Dine ønsker - vår utfordring! MELHUS SPAREBANK ÅRSBERETNING 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine ønsker - vår utfordring! MELHUS SPAREBANK ÅRSBERETNING 2005"

Transkript

1 Dine ønsker - vår utfordring! MELHUS SPAREBANK ÅRSBERETNING 2005

2 2 MELHUS SPAREBANK INNHOLD Årsregnskap Melhus Sparebank Styrets beretning 4 Resultatregnskap 16 Balanseregnskap 17 Kontantstrømanalyse 18 Noter banken 19 Konsernregnskap Konsolidert resultatregnskap 35 Konsolidert balanse 36 Konsolidert kontantstrømanalyse 37 Endring i konsernets egenkapital 38 Noter til konsernregnskap 39 Kontrollkomitéens melding 55 Revisjonsberetning 56 Hovedtall fra morbankens regnskap 57 Tillitsvalgte i MelhusBanken 58 MelhusBanken støtter organisasjonene 58

3 MELHUS SPAREBANK ÅRSREGNSKAP

4 4 STYRETS BERETNING FOR Norsk økonomi Norsk økonomi er svært god ved inngangen til De aller fleste næringer øker nå sysselsettingen. I 2005 har det ikke vært vesentlige endringer i ledighetstallene, som har ligget på ca. 3,4 %. Norges Banks analyser tyder på at dette skyldes lavere sykefravær, mer bruk av overtid, samt økt arbeidsimport til bransjer med kapasitetsproblemer som oljeindustrien, bygg og anlegg, samt restaurant og hotell. For 2006 regner man imidlertid med en nedgang i ledighetstallene på ca årsverk, en reduksjon i antall ledige man skal langt tilbake på nittitallet for å finne maken til. Inflasjonen (konsumprisveksten) er fortsatt lav, dog svakt stigende. Den varierer mye fra bransje til bransje, hvor produktene og konkurransen er ulik. I gjennomsnitt er prisveksten for varer og tjenester til det norske markedet på 2 %, mens prisveksten i næringer med internasjonal konkurranse er helt nede i 0,2 %. Dette viser klart hva konkurranse betyr for pris- og kostnadsveksten. Inflasjonen i Norge er sterkt påvirket av økende importvolum og lav prisvekst på varer fra lavkostland. Inflasjonen for 2006 er beregnet til å bli 1,7 %, og Norges Bank forventer ikke å nå inflasjonsmålet på 2,5 % før i Når man i pengepolitikken har satt et inflasjonsmål på 2,5 % er dette fordi det er dette nivå som skal gi en stabil, balansert og kontrollerbar langsiktig økonomisk utvikling i forhold til rente og sysselsetting. Gjeldssituasjonen for norske husholdninger har endret seg relativt mye i 2005, med økende låneopptak. Så vel Kredittilsynet som Norges Bank har uttrykt bekymring for utviklingen, som skyldes lav rente og økende prisnivå på fast eiendom. Et mål for Norges Bank har derfor vært å heve renten for å dempe veksten i låneopptak og eiendomsverdier, samt å dempe en overoppheting generelt i norsk økonomi. Den største utfordringen i denne sammenheng har vært og vil bli at konsekvensen er en styrket norsk krone. Dette medfører konkurransevridning i form av dyrere norske produkter og tjenester og dermed svekket konkurranseevne for norske tilbydere og produsenter. Dette er selvsagt noe Norges Bank vil søke å unngå. Det er en klar utvikling mot mer sentralisering i Norge i dag. De større byene har stor vekst i innbyggertallene, likeså randsonekommuner rundt disse byene. De fleste distrikter er på vikende front, med forgubbing og ungdom som søker inn mot byene. Denne utviklingen, sammen med lav rente har ført til at eiendomsprisene har økt svært mye de siste årene i disse byene. Dette har som konsekvens at den yngste generasjonen har en høy gjeldsgrad, og vil rammes hardere av den forventede renteoppgangen. Dette forhold, sammen med stor boligbygging, vil mest sannsynlig medføre en dempet prisvekst i boligmarkedet i Vekstutsiktene internasjonalt er gode, og den økonomiske politikken hos de fleste av våre handelspartnere er rettet inn mot økt aktivitet. Samtidig er det få tegn til at bransjer eller næringer i Norge, bortsett fra bygg og anlegg, har nådd sine kapasitetsgrenser. Derfor ligger det fortsatt godt til rette for økt produksjon uten vesentlig lønns- og prispress i Norge. Konklusjonen blir derfor at etter tre år med en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på om lag 3,5 %, vil også 2006 bli et godt økonomisk år for Norge. Den forventede lønnsveksten på 4,0 %, sammenholdt med en inflasjon på 1,7 % gir penger i nordmenns lommebøker. Selv med en renteoppgang på 1 %, som selvsagt virker ulikt i forhold til gjeldsbelastning/generasjoner, vil norske forbrukere generelt gå et godt år i møte. 2. Lokal og regional økonomi MelhusBanken har, som en konsekvens av bankens og kommunens beliggenhet som en del av Trondheimsregionen, et eget bankkontor i Heimdal sentrum og eget finanshus i Trondheim sentrum, i tillegg til bankens tre kontorer, herunder hovedkontoret i Melhus kommune. Ved årsskiftet ble to enmannsbetjente filialer i Melhus kommune avviklet. Samtidig foretas det en oppgradering ved de to gjenværende filialene, Ler og Korsvegen, ved at det tilføres rådgiverkompetanse ved disse kontorene. Ca. 60 % av kommunens yrkesaktive har sin arbeidsplass i Trondheim, mens noen hundre personer bosatt i Trondheim har sin arbeidsplass i Melhus. Melhus Kommune er med sine innbyggere den største kommunen i Sør Trøndelag, utenfor Trondheim. Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Generelt kan man si at næringslivet har hatt et godt år i Det er praktisk talt ingen ledige lokaler for etableringer av nye bedrifter, og svært begrenset mulighet for å skaffe næringsarealer i sentrale deler av kommunen, bortsett fra arealer til kontor, tjenesteyting og butikkdrift. Kommunen arbeider nå med en omfattende ny reguleringsplan for Melhus sentrum

5 og forslag til ny plan ble lagt fram til høring ved årsskiftet. Det er mange som har ytret synspunkter på planforslaget, og det gjenstår og se hva resultatet blir. Slik det er skissert i planen vil bankens eiendom bli underlagt sterke restriksjoner for videre utvikling. I og med handelsbedriftenes sentrale rolle i kommunens næringsliv, var det knyttet stor spenning til åpningen av ny E6 forbi Melhus sentrum. I starten ble det en relativt stor nedgang i sentrumshandelen i Melhus, og mye handel flyttet seg til øvrige tettsteder lenger sør i kommunen. Julehandelen har imidlertid vist en bedring i forhold til 2005, slik at det kan se ut til at trenden nå er i ferd med å snu igjen. Uansett vil det være opp til handelsstanden selv å gjøre seg så attraktive at Melhus sin rolle bevares som handelssentrum. Det vil fra Statens Vegvesen sin side bli investert betydelig midler til miljøtiltak og oppgradering av Melhus sentrum. Forholdene skulle således ligge godt til rette for en fortsatt god sentrumsutvikling. Melhus Kommune er som nabokommune til Trondheim under et press for å tilrettelegge nye områder for boligbygging. Kommunen har, ut fra hensynet til eksisterende infrastruktur, spesielt skole og barnehage, ønsket en kontrollert boligutbygging i nedre Melhus, mens det stimuleres til økt boligutbygging i kommunens øvrige tettsteder. Avstanden til Trondheim er for disse lengre, men den nye E6 forbindelsen åpner for betydelig raskere transport, noe som sannsynliggjør større boligutbygging lenger sør i kommunen. Det privatfinansierte næringsarealet på Søberg, som var tiltenkt nyetableringer, er nå solgt til en investorgruppe som planlegger et senter for tungtransport på området. Dermed står kommunen igjen uten næringsarealer for generell næringsvirksomhet. Før Hofstad leir er fraflyttet og klargjort, er det få tegn til etablering av nye næringsarealer i kommunen. Innenfor landbrukssektoren er det i Melhus kommune etablert tre samdriftsfjøs og det foregår en omfattende planlegging av stor skala landbruk, med bruk av avansert teknologi i driftsprosessene. Flere samdriftsfjøs er under planlegging, hver med mer enn 100 produksjonsdyr. Slike samdriftsfjøs er underlagt begrensninger med hensyn til antall drivere som kan samarbeide og maksimalvolum for leveranser av melk. De planlagte samdriftsfjøsene ligger helt opp mot disse grenseverdiene. Innen kyllingproduksjon har det etter hvert også etablert seg betydelige aktører. Dette viser at Melhus kommune har aktive og framtidsrettete brukere, som til tross for de rammebetingelser landbruket er underlagt, satser tungt på videre drift innen landbruket, dog i helt andre former enn tidligere. 3. Banknæringen 2005 ble som 2004 et godt år for næringen. Lav, dog noe stigende rente mot slutten av året, med presset rentemargin burde tilsi svakere resultater i næringen. Interesse fra bankkundene for alternative plasseringsprodukter solgt gjennom bankene har imidlertid kompensert for mye av inntektsbortfallet fra rentemarginen. Som følge av den lave renten, gode resultater i næringslivet og et eiendomsmarked med prisvekst, har også tapene i næringen vært svært beskjedne. I sum gir dette gode resultater i næringen. På struktursiden har 2005 vært roligere enn Den fastlåste situasjonen rundt Romsdals Fellesbank som vi opplevde ved forrige årsskiftet løste seg etter hvert, og Romsdal Fellebank ble en del av Sparebank 1 Midt Norge. I løpet av året har det skjedd forsøk på en fusjon, hvor Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank skulle gå sammen til en enhet. Denne fusjonen ble stanset av myndighetene. Det arbeides fortsatt med å finne en løsning for denne fusjonen, som det er enighet om i begge banker. Vi har i tidligere årsberetninger omtalt egenkapitaltilgangen som en av de største utfordringer for sparebankene. Denne situasjonen har endret seg betydelig. Markedet for grunnfondsbevis er fortsatt godt, med flere aktører på investeringssiden og med sterkt økende kurser. En ny grunnfondsbevisbank har kommet til, Rygge og Våler Sparebank. Emisjoner i grunnfondsbevismarkedet har vært uproblematisk og en Kapitalutvikling Forvaltning Utlån Innskudd Endring innskudd i mill. kr Innskudd v/megler Driftskonto næring Personkonto Høyrente

6 6 del banker har benyttet muligheten til å hente inn ny egenkapital. Fondsobligasjoner, som ble lansert med full tyngde i 2004 har også i 2005 vært et godt egenkapitalinstrument for sparebankene, som et alternativ for eller tillegg til grunnfondsbeviskapital. Flere banker har benyttet seg av dette instrumentet for egenkapitalfinansiering i Samlet sett er det for tiden et godt fungerende egenkapitalmarked for norske sparebanker. Fremmedkapitalmarkedet har også fungert godt i Dette gjelder så vel kortsiktig finansiering i pengemarkedet som langsiktig finansiering i obligasjonsmarkedet. Bankenes egenfinansiering gjennom publikumsinnskudd har på tross av lavt rentenivå og økende interesse for alternative spareprodukter, vist en økning i Dette er både overraskende og gledelig. På sikt må nok banknæringen i Norge som i de fleste europeiske land, være forberedt på å benytte alternative finansieringskilder i langt større grad enn tilfellet har vært til nå. 4. Eierstyring og selskapsledelse Dette kapittel følger av en norsk anbefaling vedrørende temaet eierstyring og selskapsledelse utarbeidet av sentrale interesseorganisasjoner. Anbefalingen retter seg først og fremst mot selskaper notert på Oslo Børs. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning. Hensikten med anbefalingen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til beste for grunnfondsbeviseiere, ansatte og andre interessenter. 4.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Forstanderskapet Bankens øverste organ er forstanderskapet. Dette er sammensatt av fire grupperinger: Grunnfondsbeviseiere, innskytervalgte, offentlig oppnevnte og ansatte. Hver gruppering representeres med 25 % i forstanderskapet. Forstanderskapet velger styre, revisor og kontrollkomité. Forstanderskapets kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomiteen som i henhold til Sparebankloven har en jurist som leder. Styret er forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. I fellesmøte mellom styret og forstanderskapet ansettes og avskjediges banksjef. Forstanderskapet godkjenner årsregnskap og beslutter honorarer. Forstanderskapet beslutter videre egenkapitalemisjoner, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Det avgies egen beretning fra revisor og egen melding fra kontrollkomiteen til forstanderskapet, i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet Styret Styret består av 6 representanter. 3 innskytervalgte representanter til styret velges av forstanderskapet. Forstanderskapet velger av og blant grunnfondsbeviseierne og offentlige oppnevnte forstanderskapsrepresentanter medlemmer til styret. En fra hver av gruppene. De ansatte velger sin styrerepresentant i eget møte. Banksjef er i henhold til sparebankloven medlem av styret. Alle styrerepresentanter, bortsett fra banksjef, velges for 2 år av gangen. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoposisjonering gjennom kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall med definerte grenseverdier. Gjennom utarbeidelse av instrukser for risikoområder, bevilgningsfullmakter og årlig intern kontrollrapportering i henhold til egen forskrift for bankene, følger styret med bankens strategiske og operasjonelle risiko. Dette arbeidet overvåkes av revisor, som avgir en årlig erklæring vedrørende arbeidet med intern kontroll Bankens ledelse Bankens ledelse består av 3 ledere, hver med ansvar for egen linje i organisasjonen. Banksjef rapporterer til styret. Banksjef har i tillegg til det overordnede ansvar for linjelederne eget linjeansvar, bestående av næringslivsavdelingen, samt bankens avdeling på Heimdal i Trondheim. Banksjef er utdannet siviløkonom og har ulik yrkesmessig bakgrunn. 4 år innen revisjon, 6 år som økonomidirektør innen bilbransjen, samt 3 år som region/markedsdirektør i finansbransjen. Banksjef ble ansatt i Assisterende banksjef rapporterer til banksjef, og er banksjefs stedfortreder. Ass. banksjef har ansvar for personkundemarked samt dagligbankvirksomheten. Ass. banksjef er utdannet bankøkonom, og har erfaringsbakgrunn fra de fleste områder innen bankdrift. Ass. banksjef har 35 års allsidig bankerfaring. Ansatt i banken siden Administrasjonssjef rapporterer til banksjef, og fungerer som stedfortreder for ass. banksjef/banksjef ved deres fravær. Administrasjonssjef har ansvar for økonomi, IT, intern kontroll, depot, inkasso, interne tjenester og eiendomsdrift. Administrasjonssjef er utdannet jurist og bedriftsøkonom, med erfaringsbakgrunn fra trygde- og skatteetaten. Ansatt i banken siden Bankens virksomhet Banken skal tilby et høykvalitets fullservice bankkonsept innenfor de kundesegmenter og det geografiske område som strategisk plan beskriver. Med høykvalitets fullservice konsept menes at banken skal være en totalleverandør av gode produkter og tjenester til personkundemarkedet, landbruksmarkedet og mindre/mellomstore bedrifter i Melhus Kommune med nærområder. Banken har en konservativ og forsiktig kredittpolitikk, og har definert største enkeltengasjement godt innenfor lovens krav til slike engasjement. Banken har definert

7 krav til innskuddsdekning, kortsiktig versus langsiktig fremmedfinansiering, samt krav til kapitaldekning. Banken søker å avdekke renterisiko i balansen ved bruk av sikringsforretninger, og har i instruks form definert øvre rammer for handel med verdipapirer. De interne instrukser ligger godt innenfor lovens rammekrav. 4.3 Selskapskapital og utbytte Styret har definert krav til kapitaldekning som ligger godt over lovens krav til kapitaldekning. Kravene er minimum 11,00 % kapitaldekning, hvorav kjernekapitaldekning skal være minimum 9,00 %. Lovens krav er hhv. 8,00 % og 6,00 %. Det er utarbeidet en klar og forutsigbar utbyttepolitikk, som innebærer at banken skal tilstrebe og avsette årlig til utbytte og/eller utjevningsfond et beløp tilsvarende grunnfondskapitalens matematiske andel av bankens samlede egenkapital. Dog er det forstanderskapet som beslutter det årlige utbytte. Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån, må i henhold til forskrift alltid forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, etter to behandlinger med positivt vedtak i forstanderskapet. Det kan ikke avgies en generell styrefullmakt til slike kapitalutvidelser. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne grunnfondsbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som bonus. 3,8 % 68,1 % Høyrente Personkonto Innskudd fordelt på art 14,1 % 14,0 % Driftskonto næring Innskudd v/megler 4.4 Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og transaksjoner med nærstående Grunnfondsbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert grunnfondsbevis gir en stemme i grunnfondsbevismøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige grunnfondsbevis samme relative tegningsrett til nye grunnfondsbevis. Dersom dette prinsipp mot formodning i en helt spesiell situasjon skal kunne fravikes, må dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med grunnfondsbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. 4.5 Fri omsettelighet Bankens grunnfondsbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner. 4.6 Forstanderskapsmøter Det avholdes tre årlige forstanderskapsmøter, hvorav to lovpålagte. Disse to er regnskapsmøte innen utgangen av februar hvor årsregnskap med noter godkjennes og valgmøte innen utgangen av april hvor valg til styre og komiteer foretas. Alle forstanderskapsmøter ledes av forstanderskapets leder eller nestleder. Innkalling med saksliste og saksdokumenter skal i henhold til vedtektene sendes ut minimum 8 dager før møtet. 4.7 Valgkomiteer - grunnfondsbeviseiermøte Sparebankloven regulerer hvordan valgkomitéarbeidet skal foregå i en sparebank. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til forstanderskapet har egne prosedyrer. Innskytervalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomité. Grunnfondsbeviseierne velger 1/4 av forstanderskapets medlemmer, i alt 8 representanter. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget grunnfondsbeviseiermøte etter innstilling fra en egen valgkomité, valgt av grunnfondsbeviseierne. Samtlige kjente grunnfondsbeviseiere blir tilskrevet før dette møtet, og kan selv velge å møte eller ved fullmektig. Møtet blir også annonsert i utvalgte media. Forstanderskapet har en egen valgkomité som foreslår medlemmer til styret og øvrige komiteer. Grunnfondsbeviseierne har en representant i den valgkomiteen, som for øvrig består av en representant fra hver av de fire grupperinger i forstanderskapet. Denne valgkomiteen foreslår blant annet styrerepresentanter fra de ulike grupperingene. Når det gjelder styrets sammensetning vises til pkt % Utlån fordelt på art 2 % 96 % Kreditter Byggelån Nedbetalingslån 7

8 8 4.8 Styret, sammensetning og uavhengighet Banken er en fusjonsbank, bestående av tre banker fra tre tidligere kommuner. Uten at dette er nedfelt i vedtekter eller andre steder, velges de tre innskytervalgte styremedlemmene fra de tre tidligere kommuners geografiske område. Med denne sammensetning vil styret være naturlig uavhengig av de ulike gruppers særinteresser. I tillegg til gruppetilhørighet og geografisk bosted vektlegger valgkomiteen først og fremst en styresammensetning med komplementær kompetanse. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. I henhold til Sparebankloven kan ingen tillitsvalgt inneha samme tillitsverv i mer enn 12 sammenhengende år, og ikke være tillitsvalgt mer enn 20 år til sammen. Styrets leder velges av forstanderskapet for et år av gangen. Styret, foruten banksjef og ansattes representant, består i dag av tre næringslivsledere, en gårdbruker og en ligningsfunksjonær. 4.9 Styrets arbeid Styret utarbeider, og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, intern kontroll arbeid med mer. Det utarbeides månedlige regnskaper og kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning. Det er ikke utarbeidet en egen instruks for styrearbeid. Instruks for banksjef og bankens ledende ansatte er utarbeidet og vedtatt i styret Godtgjørelse til styret Godtgjørelse tilstyret besluttes av forstanderskapet i regnskapsmøtet i februar måned. Godtgjørelsen er todelt, med en fast del samt en del pr. møte. Godtgjørelsen fremgår av note Godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til ledende ansatte består av fast lønn, samt prestasjonslønn som er definert i bedriftsoverenskomst mellom bankens tillitsvalgte og banken. Prestasjonslønn gjelder samtlige ansatte. I tillegg til lønn har ledende ansatte en fri avis, fasttelefon, samt forsikringsordninger på linje med øvrige ansatte. Lån til gunstige betingelser gies alle ansatte innenfor samme ramme. Det er ikke gitt opsjonsavtaler eller lignende til ledende ansatte. Banksjefs lønn og godtgjørelse fremkommer i note til årsregnskapet. Lønn og godtgjørelse til banksjef besluttes årlig i eget styremøte Informasjon og kommunikasjon Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes umiddelbart til Oslo Børs i henhold til børsens regelverk. Det gies ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Samtlige grunnfondsbeviseiere tilsendes delårsregnskap og årsberetning. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut Revisor Revisor legger årlig frem en plan for revisjonsarbeidet. Revisor deltar i det styremøtet hvor styret behandler årsregnskapet. Revisor deltar også i forstanderskapets møte i februar hvor årsregnskapet fremlegges for endelig godkjenning. Revisor gjennomgår den interne kontrollen og avlegger en årlig beretning om denne. Revisor fremlegger dokumentasjon på arbeid som er utført ut over ordinær revisjon. Revisors godtgjørelse fremlegges til godkjennelse i forstanderskapets møte i februar. 5. Produkter og tjenester Produkt og tjenestetilbudet er gjennom samarbeidet i Terragruppen ytterligere forbedret i Banken tilbyr nå et tilnærmet komplett skadeforsikringsprogram og et bredt spekter innenfor plasseringsområdet. Gjennom salg i banken og ved vårt finanshus har banken inntatt en ledende rolle i Terragruppen når det gjelder alternativ plassering for kundene. Stabiliteten i våre dataløsninger har ikke vært tilfredsstillende i 2005, verken før eller etter konvertering til ny datasentral. Spesielt nettbanken har hatt varierende stabilitet. Dette har bedret seg noe mot slutten av året. Høsten 2005 konverterte Melhus Sparebank, sammen alle bankene i Terra-alliansen til en dansk bankdatasentral. Løsningen leveres av SDC AS (Sparebankenes Datacentral). Dette selskapet eies av vel 100 danske sparebanker, samt nå etter konvertering av Terragruppen AS. Terragruppen AS eies av 81 norske sparebanker. Norske sparebanker vil være representert i styret, råd og utvalg i SDC. Beslutningen om en konvertering ble fattet med spesiell vekt på Fondssparing - Våre kunders sparing

9 strategi, økonomi og driftsstabilitet. SDC har foretatt milliardinvesteringer i et nytt kjernesystem de senere år, et system som er stabilt og ikke minst økonomisk fordelaktig mht. utvikling og drift. Vi forventer betydelige besparelser i bankens IT-kostnader etter konverteringen. I en periode etter konverteringen har banken hatt utfordringer når det gjelder stabiliteten i den nye dataløsningen. Stabiliteten har bedret seg mot slutten av året. Brukergrensesnittene er ikke tilfredsstillende, og har et betydelig forbedringspotensiale. Før dette er på plass vil det være nødvendig å benytte mye ekstra ressurser, spesielt på kredittområdet, for å holde i gang forsvarlige responstider overfor våre kunder vil derfor ikke bli et kostnadseffektivt år, sett under ett. Banken har forventning om at det meste vil komme på plass innen første halvår Terra Boligkreditt AS, et kredittforetak med gunstig finansiering, har bidratt til at gruppens banker har kunnet tilby spesielt gunstige boliglån med svært begrensede egenkapitalkrav hos bankene. Selskapet kom i drift medio Vår bank har benyttet selskapets tjenester fra august 2005 og har ved utgangen av året plassert boliglån for 234 mill. i selskapet. Denne strukturen bidrar til at bankenes avhengighet til egenkapital- og fremmedkapitalmarkedet reduseres i betydelig grad, uten at dette går vesentlig ut over bankenes egen inntjening. For dagens eiere betyr dette på sikt større forvaltningsvolum og derved mulighet for bedret resultat pr. grunnfondsbevis. Terra Finans AS er et selskap som tilbyr leasingfinansiering gjennom bankene. Vår bank har benyttet seg av dette tilbudet ved flere anledninger, og ser store fordeler med et slikt produkt. Spesielt har vi sett at større investeringer innenfor landbrukssektoren leases i større grad enn tidligere. 6. Bankens drift Banken driver fullservice bankvirksomhet i Melhus og Trondheim kommuner. Kommentarene er basert på morbankens regnskap. Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskapets inntekter og utgifter. Endringer disse gir ansees uvesentlige for vurdering av regnskapet. Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2005 på 23,5 mill, og har en kapitaldekning pr på 16,68 %. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. 6.1 Resultatregnskapet Driftsåret 2005 ble det beste året i bankens historie målt i absolutte tall med et driftsresultat før skatt på 31,3 mill. (1,15 %) mot 29,0 mill. (1,19 %) for Hovedårsakene til det bedrede resultatet er høyere inntekter. Rentenettoen økte 4,8 mill., inntekter fra banktjenester økte med 1,9 mill., mens inntekter fra verdipapirer inklusiv utbytte økte med 1,8 mill. Kostnadsveksten for 2005 ble relativt høy (+5,4 mill.), mens tapene fortsatt er lave, og utgjorde 5,2 mill Inntekter Årets rentenetto ble 62,7 mill. (2,30 %) mot 57,9 mill. (2,37 %) for Veksten i rentenettoen skyldes utelukket vekst i utlånsvolum. Rentenettoen har svekket seg noe relativt sett også i 2005, men mindre enn forventet. Banken har gjennom samarbeidet med Terra Boligkreditt AS økt fokuset på boliglån. Dette samarbeidet betyr at Terra Boligkreditt finansierer inntil 60 % av boliglånet over sin balanse, med en løpende porteføljeprovisjon tilbake til banken. Derved oppnår man både gunstige vilkår til kunden, kombinert med at bankens rentenetto holdes oppe og ikke påvirkes av de lavest forrentede boliglånene. En viktig tilleggseffekt er at så vel fremmedfinansieringsbehovet som egenkapitalbehovet reduseres for banken. Dette vil på sikt bidra til å holde bankens rentenetto på et stabilt nivå, men samtidig medføre høyere kostnadsprosenter, da mye av veksteffekten i balansen vil avta, og derved ikke påvirke relative inntekter og kostnader på samme måte som tidligere. Dette medfører at sammenligning av banker som benytter kredittforetak og de bankene som ikke benytter slike Forsikring Total portefølje 14,6 11,7 8,9 5,7 2, Resultatutvikling Resultat før tap Resultat etter tap Tap

10 10 løsninger, vil bli svært vanskelig og på sikt umulig. Et annet forhold som påvirker rentenettoen for 2005 er at banken har gjort avtale om en 18 måneders swapavtale som medfører at et av bankens obligasjonslån stort NOK 150 mill. som i utgangspunktet er priset til nibor 3. måneder + 27 pkt., nå løper til nibor 6 måneder 23 pkt. I 2005 har det vært liten spread mellom disse to rentealternativene, noe som har medført i underkant av 50 pkt. lavere pris for dette lånet enn tilsvarende lån. I og med at lånet utgjør en signifikant andel av bankens fremmedfinansiering, har dette påvirket rentenettoen merkbart i Swapavtalen utløp i desember Inntekter fra aksjer og verdipapirer inkl. utbytte økte i 2005 med 1,8 mill. Hovedårsaken til dette var et godt aksjemarked, samt et godt utbytte fra bankens aksjebeholdning i Terra-Gruppen AS. Banken er beskjedent eksponert i aksjemarkedet. Årets netto inntekter fra banktjenester ble 9,3 mill., en økning fra fjoråret med 1,9 mill. Det er særlig provisjoner fra salg av forsikring og plasseringsprodukter som gir økningen, men også økt bruk av kort gir en inntektsvekst. Andre inntekter viser en mindre reduksjon på 0,2 mill. Andre inntekter utgjør en forholdsvis liten del av bankens inntektsbilde Kostnader Driftskostnadene i banken økte med 5,4 mill. i 2005, noe som gir en kostnadsøkning på 14,7 %. Bakgrunnen for kostnadsøkningen er først og fremst økt aktivitet (volumvekst 10,4 %). I tillegg har vi også i 2005 vært avhengig av bruk av vikarer i betydelig grad, som følge av langtidssykemeldinger. Dette har påvirket så vel lønnskostnadene som administrasjonskostnadene (vikarer fra byrå). Banken konverterte i oktober måned til ny IT plattform, sammen med de øvrige bankene i Terragruppen. Dette har medført betydelige kostnadsvekst, så vel til tidligere som ny IT leverandør. I tillegg har ny IT plattform medført betydelig bruk av overtid i siste kvartal. Dette gir seg utslag i høye lønns- og administrasjonskostnader i 4. kvartal. Ny IT plattform er en investering for fremtiden, og IT kostnadene forventes i de kommende år å ligge på et betydelig lavere nivå enn dagens IT kostnader. Overtidsbruken er ved slutten av 2005 nede på et akseptabelt nivå banken sett under ett, men med betydelig overforbruk fortsatt på enkelte avdelinger. De betydelige merkostnadene i forbindelse med IT konverteringen gjør at banken velger å se på 2005 som et unntaksår med hensyn til kostnadsbruk. Banken har avviklet to enmannsbetjente filialer ved årsskiftet. Dette vil gi kostnadsreduksjoner direkte ved filialene, men også ved hovedkontoret som til enhver tid har bemannet disse filialene ved fravær. Bruken av vikarer vil derfor avta i Det forventes en beskjeden kostnadsvekst i året som kommer. Til tross for veksten i de absolutte kostnadene er veksten i de relative kostnadene beskjedne. For 2004 var disse 1,50 %, mens de for 2005 ble 1,54 % i Dette er i næringssammenheng kostnader i den absolutt nedre skala. Kostnader målt i forhold til inntekter utgjør 53,60 %, mot 52,20 % for Det forventes en klar bedring i de relative kostnadstall for driftsåret Tapssituasjonen Generelt har tapene de senere årene vært svært lave. Dette har sammenheng med en forsiktig kredittpolitikk, kombinert med økende eiendomspriser og et næringsliv med gode rammebetingelser i vår region. Ny regnskapsstandard med ny utlåns-/tapsforskrift har medført en avvikling av de tidligere uspesifiserte tap og en overgang til tapsnedskrivning på grupper. Så langt har tapsutviklingen vært stabil og lav, men det er ved gruppenedskrivninger tatt høyde for en endret situasjon. Det henvises her til egen note i årsberetningen. Størstedelen av veksten i utlånsmassen kom også i 2005 innenfor boligfinansiering. Med den verdiøkningen vi har hatt de senere år innenfor dette markedet, er verdiene på de pantsatte boligene høyere enn på lånetidspunktet. Ved lånevurderingen legges det til grunn at kunden skal ha en betjeningsevne som tåler en renteoppgang på 3 4 %. Ved vurderingen legges det avgjørende vekt på kundens betjeningsevne over tid. Utdannelse, arbeidserfaring, fremtidsutsikter, stabilitet, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling er faktorer som tillegges stor vekt, i tillegg til betalingshistorikk og pantobjektets verdi og beliggenhet. Alle kredittsaker som ikke tilfredsstiller bevilgningsreglementets kritiske verdier, men hvor det likevel vurderes forsvarlig å yte kreditt, behandles av en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjement behandles av den samme komitéen Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån økte med 280 mill. (11,9 %). Det er primært finansiering av bolig og annen eiendom som driver utlånsveksten. Veksten i innskudd fra kunder var 234 mill. Innskuddsveksten utgjør dermed 83,6 % av utlånsveksten. Dette betyr at bankens innskuddsdekning i 2005 er bedret, noe styret finner svært gledelig. Innskudd 58,4 % 29,8 % 5,5 % Sektorfordeling 6,2 % 26,1 % Lønnstakere Jordbruk Utlån 70,1 % 0,0 % 3,8 % Offentlig Annen næring

11 53,8 % Sett i forhold til det mangfold av alternative spareprodukter som har kommet de senere år, vil innskuddsdekningen være en stor utfordring for norske sparebanker i fremtiden. For øvrig vises til eget punkt om finansiell risiko. Bankens likviditet har gjennom hele 2005 vært god. Stadig flere aktører ønsker å samarbeide med vår bank mht. så vel kortsiktig som langsiktig finansiering. I 2005 er den langsiktige obligasjonsgjelden redusert med 25 mill., og utgjør ved årsskiftet 525 mill. I og med at gjeld til kredittinstitusjoner er uendret, betyr dette at bankens fremmedfinansiering er redusert med 25 mill. Banken har derfor i 2005 finansiert veksten i sin helhet med tilførsel av egenkapital og innskuddsvekst. Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 76,6 %, mot en målsatt andel på minimum 60,0 %. For å sikre likviditeten ytterligere har banken en løpende 12 måneders kommitert linje på 80 mill. Banken har ikke hatt behov for å benytte sin låneadgang i Norges Bank i Risiko og styring Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av en lav til moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Denne delegeringen har vært tilnærmet uendret de siste år, men ble i 2005 endret med en del høyere fullmakter for banksjef, ass. banksjef og kredittsjef bedriftsmarked. Fortsatt er det beskjedne fullmakter tildelt administrasjonen sett i næringssammenheng. Banken har i sitt bevilgningsreglement klare og konservative regler for vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte grenser for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt er 10 mill. for et kundeengasjement, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent er 2,5 mill. Største engasjement banken kan yte etter lovverket til en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens kapitaldekning, dvs. ca. 79 mill. Banken ønsker ikke slik eksponering og har fastsatt en øvre grense på 8 % (ca. 25 mill.) for engasjement med ordinære firmasikkerheter og 15 % (ca. 47 mill.) på engasjement med boliger som sikkerhet, samt Innskudd 10,9 % 1,9 % Kommunefordeling 33,3 % 41,3 % Utlån 11,7 % Melhus Trondheim Skaun Andre 44,1 % 2,9 % kommunale engasjement. Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Det aller meste av bankens utlån løper med flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har banken innskudd med flytende rente og innlån fra markedet med flytende rente. I den grad banken har utlån med fast rente søker man å balansere dette ved å inngå swapavtaler på innlånssiden, slik at størrelse og renteavtaler på lån og innlån med ulike løpetider er i rimelig balanse. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksje- og aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2005 hadde en bokført verdi på 25,1 mill. Av dette utgjør mer enn 50 % investeringer i langsiktige aksjeinvesteringer (se egen note) Banken hadde ved utgangen av 2005 obligasjoner i norske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet for en verdi av 154,6 mill. Mesteparten av obligasjonene er pantsatt som sikkerhet for lån i Norges Bank. Sammen med kontanter tilfredsstiller denne låneadgangen lovens krav til minimum likvide midler i norske banker. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Pr utgjorde innskuddsmassen mill., mens ansvarlig kapital utgjorde 305 mill. Herav utgjorde kjernekapital 254 mill., mens tilleggskapitalen (ansvarlig lån) var 51 mill. Til sammen utgjorde innskudd og ansvarlig kapital 69,1 % av bankens forvaltningskapital, mot 66,7 % på samme tid i Den øvrige finansiering fordelte seg med 525 mill (18,2 %) i sertifikat- og obligasjonslån, 277 mill. (9,6 %) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og 48 mill. (1,7 %) annen gjeld. Obligasjonslånene på til sammen 525 mill. har forfall jevnt fordelt over årene 2006, 2007 og (Se note). Alle obligasjonslån forrentes etter 3 mndr. nibor. (flytende rente) Banken har dessuten tre langsiktige lån på til sammen 227 mill., med løpetid til Med disse obligasjonslånene og øvrige langsiktige lån, har banken en finansiell struktur som gir forutsigbarhet. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen utgjorde ved årsskiftet 28,2 % mot 31,7 % på samme tidspunkt i Styret har fastsatt en øvre grense for fremmedfinansieringen på 35 %, og dagens fremmedfinansiering ligger derfor godt innenfor dette måltallet. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 80 mill., samt låneadgang i Norges Bank på 142 mill. Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlån hvor porteføljen deles i tre risikogrupper, lav, middels og høy risiko. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. Alle større næringsengasjementer (ut over kroner) er vurdert og klassifisert etter en individuell vurdering. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produkt- 11

12 12 inndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav risiko gir lavere pris. Hva angår volum og tapsavsetninger i forhold til gruppene vises til egen note. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til Internkontrollforskriften. Bankens operasjonelle risiko har i forbindelse med konverteringen til ny IT plattform blitt økt, men det vil bli lagt store ressurser på å få en god struktur for dette i Styret har utarbeidet instruks vedrørende lederes ansvar for internkontroll. Innenfor 9 hovedområder foretas det årlige gjennomganger og rapportering til styret, av risiko på de vesentligste områdene. Det foretas ledelsesrapportering på etterlevelse av internkontroll forskriften med oppsummering fra banksjef til styret årlig. Uavhengig bekreftelse foretas av ekstern revisor. Av tidligere nevnte årsaker med konvertering til ny IT plattform, er den årlige gjennomgangen og ledelsesrapporteringen for 2005 ikke gjennomført på en slik måte som banken ønsker som standard for vårt internkontrollarbeid. 8. Datterselskap Med virkning fra kjøpte banken 70 % av aksjene i selskapet Finans Rådgivning AS i Trondheim, et selskap som har drevet med finansiell rådgivningsvirksomhet og boliglånsformidling siden Selskapet er stammen i et finanshus banken bygger opp i Trondheim. I tillegg til de tre rådgiverne i det opprinnelige selskapet ble det tilsatt to aksjemeglere, som skulle benytte Terra Securities løsning for desentral meglervirksomhet. Ansettelse av aksjemeglere viste seg relativt fort å være et feilgrep, da det ikke ble skapt inntekter av betydning fra virksomhetsområdet. Aksjemeglervirksomheten ble derfor avviklet våren 2005, noe som i stor grad påvirker selskapets resultat for Det ble i løpet av første halvår 2005 ansatt ytterligere 4 rådgivere innenfor plasserings- og forsikringsområdet, slik at selskapet nå har 7 medarbeidere. Selskapet vil hovedsakelig basere sitt produkttilbud på produktsortimentet fra Terra-Gruppen AS sine selskaper. Boliglån fra Terra Boligkreditt AS, fondsprodukter fra Terra Fondsforvaltning AS, strukturerte- og fondsprodukter fra Terra Securities ASA og forsikringsprodukter fra Terra Skadeforsikring AS vil være selskapets hovedprodukter til sine kunder. Selskapet har flyttet sin virksomhet fra Olav Tryggvasons gate 30 til Olav Tryggvasons gate 5. Her har man fått tilgang på meget sentralt beliggende og moderne lokaler med muligheter for vekst i medarbeiderstaben. I de samme lokaler har Terra Eiendomsmegling Trondheim/Stiftstaden Eiendom AS sin virksomhet. Datterselskapet fikk som følge av avvikling av aksjemeglervirksomheten, samt opplæringskostnader ved en fordobling av medarbeiderstaben et underskudd for 2005 med kr Mot slutten av 2005 viser resultatutviklingen en svært positiv trend og selskapet budsjetterer med et godt overskudd for Organisasjon, personal og arbeidsmiljø Antall årsverk i banken utgjorde 36,6 ved utgangen av 2005, det samme som året før. 4 medarbeidere har sluttet i 2005, ved overgang til AFP og annen pensjonsordning. Årsverkene fordeler seg med 34 i ordinært bankarbeid, mens 2,6 årsverk har sitt virke innen kantine, renhold og vaktmestertjenester. På grunn av flere langtidssykemeldinger har det vært benyttet så vel tilsatte som innleide vikarer (fra byrå) i Bankens mange virksomhetssteder, med 6 7 publikumskasser som må være betjent til enhver tid, representerer i denne sammenheng en stor utfordring. Dette vil bedres en god del fra og med 2006 etter avvikling av to filialer. Bruken av vikarer forventes derfor redusert en god del for Resultatutvikling Verdier eksklusive kurstap/-gevinster Verdier i mill. kr. I % av midlere forv. kapital 80,00 75,00 70,00 65,00 60,00 55,00 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 3,40 % 2,72 % 2,04 % 1,36 % 0,68 % 0,00 % SUM driftsinntekter SUM driftskostnader Rentenetto Driftsresultat før skatt

13 Bankens HMS utvalg har ikke utøvd spesiell aktivitet i Arbeidsplasser spesialtilpasses med ekstern bistand for om mulig å forebygge langtidssykemeldinger. For øvrig drives det kontinuerlig tilpasning av arbeidsplasser ved innmeldt behov. I 2005 ble det av banken gitt tilbud til de ansatte om fri trening ved treningsstudio i Melhus. Dette benyttes av et flertall ansatte. Videre ble det investert i medisinsk massasjestol. Dette for å avhjelpe den største utfordringen banken har innen HMS området, slitasje- og belastningsskader i nakke og skulder. Stolen er jevnlig bruk av bankens ansatte. En fysioterapeut har gitt tilbud til alle ansatte om bruk av stolens ulike programmer og funksjonsområder. Banken har fått etablert en elektronisk personalhåndbok, som inneholder en komplett samling av lover og regler i arbeidslivet, i tillegg tilbankens egne overenskomster og avtaler. Den elektroniske personalhåndboken oppdateres fortløpende ved endringer. Det totale sykefraværet for 2005 ble på 4,86 % for 2005, mot 10,80 % året før. Av det totale sykefraværet utgjør egenmeldinger 0,60 %. Sykefraværet for 2004 er rapportert for høyt, da dette inkluderer langtidsfravær ut over et år. Den nye organisasjonsplanen, med tre overordnede ledere og 6 fagansvarlige, har i det store og hele fungert godt i De nyrenoverte lokalene på hovedkontoret har fungert godt og gitt økende trivsel. I 2005 er det foretatt ytterligere oppgradering ved avdelingen på Ler, slik at alle bankens avdelinger nå har en tidsmessig og moderne standard. Banken legger stor vekt på og tilrettelegger for kompetansehevende tiltak. Flere medarbeidere har i 2005 gjennomgått og bestått eksamener og tester innenfor forsikring, salg og plassering. Ved utgangen av 2005 er det ytterligere flere som ønsker å starte videre studier. Terraskolen har tilrettelagt studieløp for finansielle rådgivere. Disse studieløpene ønsker samtlige av vår medarbeidere som i dag er i rådgiverposisjon å gjennomføre. Dette studieløpet innholder fagområder som makroøkonomi, personlig økonomi, etikk, salg/rådgivning og penge-/kapitalplassering. For å kunne fungere som rådgiver i banken er det satt en frist for når studieløpet skal være avsluttet. Banken tilrettelegger kompetansehevende tiltak gjennom økonomisk dekning av materiell, reise og kurskostnader, ordninger med bruk av lønnet arbeidstid til studier og eksamener. På grunn av den belastning konverteringen til ny IT plattform påførte banken og medarbeiderne, ble det lagt restriksjoner på kompetansetiltak høsten Det har i 2005 vært avholdt flere møter med tillitsvalgte, både i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger og i andre sammenhenger. Det tas sikte på å reforhandle bedriftsavtalen i Banken forurenser ikke det ytre miljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter der dette lar seg gjøre. Banken legger vekt på likeverd og rettferdighet. Som en naturlig følge av dette er alle bankens medar- beidere, uavhengig av kjønn, innplassert i et likeverdig lønns-/normeringssystem, som gir lik lønn for likt arbeid. I ledergruppen er det to menn og en kvinne. Blant de fagansvarlige er det 4 menn og to kvinner. Styret består av 2 kvinner og 5 menn. Det er et klart uttrykt mål for norske sparebanker å følge opp myndighetenes krav om minst 40 % kvinnerepresentasjon i styret. Forstanderskapets valgkomité er gjort oppmerksom på dette forhold, og vil gradvis tilpasse seg dette krav. Blant bankens medarbeidere er det flere kvinner enn menn. Banken bestreber seg gjennom nyrekruttering en bedre balanse mellom kjønnene. 10. Grunnfondsbevistes stilling Etter at Sparebanken Nor ble aksjesparebank, ble det fra mange hold uttrykt uro for grunnfondsbevisets stilling. Tiden etter dette har vist at grunnfondsbeviset har befestet sin stilling som et meget attraktivt instrument for investorer. Ved vår siste emisjon høsten 2004 ble så vel garantikonsortiet som selve emisjonen kraftig overtegnet. I 2005 har det vært en god handelsaktivitet i bankens grunnfondsbevis, så vel i antall handler som i størrelsen på den enkelte handel. Børskursen på bankens grunnfondsbevis var ved årsskiftet på kr. 194,-. Det er foretatt 421 handler i bankens grunnfondsbevis i 2005, noe som tilsvarer 1,7 handler hver åpningsdag på Oslo Børs. Gjennomsnittlig antall pr. handel har vært 723 grunnfondsbevis, noe som gjør at det i sum er omsatt grunnfondsbevis i løpet av Dette tilsvarer et handelsvolum på vel 55 mill. Ved utgangen av 2005 var det 538 grunnfondsbeviseiere i banken, hvorav 4 utenlandske investorer. Eierne fordelte seg med 58 bedrifter/ institusjoner og 480 privatpersoner. Markedsverdien av bankens grunnfondsbevis var ved utgangen av 2005 på 155,2 mill., mens bokført verdi i bankens regnskap var 89,1 mill. 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 3,7 41,9 93,9 41,9 3,3 101,8 Egenkapitalutvikling 1,8 89,1 112,7 0,7 89,1 123,1 0,6 89,1 136,4 Grunnfond Grunnfondsbevis Annen egenkap. 13

14 IAS/IFRS i konsernregnskapet Som børsnotert bank ble konsernregnskapet fra og med 1. kvartal 2005 avlagt i henhold til den nye internasjonale regnskapsstandarden International Financial Reporting Standards. Det er noen områder i balanse som viser avvik i ny og tradisjonell regnskapsrapportering. Dette gjelder først og fremst faste eiendommer, pensjoner, aksjer og sikringsforretninger. Effekten av ny regnskapsrapportering er ikke signifikant for resultatregnskapet. Konsernregnskapet for 2005 viser et resultat som ligger 1,3 mill. høyere enn morbankens resultat etter tradisjonell regnskapsavleggelse. For kapitaldekningen er imidlertid effekten av ny og tradisjonell rapportering av betydning. Konsernbalansen etter ny rapportering viser en kapitaldekning som er ca. 19 mill. høyere enn tradisjonell rapportering, noe som gir en kapitaldekning på 17,33 %, mot 16,68 % etter tradisjonell metode. Det er ikke kjent hvor lenge banken skal rapportere etter to metoder. 12. Årsresultat og disposisjoner Årets resultat etter skatt på kr foreslås disponert som følger: Utbytte på grunnfondsbevis kr Overført fra utjevningsfondet kr Avsetning til gaver kr Overført til sparebankens fond kr Sum disponert kr Melhus 31. desember 2005/9. februar 2006 Styret for Melhus Sparebank Per Dolmseth Lars Sjømo Bjarne Berg Styreleder Nestleder Sigmund Gråbak Inger Tangvik Torill Mevik Ansattes repr. Knut Olav Lian Banksjef Grunnfondsbeviseiere Ansatte og tillitsvalgte 18 % 22 % Banken 28 % Index-regulerte verdier gjennom 14 år Forvaltning Verdiskapning Fordeling Inntekter, ekskl. kursgev. Det offentlige 32 % Kostnader

15

16 RESULTATREGNSKAP (Alle beløp i NOK 1000) MORBANK 16 Note Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kredittinst Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kunder Renter o.l. innt. av obligasjoner Rentekostnader og lignende kostnader Renter o.l. kostn. på gjeld til kredittinstittusjoner Renter o.l. kostn. på innskudd fra kunder Renter o.l. kostn. på utstedte verdipapirer Renter o.l. kostn. på ansvarlig lånekapital 13, Andre rentekostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte o.a. innt. av verdipapirer m/var. avk. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer Provisjonsinnt. og innt. fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostn. og kostn. v/banktjenester Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto gev/tap(-) på aksjer o.a. verdip. m/var avk Netto gevinst/tap(-) på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III SUM driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonkostnader Lønn 9b Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 7, 9a, IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap og nedskrivninger Tap på utlån og garantier Nedskr. og gevinst/tap på verdipapirer anl.midler Nedskrivning/reversering(-) av nedskrivning Gevinst(-)/tap verdipapirer som anleggsmidler VI Driftsresultat før skatt Skatt på ordinært resultat VII Resultat av ordinær drift etter skatt Disponering Utbytte på grunnfondsbevis Ovf til sparebankens fond Ovf til gaver Ovf fra(-) til(+) utjevningsfond Sum disponert

17 BALANSEREGNSKAP MORBANK (Alle beløp i NOK 1000) Note EIENDELER 16,17 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 1,18 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån 9c Sum utlån før spes. og uspes. tapsavsetninger Individuelle nedskrivninger på utlån 1b, Nedskrivninger på grupper av utlån 1c Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sert., obligasj. o.a. rentebærende verdipapirer 4 Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 22 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger o.a. faste eiendommer Andre eiendeler Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL 16,17 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innsk. fra kredittinst. m/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid Sertifikater og obligasjonsgjeld 20 Sertifikater Obligasjonsgjeld Annen gjeld Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetninger til forpliktelser og kostnader Ansvarlig lånekapital 13, Sum gjeld Innskutt egenkapital 10,11 Grunnfondsbeviskapital Egne grunnfondsbevis 16 8 Overkursfond Opptjent egenkapital 11,12 Sparebankens fond Utjevningsfond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Garantiansvar o.l Pantstillelser o.l Derivater Se note 21 Melhus, 31. desember 2005 / 9. februar 2006 Per Dolmseth Lars Sjømo Bjarne Berg Sigmund Gråbak Inger Tangvik Knut Olav Lian Torill Mevik Leder Nestleder Banksjef Ansattes repr. 17

18 KONTANTSTRØMANALYSE (Alle beløp i NOK 1000) MORBANK Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid Renteutbetalinger til kunder Kontanstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgevinster /-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutbytte på aksjer som holdes på kort sikt Kontantstrøm fra verdipapirinvesteringer (C) Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 0 Endring i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten løpetid Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner Kontantstrøm fra innskudd i kredittinstitusjoner (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld Resterende kontantstrøm fra løpende drift (E) KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner Endring i finansiering ved utstedelse av verdipapirer Renteutbetalinger på finansiering Kontantstrøm fra finansiering (G) Investert i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Salg av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler til salgspris Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Utbytte på anleggsaksjer Kontantstrøm fra investeringer i varige driftsmidler (H) ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNINGEN (F+G+H) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdningen består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Sum likviditetsbeholdning

19 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2005 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Melhus Sparebank består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr. 31. desember Konsernregnskapet fremgår av egen oppstilling. Inntektsføring / Kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. I 2004 ble inntektsføring av renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjementer stoppet dersom disse ble forventet tapt. Samtidig ble tidligere inntektsførte, ikke betalte renter, provisjoner og gebyrer for inneværende år tilbakeført. Prinsipp for utlån er i 2005 endret ihht. ny utlånsforskrift. Etablerings- og depotgebyr som privatpersoner og næringslivskunder belastes ved låneopptak, amortiseres over lånets løpetid ihht. ny utlånsforskrift. Aksjeutbytte og andre provisjoner og gebyrer som banken mottar, inntektsføres fortløpende. Aksjeutbytte og konsernbidrag fra konsernselskap inntektsføres i mottakerselskapet i det år det avsettes i giverselskapet. Forskuddsbetalte inntekter eller påløpne kostnader ved årets slutt periodiseres og bokføres som gjeld. Opptjente inntekter og forskuddsbetalte kostnader inntektsføres og bokføres som fordring. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av risiko til kjøper. Verdipapirer Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste av anskaffelseskost og markedsverdi, basert på en porteføljevurdering. Beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond samt inntekter av disse, er klassifisert som verdipapirer med variabel avkastning. Obligasjoner og sertifikater er klassifisert som ordinære langsiktige plasseringer og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi basert på en porteføljevurdering. Aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som langsiktige plasseringer vurderes til anskaffelseskost, og nedskrives til virkelig verdi når denne er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke anses som forbigående. Virkelig verdi er normalt basert på observerbare markedsverdier. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Melhus Sparebank følger IAS 19 om pensjoner. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under driftskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. I balansen presenteres netto pensjonsforpliktelse for sikret og usikret ordning som langsiktig gjeld. Estimatendringer blir ihht. IAS 19 løpende resultatført. Tidligere esimatendringer er netto ført mot egenkapitalen ved implementering av IAS 19 pr Dette reduserer egenkapitalen med kr , jfr. note vedr. pensjonsforpliktelse. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet etter kurser ved regnskapsårets utgang. Innlån i utenlandsk valuta sikres normalt ved sikringsposter utenfor balansen. Sikringskostnaden fordeles over lånets løpetid og inngår i rentekostnader. Skatt Årets skattekostnad består av betalbar skatt på årets inntekt, justert med for mye/lite avsatt skatt for tidligere år og endring utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av skatteøkende eller skattereduserende midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Det benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og -reduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter omfatter omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, andeler i aksjefond, obligasjoner, grunnfondsbevis og derivater. Melhus Sparebank anvender finansielle derivater for å styre bankens risiko. Det benyttes både egenkapitalrelaterte og renterelaterte derivater. Banken har egenkapitalrelaterte derivater knyttet til produktene Bankinnskudd Med Børsavkastning (BMB), Bankinnskudd Med Aksjeavkastning (BMA) og Bankinnskudd Med Valutaavkastning (BMV). Avtalene innebærer at banken betaler flytende rente kvartalsvis fram til forfallstidspunktet, som motytelse har banken opsjon på aksje-/ valutaavkastning på forfallsdagen. Avkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksje-/ valutamarkeder. Bytteavtalen er inngått for å sikre den fremtidige renteutbetalingen for innskudd med avtalt børsavkastning. 19

20 20 Banken har mottatt bankinnskudd fra kunder hvor det er avtalt børsavkastning, aksjeavkastning eller valutaavkastning. Dette innebærer at bytteavtalen skal sikre kundenes rettigheter til børsavkastning. Banken bærer risikoen for avkastningens størrelse når det gjelder den resterende del av bytteavtalen som ikke er knyttet opp mot kundeinnskudd. Banken benytter renterelaterte derivater ved inngåtte renteswapavtaler for bytte av rentebetingelser (fast mot flytende) for et bestemt beløp over en gitt periode. Dette er gjort for å begrense renterisiko i forbindelse med bankens tilbud om fastrenteinnskudd og -utlån til sine kunder. Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/ avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretninger. Bankens finansielle derivater, som ikke er sikringsforretning, vurderes generelt etter laveste verdis prinsipp. Bytteavtalen er en opsjonsavtale der premien betales etterskuddsvis gjennom kontraktens løpetid. Avtalen skaper således både en eiendel en opsjon (rettighet til børsavkastning) og en gjeld skyldig opsjonspremie. Dette innebærer at bankens åpne posisjon, behandles etter følgende prinsipper: Den skyldige opsjonspremien er regnskapsført til nåverdien av de fremtidige rentebetalinger. Opsjonen er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Resultatelementer knyttet til den åpne posisjon er nettoført mot resultat av derivater. Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Banken har ingen handelsportefølje i derivater. Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Virksomhetsområder Melhus Sparebank vurderer virksomheten i banken som ett samlet virksomhetsområde. Utlån, tap og tapsvurderinger Regnskapsmessig behandling av utlån følger ny utlånsforskrift av 21. desember Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes utlån til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som objektive bevis på at kundefordringer må nedskrives. Objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall er negative endringer i betalingsstatus til kunder i gruppen eller nasjonale eller lokale økonomiske forhold som korrelerer med mislighold i utlånsgruppen. Nedskrivningen utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Nedskrivning på grupper av utlån er foretatt ved å inndele kundemassen i bransjer. Engasjementsvurdering foretas ved utgangen av hvert kvartal. Alle engasjement hvor det foreligger manglende termininnbetaling (f.o.m. 1. termin) på lån, og overtrekk på kreditter gjennomgås og vurderes. Et engasjement defineres som misligholdt 90 dager etter manglende terminbetaling/overtrekk. Ved mislighold (eller tidligere) vurderes de sikkerheter som er deponert for engasjementet. Sikkerheter vurderes til påregnelig salgspris redusert med salgskostnader. Differansen mellom pålydende og neddiskontert forventet kontantstrøm nedskrives. På samme måte foretas en spesiell vurdering én gang pr. år av næringslivskunder med lånesaldo høyere enn kr , uavhengig av mislighold eller ikke. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån, overtar banken i noen tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for engasjementet. Overtatte eiendeler vurderes etter kostmodellen, ihht. IAS 40. Overtatte eiendeler er fra og med 2005 klassifisert som varige driftsmidler. Vedlikeholdskostnader og leieinntekter på overtatte eiendeler er ført i resultatregnskapet som ordinære inntekter og kostnader. Gjeld Gjeld i norske kroner vurderes til pålydende. Leasing- og factoringavtaler Banken har ingen leasing eller factoringavtaler.

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Delårsrapport pr 31. mars 2015

Delårsrapport pr 31. mars 2015 Delårsrapport pr 31. mars 2015 Stadsbygd Sparebank postboks 143 7101 RISSA Hovedkontor Rissa: Rådhusveien 21, 7100 RISSA telefaks 73 85 50 01 Bankkontor Stadsbygd: Handelsbakken 11, 7105 STADSBYGD telefaks

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har etter første kvartal et resultat av ordinær drift før skatt på 132,6 millioner kroner. Etter samme periode i 2001 var resultatet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Delårsrapport 2.kvartal 2014

Delårsrapport 2.kvartal 2014 Delårsrapport 2.kvartal 2014 Delårsregnskap 2. kvartal 2014 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt Regnskapsprinsipper Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret i

Detaljer