Utredning om masterstudiene ved HiST ALT

Transkript

1 Utredning om masterstudiene ved HiST ALT Bakgrunn I ledergruppemøte den 10. mars 2008 ble et utvalg bestående av Margret Hovland (programansvarlig), Jon Smidt og Frode Rønning oppnevnt for å utrede mastergradstilbudene ved HiST ALT. Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget er vedtak i Avdelingsstyret i sak A20/07, vedtakspunkt 2 og 3 som lyder slik. 2. Avdelingsstyret ber dekan om å se på organiseringen av masterstudiene med tanke på å utnytte ressursene bedre gjennom fellesemner, samt å legge tilbudene bedre tilrette for deltidsstudenter. 3. Avdelingsstyret ser at flere av avdelingens masterstudier har en rekke utfordringer knyttet til rekruttering, gjennomstrømming og ressursbruk. Avdelingsstyret ber derfor dekan om å iverksette en utredningsprosess med tanke på å utvikle tiltak for å møte disse utfordringene, både på kort og lang sikt. Avdelingsstyret vil understreke viktigheten av at de seksjoner som er faglig ansvarlig for masterstudiene blir særlig involvert i denne prosessen ( ). I avdelingsstyrets møte den ble planlagt framdrift for dette arbeidet lagt fram i sak O 02/08. I henhold til denne er vurderingene fra utvalget forventet ferdig Utvalget hadde et møte den 26. juni 2008 der problemstillinger knyttet til fellesemner og deltidsstudier ble diskutert. Videre ble det arrangert et møte den 13. august der både faglig og administrativt tilsatte med ansvar inn mot masterutdanningen var tilstede. I etterkant av dette møtet ble det utarbeidet en enkel spørreundersøkelse som ble sendt til skoleledere i Trondheim, Malvik og Klæbu for å undersøke interessen for masterstudier blant den enkelte skoles tilsatte. Saken ble videre diskutert i Faglig forum den 16. oktober. Det er med dette som bakgrunn at utvalget nå avgir sine vurderinger. Utvalget har hele tiden ønsket å trekke med en stor del av avdelingens tilsatte i diskusjonen, og for å kunne få til møter med bred deltakelse har fristen som ble satt i O 02/08 blitt noe overskredet. Mastertilbud ved HiST ALT HiST ALT fikk gjennom vurdering i NOKUT i 2004 akkreditering for å tilby masterstudiene Grunnskolens norskfag og Grunnskolens matematikkfag. Studiene kom i gang høsten 2005, og samtidig ble det også satt i gang masterstudium i samfunnsfagdidaktikk i samarbeid med NTNU. De egenakkrediterte studiene har senere skiftet navn til Master i norskdidaktikk og Master i matematikkdidaktikk. Høsten 2006 ble det også satt i gang masterstudium i naturfagdidaktikk i samarbeid med NTNU. I tillegg finnes, også dette i samarbeid med NTNU, masterstudium i spesialpedagogikk, et tilbud som har en lang forhistorie og som startet som hovedfag i spesialpedagogikk. For naturfag og samfunnsfag sitt vedkommende ble det i desember 2007 ferdigstilt en revidert studieplan der de to fagene inngår som studieretninger innenfor en felles Mastergrad i fagdidaktikk. I tillegg til studieretningene naturfag og samfunnsfag inngår også en studieretning i fremmedspråk i denne planen. Den siste studieretningen er et samarbeid mellom HiNT og NTNU. I denne utredningen vil vi ofte for enkelhets skyld eksempelvis bruke betegnelsen matematikk istedenfor matematikkdidaktikk om det aktuelle studiet. Masterstudiet i spesialpedagogikk er forskjellig fra de andre både gjennom at det har eksistert mye lenger og gjennom at det har en svært god studenttilstrømming. Denne utredningen vil derfor i hovedsak behandle masterstudiene knyttet til de fire skolefagene. 1

2 Rekruttering og gjennomføring De fire nystartede studiene (matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag) har over de opptakene som er gjennomført (for naturfag tre opptak, for de andre fire), totalt sett rekruttert for få studenter. På det meste har et fag tatt opp rundt 10 studenter, men alle fagene har også eksempler på langt færre studenter. Utvalget mener at opptak på 10 studenter må sies å være tilfredsstillende, og vi vil begrunne det nærmere i det følgende. Tabell 1 nedenfor viser for hvert fag i første kolonne antall studenter som for hvert år har begynt på studiet og registrert seg med betalt semesteravgift det første semesteret. Studenter som så vidt har vært innom er ikke talt med. Andre kolonne viser antall helårsekvivalenter som er produsert det angjeldende studieåret. I noen tilfeller kan dette tallet inneholde produksjon fra studenter fra tidligere opptak, altså studenter med forsinkelse i studieløpet. Studieår Naturfag Norsk Matematikk Samfunnsfag ,5 8 6, , ,5 4 2, , , Tabell 1. Antall frammøtte til studiet og antall fullførte helårsekvivalenter Tabell 1 viser at blant studenter som virkelig kommer i gang med studiet så er det nokså lite frafall det første året. Det er imidlertid en del studenter som slutter etter fullført første år eller bruker lang tid på selve masteroppgaven. De første kandidatene kunne etter planen fullføre studiet i Tabell 2 viser antall fullførte for hvert av fagene per oktober Naturfag Norsk Matematikk Samfunnsfag Tabell 2. Antall fullførte masterkandidater Det har vist seg at selve søkertallene gir et dårlig bilde på hvor mange som faktisk kommer til å starte på studiet da det hvert år har vært slik at relativt mange søkere enten ikke er kvalifisert eller de faller fra underveis i prosessen fra søknadstidspunktet til studiestart. I 2008 var det eksempelvis 23 søkere til matematikkstudiet mens bare 11 faktisk startet på studiet. Tabell 3 viser hvordan disse søkerne fordeler seg innenfor ulike kategorier, og hvordan det totale antallet utviklet seg fra søknadstidspunkt til studiestart. A B C D Antall søkere Antall som ble tilbudt plass Antall som takket ja Antall som møtte ved studiestart Tabell 3. Oversikt over søkere til master i matematikkdidaktikk A. Totalt antall personer B. Antall HiST studenter rett fra 3. år C. Antall studenter fra andre høgskoler rett fra 3. eller 4. år D. Antall lærere i jobb De sju som ikke fikk tilbud om studieplass var enten ikke kvalifisert, eller de hadde ikke sendt inn tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne bli vurdert. Det siste kan tyde på manglende reell interesse for å starte på studiet. Det ser altså ut til at det er et betydelig frafall fra antall personer som søker til antall som faktisk begynner, og dette har vært tilfelle også tidligere år, og ikke bare for matematikkstudiet. 2

3 Utvalgets vurdering er at det beste rekrutteringsgrunnlaget ligger hos våre egne studenter som har fullført tre år av sin utdanning. Eksemplet med matematikk fra opptaket i 2008 viser at søkere innenfor denne kategorien faktisk begynner dersom de fyller kravene til opptak. De andre fagene kan vise til en tilsvarende situasjon. Særlig blant lærere som er i jobb er frafallet fra søknad til det å begynne på studiet stort. Vi har ingen klar dokumentasjon på årsakene til dette, men samtaler med enkeltpersoner tyder på at usikkerhet i ansettelsesforhold kan være en årsak. Man søker på et studium for å sikre seg å ha noe å gjøre dersom man ikke får forlenget ansettelse, og når ansettelsen er på plass svinner interessen for studiet. På bakgrunn av dette mener utvalget at det viktigste rekrutteringsarbeidet gjør vi ved å generelt motivere våre egne studenter helt fra starten av studieløpet til å ta en master, og at det er viktig at vi spesielt arbeider med studentene innenfor hvert enkelt fags påbygningsenheter med tanke på å få dem interessert i å ta master i akkurat det faget. Avdelingsstyrets vedtak nevner spesielt utfordringer knyttet til rekruttering. I dette ligger det en forståelse av at rekrutteringen så langt ikke har vært tilfredsstillende, men uten at det har vært kvantifisert hva som måtte være en akseptabel rekruttering. En slik kvantifisering er også vanskelig å gjøre fordi det fortsatt er en svak tradisjon knyttet til å forlenge allmennlærerutdanning til en mastergrad. Som bakgrunn for å danne seg en oppfatning om hva som kan betraktes som akseptable studenttall kan det være av interesse å finne ut hvilke studenttall andre institusjoner opererer med innenfor tilsvarende studier. Utvalget har derfor foretatt en undersøkelse av studentsituasjonen høsten 2008 ved noen sammenlignbare studier. Resultatet av denne undersøkelsen er gjengitt i tabell 4. Tallene som er oppgitt er aktive studenter per oktober Institusjon Navn på studiet Studenter H2008 Universitetet i Agder Master i matematikkdidaktikk 10 Universitetet i Stavanger Master i grunnskolens matematikkfag 4 Høgskolen i Oslo Master i grunnskoledidaktikk 9 Høgskolen i Bodø Master i tilpasset opplæring 34 Tabell 4. Studenttall ved noen masterstudier Masterprogrammene i Oslo ( og i Bodø ( fo&type=studie&subtype=2) har en nokså stor fellesdel og i tillegg en fordypningsdel der studentene kan velge fag for fordypning. I Oslo er det mulig å fordype seg i fagene KRL, matematikk, naturfag, norsk, pedagogikk og samfunnsfag. I Bodø er det mulig å fordype seg i spesialpedagogikk, matematikk, naturfag eller norsk, eventuelt velge en generell pedagogisk profil. Studiene i Agder og Stavanger er mer lik studiene ved HiST ALT idet de er konsentrert om ett fag. Se henholdsvis 1 og Av disse fire studiene har studiene i Oslo og Bodø i sin nåværende form eksistert omtrent like lenge som våre studier. Studiet i Agder går helt tilbake til 1994 mens studiet i Stavanger startet høsten Fra Høgskolen i Oslo har vi videre fått opplyst at det i år var 31 søkere, hvorav 15 var kvalifisert og fikk tilbud. Av disse var det 12 som takket ja, mens altså ni begynte. Dette styrker inntrykket som gjelder ved HiST ALT at det er stort frafall fra søknad til oppstart. Av de ni som startet ved HiO i høst, tar sju fordypning i pedagogikk og to i matematikk. 3

4 Som det går fram av tabellen har Høgskolen i Bodø mange studenter, men av de 34 er det bare tre som har valgt fordypning i skolefag; to i matematikk og én i naturfag. Resten har fordypning i spesialpedagogikk. For å komplettere bildet tar vi med data fra tilbudet i spesialpedagogikk ved HiST ALT. Her er det i studieåret i alt 46 studenter som er i gang med første enhet på 30 studiepoeng (TiSP 1). Av disse er 25 heltidsstudenter som forventes å fortsette på andre 30-poengsenhet (TiSP 2) etter jul. Våren 2008 var det 27 studenter på TiSP 2, og minst 10 av disse går videre til å fullføre mastergrad ved NTNU inneværende år. Dette viser at HiST ALT har høye studenttall på emnene knyttet til master i spesialpedagogikk, mens tallene på de andre studiene er vesentlig lavere. De data som er innhentet fra andre institusjoner viser en liknende situasjon. Vi viser her til den store skjevfordelingen mellom fordypning i spesialpedagogikk og i skolefag ved Høgskolen i Bodø. Dette kan henge sammen med at det er lang tradisjon blant lærere for å ta fordypning i spesialpedagogikk, mens fordypning i skolefagdidaktikk på dette nivået er en mindre utbredt tanke. På bakgrunn av de framkomne data anser utvalget et studenttall på omlag 10 på hver av de skolefagstilknyttede masterstudiene som tilfredsstillende. For matematikkfagets vedkommende viser dataene viser at HiST ALT har den største gruppen i landet som i høst har startet på et masterstudium i matematikkdidaktikk. Vi presiserer at vi ikke har regnet med integrerte masterløp med PPU som tilbys ved de fleste universitetene, men der det bare er et fåtall studenter tar en fagdidaktisk master. Fellesemner Studiene i norsk og matematikk har i gjeldende modell helt separate løp første år. Norsk har to kurs på studiepoeng, mens matematikk er delt opp i studiepoeng. I andre studieår har helt siden starten kurset Innføring i forskningsteori og metode vært gjennomført felles for de to fagene. De to fagene har også gjennomført et felles skrivekurs i andre studieår. Begge fagene har en masteroppgave på 30 studiepoeng og et individuelt pensum på 15 studiepoeng. Studieplanen for Mastergradsstudium i fagdidaktikk, som naturfag og samfunnsfag er en del av, er framkommet som et resultat av et pålegg om å promovere, kunngjøre og gjennomføre studiene med et vesentlig sterkere helhetlig og felles preg enn tilfellet har vært til nå. (Se ASAK 25/06 pkt. 2.1 A og Vedlegg 1 til denne saken; brev fra HiST ALT og NTNU/PLU, Mastertilbud innen lærerutdanningen endringsarbeid knyttet til nyetablerte studier.) For den felles studieplanen i fagdidaktikk er det utviklet et fellesemne (felleskurs) med betegnelsen Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie og to fellesemner med betegnelsen Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk, del 1 og 2. Hvert av disse kursene er på 7,5 studiepoeng. Bortsett fra disse tre kursene, på til sammen 22,5 studiepoeng, er studiene i naturfag og samfunnsfag helt atskilte. Naturfag har seks kurs, hvert på 7,5 studiepoeng, som tas ved HiST i første år og dessuten ett kurs på 7,5 studiepoeng som tas ved NTNU andre år. Samfunnsfag har to kurs på 7,5 studiepoeng og ett kurs på 15 studiepoeng som er obligatoriske i første år og dessuten to valgfrie kurs på 7,5 studiepoeng i første år. Alle disse kursene tas ved HiST. I andre år er det ett valgfritt kurs på 7,5 studiepoeng som tas ved NTNU. Masteroppgaven i begge disse fagene er på 45 studiepoeng. Det er utvalgets oppfatning at det er klart ønskelig å videreføre de fire masterprogrammene med en klart definert fagdidaktisk profil. HiST ALTs styrke ligger i at vi har klart profilerte fagmiljøer med sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse. Det er dette faktum som i utgangspunktet har gjort det mulig å etablere to fagforankrede 4

5 mastergrader med egen akkreditering. Det er videre utvalgets inntrykk at studenter velger studium ut fra faglig interesse. Når andre høgskoler velger å opprette mastergrader med en felles overbygning og muligheter for en viss fagspesialisering heller enn rene fagforankrede grader slik HiST ALT har gjort, så kan nok det til dels være grunnet i en situasjon der man ikke har tilstrekkelig sterke enkeltmiljøer til å kunne oppnå akkreditering knyttet til enkeltfag. Den muligheten HiST ALT har til å gjøre nettopp dette, kan være et konkurransefortrinn. Det er klart at det innenfor de ulike studiene finnes emner som kan ha en felles overskrift, slik som for eksempel flerkulturalitet eller kjønnsaspektet. Utvalget ser det imidlertid slik at det som det er relevant å fokusere på under slike overskrifter, er aspekter som er spesifikke for det bestemte faget slik at det dermed synes å være lite behov for å behandle slike emner på et generelt plan. Det er også grunn til å understreke at de studenter som starter på disse studiene, har minst tre år lærerutdanning som bakgrunn og at de dermed har vært eksponert for generelle problemstillinger knyttet til slike emner tidligere i studieløpet. I masterstudiet bør det derfor eksempelvis være hvilke utfordringer som er særlig knyttet til å undervise norsk eller matematikk i en flerkulturell klasse i som bør stå i fokus. Både norsk og matematikk er svært godt fornøyd med samarbeidet om metodekurs og skriveseminar. Her er det dessuten viktig å legge til at norskseksjonen har en spesiell kompetanse i forbindelse med skriving som er verdifull for alle fagområder. Metodekurset inneholder en komponent av vitenskapsteori. Dette kunne gjerne ha vært noe mer vektlagt, men innenfor rammen på 15 studiepoeng. Videre er det for selve metodedelen hovedsakelig lagt vekt på kvalitative metoder, dels ut fra hensynet til tilgjengelig tid og dels ut fra at det er slike metoder som stort sett blir brukt av studentene. Det er imidlertid en svakhet at det ikke også er plass til kvantitative metoder. Utvalget vil derfor gå inn for at metodekurset utvides til å omfatte flere av masterprogrammene. Da vil en få en større studentgruppe og totalt sett flere lærerkrefter til rådighet. Det ville gjøre det mulig å tilby et bredere spekter av metodeundervisning, men kanskje slik at hver enkelt student ikke er med på alt, men gjør et utvalg avhengig av egen profil på masteroppgaven. Dette vil videre gjøre det mulig å tilby noe mer organisert undervisning som kunne medføre at man fikk mer anledning til å gå inn i vitenskapsteoretiske emner. Utvalget er klar over at det for de masterprogrammene som tilbys i samarbeid med NTNU kan være vanskeligheter forbundet med å utvide samarbeidet om metodekurs innenfor HiST ALT, men ber de ansvarlige for disse fagene om å se på hvordan dette eventuelt kan gjøres. Utvalget er kjent med at det innenfor pedagogikkmiljøet arbeides med å etablere et masterstudium til erstatning for masteren i spesialpedagogikk og uavhengig av NTNU. For et slikt studium bør samarbeid om vitenskapsteori og metode med matematikk og norsk være uproblematisk. Studium på heltid eller deltid Alle de fire masterstudiene er lagt opp til å gjennomføres som heltidsstudium. Dette gjelder spesielt det første året. Det andre året, som i stor grad er viet arbeidet med selve masteroppgaven, kan lett strekkes over lengre tid. De enkelte fagene har noe ulik oppdeling i enkeltkurs i det første året, og dette gjør det enklere å tilpasse til deltidsstudium i enkelte fag enn i andre. Både matematikk og norsk legger i det første året opp til en helhetlig kurspakke, uten muligheter for valg, som skal gi studentene en grunnleggende innføring i viktige sider ved de to fagenes didaktikk. Kursene som tilbys er fra 10 til 30 studiepoeng, og innholdet i dem er valgt ut og tilpasset slik at hvert kurs skal framstå som en helhet. Det er også lagt vekt på at det skal være en sammenheng på tvers av de kursene som tas samtidig. Det er utvalgets oppfatning at det vil være en kvalitetsmessig forringelse dersom kursene splittes opp i mindre enheter. 5

6 Denne effekten må derfor etter utvalgets mening sees i sammenheng med behovet for oppsplitting som følge av etterspørsel etter deltidstilbud. Dersom man gjennom en tilrettelegging for deltidsstudium tilfredsstiller et stort behov, kan det være et argument som er vektig nok til å akseptere en viss renonsering på den faglig sett beste løsningen. Slik det er gjort rede for tidligere synes den sikreste rekrutteringskilden å være våre egne studenter som har fullført tre år og skal gjøre sitt valg for det fjerde året. Lærere i jobb synes å være svært flyktige søkere. Det skal naturligvis sies at de som tilhører denne kategorien og som har søkt på våre studier til nå, har søkt på et heltidsstudium. Det at de fleste av dem faller fra gir derfor ikke noe riktig bilde av hvordan situasjonen ville ha vært dersom studiene var tilbudt på deltid. For å skaffe noe mer informasjon om behovet for masterstudium blant lærere i jobb ble det utarbeidet en liten spørreundersøkelse (Vedlegg 1) som ble sendt til alle skoleledere i Trondheim, Malvik og Klæbu. Følgende spørsmål ble stilt. 1. Hvor mange av lærerne ved din skole kan være interessert i å ta mastergrad innenfor ett av de fire områdene naturfag-, norsk-, matematikk- eller samfunnsfagdidaktikk? 2. Hvordan vil du som skoleleder karakterisere din interesse for at lærere ved din skole skal ha mastergrad innenfor et av de nevnte skolefagene? (Svært stor/ Ganske stor/ Ganske liten/ Svært liten) 3. Hvordan vil du karakterisere mulighetene for å legge til rette for av noen av lærerne ved din skole skal kunne ta mastergrad innenfor et av de nevnte skolefagene slik studiene er lagt opp nå? (Lett/ Nokså lett/ Nokså vanskelig/ Vanskelig) 4. Dersom du svarte Nokså vanskelig eller Vanskelig på spørsmålet ovenfor, hvilke endringer i opplegget for studiene kan du foreslå som ville ha forenklet slik tilrettelegging? Det beste målet på interessen er kanskje at av 68 utsendte spørreskjema kom det bare 10 svar tilbake. På spørsmål 1 varierer svarene fra 0 til 3-4. Derimot svarer 7 av 10 skoleledere Ganske stor eller Svært stor på spørsmål 2. Det kan indikere at interessen eller behovet for slik videreutdanning hos dem som allerede er tilsatt ikke er tilstede, men at det er et aktuelt hensyn å ta ved nytilsettinger. En skoleleder uttrykker dette eksplisitt slik: I ungdomsskolen har vi stort sett vel kvalifiserte lærere innen alle de fire fagområdene. Så selv om våre ansatte ikke er interessert i dette tilbudet, betyr det ikke at vi ved nyansettelser ikke er interessert. Vi ønsker høy fagkompetanse hos våre lærere. Ved alle ansettelser de siste årene har den blitt valgt som har høyest fagkompetanse. Utvalget mener at denne undersøkelsen styrker oppfatningen om at det ikke er så mye å hente gjennom å tilrettelegge for deltid. Slik situasjonen er i dag er det ikke grunnlag for å legge to løp, ett på heltid og ett på deltid, og da mener utvalget at det totalt sett er best å beholde heltidsløpet for å satse på fjerdeårsstudenter som den viktigste rekrutteringskilden. Det bør imidlertid presiseres at mulighetene for å legge opp til et studium på deltid er noe ulikt innenfor de fire masterne knyttet til skolefag. Programmene innenfor naturfag- og samfunnsfagdidaktikk er etter ønske fra fagmiljøene lagt opp slik at de i stor grad består av kurs på 7,5 studiepoeng. De andre to fagene har av faglige grunner bevisst valgt en annen løsning, med større kursenheter. Videre bør det tilføyes at med den strategien for videreutdanning av lærere som nå kunngjøres fra Kunnskapsdepartementet, kan etterspørselen etter deltidsstudier tenkes å øke. Med denne strategien er det snakk om tilførsel av midler som kan gjøre det mulig å 6

7 tilby parallelle studieløp. Vi viser her til informasjon publisert på Utdanningsdirektoratet sine nettsider der det blant annet står at [o]rdninga skal omfatte både lærarar som ikkje har fordjuping frå før, lærarar som har noko fordjuping og lærarar som ønskjer å la vidareutdanninga gå inn i ein mastergrad. ( Detaljene om hvordan midlene i denne satsingen blir gjort tilgjengelige er imidlertid ennå ikke klare. Oppsummering Utvalgets anbefalinger innenfor de områder det er bedt om å se på som følger. Fellesemner: o Beholde profilen til programmene som fagdidaktiske masterprogrammer, med vekt på faget som de springer ut fra o Videreutvikle og utvide samarbeidet omkring vitenskapsteori og forskningsmetode o Utrede spesielt hvordan dette samarbeidet kan gjøres innenfor samarbeidsmasterne Rekruttering og heltid/deltid o Styrke arbeidet med rekruttering gjennom bevisstgjøring av studentene allerede fra starten av studieløpet o Den svake interessen blant lærere i jobb synes ikke å forsvare en omlegging til deltidsstudium fordi dette vil gå på bekostning av helhet og sammenheng i studiet. o Situasjonen med deltidsstudier må vurderes i lys av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere når detaljene omkring denne blir kjent. Trondheim, Margret Hovland Jon Smidt Frode Rønning programansvarlig professor professor 7

8 Vedlegg 1 Til skoleledere i Klæbu, Malvik og Trondheim Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærer- og tolkeutdanning er det nå mulig å ta fagdidaktisk mastergrad (profesjonsmaster) innenfor følgende fire skolefag: naturfag, norsk, matematikk og samfunnsfag. Dette er toårige studieprogram som kan tas som videreutdanning, på basis av bestemte krav til karakterer og fagsammensetning i grunnutdanningen. Dette er undersøkelse der vi prøver å finne ut litt om interessen for slik videreutdanning blant lærere og skoleledere i våre samarbeidskommuner. Vi ber deg derfor om å svare å på spørsmålene nedenfor og returnere det utfylte skjemaet på mail til.@hist.no innen 3. oktober Studiet er organisert over to år på full tid. Det andre året, som i hovedsak er viet arbeidet med selve masteroppgaven, kan gjøres til et deltidsstudium og dermed tas over mer enn ett år. For nærmere informasjon om masterstudiene kan du gå til Velg Lærer og tolk under Alle fagområder og deretter Master under Alle studietyper. Klikk så Søk. 1. Hvor mange av lærerne ved din skole kan være interessert i å ta mastergrad innenfor ett av de fire områdene naturfag-, norsk-, matematikk- eller samfunnsfagdidaktikk? 2. Hvordan vil du som skoleleder karakterisere din interesse for at lærere ved din skole skal ha mastergrad innenfor et av de nevnte skolefagene? Svært stor Ganske stor Ganske liten Svært liten 3. Hvordan vil du karakterisere mulighetene for å legge til rette for av noen av lærerne ved din skole skal kunne ta mastergrad innenfor et av de nevnte skolefagene slik studiene er lagt opp nå? Lett Nokså lett Nokså vanskelig Vanskelig 4. Dersom du svarte Nokså vanskelig eller Vanskelig på spørsmålet ovenfor, hvilke endringer i opplegget for studiene kan du foreslå som ville ha forenklet slik tilrettelegging? Takk for svarene! Vennlig hilsen Margret Hovland programansvarlig