveste verdis prinsipp på aksjefond basert på forteføljevurdering. Beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond samt inntekter av disse er klassifisert som verdipapirer med variabel avkastning. Obligasjoner og sertifikater er klassifisert som ordinære langsiktige plasseringer og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi basert på en porteføljevurdering. Aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som langsiktige plasseringer vurderes til anskaffelseskost. Aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som langsiktige plasseringer nedskrives til virkelig verdi når denne er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke anses som forbigående. Virkelig verdi er normalt basert på observerbare markedsverdier. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Melhus Sparebank følger Norsk regnskapsstandard om pensjonskostnader. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under driftskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. I balansen presenters netto pensjonsforpliktelse for sikret og usikret ordning som langsiktig gjeld. Estimatendringer vurderes mot høyeste av samlet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Dersom avviket ved utløpet av regnskapsåret utgjør mer enn 10 % av dette grunnlaget, blir det overskytende periodisert i resultatrergnskapet over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet etter kurser ved regnskapsårets utgang. Innlån i utenlandsk valuta sikres normalt ved sikringsposter utenfor balansen. Sikringskostnaden fordeles over lånets løpetid og inngår i rentekostnader. Skatt Årets skattekostnad består av betalbar skatt på årets inntekt, justert med for mye/lite avsatt skatt for tidligere år og endring utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av skatteøkende eller skattereduserende midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Det benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og -reduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter omfatter omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, andeler i aksjefond, obligasjoner, grunnfondsbevis og derivater. Banken har ingen finansielle instrumenter som er klassifisert som handelsportefølje. 16 I ÅRSBERETNING 2004

17 NOTER TIL REGNSKAPET Melhus Sparebank anvender finansielle derivater for å styre bankens risiko. Det benyttes både egenkapitalrelaterte og renterelaterte derivater. Banken har egenkapitalrelaterte derivater knyttet til produktene Bankinnskudd Med Børsavkastning (BMB) og Bankinnskudd Med Aksjeavkastning (BMA). Avtalene innebærer at banken betaler flytende rente kvartalsvis frem til forfallstidspunktet, som motytelse har banken opsjon på aksjeavkastning på forfallsdagen. Avkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksjemarkeder. Bytteavtalen er inngått for å sikre den fremtidige renteutbetalingen for innskudd med avtalt børsavkastning. Banken har mottatt bankinnskudd fra kunder hvor det er avtalt børsavkastning eller aksjeavkastning. Dette innebærer at bytteavtalen skal sikre kundenes rettigheter til børsavkastning. Banken bærer risikoen for avkastningens størrelse når det gjelder den resterende del av bytteavtalen som ikke er knyttet opp mot kundeinnskudd. Banken benytter renterelaterte derivater ved inngåtte renteswapavtaler for bytte av rentebetingelser (fast mot flytende) for et bestemt beløp over en gitt periode. Dette er gjort for å begrense renterisiko i forbindelse med bankens tilbud om fastrenteinnskudd og - utlån til sine kunder. Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretninger. Bankens finansielle derivater, som ikke er sikringsforretning, vurderes generelt etter laveste verdis prinsipp. Bytteavtalen er en opsjonsavtale der premien betales etterskuddsvis gjennom kontraktens løpetid. Avtalen skaper således både en eiendel en opsjon (rettighet til børsavkastning) og en gjeld skyldig opsjonspremie. Dette innebærer at bankens åpne posisjon, behandles etter følgende prinsipper: Den skyldige opsjonspremien er regnskapsført til nåverdien av de fremtidige rentebetalinger. Opsjonen er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Resultatelementer knyttet til den åpne posisjon er nettoført mot resultat av derivater. Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Banken har ingen handelsportefølje i derivater. Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Virksomhetsområder Melhus Sparebank vurderer virksomheten i banken som ett samlet virksomhetsområde. Utlån, tap og tapsvurderinger Utlån verdsettes til nominelle verdier med fradrag for konstaterte, spesifiserte og uspesifiserte tap. Engasjementsvurdering foretas ved utgangen av hvert kvartal. Alle engasjement hvor det foreligger manglende termininnbetaling (f.o.m. 1. termin) på lån, og overtrekk på kreditter gjennomgås og vurderes. Gjennomgangen foretas uavhengig av beløpsstørrelse. Et engasjement defineres som misligholdt 90 dager etter manglende terminbetaling/overtrekk. Ved mislighold (eller tidligere) vurderes de sikkerheter som er deponert for engasjementet. Sikkerheter vurderes til påregnelig salgspris redusert med salgskostnader. Tilbakeføring av renter gjennomføres fra vurderingstidspunkt tilbake til 1. januar i vurderingsåret. For næringslivskunder bokføres differansen mellom saldo redusert for tilbakeført rente og salgsverdi deponerte sikkerheter som tap. Beregnede tap bokføres dersom bedriften går videre og gjeldssanering ikke er endelig, konstaterte tap dersom bedriften avvikler eller gjeldssanering er endelig. For personkunder følges samme prinsipp m.h.t. tilbakeføring av renter og vurdering av sikkerheter. Dog vurderes kundens betalingsevne ved tapsføringen. Tap vedrørende personkunder som har en fremtidig forventet betalingsevne bokføres som beregnet tap. Tap på øvrige personkunder bokføres som konstaterte tap. Spesiell vurdering foretas en gang pr. år av næringslivskunder med lånesaldo høyere enn kr , uavhengig av mislighold eller ikke. Ved vurderingen legges det til grunn bedriftens inntjening, egenkapitalsituasjonen og vurdering av deponerte sikkerheter til salgsverdi. Viser engasjementet et tapspotensiale, vurderes stans i renteberegning kombinert med tilbakeføring av rente og tapsavsetning. Uspesifiserte tap er vurdert ut fra erfaringstall og kunnskap om den totale kundemasse. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån, overtar banken i noen tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for engasjementet. Ved overtakelse vurderes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres er klassifisert som omløpsmiddel. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler, føres som tap/reduksjon av tap på utlån. Vedlikeholdskostnader og leieinntekter på overtatte eiendeler er ført i resultatregnskapet som ordinære inntekter og kostnader. Gjeld Gjeld i norske kroner vurderes til pålydende. Leasing- og factoringavtaler Banken har ingen leasing eller factoringavtaler. ÅRSBERETNING 2004 I 17

18 NOTER TIL REGNSKAPET Alle beløp i tusen kroner hvis ikke annet er presisert. 1 Tap og tapsavsetninger 1a Konstaterte og anslåtte tap på utlån Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader b Spesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavs. i perioden Spesifiserte tapsavsetninger f Årets inntektsføring av tidligere års ikke inntektsførte renter Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke innt.f. renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifiserte som tapsutsatte Påløpte, ikke inntektsførte renter på bal.førte utlån g Samlede misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Spesifiserte tapsavs Netto misligh. engasj h Øvrige tapsutsatte lån Brutto tapsutsatte lån Spesifisert tapsavsetning Netto øvr. tapsutsatte lån c Uspesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte avsetn. til dekningav tap på utlån pr Periodens uspesifiserte avsetning til dekn. av tap på utlån Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr d Tapsutvikling Konstatert tap Spesifis. tapsavs. (akk.) Uspes. tapsavs. (akk.) e Ikke inntektsførte renter på tapsutsatte lån Totalt I ÅRSBERETNING 2004

19 NOTER TIL REGNSKAPET Brutto utlån Garantier 1i Utlån og garantier fordelt etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Misligholdte Tapsutsatte 1j Misligholdte og tapsutsatte engasjement etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Spes. tapsavs. Uspes. tapsavs. Tapsavsetninger etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum k Utlån og garantier fordelt etter geografi Banken har kun lån eller garantier i det norske markedet og vurderer dette markedet samlet som ett geografisk risikoområde. 1l Overtatte eiendeler Banken overtok en næringseiendom som sikkerhet for engasjement i 2002; denne ble bokført til Eiendommen er taksert i 2004, og den er pr bokført til etter at den er nedskrevet med 520. Nedskrivningen er ført som tap på utlån. 2 Garantiansvar og pantstillelser Garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Sparebankenes Sikringsfond Sum garantiansvar Ingen del av garantiansvaret er kontragarantert av andre kredittinstitusjoner. Pantstillelser og lignende Obligasj. stillet som sikkerhet for lån i Norges Bank, bokf. verdi Sum pantstillelser ÅRSBERETNING 2004 I 19

20 NOTER TIL REGNSKAPET 3 Bankens beholdning av aksjer pr a Kortsiktige plasseringer Vår beholdning Total Anskaffelses- Balanseført Markeds- Aksjer, Grunnf.bevis og and. (børsnoterte) kapital Antall Pålydende kost verdi verdi Aksjer: Aker Altinex CorrOcean Ementor Fjord Seafood Frontline Golar Kværner Medicult Naturgass Norkom-Gruppen (Komplett) Norsk Hydro Office Line Pan Fish ASA Sum aksjer Aksjefond: Terra Asia Terra Europa Terra Global Terra Japan Terra Nord-Amerika Terra Norden Terra Norge Terra Utbytte Terra Vekst Sum aksjefond Sum kortsiktige aksjer, grunnf.bevis og aksjefond Kortsiktige plasseringer er klassifisert som omløpsmidler og disse er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Aksjer er vurdert enkeltvis til laveste verdi og er i år nedskrevet med 586, totalt Aksjefond behandles som portefølje og gruppen er samlet balanseført til anskaffelseskost. 20 I ÅRSBERETNING 2004